Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning

Transkript

1 1 av 11 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Instituttleder CG, TF ILU 2/17 Etablering av fagenheter på nivå 4 Forslag til anbefaling: Utvidet ledergruppe tar instituttleders redegjørelse for medvirkningsprosessen i forbindelse med etablering av fagenheter på nivå 4 ved Institutt for lærerutdanning til orientering. Utvidet ledergruppe anbefaler, med synspunktene som kom frem i møtet, at følgende fagenheter på nivå 4 opprettes: Fagenhet for pedagogikk Fagenhet for skoleledelse og yrkesfag Fagenhet for samfunnsfagene Fagenhet for praktiske fag og kunstfagene Fagenhet for matematikk Fagenhet for naturfagene Fagenhet for språk Utvidet ledergruppe slutter seg til at instituttleder avgjør endelige navn på fagenhetene i samråd med de ansatte i fagenheten. Innledning Institutt for lærerutdanning (ILU) er et av NTNUs største institutt, med om lag 280 ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger. På grunn av størrelsen og kompleksiteten til instituttet ser Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim postmottak@su.ntnu.no Jonsvannsveien Norway Rotvoll allé 1 Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

2 2 av 11 instituttledelsen det som nødvendig å etablere fagenheter med ledere under instituttleder. Ved å opprette fagenheter og fagenhetsledere under instituttleder, vil faglig ledelse og personaloppfølging fordeles på flere ledere. I tillegg vil fagenhetene være en viktig arena for informasjon og medvirkning for ansatte og studenter. Opprettelsen av fagenheter ved ILU skjer i henhold til veiledende retningslinjer for etablering og drift av fagenheter og sentre som ble vedtatt av styret ved NTNU (styresak 84/16). Inndeling i fagenheter skal ifølge retningslinjene gjøres ut fra faglige oppgavefellesskap. Det er opp til instituttleder og dekan å avgjøre hvilke deler av instituttet som bør deles inn i fagenheter. Medvirkningsprosess ved instituttet Utredning om faglig organisering, ledelse og medvirkning ved ILU Kort tid etter at sammenslåingen av FLT og PLU ble vedtatt, opprettet Dekan ved SU-fakultetet et prosjekt for etableringen av det nye instituttet. Et av delprosjektene tok for seg faglig organisering, ledelse og medvirkning ved ILU. Hovedmålet for delprosjektet var å «utarbeide beslutningsgrunnlag for valg av instituttintern organisering og ledelsesstruktur». Delprosjektet ble avsluttet ved årsskiftet og leverte sin rapport 5. januar 2017, hvor en av anbefalingene var at faglig organisering ved ILU bør være basert på ansattes tilhørighet til fag eller fagklynger. Det videre arbeidet med inndeling i fagenheter ved ILU tar utgangspunkt i anbefalingene i denne rapporten. Idéverksteder for inndeling i fagenheter For å stimulere til diskusjon og få fram synspunkter og argumenter for og mot ulike modeller for inndeling i fagenheter, arrangerte instituttledelsen fire idéverksteder i tiden januar. Hvert idéverksted var innrettet mot ett eller flere fagområder: Realfag, praktisk-estetiske fag og samfunnsfag, språkfag og pedagogikk. Ansatte ved instituttet ble oppfordret til så langt som mulig å delta på det idéverkstedet som var rettet mot eget fagområdet, samtidig som det ble åpnet for deltakelse på tvers av fagområdene. Ansatte i administrasjonen var også invitert til å delta. I tillegg ble det åpnet for å sende inn skriftlige innspill i prosessen. Oversikt over gjennomførte idéverksteder Fag Sted Antall møtt Realfag Rotvoll Praktisk-estetiske fag og samfunnsfag Moholl Språkfag Rotvoll Pedagogikk Moholt Alle de fire idéverkstedene ble gjennomført på samme måte. Instituttledelsen innledet hvert verksted med en presentasjon basert på notatet som var utsendt. Deretter ble deltakerne

