Søknaden ble behandlet av kommunen v/ Komita plan (heretter kornitaen) den i sak 17/16 Komitaen avslo søknaden, mot radmannens

Transkript

1 . Fylkesmannen I Nord-Trondelag Noerhte-Troondelagen fylhkenalrna Stjørdal kommune Postboks 133 / Stjørdal Vår dato: Vår ref.: /5470 Arkivkode:421.3 Deres dato: Deres ref.: Klage på avslag på dispensasjon fra krav om områderegulering i kommuneplanen for oppføring av tre boliger på eiendom 83/41 i Stjørdal kommune - Kommunens vedtak oppheves Sammendrag Stjørdal kommune ga avslag på søknaden om dispensasjon fra krav om områderegulering i kommuneplanens arealdel for riving av øn eksisterende bolig, og oppføring av tre nye. Vedtaket ble påklaget og rådmannen innstilte på at vedtaket var ugyldig. Kommunen v/ Komitø Plan behandlet saken og stadfestet sitt avslag. Det ble gitt klageadgang på stadfestelsen, og dette ble påklaget. Denne klagen ble behandlet av kommunen og avslag ble gitt på nytt før oversendelse til Fylkesmannen. Fylkesmannen har påpekt at saken skulle vært oversendt oss etter den første klagen var behandlet. Videre finner Fylkesmannen at kommunens vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet etter fv Fylkesmannen opphever følgelig vedtaket som ugyldig og sender saken tilbake til kommunen for ny behandling, jf. fvl. 34. *** Fylkesmannen viser til Stjørdal kommunes oversendelse hit av hvor den ovennevnte klagesaken ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven 1-9 (5) og delegering fra overordnet departement. Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad om riving av en bolig for oppføring av tre boliger i kjede. Tiltakshaver er Norgeshus AS. Saken ble tidligere behandlet hos Fylkesmannen i vedtak av , hvor kommunens vedtak om dispensasjon fra reguleringsplanen for omradet ble opphevet. Begrunnelsen for opphevelse av kommunens vedtak var at kommunen etter uklarhet vedrørende planstatus for omradet, endret kommuneplanens arealdel. Endringen kom etter kommunens dispensasjonsvedtak, og medførte at reguleringsplanen for området ikke skulle gjelde alene. Fylkesmannen mente kommunen hadde lagt til grunn feil forståelse av forholdet mellom arealplanen og reguleringsplanen, slik at vedtaket var ugyldig. Norgeshus AS søkte den igjen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Stjørdal kommune, pkt Dispensasjonen gjaldt krav om områderegulering for oppføring av totalt tre, to nye, boenheter på eiendom 83/41. Søknaden ble behandlet av kommunen v/ Komita plan (heretter kornitaen) den i sak 17/16 Komitaen avslo søknaden, mot radmannens Komitaen skrev i sitt vedtak av følgende: Postadresse. Besoksadresse. Telefon. I Saksbehandler. Postboks 2600 Stalens hus Strandveien Vielona Sakshaug Wheeler 7734 Steinkter Org.nr : fmntpost@fylkesmannen no aww fylkesmannen no/nt l i fmntvsw@fylkesmannen no

2 Side 2 av 8 «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt om kvartalsvis områderegulering av BF2 Tangmoen for eiendommen gnr/bnr 83/41, Sjøgata 3, 7503 Stjørdal. Begrunnelse: Formålet med en områdeplan er å sikre en helhellig regulering av et større område for å ivareta en samlet vurdering av de utfordringer som en fortetting har i el avgrenset område. En fortetting av en enkelt eiendom gjennom en dispensasjon vil uthule intensjonen med en områdeplan om en helhellig fortetting og ikke en bit for bit utbygging. KomitO Plan mener derfor at pbt 19.2 om at en dispensasjon ikke kan sette hensynene eller formålet med planen vesenllig til stde gjør seg gjeldende med full styrke her. Derfor må søknaden avvises.» Vedtaket ble påklaget av søker v/ Pretor advokat AS den I klagen anføres det at tiltaket er i tråd med alle krav til utforming innenfor fortettingssone 8F2, og at dispensasjon følgelig ikke vil være en «vesentlig tilsidesettelse» av planens eller lovens formål. Klager påpeker videre at en av fordelene med dispensasjonen vil være at det fortettes i tråd med kommunens arealpohtikk uten «å måtte avvente en ornrådereguleringsplan som det ikke er avsatt midler til å påbegynne». Videre viser klager til statlige retningslinjer for kollektivknutepunkt, og