Stråleterapi Behandlingsmål. Strålebiologi Stråling og DNA-skade. Strålebiologi Stråling og DNA-skade 1/8/2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stråleterapi Behandlingsmål. Strålebiologi Stråling og DNA-skade. Strålebiologi Stråling og DNA-skade 1/8/2016"

Transkript

1 Stråleterapi Behandlingsmål time 2 Høgskolelektor Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Stråleterapiens mål: å oppnå lokal kontroll/helbredelse av tumor med minst mulig bivirkninger/ normalvevsskader Stråling og DNA-skade Stråling og DNA-skade Strålingseffekt er i første rekke knyttet til skader på DNAmolekylet, enten gjennom: direkteeffekt= Vekselvirkning mellom stråling og materie (direkte i DNA) eller indirekteeffekt = Vekselvirkning mellom stråling og vann danner frie radikaler skader DNA Den siste prosessen erdominerendeved de strålekvaliteter vi vanligvis benytter i stråleterapi Stråling induserer brudd i DNAtråden: Enkelttrådbrudd: brudd på enav de to DNA-trådene. Dobbelttrådbrudd: samtidigbrudd på begge de to DNA-trådene, og på samme nivå i molekylet. Illustrasjon: 1

2 Stråling og DNA-skade De 5 R er Subcellulære effekter ved 1.0 Gy Ionisasjoner i cellekjerne Ionisasjoner i DNA Enkelttrådbrudd i DNA Dobbelttrådbrudd i DNA 40 Reparasjon (DNA-skade av repareres gjennom en rekke systemer) Repopulasjon (tumorvekst som skyldes celledeling) Reoksygenering (bedret oksygenering av tumorceller og dermed økt strålefølsomhet) Redistribusjon i cellesyklus (ulik strålefølsomhet gjennom cellesyklus gir ulikt celledrap) Radiosensitivity (beskrives av celleoverlevelseskurven) Stråling og DNA-skade De 5 R er: Reparasjon eller celledød? forskjell i reparasjonskapasitet av DNA-skade mellom tumor og normale celler. De 5 R er - Repopulasjon Repopulasjon (tumorvekst som skyldes celledeling) Stråleterapi er en kontinuerlig konkurranse mellom stråleindusert celledød og pågående celledeling Stråleskadet DNA Reparasjon Cellesyklusarrest Cellesyklussjekk Mitose Mitotisk celledød Hastigheten av (tumor) gjenvekst er avgjørende for valg av fraksjoneringsmønster Vekstkurver over ulike typer svulster i dyrket i mus og rotter viser betydelig grad av variasjon i vekstrate. Også i humane svulster varierer vekstraten tilsvarende Apoptose 2

3 De 5 R er - Repopulasjon Økt proliferasjon under strålebehandling er begrunnelsen for å gi strålebehandlingen over så kort tidsrom som mulig Ønsker akselerert behandling hvis strålebiologien tillater det: Kan gi hyperfraksjonering (flere fraksjoner pr dag) Kan gi hypofraksjonering (få store fraksjoner) De 5 R er - Repopulasjon Effekt av total behandlingstid Noen svulster har stor repopulasjon under behandlingen Annet fraksjoneringsmønster må vurderes (f.eks. to fraksjoner/dag).derfor er total behandlingstid viktig! Pauser bør unngås (halvparten av dosen gitt mandag går til å kompensere pausen i weekenden) Utilsiktede pauser bør kompenseres (sannsynligheten for lokal kontroll avtar med ca. 1,6% pr tapte dag) De 5 R er - Reoksygenering Hypoksi: Strålefølsomheten hos celler som er hypoksiske er lavere enn hos godt oksygenerte celler; dette skyldes oksygenets rolle i fiksering av DNA-skade. Hypoksi i tumor skyldes: Kronisk hypoksi: diffusjonsbetinget oksygenreduksjon Akutt hypoksi: avklemming av kapillærer De 5 R er - Reoksygenering Oksygeneffekten: Tilstedeværelse av O 2 øker mengden DNA-skade og dermed celledød Noen tumortyper reoksygenerer betydelig innen 24 timer, mens andre viser en mer moderat reoksygenering 3

