Prosjekt: Fv. 582 Carl Konows gate og fv. 280 Fyllingsveien PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 DETALJREGULERING OFFENTLIG PLAN Prosjekt: Fv. 582 Carl Konows gate og fv. 280 Fyllingsveien PLANBESKRIVELSE Laksevåg, gnr. 154 m.fl. Sykkelfelt langs fv. 582 og fortau langs fv. 280 Bergen kommune Region vest Bergen kontorstad PlanID: Saksnr:

2 Innhold 1 BAKGRUNN OG HISTORIKK 4 Historikk og bakgrunn for planarbeidet 4 Formålet med tiltaket 4 Varsel om oppstart av planarbeidet 5 Merknader og innspill til varsel om oppstart 6 Merknader og innspill til offentlig ettersyn 13 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonale retningslinjer Regionale planer og føringer Kommunale planer og føringer Berørte planer 25 2 PLANOMRÅDET I DAG 27 Beskrivelse av området 27 Grunnforhold/naturforhold 27 Eksisterende vegnett 28 Eksisterende ledningsnett 30 Trafikkulykker 30 Forurensing 31 Landskapsbilde 32 Nærmiljø og friluftsliv 35 Naturmiljø 38 Kulturmiljø 40 Naturressurser 44 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 45 Generelt 45 Reguleringsformål 45 Kjøreveg 45 Avkjørsler 51 Gående og syklende 51 Bussholdeplasser 52

3 Rekkverk og sideområder 53 Anlegg- og riggområde 53 Ledningsnett og overvannshåndtering 53 Opparbeiding av grøntarealer 53 Forurensning 54 Trafikksikkerhet 55 Universell utforming 56 Innløsing av grunn og bebygde strukturer 56 4 KONSEKVENSER FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG EIENDOMMER 58 Kostnader 58 Trafikksikkerhet 58 Teknisk infrastruktur 58 Rivning og flytting av bebygde strukturer 58 Forurensning 59 Universell utforming 59 Landskapsbilde 60 Nærmiljø og friluftsliv 63 Naturmiljø Vurdering etter Naturmangfoldloven Kulturmiljø 64 Naturressurser 66 Anbefaling 66 Innspill til Ytre Miljø-plan 66 5 RISIKOKARTLEGGING 68 6 ROS - ANALYSE 69 Metode 69 Analyse 69 Vurdering av tiltak 72 7 OPPSUMMERING 74 8 VEDLEGG 76 2

4 Forord Statens vegvesen Region Vest legger med dette fram forslag til reguleringsplan for sykkelfelt langs Fv. 582 Carl Konows gate mellom Gyldenprisvegen og Fv. 280 Fyllingsveien (v/ Damsgård Hovedgård), samt fortau langs del av Fv. 280 Fyllingsveien, jf. plan- og bygningsloven Prosjektet skal koble sammen hovedsykkelrutene Laksevågsruten og Fyllingsdalsruten mot sentrum i Gyldenpriskrysset. Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region Vest. Statens vegvesen er også tiltakshaver for prosjektet. Til å utarbeide plandokumenter, har Statens vegvesen engasjert ConStrada AS. Oppdragsleder hos ConStrada har vært Ole Johan Sæverås. Denne planbeskrivelsen gjennomgår dagens situasjon og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås, vurdering av konsekvenser for aktuelle tema, inkludert ROS-analyse og vurdering etter Naturmangfoldloven Planforslaget består av: Reguleringsplankart (juridisk bindende) Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Planbeskrivelse m / ROS (supplement til plankart og bestemmelser) Tekniske plantegninger (tematiske illustrasjoner) Statens vegvesen Region Vest Revidert

5 1 BAKGRUNN OG HISTORIKK Historikk og bakgrunn for planarbeidet I 2010 vedtok Bergen bystyre Sykkelstrategi for Bergen , hvor man legger opp til at hovedrutenett for sykkel i Bergen skal være ferdig utbygd i I den forbindelse ble det i 2012 utarbeidet et forprosjekt der en så på mulighetene for å etablere en sammenhengende og attraktiv sykkeltrase mellom Bergen vest og sentrum. Samtidig så man på løsninger for å bedre forholdene for syklister på Gyldenpris, samt tiltak for å forbedre tilbudet for gående og kollektivreisende. Forprosjektet konkluderte med at det er mulig å binde sammen eksisterende sykkelfelt i Kringsjåveien med sykkelfeltene i Michael Krohns gate. En sammenkobling mellom disse områdene er viktig for å oppnå en sammenhengende og foretrukket trasé. Figur 1; Utdrag fra sykkelstrategien som viser hovedsykkelruter i tilknytning til planområdet. Formålet med tiltaket Figur 2; Ortofoto som viser Carl Konows gate, Fyllingsveien, Michael Krohns gate og Puddefjordsbroen. Formålet med planen er todelt. Det ene er å etablere et sammenhengende sykkelfelt langs Fv. 582 Carl Konows gate, og knytte dette til det eksisterende sykkelfeltet i Kringsjåveien og Michael Krohns gate, og det andre er å etablere et fortau mellom Carl Konows gate og Herman Grans veg langs Fv. 280 Fyllingsveien. 4

6 Sykkelfeltene fra Solheimsviken slutter i dag i Michael Krohns gate på Gyldenpris. Strekningen langs Carl Konows gate, fra Gyldenpris til Damsgård hovedgård har ikke tilbud til syklister, selv om dette er en del av Fyllingsdalsruten mot Laksevåg og videre vestover mot Loddefjord, Askøy og Sotra. Tiltaket vil endre dette og gi et sammenhengende tilbud fra Danmarksplass til Gravdal. Prosjektet inngår som del av Bergensprogrammet og skal forbedre trafikksikkerheten i tillegg til å øke andelen gående og syklende. Planforslaget medfører også en opprustning av Carl Konows gate, der denne i dag ikke har tilfredsstillende standard. Dette innebærer nye kryssløsninger og opprusting av bussholdeplasser. Nye holdeplasser skal ha universell utforming og sikres gode inn- og utkjøringsforhold, i tillegg til bedre passeringsmuligheter for biltrafikken ellers. Fyllingsveien mangler tilbud for myke trafikanter fra Carl Konows gate til Damsgård skole. Som et trafikksikringstiltak planlegges det derfor et fortau på denne strekningen. Varsel om oppstart av planarbeidet Oppstart ble varslet i Bergens Tidende, samt på Statens vegvesens og Bergen kommunes hjemmesider. Merknadsfrist var satt til Foreslått plangrense er avgrenset til det man mener er nødvendig for å gjennomføre tiltakene som følger av intensjonen med planarbeidet, og områdene Puddefjordsbroen, Frydenbø og Nylundsveien er derfor ikke inkludert i planforslaget. Figur 3; Plangrense meldt ved oppstart. 5

7 Merknader og innspill til varsel om oppstart Det kom inn 35 merknader og innspill ved varsel om oppstart. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr. Fra Innspill og merknader Kommentar fra tiltakshaver Innspill fra offentlige høringsparter 1 Bergen kommune, Trafikketaten, Bergen kommune, Byantikvaren, I - Det orienteres om kommunenes krav til dokumentasjon og normalkrav satt i vegvesenets håndbøker og vegtrafikklovens bestemmelser, som skal ligge til grunn for utforming og regulering. Avkjørsler bør minimeres. Parkering skal ligge på privat grunn og være fysisk adskilt fra offentlig veg. Avvik skal begrunnes og godkjennes. II Planen skal inneholde rekkefølgebestemmelser som fastsetter gjennomføringsplan for tiltak på kommunal veg. Vegbelysning skal også inngå i rekkefølgekrav. III Trafikksikkerhet skal beskrives i eget punkt, og fartsnivå må drøftes spesielt. GS-veger skal være sammenhengende og knyttes til tilgrensende GSvegnett. Sikkerhet rundt krysningspunkt skal vurderes spesielt. IV Bergen kommune stiller krav til universell utforming av veganlegg beregnet på myke trafikanter. V Tekniske tegninger over kommunalt vegområde skal utformes i henhold til krav i Statens vegvesens håndbøker, og sendes til kommunen for godkjenning før igangsettingstillatelse kan gis. Byantikvaren ber om at det utarbeides kulturminnegrunnlag for hele planområdet. Damsgård hovedgård er ikke direkte berørt, men er et viktig kulturminne i nær tilknytning. Planområdet tangerer også lyststedet Karensfryd. Like ved Damsgård hovedgård er det to historiske vegfar. I Planforslaget følger krav satt i vegvesenets håndbøker. Nødvendige avvik er beskrevet i planbeskrivelsen. II og V Tiltaket berører ikke kommunal veg. III Kravet etterfølges. IV- Det har vært et mål å legge til rette for universell utforming. Det er gjennomført en risikokartlegging for tilfeller der eksisterende vegnett ikke oppfyller kravene. Byantikvaren har utarbeidet kulturminnegrunnlag for planområdet, se vedlegg 4. Konsekvenser av tiltaket med forslag til avbøtende tiltak er vurdert av SVVs fagansvarlig for kulturminner. 3 Bergen kommune, Grønn Etat, Det ønskes ikke en utvidelse av tverrsnittet til Kringsjåveien pga. inngrep i grønndrag. Kringsjåveien er en barriere mellom grøntområdene, og det hadde vært ideelt med et lokk for denne v/damsgård hovedgård. Man ønsker at planen legger vekt på å bevare eksisterende grønnstruktur, samt legge til rette for nye grøntanlegg, for eksempel ved bruk av trerekker Kringsjåveien er i dag hovedvegen gjennom Laksevåg. Omlegging/ ombygging av denne for å redusere barriere-effekter har ikke vært en del av dette oppdraget." Kringsjåveien vil ikke få utvidet tverrsnittet. 6

8 mellom kjørebane og gs-veg. 4 NVE, NVE har ingen innspill til planarbeidet. Tas til orientering. 5 Bergen kommune, Vannog avløpsetaten, BKK Nett, Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen brannvesen, Det er vedlagt VA-ledningskart som viser kommunalt (og deler av privat) VA-nett i området Det skal i reguleringsbestemmelsene stilles krav om at VA-rammeplanen legges til grunn for videre detaljprosjektering og byggesaksbehandling. BKK har høyspentkabler og nettstasjoner (trafoer) i området, som de ønsker skal tas hensyn til (kart er vedlagt over disse) Ved endringer må kunder forsynes med strøm i anleggsperioden. Man ber derfor om at BKK tas med på planleggingen i området så tidlig som mulig, også mht. rekkefølgetiltak. Kartlegging av kulturminne og kulturmiljø må gjøres tidlig i planlegginga. Omsynssoner kan være aktuelt. Man bør unngå inngrep i parken «Lunden» sør for Damsgård hovedgård (Askeladden 1d ). Alléen har nasjonal kulturminneverdi, og som er «en integrert og umistelig del av Damsgård hovedgård», og anbefaler at den enten tas ut av planen, eller reguleres til omsynssone bevaring. Ved konflikt med viktige kulturminneinteresser, varsles det om at det kan komme motsegn/innsigelse fra Hordaland fylkeskommune. Fylkesmannen legger til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordna plan og at det ikke er i strid med nasjonale føringer for arealpolitikken Minner om at reguleringsplanen skal vurderes i forhold til Naturmangfaldlova Fylkesmannen gjør oppmerksom på at ROS-analysen må benytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). Analysen må se på risiko både innenfor og utenfor planområde som kan påvirke tiltaket, og eventuelt endre risiko som følge av tiltaket. En forutsetter at planlagt trase ikke reduserer tilkomsten for brannvesenet i det aktuelle området. Det vises forøvrig til eget infoskriv om brannredningsarealer. VA-rammeplan følger planen. Det er holdt tett dialog med BKK om mulige løsninger under hele planprosessen. Rekkefølgekrav er ikke vurdert som nødvendig. Trafo-stasjon i Carl Konows gate er foreslått flyttet. Omsynssone fra Alléen er videreført. Planforslaget bygger på utarbeidet kulturminnegrunnlag fra Byantikvaren og faguttale fra SVVs fagansvarlig for kulturminner. Innspillene ligger til grunn for planarbeidet. Tas til orientering. Tiltaket reduserer ikke brannvesenets fremkommelighet. 7

9 Innspill fra private 10 Norges Miljøvernforbund, Naturvernforbundet Hordaland, FAU ved Damsgård skole v/ Carsten Tangeråd, Områdesatsingen på Indre Laksevåg, Fysisk miljø gruppen, Esso Norge AS v/ CBRE Atrium, Olav G Sunde, eier av Carl Konows gate 14, Det uttrykkes skepsis til analyse av trafikkstrømmene i forprosjektet. 2,5 m brede fortau er for mye. Det er bedre med smalere, men separate felt for gående og syklende. Avkjørsler må sikres god sikt. Man ønsker alternativ 1 for tverrforbindelse v/gyldenpriskrysset. Det bør være påstøp på Puddefjordsbroen for å etablere separat sykkelveg på broen. Godtar ikke at tidligere kollektivfelt i Kringsjåveien skal bli tillatt brukt til parkering, men er positiv til at arealet omdisponeres til sykkelveg. Man ønsker seg fysisk skille mellom sykkelveg og biltrafikk. Syklende må prioriteres over Puddefjordsbroen. Det er også viktig for sikkerhet og trivsel for syklistene å få på plass en støyskjerming langs hele Puddefjordsbroen. Påkobling på begge sider av broen må løses slik at høydeforskjeller utlignes. FAU støtter alternativ 2 fra forprosjektet. Ønsker fortau i Fyllingsveien, og at gående og syklende skilles. Ønsker et helhetlig syn på gang- og sykkeltrafikk i området, slik at det vil bli trygt for barn å ferdes på sykkel til/fra skolen, og at alle løsninger sees i sammenheng med skolen. I - Gruppen har god kjennskap til området, og ønsker en felles befaring med vegkontoret. II Gruppen har listet opp mange problemer i området, se vedlegg 9, og har forslag til konkrete løsninger på disse. Ønsker at dagens trafikkbilde og arealdisponering beholdes. Ønsker ikke at noen del av eiendommen skal erverves, da det er «knapt med areal fra før». Det påpekes feil i forprosjektrapporten, da endring/forbedring av de to bussholdeplassene i CKgt. mot nord, ikke er beskrevet slik de er i dag, både mht. tekst og bilder. Fortau, sykkelfelt og avkjørsler blir planlagt iht. behov og iht. SVVs håndbok N100, så langt det lar seg gjøre uten uforholdsmessig store inngrep i tilgrensende eiendommer og terreng. Puddefjordsbroen er utenfor foreslått planområde. Kringsjåveien og Puddefjordsbroen er utenfor foreslått planområde. Ellers tas innspillene til orientering. Det er foreslått fortau i Fyllingsveien fra Carl Konows gate og opptil Herman Grans veg som går forbi skolen. Innspillene bidrar med viktig lokalkunnskap og er tatt med i det videre planarbeidet. Stasjonen ligger tett på Kringsjåveien, og det er ikke mulig å etablere sykkelfelt forbi uten breddeutvidelse. Det er likevel søkt å minimere inngrepene, slik at eksisterende tanker i grunnen og anleggene på stasjonsområdet ikke blir berørt av tiltaket. SVV er kjent med at det er gamle bilder/beskrivelser. Uttalelsen tas ellers til orientering. 8

