bnl-nytt BNLs veileder for valg av seriøse aktører Yrkes-NM i Trondheim BNLs innspill til statsbudsjettet

Transkript

1 bnl-nytt Medlemsinformasjon fra Byggenæringens Landsforening nr. 02/2014 BNLs veileder for valg av seriøse aktører Yrkes-NM i Trondheim BNLs innspill til statsbudsjettet

2 STATSBUDSJETT leder JON SANDNES Administrerende direktør i BNL bnl-nytt Medlemsinformasjon fra Byggenæringens Landsforening nr. 02/2014 BNLs veileder for valg av seriøse aktører Fra ord til handling I 2013 brukte BNL mye tid på å bringe I seriøsitetsarbeidet har det kommet videre budskapet fra BNLs bedrifter om at de useriøse aktørene brer om seg i næringen, og gjør det vanskeligere for de som ønsker å drive skikkelig. Vi har fått god drahjelp fra mediene som har avslørt mye grums og satt søkelyset på kompleksiteten og graden av alvor som har rammet næringen. Myndighetene har kommet på banen, og etter hvert også politikerne. tydelig frem at bedriftene trenger også hjelp og bistand for å unngå useriøse aktører. Her har BNL gått i bresjen for å lage en ny veileder for bedriftene. Denne veilederen er utarbeidet i samarbeid med offentlige myndigheter som skatteetaten, politiet, og arbeidstilsynet. Vi presenterer resultatet av dette arbeidet her i BNL-nytt og på vårt representantskapsmøte 20. november. 21. november går startskuddet for en kursing av bedrifter på dette feltet. BNL har vært tydelige hele veien - vi må rydde i eget bo, men vi må også ha en rekke systemer på plass, slik at det skal være enkelt å være seriøs, og vanskelig å være useriøs. Her trenger vi drahjelp fra myndighetene og kraftfulle tiltak. BNL har konkretisert dette gjennom blant annet rapporten «Enkelt å være seriøs» som foreslår en rekke tiltak som kan sikre kvalitet og redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak i bygge- og anleggsnæringen når den lokale godkjenningsordningen bortfaller. Signaler så langt fra politisk hold, er at rapporten og forslaget som ligger på bordet, jobbes videre med i departementet. 2 Byggenæringen skal ikke bare rydde bort de useriøse aktørene, vi skal også brette opp ermene og sammen vise at dette er en næring som det er verd å satse på for både ungdom og voksne. Derfor øker vi innsatsen på vårt rekrutteringsarbeid, for å vise frem mulighetene som ligger i næringen. Vi trenger ungdom som er stolte av sitt valg å gå inn i næringen. Under yrkes-nm i Trondheim var det et stort engasjement og interesse for vårt yrkesfag. Dette viser at våre fag fortsatt fenger de yngre generasjoner, noe som er god inspirasjon for vårt videre arbeid. Yrkes-NM i Trondheim BNLs innspill til statsbudsjettet BNL-nytt02_14_versj4.indd 1 BNLs innspill til Statsbudsjettet :08 bnl-nytt Utgave nr Utgiver: BNL Redaktør: Siri Stang Tlf: E-post: siri.stang@bnl.no Produksjon og design: Rim design Marianne Eidal Forside: istock Trykkeri: RK Grafisk Byggenæringens Landsforening (BNL) Telefon: firmapost@bnl.no Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen 0307 Oslo I regjeringens forslag til statsbudsjett skal formueskatten halveres, mens bevilgninger til infrastruktur økes. Dagpengeperioden i permitteringsregelverket foreslås å forbli på 20 dager. Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet er ikke vesentlig styrket. Tekst: Jomar Talsenes Heggdal B NL har deltatt på mange høringer på Stortinget denne høsten hvor kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet har stått høyt på agendaen. Sentralt i dette arbeidet står oppfølging av rapporten «Enkelt å være seriøs», men BNL arbeider også for en sterkere samordning av tilsyn og kontrollvirksomheten og bedre tilgang til og samordning av registrene som gjør det enklere for bedriftene å forebygge at kriminelle aktører kommer inn i prosjektene. ENØK-fradraget Regjeringen holder ikke sitt løfte om å innføre skattefradrag for ENØK-tiltak på bolig i statsbudsjettet for 2015, men foreslår en marginal ordning med rettighetsbasert støtte til noen få energitiltak. Regjeringen konverterer i realiteten bare Enovas eksisterende, og svært begrensede, støtteordning til husholdningene fra å være en søknadsbasert ordning til en rettighetsbasert. BNL har arbeidet for dette lenge og har tatt opp saken med både regjeringspartiene og opposisjonspartiene på Stortinget både før og etter forslaget til budsjett ble lagt frem. I skrivende stund har Venstre lagt frem sitt alternative budsjett for ENØK-fradraget blir foreslått. Det gjenstår å se hva som blir resultatet av forhandlingene. Sats på yrkesfagene Regjeringens forslag til budsjett inneholdt heller ikke noe løft for yrkesfagene eller