mener at kommunen må vektlegge dette, jf. pbl. 6-2 (2) b. Det anføres at dispensasjon ikke medfører ulemper for «naboer eller øvrige» og det vises til at nabomerknadene i saken ikke viser til konkrete ulemper ved tiltaket. Klager mener at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Klager mener at begrunnelsen for kommunens vedtak er mangelfull og at vedtaket er ugyldig. Videre mener klager at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, og det vises til kommunens vedtak av 24, , sak 84/82, , sak 84/110, , sak 99/422, , sak 99/398 og , sak 99/1015. Det vises også til Fylkesmannens vedtak av , sak 15/3102. Rådmannen vurderte vedtaket av som ugyldig på grunn av mangelfull begrunnelse, jf. fvl. 24 og 25. Videre vurderte rådmannen på nytt at vilkårene for dispensasjon var oppfylte. Rådmannens innstilling (saksfremlegg 2014/ ) ble i møte den (sak 56/16) ikke tatt til følge av komiteen Komiteen fattet følgende vedtak «Saken utsettes». Komiteen behandlet saken videre den , jf. sak 63/16. Komitåen avslo da søknaden om dispensasjon, og begrunnet denne gangen avslaget. Saken ble på dette tidspunkl ikke oversendt Fylkesmannen, men klager ble gitt ny klageadgang. Det ble fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt om kvan'alsvis omregulering av BF2 Tangmoen for eiendommen gnr/bnr 83/41, Sjøgata3, 7503 Stjørdal». Kommunen mente at dispensasjon ikke ville føre til at formålet bak planen ble vesentlig tilsidesalt, men at fordelene ikke er klart større enn ulernpene. Kommunen begrunnet dette slik. «Del er behov for en god plan i forhold til trafikk(biltrafikk, parkering, gang- og sykkeltrafikk og barn i trafikken). (...) Ser man hele Tangmoen området under elt vil det kunne gi gode muligheter for løsninger på disse utfordringer. Ved gjentatle dispensasjoner vil det etter hvert være vanskelig å få en hethettig plan for fortetting i et område. Det vil da fort være de gitle dispensasjoner som vil være førende for hvorledes en områdeplan skal utformes. Dette vil således gi den motsatte virkning av det som en områdeplan skal utformes. Komiæ Plan er kjent med at del er gitt dispensasjon før i BF2 Tangmoen og at nye

3 Side 3 av 8 fortettings prosjekt kan forventes komme Dette vil klart uthule intensjonen med arealplanens bestemmelser om områdeplaner ved fortsettelse i etablerte boområder i BF2 områdene». Klager v/pretor advokat klager på nytt den Klager mener at kommunen har en uriktig praksis med å gi klageadgang på vedtak om at klage ikke tas til følge, og viser til fvl. 33 (4) om at klage som ikke tas til følge av underinstans skal oversendes til Fylkesmannen. Klager mener at ogsa vedtaket av er mangelfullt begrunnet, og at korniteen ikke har påpekt fordeler og ulemper som knytter seg til det konkrete tiltaket. Klager mener fortsatt at fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene. Til slutt påpeker klager at komiteen, til tross for at radmannen i sin innstilling er enig med klager pa dette punktet, ikke undersøker påstander om usaklig forskjellsbehandling. Klager ber om at Fylkesmannen realitelsbehandler klagen slik at saken kan få sin avslutning etter en prosess som har pågått siden juli Klagen datert ble av korniteen den , jf. sak ikke tatt til følge. Rådmannen innstilte denne gang på at klagen ikke skulle tas til følge. I sitt saksfrernlegg skriver rådmannen at saksbehandlingsfeil i vedtak datert ble «rettet opp ved at det ble fattet et nytt vedtak i saken, datert Klagen som nå er til behandling er saledes klagen på vedtakel datert ». Videre begrunner rådmannens sin innstilling med behov for å etablere sandlekeplass, nærlekeplass/ballplass innenfor kvartalet som den omsøkte eiendommen ligger i. Del avvises at søker er utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Rådmannen går igjennom sakene som klager viste fil i sin klage av , og mener at praksisen ikke er entydig, og at det derfor ikke foreligger usaklig forskjellsbehandling ved komiteens endrede praksis. Korniteen vedtar den rådmannens forslag, og avslår igjen dispensasjonssøknaden fordi vilkår nr. 2 i pbl (2) etter kommunens vurdering