10 16 Anders Aarvik, beboer i Carl Konows gate 25, Kristine Berdal, beboer i Carl Konows gate 25, Ove Pedersen og Raphael Ehre, grunneier Fyllingsveien 45, Marcus André Solum, beboer Carl Konows gate 20, Kathrine Nes Kleppe, beboer i Carl Konows gate 21, Britt-Kari Halvorsen m.fl., Fyllingsveien 24, Er skeptisk til fjerning av parkeringsplasser i Carl Konows gate, påpeker at dette vil ha negativ innvirkning på eiendomsverdien i området. Beboeren ønsker å beholde parkeringsplassene i Carl Konows gate, og etterspør nye parkeringsplasser dersom disse fjernes. Ønsker ikke at nylig oppsatt støyvegg skal flyttes eller fjernes, og man ønsker ikke vegen nærmere huset enn i dag. De er positive til fortau, og foreslår vestre side for fortau. Det er spørsmål om beboerne i C.K.gt. 20 mister sin P-plasser nord for bygget. Negativ til at P-plassene i CK-gt. forsvinner. Ønske om å få bygget P-hus til beboere som mister sine P- plasser. I - Ønsker busker og gjerde som støyskjerming mot eiendommen. II - Ønsker å ta vegutvidelse i Carl Konows gate mot sør i krysset med Fyllingsveien, istedenfor å rive Fyllingsveien 26, og man ønsker også å ta noe av Solveien for å oppnå dette. III - Forslag om at de som er fratatt tomteareal skal få tildelt parkeringsplasser på branntomten. IV - Forslag om mindre justeringer som gjør Alléen og Solveien til gangakser, istedenfor å lage nytt fortau langs Fyllingsveien. Opplyser at Laksevåg velforening har laget en løsning på dette. Området hvor det parkeres i dag er regulert til kollektivfelt i eldre gjeldende reguleringsplan. Boligsoneprosjektet om mulig utvidelse av soneparkering som omfatter Laksevåg skal vurdere behovet for tiltak som sikrer tilstrekkelig kapasitet i gatene boliggatene slik at en unngår parkering i hovedvegen. Viser til merknad 16. Vegen flyttes ikke inn på denne eiendommen, da vegutvidelse med fortau foretas må østsiden av Fyllingsveien forbi denne eiendommen. Eksisterende støyskjerming vil bli beholdt. Disse P-plassene berøres ikke. Viser til merknad 16. I Det blir ikke nye støyskjermer i Fyllingsveien jf. pkt. 2.1 i bestemmelsene. II Vegutvidelsen og etablering av fortau vil skje på østsiden av Fyllingsveien. Fyllingsveien 24 vil ikke bli berørt av tiltaket. III - IV - Det er ikke funnet behov for erstatning av tapte parkeringsmuligheter, og per i dag må Solveien og Alléen fortsatt være åpne for kjøring til eiendommene. 22 Andreas Benum og Gro Vatne Røsland, Nylundsveien 5, Ønsker «sykkelhindring» for å dempe farten på syklister. Ønsker fortsatt enveiskjøring i Nylundsveien med tilkobling til Carl Konows gate. Ønsker fortau i Nylundsveien, og gjerne gatetun. Nylundsveien utenfor foreslått plangrense. Trafikkregulerende tiltak som fartsregulering og enveisregulering er imidlertid mulig å gjennomføre uten reguleringsplan, dersom det ellers blir vurdert som 9

11 formålstjenlig. 23 Ellen og Trygve Aase Johnsen, eiere av Carl Konows gate 24, Gunnar Fjell, Fyllingsveien 28, Odin Thorbjørnsen og Marte Maardalen, Fyllingsveien 34, Ønsker å unngå ekspropriasjon av private hus og hjem, og at man må være villig til å redusere på kravene i normalene for å unngå innløsning av hus. Ber om at det gjøres grep for å unngå gjennomgangs-trafikk og tungtrafikk på Fyllingsveien. Ønsker at eksisterende tilkomst/utkjørsel fra garasje på eiendommen gjøres trygg, alternativt at ny adkomst etableres. Påpeker estetiske kvaliteter i eksisterende murer og porter/trapper på eiendommene på østsiden av Fyllingsveien. Store inngrep på deres tomt vil resultere i forringelse av eiendommen. Ber om en grundig vurdering av plassering av fortau, og gjør oppmerksom på at Damsgård skole ligger på vestsiden (motsatt side) av veien. Normalkravene er redusert der dette er vurdert som trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Ett bolighus må derimot innløses. Innspillene er tatt med i arbeidet. Det er stilt krav til utforming av nye og reetablerte murer langs Fyllingsveien. Plassering av fortau er nøye vurdert i forhold til konsekvenser for terrenginngrep og ulemper for tilgrensende eiendommer. Innløst areal for gjennomføring av tiltak vil kompenseres for på vanlig måte. 26 Karenbakken borettslag AS v/ Lars Erik Birkeland, Sameiet Carl Konows gate 20 v/ Marcus Andre Solum, Jonas F Henriksen og Lise Christine Bjørnen, Fyllingsveien 38, I - Mener tapte parkeringsplasser i Carl Konows gate vil redusere verdien på leilighetene, og tror parkeringsproblemene vil spre seg til andre gater og gjøre tilkomst for brannbiler vanskelig. II - Det foreslås en løsning der Carl Konows gate blir enveiskjørt i retning sentrum, og Damsgårdsveien enveiskjørt i retning Laksevåg senter. III - En annen løsning kan være å utvide vegen inn på borettslagets eiendom, slik at det skal bli plass til både parkering, sykkelfelt og parkeringslomme. Ønsker at parkeringsplasser blir værende eller en alternativ plassering. Ønskes å kontaktes for vurdering av løsninger. I - Bekymret for meget stort inngrep på sin eiendom med fortau mot øst, mener at dette bør legges mot vest. II - Økt vegbredde vil gi økt trafikk. III - Mye uryddig parkering ved Kiwi/Hamrehjørnet, bør ryddes opp i. IV - Savner kobling mellom gs-forbindelse Nylundsveien og til Alléen, gjerne med gangfelt. Envegskjøring i CK gt og Damsgårdsv. vil øke trafikkbelastningen utilbørlig på flere steder og i flere kryss, og anses ikke som noen god løsning. Det er ikke muligheter til å utvide vegen inn på borettslagets eiendom, da eiendomsgrensen i dag går i en høy loddrett mur. Behovet for boligparkering som er henvist til offentlig veg blir vurdert som ledd i boligsoneprosjektet Parkeringsplassene ligger ikke langs eller har direkte atkomst fra Carl Konows gate, og blir derfor ikke berørt. I - Etter en totalvurdering er det vurdert som mest formålstjenlig å gjennomføre utvidelsen på østsiden. Nødvendig areal for gjennomføring av tiltaket vil bli kompensert/ innløst på vanlig måte. II - Økt vegbredde til smal 2-feltsveg vil øke sikkerheten, ikke nødvendigvis trafikken. 10

12 V - Ønsker å skille av syklende og gående over Puddefjordsbroen, spesielt ved Industrihuset på Møhlenpris. VI - Mener at det bør etableres støyskjerm langs hele Puddefjordsbroen mot fortauene på begge sider. III - Hamrehjørnet/Kiwi tas med i planforslaget, og det er foreslått en opprydding av utformingen i området. IV Ved etablering av fortau og et repos på motsatt side, vil fotgjengerkryssingen kunne fungere på en bedre og tryggere måte enn i dag. Løsningen blir likevel ikke vurdert som tilstrekkelig god til at det kan merkes som fotgjengerovergang. V - Forholdene for gående og syklende over Puddefjordsbroen bør bli bedre, men det er ikke løst som del av dette planarbeidet (se. Kap. 1.3 om planens avgrensning). VI - Behovet for støyskjerm vurderes som del av byggeplanene. 29 Terese Vatn, Fyllingsveien 26, I - Negativ til at «hager og hus må gå tapt» for å lage sykkelveg. Mener at de syklende bør bruke Damsgårdsveien. II - De er svært sjokkert og krenket over at de leser på nettet at huset deres skal rives. III - Anbefaler at Fyllingsveien stenges for gjennomgangstrafikk, eller at utkjørsel til Carl Konows gate saneres. IV - Er bekymret for at P-plassene langs Carl Konows gate forsvinner. II - Utbedring av krysset mellom Carl Konows gate og Fyllingsveien lar seg dessverre ikke gjøre uten at hus blir revet. I forprosjektet er det vist en løsning der det er Fyllingsveien 26 som blir vist revet. I detaljplanleggingen har man landet på en annen løsning som den mest optimale, og Fyllingsveien 26 blir stående. Når konsekvensene for berørte grunneiere blir så dramatiske er det likevel av stor betydning på hvilken måte dette blir gjort kjent på, og det beklages sterkt at Vatn ikke var orientert om fakta i saken før dokumentene var gjort alminnelig kjent. I III IV - En eventuell stenging av Fyllingsveien for gjennomkjøring må vurderes i en større sammenheng der konsekvensene og eventuelle fordeler for trafikkflyten totalt sett i hele Laksevåg og Fyllingsdalen blir utredet. Dette har ligget utenfor det dette planprosjektet skulle løse. Når det gjelder at regulert kollektivfelt ikke lenger kan benyttes til parkering vises til kommentar av merknad nr

13 30 Heidi Fohrn og Ronny Myrback, Fyllingsveien 31, Naboer i Voldene v/ Mette B. Torslett, Ann Kristin Ramstrøm, Gabriel Tischendorfs vei 20, Bjørn Egil Sivertsen, Carl Konows gate 8, Gunnvor Thorsen, Fyllingsveien 22, Marius Holst, styreleder i sameiet Carl Konows gate 20, I - Påpeker dårlig framkommelighet for brannbiler på gangvegen mellom Fyllingsveien og Alléen under brannen i november Dette ga 20 minutters forsinkelse på slokkearbeidet. II - De håper på parkeringsplasser på branntomten. III - De ønsker støyskjerming mot Kringsjåveien. IV - Gangfeltet over Carl Konows gate ved krysset med Fyllingsveien må ikke flyttes. I det samme krysset hevdes det at nesten alle kjører opp på fortauet, og dette skaper trafikkfarlige situasjoner. Ønsker å fjerne noe av fjellet sør/øst for krysset, for å gi bedre sikt og plass. Ønsker forbedret kryss og utkjøring i Fyllingsveien fra Nylundsveien. Dette for å unngå dagens høye trafikkbelastning på Voldene og Gabriel Tischendorfs vei, som er svært smale veier og som mangler fortau. I - Påpeker at det er mye trafikk i Gabriel Tischendorfs vei, både biler og syklende. II - Påpeker dårlig kryssområde ved Hamrehjørnet/Kiwi. Her er det negativt med parkering i kryssområdet, utflytende kryssutforming med for store asfaltarealer, og uoversiktlige forhold. Ønske om tilkomst til Kiwi-parkering fra Gabriel Tischendorfs vei. III Ønsker nedsatt fartsgrense. IV Ønsker soneparkering i Damsgårdsområdet. Ønsker å bli kontaktet snarest mulig ved behov for grunnerverv av hans eiendom. Protesterer mot at det skal erverves noe av eiendommen. Mener utvidelsen av vegen må tas på motsatt side. Opplever støy på nordsiden (motsatt side) av eiendommen, og ønsker at eksisterende granhekk og gjerde som skjermer sørsiden skal beholdes. Hun ønsker å beholde eksisterende utgang til Carl Konows gate. Krever at parkeringsplasser blir værende eller at det tilrettelegges for enkel parkering på baksiden i forbindelse med den kommende gang- og sykkelvegen. Dersom parkeringsplassene må flyttes ønskes det at sameie kontaktes. Framkommelighet for brann og bossbiler har prioritet, men er først og fremst knyttet til feilparkerte biler. Branntomten er ikke vurdert som egnet til parkering. Eventuelle støyskjermer vurderes i byggeplanen. Hele krysset mellom Carl Konows gate blir hevet og justert, sli at det vil blir bedre plass til nødvendige tiltak for en smidigere og trafikktrygg trafikkavvikling i krysset. For krysset mellom Fyllingsveien og Nylundsveien det det foreslått å stramme opp utformingen. I-II Hamrehjørnet/Kiwi tas med i planforslaget, og det er foreslått en opprydding av utformingen i området. III - Trafikkregulerende tiltak som fartsregulering er mulig å gjennomføre uten reguleringsplan, dersom det ellers blir vurdert som formålstjenlig. IV- Viser til merknad 16. Det vil bli tatt kontakt dersom det blir aktuelt. Det blir ikke nye støyskjermer i Fyllingsveien jf. pkt. 2.1 i bestemmelsene. Se kommentar av merknad nr