endringer i ordningene for å ta inn lærlinger. BNL krever en tydeligere satsing på yrkesfagene, blant annet ved å øke det generelle læretilskuddet. Kompetanse framskrivinger viser med all tydelighet hvor etterspurt en fagutdanning vil bli i årene som kommer, men budsjettet mangler en nødvendig styrking av yrkesfagene. Permitteringsregelverket BNL er skuffet over at regjeringen ikke innser alvoret når det gjelder permitteringsregelverket. BNL har arbeidet for at dagpengeperioden reduseres fra 20 til 10 dager og at perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering økes fra 26 til 30 uker. Fraværet av muligheten til å permittere svekker tilhørigheten til arbeidslivet, gjør det mer risikabelt for bedriftene å investere i arbeidstakernes kompetanse, og øker risikoen for at useriøse aktører skal få enda større markedsandeler. Merverdiavgiftsregisteret Regjeringen foreslår å heve den generelle beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra til kroner. Endringen i Merverdiavgiftsregisteret gir reduserte administrative kostnader for virksomhetene og for Skatteetaten, men BNL mener endringen gjør det lettere for useriøse aktører å stikke seg unna mvaforpliktelsene og bør derfor ikke endres. Hvordan budsjettet blir seende ut etter forhandlingene mellom opposisjonen og regjeringspartiene blir senest klart i midten av desember. BNL vil legge ut informasjon om endringer som er relevante på våre hjemmesider 3

3 UTDANNING 3 Anleggsmaskinførerfaget 1. Sondre Lien, Fjære Entreprenør AS, Aust Agder 2. Eirik Schjølberg, Skogen Entreprenør AS, Oppland 3. Håkon Engseth, Park og Anlegg AS, Østfold Betongfaget 1. Erlend Nordby, BRG Entreprenør AS, Vest-Agder 2. Tor Arne Skavhelle, Skanska, Hordaland 3. Cecil Tony Lonnée, Skanska, Sør-Trøndelag Fantastisk feiring av yrkesfagene 340 unge dyktige elever, lærlinger og fagarbeidere fra hele landet kjempet om å bli best i sine fag i årets yrkes-nm som gikk av stabelen i Trondheim i slutten av oktober. Tekst: Siri Stang Foto: WorldSkills Norway Mange av byggenæringens fag var representert i konkurransen. Det var også et eget vrimleområde for bygg- og anleggsteknikk hvor mange av BNLs bransjeforeninger hadde stands, sier Einar Hanisch, kompetanserådgiver i BNL som har ansvar for BNLs rekrutteringsarbeid. Over besøkende var innom arrangementet i løpet av de tre konkurransedagene. De fleste var ungdom i alderen år. Bredt arrangement Samtidig med yrkeskonkurransene var det «Opplæringsdagan» med utstillinger og demonstrasjoner i mange fag og yrker. Dessuten var det en mengde seminarer for både elever, lærere, rådgivere, bedriftsfolk 4 og organisasjonsfolk. Mesterens mester, Marco Elsafadi, var det største trekkplasteret. Han samlet ca tilhørere hver dag. Dette er en god synliggjøring av alle mulighetene som ligger i byggenæringen og en fin arena for å komme i kontakt med ungdom som er interessert i byggenæringen, sier Einar Hanisch, BNL Hanisch. Gode rollemodeller Hanisch mener at yrkes-nm også kan bidra til rekruttering av ungdom, og derfor er det positivt at BNLs bransjeforenin- gene prioriterer dette arrangementet, sier Einar Hanisch. Disse unge lærlingene og fagarbeiderne er gode rollemodeller som vi håper vil kunne bidra i vårt rekrutteringsprosjekt på ulike måter. Dette er ungdommer næringen trenger, avslutter Hanisch. Medaljeoversikt Yrkes-NM Anleggsgartnerfaget - skolekonkurranse 1. Mære Landbruksskole, Nord-Trøndelag Lill Hege Jensen, Anita Winje, Ole Martin Skotnes, Torbjørn Ertsås Lorås, Frank Andre Juberg, Karina Høvik 2. Skjetlein vgs., Sør-Trøndelag Katinka Hammer Rakbjørg, Kevin Eidem Fossen, Nina Lilleøen, Frank Mjøen, Jørgen Vang Murerfaget 1. Terje Harring Nielsen, Murmester Frode Lindgren, Aust Agder 2. Vincent Dakay Henriksen, Dag Arne Nilsen AS, Vestfold 3. Jostein Hella, Artur J. Tohrsen, Hordaland Rørleggerfaget 1. Kristian Herheim, Sauda Varme & Bad AS, Rogaland 2. Adrian Sæterdal Haukland, Brødrene Dahl AS, Nordland 3. Erik Engh Gunnerud, Ski VVS, Akershus på Yrkes-NM Trondheim Spektrum Hvorfor er du med i NM? Jeg kvalifiserte meg i Hordaland. Der vant jeg Vestlandsmesterskapet. 1 Hvor begynte du? I Bergen sentrum. Der Hvorfor begynte du som anleggsgartner? Det var fordi det virket som et mer spennende yrke enn å sitte på skolebenken. Jeg liker å være i aktivitet. 