4 De 5 R er - Reoksygenering Hypoksi og tumorfysiologi: Hypoksiskfraksjon, dvs. andelen av tumorceller som er hypoksiske og dermedstråleresistente, varierer betydelig fra tumortype til tumortype. Redistribusjon - strålefølsomhet i cellesyklus Stråling dreper kreftceller Celledød er ensbetydende med manglende evne til å gjennomføre mitose Cellens mest strålefølsomme fase: Mitosefasen Mange av de overlevende cellene etter en strålebehandling erde som befinner seg i mer resistente faser når strålingen gis. Stråling og DNA-skade Fraksjonering Figuren viser en celleoverlevelseskurve Det relative antall overlevende celler er avhengig av stråledosen, d. For å oppnå tumorkontroll må det være mindre enn en gjenlevende klonogen celle Effekt på normalvev vil også være avhengig av antall overlevende normalceller Strålebehandling søker å utnytte forskjell i reparasjonskapasitet av DNA-skade mellom tumor og normale celler. Dette oppnås ved å dele opp totaldosen i flere behandlinger (fraksjonert behandling) og dermed å tillate reparasjon mellom hver behandling. 4

5 Stråleterapi Fraksjonering Oppsummering: Fraksjonering Konvensjonell fraksjonering ( vanlig ): Dose pr fraksjon er ~ Gy Én fraksjon pr dag Behandling 5 ganger / uke (mandag fredag) Hyperfraksjonert behandling: Flere enn én fraksjon pr dag (oftest 2, men eks. CHART: 3 fr/dag) Fraksjonsdose < Gy Samme behandlingstid (dager, uker) som konvensjonell Akselerert behandling: Kortere total behandlingstid enn konvensjonell Dose pr fraksjon er ~ Gy Oppgave: hvordan oppnås kortere behandlingstid? Hypofraksjonert behandling: Dose pr fraksjon > 2.0 Gy. Færre fraksjoner, lavere totaldose De 5 R er Radiosensitivity (strålefølsomhet) Tumorrespons avhenger av flere faktorer: Dose, volum, tid, fraksjonsstørrelse, samtidig kjemoterapi etc. Strålefølsomheten varierer i svulster og normalvev. Noen svulster, typer organer er mer følsomme enn andre Strålefølsomheten hos ulike pasienter varierer også i betydelig grad individuell strålefølsomhet Strålefølsomhet - tumor Høy strålefølsomhet Hodgkins sykdom Maligne lymfomer Seminomer Dysgerminomer Neuroblastomer Retinoblastomer Moderat strålefølsomhet ØNH Bryst Prostata Cervix og endometrium Øsofagus Endetarm Lunge Lav strålefølsomhet Maligne melanomer Glioblastom Nyre Pancreas Sarkomer 5

6 Normalvevstoleransedose tabell (utdrag) NB! Basert på konvensjonell fraksjonering ( Gy fraksjoner) Class I organ: Radiation lesions are fatal or results in servere morbidity Class II organ: Radiation lesions results in moderate to mild morbididty Class III organ: Radiation lesions are mild, transient, and reversible, or results in no significant morbidity (ICRU 50) Normalvevstoleransedose tabell NB! Basert på konvensjonell fraksjonering ( Gy fraksjoner) Utdrag av QUANTEC-tabellen (2010) USE OF NORMAL TISSUE COMPLICATION PROBABILITY MODELS IN THE CLINIC MARKS ET AL (2010) Hall, E.J. og Giaccia, A.J.: Radiobiology for the radiologist (2006) s Biologiske effekter av stråling Normalvevsreaksjoner etter stråleterapi Doserespons-kurver for tumor og normalvev; forholdet mellom kurvene gir den terapeutiske ratio Ideelle kurver - Avstanden mellom de to kurvene indikerer sannsynlighet for letal skade på tumor samtidig som stråledosen til normalvevet er tolerabel Akuttreaksjoner (tidlige reaksjoner) reversible inntreretter2 uker-3 mnd. skyldes skader i celler med hurtig celledeling kommer ofte i bølger Senskader (kroniske) irreversible inntrer etter 6mnd.-flere år (latenstid til senskade har sammenheng med celledelingshastighet) skyldes skader i celler med sen celledeling NB! En alvorlig akuttreaksjon kan bli kronisk (consequential radiation injury) 6