14 Merknader og innspill til offentlig ettersyn Byrådet vedtok at forslag til reguleringsplan legges til offentlig ettersyn. Forslaget ble lagt ut med merknadsfrist Hordaland fylkeskommune fikk utsatt frist til Det kom inn 27 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentar fra tiltakshaver. Nr. Adressat Innspill og merknader Kommentar Innspill fra offentlige høringsparter 1 Fylkesmannen Ser positivt på planleggingen. Påpeker at det burde gjøres mer omfattende tiltak for å gi gående, syklende og kollektivtrafikk hovedprioritet. Man har valgt å prioritere trafikksikkerhet samtidig som man ønsker å begrense inngrep på privatpersoners eiendom. Nevner at sykkelfelt er minimumsløsning med tanke på sikkerhet og fremkommelighet i forhold til biltrafikk sammenlignet med separat trasé. Man har landet på sykkelfelt av ulike grunner: - Man ønske å videreføre systemet som allerede eksisterer på begge sider av tiltaket og koble seg på dette. - Sykkelveg er vanskelig å gjennomføre gjennom kryss og strekningen passerer kryss på flere punkt. - Man har vurdert ulike muligheter og landet på alternativet som er gjennomførbart i forhold til plasskrav og inngrep på områdene rundt. Påpeker også at ensidig fortau på nedre del av Fyllingsveien er et beskjedent tiltak. Mener vegen over Melkeplassen bør vurderes stengt for vanlig gjennomgangstrafikk og at noe av trafikken fra/til Fyllingsdalen kan kanaliseres via overordnet vegnett. Fortau på nedre del av Fyllingsveien bedrer sikkerheten for myke trafikanter. Grunnet vegens historiske verdi har man valgt å minimere inngrep på eiendommer langs denne. Takker for innspillet. Melkeplassen ligger utenfor planområdet og har derfor ikke vært en del av planarbeidet. Stiller spørsmål ved behov for å bedre fremkommeligheten i kryssene for bil/busstrafikk da tidsdifferensiert bompengetakst har redusert rushtrafikken. Kryss er prosjektert for å bedre fremkommelighet, sikkerhet og trafikkavvikling, spesielt for kollektiv trafikk. Krysset fungerer som avlastningsveg ved stengning av Løvstakktunnelen og er i dag underdimensjonert i forhold til trafikkmengden. I tillegg har busser problemer med å komme seg frem grunnet vegens 13

15 2 Statens Vegvesen 3 NVE Bergen Kommune, Trafikketaten Planforslaget er utarbeidet i samarbeid mellom Statens Vegvesen og Bergen kommune. Vegvesenet har derfor ikke vesentlige merknader. Det presiseres at tiltaket er et viktig prosjekt for å prioritere gående og syklende i samsvar med overordnete planer for Bergen kommune som kommuneplanens samfunnsdel «Bergen 2030». Har ingen merknader til planframlegget. Nevner at Damsgård skole skal rehabiliteres og at eksisterende plass ved o_svt og o_skv11 skal benyttes til holdeplass for buss i forbindelse med transport av elever til/fra erstatningsskolene. Påpeker at forholdene bør avklares i planprosessen slik at reguleringsplan og holdeplass ikke kommer i konflikt med hverandre, tidsmessig. Ønsker vurdering om avkjørsel fra butikk, o_skv10, skal strammes opp. vertikalgeometri. Tas til orientering. Tas til orientering. Tas til orientering. Enkelte grep er gjort for å stramme opp avkjørsel ved o_skv10, hvor nytt fortau kobles på eksisterende. Påpeker at det mangler snumuligheter på Solveien når nedre del av vegen reguleres som gangareal. Det må etableres fysisk sperre mellom o_skv9 og o_sgs2 Fyllingsveien da det stenges for bilister. Ønsker at Karensfryd som i dag er privat gangvei endres til felles i plan. Ber om at det gjøres rede for konsekvensene av stenging av Fyllingsveien. Man har vurdert behovet for snumuligheter på Solveien opp mot behovet for gangareal og prioritert sistnevnte. Det er prosjektert rekkverk i forhold til rekkverksnormalen som skille mellom o_skv9 og o_sgs2 Fyllingsveien. Det vil ikke være mulig å kjøre mellom disse vegene, men av hensyn til trafikksikkerheten er sykkelfelt opphøyd med avvisende kantstein. Karensfryd ligger utenfor plangrensen og dagens situasjon opprettholdes. Planbeskrivelsen er oppdatert og konsekvensene av stengning av Fyllingsveien er utdypet. Se kap Bergen kommune, Grønn etat Påpeker at detaljerte tekniske tegninger av alt berørt/nye kommunale vegareal skal godkjennes av rette veimyndighet før IG gis. Forventer å bli kontaktet i nødvending grad i det videre planarbeidet. Det påpekes at opparbeiding av nytt grøntareal ikke er sikret i bestemmelsene og det bes om at dette presiseres. Mener et nytt Tas til orientering. Trafikketaten vil bli kontaktet i nødvending grad i det videre planarbeidet. Opparbeiding av nytt grøntareal vil bli sikret i bestemmelsene. 14

16 grøntareal her delvis vil kunne kompensere tapet av trerekke. 6 Bergen kommune, Etat for helsetjenester Områdesatsingen i Indre Laksevåg v/ Fysisk Miljøgruppen Poengterer at en skal ha landet på traséalternativet som medfører minst negative konsekvenser for naturmiljø. Finner det positivt at man vil sørge for sammenhengende sykkelfelt fra Gyldenpris til Damsgård, samt fortau på nedre del av Fyllingsveien. Mener det er uheldig at det ikke er lagt til rette for sykkelfelt med fysisk skille mot vegbanen, da felt uten skille ikke egner seg for barn og unge med tanke på sikkerhet. Det planlegges utbygning av boliger på Laksevåg, noe som setter store krav til gode kollektive transportløsninger og tilrettelegging for gange og sykling. Det påpekes også at når det ikke er plass til sykkelfelt som er fysisk adskilt fra vegbane er det viktig at fortauet er utformet slik at dette trygt kan brukes. Ser på prosjektet som et viktig bidrag til å bedre trafikksikkerhet og tilbud for gående og syklende i et område hvor det må innføres tiltak for å begrense trafikkmengden. Mener illustrasjonsmaterialet som forklarer endringene i kjøremønster og trafikkavvikling i planomtalen er lite intuitiv og at det ikke er lett å forstå hvilke løsninger som er valgt. Savner også 3Dmodeller av løsninger og skjematiske illustrasjoner av endringer i trafikkavvikling. Ser positivt på stengning av Fyllingsveien mot Carl Konows gate i kryss i nord, men ønsker at dette er tilstrekkelig beskrevet i planomtalen. Ser positivt på etablering av trapp og grøntområde mellom Fyllingsveien og Alléen, men ønsker at reguleringsplanen er mer konkret på å sikre kvalitet i utformingen av dette. Man har landet på trasé-alternativet som medfører minst negative konsekvenser for naturmiljø. Man har vurdert ulike løsninger med tanke på sikkerhet. Fysisk skille mot vegbanen vil ta større plass, noe det ikke er plass til i dette vegprofilet. Fortau vil bli utformet i henhold til normaler. Framtidig behov i forhold til fortau avklares i eget planarbeid på overordnet nivå. Tas til orientering. Mer detaljerte illustrasjoner er ikke hensiktsmessig i denne fasen Dette utarbeides i byggeplan. Planbeskrivelsen er oppdatert og konsekvensene av stengning av Fyllingsveien er nøyere beskrevet. Se avsnitt 3.3. Bestemmelser vil bli justert for å sikre kvalitet på utforming av grøntområdene. 8 VA - etaten v/ Per A. Gill Påpeker at det ikke er oppgitt hva kostnadene av prosjektet er beregnet til. Mener konsekvenser for boligeiendommer er godt dokumentert og forventer at dette følges opp i videre arbeid. Har ingen merknader til planforslaget. Registrerer at det er tatt med i reguleringsbestemmelsene at VA- Nøyaktig kostnadsoverslag utarbeides i forbindelse med byggeplan. Konsekvensene for boligeiendommer vil bli fulgt opp i videre arbeid. Tas til orientering. 15

17 9 Byutvikling/byantikvaren rammeplan for planområdet den skal legges til grunn for videre detaljprosjektering. Har ingen merknader til formålet med planen, men påpeker at de deler av tiltaket som omfatter Fyllingsveien får store konsekvenser for kulturminner av høy verneverdi og forutsetter særskilte tilpassinger. Tiltaket berører Fyllingsveien som historisk vegfar og tilhørende kulturmiljø, spesielt Fyllingsveien 31, Alléen og Damsgård hovedgård. Da bedring av skolevegen er viktig, mener byantikvaren at en må kunne godta noen endringer, men ønsker ikke utvidelse av eksisterende vegbane utover de endringene som er foreslått for krysset Carl Konows gate Fyllingsveien. Kan først ta endelig stilling til planlagte tiltak for Fyllingsveien etter at plan for utførelsen med tanke på sikring av kulturminneinteressen foreligger, jf 3.5 i reguleringsbestemmelsene. Kan ikke ta stilling til opparbeiding av grøntområde i krysset Carl Konows gate Fyllingsveien og trappeadkomst til Alléen før det foreligger en mer detaljert plan på hvordan tiltaket er tenkt utformet, men har ingen merknader til rivning av bygning 155/40. Ber om å få saken til 2. gangs høring for å ivareta kulturminneinteressene som blir berørt av planforslaget. Påpeker at planområdet berører mange ulike kulturminner og kulturminner som er viktige i å vise historien og utviklingen av Laksevåg. I kulturminnegrunnlaget blir det vist til følgende: - Fyllingsveien eldre vegfar med boligbebyggelse fra 1910-tallet. Bygningene har arkitektonisk verdi som bidrar til å synliggjøre dette. - Fyllingsveien 34 Helhetlig eiendom med svært godt eksempel på bolighus i bergensstil fra Høy arkitektonisk verdi. Garasje, inngjerding og port vurderes også som verneverdige. - Hager, porter og gjerder Rikt utvalg av porter og gjerder preger området og gir høy opplevelsesverdi og sammen med hage, hus etc. er dette en viktig kvalitet i hele planområdet som bør tas hensyn til. - Alléen på Damsgård Lindealléen fra Damsgårdsveien opp til hovedgården har høy verdi som historiefortellende struktur og viktig landskapselement, og bør i størst Konsekvenser for kulturminner er veid opp mot barn og unges sikkerhet. Særskilte tilpassinger for å begrense inngrep på kulturminner vil bli gjennomført som del av byggeplan. Tas til orientering. Konsekvenser for kulturminner er veid opp mot barn og unges sikkerhet. Dette tilsier fortau helt opp til o_skv10. Vegbane er planlagt i henhold til smaleste normerte bredde hvor man ivaretar at to kjøretøy passerer hverandre. Tas til orientering. Detaljering av utforming utarbeides i forbindelse med byggeplan. Byantikvaren vil bli involvert i denne fasen og har da mulighet til å komme med innspill. Foreslåtte justeringer gir ikke behov for flere høringer av planen. Videre oppfølging ivaretas gjennom YMplan. Hensynet til kulturminnene ivaretas. Dette avklares i byggeplan. Byantikvaren vil bli involvert i denne fasen og har da mulighet til å komme med innspill. Alléen vil i så høy grad som mulig bevares. Nøyaktige tiltak vurderes i 16

18 10 Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga mulig grad bevares. En forutsetning for å ivareta kulturminnene i dette området er at eventuelle endringer bør skje i tråd med områdets karakter. Det påpekes at tiltakshaver er bevisst på den mulige konflikten mellom kulturminner og planlagt tiltak. Er enige om at tiltak for å redusere bruk av personbil skal være et overordnet fokus, men påpeker at målsettingen vil være vanskelig å oppnå uten et kollektivtilbud som fungerer. Forutsigbarhet og reisetid er vesentlige faktorer for valg av kollektivtransport framfor bil. Som strategi for å få økt tall på kollektivreisende må framkommelighet i trafikken ha prioritet i alle planer. Refererer til målinger fra Skyss, som viser at bussene i dag har vesentlige forsinkelser gjennom krysset ved Gyldenpris. Dette avviker fra SVV sine beregninger, inkludert forventningen om at situasjonen ikke vil bli mer utfordrende for bussene ved gjennomføring av sykkeltiltaket. Fylkeskommunen ser med uro på situasjonen etter at feltkapasiteten blir halvert, og stiller spørsmål om SVV sin modellering viser situasjonen på en korrekt måte. Savner kollektivtransport som en grunnleggende premiss for løsningene som er valgt. Bydelen har behov for styrking av kollektivtilbudet og reduksjon i framkomst for buss trekker i motsatt retning. HFK har ikke ønsker om å gå imot forslaget til reguleringsplanen for sykkel i Carl Konows gate ved et politisk vedtak, men om fremkommeligheten for buss blir vesentlig redusert, må de kunne sikre at det er mulig å gjøre justeringer av foreslått løsning, uten å måtte gå vegen gjennom en reguleringsprosess. SVV har foreslått at sykkeltiltaket i det nordvestlige krysset kan reverseres dersom bussene får dårligere framkomst, det vil si å oppheve sykkelfeltet gjennom krysset, og at bestemmelsene gjør rede for dette. På bakgrunn av at det ikke har vært mulig å få på plass et møte der man sammen kunne konkludere på bakgrunn av dokumentasjon, holder HFK fast på varsel om innsigelse, og muligheten for utsatt frist til politisk behandling. Forventer at ønske om endring i forbindelse med YM-plan. Tiltak som får konsekvenser for kulturminner vil gjøres rede for i YM-plan. Tas til orientering. Gjennom dialog er det blitt enighet om at bestemmelsen endres til følgende ordlyd: «Innenfor arealformålene kjøreveg, fortau, gang/- sykkelveg og sykkelveg/- felt kan det i vegprofil gjøres mindre justeringer i henhold til illustrasjonstegninger som følger planen i planbeskrivelsen. Slike justeringer skal kun iverksettes ved fremkommelighetsproblemer av betydning for kollektivtrafikken. Vurderingen av om en skal foreta justeringer må baseres på fremkommelighetsmålinger og trafikkog kollektivfaglige vurderinger av relevant fagmyndighet i samarbeid med andre berørte offentlige organer.» Forslag til tekst i planbeskrivelse er lagt inn med noen justeringer. På bakgrunn av dette vurderer SVV at merknaden er imøtekommet. 17

