Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag.

Transkript

1 Retningslinje Gyldig fra: Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Anne Dalheim Hvem kan håndtere en veneport? Sterk anbefaling: Spesielt opplært helsepersonell skal håndtere veneport. Pasient og pårørende som skal håndtere veneporten selv, læres opp av kvalifisert helsepersonell. Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (Helsepersonelloven, 1999). Ansvarlig leder ved avdelingen har ansvar for å ha systemer som sikrer at det blir gitt opplæring til helsepersonell som skal håndtere veneport. epic 2. National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections(2007) anbefaler at pasienter som utskrives fra sykehuset med veneport og evt. pårørende, skal ha opplæring i teknikker for å forebygge infeksjoner. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) anbefaler at helsepersonell skal opplæres i indikasjoner for kateterbruk, korrekt håndtering og adekvate infeksjonsforebyggende rutiner. God opplæring og praktisk trening av personalet i håndtering av veneporter er et godt dokumentert tiltak for å redusere risikoen for kateterrelaterte infeksjoner. Forskningsbasert kunnskap viser at infeksjonsfaren reduseres ved standardisert aseptisk teknikk og øker hvis veneporten håndteres av uerfarent helsepersonell (ESPEN guidelines, 2009). Noen komplikasjoner kan tilskrives ukyndig håndtering av porter og kan unngås ved opplæring av team og opplæring av pasienter og pårørende(kurul, Saip & Aydin, 2002). Ewenstein et al. ( 2004) anbefaler at opplæring til pasient og familiemedlemmer bør gis flere ganger, som en strategi for å redusere infeksjonsrisikoen. Hvilke observasjoner gjøres for å avdekke mulige tegn på infeksjon eller okklusjon? Sterk anbefaling: Observer huden rundt veneporten rutinemessig på med tanke på infeksjons og /eller okklusjonstegn. Infeksjonstegn er rødme i huden, ømhet/smerte, hevelse eller feber. Tegn på okklusjon er ødem distalt for porten, venestase på affisert side, forskjell på hø og ve. overekstremitet i varme/farge, akutt innsettende smerte i skulder eller retrosternalt. Sterk anbefaling: Spør pasienten om han / hun har registrert forandringer eller ubehag relatert til veneporten. Ref. nr.: Gyldig på utskriftsdato: Side 1 av 11 Bedriftsnavn: Helse Bergen

2 Sterk anbefaling: Kontakt lege ved mistanke om infeksjon eller okklusjon. Ikke bruk veneporten før godkjenning av lege. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, (2002) viser til god dokumentasjon for at hudområdet rundt porten skal observeres eller palperes jevnlig avhengig av pasientens kliniske situasjon. Hvis pasienten har smerter, feber uten åpenbar årsak eller andre manifestasjoner som kan gi mistanke til en lokal infeksjon eller en sepsis, skal en grundig undersøkelse gjennomføres. Pasienter må oppmuntres til å rapportere endringer knyttet til porten. Indurasjon, erythem eller ømhet rundt porten, med eller uten bakteriemi, er kriterier for å mistenke infeksjon. Exudat og puss fra innstikksted, feber eller frysninger forsterker mistanken (ESPEN Guidelines, 2009; Biffi et al., 2004; Ewenstein et al., 2004). Immunsupprimerte pasienter trenger ikke nødvendigvis ha ordinære infeksjonstegn, p.g.a. lavt antall leukocytter. Feber kan være det eneste symptomet som indikerer en mulig infeksjon (Camp-Sorrell, 2009). Vescia et al. (2008) angir at kateterrelaterte tromboser manifesterer seg som enten som tromboser i venen hvor kateteret er plassert eller som en okklusjon i selve kateteret. Venetromboser kan være asymptomatiske eller gi symptomer som smerter i armen på den siden kateteret er plassert, smerter i nakke og hevelse. Tromboser kan medføre at kateteret ikke kan brukes og kan også være