7 Normalvevsreaksjoner etter stråleterapi Normalvevsreaksjoner etter stråleterapi Latenstid til skade har sammenheng med celledelingshastighet Akutte skader oppstår i vev med stor proliferasjonshastighet innen dager eller uker Seneffekter oppstår måneder eller år etter bestråling og er dominerende i vev med sen proliferasjon Illustrasjon: Akutte skader repareres raskt pgahurtig proliferasjon, og kan remisere komplett Senskader kan også reversere men vil aldri få komplett remisjon Senskade er en kombinasjon av vaskulær skade og tap av parenchymceller Normalvevsreaksjoner etter stråleterapi - Fraksjonering Normalvevsreaksjoner etter stråleterapi Sentreagerende vev er mer fraksjonsfølsomt enn tidligreagerende vev, dvs sentreagerende vev tåler høyere totaldose hvis fraksjonsdosen er lav. Forlenget behandlingstid gir mindre akutte effekter, men har generelt ikke noe å si for seneffekter. Akuttreaksjoner Hudrødhet Kvalme/oppkast Diare Fatigue Eksempler på: Senskader (kroniske) Teleangiectasi Medullaskade, paralyse Fibrose Fistler 7

8 Akutte bivirkninger etter stråleterapi Akutte bivirkninger etter stråleterapi Akuttreaksjoner hud Umiddelbart etter behandling 3 måneder etter behandling Fatigue: Subjektiv opplevelse av økt ubehag og nedsatt funksjonskapasitet, nedsatt energi, tretthet, svakhet som ikke forsvinner ved hvile/søvn. Akutte bivirkninger etter stråleterapi Stråleterapi Akutte bivirkninger Slimhinnereaksjoner i munn og svelg: Rød, hoven og sår slimhinne, smaksforandringer, munntørrhet. Sopp. GI tractus Før behandling Etter behandling Mave-tarm: Luftsmerter, diaré, kvalme og oppkast. 8

9 Stråleterapi Normalvevsreaksjoner Akutte bivirkninger etter stråleterapi Benmargsdepresjon (aplasi): Lave verdier av hvite eller røde blodlegemer eller blodplater. Tiltak: Ukentlige kontroller, evt. behandlingspause. Håravfall: Ved Gy, kan være permanent ved Gy, avhenger av strålekvalitet. Gjør sykdommen synlig. Seneffekter etter stråleterapi Vaskularisering Spiller en viktig rolle ifht tumorkontroll og ifht virkning på friskvev Mange av senskadene er relatert til vaskulær skade. NB! Lokal behandling - lokale bivirkninger Seneffekter etter stråleterapi Typer senskader: fibrose karskade vevsatrofi ødem osteoradionekrose Stråleforandringer i lunge: Tidlig skade: stråleindusert pneumonitt (kan behandles med steroider) Senskade (fra 6 mnd. etter RT): strålefibrose Kjennetegnes ved: -Vevstap (volum) -Endringer i lungens vevsarkitektur -Bronchiektasi -Fortykkelse av pleura Dyspne/redusert lungefunksjon 9