19 ordlyd vil bli akseptert gjennom dialog og at det ikke vil være nødvendig med politisk behandling. 11 Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga Innspill fra private 12 Alléen 15, v/ Rune Lerøen HFK er positive til ny ordlyd i føresegn 5.13 (no 5.13), men ynskjer også at planskildringa endrast på dette punktet. Dei kjem med konkrete forslag til ordlyd for bestemmelse og planskildring. Påpeker at husene nedenfor Carl Konows gate, spesielt hans eiendom, vil bli ytterlige utsatt for støy og svevestøv ved utvidelse av vegen med sykkelsti. Ber om at det blir satt opp et tett gjerde og at natursteinsmuren på nedsiden av vegen blir ivaretatt. Det bes også om at sykkelstien blir seende pen ut for beboerne på nedsiden av vegen. Mur vil i størst mulig grad bli ivaretatt. Valg av mur konkretiseres i henhold til byggeplan jamfør bestemmelsene 3.1, 4.3, Ved utforming av sykkelfelt vil det være høyt fokus på estetisk utforming og ivaretakelse av bomiljø. Konsekvenser dokumenteres i forbindelse med YM- og byggeplan. 13 Alléen 20 v/ Kim Sander Alléen 22 og 24 v/ Rune Grimstad Alléen 22 og 24 v/ Rune 16 Grimstad Carl Konows gate 34 v/ Christin Matthiessen Påpeker at etablering av grøntareal mellom nåværende veggrunn i Fyllingsveien og inn på eiendommen bnr. 28 medfører at det offentlige arealet kommer nærmere eksisterende bolighus. Ber om at muren som må etableres utformes slik at eksisterende bygninger og eiendommer ikke tar skade ved eventuelt vannsig og overvann fra vegen. Har generelle kommentarer til murens utforming. Ønsker at utbyggingen ikke begrenser hva man kan foreta seg på nedsiden av muren. Krever at det i bestemmelsene til reguleringsplanen fastsettes montering av støyskjerm mellom offentlig areal og eiendom bnr. 28. Grimstad fremsetter samme krav for mur, bruk av eiendom og støyskjerm som i post over. Grimstad fremsetter samme krav for mur, bruk av eiendom og støyskjerm som i post over. På vegne av Carl Konows gt. 34, ber Matthiessen om at muligheten for inn- og utkjøring for lastebil opprettholdes slik at nåværende og fremtidig bruk av bygget ikke forringes. Støyreduserende tiltak vil bli planlagt i henhold til gjeldene retningslinjer (T1442) og SVVs anvendelse av denne. Overvann skal planlegges som en del av byggeplan med løsninger som ikke gir problemer i forhold til dette. Viser til bestemmelse 3.2 og VArammeplan. Kommentarer om murens utforming tas til orientering. Detaljering av utforming avklares i forbindelse med byggeplan. Man vil i høyest mulig grad tilstrebe at utbyggingen ikke begrenser hva man kan foreta seg på nedsiden av muren. Støyreduserende tiltak vil bli planlagt i henhold til gjeldene retningslinjer (T1442) og SVVs anvendelse av denne. Kommentarer om murens utforming tas til orientering. Detaljering av utforming avklares i forbindelse med byggeplan. Kommentarer om murens utforming tas til orientering. Detaljering av utforming avklares i forbindelse med byggeplan. Inn og utkjøringsmulighetene for lastebil blir opprettholdt. Dagens innkjøring vil kunne gjøres smalere og mer trafikksikker uten å hindre innkjøring for lastebil. Detaljer løses i byggeplan. 18

20 17 Carl Konows gate 35 v/ Kjartan Heggebø 18 Fyllingsveien 28 v/ Gunnar Manfred Fjell Fyllingsveien 32 v/ Asbjørn Hjelmaas Fyllingsveien 38 v/ Lise Christine Bjørnen Heggebø stiller spørsmål ved om graving vil påvirke private parkeringsplasser langs muren/vegen og formidler på vegne av styret i Carl Konows gate 35 at de ønsker å beholde disse. Poengterer at hans eiendom, som bla består av en garasje vil bli svært berørt av forslaget. Han påpeker mangel på parkering i Fyllingsveien og krever at det reguleres inn innkjøring til eiendommen fra Solveien. Han foreslår å ha samme innkjøring som på eiendommen Gr/br. nr 155/41, noe som vil medføre flytting av redskapsbod i grenseskillet mellom de to eiendommene. Fjell er villig til at redskapsboden flyttes til hans eiendom om nødvending. Kart med ønskede endringer er vedlagt. Ønsker forhandlinger om erstatning. Hjelmaas er positiv til at det anlegges fortau/sykkelsti langs hans eiendom i Fyllingsveien, og at det i den forbindelse blir ekspropriert deler av eiendommen. Hjelmaas har merknader til forslaget; 1. Få lagt inn kum for kloakk på eiendommen, 2. Avkjørsel for bil til eiendommen, gjerne kombinert med Fyllingsveien 34, mellom eiendommene. Dette er eierne av nr. 34 er positive til. Det er lagt ved tre alternativer til avkjørsel, 3. Fartsgrense på 30 km opprettholdes, 4. Refererer til felles merknad fra eiendommene: Fyllingsveien 32, 34, 38 og 40, samt Nylundsveien 6 ang støyskjerming. Påpeker at dersom eksisterende trapp ved Fyllingsveien og gang- og sykkelveg o_sgs3 fjernes må det sikres en like god/bedre løsning enn dagens, da gang og sykkelvegen allerede er veldig bratt og skissert løsning i planforslaget vil forverre situasjon for gående/syklende. Mener skissen av Fyllingsveien (figur 60) er villedende og ikke gir et realistisk bilde av hvordan situasjonen vil fremstå for deres eiendom. Det stilles spørsmål ved vegens bredde og konsekvens da det i kommunens fagnotat oppgis at den skal utvides til 6 m, inkludert skuldre og ensidig fortau, mens Bjørnen har oppfattet at vegen blir 6 m i tillegg til fortau på 2 m. Boligsoneparkering er vedtatt og det er ikke ønskelig med nye parkeringsplasser. Eksisterende parkeringsplasser på privat grunn opprettholdes så langt det er forsvarlig trafikksikkerhetsmessig. Nye parkering og kjøreadkomster til eksisterende eiendommer er ikke en del av dette planarbeidet. Framtidig behov i forhold til boligparkering avklares i eget planarbeid på overordnet nivå. Grunneier vil bli kontaktet for forhandlinger om erstatning. 1. Konsekvenser for eiendommen avklares i byggeplan. 2. Framtidig behov i forhold til boligparkering avklares i eget planarbeid på overordnet nivå. 3. Fartsgrense opprettholdes. 4. Tas til orientering. Man vil man så langt som mulig forsøke å finne en løsning som ivaretar beboernes og byantikvarens ønsker. T-1442/12 legges til grunn ved tiltak. Tas til orientering. Trapp i forbindelse med GS-veg vil bli vurdert i forbindelse med byggeplan. Illustrasjonene er veiledende. Mer detaljerte illustrasjoner er ikke hensiktsmessig i denne fasen da detaljer skal utarbeides i byggeplan. Vegens bredde vil bli 6 m i tillegg til et fortau på 2 m, ca 8 m totalt. 19

21 21 Fyllingsveien 32,34,38,40 og Nylundsveien Fyllingsveien 34 v/ Marte Maardalen og Odin Thorbjørnsen Det påpekes at bokvaliteten vil forverres da eiendommen er vist som midlertidig rigg og anleggsområde. Det bes om at fasadetiltak og støyskjerm vurderes. Ønsker dialog om heving av terreng. Eksisterende rododendron er brukt til lek og er estetisk viktig for eiendommen. Det er ønske om at denne ikke berøres av arbeidene. Ønsker vurdering av etablering av fotgangerfelt for å forbedre forbindelse mellom gangveien mellom Fyllingsveien 34 og 38, og over til Alléen. Viser også til merknader sendt av beboere i nedre del av Fyllingsveien. Eierne av tomtene langs Fyllingsveien krever at pkt. 2.1 i reguleringsplanen, hvor det står at av hensyn til kulturmiljø skal det ikke føres opp støyskjermer i Fyllingsveien, strykes. Eiendommene ligger i rød og gul støysone og sjeneres av vegstøyen. Beboerne ønsker derfor støyskjerm i samråd med byantikvaren og mener dette vil gi positiv virkning på levekår. Viser til felles merknad fra de berørte eiendommene i Fyllingsveien, der det kreves støyskjerm. Krever støyskjerm i samråd med byantikvaren og at reguleringsbestemmelsenes pkt. 2.1 endres. Oppgir ønsket endringstekst. Ny garasje skal ifølge reguleringsbestemmelsene reetableres på eiendommen. Opplyser om konsekvensene av flytting og at ny plassering er diskutert med nabo. Krever at det reguleres inn ny avkjørsel og at reguleringsbestemmelsenes punkt endres til: Garasje på gnr/bnr 154/330 tilstrebes reetablert på eiendommen. Opplyser om at deres eiendom er markert som riggområde i plankartet, og da dette ikke stemmer bes det om at reguleringsplanen oppdateres. Opplyser om et due-par som hekker i bøketreet som skal felles ved etablering av fortau. Anleggsperioden kan utgjøre midlertidig redusert bokvalitet for beboerne. Støykrav i anleggsperioden er sikret gjennom lovverket. Eventuelle støytiltak vil bli styrt av T-1442/2012. Dette kan innebære både midlertidige støyskjermer og/eller fasadetiltak jamfør bestemmelse 2.1. Detaljer rundt eiendommen blir en del av grunnforhandlinger i forbindelse med byggeplan. Konsekvenser for vegetasjon avklares i byggeplan. Etablering av nye fotgjengerfelt må tilfredsstille gitte kriterier som behandles i neste planfase. Støytiltak utføres etter gjeldende retningslinjer. Dialog med grunneiere og byantikvaren vil bli inngått. Støytiltak utføres etter gjeldende retningslinjer. Dialog med grunneiere og byantikvaren vil bli inngått. Plankartet oppdateres med tanke på reetablering av garasje og riggområde. Riggområdet gjelder kun for arbeid på denne eiendommen. Grunneier vil bli kompensert for tapt avkjørsel. Konsekvenser for vegetasjon avklares i forbindelse med byggeplan. 20

22 23 Nylundsveien 6 v/ Endre Økland og Marie Økland Karensfryd 4 v/ Joar Michelsen Karensfryd 5 v/ Eirik Waage Carl Konows gt. 24 v/ Trygve Johnsen Sameiet/Carl Konows gate 35 v/ Kjell Håkon Hjelmaas Mener ulempene for eiendommene som blir berørt med hensyn til hager ol. er større enn fordelen av fortau langs vegen. Det stilles også spørsmål til kostnader ved fortau i forhold til nytteverdi. Ved etablering av ny mur ønskes forebygging av setningsskader i grunnmur på hus, terreng som eksisterende og materiale i stein med stakittgjerde. Ønsker at muren blir høyere enn dagens og at nåværende utgang mot Fyllingsveien gjenoppbygges. Eksisterende trær som rammet av tiltaket ønskes beholdt og busker flyttet eller gjenskapt. Ønskes at det finnes en ny plass for anlegg og riggområde da nåværende plassering er den mest solrike i hele hagen. Beboerne på Karensfryd protesterer på at innkjørselen fra Carl Konows gate kan bli stengt for kjøretøy da dette vil bety at man må rygge ned til Damsgårdsveien hvor det ikke er snuplass. Mener dette vil føre til farlige trafikksituasjoner og problemer ved brøyting. Stiller spørsmålstegn ved stengning av nedkjørsel fra Carl Konows gt. til Karensfryd. Mener stengning vil gjøre det vanskelig for store kjøretøy fra Damsgårdsveien og helt opp og å snu. Brøyting fungerer greit så lenge det kan kjøres ovenfra og ned. Mener stengning av Karensfryd for nedkjøring fra Carl Konows gate vil medføre en uholdbar situasjon for beboerne langs denne vegen og ønsker at stengningen ikke gjennomføres eventuelt at det anlegges snuplass øverst i stikkvegen Karensfryd. Har de samme argumentene som i nr. 20 og 21, og legger til at dette vil svekke brannberedskapen. Sameiet ønsker ikke å miste parkeringen på eiendommen mot Carl Konows gate. I dag er det en hage på baksiden av blokken som ikke er i bruk. Denne kan erstatte/kompensere parkeringen. Ønsker dialog på løsninger og et hyggelig samarbeid. SVV og Bergen kommune kommer til å prioritere trafikksikkerhet for skolebarn og andre myke trafikanter. Nytteverdi av sikker skoleveg er vurdert kontra kostnad. Eventuelle tiltak/konsekvenser avklares i forbindelse med byggeplan. Nåværende utgang mot Fyllingsdalen reetableres. Konsekvenser for vegetasjon avklares i byggeplan. Nødvendig areal for rigg bestemmes i byggeplan. Området tilbakeføres etter rigg. Riggområdet vil kunne gjelde for arbeid lokalt, ikke for resten av planområdet. Innspillet er delvis tatt til følge. Innkjøring fra Carl Konows gate vil bli midlertidig opprettholdt. Trafikksikkerheten knyttet til avkjørselen vil etter åpning av anlegget bli vurdert på nytt. Ny vurdering etter veglova vil avgjøre om den skal stenges. Innspillet er delvis tatt til følge. Innkjøring fra Carl Konows gate vil bli midlertidig opprettholdt. Trafikksikkerheten knyttet til avkjørselen vil etter åpning av anlegget bli vurdert på nytt. Ny vurdering etter veglova vil avgjøre om den skal stenges. Innspillet er delvis tatt til følge. Innkjøring fra Carl Konows gate vil bli midlertidig opprettholdt. Trafikksikkerheten knyttet til avkjørselen vil etter åpning av anlegget bli vurdert på nytt. Ny vurdering etter veglova vil avgjøre om den skal stenges. Boligsoneparkering er vedtatt og det er ikke ønskelig med parkeringsplasser. Hvordan eksiterende private parkeringsplasser praktisk kan kompenseres avklares i forbindelse med byggeplan. 21

