MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Transkript

1 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Kristine Aasgård Rådgiver, avd. for Offentlige Anskaffelser / [email protected]

2 Difi ANS : IKT strategi, statlige omstillingsprosesser, kommunikasjon, lederutvikling, medarbeiderskap, Norge.no, Min ID, anskaffelser Avdeling for offentlige anskaffelser: E-handel Elektronisk faktura Nettverk og kompetanse Miljø- og samfunnsansvar Verktøy Veiledning Nettverk og konferanser Nettportal

3 Noen arbeidsområder Sosialt ansvar Miljø Omfatter: menneskerettigheter og arbeidsvilkår Mål: sosialt ansvar blir en naturlig del av anskaffelsesprosessen Mål: minimere miljøbelastning, grønnere innkjøp BLD MD Økologisk mat Mål: øke etterspørsel etter økologisk mat SLF

4 Hvorfor miljø- og samfunnsansvar?

5 Hvorfor To tredeler av isbjørnene risikerer å bukke under de kommende 50 år dersom det ikke innføres redningstiltak. Nationen 12. mars 2009 Miljø Mennesker Globalt Lokalt

6 Hvorfor Miljøutfordringen Klima, CO2 Energi Biologisk mangfold Helse og miljøfarlige kjemikalier Avfallsforebygging Effektiv ressursutnyttelse

7 Hvorfor Sosialt ansvar innebærer: at grunnleggende Menneskerettigheter blir respektert i produksjon og handel av varer at ILOs kjernekonvensjoner blir ivaretatt på arbeidsplasser i verden at hensyn blir tatt til arbeiderne som produserer varene, deres levevilkår og behandling gjennom hele verdikjeden

8 Hvorfor Fra lokalt Sosial dumping når utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere som utfører de samme jobbene Lovpålagt forskrift Kontrollpliktig Særlig høy risiko i bygg, rengjøring, hotell & catering

9 Hvorfor til globalt Vårt forbruksmønster påvirker globale forhold: Estimert 218 millioner barnearbeidere mellom 5 og 17 år globalt 1,4 mrd mennesker i utviklingsland lever på mindre enn US $1,25 daglig Handel ansett som den beste metoden for å støtte utvikling og motvirke fattigdom globalt

10 Hvorfor Offentlig innkjøp utgjør ca. 380 mrd NOK 16% av Norges BNP 17% BNP på EU-basis Det offentlige = en stor kunde skal være en profesjonell og samfunnsansvarlig kunde Vi gjør en merkbar forskjell hvis vi utnytter dette potensialet! Oslo 20/10/09

11 Hvorfor Pålagt ved lov for offentlige anskaffelser Lov og forskrift om offentlige anskaffelser med forskrifter Politiske føringer Internasjonale forpliktelser Regjeringens handlingsplan for miljøog samfunnsansvar Virksomshetsspesifikke føringer

12 Hvorfor Lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr 69 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter..skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Forskrift om offentlige anskaffelser 7. april og 17-3 Krav til ytelsen Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon. Når det er mulig skal spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming.

13 Hvorfor Lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr 69 Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

14 Hvorfor Grunnleggende krav LOA 5, FOA 3-1 Likebehandling - Ikke-diskriminering Konkurranse Forutberegnelighet Etterprøvbarhet Gjennomsiktighet Forholdsmessighet Forretningsmessighet

15 Lovverket Anskaffelsesfaglig kompetanse Politiske føringer Miljø- og samfunnsansvar Virksomhetens anskaffelsesstrategi Andre hensyn Virksomhetens omdømme Budsjett Tid

16 Puuuhh..

17 Hvordan?

18 Hvordan Det gode innkjøp Bedre Effektive Samfunnsnyttige... offentlige anskaffelser Ledelsesforankring Organisering Kompetanse

19 Lovverket Anskaffelsesfaglig kompetanse Politiske føringer Miljø- og samfunnsansvar Virksomhetens anskaffelsesstrategi Andre hensyn Virksomhetens omdømme Budsjett Tid

20 Lovverket Anskaffelsesfaglig kompetanse Politiske føringer Miljø- og samfunnsansv ar Virksomhetens anskaffelsesstrategi Andre hensyn Virksomhetens omdømme Budsjett Tid

21 Hvordan Organisering Hensiktsmessig organisering Sentralisering vs desentralisering Innkjøpssamarbeid Riktig kompetanse til riktig tid Ressurser

22 Hvordan Kompetanse Riktig kompetanse Bestillerkompetanse Juridisk Anskaffelsesfaglig Leverandørmarkedet Fagspesifikk Oppdatert Mulighetsanalyse Nettverk Verktøy

23 PÅVIRKNING Anskaffelsesprosessen KOSTNADER Planlegging Behovsdefinering Behovsverifikasjon Strategi og spesifikasjon Konkurransegjennomføring Konkurransegrunnlag og kunngjøring Evaluering og kontraktstildeling Oppfølging og avvikling Produktsoppfølging Produkt- og anleggsoppfølging Kassasjon og salg Oslo 20/10/09 TID

24 Planlegging Det gode innkjøp Gode verktøy og prosesser Oslo 20/10/09

25 Hvordan Noen av våre verktøy Virksomhetens anskaffelsesstrategi Veiledning Sjekkliste for planleggingsfasen under og over ,- Konkurransegrunnlag Plukkliste tildelingskriterier med veileder Protokoll Kontrakter Doffin

26 Samfunnsansvar i anskaffelsesprosessen Hvilke innkjøp? Hvor i prosessen? Hvilke krav?

27 Planlegging

28 Planlegging Ikke anskaffe noe som ikke oppfyller behovet!

29 Planlegging Identifiser interessenter; brukere, teknisk drift,andre? Er dette min virksomhets verifiserte behov? Konsekvenser dersom behovet ikke tilfredsstilles? Kan behovet dekkes på alternative måter? Kan behovet minimeres? Vil behovet endres over tid? Hvem har behov og når? Er det særlige miljømessige og /eller sosiale hensyn som må ivaretas?

