Utfordringar med handtering av reint og forureina overvatn

Transkript

1 Utfordringar med handtering av reint og forureina overvatn Kva seier regelverket? Erfaringar frå Bergen kommune. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2 Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

3 Tema Regelverk om overvatn Forslag til endringar i NOU 2015:16 Arbeid med overvatn i Bergen kommunw «Reint» overvatn Ureint overvatn RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

4 Gjeldande rett for overvatn Forureiningslova Plan- og bygningslova Vannressurslova Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Grannelova Veglova Politilova Sivilbeskyttelselova Skadeerstatningslova ++ Forskrifter med heimel i desse lovene Lokale forskrifter, instruksar og retningslinjer RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

5 Mange «ansvarlege» Stat: Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Olje- og energidepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Justisdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal- og moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet Kommuner: Planavdeling Byggesaksavdeling Vann- og avløpsetat Grønn etat Veg- og trafikketat Private RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

6 Forureiningslova 21 Definisjon Med avløpsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av avløpsvann. Med avløpsvann forstås både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. 22 Krav til avløpssystemet Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette nærmere krav til avløpsledning, herunder om den skal være lukket og vanntett. Forurensningsmyndigheten kan avgjøre om alt avløpsvann skal ledes i felles ledning eller om det skal kreves særskilte ledninger for ulike typer avløpsvann. Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det. 24a Erstatningsansvar Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

7 Forureiningslova Overvatn fra veg Unntaket for veg i 5 gjeld ikkje utslepp av forureina overvatn og vatn med høgt saltinnhald Fylkesmannen kan gi pålegg om tiltak etter 7 Generelt er forureiningslova lite tilpassa regulering av diffuse kjelder til forureining, slik som utslepp av overvatn. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

8 Forureiningsforskrifta 15A-4 Påslepp For å ivareta rensekrav og av omsyn til avløpsanlegget og tilsette kan kommunen stille krav til påslepp av overvatn til det offentlege avløpssystemet. Dette kan også gjelde for overvatn fra veg. 16 Gebyr Overvasstiltak som kan dekkast av gebyr inngår i avløpsgebyret. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

9 Vannressurslova 7 Vannets løp Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

10 Plan- og bygningslova 27-2 Avløp Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret Byggegrunn Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

11 Byggteknisk forskrift Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann Avløpsanlegg med ledningsnett Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

13 Prinsipp for tilrådingane Overvasshandtering skal forebygge skade og utnytte overvatn som ein ressurs. Tiltak skal vere samfunnsøkonomisk lønsame. Overvassproblem skal løysast lokalt, og den enkelte har ansvar for å handtere overvatn på eigen eigedom, men stat og kommune har eit overordna ansvar. Ein må ta omsyn til regionale og lokale klimaforskjeller og regelverket må ivareta dette. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

15 Korleis vil me ha det? Opne overvasstiltak kan bidra til at overvatnet går fra å vere eit problem til ein ressurs som kan utnyttast og skape gode bymiljø med blågrønne strukturar som kan infiltrere, fordrøye eller avleie vatnet utan at det fører til skade. Det handlar om å gi vatnet tid og rom. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

16 Arealverktøyet Overvassutvalget meiner at plansystemet bør vere det sentrale juridiske verktøyet for god overvasshandtering, og at planar for overvatn primært bør vere ein integrert del av planlegginga etter plan- og bygningslova sitt system. Bruken av plansystemet er avgjerande for om planlagde tiltak kan bli utsett for skade, eller om dei har innverknad på avrenning som kan påføre andre skade på kort og lang sikt. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

17 Overordna plan Overvassutvalget tilrår kommunene å utarbeide kommunedelplan med tema overvatn som viser vassdrag, andre avrenningslinjer, hensynssoner, planlagt åpning av vassdrag, separering mv. Planen vil vere ein viktig del av ROS-arbeidet i kommunen. For kommunen sjølv vil ein overordna plan gi eit godt grunnlag for systematisk overvasshandtering og prioritering av tiltak i handlingsplan, økonomiplan, årsbudsjett og gebyrfastsetting. Overfor andre vil planen legge generelle føringar for ny utbygging og gi hjemmel for pålegg om tiltak i eksisterande områder. Omfang og innhald i planen må tilpassast den enkelte kommune. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