23 28 Karensfryd 6 v/ole Andreas Brekke Mener stengning av adkomst med bil til Karensfryd fra Carl Konows gate vil innebære en stor ulempe for beboerne. Nevner vanskeligheter med å kjøre opp Karensfryd vinterstid og manglende snumuligheter, samt at større kjøretøyer er avhengige av tilgang ovenfra. Påpeker at flere av beboerne er eldre og avhengige av bil for å komme til og fra, noe som ikke vil være mulig ved stengning av adkomst fra Carl Konows gate. Ber om at forslaget endres slik at det åpnes for biladkomst for beboerne fra Carl Konows gate, men stenges for gjennomkjøring. Innspillet er delvis tatt til følge. Innkjøring fra Carl Konows gate vil bli midlertidig opprettholdt. Trafikksikkerheten knyttet til avkjørselen vil etter åpning av anlegget bli vurdert på nytt. Ny vurdering etter veglova vil avgjøre om den skal stenges. På bakgrunn av innkomne merknader er det gjort følgende justeringer i planen: Avkjørsel til Karensfryd opprettholdes til ny trafikksikkerhetssituasjon er vurdert. Avkjørsel ved o_skv10, hvor nytt fortau kobles på eksisterende er strammet opp. Planbeskrivelsen er oppdatert og konsekvensene av stengning av Fyllingsveien er utdypet. Se avsnitt 3.3. Gjennom dialog med Hordaland Fylkeskommune er man kommet frem til ny ordlyd for i bestemmelsene Det er også gjort justeringer i planbeskrivelse kap. 7. Plankartet oppdateres med tanke på reetablering av garasje og riggområde for Fyllingsveien 34. YM-plan er gjort fyldigere med tanke på oppfølging av estetikk og grøntarealer. Bussholdeplass ved avramping fra Puddefjordsbroen er regulert til kollektivformål (busslomme) Privat parkering tilhørende Gnr / Bnr 157/184 og 12 opprettholdes som privat grunn 22

24 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonale retningslinjer Plan- og bygningsloven (PBL) Loven skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Loven skal sikre samordning mellom annet lovverk, som kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, jordlova, skoglova, lakse- og innlandsfiskelova, vannforskriften m.fl. Den legger premissene for planprosess og eventuell konsekvensutredning. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan. Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres. Naturmangfoldloven Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven

25 1.6.2 Regionale planer og føringer Fylkesplan, fylkesdelplan for universell utforming, fylkesplanens areal- og miljømål, fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, samt regional klimaplan er alle relevante for planen, i forhold til arealbruk, universell utforming, barns og unges rettigheter, folkehelse, miljø og klima Kommunale planer og føringer Kommuneplan 2010 Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som bebyggelse og anlegg blandet, grønnstruktur, næringsbebyggelse samt sentrumsformål. Kommuneplanens arealdel for perioden ble endelig vedtatt i Miljøverndepartementet Kommuneplanen definerer områder langs Carl Konows gate i hovedsak som "Bebyggelse og anlegg" vest for vegen og "næringsbebyggelse" øst for vegen. Figur 4; Utdrag fra kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdssundet (PlanID ) Gjeldende kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdssundet berøres av planforslaget. Arealet som berøres er i kommunedelplanen regulert til vegformål. 24

26 Figur 5: Utdrag av kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdssundet. Sykkelstrategi for Bergen, Sykkelstrategi for Bergen skal være et verktøy for planlegging og bygging av sykkelanlegg i Bergen. Gjennom målrettet satsing skal Bergen bli en by hvor det er attraktivt og trygt å sykle til arbeid, skole og andre gjøremål i hverdagen. Sykling skal være et reelt alternativ til bruk av bil på slike reiser. Økt bruk av sykkel i Bergen vil kunne gi mindre vekst i biltrafikken og dermed bedre fremkommelighet på vegnettet. Vedtatt av Bergen bystyre Berørte planer Gjeldende reguleringsplaner i området (Plankart i eget vedlegg, vedlegg 7). Plannavn: Dato: PlanID: BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL PlanID: BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL Avvist/utgått PlanID: ÅRSTAD. KDP PUDDEFJORDEN-DAMSGÅRDSUNDET PlanID: ÅRSTAD. GYLDENPRIS. VEIKRYSS PlanID: LAKSEVÅG/ÅRSTAD. VESTRE INNFARTSÅRE. INDRE DEL PlanID: LAKSEVÅG. PUDDEFJORDSBROENS VESTRE BROHODE PlanID: LAKSEVÅG. REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLAN ML STRANDVEIEN OG NYLUNDSVEIEN PlanID: LAKSEVÅG. GNR 158 BNR 802 OG GNR 157 BNR 24. FRYDENBØ PlanID: LAKSEVÅG. GNR 157 BNR M.FL. PROSJ. TVERRVEIEN PlanID: LAKSEVÅG/ÅRSTAD DAMSGÅRDSVEIEN NORD REGULERINGSPLAN FOR SANERINGSOMRÅDE PlanID LAKSEVÅG. RV 555 KRINGSJÅVEIEN - CARL KONOWS GATE. BUSSPRIORITERING PlanID: ÅRSTAD 158/ 87 M.FL. STRANDLIEN. DAMSGÅRDSVEIEN MICHAEL KROHNS GT PlanID: LAKSEVÅG. GNR 158 BNR 97. DAMSGÅRDSVEIEN 106 Avvist/utgått PlanID: ÅRSTAD. GNR 158 BNR 87 M.FL.. STRANDLIEN FELT 2 OG PlanID: LAKSEVÅG. STORE DAMSGÅRD PlanID: LAKSEVÅG. DAMSGÅRD HOVEDGÅRD. ENDRET VEGREGULERING PlanID: LAKSEVÅG. DAMSGÅRDSGATEN 174. JANSONSMARKEN. KIRKEBUKTEN. KRINGSJÅVEIEN PlanID: Karensfryd, LAKSEVÅG. GNR 156 BNR 26 M.FL.,

27 PlanID: Damsgårdsveien PlanID: LAKSEVÅG. HERMAN GRANS VEI. SVINGEN STADIONSVEIEN Pågående og planlagt igangsatte planer PlanID: HERMAN GRANS VEI 2. DAMSGÅRD SKOLE PlanID: LAKSEVÅG. GNR 158 BNR 99 M.FL., DAMSGÅRDSVEIEN PlanID: LAKSEVÅG. GNR 155 BNR 4, DAMSGÅRDSVEIEN 166 C PlanID: LAKSEVÅG. GNR 157 BNR 7, 20 M.FL., DAMSGÅRDSVEIEN PlanID: KOMMUNEDELPLAN FOR KOLLEKTIVSYSTEMET FRA BERGEN SENTRUM TIL BERGEN VEST 26

28 2 PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Planområdet ligger innenfor bydelene Laksevåg og Årstad i Bergen kommune. Carl Konows gate utgjør en hovedforbindelse langs sjølinjen fra Solheimsviken og utover mot Laksevåg og Bergen vest. Fyllingsveien er en gammel tverrforbindelse mot Fyllingsdalen. Området er i hovedsak et tettbygd boligområde, men med noe industri, særlig langs Damsgårdsveien som går parallelt med Carl Konows gate. Ved Puddefjordsbroen samles og fordeles flere forbindelser ut og inn mot sentrum. Tilbudet for gående og syklende er mangelfullt og området preges av mye biltrafikk. Grunnforhold/naturforhold Grunnen består i hovedsak av kvartsitt, øyegneis og granitt/foliert granitt. Innenfor planområdet er det lite løsmasser, med bebyggelse på fjell og ellers tynt dekke. Figur 6; Berggrunnsdata. Kilde: ngu.no Det er ikke registrert skredfare innenfor planområdet, men ifølge aktsomhetskart fra NVE finnes det en teoretisk mulighet for at skred kan nå Gyldenpris, like sør for planområdet. NGU har gjort ytterligere undersøkelser i forbindelse med kommunens ROS-arbeid. Planområdet er da ikke vurdert som særlig risikoutsatt. 27

29 Figur 7; Skredkart fra NVE viser potensial for snø- og jordskred med utløpsområde på Gyldenpris. Fyllingsveien Eksisterende vegnett Fyllingsveien har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 7800 (NVDB 2015) og er en smal tofeltsveg som mangler gul midtstripe. Vegen har dårlig kurvatur og fra krysset med Carl Konows gate/kringsjåveien er det relativt stor stigning, knapt 10 % opp mot Melkeplassen. Fyllingsveien er en del av skolevegen for barn ved Damsgård skole. Den aktuelle delen av vegen mangler fortau, og det går porter og gangveger rett ut i kjørevegen. Avkjørsler ut i Fyllingsveien er uten tilfredsstillende siktkrav. Bebyggelse med murer og hekker ligger tett inntil vegen. Figur 8; Situasjon i Fyllingskrysset med smal passeringsmulighet for trafikk mot Laksevåg. Ill: Google Maps. 28

30 Fyllingskrysset Fv. 582/Fv.280 er et lysregulert x-kryss. Fyllingsveien sørover har bratt helning mot krysset og dårlig sikt. Det er ikke eget venstresvingefelt og krysset har uheldig geometrisk utforming. Dette skaper tidvis forsinkelse for trafikk fra Laksevåg/Gyldenpris og sørover på Fyllingsveien. Flere av armene i krysset er ifølge kapasitetsberegninger nær opp mot kapasitetsgrensen. Fotgjengere krysser Fyllingskrysset på signalregulerte gangfelt, men disse er ikke universelt utformet. Carl Konows gate / Michael Krohns gate Carl Konows gate har en ÅDT på mellom og (NVDB 2015). Fartsgrensen er i dag 50 km/t. Gatetverrsnittet fra vest består av tofeltsveg med gulstripe. Fra Tverrveien blir det to kjørefelt i hver retning. De ekstra feltene er for av/påkjøring til Puddefjordsbroen, Løvstakktunnelen og Damsgårdstunnelen. Andelen tungtrafikk er høy, særlig fra industriområdene langs Damsgårdsveien. Det er mange avkjørsler og kryss langs gaten. Flere av disse har mangelfull utforming og dårlige siktforhold, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner. Gatetverrsnittet er stedvis svært smalt, særlig de første 250 meterne av Carl Konows gate fra kyss med Fyllingsveien i retning Gyldenpris. Flere av eiendommene langs gaten har direkte adkomst til Carl Konows gate via fortau. Deler av strekningen benyttes i dag til kantparkering. Strekningen mangler eget tilbud for syklister, men møter sykkelfelt i begge ender; i Michael Krohns gate og Kringsjåveien. Parkerte biler tvinger syklistene ut i vegbanen, og gjør ferdsel vanskelig og trafikkfarlig. Tellinger viser at transportsyklister velger å kjøre i vegbanen, mens øvrige syklister velger fortau. Figur 9 og 10; Smale, uoversiktlige fortau tett på vegbanen, blandet med private avkjørsler og parkerte biler gjør gaten lite egnet til transportsykling. Gaten inngår i flere busslinjer, med holdeplasser av varierende standard. Holdeplassene mot sentrum er utbedret, mens holdeplassene fra sentrum ikke er det. Her går og står passasjerene delvis ut i vegbanen. Dette skaper farlige forbikjøringer og ytterligere vanskelige forhold for syklister og andre gående. 29

31 Eksisterende ledningsnett Kart over ledningsnett oversendt fra VA-etaten i Bergen kommune viser eksisterende ledningsnett i området. Dette er vist i tegningene GH001 GH004 (se vedlegg 8). De fleste ledninger ligger i, eller langs dagens veg. Flere steder krysser vannledning, spillvann eller overvannsledning vegen. To steder krysser to relativt store overvannsledninger vegen, henholdsvis en 900 mm ved Esso i Carl Konows gate/kringsjåveien og en 800 mm på Gyldenpris. Figur 11; Oversiktskart over eksisterende ledningsnett. Trafikkulykker Trafikktallene i figur 12 er hentet fra NVDB, og viser ingen drepte i tidsrommet Ulykker som involverer syklister er i hovedsak sentrert i området rundt Esso-stasjonen/Fyllingskrysset og ved østre avkjøring i Gyldenpriskrysset. Det har vært en ulykke med alvorlig skadd, ved Gabriel Tischendorfs vei, som involverte syklist. Ulykker med forgjengere er ikke like sentrert, men ved Carl Konows gate 14 har det vært to ulykker, hvorav den ene innebar alvorlig skade. I tillegg er det registrert en ulykke med alvorlig skadd under Puddefjordsbroen. 30

32 Figur 12; Ulykker som involverte myke trafikanter i fra Kilde: NVDB Forurensing Forurenset grunn En del jordmasser er forurenset av fremmede, svartelistede arter, se kap. 2.9 Naturmiljø. Ellers kan grunnen ved Esso-stasjonen være forurenset i forbindelse med driften der. Støy Det er utarbeidet en egen støyberegning (vedlegg 6) for dagens situasjon og situasjon etter fullført tiltak. 31

33 Før etablering av ny gang-sykkelveg (dagens situasjon) er vist i støyrapportens kartvedlegg 1. Benyttede trafikktall er for Av vedlegget kan man se at de nærmeste boliger til Michael Krohns gate, Carl Konows gate og delvis Kringsjåveien og Fyllingsveien, ligger i rød støysone, med støynivå i området Lden = db. Landskapsbilde Overordnet situasjon Planområdet ligger i Laksevåg bydel i Bergen som tilhører landskapsregion 17 - Ytre fjordbygder på Vestlandet, landskapsregion 21T Disse fjordbygdene preges av svært kuperte landformer, tett vegetasjonsbilde og stadig veksling mellom et omsluttende småskala landskapsbilde og et storskalalandskap med vidt utsyn på toppen av åsrygger og fjell. Figur 13; Hovedveger i gult, grønne korridorer i grønt, byfjellgrense i rødt Området Damsgård/Gyldenpris er nordvendt og karakteriseres av å ligge i en bratt fjellside med store høydeforskjeller. Planområdet vender seg ut mot Puddefjorden og har gode utsiktsforhold mot Marineholmen og Nordnes med Sandviksfjellet og Fløyen i bakkant. Terrenget stiger bratt sørover mot Melkeplassen og Ravnefjellet. Området er tettbebygd, med gater som er orientert rundt den tidligste bebyggelsen og med linjeføring som ellers er tilpasset det bratte terrenget. Det er lite grønnstruktur igjen, og den som finnes har i stor grad parklik utforming. Grensen til byfjellene ligger rett i bakkant av bebyggelsen og utgjør en tett vegetasjonsvegg. Michael Krohns gate/carl Konows gate Carl Konows gate har et tydelig gateløp som domineres av biltrafikken. Strekket fra Puddefjordsbroen / Michael Krohns gate til Tverrveien har store og dominerende vegelementer og oppleves som en 32