ikke er oppfylt. Vedtaket begrunnes på samme måte som vedtak av , men i denne behandling nevnes fellesarealer, leke- og ballplasser og grøntområder i begrunnelsen: «Det er behov for en god plan i forhold til trafikk( bdtrafikk, parkering, gang- og sykkeltrafikk og barn i trafikken). Området har flere store tomter omg samtidig mangler det innregulerte fellesarealer, leike- og ballplasser og grøntområder. Ser en hele Tangmoen området under ett vil det kunne gi gode muligheter for løsninger på disse utfordringer. Ved gjentalle dispensasjoner vil det etter hvert være vanskelig å få en helhetlig plan for fortetting i et område. Det vil da fort være de gitte dispensasjoner som vil være førende for hvorledes en områdeplan skal utformes. Dette Vli således gi den motsatte virkning av det som en områdeplan var ment å være. Komile Plan er kjent med at det er gitt dispensasjon før i 8F2 Tangmoen og at nye fortettings prosjekt kan forventes komme. Dette vil klart uthule intensjonen med arealplanens bestemmelser om områdeplaner ved fortettelse i etablerte boområder i BF2 områdene. Etter en samlet vurdering mener komite Plan at fordelene ved a gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. og at en dispensasjon ikke kan innvitges». Saken ble oversendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse den Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens myndighet som klageinstans fremgar av forvattningsloven (fyl ) 34. Etter bestemmelsens annet ledd kan vi prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte I tillegg kan

4 Side 4 av 8 Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, dvs, om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34 (2) siste pkt., fastsetter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal vektlegge hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet Vilkår for klacrebehandlinq Vedtaket av , sak 17/16, ble paklaget Klagen er fremsatt av en part i saken og innenfor klagefristen, jf. fvl. 28 og 29. Presiserincier Fylkesmannen ønsker å presisere hvilken tolkning som er lagt til grunn for var vurdering, hva gjelder kommunens saksbehandling. Saksbehandlingen fremstar som uryddig. Klager har i sin klage av påpekt at kommunen etter fvl 33 (4) skulle oversendt saken til Fylkesmannen umiddelbart etter at vedtak var fattet Kommunen mener at vedtak av var et «nytt vedtak», som «rettet opp» ugyldigheten i vedtak Kommunens tolkning fremgar også av at det ble gitt klageadgang pa vedtak av Fylkesmannen mener at denne tolkningen fører til en praksis i strid med forvaltningslovens regler om kommunens vedtakskompetanse. Rådmannens innstilling av 2014/ (behandlet den ) om at vedtak er ugyldig og at klage av må tas til følge, besvares ikke før behandling i komitoen den Før dette tidspunktet var saken kun besluttet utsatt, jf. vedtak av Vedtaket av kan vanskelig oppfattes som et vedtak som kommer i stedet for det ugyldige vedtaket av Kommunen måtte i tilfelle opphevet eller endret vedtaket av i medhold av fvl. 33 (2). Dette er ikke gjort, og det er derfor naturlig å oppfatte vedtak av som klagebehandlingen av klage på vedtak av Dette støttes også av at overskriften i «melding om vedtak» datert er «83/41 Sjøgata Stjørdal klage over avslag på søknad om dispensasjon fra kravet til områderegulering av BF2 Tangmoen i kommuneplanens arealdel pkt. 1.82». Fylkesmannen er enig i klagers anf ørsler om al det er i strid med fvl. 33 (4) at saken ikke ble oversendt til oss etter komitoens behandling av jf. sak 63/16. Følgelig er vi ogsa uenige i kommunens vurdering av at det er vedtak av som er paklaget. Fylkesmannen vurderer vedtaket av i det videre. Planstatus Det rettslige utgangspunktet i plan- og bygningsloven er at kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. henholdsvis pbl første ledd og 12-4 første ledd. Etter bestemmelsenes annet ledd må tiltak ikke utføres i strid med arealformal, bestemmelser eller hensynssoner i planene. Bestemmelsene om planenes rettsvirkning innebærer at Fylkesmannen først ma ta stilling til om det omsøkte tiltaket er i strid med gjeldende planverk.

