Statssekretæren. Deres ref Vår ref Dato 11/

Transkript

1 Statssekretæren Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt OSLO Deres ref Vår ref Dato 11/ HENVENDELSE FRA LO - REGJERINGENS STRATEGI FOR ET ANSTENDIG ARBEIDSLIV Jeg viser til LOs henvendelse av 20. oktober 2011 hvor det bes om en rapport fra Det regjeringen vises til om LOs hvordan henvendelse ulike av 20. punkter oktober i strategien 2011 hvor er det fulgt bes opp om i en praksis. rapport fra regjeringen om hvordan de ulike punkter i strategien er fulgt opp i praksis. Innledningsvis vil jeg vise til den muntlige redegjørelsen som ble gitt av Innledningsvis statssekretærene vil fra vi vise hhv til UD, den NHD muntlige og AD redegjørelsen i ILO komiteens som møte ble gitt 6.desember av statssekretærene fra Som hhv lovet UD, følger NHD i tillegg og AD nedenfor i ILO komiteens en mer utfyllende møte 6.desember skriftlig redegjørelse. Som lovet følger i tillegg nedenfor en mer utfyllende skriftlig redegjørelse. Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv ble presentert høsten 2008 i Regjeringens forbindelse med strategi en konferanse for et anstendig om rettferdig arbeidsliv globalisering ble presentert som høsten ble holdt 2008 i Oslo i forbindelse i med samarbeid en konferanse med ILO. om Hensikten rettferdig var globalisering å styrke og som samordne ble holdt innsatsen i Oslo i for samarbeid å fremme med ILO. arbeidstakerrettigheter Hensikten var å styrke i andre og samordne land, og komplettere innsatsen for innsatsen å fremme mot sosial dumping i arbeidstakerrettigheter Norge. En styrket programavtale i andre land, med og ILO komplettere ble også inngått innsatsen i den mot forbindelse. sosial dumping i Norge. En styrket programavtale med ILO ble også inngått i den forbindelse. Strategien har bidratt til å løfte og samle innsatsen på dette fagfeltet. Den har gitt fokus Strategien og bidratt til har systematisering bidratt til å løfte og og bredere samle innsatsen forankring. på UD dette har fagfeltet. vært aktiv Den for har å gjøre gitt fokus og strategien bidratt til kjent systematisering også utenfor og Norge bredere gjennom forankring. blant annet UD har oversettelse vært aktiv til for flere å gjøre språk. strategien Den er møtt kjent med også stor utenfor interesse. Norge gjennom blant annet oversettelse til flere språk. Den er møtt med stor interesse. UD og Norad er godt i gang med å integrere anstendig arbeidsliv i sine fagområder. UD Dette og er Norad et krevende er godt og i gang langsiktig med å arbeid, integrere hvor anstendig man må arbeidsliv investere i sine kompetanse fagområder. og Dette bygging er av et krevende nettverk. og langsiktig arbeid, hvor man må investere i kompetanse og bygging av nettverk. 1. Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette skal skje 1. både Norge gjennom skal vår styrke politikk innsatsen overfor ILO for og arbeidstakerrettigheter gjennom blant annet utenrikspolitikken, globalt. Dette skal skje både gjennom vår politikk overfor ILO og gjennom blant annet utenrikspolitikken, bistandspolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Politikken på dette området skal dessuten samordnes bedre. Postadresse: Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersgata 64 Telefon: Telefaks: Org. nr.: UD, AD og NHD arbeider for å styrke samordningen mellom departementene. Samstemthet (coherence and accountability) hjemme og ute har vært et sentralt tema. NHD er nå også blitt medlem av ILO komiteen, sammen med UD og AD.