34 «trafikkmaskin». Det store grøntanlegget i kryssområdet på Gyldenpris er sammen med trerekken på motsatt side i gaten en viktig miljøskapende faktor. Figur 14 og 15; Pent opparbeidet sideareal i Gyldenpriskrysset er med på å balansere store asfalterte flater. Åpningen mellom Tverrveien og Carl Konows gate er en viktig siktlinje mot fjordbassenget. Mindre siktlinjer med «havgløtt» oppleves som små åpninger mellom den sammenhengende og lave bygningsmassen i gata, samt stedvis mellom tette vegetasjonsvegger. På sørsiden av vegen har store deler av strekningen høye murer med lavblokker på toppen, som skaper en tydelig og ensformig vegg. Bebyggelsen har gode tidstypiske kvaliteter, med et stort aldersspenn. Stor biltrafikk, samt lite tilrettelagt areal for myke trafikanter, er negative forhold som reduserer kvaliteten i det opplevde gatebildet. Figur 16; Blandet, tidstypisk bebyggelse tett på vegbanen. Vest for krysset til Fyllingsveien åpner landskapet seg opp betraktelig da aksen mot Damsgård hovedgård er beholdt. Jansonsmarken i forkant av bygget gjør at man får godt utsyn mot gården selv om den ligger et stykke fra vegen. På nedsiden ligger Håsteinarparken ned mot fjorden. Åpninger i vegetasjonen gjør at man også kan se deler av bebyggelsen langs Damsgårdsveien og utover mot fjordspeilet. 33

35 Figur 17; Damsgård hovedgård; Visuelt viktig parti i overgangen til Kringsjåveien. Fyllingsveien Vegen domineres av lav villabebyggelse omkranset av hekker og gjerder. vegen er relativt bratt og har god utsikt mot fjorden. Området har høy kulturhistorisk verdi, jf. Kulturminnegrunnlaget, vedlegg 4, selv om de estetiske kvalitetene varier noe. Generelt kan man si at husene som ligger med fronten mot gaten har høyere estetisk utførelse og verdi. Figur 18; Vegbanen i Fyllingsveien er svært smal og har ikke fortau. 34

36 Figur 19; Fyllingsveien 34 Figur 20; Øvre del av strekningen har en lang støyskjerm og støypekant mot vest. Generelt Nærmiljø og friluftsliv Damsgård/Gyldenpris ligger i kort avstand til Bergen sentrum og består av eldre bebyggelse som i hovedsak ble bygget opp i to perioder, den første perioden fra i forbindelse med utbygging av industri langs Damsgårdssundet og bolignød etter bybrannen, den andre etter andre verdenskrig, med samme prekære behov for mange boliger. Området langs fjorden har til nå vært preget av industri, mens områdene sør for Damsgårdsveien består av boligbebyggelse som i hovedsak veksler mellom villaer og mindre leilighetsbygg. Håsteinarparken, Damsgård hovedgård og Damsgård skole utgjør en hovedakse i bydelen. Figur 21; Nærmiljø 35

37 Sosial infrastruktur Kommuneplanens temakart "sosial infrastruktur" viser at planområdet ligger innenfor levekårssonene Laksevåg og Solheim nord, som begge er prioriterte områder for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse. Figur 22; Temakart sosial infrastruktur. Idrettsanlegg (blått), barnehager (grønt) og skoler (rødt) symbol. Nærmeste skole er Damsgård skole. Barnehager i nærområdet er Gyldenpris barnehage, Den Internasjonale barnehagen og Laksevåg kirkes barnehage. Gyldenpris idrettsplass er det idrettsanlegget som ligger nærmest planområdet, figur 21. Barn og unges bruk av området Det er utført en egen barnetråkkregistrering for Laksevåg, se vedlegg 1, som viser hvordan barn og unge bruker og opplever nærområdet sitt. Barnetråkkregistreringen er utført av 6. klasse på Damsgård skole, samt 6. og 9. klasse på Holen skole sammen med Etat for plan og geodata, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Grønn etat. Fyllingsveien På registreringskartet er det hovedsakelig lengre strekninger som blir markert som utrygg skoleveg. Enkelte elever foretrekker å gå langs den opplyste Fyllingsveien selv om det ikke er fortau, framfor å benytte gangstiene gjennom Damsgård hovedgård. I Fyllingsveien etterlyser elevene fortau fra lyskrysset og opp til Damsgård skole. Elever som kommer fra Fyllingsveien og som skal krysse Kringsjåveien/Carl Konows gate ved fotgjengerovergangen ved Esso-stasjonen eller busstoppet rett overfor, må gå i vegbanen på grunn av manglende fortau på sørsiden av Kringsjåveien. Carl Konows gate Nordre del av Carl Konows gate er registrert som skoleveg. Gaten er ellers registrert med flere «skumle» punkter, og blir ikke brukt til noe opphold/ lek for barn i nærmiljøet. Som tverrforbindelse mellom viktige målpunkt som skole, barnehage, boliger, friområder og parker er gaten sentral. 36

38 Figur 23; Barnetråkkregistrering utført av Damsgård skole og Holen skole. Grønne korridorer Kommuneplanens temakart for grøntfaglige interesser, figur 24, viser at det er flere grønne korridorer innenfor og i nær tilknytning til planområdet. Den eneste som ligger innenfor plangrensen krysser planområdet øst for Damsgård hovedgård, følger Alléen videre oppover forbi Lunden og mot Svingen. Denne korridoren utgjør en kontakt mellom strandlinjen, Håsteinarparken og parkanlegget sør for Damsgård Hovedgård. Figur 24; Grøntfaglige interesser, temakart Kommuneplanens arealdel På Gyldenpris krysser to langsgående grønne korridorer rett sør for planområdet, og grøntarealet rundt Gyldenpriskrysset må sees på som en del av disse korridorene. Den første går fra ytre del av Krohnviken 37

39 via St. Markus kirken og Frydenbølien, før den krysser korridoren fra Håsteinarparken ved Svingen. Herfra fortsetter denne videre vestover mot Laksevåg. Den andre langsgående korridoren strekker seg fra lekeplassen ved krysset Nylundsveien/Frydenbølien i vest, langs Gyldenprisveien og opp til Solheimslien, Løvstien og Løvstakken. Alle korridorene er i mer eller mindre grad fragmenterte, og hører derfor inn under kategorien «vurdert behov». Deler av korridorene er utbygde parkanlegg, lekeområder og restarealer, mens andre deler kun har trerekker og sidebeplantning. Korridorene utgjør viktige ruter mot Løvstakken og Damsgårdsfjellet og er for mange første del av turer med byfjellene sør som mål. Figuren under viser viktige innfallsporter til byfjellene som statlige sikrede friluftslivsområder. Figur 25; Statlig sikrede områder for friluftsliv. Naturmiljø Carl Konows gate og Fyllingsveien I planens influensområde er det de siste årene gjort en del interessante registreringer av fugl som står på rødlisten. Her kan spesielt nevnes klippeduen, Columba livia, som er registrert som en regionalt utdødd art. Observasjonene er fra 2014 og 2015, og bestod av flokker på henholdsvis 10 og 3 fugler. Andre registrerte rødlistede arter er lomvi, tyrkerdue og alke, samt hønsehauk og en rekke måkearter. I følge artsdatabanken er det innenfor planområdet registrert bulkemispel, Contoneaster bullatus, som er en svartelistet art med status SE svært høy risiko. Arten inngår i Bergen kommunes strategiplan mot fremmede, skadelige arter. Bulkemispelen sprer seg raskt, og det er ikke utenkelig at den kan ha spredd seg utover registrerte områder. Den er sykdomsbærer av pærebrann, og planterester må derfor tas helt ut av biologisk kretsløp og destrueres på godkjent mottak. 38

40 Figur 26; Oversikt over rødlistede og svartlistede arter i tilknytning til planområdet. Kilde: artsdatabanken.no På befaring utført ble det gjort ytterligere observasjoner av svartelistede arter; rynkerose Rosa rugosa - SE, parkslirekne Reynoutria japonica - SE, Spirea Spirea sp 1 - HI, skogskjegg Aruncus dioicus HI, samt en ask Fraxinus excelsior - NT, som er rødlistet. Arter og funnsted er vist på figur 27. Av disse er særlig parkslirekne en svært aggressiv og vanskelig art å bli kvitt. Figur 27; Funn av svartelistede arter innenfor, eller i nær tilknytning til planområdet. 39

41 Kulturmiljø Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Men på Laksevåg er det funnet flere løse automatisk fredete kulturminner, blant annet en tverrøks (B52), en flintpil (B8070) og en tjukknakket flintøks (B8071). Slike kulturminner viser at det har vært mennesker i området siden steinalderen. Potensialet for å gjøre nye funn av ukjente automatisk fredete kulturminner vurderes likevel som lite fordi planområdet til stor del allerede er utbygd. Fra nyere tid må nevnes den fredete Damsgård hovedgård (Askeladden ID87200), som ligger i planens influensområde. Bygningen fra 1700-tallet er et av rokokkostilens hovedverk i Norge og et av de best bevarte trehus i denne stilarten i hele Europa. Området rundt Damsgård hovedgård, med den romantiske parken «Lunden» i sør, den åpne, grønne Jansonsmarken mot sjøen i nord, samt Alléen mellom sjøen og gården, har nasjonal kulturminneverdi. Figur 28; Dreier-prospektet fra 1810 viser Damsgård hovedgård med Lindealléen. 40

42 Figur 29; Oversikt over berørte kulturminner, med opprinnelig plangrense. Alléen Med den europeiske landskapsvernkonvensjonen som trådde i kraft i 2004 har Norge forpliktet seg til å verne og forvalte verdifulle landskap. Alléene er verdifulle landskapselement knyttet til veiene. De representerer store kultur- og naturverdier, og gir landskapet struktur og særpreg. Alléen fra Damsgårdsveien opp til hovedgården er en over 200 år gammel lindeallé. Den er et viktig landskapselement og en historiefortellende struktur knyttet til både vegfaret og hovedgården. Vegfaret utgjør et trangt gateløp, formet for år siden da Damsgård hovedgård ble etablert. Vegen har nasjonal kulturminneverdi som del av kulturmiljøet rundt Damsgård hovedgård, og er i gjeldende reguleringsplan regulert som hensynssone bevaring kulturminne («historisk vegfar») med 10 meter buffer. Denne hensynssonen skal ivaretas også i fremtiden. Figur 30; Lindealléen. Foto: Byantikvaren i Bergen 41

43 Fyllingsveien Veien er opprinnelig et gammelt vegfar fra Laksevåg sørover gjennom «Skaret» til Fyllingsdalen. Bygging av kjørevegen (Fyllingsveien) skjedde tidlig på 1900-tallet. Vegen er siden utbedret, men har likevel et trangt løp som indikerer at vi har med en eldre veg å gjøre. Figur 31; Fyllingsveien 34. Foto: T. Eikehaug Figur 32; Parti fra Fyllingsveien. Foto: T. Eikehaug Bygningsmiljøet langs Fyllingsveien består av både arbeiderboliger og villaer som kom til i forlengelsen av industriutbyggingen ved sjøen nedenfor. Husene på østsiden av vegen er for det meste villaer bygd mellom 1910 og 1930 med trekk fra blant annet nyklassisisme, bergensstil og jugendstil. Eiendommene har et rikt utvalg av flotte murer, forseggjorte porter og gjerder, alle med ulik utforming, noe som bidrar til variasjon og et opplevelsesrikt miljø. Noe av det unike med dette miljøet er at alle murer og gjerder er forskjellige. Byantikvaren trekker spesielt fram Fyllingsveien 34 og Nylundsveien 6. Fyllingsveien 34 er et godt eksempel på bolighus i «Bergensstil», dvs. en stilretning innenfor arkitekturen som bygger på- og viderefører-lokale byggetradisjoner. På disse eiendommene er også garasje, inngjerding og port vurdert som verneverdige deler av eiendommen. Nylundsveien 6 er bygget i nøktern nyklassisistisk stil. Begge eiendommene har høy arkitektonisk verdi. Kringsjåveien Kringsjåveien ble bygget som kommunalt nødsarbeid for arbeidsledige i Laksevåg i mellomkrigsårene. På grunn av terrengforskjellene er deler av vegen lagt på høye murer av tørrmurt naturstein, som i dag er godt synlige på nedsiden av Damsgård, særlig der Kringsjåveien krysser i bro over Alléen. Muren er et historiefortellende element fra de harde mellomkrigsårene, hvor mange i Laksevåg var rammet. 42

44 Figur 33; Mur sett fra Alléen. Foto: T. Eikehaug Carl Konows gate Carl Konows gate 20 har verneverdi som ett av få eksempler på formålsbygd industribebyggelse i planområdet. Carl Konows gate 5 er blant de eldste arbeiderboliger i området og har verneverdi. Figur 34; Carl Konows gate 20 Foto: Byantikvaren Figur 35; Carl Konows gate 5. Foto: Google Earth Karensfryd Karensfryd er et lyststed fra 1700-tallet, med Karenfryd 6 som opprinnelig hovedhus. På tallet kom det opp villaer anlagt i frodige hager rundt lyststedets hovedbyggning. Bygningsmiljøet har i stor grad bevart sin opprinnelige karakter og ligger som en grønn lunge i et ellers bebygd område og har 43

45 stor miljø- og opplevelsesverdi. Vegen Karensfryd var opprinnelig en del av lyststedets hageanlegg hvorav det ene løpet av en todelt stikkveg fra sjøen til huset i dag utgjør Karensfryd (Byantikvaren, 2014). Figur 36; Karensfryd 6 Foto: Google Street View. Naturressurser Området er et tettbebygd byområde uten naturressurser. 44