18 Endring i krav til gjennomføring i plan- og bygningslova Kan kreve etablering av åpne overvannsanlegg. Kan kreve opparbeiding av areal til felles overvannsanlegg, og til å få refusjon for det. Kan ekspropriere grunn for framføring av OV-anlegg pålagt av kommunen. Løyve til å gjere tiltak på nabogrunn for å forebygge skade som følge av overvatn. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

19 Finansiering Utvalget foreslår at overvatn blir skilt fra avløpsgebyret. Kommunens nødvendige kostnadar på overvasssektoren skal kunne finansierast av eit eige overvassgebyr. Sjølvkostprinsippet skal gjelde også for overvassgebyret. Gebyret skal ha ein fast og ein variabel del. Dette ivaretar både solidaritetsomsyn og at avrenninga er ulik fra ulike eigedomar. Alle eigedomar som kan ileggast avløpsgebyr, og eigedomar som er tilknytta kommunalt hovedanlegg for overvatn, skal betale gebyr. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

20 Staten må bidra NVE med veiledning, tilsyn og finansiering av sikringstiltak. Meteorologisk institutt med beregning av klimafaktorer og innhenting, kvalitetssikring og formidling av nedbørdata. Kartverket med laserdatamålingar, karttekniske løysingar for ein nasjonal terrengmodell og utgreie muligheiter for geografisk stadfesting av forsikringsskadedata. Statens vegvesen med å utarbeide kriterier i vegnormalar for bruk av vegareal som flomvegar. Miljødirektoratet med retningslinjer for «nødvendige kostnader» (sjølvkost), beregningsprinsipper for OV-gebyret og tilrettelegge for pilotforsøk for økonomisk insentiv. M.M. Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

21 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

22 Kommuneplanen i Bergen VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal angi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering og flomveier. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, og beskrive hvordan løsningene kan gi bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. Hjemmel 11-9, nr 3 Følgende dokumenter skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak: Kommunens VA-norm med tilhørende vedlegg Retningslinjer for overvannshåndtering Reglement for sanitæranlegg Elver og bekker skal ikke lukkes. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

23 Hovedplan for avløp og vannmiljø Retningslinjer for overvannshåndtering legges til grunn ved all arealplanlegging i Bergen kommune. Flomveger skal sikres, og overvannshåndtering skal skje på en måte som ikke forringer vannkvaliteten i vassdrag, medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering skal benyttes der dette er mulig slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet naturtilstanden for grunnvannsnivå, infiltrasjon, fordrøyning og vannveger. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

24 Tiltak Fortsette arbeidet med å sikre at all arealplanlegging i kommunen tar nok omsyn til at overvatnet treng tid og rom. Arealdel i kommuneplanen er under rullering. Krav til fortetting og press på grønne areal. Planen må sikre at det i alle reguleringsplanar og utbyggingsprosjekt blir sett av areal til overvassdisponering. Vi skal utarbeide ein overordna plan for overvatn, der vassdrag og opprinnelege vassvegar inngår som viktige element. Krav til nye og eksisterande overvassanlegg, offentlege og private, skal inngå i planen. To nye nedbørstasjonar er etablert. Samarbeid med meteorologisk institutt om oppdatering av IVF-kurver. Kartlegging av avrenningslinjer og flomvegar pågår. Arbeider for å åpne lukka vassdrag i transformasjonsområder, f.eks. i Mindeområdet. Ambisjon om å redusere lengden av fellesavløpssystemet med 4 km pr år. Er ikkje heilt der enno. RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

25 Damsgårdsundet transformasjon av byområdet RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

26 Solheim - Damsgård Vasskvalitet: Separere og dermed redusere overløpsutslepp Kapasitet: Kartlegge dagens avrenningsmønster og finne framtidige flaumvegar Dimensjonere framtidige overvassanlegg under og over bakken. Avsette nok areal i planar til etablering av robuste overvassystem RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