2 bistandspolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Politikken på dette området skal dessuten samordnes bedre. UD, AD og NHD arbeider for å styrke samordningen mellom departementene. Samstemthet (coherence and accountability) hjemme og ute har vært et sentralt tema. NHD er nå også blitt medlem av ILO komiteen, sammen med UD og AD. Arbeidet gjennom ulike internasjonale organisasjoner er sentralt for å få en bredere forankring av temaet og større innsats innenfor ulike politikkområder. Vår deltakelse i FN- organer, internasjonale finansinstitusjoner og det bilaterale samarbeidet, er viktige forankringspunkter for prinsippene for anstendig arbeidsliv. Norges budskap internasjonalt er at arbeidsledighet, svekking av rettigheter og manglende sosial beskyttelse hindrer utvikling både i vestlige land og utviklingsland. Agendaen for anstendig arbeidsliv med sine fire prinsipper: sysselsetting, arbeidstakerrettigheter, sosial beskyttelse og trepartssamarbeid, er sentral for å skape mer rettferdig globalisering og en vekst som er drevet av arbeidsplasser og velferdsbygging. ILO er den sentrale aktøren på feltet, den eldste av FNs særorganisasjoner, med et særpreg i sin trepartsorganisering. AD og UD deltar aktivt i hhv de faglige og mer utenrikspolitiske prosessene i ILO, og Norge er en av de sterkeste politiske støttespillerne til ILO i tillegg til å være blant de største økonomiske bidragsytere. Det viktigste utviklingspolitiske verktøyet Norge har på feltet er programavtalen med ILO som ble fornyet og styrket fra ILO har markert seg sterkt på den internasjonale arena med sitt mandat og virkeområde. Fokus på arbeidslivet er avgjørende for å få til bærekraftig utvikling, og det er en gryende erkjennelse globalt av betydningen av å se økonomisk utviklingen, sysselsetting og arbeidstakerrettigheter i sammenheng. Norge ved FN-delegasjonen i New York, tok høsten 2008 initiativ til at FNs generalforsamling vedtok en resolusjon som ber hele FN-systemet aktivt følge opp ILOs erklæring "Social Justice for a Fair Globalization". Det norske initiativet ga et avgjørende bidrag til at anstendig arbeidsliv nå inngår i nær sagt enhver FN-prosess om økonomiske spørsmål, herunder som hovedtema på ECOSOCs høynivåsegment sommeren Norge har vært vertskap for flere konferanser og møter som vektlegger samstemthet, særlig kan nevnes Genève-rundebordet i 2009 med utenriksminister Støre, ILO/IMF konferansen i Oslo i 2010 med blant annet statsminister Stoltenberg og flere andre ministre, og et økonomisk toppmøte i Washington i 2010 med finansminister Johnsen. Norge fremmer anstendig arbeidsliv særlig i Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Det er behov for at det legges større vekt på sysselsetting og Side 2

3 bærekraftig økonomisk vekst, særlig i de fattigste landene. Når Verdensbanken setter fokus på sysselsetting i sin World Development Report i 2013 og utvikler en strategi på arbeid og sosial beskyttelse, er Norge særlig opptatt av at man bygger på rammeverket og konvensjonene som er utviklet i ILO. UD arrangerte møte mellom Verdensbanken og arbeidslivets parter i Oslo høsten 2011 for å diskutere arbeidet med rapporten. Just Jobs Network er et internasjonalt nettverk av tenketanker som Norge har bidratt til oppstart og finansiering av. Behovet for mer kunnskap og utveksling av kunnskap var bakgrunnen for dette. Nettverket setter søkelyset på agendaen for anstendig arbeidsliv og politiske muligheter, gjennom publisering av forskning og artikler og ulike arrangementer. 