46 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Som en av hovedrutene i sykkelstrategien for Bergen, skal det legges til rette for effektiv transportsykling med skille mellom gående og syklende. Kjørevegen rustes opp og kryssområdene gis en bedret utforming. Avkjørsler langs strekningen saneres i størst mulig grad. Planforslaget kommer i konflikt med enkelte bygninger og konstruksjoner. Det er foreslått fjernet et bolighus, flytting av en trafostasjon og en garasje, i tillegg er det endringer på murer/gjerder og porter langs strekingen. Områdets karakterer og utforming er forskjellig for Fyllingsveien og langs Carl Konows gate/gyldenpriskrysset. For å gi et mer oversiktlig bilde deles beskrivelsen derfor i to områder, i henholdsvis Fyllingsveien og Carl Konows gate/gyldenpriskrysset. Under avsnitt om Fyllingsveien beskrives tiltaket fra Gabriel Tischendorfs vei i sør til kryss mot Carl Konows gate i nord, med unntak av selve kryssområdet. Under avsnitt om Carl Konows gate/gyldenpriskrysset beskrives tiltaket fra Damsgård hovedgård til Gyldenpris og tar med selve kryssløsningen i kryss mot Fyllingsveien. Reguleringsformål Arealformål Areal i m 2 Energianlegg 72 Bebyggelse 2092 Forretning 253 Kjøreveg Fortau Gang-/ sykkelveg Sykkelveg-/felt Gangveg/gangareal/gågate 240 Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn teknisk anlegg Kollektivholdeplass 472 Kollektivanlegg 748 Til sammen Kjøreveg Fyllingsveien Strekningen i Fyllingsveien, fra Gabriel Tischendorfs vei til Carl Konows gate er ca. 345 meter. Dimensjoneringsklasse er Sa2 i henhold til håndbok N100. Vegen utformes med kjørefelt, skulder og 45

47 ensidig fortau. Kjørebanen har bredde på 6 meter, inkludert skuldre. Grunnet den stedvis krappe kurvaturen, utvides bredden av tverrprofilet for å sikre fremkommelighet for større kjøretøy. Figur 37; Normalprofil med fortau på 2 meter i Fyllingsveien. Carl Konows gate/gyldenpriskrysset Strekningen fra Damsgård hovedgård til Gyldenpriskrysset er ca meter. Vegen dimensjoneres etter gatestandarden, og vil hovedsakelig bestå av to kjørefelt à 3,25 meter, med sykkelfelt og fortau. Figur 38; Normalprofil i Carl Konows gate. På strekningen er det fem kryss. Her er det utfordringer i forhold til konflikter mellom de forskjellige kjøreretningene og trafikkgruppene. Man bør i størst mulig grad prøve å separere de ulike trafikkgruppene. 46

48 Detaljregulering Laksevåg, gnr. 154 m.fl. Sykkelfelt Carl Konows gate, Gyldenpris Damsgård. Figur 39; Oversikt over kryssområdene langs strekningen. 1: Fyllingsveien/Carl Konows gate. 2: Tverrveien/Carl Konows gate. 3: Michael Krohns gate/carl Konows gate. 4: Damsgårdstunnelen. 5: Fyllingsdalsveien/Michael Krohns gate. I krysset ved Fyllingsveien (1) utvides tverrsnittet med passeringslomme i nordlig retning. Utvidelsen vil også bestå av sykkelfelt, fortau, samt rekkverk. For å minimere inngrep på bevaringsverdige murer og eiendommene på nordsiden, er vegen planlagt med mur og utkraging. Utkraging skal utformes slik at eksisterende mur ikke forringes. Av hensyn til trafikksikkerhet, og fare for påkjørsel av syklende, opphøyes sykkelfelt gjennom krysset og skilles fra kjørebanen med avvisende kantstein. Figur 40; Passeringslomme ved kryss mot Fyllingsveien. Tiltaket medfører at dagens X kryss mellom Fyllingsveien og Carl Konows gate, bygges om til et T kryss. Armen fra Damsgårdsveien til Carl Konows gate, som i dag er envegskjørt, stenges for påkjøring fra nord til Carl Konows gate. Trafikk fra nedre del av Fyllingsveien må nå benytte nytt kryss i Tverrveien. 47

49 På grunn av den bratte vertikalkurvaturen inn i Fyllingsveien tar større kjøretøy ned i asfalten. Gjennom kryssområdet heves derfor Carl Konows gate i forhold til dagens situasjon og vertikalkurvaturen i Fyllingsveien blir slakere. Figur 41; Normalprofil i Carl Konows gate med passeringslomme ved kryss til Fyllingsveien. Ved og gjennom kryssområdene på Gyldenpris økes vegbredden til fire felt med en refuge på 1,0 meter mellom kjøreretningene. På refugen skal det være areal til etablering av nødvendig signalanlegg og skiltmaster. Dette tverrsnittet er aktuelt mellom profil 750 og Figur 42; Normalprofil med 4-felts veg gjennom kryssområdene på Gyldenpris. Mellom profil 800 og 880 legges gangforbindelse på siden av grøntrabatt (fig. 42). Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. I kryssområdet med Tverrveien(2) mot nord og Michael Krohns gate(3) mot sør endres dagens kjøremønster. Linjeføringen og utforming av Tverrveien strammes opp og gis et mer oversiktlig trafikkbilde. Antall kjørefelt fra Tverrveien reduseres fra to til ett. Også i vestgående retning strammes vegens linjeføring opp, og dagens brede flettefelt blir smalere. Oppstramming av kjøremønsteret fører til lavere fartsnivå og tryggere trafikksituasjon. 48

50 Vestgående trafikk har vikeplikt for syklende over Tverrveien. Sykkelfelt føres bak venteareal for gående ved gangfeltene. I østgående retning stenges høyre kjørefelt for kjøring rett frem. Dette frigir areal som nyttes til trafikkøy med separering av gående og syklende trafikkstrømmer. Sykkelfelt føres bak busslomme. Figur 43; Detaljer av regulert løsning i det vestligste krysset på Gyldenpris. I kryss mot Damsgårdtunnelen(4) opprettholdes dagens kjøremønster. Sykkelfelt går gjennom kryssområdet, og syklende har samme grøntfase som øvrig trafikk. Høyresvingende trafikk har vikeplikt for syklende. På strekningen fra Damgårdstunnelen og opp mot Puddefjordsbroen(5) etableres et eget kollektivfelt for buss og taxi. Kollektivfeltet anlegges på rampen, og får en lengde på omtrent 160 meter. Øvrig høyresvingende trafikk ledes mot lysregulert t-kryss lenger øst. Gående og syklende krysser kollektivfeltet via et uregulert opphøyet gangfelt. Videre østover og nordover krysser gående vegen via lysregulert gangfelt. Nord for gangfelt som krysser Carl Konows gate, er et konfliktområde mellom gåande og syklende. Detaljering av sikker løsning blir løst på byggeplansnivå. I profil kan det gjøres mindre justeringer ved framkommelighetsproblemer av betydning for kollektivtrafikken. Behov for justeringer skal baseres på framkommelighetsmålinger og trafikk- og kollektivfaglige vurderinger av relevant fagmyndighet i samarbeid med andre berørte offentlige organer. Dette er sikret i bestemmelsene. 49

51 Figur 44; Detaljer av regulert løsning i det østligste krysset på Gyldenpris (5). I regulert løsning (Figur 44) er det knyttet en del negative konsekvenser. Det ble derfor vurdert en alternativ løsning (vedlegg 11) som et avbøtende tiltak mot disse, se figur 45. Med den alternative løsning bør dagens bussholdeplass foran Karsten Moholt AS legges ned og eventuelt erstattes av ny holdeplass lengre sør i Michael Krohns gate og i Gyldenprisveien. Ved eventuell videreføring av alternativ løsning, må detaljering løses på byggeplansnivå. Figur 45; Alternativ med avbøtende utforming av det østligste krysset på Gyldenpris (5). I planprosessen er flere alternativer vurdert. Det vises til tilleggsnotatet om prioritering av trafikkgrupper på Gyldenpris (vedlegg 11) for nærmere beskrivelse av alternativene og begrunnelse av valg. 50

52 Avkjørsler Avkjørsler i vist i plankart med piler. Bensinstasjon på eiendom 154/564 har i dag to avkjørsler. Det må vurderes å begrenses til inn- og utkjøring i hvert sitt punkt. Nærmere vurdering og detaljering i byggeplan. Tilkomst til eiendom 157/34 og 157/98 opprettholdes. Avkjørselen er i dag bred, og det må vurderes å stramme opp utformingen. Detaljering gjøres i byggeplan. Avkjørsel til transformatorstasjon på eiendom 158/164 opprettholdes. Tilkomst skjer på gang- og sykkelveg (o_sgs1). I Fyllingsveien i ca. profil har Kiwi Hamrehjørnet varelevering. Avkjørselen opprettholdes i planforslaget, og må tilpasses nytt fortau. Sanering av avkjørsler Avkjørsler som stenges er markert i plankart. I ca. profil 400 i Carl Konows gate stenges avkjørsel mot Solveien. Eiendommer får adkomst via Nylundsveien og Solveien. Avkjørsler mot Karensfryd opprettholdes i den grad dette er trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Detaljer vurderes i byggeplan. Fyllingsveien Gående og syklende Langs Fyllingsveien anlegges ensidig fortau på østsiden av vegen. Fortauet legges på østsiden av hensyn til terrenginngrep, ulemper for tilstøtende eiendommer og tilkobling mot eksisterende gangsystem. Fortauet blir 2 meter bredt og er noe redusert i forhold til vegnormalen for å redusere inngrep i eksisterende situasjon. Fortauet kommer i konflikt med murer, gjerder/porter og en garasje. Planlagt fortau skaper en naturlig forbindelse mot eksisterende fortau fra Kiwi Hamrehjørnet og videre sørover. I Fyllingsveien er det ikke egen løsning for syklende, som må benytte fortau eller kjørebane. Planlagt fortau skaper et naturlig krysningspunkt ned mot Alléen, i ca. profil 150. Det må vurderes å tilrettelegges som nytt krysningspunkt med belysning for å unngå ulykker mellom gående og kjørende. Detaljert løsning bestemmes i byggeplan. Carl Konows gate/gyldenpriskrysset For gående er fortau med bredde 2,5 meter hovedløsning langs strekningen. På enkelte områder vil fortaubredden bli redusert på grunn av tilpasning til eksisterende bygninger og murer. I kryssområdet ved Fyllingsveien sikres gangforbindelse mot Damsgårdsveien i nord med rampe. Rampen skal ha universell utforming. Det skal sikres gangforbindelse fra Solveien og ned mot Carl Konows gate. I profil 350 etableres en trapp, og i profil 400 knyttes gangveg fra Solveien mot fortau i Carl Konows gate. Det er i dag sykkelfelt både vest og øst for planområdet. Sykkelfelt i planen skal kobles mot eksisterende sykkelfelt i vest. Mot øst tilrettelegges det for tilkobling mot Puddefjordsbroen og mot Michael Krohns gate. Hovedløsning for syklende er sykkelfelt, separert fra gående og kjørende. Sykkelfeltet anlegges med en bredde på minimum 1,5 meter og etableres på begge sider av kjørevegen. Ved busslommen i Gyldenpriskrysset føres sykkelfelt bak plattform. Der dagens løsning er 51

53 kantstopp skal sykkelfelt opphøre på en strekning på 20 meter, og sykkelsymbol plasseres 10 meter før og 10 meter etter kantstoppet i sykkelfeltet. På rampe i Gyldenpriskrysset etableres det sykkelveg opp mot Puddefjordsbroen. Sykkelvegen skal ha bredde på 3,5 meter og separeres fra kjøreveg med refuge. Bredde på refuge er 1 meter med unntak av under gangbro til Gyldenpris hvor refugen er min. 0,3 meter av hensyn til landkaret på gangbroen. Fyllingsveien Bussholdeplasser Lengst sør i Fyllingsveien, ved Kiwi Hamrehjørnet, er det i dag en busslomme. Den er relativt nylig opprustet, og busslommens utforming opprettholdes i planforslaget. Carl Konows gate/gyldenpriskrysset Langs Carl Konows gate skal kantstopp for buss være hovedløsning. Kantstopp skal ha universell utforming med avrundet kantstein og taktile heller. Figur 46; Prinsipp for utforming av kantstopp for buss. I Gyldenpriskrysset er det i dag to busslommer. Disse oppgraderes til dagens standard. Bussholdeplass på sørsiden anlegges med et 4,1 meter bredt venteareal, med plass til leskur. Holdeplassene utformes universelt med avrundet kantstein og taktile heller. Figur 47; Prinsipp for utforming av sykkelfelt forbi busslommer. 52

54 Rekkverk og sideområder Fyllingsveien og Carl Konows gate/gyldenpriskrysset Det skal etableres rekkverk i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Ved venstresvingefelt mellom Carl Konows gate og Fyllingsveien blir det en høy mur i nord, og her må det etableres rekkverk for å sikre myke trafikanter mot å falle/sykle utfor vegen. Det planlegges et rekkverksrom på 0,75 meter. Generelt er fyllingsflater og jordskjæringer planlagt med en helning på 1:2 og fjellskjæringer med helning 10:1. Planlagte murer er forutsatt anlagt med helningsgrad 5:1. Anlegg- og riggområde Område avsatt til anlegg- og riggområder, kan benyttes til anleggsområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Disse områdene kan benyttes til anleggsområder inkl. riggplass, anleggsveger og lagerplass for bygningsmateriell og maskiner. Markerte riggområder i Fyllingsveien skal kun benyttes for arbeid knyttet til de enkelte eiendommene og murer langs disse. Etter avsluttet anleggsperiode, skal arealer for anlegg og rigg, i størst mulig grad, tilbakeføres til tilsvarende stand som områdene hadde før anleggsstart, eller nytt formål gitt i plan. Garasje på eiendom 154/330 tilstrebes reetablert på eiendommen. Istandsetting av arealene skal skje etter avtale med grunneier. Ledningsnett og overvannshåndtering Tiltaket består stort sett av utbedring av eksisterende vegareal og kommer i liten grad i konflikt med eksisterende ledningsnett. Ved eventuelle konflikter med eksisterende ledninger, må disse legges om eller sikres videreført. Andel harde flater i området vil øke minimalt, og tiltaket vil i liten grad påvirke dagens avrenningsmønster. For detaljert beskrivelse av ledningsnett og overvannshåndtering, henvises det til VA-rammeplan som er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen. Opparbeiding av grøntarealer Det er i planområdet generelt lite areal til opparbeiding av nytt grøntareal. Sørvest for Fyllingskrysset rives et hus og arealet her skal benyttes til opparbeiding av trapp som alternativ gangadkomst til Alléen. Området rundt trappen skal opparbeides med gode grønne kvaliteter. På Gyldenpris legges gangvegen på utsiden av eksisterende trerekke. Trerekken bevares i størst mulig grad. 53