et utgangspunkt for infeksjon og vice versa. I tillegg er det ikke tilgjengelig forskning som kan underbygge hvordan veneporten skal håndteres, hvis det er mulig å skylle den, men ikke aspirere blod. Fibrinbelegg som omgir kateterspissen kan sees allerede 24 timer etter innleggelse av venekateteret og har blitt funnet på mer enn 90 % av veneportene en uke etter innleggelse (Ewenstein et al., 2004). ESPEN guidelines (2009) anbefaler at ved mistenkt kateterrelatert infeksjon, bør det tas to sett med blodkulturer, en fra perkutan vene og en fra kateteret. Hvordan kontrollere at veneporten er riktig plassert før bruk? Svak anbefaling: Aspirer blod med en sprøyte på minst 10 ml for å kontrollere at blod kommer lett inn i nålens slange. Det er ikke hensiktsmessig å aspirere slik at det kommer blod inn i sprøyten. Benytt anledningen til å observere om pasienten har ubehag eller smerter ved bruk av veneporten. Dette kan være et tegn på at veneporten ikke fungerer. Den vanligste årsaken til at kateteret ikke fungerer, er et begynnende fibrinbelegg rundt kateterspissen som vanskeliggjør aspirering av blod samtidig som væske lar seg infundere (Kurul, Saip & Aydin, 2002). Side 2 av 11 Ref. nr.:

3 Hvilke infeksjonsforebyggende tiltak er viktige ved håndtering av veneport? Sterk anbefaling: God håndhygiene gjennomføres før og etter håndtering av veneport. Sterk anbefaling: Aseptisk teknikk anvendes alltid når veneporten håndteres. Dette innebærer at utstyr og væsker som skal brukes, må være sterile og innstikkestedet desinfiseres med Klorhexidinsprit 5mg /ml før håndtering: Ikke palper veneporten etter huden er desinfisert, med mindre en bruker aseptisk teknikk. Svak anbefaling: Desinfiser koblinger, kraner og nålefrie koblinger med Klorhexidinsprit 5mg /ml før bruk. Ny steril propp settes på kraner som ikke brukes. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections (2007) anbefaler sterkt at hender må desinfiseres før håndtering av veneport. Tilsølte hender må vaskes først, før desinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjon. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) definerer god håndhygiene som enten bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel eller grundig håndvask med desinfiserende såpe (Hibiscrub ) 40mg / ml) og vann. Nasjonal veileder for håndhygiene anbefaler hånddesinfeksjon som førstevalg fremfor håndvask med såpe og vann, når håndhygiene skal utføres (Folkehelseinstituttet, 2004). ESPEN guidelines (2009) hevder at gode rutiner for håndhygiene er vurdert som det mest kunnskapsbaserte og kosteffektive tiltaket for å redusere risikoen for kateterrelaterte infeksjoner Aseptisk teknikk er en arbeidsmetode som har som mål å hindre at mikroorganismer tilføres hudområdet over og rundt veneporten (McDonnell, 2007). epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Assosiated Infections (2007) har en strek anbefaling for at aseptisk teknikk anvendes når porten skal brukes. Det er en sterk anbefaling at huden over veneporten desinfiseres med Klorhexidinsprit ved bandasjeskift. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) anbefaler aseptisk teknikk ved håndtering av veneport som ved skifte av bandasjer og administrering av væsker og medikamenter. Ewenstein et al. (2004) påpeker at ved bruk av alkohol som desinfeksjonsmiddel må huden være fuktig av alkohol i minst 60 sekunder før veneporten punkteres. Kombinasjonen Klorhexidin og alkohol er gunstig, fordi alkohol virker umiddelbart, mens klorhexidin først virker etter ett par minutter og har en vedvarende effekt (Folkehelseinstituttet, 2004). Ref. nr.: Side 3 av 11