5 Sidc 5 av 8 Eiendommen hvor det omsøkte tiltaket ønskes oppført omfattes av kommuneplanens arealdel for Stjørdal, vedtatt Videre gjelder reguleringsplan «E6 Havnevegen» vedtatt , for eiendommen. I planen er området avsatt til formål «Bolig» (omrade B5). Kommunen har lagt til grunn at tiltaket ikke er i strid med noen av bestemmelsene i reguleringsplanen, eller øvrige bestemmelser i arealplanen. De har imidlertid lagt til grunn at tiltaket er betinget av dispensasjon fra arealplanens punkt Bestemmelsen lyder slik: «1.3.2 Områderegulering Det skal foreligge områderegulering for utbyggings- og verneformål for følgende: (...) Tangmoen fortettingssone 8F2* *) Områderegulering med planområde avgrenset til kvarlater i vei- og gatenettet.» Kommunen har tolket forholdet mellom arealplanens arealkrav og reguleringsplanen til å være slik at arealplanen utfyller reguleringsplanen. Dette er i tråd med Fylkesmannens vurdering i vedtak av Bestemmelsen klargjør ikke tydelig hvorvidt det er ny plan som kreves for området, eller om eksisterende plan oppfyller kravet til områderegulering av område BF2. Kommunen har i brev av skrevet at «Gjeldende plan er E6-1-lavnevegen (Tangmoen), planid 1-078, vedtatt 28, august (..) Da gjeldende plan skal gjelde, har kommunen ingen hjemmel til å kreve omradeplan. Kommunen beklager at del ble opplyst om at det var krav til områdeplan for eiendommen». Kommunens endringer i etterkant av sitt vedtak av (påklagel og avgjort i Fylkesmannens vedtak av ) gikk ut på å endre plankartet til arealplanen slik at området ikke lenger er markert som hensynssone hvor eksisterende reguleringsplan skal gjelde. Fylkesmannen påpekte i sitt vedtak av at denne utformingen medfører at reguleringsplanen gjelder alene, og at bestemmelsene i arealplanen således ikke var forenelig med markeringen i kommuneplanens kart. Når kommunen senere endret utformingen av arealdelen, var det med den hensikt at reguleringsplan og kommuneplan skulle gjelde sammen. Fylkesmannen finner likevel under noe tvil at det følger forutsetningsvis av klar praksis i kommunen at bestemmelsen er ment å gi krav om ny plan i dette området. Bestemmelsen får dermed virkning som byggeforbud inntil ny plan er vedtatt i trad med bestemmelsen, jf veileder til Kommuneplanens arealdel T-1491 s. 43, punkt 3.1.4, nr 1. Det omsøkte tiltaket er derfor betinget av at det gis dispensasjon fra krav om områderegulering, jf. pbl (2). Fylkesmannens vurdering av vedtaket av Dispensasjonsbestemmelsen i pbl andre ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt dersom det skal kunne gis dispensasjon Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret og individuell vurdenng av om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. Dispensasjon kan i følge pbl bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt (vilkår 1). Når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. I tillegg må