10 Seneffekter etter stråleterapi Seneffekter etter stråleterapi Typer senskader: fibrose karskade vevsatrofi ødem Osteoradionekrose Typer senskader: fibrose karskade vevsatrofi ødem Osteoradionekrose Sekvele etter strålebehandling: Teleangiektasier & fibrose Seneffekter etter stråleterapi Seneffekter etter stråleterapi Typer senskader: fibrose karskade vevsatrofi ødem osteoradionekrose Typer senskader: fibrose karskade Vevsatrofi Ødem osteoradionekrose 10

11 Strålebehandling Behandlingsresultater Strålebehandling Behandlingsresultater Hudkreft (basalcellecarcinom) Hudkreft (basalcellecarcinom) Strålebehandling Behandlingsresultater Før behandling Uke 3 Uke 5 Lokalavansert tonsillecancer CT MRI (T2) FDG-PET 11

12 Strålebehandling Behandlingsresultater Kreft - hovedutviklingstrekk Bedre diagnostikk og behandling Før behandling Uke 1 Uke 3 Uke 6 Økt biologisk innsikt Teknologisk utvikling Hypopharynx cancer med høyresidig lymfeknutemetastase 12

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi:

kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi: Stråleterapi- prosessen Høgskolelærer Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Innhold i dagens forelesninger: Stråleterapi ekstern behandling med fotoner og elektroner, litt om intern behandling (brachyterapi)

Detaljer

Stråleterapi. Stråleterapi har en lang historie som behandlingsform. kreftbehandling i utvikling. Det er ingen grunn til å tro at stråleterapien

Stråleterapi. Stråleterapi har en lang historie som behandlingsform. kreftbehandling i utvikling. Det er ingen grunn til å tro at stråleterapien Illustrasjonsfoto: Scanpix Microstock Stråleterapi kreftbehandling i utvikling Det er ingen grunn til å tro at stråleterapien i overskuelig framtid blir mindre viktig enn den er i dag. Utviklingen mot

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

«Stråler og gift på godt og vondt»

«Stråler og gift på godt og vondt» «Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk

Detaljer

Strålebehandling ved lungekreft. Oversikt. Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks

Strålebehandling ved lungekreft. Oversikt. Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks Strålebehandling ved lungekreft Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks Overlege Mette Sprauten, Radiumhospitalet Oversikt Hvordan virker strålebehandling? Indikasjoner:

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :

Detaljer

TFY4315 STRÅLINGSBIOFYSIKK. Biophysics of Ionizing Radiation

TFY4315 STRÅLINGSBIOFYSIKK. Biophysics of Ionizing Radiation Side 1 av 7 / Page 1 of 7 EKSAMENSOPPGÅVER Examination paper TFY4315 STRÅLINGSBIOFYSIKK Biophysics of Ionizing Radiation Eksamensdato /date of exam: Fredag / Friday 08.06.2012 Eksamenstid / time for the

Detaljer

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Økende interesse for immunterapi! Plus chemotherapy Plus radiotherapy Immuno-Oncology Plus other immunotherapy Plus targeted therapy Immunterapi

Detaljer

Lindrende strålebehandling 25.09.15

Lindrende strålebehandling 25.09.15 Lindrende strålebehandling 25.09.15 Christine Undseth Overlege, Avdeling for kreftbehandling,ous, Ullevål Jeg skal snakke om : Strålebehandling og praktisk gjennomføring Strålebehandling ved skjelettmetastaser

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Viktig informasjon for pasienter

Viktig informasjon for pasienter Ditt navn: Din adresse: Ditt telefonnummer: Din leges navn: _ Din leges adresse: _ Behandling av psoriasis med Stelara Viktig informasjon for pasienter Din leges telefonnummer: _ Her kan du notere legens

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Viktig informasjon for pasienter

Viktig informasjon for pasienter Ferdigfylte Stelara -sprøyter! Behandling av psoriasis med Stelara Viktig informasjon for pasienter 2 Dette heftet inneholder viktig informasjon om Stelara (ustekinumab) som du har fått foreskrevet til

