RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.
|
|
- Roy Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS overordnede mål er å bidra til å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt. FOKUS består av 72 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. FOKUS driver kvinnerettet utviklingssamarbeid i 36 land i Afrika, Asia, Latin Amerika, Midt Østen og Europa (Balkan og Øst-Europa). FOKUS ser på denne høringen som et viktig innspill i en diskusjon om de frivillige organisasjonenes rolle i utviklingssamarbeidet. Vi ser fram til denne debatten og vil være aktive deltakere for å fremme kvinneorganisasjonenes rolle i den norske politikken for fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter. FOKUS har sett frem til Rattsøutvalgets rapport og lest den med stor interesse. Dessverre svarer ikke rapporten til forventningene. Rapporten er på mange punkter mindre klar i sin analyse enn Stortingsmelding nr. 35 som den tar utgangspunkt i. Det innebærer en fare for å miste det driv og den retning vi trenger i debatten. FOKUS vil også gi uttrykk for at det ville vært ønskelig med en bredere sammensetning av utvalget for å gi plass til de små og mellomstore bistandsaktørene blant de frivillige organisasjonene. Spesielt burde man fått med personer med bakgrunn fra sør, der bistanden forventes å ha sin virkning. FOKUS vil konsentrere sin uttalelse om det langsiktige bistandssamarbeidet. Vi ser oss nødt til å bemerke at det er uheldig at høringsfristen for en slik viktig rapport ble satt rett etter sommerferien, noe som kan begrense muligheten til en grundig gjennomgang for mange. Generelle kommentarer Hvor ble det av kvinnene? Utvalgets rapport mangler fullstendig et kvinne- og kjønnsperspektiv og analyse av maktubalansen mellom kvinner og menn. Kvinner blir ikke en gang nevnt som eksempel på prioriterte grupper for framtiden. Når rollen til de frivillige organisasjonene i utviklingssamarbeidet diskuteres må kvinne- og kjønnsperspektivet fremhevs fordi det er helt avgjørende for å oppnå fattigdomsbekjempelse. Mange av organisasjonene spiller en sentral rolle som pådrivere i å sette kvinners rettigheter og gender mainstreaming av utviklingspolitikk på 1
2 dagsordenen både i Norge og i samarbeidsland i Sør. Vi kan ikke ha en debatt om bekjempelse av fattigdom uten å inkludere en analyse av kvinner og kvinneorganisasjoner i en situasjon der vi vet det er en klar feminisering av fattigdommen. Vi savner også et kvinneperspektiv på vurderingen av styresett og hva et godt styresett er samt i diskusjonen om bistandsharmonisering og organisasjonenes eierskap til nasjonale prosesser. Rattsøutvalgets rapport mangler på flere sentrale punkter en begrepsavklaring. FOKUS savner spesielt en avklaring av hva utvalget legger i begrepene utviklingssamarbeid, bistand og bistandskvalitet. Utvalget trekker konklusjoner om hva som kan betraktes som bistand (for eksempel faller vennskaps og solidaritetsarbeid utenfor) men klargjør ikke sin egen begrepsbruk. Utviklingssamarbeidet omfatter flere aspekter en de direkte pengeoverføringene fra nord til sør og utvalget ser ut til å utelate dette i sin analyse. Videre savnes det en større avklaring av forståelsen av begrepet sivilt samfunn i sør. Uklar begrepsbruk og manglende dybdeanalyse vanskeliggjør debatt om konkrete tiltak for en styrking av utviklingssamarbeidet. Utvalgets rapport refererer gjentatte ganger til de frivillige organisasjonenes viktige rolle som støtte til marginale grupper. Dette er en upresis og etter vår mening feilaktig begrepsbruk som retter tankene mot små grupper med særskilte behov. FOKUS vil anbefale at begrepet marginaliserte grupper brukes fordi dette refererer til politiske og økonomiske prosesser som skyver store grupper av mennesker, spesielt kvinner, bort fra ressurser og makt. FOKUS savner generelt at bistanden settes inn i et globalt perspektiv og en analyse av dynamikken mellom ulike aktørene. Forholdet mellom de politiske og økonomiske globale tendenser, bevegelser og deres påvikning på nasjonal utvikling og politikk er fraværende, noe som gjør at analysen av nasjonalt eierskap blir for statisk. Som eksempel kan de internasjonale tendenser til giverharmonisering fremme nasjonalt eierskap, men samtidig representere en sterk påvirkning av nasjonale prioriteringer gjennom bistanden. Denne type dilemmaer tas ikke opp av utvalget. På samme måte vil sivilsamfunnet i sør ha sine egne prioriteringer, men vil nødvendigvis bli påvirket av globale tendenser. En forenklet analyse av at sivilsamfunnet bør bygges innenfra og at avhengighet er uheldig, er et utilstrekkelig bidrag for å forstå den kompliserte dynamikken i utviklingssamarbeidet. Internasjonale bevegelser, som kvinnebevegelsen, er viktige for å få til endring i de enkelte land. Utvalget ender opp med et fokus på administrative ordninger for bistanden, uten å ta opp utfordringene med blant annet de økende forskjeller mellom fattig og rik, globaliseringen, svekkelsen av statens rolle, privatiseringen av statens tjenester i en situasjon der vi legger vekt på en rettighetsorientering. Dette er problemstillinger frivillige organisasjoner er opptatt av og ønsker å spille en rolle i forhold til. Er mangfoldet et problem? Det sivile samfunnet er mangfoldig. Debatten må dreie seg om den fagpolitiske utfordringen i å velge gode samarbeidspartnere, og ikke bli et teknisk administrativt problem. Et mangfold av initiativ kan være vel så effektivt som store bistandsprosjekter. Innrettingen av initiativene er avgjørende for dette. Når kompetansen til frivillige organisasjoner skal vurderes må reelle partnerskap, politiske allianser, erfaringsutveksling og solidaritet vektlegges. 2
3 Som en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoners internasjonale utviklingsarbeid er FOKUS opptatt av mangfold. Gjennom den mangfoldige kontaktflaten til våre medlemsorganisasjoner har vi kunnet innlede samarbeid med ofte små kvinnegrupper i ulike land og mange av disse har utviklet seg til å bli viktige kvinnepolitiske aktører. Vi er derfor bekymret for Rattsøutvalgets noe overfladiske vurdering av at mangfold ikke er effektivt i forhold til styrking av det sivile samfunn i mottakerlandene (s ). Det såkalt sivile samfunn er mangfoldig. Det er også en del av dets styrke. Mangfold og effektivitet Rattsø utvalget peker på at et mangfold av aktører ikke bidrar til å nå utviklingsmålene og at mange små og spredte prosjekter med lokale nedslagsfelt ikke har varige virkninger. FOKUS mener at et mangfold basert på interessefelleskap og solidaritet mellom organisasjoner i nord og sør kan være strategisk, viktig politisk, slagkraftig og påvirke maktforhold. Det er ikke så mye et spørsmål om antall aktører eller størrelsen på disse, men om innrettingen på samarbeidet og den økonomiske støtten. Når det gjelder støtte til utvikling av sivilsamfunnet kan det være strategisk å støtte flere aktører. Det kan også være uheldig med for stor grad av konsentrasjon i store bistandsprosjekter. For kvinner er dette en sentral problemstilling, da støtten til kvinner ofte faller bort når mangfoldet reduseres. Utvalgets egen rapport er et interessant eksempel i denne sammenheng der kvinneperspektivet glimrer med sitt fravær. Valg av organisasjoner Det er en politisk utfordring i utviklingssamarbeidet å finne fram til egnede samarbeidspartnere innen dette mangfoldet. Det gjelder også for valget av norske frivillige organisasjoner. Kriteriet utvalget setter fram om høy bistandskvalitet gir liten mening når det ikke sies noe om hva som legges i dette. Dette er et sentralt punkt dersom rammeavtaler skal utlyses for prekvalifisering. FOKUS vil advare mot snevre tekniske kriterier for denne typen kvalifisering og oppfordre til at den politiske utfordringen tas på alvor og at mål om politiske og økonomiske rettigheter ligger til grunn. FOKUS arbeider med organisasjoner i sør og søker å sikre at de prosjekter som støttes tar utgangspunkt i deres egne premisser og initiativ, det vil si eierskap til prosessene og tiltakene som settes i gang. I vår egen strategi legger vi vekt på utviklingen av partnerskap. Det betyr at de sentrale kriteriene for å velge samarbeidspartnere er at vi har felles mål, mulighet for å utvikle en politisk allianse, at vi kan være søsterorganisasjoner og reelle partnere. Samarbeidet skal ha en faglig merverdi utover den rent økonomiske støtten gjennom utveksling av erfaringer, kompetanse, kunnskap og solidaritet. Våre samarbeidspartnere ønsker og trenger støtte utenfra og utfordringen er å gi en støtte som virker mest mulig katalyserense for endring. Ideen om valg av samarbeidspartnere ut fra felles mål betyr at det må forhandles om målsettinger i det konkrete utviklingssamarbeidet innen de videre rammene om fattigdomsreduksjon og demokratiutvikling. Dette burde også gjelde i forholdet mellom staten og de frivillige organisasjonene. Det er viktig at organisasjoner i sør får støtte, og det sentrale spørsmålet her blir; Hvem skal bestemme hvem som skal få norske frivillige organisasjoner, norske ambassader eller landets myndigheter? Hvordan sikrer vi best at fattige, marginaliserte grupper får støtte? Paraplyorganisasjoner Utvalget anbefaler at det dannes nye paraplyorganisasjoner for å konsolidere antall aktører. Ut fra en ide om administrativ rasjonalisering er dette logisk. Ut fra egen erfaring finner vi imidlertid grunn til å kommentere at dette også er utfordrende. Når støtteordninger etableres må man ta utgangspunkt i 3
4 organisasjonslivet som finnes. Det må baseres på en naturlig samhørighet fordi uten dette er det vanskelig å få paraplyer til å fungere og potensialet for synergieffekt og felles løft på basis av omforente mål blir ikke realisert. Det er heller en risiko for at særegenheten til organisasjonene og mangfoldet forsvinner. Dermed kan også styrken til enkeltorganisasjonene forsvinne. Rollen til de frivillige organisasjonene Skillet mellom land med godt styresett og de med styringssvikt er ikke et egnet instrument for å vurdere støtten til norske frivillige organisasjoners utviklingssamarbeid. Kvinneorganisering og påvirkningsarbeid for å få satt kvinner på dagsorden er nødvendig både i land med godt styresett, i land med styringssvikt, i MIL og MUL land. Frivillige organisasjoner i sør og i Norge har en vesentlig rolle som uavhengig premissleverandør og korrektiv overfor myndighetene. Utvalget tar utgangspunkt i nye internasjonale tendenser i forhold til utviklingshjelp der eierskap, resultatorientering og giverharmonisering vektlegges. Det er en positiv tendens at bistanden rettes inn mot å styrke statens kapasitet til å definere en helhetlig utviklingspolitikk og gjennomføre planer for fattigdomsreduksjon. For kvinner verden over er det vesentlig at staten kan utvikle gode sosiale tjenester og frivillige organisasjoner bør ikke bidra til en privatisering av disse funksjonene. I utvalgets analyse legges det vekt på skillet mellom rollen internasjonal bistand skal spille i land med godt styresett og i de som har styringssvikt. Disse kategoriene er i seg selv problematiske, selv om kriteriene for kapasitet og vilje til fattigdomsreduksjon, økonomisk utvikling og demokratisk statsdannelse legges til grunn slik utvalget gjør. Når det gjelder stat til stat bistand er det naturligvis viktig med en vurdering av hvordan staten fungerer når bistandspolitikken utformes. Styresettet i landet setter også rammebetingelser for sivilsamfunnet og påvirker innrettningen på virksomheten til de norske frivillige organisasjonene i landet. Spørsmålet er imidlertid om dette er en nyttig inndeling når man skal vurdere sivilsamfunnets eierskap og norske frivillige organisasjoners innsats i utviklingssamarbeidet, spesielt når det gjelder påvirkningsarbeid, og arbeid for marginaliserte gruppers menneskerettigheter. Her mener FOKUS at utvalget prøver å tilpasse de frivillige organisasjonene til tendensene i det bilaterale samarbeidet mer enn å se på organisasjonene som en alternativ og egen aktør i utviklingssamarbeidet. Utvalget anbefaler at i land med godt styresett bør denne støtten inngå som en del av det bilaterale samarbeidet og ikke gjennom norske frivillige organisasjoner. I land med styringssvikt kan de norske frivillige organisasjonene spille en rolle. Kvinnebevegelsen internasjonalt har lang erfaring med at kvinners behov og interesser ikke blir tatt i betraktning uten at det finnes sterke kvinneorganisasjoner som påvirker og er pådrivere for å få dette til å skje. Dette er tilfellet både i land med godt og dårlig styresett, i MUL og MIL land. Det er behov for at det finnes organisasjoner som er vaktbikkjer, driver påvirkningsarbeid og styrker kvinner og marginaliserte gruppers evne til å fremme endring i sin situasjon. Det er også behov for utvikling av alternativ praksis i for eksempel beskyttelse av kvinner utsatt for vold, der det finnes mye positiv erfaring med tiltak utviklet av frivillige organisasjoner. FOKUS ser positivt på at organisasjoner i sør kan få direkte støtte. For mange organisasjoner i sør som arbeider med sensitive spørsmål kan direkte støtte fra norske myndigheter innebære en viktig politisk støtte til arbeidet. Tilstedeværelsen av en slik støtte bør imidlertid ikke utelukke at norske frivillige organisasjoner kan arbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner i de samme landene. 4
5 Eierskap Eierskap og forankring er viktig i organisasjonsarbeidet. Det kan ikke forventes at sivilsamfunnet alltid har eierskap til de samme strategier som myndighetene, selv ikke i land med godt styresett. Kravet til koordinering med myndighetene kan ikke generaliseres til å gjelde menneskerettighets og påvirkningsarbeid. Kvinner har lang erfaring med at deres behov og interesser ikke blir inkludert i utformingen og gjennomføringen av offentlig politikk. Eierskap til nasjonale strategier kan derfor være problematisk. Det er behov for organisasjoner som kontinuerlig påvirker og fremmer kvinners krav. Spesielt i rapportens analyse av land med godt styresett er det en forenklet forståelse av forholdet mellom organisasjonene og myndighetene. Organisasjonene forventes å være vaktbikkjer og samtidig ha en tett koordinering og eierskap i forhold til nasjonale planer. Dette er motsetningsfylte roller og bygger på en ideell modell for politikk og forvaltning som fungerer på alle nivåer. FOKUS kan vanskelig se at dette eksisterer i noe land i realiteten. Organisasjonene har en rolle i å få satt marginaliserte gruppers behov på dagsorden. Dette er ofte konfliktfylt. Mange kvinneorganisasjoner føler ikke eierskap til nasjonal politikk fordi deres behov ikke blir tatt med i betraktning. Samtidig kan deres funksjon være statsbyggende fordi inkludering er vesentlig i forhold til demokratibygging og fattigdomsbekjempelse. FOKUS vil spesielt framheve at kvinner som er marginaliserte eller har spesielle behov, som urfolk, etniske minoriteter, kvinner med funksjonshemming osv. som blir ekskludert, ignorert eller direkte diskriminert. Det er behov for å få styrke deres politiske kapasitet selv om det skulle være konfliktfylt. Direkte støtte til organisasjoner i sør Fondsordninger for organisasjoner i sør må legge vekt på langsiktig organisasjonsstøtte og ikke være en prosjektanbudsordning dersom det skal ha en effekt på bygging av sivilsamfunnet. Utvalget anbefaler at det opprettes nye fondsordninger for organisasjoner i sør. Norske ambassader har ikke kapasitet til å håndtere slik støtte, og slike fond skal kunne bidra til å øke kapasiteten til det sivile samfunn i mottakerlandene til å håndtere, fordele og rapportere på midler. Som paraplyorganisasjon er FOKUS svært klar over at en slik fordeling av midler til andre organisasjoner er en svært krevende og utfordrende oppgave som kan bidra til å samle, så vel som å splitte organisasjonene. FOKUS ser en svakhet i håndteringen av slike fond dersom de legges opp som en anbudsordning med utlysning av prosjektmidler. For det første er anbud på prosjekt en lite egnet mekanisme for valg av egnede partnere i sivilsamfunnet. For det andre har kortsiktige prosjekter liten effekt på bygging av sivile organisasjoner. Det må være rom for langsiktig organisasjonsstøtte dersom dette skal fungere. Dersom slike fond opprettes må det være en klar prioritering av kvinneorganisasjoner og kvinnerettede tiltak. Hvem som styrer og på hvilken måte er sentrale problemstillinger for opprettelsen av slike fond. 5
6 Resultater Gode og dokumenterte resultater er viktig, men vurdering av resultater er et svært komplekst felt, spesielt i forhold til rettighetsarbeid. Det er viktig at resultatfokuseringen ikke fører til en dreining mot enkelt kvantifiserbare kortsiktige resultater. Det må tas med i betraktning at frivillige organisasjoner kan ha ulike og ofte mer ambisiøse mål enn myndighetene Når resultater skal vurderes må kvinners behov og oppnåelsen av likestillingsmål vurderes både i særskilte tiltak og som integrert del i all utviklingsarbeid. Det er behov for utvikling av bedre metoder for resultat analyse. I metodeutvikling må det være deltakelse fra organisasjonene både i Norge og i sør. Det er et stort behov for å kunne vise til resultater i bistanden slik rapporten understreker, samtidig som dette er svært komplisert. FOKUS mener det er nødvendig med et kritisk blikk på effekten av arbeidet til de frivillige organisasjonene og bistanden generelt. Det er nødvendig å utvikle metoder og praksis slik at det er mulig å dokumentere resultater eller mangelen på slike. Metodeutviklingen bør være deltakende og metodene må ta høyde for at det kan være ulike tolkninger av resultater avhengig av hvor du står i samfunnet og hvilket forhold du har til tiltakene. Samtidig er det en fare for at resultatorienteringen bidrar til vektlegging av kortsiktige og prosjektorienterte tiltak der det er enklere å dokumentere resultater. Resultater av organisasjonsutvikling, påvirknings- og holdningsendrende arbeid er langt vanskeligere å dokumentere, samtidig som de er sentrale både for bygging av sivilsamfunnet og for demokratiutvikling og for kvinners situasjon og rettigheter. Når resultater skal dokumenteres må derfor dette alltid gjøres slik at dekning av kvinners behov og krav spesielt vurderes. Omfanget av tilskuddet til frivillige organisasjoner Det bør være en klar politisk prioritering av frivillige organisasjoners rolle i utviklingssamarbeidet for framtiden. Utvalgets konklusjon om omfanget av tilskuddet til frivillige organisasjoner er uklar og til dels uforståelig. FOKUS deler ikke utvalgets oppfatning dersom vi har forstått konklusjonen riktig. FOKUS mener at politiske myndigheter bør understreke at frivillige organisasjoner også for framtiden bør ha en klar prioritering i det norske utviklingssamarbeidet. Omfanget bør ikke vurderes i forhold til den bilaterale satsing på land med godt eller dårlig styresett. Det bør betraktes som en selvstendig og viktig kanal i arbeidet for global endring. 6
REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI
STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten
DetaljerHva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet
Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Planhierarkiet Prinsipprogram og overordn. prioriteringer Nasjonal
DetaljerHvordan kan vi bli enda bedre?
Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerInnspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene
Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en
DetaljerHøringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.
NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerHøringsuttalelse NSOs innspill til SAIHs solidaritetsstrategi
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse NSOs innspill til SAIHs solidaritetsstrategi Alle skal ha lik rett til utdanning, også uavhengig
DetaljerRepresentantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009
Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan
Detaljerutvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE
LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse
DetaljerAnskaffelsesstrategi for Stavanger kommune
Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerHvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?
1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger
DetaljerStrategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?
Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerKulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.
Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016
Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016
DetaljerKvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler
Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Frivilligsentralene En liten del av frivilligheten, men
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerÅ avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017
Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerNotat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet
Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral
DetaljerBistand til Afrika Utvikling eller forretning?
Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene
DetaljerNFUs internasjonale solidaritetsarbeid
NFUs internasjonale solidaritetsarbeid Tekst: Helene T. Strøm Rasmussen, NFU Myndigheter over hele verden svikter i arbeidet med å sikre at mennesker med utviklingshemning får oppfylt sine menneskerettigheter.
DetaljerGruppe 4: Demokratisk arena
Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerForum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.
Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier
DetaljerForslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse
DetaljerSAIHs strategi for. Utviklingssamarbeid Vedtatt av Årsmøtet 2017
1 2 3 4 SAIHs strategi for Utviklingssamarbeid 2018-2021 Vedtatt av Årsmøtet 2017 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Innledning SAIHs strategi for utviklingssamarbeid 2018-2021 erstatter
DetaljerInnst. 74 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:9 (2014 2015)
Innst. 74 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:9 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av
DetaljerNorske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.
SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til
DetaljerKriterier for Fairtrade-byer
Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer
DetaljerPROGRAM/PROSJEKTSTRATEGI
PROGRAM/PROSJEKTSTRATEGI 1 1. Innledning FOKUS skal gjennom bistands- og prosjektarbeid medvirke til å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt med hovedvekt på landene
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerForslag til politisk tema for SAIH 2020
Forslag til politisk tema for SAIH 2020 Denne første delen skal fylles inn av alle som vil fremme forslag til politisk tema for SAIH. Forslag nr: 2 A. Forslagsstiller Navn på lokallag/organisasjon: SAIH
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011
HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerLNUs interessepolitiske arbeid
LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14
Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Marianne Kufaas Sæterhaug fra Dysleksi Ungdom, Torunn Brandvold fra Voksne med medfødt hjertefeil, Aina Myrvik fra Norsk
DetaljerAvvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Leadership Foundation Fredensborgsveien 24D 0177 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0114-16 21.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse
DetaljerGuvernørbesøk Nesodden Rotaryklubb. ROTARYÅRET 2015-2016 Jon Ola Brevig (DG) 2015-10-12
Guvernørbesøk Nesodden Rotaryklubb ROTARYÅRET 2015-2016 Jon Ola Brevig (DG) 2015-10-12 INNHOLD Hva er Rotary? Er klubben en Rotaryklubb? Rotary International President (RIP) årets motto Hva er nytt av
DetaljerNye innbyggere nye utfordringer
Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerUtlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009
Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerFikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket
- Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»
Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerStrategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan
Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det
DetaljerNOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet
NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerØstfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR)
Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) ØBURs Handlingsprogram 2013 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en paraplyorganisasjon for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Østfold. ØBUR
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling
DetaljerFor mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7
FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
Detaljer7.4 Eksempler på misoppfatninger/mistolkinger
Verdier som parvis hører sammen. Nedbør som samsvarer med dagen vi velger. Utviklingen eller forandringen. Har nedbørsmengden steget eller sunket, har det gått opp og ned? Måleverdien har forandret seg
DetaljerDEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE
CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING
DetaljerBRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering
BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerKnut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling
Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Innhold Bakgrunn for Norads bedriftsstøtteordning Aktiviteter som potensielt kan motta støtte Prosess og krav til søkere 2 Bakgrunn for lansering
DetaljerNORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom
I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen
DetaljerMedvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014
Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse Unge Funksjonshemmedes merknader til: Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
Detaljerfastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.
UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper
Detaljer