2. Norges politikk overfor ILO gis et løft. Dette kan skje både ved at det norske økonomiske bidraget til ILO økes, ved at norsk kompetanse om ILO og ILOs arbeid heves, og ved at det legges opp til forsterket kontakt og samarbeid med ILO. Norges samarbeid med ILO er styrket. Vi har tett kontakt på en rekke fagfelter både i Genève og på landnivå. En styrking av ILO betyr både økonomisk og politisk støtte til de målene organisasjonen har satt seg, men også å styrke ILO gjennom reformkrav. Norges fokus er på åpenhet, forenkling, etterprøvbarhet og forbedring både av styringsstrukturer, rapportering, og arbeidet på landnivå. ILO har i likhet med andre FN-organisasjoner fått rettmessig og urettmessig negativ oppmerksomhet. Det stilles spørsmålstegn ved resultater, styring og effektivitet. Norske myndigheter deler noen av synspunktene som er kommet fram, men har også andre erfaringer. Ikke minst deltakelse av partene gir ILO en annen rolle og et annet nettverk enn mange andre FNorganisasjoner. UD forsøker å bidra til nyansering og informasjon i den offentlige debatten rundt FN, og ikke minst ILO. Programavtalen med ILO er det viktigste utviklingspolitiske og faglige verktøyet. Den nye programavtalen støtter opp om ILO Strategic Policy Framework. Den gir mer forutsigbarhet, større åpenhet og resultatorientering gjennom nytt rapporteringsformat, sterke klausuler på styringssystemerer og anti-korrupsjon, og egen klausul for arbeidsstandarder i utføring av avtale. Avtalen er delt opp i to to-årige perioder som følger ILOs toårige budsjett og program. Dagens avtale utgjør mer enn 110 millioner for Dette er en økning fra forrige avtale som var på 80 millioner, med tilleggsavtale på 6 millioner for I tillegg kommer Norads prosjekter med ILO og tiltak på landnivå gjennom ambassadene. Grunnavtalen er 40 millioner i året, med forbehold om Stortingets godkjenning. I programavtalen er halvparten av midlene mykt øremerket til styrking av partene og sosial dialog, arbeidslivsforvaltning inklusive arbeidstilsyn, likestilling og samstemthet i det internasjonale systemet. Den andre halvparten er ikke-øremerkede midler som bidrar til ILOs landprogrammer og utviklingsmål. Side 3

4 Det er i tillegg laget følgende avtaler om øremerkede tiltak: 5 millioner pr år for prosjekter i Midtøsten Nord Afrika, 6 millioner pr år for for rettighetsarbeid hiv/aids (oppfølging fra forrige avtale), 1 million pr år for for rettighetsarbeid seksuelle minoriteter, 1 millioner pr år for til grønne jobber, 5 millioner for 2012 til likestilling, 2,3 millioner for 2012 til arbeidstilsyn fokus Kina. 3. Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistandspolitikken. Respekt for arbeidstakernes rettigheter, særlig ILO s åtte kjernekonvensjoner, skal gjøres til et kriterium ved vurdering av hvordan norske bistandsmidler skal prioriteres brukt. Alle som utfører arbeid i forbindelse med bistandsprosjekter bør ha arbeidsvilkår minst i henhold til ILOs åtte kjernekonvensjoner. Anstendig arbeidsliv er del av Norges multilaterale og bilaterale samarbeid langs flere akser. Det er, på samme måte som for eksempel likestilling og menneskerettigheter, en norsk politisk prioritering som UD/Norad har med i ulike sammenhenger. Anstendig arbeidsliv er del av fremming av godt styresett, økonomisk utvikling og næringslivets samfunnsansvar m.m. Det viktigste utviklingspolitiske verktøyet regjeringen har er avtalen mellom UD og ILO (se over). Det arbeides på ulike områder med disse spørsmålene i Norad, herunder støtte til partene i arbeidslivet til deres prosjekter. I tillegg gis det direkte støtte til prosjekter på landnivå gjennom ambassadene og Norad. I den nye ILO-avtalen er det på Norges initiativ tatt inn en egen klausul om respekt for internasjonale arbeidsstandarder, spesielt kjernekonvensjonene, i gjennomføringen av prosjekter under avtalen. UD ser på mulighetene for å ta dette inn i forhandlingene om avtaler med andre organisasjoner. Regjeringen ønsker å stimulere investeringer som er kommersielt motivert, som gjennom økt verdiskapning og nye arbeidsplasser bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon. For å få til en slik utvikling trengs private investeringer, men ikke til enhver pris, jf. krav til næringslivets samfunnsansvar i CSR- meldingen(ud), hvor anstendig arbeid er integrert. Investorer og aktører som får norsk bistandsstøtte til å fremme næringsutvikling bør ivareta både miljøhensyn, anstendige arbeidsvilkår og ha en forsvarlig virksomhetsledelse, som følger nasjonale og internasjonale lover knyttet til f.eks. regnskap og skatt. I eierskapsmeldingen (NHD) stilles krav til CSR også til norske statlige selskap. Side 4