4 ESPEN Guidelines (2009) angir to muligheter ved håndtering av veneport alt etter prosedyre: hånddesinfeksjon + rene hansker og aseptisk non-touch teknikk eller hånddesinfeksjon + sterile hansker ESPEN Guidelines (2009) anbefaler desinfeksjonsmiddelet Povidone-Iodine ved klorhexidinallergi. Povidone-Iodine er mye brukt i USA, men i Europa brukes dette sjeldent. I Norge er det vanlig å bruke Klorhexidin spritløsning 5 mg / ml til huddesinfeksjon. Ved klorhexidinallergi anbefales 70 % sprit til huddesinfeksjon. Anbefalinger fra eksisterende prosedyrer i kliniske avdelinger: Bruk av ren frakk med lange ermer og mansjett er anbefalt i flere fagprosedyrer ved håndtering av veneport, se vedlegg 5. I tillegg anbefales bruk av kirurgisk munnbind og hette når pasienter med lavt immunforsvar behandles. Prosjektgruppen fant imidlertid ikke forskningskunnskap som kunne støtte bruk av munnbind, hette og / eller ren frakk i den hensikt å redusere infeksjonsrisikoen ved håndtering av veneport. Bruk av munnbind som infeksjonsforebyggende tiltak er uavklart (Lipp & Edwards, 2002). Sterile dekninger kan være praktisk å bruke til oppbevaring av åpnet sterilt utstyr i den hensikt å opprettholde steriliteten ved håndtering av veneporten. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections (2007) gir en svak anbefaling for at nålefrie koblinger skal desinfiseres med Klorhexidinsprit 5 mg/ml før de brukes for å redusere risikoen for kontaminering. Risikoen for mikrobiologisk kontaminering øker relatert til hvor ofte kraner og koblinger manipuleres. Kontaminerte koblinger og kraner utgjør en stor risiko for utvikling av sepsis. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) anbefaler at alle kraner stenges med ny steril propp når disse ikke er i bruk. ESPEN Guidelines (2009) anbefaler at koblinger, kraner og nålefrie koblinger desinfiseres før de brukes, fordi disse er en inngangsport for intraluminal kontaminering og følgelig en risiko for utvikling av sepsis Hvilken nål bør velges? Svak anbefaling: Bruk spesialnål når veneporten skal anvendes, som for eksempel Grippernål. Velg lengde på nålen etter hvor dypt porten er plassert. Dersom spesialnål ikke brukes, kan lekkasje fra porten forekomme (Kurul, Saip & Aydin, 2002). Kommentarer fra prosjektgruppen: Helse Vest har inngått avtale med Medinor om levering av Grippernål. Grippernål finnes i to lengder, 19 mm og 25 mm Begge nålene har samme lumen 1,1 mm (19G) Side 4 av 11 Ref. nr.:

5 Hvilken type bandasje anbefales når veneporten er i bruk? Svak anbefaling: Velg den bandasjen som pasienten foretrekker for å dekke nålen. Sterile, transparente, semipermiable bandasjer som for eksempel Tegaderm, har noen fordeler framfor gasbandasjer. Ved mye svette under bandasjen eller blødning ved innstikkstedet kan gasbandasjer foretrekkes. Svak anbefaling: Bruk en bandasje som stabiliserer nålen godt. Sterile, transparente, semipermiable bandasjer som for eksempel Tegaderm, har den fordelen at de er gjennomtrengelige for luft og fuktighet, men ugjennomtrengelige for mikroorganismer. Gasbandasjer er ikke væsketette og må skiftes når de er fuktige og når innstikksted skal observeres. Bruk av gasbandasjer kan imidlertid være en fordel hvis det danner seg mye fuktighet under bandasjen eller hvis pasienten har lett for å blø ved innstikkstedet (epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections, 2007). En metaanalyse har vurdert studier som sammenlignet risikoen for kateterrelaterte blodinfeksjoner mellom grupper som brukte transparente bandasjer av typen Tegaderm med ordinære gasbandasjer. Det var ingen forskjell i forekomsten av infeksjoner mellom gruppene (CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, 2002). Valg av bandasje kan gjøres ut fra pasientens ønske. Transparente, semipermeable bandasjer har fordeler ved at de sikrer nålen til veneporten og tillater inspeksjon. Stabilisering av nålen, forbygger lokale infeksjoner og derved sepsis (ESPEN Guidelines, 2009). Hvor ofte skal nål og bandasje skiftes når veneporten er i bruk? Sterk anbefaling: Bytt nåler og bandasjer hver 7. dag når nålen er i bruk, med mindre det er indikasjoner for å bytte dem oftere. Transparente bandasjer bør skiftes hver 7. dag eller oftere (epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections, 2007). Chang et al.(2003) angir i en deskriptiv og retrospektiv studie på 572 pasienter, at bandasjeskift hver 7. dag sammenlignet med bandasjeskift hver 3. dag resulterte i en lavere hyppighet (insidens) av infeksjoner for veneporter som er i bruk. Noen avdelinger har prosedyrer som anbefaler at pasienten skal ligge i flatt sengeleie ved innleggelse av Grippenål, uten av dette begrunnes. Prosjektgruppen kunne ikke finne anbefalinger for dette i kunnskapsbaserte retningslinjer, oversikter eller primærartikler. Ref. nr.: Side 5 av 11

6 Skal veneporten skylles før en administrerer medikamenter eller væsker? Sterk anbefaling: Skyll veneporten med fysiologisk saltvann før administrering av medikamenter og væske. Kontroller at det ikke danner seg hevelse ved infusjon av fysiologisk saltvann. Sterk anbefaling: Skyll alltid veneporten med fysiologisk saltvann før og etter infusjon med medikamenter som er inkompatible med Heparin. Etter blod er aspirert, må en observere området over og rundt veneporten for å se om det danner seg noen form for hevelse ved infusjon av fysiologisk saltvann. Samtidig må pasienten spørres om hun/ han kjenner ubehag eller sviende rundt veneporten (Kurul, Saip & Aydin, 2002). Hvordan skal en veneport skylles og evt. låses etter den har vært i bruk? Sterk anbefaling: Skyll og lås veneporten med fysiologisk saltvann når den brukes hyppig. Bruk sprøyter som har en størrelse på minimum 10ml. Svak anbefaling: Medisinisk ansvarlig lege avgjør profylaktisk bruk av antikoagulantia. Svak anbefaling: Når produsenten anbefaler det; skyll porten med fysiologisk saltvann og lås den med Heparin Svak anbefaling: Behold positivt trykk på sprøyten når nålen fjernes. Dette kan gjøres ved å lukke klemmen parallelt med injiseringen. Trekk nålen ut, mens veneporten holdes fast. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Assosiated Infections (2007) gir sterk anbefaling for å skylle veneporten og låse denne med fysiologisk saltvann når veneporten er ofte i bruk. Selv om mange klinikere bruker Heparin for å hindre trombosedannelse og for å holde veneporten åpen, er effekten av denne praksisen ukjent. Hyppig bruk av Heparin kan gi bivirkninger som blødninger og heparinindusert trombocytopeni. Guideline Development Group (2003) fremhever at selv om det er vanlig å bruke Heparin for å låse kateteret mellom hver gangs bruk, for å hindre trombosedannelse og mulig forlenge tiden for bruk av kateteret, så er effekten av denne praksisen uklar. Imidlertid anbefaler ofte produsenter av veneporter skylles med Heparin for å holde porten åpen. Av denne grunn følger mange klinikere den anbefalingen, også for å skylle veneporter som ikke brukes rutinemessig. En systematisk oversikt og metaanalyse har vurdert risikoen og fordelene ved bruk av tromboseprofylakse med antikoagulantia hos kreftpasienter (Chaukiyal et al., 2008) Forfatterne konkluderer med at for kreftpasienter med sentral venøse katetre, inkludert veneport, vil tromboseprofylakse ikke ha signifikant effekt på risikoen for kateterrelaterte tromboser eller blødninger. Bruken av tromboseprofylakse hos kreftpasienter med sentrale venekateter forårsaker ingen fordeler eller ulemper. Side 6 av 11 Ref. nr.:

7 Det er ikke tilgjengelig forskningsbasert kunnskap hvor ofte en veneport må skylles med Heparin eller styrken på denne. ESPEN Guidelines (2009) anbefaler sterkt at fysiologisk saltvann skal brukes for å skylle og låse en veneport som er hyppig i bruk. Forfatterne gir en svak anbefaling på at når produsenten anbefaler at veneporten skal skylles med fysiologisk saltvann og låses med Heparin, bør dette gjøres. Patogenesen for okklusjon er ukjent og det foreligger ikke nok data til å gi kunnskapsbaserte anbefalinger for å forebygge okklusjon. Vescia et al. (2008) har i en oversikt vurdert retningslinjer og studier tilgjengelig via Medline fram til februar 2007 i den hensikt for å vurdere komplikasjoner som tromboser og infeksjoner knyttet til håndtering av veneport. Konklusjonen er at ingen studier støtter rutinemessig bruk av antikoagulerende midler for å forebygge kateterrelaterte tromboser. Derfor bør bruk av profylakse ordineres til den enkelte pasient. Rutinemessig bruk av antikoagulantia kan ikke baseres på tilgjengelig forskningskunnskap. Ewenstein et al. (2004) anbefaler sterkt at veneporten må skylles etter hver gangs bruk med enten Heparin og/eller fysiologisk saltvann, samtidig som det opprettholdes et positivt trykk ved slutten av skylleprosedyren. Heparin er mest brukt, men fysiologisk saltvann kan også brukes i situasjoner hvor Heparin er kontraindisert som ved heparinindusert trombocytopni. Behold positivt trykk på sprøyten når nålen fjernes. Dette kan gjøres ved å lukke klemmen parallelt med injiseringen. Steng nålen og dra den ut mens veneporten holdes fast (Ewenstein et al., 2004). Kurul, Saip & Aydin (2002) anbefaler at veneporten skylles med saltvann og låses med Heparin etter hver gang porten har vært brukt for å hindre trombosedannelse. Oversikten henviser til at effekten av antikoagulasjonsbehandling ikke er klarlagt, så derfor anbefaler ofte leger bruk av antikoagulatia for å forebygge trombosedannelse. Forebyggende Heparin for å låse etter bruk kan ikke baseres på valide anbefalinger, selv om veneporter har vært brukt i mer enn 20 år (Jordan et al., 2008). Gjennomgang av eksisterende prosedyrer angir de fleste at porten rutinemessig skylles med 20 ml. Nacl 9mg/ml, for deretter å låses med 5 ml. Heparin 100IE/ml etter avsluttet infusjon. Noen få prosedyrer anbefaler å låse veneporten med 3 ml. Heparin 100IE/ml. etter avsluttet infusjon. Det oppgis som begrunnelse at skylling med Heparin vil holde veneporten åpen i to døgn. Det er ingen henvisninger til litteratur som kan bekrefte dette. Noen avdelinger anbefaler at veneporten låses med 5 ml. Heparin 100 IE / ml. når den ikke skal brukes innen 24 timer. Eksisterende prosedyrer har varierende anbefalinger for hvor mye fysiologisk saltvann som skal brukes for å skylle veneporten med etter bruk. Mengden varierer fra ml. etter avsluttet infusjon eller injeksjon. Enkelte avdelinger skyller med større mengde fysiologisk saltvann etter antibiotika er administrert via veneporten, enn etter infusjon av andre medikamenter eller væsker. Ref. nr.: Side 7 av 11

8 Kommentarer fra prosjektgruppen: Kunnskapsgrunnlaget for hvordan man best skal skylle og låse en veneport er ikke klarlagt. De fleste kunnskapsbaserte retningslinjer som prosjektgruppen henviser til i denne retningslinjen, anbefaler profylaktisk bruk av Heparin hvis produsenten av veneporten anbefaler dette. Likeledes er det uavklart, hvis Heparin skal brukes, hvilke styrke det skal være på Heparinen og hvilken mengde det skal skylles med. Prosjektgruppen vil derfor ikke gi konkrete anbefalinger for bruk av Heparin. Hvor ofte bør en skylle og låse en veneport som ikke er i bruk, for å hindre at den går tett? Svak anbefaling: Behandlende lege avgjør hvor ofte veneporten som ikke er i bruk skal skylles med saltvann og