2 Tømrerfaget 1. Eirik Henriksen Karstad, Dørmænen og Eide AS, Hordaland 2. Dag Erik Rædergård, Rædergård Entreprenør AS, Sør-Trøndelag 3. Robert Georg Sundby, PEAB, Buskerud Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 1. June Slettstrand, Mælen Blikk og Ventilasjon AS, Sør-Trøndelag 2. Fredrik Røine, Euroblikk AS, Buskerud 3. Rasmus H. Hansen, J. Johansen & Sønner AS, Rogaland Navn: Jostein Hella, Bergen. Yrke: Murer Hvorfor vil du bli murer? Fordi jeg var god i det fra første stund, fikk jeg høre. Så jeg valgte å gå videre med det. 3 Navn: Anita Vinje, Inderøya. Yrke: Anleggsgartner Navn: Erik Gunnerud, Ski. Yrke: Rørlegger Hvordan kom du bort i anleggsgartnerfaget? Bror min gikk den veien Hvorfor ble du rørlegger? Det var litt tilfeldig. Jeg jobbet på et bygge varehus som eide en rørleggerbedrift. Jeg hadde jo lyst til å bli et eller annet, og da jeg skulle slutte ville de at jeg skulle begynne der. Så da ble det rørlegger. Hva synes du om yrket? Det er veldig spennende og utfordrende. Nå monterer jeg stort pusset vi en trapp med skifer og sånt. Jeg fikk gode tilbakemeldinger og tenkte at det kunne være greit å gjøre noe jeg var god i. Min oldefar var også murer. Han døde samme året som jeg ble født. Jeg har litt murerblod i meg. Det er moro å være her på NM, og jeg håper å vinne. og så er vi nabo til et maskinentreprenørfirma som hadde anleggs gartnerfirmaer innom. Hva synes du om Yrkes-NM? Jeg syns det er kjempeartig å være her på NM. Det er noe som man har med resten av livet. sett rørleggerarbeid i nye eneboliger. Etter svennebrev vil jeg kanskje ta teknisk fagskole og bli fagskole ingeniør. Og så kan man jo starte for seg selv. Det er drømmen min å være min egen sjef. Hva synes du om Yrkes-NM? Det er mye moro å være på NM. Masse folk. Jeg skal vinne! 5

4 seriøsitet seriøsitet Enkelt å være seriøs. Vanskelig å være useriøs. «Vi går inn i en spennende tid. Vi forventer at det kommer en ny, god, frivillig ordning hvor det vi har spilt inn vil ha en sentral plass». JON SANDNES FAKTA OM FORSLAGET BNL har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nedsatt et utvalg som har vurdert hvilke tiltak som kan sikre kvalitet og redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak i byggenæringen. Rapporten «Enkelt å være seriøs», som er utarbeidet av en bredt sammensatt ekspertgruppe fra byggenæringen, inneholder forslag på blant annet hvordan en ny Sentral Godkjenning bør innrettes. Tekst og foto: Siri Stang Hovedhensikten med vårt forslag til ny Sentral Godkjenning av kvalifikasjoner, er at det skal være enkelt å være seriøs. Ordningen vil være viktig i kampen mot svart arbeid, sier adm. dir. i BNL Jon Sandnes. Bredt utvalg Utvalget har bestått av representanter for Arkitektbedriftene, Boligprodusentenes Forening, Byggmesterforbundet, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg, Fellesforbundet, Holte AS, Nordnorske Entreprenørers Service-Organisasjon SA, Norske arkitekters landsforbund, Norsk Teknologis fire bransjer, Rådgivende Ingeniørers Forening og Byggenæringens Landsforenings 14 bransjer. Det foreslås flere tiltak for å sikre kvalifikasjoner og bekjempe useriøse aktører i næringen. Tiltakene omfatter blant annet en mer omfattende godkjenningsordning, utvidelse av kravene 6 til ID-kort, registrering av bygge- og anleggstiltak, og økt tilsyn, sier Sandnes. Stor gevinster Sandnes mener at forslagene vil gi stor gevinst for bedriftene, samfunnet og forbruker. Dersom en kun anvender bedrifter som er sentralt godkjent, vil blant annet påseplikten for lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjorte områder være oppfylt. Videre vil bygg kunne tas i bruk ved å melde til kommunen at bygget oppfyller nødvendige krav. Det vil føre til mindre saksbehandling og frigjøre ressurser for økt tilsyn. Dette vil bety mindre/enklere rapporteringer og likere konkurransevilkår. Det skal være vanskelig å være useriøs, sier adm. dir. Per Jæger i Boligprodusentene, som har vært utvalgsleder. Sikrere gjennomføring Jæger sier videre at ordningen vil også Ekspertgruppen som har jobbet frem «Enkelt å være seriøs». ha en samfunnsmessig nytteverdi med sikrere gjennomføring av kvalitetskrav og arbeidsmiljø, sikring av lønnskrav, og skatteinngang. For forbrukeren vil det være lettere å bestille kvalifisert arbeidskraft. I tillegg vil forbrukeren få økt verdi på sin eiendom ved at ordningen sikrer dokumentert utført arbeid på eiendommen, sier Jæger. Den største utfordring med vårt forslag vil være å samordne de mange gode offentlige registre. For den enkelte kjøper/forbruker vil det være klare fordeler knyttet til å bruke seriøse foretak, og ulemper ved ikke å gjøre det, avslutter Jon Sandnes. Veien videre Enkelt å være seriøs ble omtalt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, men implementeringen av ordningen som er skissert i rapporten krever et stort arbeid både for departementene, regje- Kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner og Jon Sandnes i BNL. ringen og ekspertutvalget som har foreslått det. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjelder våre forslag, men vi ser at forslagene krever både lovendringer og nye hjemler, men ikke minst vilje til å gjennomføre. BNL stiller seg til disposisjon i dette arbeidet. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner utsetter å avvikle ordningen med lokal godkjenning til en ny sentral godkjenning er på plass. Vi går inn i en spennende tid. Vi forventer at det kommer en ny, god, frivillig ordning hvor det vi har spilt inn vil ha en sentral plass. Vi er klare for å brette opp ermene for at den nye ordningen blir god og effektiv for hele næringen, avslutter Sandnes. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av at dagens obligatoriske lokale godkjenning bortfaller og at regjeringen har varslet at dagens sentral godkjenning skal videreføres som en frivillig ordning. Automatisk informasjonskobling mellom offentlige registre ved tilsyn Alternativ uavhengig kontroll ved innføring av revisjon Ny Sentral Godkjenning for foretak som omfatter krav om: Bruk av kvalifisert arbeidskraft Sikkerhet på arbeidsplass Oppfyllelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår (allmenngjøring mm.) Økonomisk ryddighet, innbetaling av skatt og avgifter mv. Mer effektivt tilsyn Økt omfang av tilsyn ved førstelinjetilsyn Kombinasjoner av tilsyn fra forskjellige myndigheter Tilsynet målrettes mot tiltak og foretak som ikke har dokumentert kvalifikasjoner og seriøsitet Behov for bedre tilsynskompetanse Ny registreringsordning for alle bygge- og anleggstiltak. Ordningen vil gi oversikt over: Alle foretak som utfører arbeid på eiendom Tidsperiode fra/til Opplysninger om gjennomførte tiltak og arbeider på eiendommen Utvidelse av ID-kort ordningen til også å inkludere opplysninger om kvalifikasjoner ID-kort vil gi opplysninger om hvilke kvalifikasjoner den enkelte arbeidstaker har Enklere informasjonsflyt og mer effektiv saksbehandling Samkjøring av opplysninger mellom offentlige registre i sann tid Mindre offentlig saksbehandling for de foretak som har sentral godkjenning Enklere oppfyllelse av offentlige krav for foretak som har sentralgodkjenning Lavere byggekostnader ved enklere byråkrati og bedre kvalitet 7

5 seriøsitet seriøsitet «Jeg tror flere useriøse ville bli luket ut om bedriftene hadde blitt enda bedre til å sjekke hva underentreprenørene oppgir i sine tilbud med hva som står i offentlige registre.» AUDUN LÅGØYR Kontraktfasen BNLs veileder for valg av seriøse aktører BNL har bedt politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet om hjelp i kampen mot useriøse og kriminelle aktører. Et resultat av dette arbeidet, er en ny veileder som skal bistå bedriftene til å gjøre det enklere å velge seriøse aktører. Tekst: Siri Stang Foto: Veidekke ASA D en elektroniske veilederen som du finner på er laget i samarbeid med blant annet Skatteetaten og politiet. Det har vært viktig å få tegnet opp et mest mulig presist bilde av hva som er problemet, og hvilke tiltak som er målrettet og effektive. Hensikten er å fore- 8 bygge at bedriftene kommer opp i vanskelige situasjoner sier Audun Lågøyr, næringspolitisk direktør i BNL som har vært prosjektleder. Rydde i eget bo Jeg opplever en helt samstemt holdning til at vi i næringen skal rydde i eget bo. Men mange er usikre på hva de helt konkret skal gjøre. Hvor skal de lete etter informasjon? Og hvordan de skal vurdere den informasjonen de finner? Samtidig har det vært mange som har stilt spørsmål ved hvor langt det er forventet at bedriftene skal gå i sitt arbeid med å sjekke leverandører og underentrepre- nører, sier Lågøyr videre. Veilederen er delt inn i tre faser, ut fra hvordan bedriftene jobber i prosjekter. Bedriftssjekken Den første fasen kaller vi «bedriftssjekken». Det kan være før eller etter at tilbud har kommet inn til prosjektet og er et første filter som er viktig for å kunne sortere ut useriøse, sier Lågøyr. Bedriftssjekken består av en kort oversikt over hvilke offentlige registreringer som må være på plass. Samtidig som det vises hva som ytterligere finnes av informasjon i offentlige register. Jeg tror flere useriøse ville bli luket ut om bedriftene hadde blitt enda bedre til å sjekke hva underentreprenørene oppgir i sine tilbud med hva som står i offentlige registre. Ofte vil det allerede her være grunn til å stille spørsmål som kan avsløre de useriøse, sier Lågøyr. Fase to er knyttet til prosessen rett før kontrakt inngås