6 Side 6 av 8 fordelene ved a gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering (vilkår 2). Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hensynet bak plankrav er at eiendommen skal vurderes i en større sammenheng som kan gi langsiktige løsninger. Videre skal en planprosess sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter, jf. pbl. 1-1 (4). I kommunens vedtak av er hensynet bak planen nevnt, og kommunen vurderer at dispensasjonen «pbl 19.2 om at en dispensasjon tkke kan sette hensynene eller formålet med planen vesentlig til side gjør seg gjeldende med full styrke her». Fylkesmannen mener den ovenstående formuleringen er noe uklar og vil for ordens skyld bemerke at det ikke er bestemmelsen i pbl som sadan som eventuelt gjør seg gjeldende med styrke, men hensynet bak bestemmelsen (her arealdelens punkt 1.3.2) som ikke kan gjøre seg gjeldende med styrke dersom dispensasjon skal gis, jf Ot prp nr 32 ( ) s På bakgrunn av kommunens begrunnelse i vedtaket av er det vanskelig for Fylkesmannen å vurdere om kommunen har forstått og anvendt pbl (2) riktig i saken. Det oppstår betydelig tvil om hvorvidt det foreligger noen reell vurdering eller konklusjon av om disse hensynene vil bfi vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon. Kommunen har begrunnelsesplikt etter forvaltningsloven g 24 og 25. I rettspraksis er det slått fast at et forvaltningsvedtak kan kjennes ugyldig når begrunnelsen ikke gir filstrekkelig grunnlag for a bedømme om vedtaket lider av innholdsmessige feil, jf. blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt.1981 s.745 (Isene-dommen). Kommunens begrunnelse for dispensasjonsvedtaket er etter Fylkesmannen vurdering sapass uklar at det ikke er mulig for oss a prøve den rettsanvendelsen kommunen har gjennomført Den mangelfulle begrunnelsen gjør at det er uklart for oss om kommunen har anvendt pbl riktig. Det er ikke mulig å vurdere om kommunen har vurdert de riktige hensynene bak formålet i reguleringsplanen eller om det i interesseaweiningen er vektlagt relevante fordeler og ulemper. Fylkesmannen mener at vedtaket av klart er for dårlig begrunnet, og lider av saksbehandlingsfeil, jf fvl. 24 og 25. Et mangelfullt vedtak kan til en viss grad repareres ved kommunens forberedende klagesaksbehandling, jf. fvl. 33. Det forutsetter imidlertid vanligvis at saksfremlegget for klagesaksbehandling og kommunens vedtak begrunner avgjørelsen tilstrekkelig. I forliggende sak innstilte ædmannen på et annet resultat enn komitåens vedtak i klagesaksbehandlingen av Kornitåens begrunnelse kan derfor ikke utfylles med saksfremlegget. Komitåen vurderer at dispensasjon «etter PBL 19.2 første ledd kan således innvilges». Ut fra vedtakets innhold for øvrig tolker Fylkesmannen dette til å gjelde vilkåret i pbl 19-2 (2), første vilkår. Komitåen vurderer videre at fordelen med eventuell dispensasjon er at det vil gi tre nye boenheler i et område hvor det er ønskelig med fortetting. Kommunen skriver videre at området hvor den omsøkle eiendommen ligger er et område med mye gjennomgangstrafikk av myke trafikanter og da særhge barnehager- og skolegrupper på veg til og fra strandområdene.