27 Strategisk plan Laksevåg RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

28 28 R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D

29 Nedbørsfelt med avrenningslinjer RENT VANN TIL FOLK OG FJORD 29

30 Bruk av avrenningslinjer Identifisere problemområder Innspel til planlegging Lage aktsomhetskart med flomveger for heile kommunen. Flomvegar Vegar vatnet vil ta på overflata ved ekstreme avrenningshendingar når det normale avrenningssystemet (rør og bekkeløp osv.) ikkje har tilstrekkeleg kapasitet til å handtere dette. Flomveger, flomsoner og stormflo kan publiserast som eigne kartlag i kartdatabasen som eit aktsomhetskart. R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

31 Dimensjonering av OV-system Utfordringar: Kva er dimensjonerande nedbørshending? Kor stor del av nedbøren skal gå i rør, og kva kan renne av på overflata? Vil dimensjonerande nedbør nokon gong kome fram til røret, jfr. 15. nov i Bergen og 6. august 2016 i Oslo? R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D

32 Kjelder til forureining i overvatn Avrenning fra tette flater via separate overvassystem er i dei fleste tilfelle viktigaste kjelde til forureining. (bl.a. NIVA-rapport , Indre Oslofjord) Vegtrafikk Betongmørtel Maling Takflater R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

33 Kjelder Vegtrafikk Tungmetall PAH Ftalater Mikroplast Betongmørtel PCB ( ) Maling Kvikksølv, bly, sink PCB ( ) Mikroplast Takflater Tungmetaller (kobber, sink, bly ++?) R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

34 Kjelder Forureining bygger seg opp i tørrver og overvatnet transporterer den under nedbør og snøsmelting. Viktig å skille det mest forureina overvatnet og det som er reinare. Forureininga bør transporterast så kort som mulig i overvassystemet. Rensing foregår ved å halde partiklar tilbake, som oftast i sandfang under vegsluk. I Norge er det er lite rensing av «hot spots» i overvassystemet. R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

35 Kartlegging og identifisering Prøvetaking og analyser for å kartlegge type og distribusjon av forureining Biltrafikk (ÅDT) Alder på bygningar i området Avløpssystem, felles eller separat Overløpsmålingar Grunnforhold - infiltrasjonsmuligheter R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

36 RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

37 Prøvetaking fasader Flassande maling Bygg eldre enn 1980 I nærleiken av kummar med PCB i sandfang 37

38 Resultater fasader mg/kg Klassifisert TA2229 (sediment) Norm og farlig avfall TA2553 (jord) RENT VANN TIL FOLK OG FJORD 38

39 Renseffekt i sandfang Inntil 50 % renseeffekt dersom sandfang vert tømt før 60 % oppfylling. Tømming av sandfanget kvar månad fjerner 6 gongar meir sand enn tømming ein gong pr. år. (Minnesota Urban BMP Manual) Bedre å ikkje ha sandfang enn sandfang som ikkje vert tømt, pga. av sjokkeffekten som utspyling av miljøgiftdepotet fører til. Gatefeiing er viktig for å redusere oppfyllinga av sandfanget. R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

40 Blir sandfanga tømt? Sandfang er ein del av vegen og tømming er vegeigar sitt ansvar. Slik sjølvkostregelverket (stort sett) blir tolka kan ikkje tømming dekkast av avløpsgebyret, men nokre kommuner gjer det likevel. I mange kommuner blir ikkje sandfang tømt regelmessig, jfr. undersøking utført av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

41 NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Foreslår ny 15 C i forurensingsforskriften: «Vegeier skal sørge for at innretning for å samle opp grus, jord, partikler mv. fra avrenning fra vei, driftes, tømmes og vedlikeholdes slik at funksjonen opprettholdes og at det ikke oppstår skade på avløpsanlegg eller fare for forurensning. R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for dette kapitlet og fører tilsyn med bestemmelsene. Fylkesmannen kan gi pålegg for å sikre gjennomføring av veieiers plikter i 15C-2.» Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?

43 Andre rensemetoder Rainclean Filtermediet kan tilpassast type forureining R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Fylkesmannen. Korleis bli ei betre miljøkommune?