og selve kontraktsinngåelsen. Her er det utarbeidet en sjekkliste for hva som bør gjennomgås i et avklaringsmøte. Det gis i veilederen også råd til hva som bør kontraktsfestes, for å sikre oversikt over UEer og arbeidstakere i prosjektet. Disse rådene er igjen nedfelt i en kontrakt med særlige kontraktsbestemmelser som skal ivareta seriøsitet. Vi anbefaler at bedriftene bruker dette tillegget i tillegg til en standardkontrakt, sier Lågøyr og legger til at en av utfordringene som politi og skattemyndigheter tydelig har trukket opp for BNL er at de opplever at det er manglende kontroll på både hvilke bedrifter og hvilke personer som er på prosjektene. BNL anbefaler derfor at den som skal kontrahere en UE, må kreve at samarbeidspartnere som skal inn i prosjektet må oppgi hvilke bedrifter de skal ha med seg inn i prosjektet og navn på de personene som skal jobbe på prosjektet. Samtidig mener BNL at bedriftene bør begrense antall ledd i kontraktskjeden, sier Lågøyr. Underveis i prosjektet Fase tre er underveis i prosjektet. Her inneholder veilederen sjekklister over hva bedriftene må passe på underveis i prosjektet. Disse sjekklistene er f.eks. knyttet til hva som bør sjekkes på fakturaer og hva skal man passe på ved bruk av Audun Lågøyr, næringspolitisk direktør, BNL. utenlandsk arbeidskraft. Veilederen ble lansert i forbindelse med BNLs representantskapsmøte 20. november. Den skal være fra det tidspunkt også å finne elektronisk via BNLs nettsider. Den 21. november setter EBA- bedrifter seg på skolebenken under BNL og EBAs stormøte som omhandler veilederen. Deretter vil det bli skoleringsmøter rundt om i hele landet. MÅLSETTING: Enklere å være seriøs Heve aktsomhetsnivået Utvikle verktøy som konkretiserer hva bedriftene må sjekke og hva de bør sjekke. Forebygge at kriminelle og useriøse kommer inn i prosjektene Veilederen skal være en bunnplanke for alle bedrifter og det gis tilbud om kurs for å skolere innkjøpere 9

6 HMS ARBEIDSLIV kommentar Nullvisjon for skader SIRI BERGH Direktør arbeidsgiverpolitikk og HMS, BNL Byggenæringens HMScharter som ble etablert i juni, har nå også fått NTNU med på laget. Vi ønsker at HMS i større grad skal være en rød tråd gjennom hele studieløpet, sier Tore Hoven, studie programleder for Bygg- og miljøteknikk på NTNU. Arbeidsmiljøloven regjeringens forslag Regjeringen sendte i juni ut forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Nå, etter nylig avsluttet høringsfrist, kan man oppsummere følgende: Forslagene til endringer innebærer en modernisering av dagens lovverk som vil være formålstjenlig for mange i det de åpner for større fleksibilitet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Tekst og foto: Siri Stang Det var dekan ved Fakultet for Ingeniør vitenskap og teknologi, Ingvald Strømmen som signert charteret på vegne av NTNU. NTNU har 250 studenter som tar master i bygg- og miljøteknikk, og er dermed en hovedleverandør av kompetanse på dette nivået til byggenæringen. God balast viktig Det er veldig viktig med god balast fra studiene, også når det gjelder HMS-kompetanse. Mange av de som blir uteksaminert herfra blir raskt eksperter og ledere i bygge- og anleggsbransjen, sier Hoven. Underskriverne av HMS-charteret har en nullvisjon for skader i bygge- og anleggsnæringen og det skal forplikte et samarbeid om en forsterket innsats for å gjøre byggeplassen til et sikkert arbeidssted. Hoven påpeker også at NTNU ønsker å knytte den sterkere HMS-satsingen også opp mot forskningsaktiviteter på området. Svært positivt BNLs leder Jon Sandnes ønsker NTNU velkommen med i HMS-arbeidet for byggenæringen. Fra foran til venstre: Steinar Krogstad, Fellesforbundet,Bettina Sandvin, Statens vegvesen, Robert E, Synnøve Lyssand Sandberg, Statsbygg, Elisabeth Enger, JBV. Bak til venstre: Svein Johansen, Norsk Arbeidsmandforbund, Egil Skavang, Arkitektbedriftene, Per Ola Ulseth, RIF, Jon Sandnes, BNL, Trond Johannesen, MEF Det er svært positivt at vi får med oss en kunnskapsaktør som NTNU med på laget. Mange studenter går nesten rett fra skolebenken og ut i jobb på byggeplasser. Det er da viktig at de er godt skodd, også på HMS, sier Sandnes. HMS-charteret ble etablert i juni 2014 med en formell signering på Sørenga i Oslo. Der deltok blant annet Arbeidsog sosialminister Robert Eriksson, samt representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statsbygg, Rådgivende Ingeniørers Forening, Arkitektbedriftene i Norge, Byggenæringens Landsforening, Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Teknologi, Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund. Underskriverne har etablert en styringsgruppe som vil følge opp forpliktelsene i dette charteret. Styringsgruppen har etablert en plan for de tiltakene par- tene forplikter seg til å gi særlig prioritet, sier Sandnes. charter vert år dør det arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Rundt 100 får varige men som følge av skade og ca har skaderelatert fravær. Dette kan ikke fortsette. Underskriverne av dette charteret deler en 0-visjon for skader i bygge- og anleggsnæringen og er derfor enige om å samarbeide om en forsterket innsats for å gjøre byggeplassen til et sikkert arbeidssted. BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING charteret_bnl_4sider_trykk.indd 1 10 BNL har deltatt i høringsarbeidet i NHO og slutter oppunder den høringsuttalelsen som er utarbeidet på vegne av fellesskapet. For vår nærings vedkommende er spesielt oppmykningen av regelverket rundt bruken av midlertidig ansatte, mulig unntak for likebehandling for bemanningsselskaper med tariffavtale samt deler av de foreslåtte arbeidstidsbestemmelsene mest interessante, sier Siri Bergh, direktør for arbeidsgiverpolitikk og HMS i BNL. Det er fortsatt arbeidsgivers standpunkt at fast ansettelse skal for en skadefri byggeog anleggsnæring H Forslagene er i all hovedsak knyttet til reglene rundt: - Midlertidig ansettelse - Unntak fra likebehandling - Arbeidstid - Sanksjonsregelverket - Aldersgrenser være hovedregelen i norsk arbeidsliv. BNL har vært spesielt tydelige på dette i enhver sammenheng. BNL mener imidlertid at det uansett må tilstrebes å få regler som likestiller bruken av midlertidig ansettelser med bruken av innleie. Slik er det ikke i dag, da det foreligger en utvidet adgang til å bruke innleide der man får avtale med tillitsvalgte om dette. I våre øyne burde det også være en mulighet for å kunne bruke midlertidige ansatte på samme måte. Det vil bl.a. gi bedriftene flere valg der det f.eks. oppstår arbeidstopper og man trenger ekstra arbeidskraft for en periode. De foreslåtte endringene i arbeidstidsbestemmelsene er også av spesiell interesse for BNL. Ikke minst gjelder dette den foreslåtte muligheten for at også Arbeidstilsynet må få full adgang til å gi samtykke til avvikende arbeidstidsordninger uavhengig av partenes kompetanse til å inngå avvikende avtaler innenfor arbeidstidsdirektivets rammer. Dette innebærer ikke at man ønsker fjerne fagforeningenes mulighet til å gi tilsvarende samtykke. Høringsfristene for de foreslåtte regler gikk ut i oktober, og det videre arbeid med disse forslagene vil vi derfor følge med stor interesse. Sjekk at du bruker riktig opp sigelsesformular! Det å utstede opp sigelser vil alltid være en krevende sak for arbeidsgiver, og det er viktig at dette gjøres på en svært ryddig måte. Det gjelder også en del ufravikelige regler for hvordan en oppsigelse skal foretas. Tekst: Siri Bergh BNLs arbeidsrettsadvokater har i den senere tid blitt koplet inn i saker der bedriftene har benyttet oppsigelsesformular som ikke oppfyller formkravene i arbeidsmiljøloven. Man er usikker på hvor feilkilden ligger, men det kan synes som om det innenfor vår næring finnes rådgivere/infokilder som ikke har oppdatert sine databaser på dette området. Saker der oppsigelsesformularene ikke tilfredsstiller lovens formkrav kan bli vanskelige og ofte føre til en omfattende prosess og uansett bety kostnader for bedriftene. Det er derfor svært viktig at dette gjøres riktig. BNLs advokater vil derfor oppfordre bedrifter som må gå til det skritt å foreta oppsigelse å benytte standardmalen som ligger ute på våre nettsider. Denne er til enhver tid oppdatert og ivaretar de krav loven stiller. Er man i tvil i slike prosesser vil også BNLs advokater kunne være behjelpelige med ytterligere veiledning. Du kan lese mer på BNLs nettsider og finne riktige formularer her: :35 11

7 POLITIKK kommentar Lærlingeklausuler er viktig BNL mener at for å ivareta og styrke lærlingordningen, er det helt avgjørende at offentlige myndigheter stiller krav om bruk av lærlinger gjennom bruk av lærlingeklausuler i det enkelte prosjekt. Feilslått forenkling Forenklingsutvalget la frem sitt forslag til forenklinger av regelverket for offentlige anskaffelser før sommeren Tekst: Einar Hanisch Foto: WorldSkills Norway H er er det flere byggherrer som også har valgt å gå foran blant annet i Oslo kommune og Statsbygg Lærlingeklausuler er avgjørende fordi de generer flere læreplasser og lærebedrifter i markedet ved at det offentlige viser at det skal lønne seg og ta inn lærlinger, sier Jørgen Leegaard som er kompetansedirektør i BNL. BNL mener derfor det