5 I det bilaterale utviklingssamarbeidet er anstendig arbeidsliv først og fremst fremmet gjennom næringslivsordningene, som forvaltes av Norad, og gjennom Norfund. Norfund er det viktigste utviklingspolitiske instrumentet for å fremme investeringer i noen av verdens vanskeligste markeder. Det er et krav at Norfund skal være i fremste rekke når det gjelder samfunnsansvar. Norfunds styre vedtok i mai 2011 bl.a. en ny politikk for arbeidsrettigheter for Norfunds portefølje av direkte investeringer. Denne politikken er utformet i samsvar med ILOs kjernekonvensjoner og sentrale internasjonale konvensjoner på miljø- og urfolksfeltet. Under de næringslivsrettede ordningene forvaltet av Norad støttes relevante aktiviteter gjennom Initiativ for etisk handel(ieh). IEH er pådriver og ressurssenter for etisk handel, og medlemmene får tilgang til faglige ressurser og systemer som kan bidra til gode arbeids- og miljøforhold. Det gis støtte til Fairtrade Norge og den internasjonale Fairtrade Labelling Organisation (FLO). En viktig komponent i deres arbeid er å sikre gode arbeidsvilkår for produsentene. Det ble foretatt en gjennomgang av begge organisasjonene i og begge fikk godt skussmål for sitt arbeid. Norad støtter flere ILO - programmer rettet mot næringsutvikling. ILOs SCORE Program er et globalt program med aktiviteter i Kina, India, Indonesia, Vietnam, Sør- Afrika, Ghana og Colombia. Programmet bygger kapasitet hos små og mellomstore bedrifter når det gjelder anstendig arbeidsliv. Målet er en renere, mer produktiv og konkurransedyktig produksjon, for å kunne tilby flere arbeidsplasser med anstendige arbeidsforhold. ILO WEDGE (Entrepreneurship Development and Gender Equality) er et program i Sørlige Afrika. Programmet jobber for å styrke kvinnelige entreprenørers posisjon samt styrke lokale og nasjonale rammevilkår. En annen viktig komponent er å utvikle nye arbeidsplasser med anstendige arbeidsvilkår for kvinner. Arbeidslivets parter mottar støtte fra Norad til diverse prosjekter. Som eksempel kan nevnes at NHO mottar støtte til sitt samarbeid med søsterorganisasjoner i 8 utviklingsland: Kina, Vietnam, Indonesia, Uganda, Nigeria, Etiopia, Angola og Brasil, for kompetansebygging bl.a. på områdene HMS og CSR. LO og Virke får bl.a. støtte til å delta med faglig bistand i trepartssamarbeidet BAMA fremmer i sin leverandørkjede for bananproduksjonen i Costa Rica. På bakgrunn av økt norsk næringslivsengasjement i Brasil, og interesse fra brasiliansk side for den norske trepartsmodellen, ble det i 2008 ifm statsminister Stoltenbergs møte med president Lula og ved hjelp av de allerede eksisterende relasjoner som hhv LO og NHO hadde bygget opp med sine brasilianske søsterorganisasjoner, lagt til rette for økt kontakt, erfaringsutveksling og dialog for å bistå med å videreutvikle den brasilianske sosiale dialogen. I Angola jobber ambassaden aktivt for å fremme næringslivets samfunnsansvar og anstendig arbeidsliv. Det er bl.a. avholdt en rekke møter i CSR- og næringslivsforumet Side 5