30 Hvordan Behov for flyreise? Er dette mitt verifiserte behov? Behov for kommunikasjon? Kan behovet dekkes på annen måte? Telefon, mail, videokonferanse? Hvis fysisk møte flyreise?

31 Hvordan Når behovet er verifisert: Hvilke overordnede føringer finnes? Strategier? Er det utarbeidede miljøkriterier? Hvor i prosessen er miljøutfordringene størst? Hva er risikoen for brudd på sosiale vilkår? Hvordan er markedet? Må leverandøren ha spesialkompetanse? Krav under utføring av tjenesten? Driftskostnader?

32 Planlegging Det kan bli for dyrt uten å tenke på drift (LCC = miljøkrav)

33 Planlegging Miljø i anskaffelsesprosessen Miljøkriterier kan anvendes i spesifikasjonen for å fremme miljøvennlige innkjøp Krav om system for miljøledelse som kontraktsvilkår.

34 Planlegging Miljøkriterier Miljøkriterier er produktspesifikke standardkriterier, med veiledning Vurderes i planleggingsfasen Forklarer miljøkravene og hvordan de skal dokumenteres PCer, AV, skrivere Plan/prosjekt tjenester Vaskeritjenester Vaskeritjenester Konvolutter Biler, drosjer Utførelse anlegg Oppføringbygg Papir, trykk Hoteller Klær, tekstiler FDV bygg Tonerkassetter Inkontinens Prosjektering anlegg Møbler FDV anlegg

35 Planlegging Sosiale hensyn Risikonivået for brudd på grunnleggende arbeidsvilkår vil variere mellom produktgrupper Krav skal være relevante Sosial dumping lovpålagt i bestemte anskaffelser Prioriteringsverktøyet Produktområde Tekstiler og tekstilartikler Kontor- og datamaskineri, utstyr og forsyninger Motorkjøretøy, tilhengere og deler til kjøretøy Transportutstyr Reparasjons-, vedlikeholds- og installasjonstjenester Hotell- og restauranttjenester Data og tilknyttede tjenester Rengjøringstjenester Risiko Høy Middels Høy Middels Lav Middels Lav Høy

36 Planlegging Hvilke krav? ILOs kjernekonvensjoner kan alltid stilles: Barnearbeid Tvangsarbeid Rett til fagorganisering Diskriminering For særlig utsatte produktgrupper, kan det også være relevant å stille krav om: Regulære ansettelser Levelønn Arbeidstimer Ingen brutal behandling Beskyttelse av marginaliserte folkegrupper Trygge og hygieniske arbeidsforhold (HMS) Sosial dumping Oslo 11/12/08

37 Planlegging

38 Gjennomføring

39 Gjennomføring Miljø som tildelingskriterium (se også miljøkriteriene) ITS

40 Hjelpeverktøy til oppfølging Kontroll SMETA Oppfølgingssamtaler Rapportering GSL

41 Oppfølging GSL grønne og sosiale leveransekjeder Et enkelt rapporteringsskjema: Kartlegging av risiko Vurdering av tiltak i egen virksomhet og leveransekjeder Verktøykasse til hjelp for utfylling. Kontroll Oppfølgingssamtaler GSL

42 Oppfølging Etter GSL? Oppfølgingssamtale med leverandøren! GSL former grunnlaget MÅL: Forstå/bekreft om krav overholdes Avtalt handlingsplan? Leverandøren iverksetter tiltak Kontroll Oppfølgingssamtaler GSL Veiledning vil bli nedlastbart mars 2011

43 Oppfølging Kontroll God praksis i sosial kontroll - Sedex Members Ethical Trade Audit Utviklet av kvalifiserte sosiale kontrollører Kontroll Oppfølgingssamtaler GEL SA 8000 Andre stedskontroller

44 Oppfølging Noen utfordringer Varierte produktgrupper Ofte kortvarige kontrakter Omfattende regelverk Leveransekjedeproblematikk nytt tema for mange innkjøpere Innkjøp- i mange tilfeller et nedprioritert område

45 Oppfølging Hva betyr dette for leverandører? Økt etterspørsel av snille produkter Produkter og varer produsert under forsvarlige forhold for miljø og mennesker Tydelig hva som etterspørres Krav til rapportering og dokumentasjon Krav til god styring og oversikt over egen virksomhet og sine leveransekjeder

46 Andre satsningsområder

47

48 Økologisk mat Regjeringens mål: 15% av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk innen Nytt prosjekt under utvikling: Standard konkurransegrunnlag Kriteriesett

49 Miljøledelse

50 Hva skjer videre? Ny veileder lanseres våren 2011 Vurdering av lovpålegg av sosiale krav Videre utredninger for økologisk mat Oppdatere og videreutvikling av miljøkriterier

51 Kort oppsummert Ledelsesforankring Organisering Kompetanse

52 Kunnskapsportal til det offentlige innkjøps-norge Takk for oppmerksomheten!