er skuffende at det regjeringsnedsatte forenklingsutvalget, mot NHOs og LOs vilje, ønsker å fjerne «andre hensyn», herunder lærlingeklausulen, fra offentlige anskaffelser. FEIL MEDISIN Jørgen Leegaard, kompetansedirektør 12 Når vi vet at det offentlige kjøper inn om lag 40 prosent av byggenæringens aktivitet, innebærer en slik JON SANDES Administrerende direktør, BNL. politikk at man fjerner et av de aller viktigste virkemidlene, for å ivareta lærlingordningen, sier Leegaard videre. Leegaard mener at dette blir feil medisin i en tid der rekrutteringen til byggfagene er fallende, samtidig som behovet for faglært arbeidskraft bare vil øke. Ifølge Fafos framskrivninger vil næringen vokse med mellom 2,5 og 4 prosent pr. år frem til Gitt en slik utvikling vil næringen, ifølge Fafo, ha behov for ca mennesker i utførende sektor i 2020 (gitt samme produktivitet som i dag), det vil si i gjennomsnitt ca nye medarbeider hvert år. BNL anslår behovet til å fordele seg på ca fagarbeidere og håndverkere og ca ingeniører, sivilingeniører og fagskoleingeniører. VEILEDER Gjennom tett samarbeid med NHO, har BNL vært med å utvikle en veileder for offentlige innkjøpere om bruk av lærlingeklausuler, og det har også blitt gjort forskningsmessige utredninger som tydelig viser hvilket potensiale som ligger i ordningen. Hvis man skal ta regjeringens ønske om et yrkesfagløft på alvor, må den innføre tiltak som styrker, og ikke svekker lærlingeordningen, avslutter Leegaard. BNL kommenterte da at forslaget bærer preg av et ensidig fokus på å slette mest mulig tekst - i den tro at det vil bli enklere. BNL mener at det viktigste er å ha klare og tydelige regler, og at anskaffelsesregime ivaretar flere samfunnsmessige hensyn. Offentlige anskaffelser bidrar i stor grad til å forme hva slags næring vi skal ha. BNL er forundret over at flertallet i ekspertutvalget foreslår at det offentlige ikke skal etterspørre viktige hensyn som miljø, HMS og seriøse bedrifter, men bare fokusere på økonomi og pris. BNL mener at forslagene fra flertallet i utvalget vil definitivt bidra til å skape større spillerom for både kriminelle og useriøse aktører. Det siste året har det vært stort fokus på arbeidsmarkedskriminalitet i byggenæringen og BNL har lenge stått fremst i kampen for en seriøs byggenæring. Forslaget sparker også bort grunnen under de politiske målset- tinger om bærekraftig utvikling og livsløpsbetraktninger. I følge NHD så kaster det offentlige bort opptil 45 milliarder kr på grunn av feilslåtte innkjøp av varer og tjenester. Det er grunn til å tro at konsekvensene av det utvalget foreslår, gjør at det er vanskelig å tro at disse summene vil bli lavere. Utvalgets forslag vil føre til større uforutsigbarhet, dårligere etterprøvbarhet og flere klagesaker. BNL har sammen med seks andre organisasjoner som til sammen representerer ansatte innenfor bygg- og anleggsbransjen levert en felles hørings uttalelse til nærings- og fiskeri departementet hvor det understrekes konsekvensene av det nye forslaget. BNL har denne høsten også tatt opp dette i høringen i Næringskomiteen på Stortinget, og det er også i samarbeid med NHO blitt satt opp møtet med Næringsminister Monica Meland. 13

8 MARKED organisasjonsnytt Nye nettsider for BNL Markedsbildet Videreutdanning for håndverkere Ferske prognoser viser at det fortsatt går godt i byggenæringen, men markedet er svært sammensatt. I noen regioner og segmenter oppleves markedet som dårlig. Tekst: Jomar Talsnes Foto: Veidekke ASA og istock S ørlandet ligger fortsatt litt etter resten av landet og det er ingen åpenbare tegn til snarlig bedring. I Innlandet som tidligere har hatt lav aktivitet, er aktiviteten sakte på vei opp igjen. Høye bevilgninger til infrastruktur Statsbudsjettet inneholder historisk høye bevilgninger til jernbane og følger nesten lovnadene i Nasjonal Transport Plan. Investeringene i jernbane er økende, men drift og vedlikehold har fortsatt et uoversiktlig marked med varierende oppdragsmengde. Investeringene i vei-sektoren henger noe etter NTP, men i sum innebærer regjeringens forslag til budsjett at anleggsmarkedet trolig vil oppleve stabil vekst de neste årene. Nybyggmarkedet opp Nybyggmarkedet for bolig er på vei tilbake og boligprisene stiger igjen. Både salgs- og igangsettingsaktivteten målt av Boligprodusentenes forening i 3. kvartal viser tegn til at markedet går i positiv retning etter en meget svak start på året. 14 Fremdeles er det et godt stykke igjen før vi er på nivå med Salget i 3. kvartal ligger 5 prosent høyre enn samme kvartal i fjor og igangsettingen ligger på samme nivå som 