6 ved ambassaden. Det arbeides for å skape dialog mellom norske bedrifter i Angola og sivilsamfunnet. Ambassaden gjør norske posisjoner på området kjent for angolanske myndigheter. I februar 2011 ble de første MR-konsultasjonene med Angola avholdt under statssekretær Lahnstein sitt besøk. Anstendig arbeidsliv var hovedtema en av dagene. Konferansen samlet bred oppslutning og fikk betydelig oppmerksomhet. Konsultasjonene vil følges opp med en sesjon i Norge i Det planlegges en konferanse i Luanda i samarbeid med ILO våren På ILOs regionale konferanse i Johannesburg i oktober 2011 ble det besluttet å intensivere arbeidet på feltet, og Angola ble utpekt som et hovedland. I India har Norge i mange år støttet indiske fagforeningers arbeid mot barnearbeid og for foreningsfrihet. Gjennom programsamarbeidsavtalen med ILO er det i 2011 skapt en nasjonal plattform der alle fagforeningene samarbeider om å kreve at India ratifiserer ILOs kjernekonvensjoner på disse områdene. Dette spørsmålet er foreløpig ikke avgjort av indiske myndigheter. Næringslivets samfunnsansvar har også vært tema for møter i ambassadens næringslivsforum. På Vest-Balkan har norske myndigheter bidratt til et utstrakt faglig samarbeid på arbeidslivsfeltet de siste fem årene. Bl.a. Arbeidstilsynet har sammen med arbeidslivets parter, bidratt til kapasitetsbygging og andre prosjekter. Det har også vært prosjektsamarbeid hvor Direktoratet for forvaltning og IKT har vært med for å bidra til profesjonalisering av offentlig sektor som arbeidsgiver, særlig innenfor utenriks- og forsvarsektoren. I 2010 startet prosjektet Capacity Building in Occupational Safety and Health i Makedonia. Målet er å innføre ILOs helse- og arbeidsmiljøstandarder, å forbedre lovverket og å gjennomføre konkrete forandringer i de enkelte bedriftene. Prosjektet er et samarbeid mellom Macedonian Occupational Safety and Health Association (MOSHA) og Arbeidstilsynet i Norge. Prosjektet er tildelt til sammen NOK kroner fordelt over tre år. Norge har siden 1997 hatt en menneskerettighetsdialog med Kina. En viktig del av denne dialogen har bl.a. vært en trepartssammensatt arbeidsgruppe på hhv kinesisk og norsk side med arbeidstakerrettigheter som hovedtema og hvor ett element har vært bidrag til utvikling av en trepartsdialog i kinesiske bedrifter, med bistand fra norske og kinesiske forskere, arbeidslivsmyndigheter og arbeidslivets parter. 4. Norge skal være en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår ( Decent Work ) også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner. Spørsmålet om samstemthet i og mellom internasjonale organisasjoner er sentralt for å bidra til å fremme anstendig arbeidsliv i handelspolitikken. Side 6

7 EFTA-landene er enige om et kapittel om bærekraftig utvikling med forpliktende bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter som et felles utgangspunkt for EFTA i pågående og framtidige forhandlinger om handelsavtaler. Kapittelet bekrefter at internasjonal handel, herunder EFTAs handelsavtaler, skal bidra til bærekraftig utvikling og fastsetter en rekke forpliktelser for partene for å nå dette målet. Kapittelet inneholder blant annet bestemmelser som viser til ILOs åtte kjernekonvensjoner og bestemmelser om at partene ikke skal senke sine standarder for å tiltrekke seg handel. Det pålegger også partene med jevne mellomrom å gjennomgå oppfølgingen av kapittelet og internasjonal utvikling på området med sikte på å vurdere ytterligere tiltak for å fremme bærekraftig utvikling gjennom frihandelsavtaler. Denne teksten blir presentert som et utgangspunkt for motpartene i pågående og framtidige EFTAavtaleforhandlinger og der Norge er i bilaterale forhandlinger om handelsavtaler. Kapitlet ble for første gang presentert i avtaleforhandlingene mellom EFTA og Hong Kong. Frihandelsavtalen ble ferdigforhandlet i desember i fjor og inneholder et kapittel om miljø. Det ble videre fremforhandlet en sideavtale om arbeidstakerrettigheter som er knyttet til frihandelsavtalen. Sideavtalen er basert på bestemmelsene om arbeidstakerrettigheter i EFTAs modellkapittel. En frihandelsavtale mellom EFTA og Montenegro ble nylig ferdigforhandlet og denne inneholder et kapittel om bærekraftig utvikling i tråd med EFTAs modellkapittel. Kapittelet om bærekraftig utvikling har vært lagt frem og forhandlet om i alle pågående og nye forhandlinger siden EFTAs ministermøte i juni Forhandlinger der bærekraftig utvikling diskuteres er Norges bilaterale forhandlinger med Kina (p.t. på vent) og EFTAs forhandlinger med RuBeKa (tollunionen bestående av Russland, Hviterussland og Kasakhstan), India, Indonesia og Bosnia-Hercegovina. EFTA-landene er enige om at ønsket om å supplere avtaler med et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som utgangspunkt skal tas opp av EFTA i møte i blandet komité med alle land der dette temaet ikke har vært en del av de opprinnelige forhandlingene. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia ble undertegnet på EFTAs ministermøte 25. november Avtalen trådte i kraft for Sveits, Liechtenstein og Colombia 1. juli Norge og Island har ikke ratifisert avtalen ennå. I tråd med det som har vært vanlig i EFTA-frihandelsavtaler, inneholder avtalen med Colombia kun en henvisning til menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner i fortalen. På EFTAs ministermøte i Reykjavik i juni 2010 ble det fra norsk side reist spørsmål om EFTA skulle be om forhandlinger med sikte på å utvide frihandelsavtalen med Colombia med bestemmelser om arbeidstakerettigheter i tråd med den nye EFTAplattformen. Dette ble avvist av de øvrige EFTA-statene. Side 7

8 Norge har foreslått for Colombia at det inngås en bilateral avtale om samarbeid for å fremme arbeidstakerrettigheter. Dette er blitt positivt mottatt fra colombiansk side. UD vil lede forhandlingene om en slik avtale på norsk side. Den politiske utviklingen i Colombia har beveget seg i positiv retning under den nye regjeringen ledet av president Santos. Det tas skritt i retning av å styrke gjennomføringen av både arbeidstaker- og menneskerettighetene. Colombia har akseptert bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i handelsavtaler med EU, USA og Canada. USA og Colombia inngikk tidligere i år, og før handelsavtalen ble godkjent i den amerikanske kongressen, en handlingsplan med konkrete tiltak for å bedre situasjonen for arbeidstakerrettigheter i Colombia. Planen innholder tidsfrister for gjennomføring av tiltakene, og Colombia har så langt gjennomført i henhold til planen. Som del av de norske EØS-midlene er det opprettet et fond for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid. Fondet er på til sammen 8 millioner euro for perioden. Innovasjon Norge (IN) har fått i oppdrag å forvalte fondet. Fondet skal fremme anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid gjennom støtte til arbeidslivets parter i mottakerlandene og tiltak/aktiviteter som de gjennomfører. Fondet har også som mål å bedre forståelse for og betydning av anstendig arbeidsliv som en faktor for sosial og økonomisk utvikling. Ettersom et av målene for fondet er å øke samarbeidet mellom arbeidslivets parter i Norge og deres motparter i mottakerlandene, kan arbeidslivets parter i Norge også gå i partnerskap med organisasjoner i mottakerlandene som partnere for rådgivning og kompetanseoverføring. Midlene under fondet ble formelt utlyst 20. oktober 2011 med søknadsfrist 22. april Norge er tydelige i WTO på at arbeidstakerrettigheter må inn i forhandlingene etter at DOHA-runden er ferdig. WTO har deltatt på de norsk-initierte Coherence and Accountability forums både i Genève i 2009 og i Oslo 2010 (ILO/IMF). 5. Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal være et viktig element i regjeringens næringspolitikk og i politikken for å bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar. Staten som eier forventer at selskapene tar samfunnsansvar. Selskapenes virksomhet må utføres i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, og det må stilles krav til forretningspartnere og leverandører om det samme. Regjeringen forventer at norske selskaper legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet og har gode HMS-standarder som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse. De må også ha oppfølgningssystemer for å følge opp dette i praksis. Se under pkt. 3, 4. og 5. avsnitt I tillegg kan det opplyses at UD leder arbeidet i KOMpakt, som er regjeringens konsultasjonsorgan i saker knyttet til næringslivets samfunnsansvar. KOMpakt har 33 medlemmer som representerer ulike interessentgrupper: myndigheter, næringslivet, fagbevegelsen, sivilt samfunn og akademia. Side 8

9 OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ble oppdatert mai Norge har deltatt aktivt i prossen, blant annet for å sikre samme begrepsbruk som i ILO s trepartserklæring om flernasjonale selskaper. UD planlegger konferanse om samfunnsansvar høsten 2012 (Oslo) hvor ILO blir invitert. Konferansen vil høyst sannsynlig berøre temaer som leverandørkjeder og offentlige anskaffelser. Norge har stått i spissen for arbeidet med menneskerettigheter og næringsliv i FNs Menneskerettighetsråd, og vi ledet forhandlingene i juni om resolusjonen som førte til at FNs Guiding Principles on Business and Human Rights ble vedtatt ved konsensus i Rådet. UD har gjennom Initiativet for Etisk Handel fått laget en veileder for etisk handel for næringslivet, lansert under bistandskonferansen i februar UD har stilt seg bak BAMAs innsats for anstendig arbeid og fattigdomsreduksjon i leverandørkjeden, og har undertegnet en MOU med BAMA. UD mener at dette er et positivt prosjekt med god kunnskap, lokal forankring og samarbeid med partene i Norge og lokalt. 6. Det settes inn en særlig innsats for å styrke kontroll med og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder. Dette kan skje blant annet gjennom utviklingspolitikken, ved innsatsen gjennom ILO og ved at Arbeidstilsynet samarbeider med arbeidstilsyn i andre land. Avtalen med ILO er det viktigste instrumentet for øremerkede midler til dette formålet, se over. Regjeringen undertegnet i september 2010 en Memorandum of Understanding (MOU) om samarbeid mellom norsk og kinesisk arbeidstilsyn. Målet for samarbeidet er å styrke tilsyn og håndheving av HMS i kinesisk arbeidsliv. Midler vil bli kanalisert via avtalen med ILO. Se også siste avsnitt under pkt Norske erfaringer utnyttes for å forbedre arbeidsmiljøovervåkningen i andre land. Kompetansen i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), med det nyopprettede Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), tas i bruk i dette arbeidet. Arbeidsdepartementet var i samarbeid med STAMI og STAMIs finske motpart samt ILO, vert for et seminar om overvåking av arbeidsmiljø i juni 2011 i Genève. Seminaret tok bl.a. for seg hvordan norsk kunnskap og erfaring kan overføres til andre land med lavere arbeidsmiljøstandard enn Norge. Side 9

10 Som nevnt innledningsvis planlegger AD å komme tilbake til regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv ifm budsjettet for Jeg tar gjerne imot ev. synspunkter på den redegjørelse som er gitt her på ILO komiteens møte i mai, og synspunkter på hvordan arbeidet med strategien kan utvikles videre. Dette vil kunne sette oss i stand til å omtale strategien både i fortid og fremtid på en så god måte som mulig i budsjettet for Med hilsen Jan-Erik Støstad Side 10

11 Kopi: Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 Oslo Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Næringslivets hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Arbeidsgiverforeningen Specter Postboks 1511 Vika 0117 Oslo Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 Oslo Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Unio Stortingsgaten Oslo Akademikerne Fritjof Nansens plass Oslo Side 11