Detaljer

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst 2% CHONDROITIN SULFATE Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst www.navamedic.com 2 Forord Denne folder er for deg som skal behandles

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Orale bivirkninger ved ikke-kirurgisk

Orale bivirkninger ved ikke-kirurgisk Orale bivirkninger ved ikkekirurgisk cancerbehandling SIGBJØRN LØES Orale bivirkninger ved ikke-kirurgisk cancerbehandling En stadig større del av befolkningen rammes av cancer, men forskning og moderne

Detaljer

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

Undervisning ambulant rehabiliteringsteam

Undervisning ambulant rehabiliteringsteam Undervisning ambulant rehabiliteringsteam Kreftbehandling og uønskede følger av sykdom og behandling Kreftsykepleier Kristin Bergum 7 oktober 2009 Kreftbehandling Hva avgjør hvilken behandling pas får?

Detaljer

Eksamensoppgave i TFY4315 Strålingsbiofysikk

Eksamensoppgave i TFY4315 Strålingsbiofysikk 1 Institutt for fysikk Eksamensoppgave i TFY4315 Strålingsbiofysikk Faglig kontakt under eksamen: Anne Beate Marthinsen Tlf.: 91813451 Eksamensdato: 22.05.2014 Eksamenstid (fra-til): 15.00-19.00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi Øre-nese-halskreft Lymfødembehandling Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi 2012 Forekomst 451 nye tilfeller i året (2008) dvs. 2,4% av alle nye krefttilfeller Forekommer hyppigst hos personer

Detaljer

Bacheloroppgave i radiografi RAD 3911 Av: Heidi Sletten og Tone Lysfoss Kolstad

Bacheloroppgave i radiografi RAD 3911 Av: Heidi Sletten og Tone Lysfoss Kolstad Bacheloroppgave i radiografi RAD 3911 Av: Heidi Sletten og Tone Lysfoss Kolstad Radium 223 en ny behandlingsmetode for pasienter med avansert prostatacancer? Radium 223 - a new treatment option for patients

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Unge med kreft- hvordan

Unge med kreft- hvordan Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation FORESPØRSEL OM DELTAGELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En åpen, randomisert, fase III-studie for å sammenligne to ulike kombinasjoner av strålebehandling og cellegift før operasjon av endetarmskreft. RAPIDO Rectal

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Løsningsforslag til ukeoppgave 16 Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

MR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital

MR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital MR diagnostikk av hjernetumor Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital Tumortype meningiom glioblastom Insidens i Norge: - 1100 primære CNS svulster (alle

Detaljer

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital 140 nye tilfeller hos barn under 15 år årlig i Norge 75% overlever På verdensbasis

Detaljer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer mikrosfærer Pasienthåndbok Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer Denne brosjyren er tilgjengelig som en service

Detaljer

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»?

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»? Den kroniske kreftpasienten Olav E. Yri 02.02.18 Hvordan kan fastlegen involveres i behandling og oppfølgning av en «kronisk kreftpasient»? Hva menes med «kronisk kreft»? 1 Flere i live 5 år etter kreftdiagnose

Detaljer

Effekt av hypoksiske forhold og lavdoserate β-bestråling på T98G humane kreftceller i kultur.

Effekt av hypoksiske forhold og lavdoserate β-bestråling på T98G humane kreftceller i kultur. Effekt av hypoksiske forhold og lavdoserate β-bestråling på T98G humane kreftceller i kultur. Stine Christoffersen Oppgave for graden Master i fysikk UNIVERSITETET I OSLO Juni 2011 II III Stine Christoffersen

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Ikke - kirurgisk behandling av lungekreft nå og i fremtiden.