3. kvartal Renten er lav og det er mer sannsynlig at den skal ned enn opp. Investeringene i Fastlands-Norge er forholdsvis lave og aktiviteten i oljesektoren er fallende. Samtidig er oljeprisen lavere enn hva den har vært de siste årene. Renten i resten av Europa er også lav og vil trolig holde seg lav i tiden fremover. Hvis ikke noe svært spesielt skjer er en snarlig renteoppgang svært usannsynlig. Økende arbeidsledighet Arbeidsledigheten i byggenæringen er på vei opp, slik den er hver høst. I resten av arbeidsmarkedet er imidlertid ledigheten lav og det ser ikke ut som om nedbemanningene i oljesektoren påvirker de nasjonale ledighetstallene. Nedbemanningene har til nå i stor grad vært blant ingeniører og andre prosjektansatte, noe som på sikt kan være med på å dempe lønnspresset i den gruppen. Sysselsettingen for Norge som hel- BNL har lansert nye nettsider med ny design og på ny teknisk platform. Sidene skal også være bedre tilpasset andre plattformer som nettbrett og mobil. het er fortsatt høy og årets lønnsoppgjør, spesielt i offentlig sektor, gir økt kjøpekraft for folk flest. NHOs økonomibarometer I Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal gir NHO-bedriftene markedsvurderinger som innebærer et noe bedre samlet bilde for norsk økonomi i 2014 og en fortsatt svak prognose for Oppjusteringene av 2014-tallene ses i sammenheng med noe høyere vekst i samlet etterspørsel fra utlandet, husholdningssektoren og offentlige investeringer. Prognosesenterets siste rapport blir sendt ut til alle BNL-bedrifter i slutten av november. Hensikten har vært å forenkle og fornye utdaterte nettsider som bugnet over av informasjon, som ingen fant frem i. Vi har gjort en stor ryddejobb og reorganisert vårt innhold, som skal gjøre det lettere for deg å finne det du er ute etter, sier Jon Sandnes adm. dir i BNL. De tre siste nyhetene finner du fortsatt på forsiden. Menyen på toppen er nå kategorisert slik at den skal bli mer brukervennlig. Alt som har med arbeidsgiveriet å gjøre, som vi vet er det mest brukte innholdet på siden, skal være lett tilgjengelig. Under politikk og analyse finner du BNLs politikkdokumenter, og BNLs posisjoner og høringer. Nettsiden tilpasser seg nå hva slags skjerm du bruker. Mobilversjonen har fått en stor forbedring fra tidligere, og speiler bedre hvordan nettsiden fremstår ellers. Sidene er bygget på prinsippet med singel page design så langt det lar seg gjøre. Tilbakemeldinger og forbedringer Vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettstedet vårt. Dersom du har gode tilbakemeldinger, finner feil eller har forslag til ting vi kan gjøre bedre, send gjerne oss gjerne en epost: siri.stang@bnl.no Sammen med vernemyndighetene har BNL laget en ny videreutdanning for håndverkere. I november er det oppstart for denne utdanningen på Røros. Dette er starten på noe som kan redde norsk bygningsarv, sier Jørgen Legaard i BNL. Dette har vært et samarbeid mellom BNL, Riksantikvaren, Fagskolen Innlandet, Rørosmuseet og Vox. Det er Riksantikvaren som betaler de to første årene - 1,4 millioner kroner. Det finnes rundt fredete eller verneverdige hus i landet. I tillegg er det registrert bygninger bygget før De færreste står på museum. De aller fleste er i privat eie, og forfallet er enormt. I dag finnes det rett og slett ikke nok håndverkere som kan de gamle byggeteknikkene slike hus krever. I 25 år har vi snakket om den store mangelen på fagfolk innenfor bygningsvern. Det er svært viktig at gamle håndverksteknikker blir bevart og videreført til nye generasjoner, sier Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i BNL. 15

9 Returadresse: BNL Postboks 7187 Majorstuen 0307 Oslo 37 nye medlemmer I BNL-FAMILIEN Innmeldt SIDEN 1. JULI Aker Bygg Entreprenør AS Andersen's Rør AS Blikkenslager Frode Dahl Cheyenne Group AS Con-Form Produksjon AS Avd. Orkanger Eidsvoll Taktekking AS FK Bygg AS Florvaag Bruk Holding AS Gardermoen Ingeniørbygg AS GST Byggmontering AS Hagen AS,Tømrermester Jo Morten Haugland Interiør AS Ivar og Anitas Byggtjenester Kantor Terrasse AS Kruse Smith Eiendom AS Lyseggen Entreprenør AS Malermester T.A Hansen MaBu AS Mestertak Entreprenør AS Multibygg Florø AS Mølla Eiendom Olden AS Narvik Bygg AS Nilsen Bygg Sør AS Norsk Mineral AS Oneco Technologies AS Prakt Bygg AS Ringbolig Hønefoss AS Risøy Bygg og Rehab AS Snekkern AS Spar Eiendom AS Takpartner AS Tapet & MalerCompaniet AS Telenor Eiendom Holding AS Veidekke Industri AS Anlegg Skedsmo P&G Veidekke Industri AS Anlegg Tullin Ree P&G Veidekke Industri AS, avd. Lillehammer P&G Winta Eiendom AS Ødegaard og Sterten AS