7 Side 7 av 8 Deretter skriver kommunen at dersom man ser «hele Tangmoen området under ett vil det kunne gi gode muligheter for løsninger på disse utfordringer» Fylkesmannen forstår dette som at forholdene for myke trafikanter og trafikk til og fra strandområdene er en ulempe ved en dispensasjon. Komiteen foretar imidlertid ingen vurdering av forholdet mellom fordeler og ulemper i saken. Kommunens konklusjon om at dispensasjon «vil klart uthule intensjonen med arealplanens bestemmelser om områdeplaner ved fortsettelse i etablede boområder i BF2 områdene» er tilsynelatende en vurdering av hvorvidt hensynet bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjon. Komitåen konkluderer følgelig innledningsvis med at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra (vilkår 1) ikke er til hinder for dispensasjon, men konkluderer motsalt i hovedbegrunnelsen for den endelige konklusjonen. På bakgrunn av kommunens redegjørelse er det ikke klart hva som er vektlagt i komitåens konklusjon om at «fordelene ved å gi dispensaslon ikke er klart større enn ulempene, og at den dispensasjon ikke kan innvilges». Fylkesmannen kan ikke se at begrunnelsen i vedtaket i klageomgangen er tilstrekkelig for å oppfylle kravene til begrunnelse etter forvaltningsloven. Det er følgelig i sum ikke gitt tilfredsstillende begrunnelse for vedtaket av , og vedtaket er følgelig ugyldig, jf. fvl. 41. Vedtaket oppheves og hjemsendes for ny behandling. Likebehand linq Kommunen besvarer anførsler om usaklig forskjellsbehandling slik: «Komite Plan er kjent med at det er gitt dispensasjon før i BF2 Tangmoen og at nye fortettings prosjekt kan forventes komme. Dette vil klart uthule intensjonen med arealplanens bestemmelser om områdeplaner ved fortsettelse i etablerle boområder i BF2 områdene». Kommunen har adgang til å endre en tidligere praksis, men det er da en forutsetning at praksisendringen og en saklig begrunnelse for endringen fremkommer av kommunens vedtak. Fylkesmannen kan ikke se at praksisendring er begrunnet hverken i kommunens vedtak av eller i klagebehandlingen den Klager har anført at kommunens avgjørelse i denne saken er i strid med likebehandlingsprinsippet. Fylkesmannen har ikke vurdert saken opp mot de øvrige fremlagte sakene, da likebehandlingsprinsippet først blir aktualisert dersom kommunen mener de matenelle vilkårene i pbl (2) er oppfylte, men likevel ønsker å avslå dispensasjonssøknaden I foreliggende sak vurderer kommunen at vilkårene ikke er oppfylte, og at dispensasjon av denne grunn ikke kan innvilges. Det blir dermed ikke relevant å undersøke om det foreligger usaklig forskjellsbehandling Fylkesmannen ønsker likevel å presisere at kommunens endring fra tidligere praksis om dispensasjoner i dette området, i tilfelle må følges opp på samme måte for senere saker. Dersom praksisendringen ikke praktiseres likt for like saker, vil den være i strid med prinsippet om likebehandling. Eventuelt avvik fra den nå valgte praksis må begrunnes, og ligge innenfor rammer som er relevante, saklige og ikke sterkt urimelige.

8 Side 8 av 8 På bakgrunn av det ovennevnte og med hjemmel i forvaltningsloven Fylkesmannen følgende 34 fatter vedtak: Stjørdal kommunes vedtak av , jf. sak 17116, oppheves og saken hjemsendes for ny behandling. Klagen har ført frem. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvallningen, jf. fyl. 28. Med hilsen Ragnhild Torsdatter Grønvold Asmsrerende kommunaldirektør Kommunalavdelmgen Victoria Sakshaug Wheeler Rådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Arnt Egil Hasfjord Sjøgata 1 B 7503 STJØRDAL Oddveig Kjøsnes Sjøgata 1 B 7503 STJØRDAL Inger Haugen Sjøgåta STJØRDAL Jan Håvard Holand Løkkevegen STJØRDAL Lars Kolbjørn Moa Gamle Kongeveg 29 B 7503 STJØRDAL Aage Nilsen Sjøgata STJØRDAL Merethe Bekkavik Sjøgata STJØRDAL Pretor Adcvokat AS v/ Erik Bøe Postboks TRONDHEI M Sletten Norgeshus AS Postboks MELHUS Stjørdal bolig AS v/casper Arntzen c/o Casper Antzen 7510 SKATVAL Fagerhaugveien 16A