låses med Heparin. Svak anbefaling: Skyll porten med fysiologisk saltvann og lås den med Heparin etter produsenten anvisning. Det foreligger ikke god forskning som kan være et grunnlag for å gi anbefalinger for hvor ofte en veneport, som ikke er i bruk, skal skylles og låses med Heparin (ESPEN Guidelines, 2009). De fleste produsenter av veneporter anbefaler at veneporten skal skylles og låses hver 4. uke. Kuo et al. (2005) gjennomførte en retrospektiv studie på 73 pasienter, som ikke fikk kjemoterapi eller parenteral ernæring på minst seks måneder. Produsenten av aktuelle veneporter, anbefalte skylling hver måned for å hindre okklusjon av porten. Mange pasienter møtte ikke opp til avtalt tid for å få skylt veneporten, slik at gjennomsnittlig intervall for skyll av porten var døgn. Gjennomsnittlige tidsintervall for skylling av porten hvor blod ikke kunne aspireres fra veneporten var 79 dager, mot 63 dager for pasienter uten problemer. Forskjellen var imidlertid ikke signifikant (p > 0,05). Studien konkluderer med at klinisk erfaring tilsier at veneporter som ikke er i bruk, trenger ikke skylles så ofte som hver 4. uke. Vescia et al. (2008) oppgir at de fleste produsenter av veneporter anbefaler at veneporter som ikke er i bruk, skylles med Heparin med et intervall på fire uker. Vesica et al. (2008) og Kuo et al. (2005) beskriver erfaring med at pasienter ikke møter opp for å få skylt sin veneport månedlig med Heparin. Begrunnelsen er at de månedlige skyllene for vedlikehold er tidkrevende, uhensiktmessig og dyre. Det trengs mer forskning for å kunne avgjøre hvordan en veneport som ikke er i bruk, må vedlikeholdes. Kurul, Saip & Aydin ( 2002) anbefaler at når systemet ikke er i bruk, så skal veneporten skylles og låses månedlig. Noen avdelinger anbefaler å låse porten hver annen måned med Heparin 100 IE /ml. Andre prosedyrer gir anbefalinger for bruk av Heparin 5000IE/ ml - 0,2ml blandet i 3 ml. NaCl 0,9 %, som vil holde veneporten åpen i 6 8 uker Kommentar fra prosjektgruppen: Kunnskapsgrunnlaget for hvordan en veneport skal skylles og låses er lite entydig. Dette gjelder i forhold til hva veneporten skal skylles og låses med; Fysiologisk saltvann etterfulgt av Heparin, eller kun skylle med fysiologisk saltvann. Prosjektgruppen vil derfor ikke gi konkrete anbefalinger for bruk av Heparin. Side 8 av 11 Ref. nr.:

9 Hvor ofte skal intravenøse slangesett skiftes? Sterk anbefaling: Intravenøse slangesett som brukes kontinuerlig til klare væsker, uten tilsetning av medikamenter, kan brukes inntil 72 timer. Svak anbefaling: Intravenøse slangesett som brukes til parenteral ernæring skiftes etter 24 timer. Svak anbefaling: Blodtransfusjonssett skiftes i henhold til anbefalinger i Hygienehåndbok. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections (2007) understreker skifte av intravenøse slangesett har vært undersøkt i tre gode studier. Data fra studiene avdekker at intravenøse slangesett brukt til klare intravenøse væsker, ikke trenger skiftes oftere enn 72 timer. Væsker som derimot inneholder fettemulsjoner eller blodprodukter øker sjansene for mikrobiologisk vekst. Intravenøse slagesett brukt til fett - og blodprodukter må derfor skiftes oftere, fordi slike væsker er ansett som en uavhengig risiko for kateterrelaterte infeksjoner. Hvilke forholdsregler bør gjennomføres ved parenteral ernæring? Moderat anbefaling: Skyll og lås veneporten med fysiologisk saltvann når den brukes oftere enn hver 8. time. Moderat anbefaling: Skyll med fysiologisk saltvann før og etter at det har vært gitt fettemulsjoner, som for eksempel total parenteral ernæring, før den låses med Heparin. Svak anbefaling: bruk ernæringspumper ved administrering parenteral ernæring. Svak anbefaling: Intravenøse