3 3 av 11 organisert i diskusjonsgrupper, som ble bedt om å ta utgangspunkt i de foreslåtte modellene og spørsmålene i notatet. Gruppediskusjonene ble til slutt oppsummert i plenum. Hver gruppe ble bedt om å sende en skriftlig oppsummering av diskusjonen til instituttledelsen etter verkstedet. Instituttledelsen mottok innspill i form av referater fra gruppediskusjonene fra alle gruppene, til sammen ti referater. Referatene er anonymiserte og ligger som vedlegg til saksfremlegget. I tillegg kom det inn tre skriftlige innspill uavhengig av idéverkstedene. Disse er også vedlagt. Utgangspunkt for idéverkstedene I forkant av idéverkstedene sendte instituttledelsen ut et notat til alle ansatte som presenterte 3 ulike modeller for inndeling i fagenheter. De tre modellene representerer ulike mulige sammenstillinger av fag, i tråd med anbefalingen i rapporten fra delprosjektet om faglig organisering, ledelse og medvirkning ved ILU. Disse modellene dannet utgangspunktet for idéverkstedene: Modell 1: Fem enheter basert på tradisjonelle fagkombinasjoner Modell 2: Åtte enheter basert på fag og faglig innretning

4 4 av 11 Modell 3: Seks enheter basert på mer utradisjonelle fagkombinasjoner Følgende spørsmål ble stilt som grunnlag for diskusjonen i idéverkstedene: Hvilken inndeling i fagenheter er mest hensiktsmessig? Utgangspunktet er modellforslagene over. Hvordan kan inndeling i fagenheter bidra til faglige løft og styrke kunnskapen om skolenes behov i framtiden? Hvilke oppgaver og fullmakter bør leder av fagenheten ha? Hvilke type aktivitet bør en eventuell budsjettramme på fagenheten finansiere?

5 5 av 11 Oppsummering av diskusjonen i idéverkstedene Av diskusjonene om valg av modell fremgår det at ingen av de foreslåtte modellene skiller seg tydelig ut som en optimal løsning for alle fag. Muligheten for å realisere potensialet for faglig samarbeid i modell 1 ble fremhevet, spesielt innenfor språkfagene og realfagene. Modell 2 ble foretrukket av flest grupper. Argumentasjonen for denne modellen dreide seg i hovedsak rundt det å ha en gruppestørrelse som ikke gjør personalleders kontrollspenn for stort. I tillegg ble enhetlig faglig tilknytning innad i fagenheten og fagenhetsleders fagtilhørighet brukt som argumenter for denne modellen. Modell 3 ble av de fleste gruppene ikke ansett som en aktuell modell. Denne modellen var det bare representanter fra yrkesfag som tydelig støttet. Det samlede inntrykket fra diskusjonene i idéverkstedene er at vurderingen knyttet til inndeling i fagenheter til en viss grad er en avveining mellom størrelse på enhetene og muligheten for å i størst mulig grad realisere potensialet for faglige synergier som ILU bærer med seg. Videre fremgår det at fagmiljøene er opptatt av at instituttet må finne strukturer som legger til rette for faglig samarbeid på tvers av fagenhetene uansett hvilken inndeling som velges. På spørsmålet om hvilke oppgaver og fullmakter leder for fagenheten bør ha, ble oppgaver knyttet til arbeidsplaner og ressursplanlegging trukket fram i alle idéverkstedene. Videre var det et uttalt ønske om at fagenhetsleder skal disponere et budsjett for å kunne støtte faglig utvikling og innkjøp av utstyr og litteratur til fagenheten. Noen grupper var også opptatt av at ledere for fagenhetene må få nødvendig opplæring i personalledelse. Andre skriftlige innspill om inndeling i fagenheter I tillegg til referater fra idéverkstedene har det kommet inn fire ulike innspill fra fagmiljøene: Representanter fra kunstfagene, kroppsøving og skoleledelse lanserte et alternativt forslag som samler disse fagene sammen med yrkesfag i en fagenhet. Dette forslaget fikk tilslutning fra en av diskusjonsgruppene. Faggruppen skoleutvikling og skoleledelse leverte et skriftlig forslag om å videreføre en selvstendig faggruppe SKULE, som tidligere ved Program for lærerutdanning. En gruppering fra pedagogikk sendte et eget notat om inndeling i fagenheter i forkant av siste idéverksted. Et innspill fra norskseksjonen på Rotvoll. Disse innspillene er vedlagt saken (vedlegg 2). Instituttleders vurdering Det er store forventninger om at instituttet skal bidra til forbedringer i norsk skole og økt kompetanse hos kandidater fra lærerutdanningene. Instituttet må ha en felles strategi for utvikling i denne retningen, samtidig som den enkelte ansatte må ha gode betingelser for egen faglig

6 6 av 11 utvikling og kompetanseheving. Det vil kreve inspirerende arbeidsmiljø med felles arenaer for faglig utvikling, både når det gjelder utdanningsaktivitetene, forskning og utviklingsarbeid. Fagenhetene vil være det viktigste organisatoriske virkemidlet til å oppnå dette, men kan ikke alene bli tilstrekkelig for å oppnå den kvaliteten vi ønsker. Instituttet må også etablere formelle strukturer på tvers av fagenhetene, tydeligst knyttet til studieprogramledelse, og stimulere til uformelle faglige aktiviteter på tvers av fagenhetene. Medvirkningsprosessen har gitt tydelige signaler om at det ikke er ønskelig med for store fagenheter. Dette er først og fremst knyttet til behovet for god personalledelse. Jeg mener gode betingelser for personalledelse er essensielt for at instituttet skal lykkes med kompetanseheving og oppfylle de forventningene andre har til instituttet. Jeg mener også at fagenhetslederne best kan bidra til faglig utvikling og kompetanseheving når de selv har løpende faglig aktivitet. Det er viktig å sikre at den faglige virksomheten i ulike fag-, forsknings- og undervisningsgrupper er den bærende drivkraften i organisasjonen. Instituttet må ha en helhetlig utvikling. For eksempler er den faglige kompetansen og praksistilnærmingen viktig i alle fag i de store studieprogrammene for det 13-årige skoleløpet. Fordi disse programmene må benytte kompetanse i alle fagenheter, er det tverrgående elementet i en matriseorganisering viktig. Det er min oppfatning at det blir mer krevende jo flere fagenheter vi har. I neste omgang vil det kreve mer ressurser og styring fra et instituttnivå som kan svekke den faglige orienteringen og autonomien i fagenhetene. Det betyr at vi må være oppmerksom på hvordan vi kan forstå faglig tilsatte som aktører i nettverk og ikke bare som del av linjens hierarki. Det innebærer også en forståelse av at ledelse er mer enn linjeledelse. Faglig ledelse kan i utstrakt grad forstås i et distribuert perspektiv. En fagenheten kan inkludere ulike fag. Fagenheten vil da gjenspeile noe av mangfoldet på instituttet slik at fagenhetslederne lettere kan ha et instituttperspektiv. På grunn av det enkelte fags egenart er det i en slik situasjon behov for å skape arenaer for faggrupper internt i fagenheten som styrker utviklingen i det enkelte fag. Faggrupper kan blant annet være en egnet arena for forskningsspørsmål og koordinering av undervisningsoppgaver. Det må vurderes nærmere i samråd med fagenhetslederne hvordan etablering av faggrupper som arena kan gjøres mest hensiktsmessig i hver fagenhet. Det er imidlertid kun fagenhetsleder som vil ha arbeidsgiverfunksjoner og inneha personal- og budsjettansvar. Forslag I medvirkningsprosessen er det diskutert flere mulige alternativer når det skal være mer enn fem fagenheter. Mitt forslag er en kombinasjon av modell 1 og 2. Det har ikke framkommet klare alternativer som har bred oppslutning. Jeg foreslår at følgende fagenheter etableres: Fagenhet for pedagogikk

7 7 av 11 Fagenhet for skoleledelse og yrkesfag Fagenhet for samfunnsfagene Fagenhet for praktiske fag og kunstfagene Fagenhet for matematikk Fagenhet for naturfagene Fagenhet for språk For hver enkelt ansatt vil det være medbestemmelse for plassering i fagenhet. Antall ansatte i hver fagenhet som er anslått nedenfor er derfor noe usikkert. Beskrivelse av hver enkelt fagenhet Fagenhet for pedagogikk Denne fagenheten vil få om lag 45 ansatte. Fagenheten vil ha det faglige ansvaret for pedagogikkundervisningen i de store utdanningsprogrammene for grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10, lektorutdanning 8 13 og praktisk-pedagogisk utdanning. Fagenheten vil derfor være avgjørende for å oppnå solid forskningsbasert undervisning i de viktige fellesemnene i de store studieprogrammene. Medvirkningsprosessen har vist at pedagogikkmiljøet ønsker en slik fagenhet. Det er et alternativ å inkludere andre fagmiljø, blant annet yrkesfag og skoleledelse, men oppfatningen er at fagenheten da blir for stor. Fagenhet for skoleledelse og yrkesfag Denne fagenheten vil få om lag 30 ansatte. Størrelsen på denne faggruppen er noe mer usikker enn for de andre fagenhetene fordi det er overlappende fagkompetanse med andre fagenheter. Ansatte i faggruppe for yrkesfag ved PLU har i varierende grad tilknytning til pedagogikk og didaktikk. På PLU har faggruppen for yrkesfag og faggruppen SKULE hatt mye samarbeid. Yrkesfagmiljøet uttrykker i høringsinnspill til delprosjektgruppen for faglig organisering, ledelse og medvirkning at organisering sammen med SKULE er et aktuelt alternativ. Den sterkeste faglige tilhørigheten er imidlertid til pedagogikk. Ulempen med organisering sammen med pedagogikk er at både størrelsen og kompleksiteten på fagenheten vil øke. Det er en fare for at det vil føre til svakere grunnlag for faglig utvikling i pedagogikkmiljøet. Når yrkesfag ikke er i samme fagenhet som pedagogikk vil det være spesielt viktig med gode samarbeidsarenaer med fagenhet for pedagogikk. Det gjelder spesielt for faglig utvikling, men også for den praktisk-pedagogiske utdanningen for yrkesfaglærere. Fagenhet for skoleledelse og yrkesfag vil inkludere ansatte som primært arbeider med ledelse, rådgiving, veiledning og annen pedagogikk som ikke er knyttet til de femårige masterutdanningene. Disse temaene er flerfaglige og vil inkluderer ansatte med ulik bakgrunn. Det

8 8 av 11 er derfor viktig med velfungerende arenaer for utvikling sammen med fagmiljø på andre fagenheter. Det har vært mye fruktbart samarbeid mellom SKULE og kunstfag på PLU, og høringsinnspill fra disse miljøene viser at potensialet ikke er fullt utnyttet. Når disse fagmiljøene ikke blir samlet i samme fagenhet må samarbeidet videreutvikles på andre arenaer. Det vil ligne på situasjonen på PLU fordi disse ikke var i samme faggruppe der. Ledelsesfaget har i stor grad sitt utspring i samfunnsvitenskapene, og det er derfor viktig med gode arenaer for faglig samarbeid også med ansatte i fagenhet for samfunnsfag. Fagenhet for samfunnsfagene Denne fagenheten vil få om lag 30 ansatte fra samfunnsfagene, religion, etikk og arkiv og samlingsforvaltning. Den vil bestå av ansatte med stor variasjon i bakgrunn fordi disse fagene er basert på et stort antall vitenskapelige disipliner. Det reflekteres i at de ansatte vil være ansvarlige for et stort emnemangfold. Fagenhet for praktisk fag og kunstfagene Denne fagenheten vil få om lag 30 ansatte med en mangfoldig bakgrunn. Fagenheten vil inkludere fagmiljø i kroppsøving, idrett, kunst og håndverk, media, musikk, dans og drama. Mange av disse fagmiljøene har imidlertid et godt samarbeid i dag. Fagenhet for matematikk Denne fagenheten vil få om lag 35 ansatte. Fagenheten vil bli mindre flerfaglig enn de andre fagenhetene. Det er en fare for at en homogen fagenhet som dette kan få for lite oppmerksom om behovet for samarbeid med andre fagenheter. Det er et spørsmål om matematikk burde vært organisert sammen med naturfagene. For eksempel har det vært en klar satsing fra myndighetene på realfag i skolen, som omfatter både matematikk og naturfag. I tillegg har Skolelaboratoriet oppdrag innen både matematikk og teknologi i tillegg til naturfag. En fagenhet for både matematikk og naturfagene vil få om lag 70 ansatte. Det er min vurdering at det er på grensen av hva som er mulig for god personalledelse og for at fagenheten kan fungere som en enhet og ikke som en samling av underliggende faggrupper. Separate fagenheter for matematikk og naturfag vil sette store krav til samarbeid mellom fagenhetene fordi fagene hører tett sammen i skolen. Jeg foreslår to fagenheter under tvil fordi begge vil få en rimelig størrelse alene, og jeg tror det skal være mulig å etablere solide samarbeidsarenaer. Fagenhet for naturfagene

9 9 av 11 Denne fagenheten vil få om lag 35 ansatte. Den vil inkludere Skolelaboratoriet som har 6 vitenskapelige ansatte. Skolelaboratoriet bidrar noe i studieprogrammene ved instituttet og har utstrakt etter- og videreutdanning som må sees sammenheng med resten av EVU-aktiveten innen naturfag på instituttet. Fordi Skolelaboratoriet er lokalisert på Gløshaugen og har eget budsjett og regnskap, vil det for denne fagenheten være et spesielt behov for klare faggrupper internt i fagenheten. Arbeidsgiverfunksjonen må imidlertid ivaretas av fagenhetsleder. Fagenhet for språk Denne fagenheten vil få om lag 55 ansatte. Det er en stor fagenhet som vil inkludere norsk, engelsk og fremmedspråk. Det er et alternativ å dele i en fagenhet for norsk og en fagenhet for engelsk og fremmedspråk slik det er i modell 2. Utfordringen med en slik løsning er at en fagenhet for engelsk og fremmedspråk vil få kun om lag 20 ansatte og derfor vil være betydelig mindre enn de andre fagenhetene. Det er tydelige faglige fellestrekk mellom språkfagene som bør gi grunnlag for gode faglige samarbeid både innenfor undervisning og forskning, eksempelvis innenfor grammatikkdidaktikk, litteraturdidaktikk, flerspråklighet og begynneropplæring. En fagenhet for språk gir gode muligheter for å se på helhet og sammenheng i ILUs språkportefølje og for å utnytte det samlede potensialet som ligger i en slik fagenhet. Navn på fagenhetene Jeg ønsker korte navn på fagenhetene fordi det for flere fagenheter vil kreve veldig lange navn hvis det skal gi en fullverdig beskrivelse av det faglige innholdet i faget. Unntaket fra bruk av et navn er fagenhetene for praktiske fag og kunstfagene og yrkesfag og skoleledelse fordi et ikke er mulig og bruke ett begrep som på en rimelig måte dekker den faglige aktiviteten i disse fagenhetene. Jeg mener likevel at fagenhetene selv bør kunne påvirke navnet, og foreslår at navene kan endres etter samråd med fagenheten. Lederoppgaver for fagenhetsleder I medvirkningsprosessen har det ikke kommet motforestillinger mot at fagenhetsleder skal ivareta følgende oppgaver: Arbeidsgiverfunksjonen, herunder personaloppfølging gjennom arbeidsåret, medarbeidersamtaler og sikre medvirkning og informasjon Delta i ledermøter på instituttet og i aktuelle prosesser som strategi- og plan- /budsjettarbeid Dette ble lagt som en premiss for ideverkstedene. Fagenhetslederen vil være den ansattes nærmeste leder og være sentral i medvirkningsprosessene på instituttet. For eksempel ønsker jeg at medvirkning på om instituttet skal ha et instituttstyre, et instituttråd eller utvidet ledergruppe som medvirknings- og medbestemmelsesordning skal foregå i fagenhetene. Fagenhetene vil også være viktig i

10 10 av 11 utformingen av instituttets strategiplan. Det samme vil gjelde for andre viktige saker for instituttet. Fagenhetslederen vil være en del av ledergruppen og delta på ledermøtene sammen med instituttleder, nestlederne, kontorsjef og studentrepresentanter. Alle vesentlige saker for instituttet vil bli behandlet i ledermøtet. Ledermøtet vil arbeide for en strategisk helhetlig utvikling av instituttet. Det har framkommet noe ulike synspunkter når det gjelder fagenhetenes økonomi. Jeg mener at ansettelsesforhold ikke skal avgjøres på fagenhetsnivå. Det er nødvendig for å oppnå en helhetlig vurdering av hvordan instituttet kan utnytte sine ressurser best mulig. For faste ansettelser er det uansett fakultetsnivået som er beslutningsmyndighet. Dette betyr at lønnsutgifter ikke skal være en del av et budsjettet for fagenhetene. For alle ansettelsessaker og lønnsspørsmål er det instituttleder som har myndigheten på instituttnivå. Imidlertid vil fagenhetslederne være sentrale i ansettelsessaker. Det gjelder både vurderinger av søkere til stillinger og vurderinger av vikarbehov. Kompetansevurderinger av søkere må gjøres med utgangspunkt i fagenhetene. Instituttet vil etablere en strategisk bemanningsplan som vil synliggjøre kapasiteten i de ulike fagene og hvordan avgang skal erstattes. Bemanningsplanen vil være et sentralt diskusjonstema i instituttets ledermøter. Fagenhetslederne må imidlertid ha ressurser til å utvikle den faglige aktiviteten i fagenheten. Det gjelder midler for styrking av arbeidsmiljøet, utvikle utdannings- og undervisningskvaliteten, skape gode faglige fellesarenaer og forskergrupper både internt i fagenheten og sammen med andre fagenheter, samt gode forskningsbetingelser og -insentiver for den enkelte. Jeg ser for meg at midler til den enkelte underviser og forsker i hovedsak skal tildeles av fagenhetsleder, men at instituttet også vil ha strategiske forskningsmidler som i hovedsak vil bli benyttet til å styrke samarbeidet på tvers av fagenheter, for eksempel i tverrfaglige forskergrupper. En større vurdering av omfanget på fagenhetsbudsjettene vil jeg komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for Imidlertid vil det etter etableringen av fagenheter våren 2017 bli tildelt budsjetter til fagenhetslederne for konkrete oppgaver også i Hensikten med å etablere fagenheter basert på faglig fellesskap er at det best sikrer høy kvalitet i emnene i studieprogrammene og bidrar best til forskning av høy kvalitet. Det gir gode betingelser for et godt arbeidsmiljø for faglig utvikling. Fagenhetsleder vil ha ansvar for å legge til rette for at vi oppnår dette. I NTNUs veiledende retningslinjer for etablering av fagenheter heter det at "Lederfunksjonen representerer normalt en begrenset del av et årsverk opptil 50%". Jeg mener det skal oppfylles når

11 11 av 11 det blir 7 fagenheter totalt med gjennomsnittlig 37 vitenskapelig stillinger. Ett unntak er fagenhet for språk som vil blir større enn de andre fagenhetene. Denne fagenheten bør tilføres ekstra ressurser enten til å øke stillingsandelen til fagenhetsleder ut over 50 % eller til å engasjere andre personer til å bidra i det faglige utviklingsarbeidet. Videre ligger det til rette for at fagenhetslederne for matematikk og skoleledelse og yrkesfag kan ha en stillingsandel på under 50 %. Intern formell og uformell organisering i fagenhetene Det framgår av presentasjonen av de enkelte fagenhetene over at formelle og uformelle arenaer for faglig samarbeid og faglig utvikling er avgjørende for den nødvendige utviklingen på instituttet. Det vil i starten av februar bli satt i gang et arbeid om hvordan studieprogramledelse skal organiseres på instituttet. Det vil bli matriseorganisering for de fleste studieprogrammene som vil kreve medvirkning av fagenhetsledere og andre i de enkelte fagenhetene. Evnen til å etablere gode uformelle samarbeidsarenaer og uformelt samarbeid på tvers av fagenhetene vil få betydelig oppmerksomhet fra meg. Det er en helt klar forventning om at fagenhetslederne engasjerer seg i dette arbeidet. Dette gjelder spesielt for fagenhetene for pedagogikk og for skoleledelse og yrkesfag som har klare berøringsflater med mange andre fagenheter. Men det gjelder også relasjonen mellom fagenhetene for matematikk og naturfag. Videre prosess Den videre prosessen for etablering av fagenhetene er planlagt som følger: Hva Tidsplan Behandling i instituttets utvidete ledermøte 6. februar Forslag på fagenheter sendes dekan 7. februar Forslag og innspill på fagenhetsledere februar Forslag til fagenhetsledere sendes dekan 22. februar Forhandlinger i LOSAM 1. mars Lederopplæring og planlegging mars Etablering og oppstart av fagenhetene 6. mars Vedlegg: 1. Notat fra instituttledelsen om inndeling i fagenheter, datert Referater fra diskusjonene i idéverksteder om inndeling i fagenheter ved ILU 3. Skriftlige innspill til instituttledelsen om inndeling i fagenheter