55 Figur 48; Nytt grøntareal opparbeides ved trapp til Alléen. Figur 49; trerekke beholdes så langt det er mulig. Støy Forurensning Prosjektet vurderes til å være et miljø- og sikkerhetstiltak og følgende målsettinger i henhold til retningslinjen T-1442 og Statens vegvesens praktisering av støyretningslinjen T-1442/2012 legges da til grunn for vurdering av støytiltak. For boliger som har hele eller deler av hoveduteplass i rød sone, skal det gjøres tiltak for å redusere støynivået. Dette gjelder også boliger som får en økning i støynivå på 3 db og i tillegg ligger minst i gul støysone. For boliger som har et nivå over Lden = 65 db ved fasade, samt har et innendørs støynivå over LpAeq24t = 35 db, skal det gjøres tiltak for å redusere innendørs støynivå. Støy fra anleggsperiode og driftsfase skal ligge innenfor de godkjente grenseverdier man finner i veilederen T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Det er entreprenørs ansvar at disse etterfølges. Luftforurensning Forurensningsforskriften har lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft som utløser krav om tiltak. I tillegg finnes en nedre og øvre helsebasert vurderingsterskel. I soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. For utslipp fra massetransport til anlegget vil tunge kjøretøyer ha et partikkelutslipp nær det dobbelte av utslipp fra en gjennomsnittlig trafikkstrøm med 10 % tunge kjøretøy. Merutslippet fra massetransporten utgjør likevel en svært lav mengde sammenlignet med veger og vegstrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem. Det er ikke utført egne beregninger for luftforurensninger knyttet til tiltaket. Sammenlignet med tilsvarende prosjekter vil konsentrasjonsbidraget av svevestøv, selv med konstant dårlige spredningsforhold gjennom døgnet, ligge på under 3 µg/m 3. Anbefalt luftkvalitetskriterier (fra KLIF og 54

56 Folkehelseinstituttet) er 35 µg/m 3 for døgnmiddelkonsentrasjoner. Det er derfor ikke planlagt tiltak mot luftforurensning. Forurenset grunn En del jordmasser har svartelistede arter. Disse skal håndteres i henhold til Statens vegvesen handlingsplan mot fremmede arter. Grunnen under/ved hus som skal rives og ved innkjørsel til Esso-stasjonen kan være forurenset og disse skal håndteres etter forurensningsloven. Trafikksikkerhet Syklende får eget sykkelfelt, separert fra øvrig trafikk. Kryss reguleres hovedsakelig med lys og syklende kommer ikke i konflikt med andre trafikkstrømmer. Unntak er i kryss til Fyllingsveien, kryss ned mot Tverrveien, og kryss mot Damsgårdstunnelen hvor syklende får grønt signal samtidig som høyresvingende trafikk. Bilister har vikeplikt for de syklende. Sykkelfeltet må markeres tydelig for å sikre oppmerksomhet fra bilister. I Fyllingskrysset i vestgående retning heves sykkelfeltet gjennom ytterkurven, og skilles fra kjørebanen med avvisende kantstein. Dette for å sikre at bilister i passeringslommen ikke skal komme inn i sykkelfeltet og skape situasjoner med fare for påkjørsel av syklende. Ved de fleste overgangsfeltene etableres venteareal for gående og syklende, og sykkelfeltet føres bak ventearealet. Dette reduserer konflikten mellom gående og syklende. Sykkelfelt og fortau skal oppmerkes for å tydeliggjøre bevegelsesmønsteret. Langs Fyllingsveien etableres fortau. Fortauet kobles til Carl Konows gate i nord og mot eksisterende fortau videre sørover ved Gabriel Tichendorfs vei. Etablering av fortau er med å skape et helhetlig og sammenhengende gangvegnettverk. Langs vestsiden av Fyllingsveien har flere boliger gangadkomst direkte ut i vegen. Disse foreslås å stenges fra profil Boliger må da benytte Alléen som adkomstveg opp mot naturlig krysningspunkt i profil 150 i Fyllingsveien. På østsiden av vegen har mange boliger gangadkomst direkte ut i planlagt fortau i Fyllingsveien. Det må på best mulig måte sikres tilstrekkelig sikt fra adkomstene, for å unngå konflikter med gående/syklende på fortau. Trafikksikkerhet i anleggsperioden Entreprenør skal ha et særlig fokus på trafikksikker løsning for skolebarn i anleggsperioden. Denne skal skildres i SHA-plan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Gående og syklende skal ha passasje med fysisk skille mot anleggsområdet. 55

57 Universell utforming Planlagt fortau og sykkelfelt i Carl Konows gate utformes i tråd med stigningskrav til universell utforming. Sykkelveg på rampen opp mot Puddefjordsbroen får en noe brattere stigning med opp mot 8,5 %. Eksisterende gangveger på Gyldenpris opprettholdes, og mange av disse er svært bratte. Fortau langs Fyllingsveien får stigning på mellom 8 10 %. Fortauet etableres med avvisende kantstein mot kjørebane. Alle overgangsfelt i planområdet skal ha universell utforming med taktile heller. Innløsing av grunn og bebygde strukturer På generelt grunnlag skal det erverves 2 meter utenfor sikkerhetssonen. Ved eventuelle skjæringer og fyllinger utover dette, skal det offentlige erverves 2 og 3 m utover henholdsvis fyllingsfot og skjæringstopp. Rivning av bebygde strukturer Det er som del av planarbeidet vurdert ulike løsninger for å minimere ulemper og negative konsekvenser for tilstøtende eiendommer, samtidig som måloppnåelsen med sykkelfelt og økt trafikksikkerhet blir oppnådd. Den valgte løsningen er den som etter en totalvurdering gir minst dramatiske konsekvenser for nærområdet og som medfører færrest kostnader. Eksisterende bygninger står imidlertid tett på veganlegget, spesielt ved krysset mellom Carl Konows gate og Fyllingsveien, og gjennomføring av tiltaket er ikke mulig uten at minst 1 boligbygg må rives. I tillegg må en garasje i Fyllingsveien og trafo-stasjon i Carl Konows gate flyttes. Figur 50; Profil 125, Fyllingsveien 34, eiendom 154/330. Garasje som må flyttes. 56

58 Figur 51; Profil 280, Carl Konows gate 5, eiendom 155/40. Bolighus som rives. Figur 52; Profil 345, Carl Konows gate, eiendom 155/66. Trafostasjon som må flyttes. 57

59 4 KONSEKVENSER FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG EIENDOMMER Kostnader Basert på reguleringsplanforslaget har Statens vegvesen gjennomført et anslag for prosjektet. Anslaget skal gi et kvalitetssikret kostnadsoverslag som skal forelegges beslutningstakere og legges til grunn for videre finansiering, prosjektstyring og usikkerhetshåndtering i prosjektet. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet i anleggsperioden Entreprenør skal ha et særlig fokus på trafikksikker løsning for skolebarn i anleggsperioden. Denne skal skildres i SHA-plan. Gående og syklende skal ha passasje med fysisk skille mot anleggsområdet. Trafikksikkerhet i driftsfasen Tiltaket gjør at syklister og gående får et tilbud langs en strekning som langt på veg mangler dette i dag. Kjøreveg utvides også, noe som gjør forholdene tryggere for alle brukerne. Teknisk infrastruktur Tiltak i planen vil kunne medføre behov for utbedring og/eller flytting av eksisterende VA-system. Det er utarbeidet en egen VA-rammeplan i forbindelse med planforslaget. Eksisterende trafo i Carl Konows gate (eiendom 15/66) kommer i konflikt med tiltaket, og må flyttes. Det er foreslått ny plassering i planforslaget. Rivning og flytting av bebygde strukturer Tiltaket kommer i konflikt med eksisterende bebyggelse, og medfører rivning av et bolighus i Carl Konows gate på eiendom 155/40 (Figur 52). Boligen må innløses. På eiendom 154/330 står en garasje som kommer i konflikt med nytt fortau i Fyllingsveien. Garasjen har høy verneverdi, og skal gjenoppbygges på eiendommen. I tillegg må trafo-stasjon på eiendom 155/66 flyttes. Det er i planforslaget foreslått ny plassering. 58

60 Forurensning Støyforurensning Støysituasjonen etter etablering av ny gang/sykkelveg er oppsummert i tabell, se støyrapport, vedlegg 6. Benyttede trafikktall er prognose for år Som vist i støyrapportens vedlegg 2, er det marginale endringer i støysituasjonen i forhold til resultater i rapportens vedlegg 1. For boligene langs Carl Konows gate kan det dreie seg om økning i støyen på høyst 1 db med ny gang- og sykkelveg og fremtidig økning av veitrafikk. I denne omgang er det ikke foretatt nærmere vurdering av uteplassens beliggenhet. Dette må vurderes i en detaljerende fase av prosjektet. Alle boliger i gul og rød støysone er oppført i støyrapportens tabell 5.1. For hver bolig/boligblokk er det oppgitt et (eget) byggnummer som er avmerket i vedleggene. Støysituasjonen for boligene langs de influerte veiene vil avhenge av hvor uteplassene for de ulike boligene er lokalisert. En del boliger har terrasser på «baksiden» av bygget vendt vekk fra hovedveien. En del boliger vil dermed ha lavere støy enn foran fasaden mot veien, men dette vil avhenge av boligens plassering og vinkel til vegbanen. I støyrapporten er det ikke foretatt nærmere kartlegging av dette. Alle tallene for utendørs støynivå i tabell 5.1 gjelder derfor verst tenkelige plassering, dvs. mot veien. Alle beregnede støynivåer gjelder for situasjon uten skjermingstiltak. Luftforurensning Tiltaket er for lite til at det er utført egne beregninger for luftforurensninger. Sammenlignet med tilsvarende prosjekter vil konsentrasjonsbidraget av svevestøv, selv med konstant dårlige spredningsforhold gjennom døgnet, ligge på under 3 µg/m 3. Anbefalt luftkvalitetskriterier (fra KLIF og Folkehelseinstituttet) er 35 µg/m 3 for døgnmiddelkonsentrasjoner. Det er derfor ikke planlagt tiltak mot luftforurensning. I anleggsperioden vil antall tunge kjøretøy på strekningen øke. Merutslippet fra massetransporten utgjør likevel en svært lav mengde sammenlignet med veger og vegstrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem. Ved gjenbruk av stein fra eksisterende murer, vil man kunne redusere transportbehovet. Utgifter og utslipp ved transport og produksjon blir redusert. Forurenset grunn Det er særlig funn av fremmede arter innenfor planområdet som vil kreve tiltak. Infiserte massene vil bli skiftet ut og fulgt opp i en periode på tre år for å sikre at ikke fremmede arter etablerer seg. Universell utforming En del av de gamle gangvegene på Gyldenpris har i dag ikke universell utforming, og vil heller ikke få det etter gjennomført tiltak. Dersom universell utforming skal oppnås vil det kreve dramatiske inngrep i 59

61 et utbygd og etablert område. Stigningsforholdene i Fyllingsveien ligger på mellom 8 10 %, noe som gjør at fortau her heller ikke tilfredsstiller krav til universell utforming. Ellers vil bussholdeplasser få universell utforming med venteareal og bruk av taktile heller. Landskapsbilde Carl Konows gate Gatetversnittet er utvidet for å få plass til tosidig fortau og sykkelfelt. Myke trafikanter får med dette et tydelig forbedret og større bevegelsesrom i gaten. Teknisk oppgradering av materialbruk som belegg, kantstein, samt universelt utformet stopplommer for kollektiv, er viktig for den totale reiseopplevelsen og tilfører gaten urbane kvaliteter. Planforslaget endrer gatens inntrykk fra veg til gate. Figur 53; Berørte trær og hekker langs Carl Konows gate. Det har vært en målsetting å beholde grønne verdier der dette er mulig, eventuelt flytte berørt vegetasjon. Tuntreet i krysset til Tverrveien skal i utgangspunktet ikke fjernes, men kan bli påvirket av anleggsarbeider. Deler av trerekken fra Gyldenpriskrysset sørover mot Michael Krohns gate, vil bli fjernet. Hekker og trær i hager blir fjernet i profil , men disse vil i de fleste tilfeller bli erstattet av nye, lengre inn på tomten. Dette løses endelig under erverv. Gatens arkitektoniske kvaliteter blir ikke berørt. Man har så langt det har vært mulig valgt løsninger som skal verne om eldre trær innenfor planområdet. 60

62 Figur 54; Omplassering av to lindetrær i profil 940 bør vurderes i byggeplanfase. Figur 55; Ti lindetrær i profil blir fjernet. Figur 56; På Gyldenpris blir midtdeleren endret og trærne blir omplassert (evt. erstattet) til den nye midtdeleren. Figur 57; Lindetrær med Rododendronfelt (i profil ), blir bevart. Ett bolighus (Carl Konows gate 5) blir revet, og arealet vil bli opparbeidet med lav beplantning, fortau og en trapp. Grøntarealet vil kunne tilføre gaten nye kvaliteter og forsterker ytterlig den grønne rammen som Damsgård hovedgård utgjør i dag. Figur 58; Viser nytt grøntareal ved krysset Fyllingsveien/ Carl Konows gate. 61

63 Fyllingsveien Planforslaget endrer i noen grad det visuelle bildet av Fyllingsveien. Gaten blir bredere og mer åpen, og dette gir bedre sikt. Forslaget innebærer inngrep i private hager, og en del arkitektoniske kvaliteter som murer, gjerder, porter, hekker og garasjer blir berørt. Føringer i planforslaget er konkrete i forhold til avbøtende tiltak, jf. deltema kulturmiljø. Figur 59; Skisse. Med fortau kommer vegen nærmere på husene og en del vegetasjon går tapt. Murer, gjerder og trapper er tenkt erstattet tilnærmet samme uttrykk som i dag. A A1 Figur 60; Snitt fra gangvegen mellom Fyllingsveien 34 og 38 (snittlinje er vist på figur 60). 62