slangesett som brukes til parenteral ernæring skiftes etter 24 timer Når veneporten er brukt til administrering av parenteral ernæring kan den trygt skylles og låses med fysiologisk saltvann når infusjonen er avsluttet. Sannsynligvis er korrekt skylling med fysiologisk saltvann før låsing med Heparin, viktigere enn bruken av Heparin og i hvilken styrke det er på denne. Heparin og fettholdige emulsjoner gir en utfelling, det må derfor alltid skylles med fysiologisk saltvann før og etter fettholdige emulsjoner skal gis (ESPEN Guidelines, 2009). Obstruksjon av kateterdelen kan forhindres ved hensiktmessige prosedyrer inkludert bruk av ernæringspumper (Ewenstein et al., 2004). Når en væske som infunderes gir en større risiko for bakteriell vekst, som fett emulsjoner og blodprodukter er det indikasjon for å skifte intravenøssett og transfusjonssett for å hindre komplikasjoner (epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England, 2007; ESPEN Guidelines, 2009). Ref. nr.: Side 9 av 11

10 Noen avdelinger anbefaler at det helst ikke skal gis parenteral ernæring gjennom veneporten. Skal likevel parenteral ernæring administreres vie veneporten skylles denne med rikelig fysiologisk saltvann, opptil 40 ml. Noen eksisterende prosedyrer beskriver unntaksvis bruk av Etanol ved langvarig bruk av parenteral ernæring. Bruk av etanol ordineres av lege i hvert enkelt tilfelle. Prosedyre for bruk av Etanol er slik at denne administreres etter at porten er skylt. Etanolen står i kateteret noen minutter, før den aspireres ut. Og så administreres Heparin. Prosjektgruppen fant imidlertid ingen anbefalinger for bruk av alkohol ved bruk av parenteral ernæring i internasjonale retningslinjer. Hvilke forholdsregler bør gjennomføres ved blodtransfusjon? Moderat anbefaling: Begrens eller unngå administrering av blod og blodprodukter via veneporten. Svak anbefaling: Skyll rikelig med fysiologisk saltvann etter infusjonen er ferdig. Svak anbefaling: Blodtransfusjonssett skiftes når transfusjonen er fullført. Intraluminale koagler kan oppstå på grunn av utilstrekkelig skylling, hyppig blodprøvetaking og reflux av blod i kateteret eller langsom infusjon av blodprodukter (Ewenstein et al., 2004). Unngå rutinemessig bruk av veneporten for administrering av blodtransfusjoner, blodprøver og kontrastvæsker (ESPEN Guidelines, 2009). Noen avdelinger anbefaler at det helst ikke skal gis blodprodukter gjennom veneporten. Er det avklart at blodtransfusjon kan administreres vi veneporten, skal det skylles rikelig med fysiologisk saltvann opptil 40 ml. Hvilke forholdsregler bør gjennomføres ved blodprøvetaking? Moderat anbefaling: Begrens eller unngå blodprøvetaking fra veneport. Svak anbefaling: Skyll kateteret med fysiologisk saltvann etter det er aspirert blod fra veneporten. Ewenstein et al., (2004) anbefaler å begrense eller unngå blodprøvetaking fra veneport p.g.a. økt risiko for koagler og infeksjon relatert til kateteret. Må en likevel ta blodprøver, skyll da med ml. fysiologisk saltvann etterpå. Blodprøvetaking fra veneporten reduserer portens levetid. Risikoen for at porten går tett må vurderes opp mot ubehaget perifer blodprøvetakning oppleves for pasienten. (Munck et al., 2004). Blodprøvetaking via veneport utføres bare når det er absolutt nødvendig. Blodprøvetakningen starter med aspirasjon av 10 ml. blod som kasseres, før det Side 10 av 11 Ref. nr.:

11 ønskete blodvolum aspireres. Deretter skylles veneporten 20 ml. fysiolgisk saltvann og så låses med Heparin 100IE/Ml 5 ml. TPN bør vær avsluttet fire timer før blodprøver tas via veneporten. Infusjonsvæske med elektrolytter bør være avsluttet 30 minutter før blodprøver via veneport. Oversikt over eksterne referanser. Ref. nr.: Side 11 av 11