Ikke - kirurgisk behandling av lungekreft nå og i fremtiden. Ikke - kirurgisk behandling av lungekreft nå og i fremtiden. Lungeonkolog Astrid Telhaug Karlsson Overlege Kreftsenteret OUS Kurs; Lungemedisin for indremedisinere mars 2018 Agenda Retningslinjer for systemisk

Detaljer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk

Detaljer

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hudreaksjoner ved strålebehandling Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Vedlegg til vignette 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler

Vedlegg til vignette 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler Stein Kaasa på vegne av arbeidsgruppen for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for behandling av sarkom Sykdom Bløtvevssarkom 1 Antall pasienter Usikre tall, mellom 160 og 300 diagnostiseres årlig

Detaljer

Lindrende strålebehandling Jeg skal snakke om : Strålebehandling (RT) Christine Undseth

Lindrende strålebehandling Jeg skal snakke om : Strålebehandling (RT) Christine Undseth Lindrende strålebehandling 23.09.16 Christine Undseth Overlege, Avdeling for kreftbehandling,ous, Ullevål Jeg skal snakke om : Strålebehandling og praktisk gjennomføring Strålebehandling ved skjelettmetastaser

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Ved inntak av kosttilskudd vil det derfor alltid være best å kontrollere med lege på forhånd.

Ved inntak av kosttilskudd vil det derfor alltid være best å kontrollere med lege på forhånd. 10 gode urter Ti urter og planter med gode egenskaper og helsevirkninger. Vi ser her på helseeffekten ved bruk av: - Gurkemeie - Kanel - Rosmarin - Ingefær - Basilikum - Johannesurt - Hvitløk - Andrografis

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle

Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle Þóra J. Jónasdóttir, DVM, PhD Norges veterinærhøgskole Disposisjon Bakgrunn og komparative kreftformer Muligheter ved forskning på spontan kreft hos hund

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Stråleindusert øsofagitt

Stråleindusert øsofagitt Helsevitenskapelig fakultet Stråleindusert øsofagitt En retrospektiv kvalitetssikringsanalyse med utgangspunkt i dosemetriske parametere og kliniske baselineparameter. Kristian Steinsvik Imingen MED 3950

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Persontilpasset medisin PD L1

Persontilpasset medisin PD L1 Persontilpasset medisin PD L1 Marius Lund Iversen Avd. for patologi OUS Definisjon Med persontilpasset medisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet ØNH kreft Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet Øvre luftveier Nesehule Tungen Mandel Drøvel Strupelokk Stemmebånd Pusterør Spiserør Nasopharynx Oropharynx

Detaljer

Agenda. Kre$pasienten i treningssenteret. Hva er kre$? Hva er kre$?

Agenda. Kre$pasienten i treningssenteret. Hva er kre$? Hva er kre$? Agenda Kre$pasienten i treningssenteret Hva er kre$? Effekt av trening for kre$pasienter Mulig rolle for treningssenterbransjen? Tormod S. Nilsen Forsker Seksjon for fysiskprestasjonsevne Hva er kre$?

Detaljer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning

Detaljer

Nye teknikker: protonterapi

Nye teknikker: protonterapi Nye teknikker: protonterapi Novembermøtet 2013 5.november Einar Waldeland Partikkelstråling ling kontra fotonstråling Hvordan virker strålebehandling? Fotonstråling, protoner og karbonioner er ioniserende

Detaljer

PS0- og PS1-pasienter

PS0- og PS1-pasienter 253 pasienter behandlet med JAVLOR i fase III studie 23 % hadde gjennomgått stråling av bekkenet 47 % var i alderen 65 46 % hadde nedsatt nyrefunksjon* *CrCI 60 ml/min 1- Bellmunt et al. J Clin Oncol 27:

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll Opplæring i strålevern og strålebruk utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest & Oppfølging av høye pasientdoser Evabeth Roseth Bruvoll -Strålevernkontakt, Stavanger universitetssjukehus -Strålevernkoordinator,

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert En som kan alt selv eller et team? Økt arbeidsmengde 1. Øker i antall undersøkelser 2. Øker i snitt 3.

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient 1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer