Boligsosialt utviklingsprogram Region øst

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram Region øst Status på utviklings- og resultatområder i 14 programkommuner i forhold til programmets hovedmål og delmål Alle skal bo godt og trygt

2 2

3 Alle skal bo godt og trygt Innhold Side Formålet med notat 4 Om programmet 4 Mål for programarbeidet 5 Programkommunene 5 Sammendrag 6 Delmål 1 - Kunnskap som driver i endringsarbeidet 7 Delmål 2 - Sammendrag for resultatområdene 7 Praksisendring gir kvalitet i tjenestetilbudet 8 Delmål 3 - Flere vanskeligstilte får egen eid bolig gjennom mer effektiv virkemiddelbruk 10 Hovedmål - Flere vanskeligstilte får egnede boliger 13 3

4 1. Formålet med notat Formålet med dette notatet er å formidle en utvikling i programarbeidet i kommunene. Dette synliggjøres gjennom aktiviteter og utviklingsprosjekter som pågår og tiltak som er forankret og implementert som en del av den daglige driften. Det vises til måloppnåelse for programmets hovedmål og delmål. Notatet er basert på års- og halvårsrapportering fra kommunene til Husbanken i 2012/2013. Notatet vil bli revidert med oppdatert statistikk og resultater fra kommunenes rapportering våren Målgruppen for denne presentasjonen er kommunene som deltar i Boligsosialt utviklingsprogram. Innholdet kan også være av interesse for andre kommuner som ønsker å utvikle sitt boligsosiale arbeid da den inneholder eksempler og erfaringer på utviklingsarbeidet så langt. 2. Om programmet Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom Husbanken og de største kommunene i Region øst. Programkommunene har 61,9 % av alle innbyggerne i Region øst, 22,7 % av alle innbyggerne i landet og 33 % av alle bostedsløse i Norge. Samarbeidet har pågått i fire år med oppstart av fire kommuner i 2009 og ytterligere 10 kommuner, medregnet Oslo kommune, i de påfølgende to årene. Utviklingsprogrammet i Oslo har et lokalt perspektiv som omfatter de fire bydelene i Groruddalen. Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester har det overordnede ansvaret, men flere bydeler og fagetater er trukket inn i arbeidet. «På kommunens premisser» er lagt til grunn i dialogen med kommunene. Begrunnelsen for denne tilnærmingen er at kommunene har ulikt utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet, det er også ulikt organisert. Dette er begrunnelsen for valget av program som metode, hvor endringsarbeid og kunnskapsbasert utvikling er førende. 4

5 Alle skal bo godt og trygt 3. Mål for programarbeidet Hovedmålet i programmet er at flere vanskeligstilte skal få en egnet bolig. Delmålene er formulert med hensikt å styrke og forbedre kvaliteten på det operative boligsosiale arbeidet for deretter å gi effekt på hovedmålet Hovedmål: Flere vanskeligstilte har en egnet bolig Delmål 1: Kunnskapsrettet: Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet og av høy faglig kvalitet. Delmål 2: Organisatorisk: Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører. Delmål 3: Økonomisk: Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler. 4. Programkommunene 5

6 Sammendrag Praksisendring gir bedre tjenester Tidlig i programprosessen gikk kommunene inn i årsakene til hvorfor de ikke fikk til en hensiktsmessig organisering av det boligsosiale arbeidet. Både Riksrevisjonen og eksternt utført foranalyser i hver kommune påpekte fragmentert organisering av det boligsosiale arbeidet som en hovedutfordring. I første fase av programmet ble det lagt stor vekt på kunnskapsutvikling og forankring av det boligsosiale arbeidet. Kommunene viser nå til at de har fått bedre oversikt over brukergruppers behov, og de har ryddet i rutiner, retningslinjer og prosedyrer for å øke kvaliteten i tjenesteytingen. Kvaliteten i det boligsosiale tjenestetilbudet og et mer koordinert arbeid har, samlet sett, gitt effekt i form av at flere vanskeligstilte får en egnet bolig. Økte investeringer til boliger Kommunene har forankret mål, strategier og tiltak for det boligsosiale arbeidet i langsiktig planverk og investeringsbudsjetter. 70 % av kommunene svarer at de har satt i gang boligprosjekter som en følge av programsatsingen, viser en undersøkelse i programkommunene fra juni Ulke strategier for bosetting Samtlige programkommuner viser til positive utviklingstrekk med økt bruk av bostøtte og boligtilskudd sammen med startlånet. Dette gjenspeiles i flere «leie til eie prosjekter» hvor individuelle muligheter og behov blir vektlagt. Det private leiemarkedet blir av flere kommuner utnyttet mer målrettet og det vises til gode eksempler på samarbeid med private. Flere av kommunene tar i bruk Housing First som metode for å framskaffe boliger til målgrupper med behov for omfattende oppfølgingstjenester. Flere får beholde boligen sin Kommunene jobber målbevisst med å forhindre utkastelser fra bolig. På spørsmål i kommuneundersøkelsen fra juni 2013, svarer 78 % at de har gjennomgått og forbedret rutiner for oppfølging av husleierestanser og tiltak som kan hindre utkastelser som f.eks. økonomisk veiledning. Det rapporteres òg om økte ressurser til forebyggende arbeid, som bo-veiledning og praktisk hjelp til det å bo. 6

7 Alle skal bo godt og trygt Flere får en egnet bolig Delmål 1 - Kunnskap som driver i endringsarbeidet Programkommunene oppgir å ha fått bedre oversikt og dokumentasjon over brukergruppers boligbehov og kommunale boligtilbud. Det gir gode kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å rette innsatsen mot de som har behov for bistand. Gjennom programmet jobber kommunene aktivt med kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. I noen kommuner blir kompetanse på det boligsosiale området tatt inn som tema i sentrale kompetanseplaner, eks Kompetanseløft i Halden kommune. Kommunene etablerer egne fora og det legges til rette for felles tiltak/ arenaer/kursrekker for å øke kunnskapen på området. Arbeidet får politisk oppmerksomhet og det dokumenteres gode prosesser for å få innarbeidet kunnskapen, samt målrette gjennomføringen der utfordringene er størst. Rollen som læringsagent I samarbeidsavtalen med Husbanken gis kommunene et ansvar for å dele kunnskap og gode erfaringer fra programarbeidet. Husbanken bruker begrepet «sildre» kunnskap fra programarbeidet til andre kommuner. Tre kommuner har påtatt seg rollen som «læringsagent» i Her gis et ansvar for å dele og legge til rette for læring med andre kommuner, innenfor fagområder som kommunene selv er opptatt av og som de har særlig god kompetanse på. Læringsagentene Oslo, Asker og Lørenskog har vist høy aktivitet i 2013 overfor regionale kommuner og andre programkommuner. Velferdsetaten i Oslo kommune har en sentral rolle i å utvikle kompetanse og kunnskap for samtlige bydeler. Kompetansen, som utvikles i programarbeidet og erfaringer fra felles prosjekter, gir læring for alle bydelene. De fire bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner bidrar som programdeltagere med kunnskapsdeling og erfaringsoverføring. DELMÅL 2 - FORANKRING SOM PREMISS FOR BEDRE TJENESTER OG FLERE BOLIGER Beslutningsnivået i kommunene tar det boligsosiale arbeidet på alvor og det gjenspeiles i overordnede planer og politikk. Med bedre oversikt over behov er kommunene tydeligere for hva de skal kjøpe, utbedre og bygge av boliger for vanskeligstilte. Relativt mange kommuner har hatt en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i 2013 og flere har boligsosiale utfordringer med i planprosessen. I det følgende vises til noen eksempler på at boligsosialt arbeid tas inn i sentrale dokumenter: 7

8 Asker kommune Asker rullerer kommuneplanen i 2013 og har tatt inn Boligpolitikk og Folkehelse som særlige tema. Askers Boligplan , som inngår i kommuneplanen, har spesielt tatt inn boligsosiale utfordringer. I henhold til planen øker antall boliger som skal bygges fra 298 til 350 per år. Kommunen øker også antallet rimelige boliger fra 30 til 50 for lavinntektsgrupper. Kongsvinger kommune Boligsosialt arbeid er forankret med eget kapittel i Budsjett og økonomiplan samt Kommunal planstrategi. Kommunen er i gang med boligplan for kjøp og salg av kommunale boliger. Lillehammer kommune I høringsutkast til Kommuneplanens samfunnsdel har boligsosialt arbeid fått bred plass. Kommunen utarbeider en egen plan, etter en grundig kartlegging, som konkretiserer hva som må bygges og hvilken oppfølging som gis slik at «alle kan bo». Sarpsborg kommune Arbeidet med utviklingsprogrammet er en del av kommunens arbeid med å utforme en helhetlig boligpolitikk, vedtatt av bystyret. For å være rustet til å løse de framtidige boligsosiale utfordringene planlegges innsats innenfor områdene - helhetlig boligpolitikk, befolkningsvekst og boligsosiale tjenester. Oslo kommune Byrådsavdelingen for helse og sosiale tjenester i Oslo framhever at kommunikasjon, involvering og samarbeid lokalt og sentralt er styrket mellom de ulike nivåene. Programarbeidet har gitt bydelene økt gjennomslag til å løfte lokale utfordringer opp på strategisk nivå. Praksisendring gir kvalitet i tjenestetilbudet Kommunene gjennomfører vesentlige forbedringer for å øke kvaliteten på det boligsosiale området. Ansvar, roller, ressurser og oppgaver klargjøres. Kommunene rydder i leieavtaler og kartlegger eierpotensiale. Effekten er færre på ventelister, «gjengangere» reduseres, de som ikke er innenfor målgruppen får avslag og det gis økonomisk veiledning til de som har behov for det. En tydelig og gjennomgående følge av endringer i organiseringen, er at flere kommuner legger mer vekt på samordnet tildeling av bolig- og oppfølgingstjenester. Det innarbeides systemer for økt gjennomstrømming og det gis bo-veiledning for å redusere slitasje og skade i boligen. I årsrapportene har noen kommuner beskrevet tiltak og prosjekter som omhandler vedlikehold/oppgradering av kommunalt disponerte boliger. Noen har helt konkret avsatt flere ressurser til dette arbeidet. Samlet gjør dette at flere får et helhetlig tilbud basert på individuelle behov. 8

9 Alle skal bo godt og trygt «Nytenkning» og endring av praksis Kommuner organiserer og tilpasser det boligsosiale arbeidet for å få mer samordnede og helhetlige tjenester. Ringsaker, Lørenskog, Moss, og Halden er kommuner som nylig har etablert egne enheter for å samle det boligsosiale arbeidet. Bærum gjennomførte i 2011/2012 omfattende omorganisering av helse- og sosiale tjenester som krevde mye oppmerksomhet fra berørte tjenesteenheter. Kongsvinger etablerte i 2013 et sentralisert forvaltningsteam for boligtildeling i kommunen, hvor samarbeid mot andre enheter skal fange opp tjenestebehovet ved tildeling. «Skal nytenke kommunale tjenester» er et pilotprosjekt i samarbeid mellom Norsk Designråd og Asker kommune hvor tjenestedesign legges til grunn i utformingen av kommunens nye boligkontor. Brukerperspektivet vektlegges i stor grad og dette pilotprosjektet vil ha overføringsverdi til andre kommuner. Oslo kommune, ved bydelene i utviklingsprogrammet, har gjort en tilsvarende avtale med Norsk Designråd. Formålet er en brukerorientert tilnærming ved utforming av tjenestene i et boligprosjekt på Alna for beboere med diagnose «samtidig rus og psykiatri». Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting i Østfold er avsluttet som forprosjekt og rapporten forelå i september Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de fire kommunene Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Prosjektet skal se på muligheter innenfor dagens arbeid, samt vurdere nye muligheter og løsninger. Hamar var først ute med å få på plass en organisering og forvaltning som tok sikte på å sikre gode systemer for å møte bolig- og tjenestebehovene i kommunen. I slutten av 2011 ble boligsosial avdeling etablert som en følge av Hamar kommunes partnerskap med Husbanken. Leder i avdelingen sier på Hamars nettside: - Avdelingen har 10 ansatte og oppgavene omfatter alt fra arbeid med Husbankens virkemidler, som startlån, statlig bostøtte og tilskudd, til vedtak om tildeling av kommunale boliger, oppfølgingstjeneste for å bevare boforholdet, få flere til å eie egen bolig, med mer. Elverum med bedre flyt i det boligsosiale arbeidet med «boligflytprosedyre» for å avklare hvem gjør hva fra behov blir meldt, til etablering i egen eid bolig. Alle som har behov skal inngå en Boog oppfølgingsavtale med klar beskrivelse av eget ansvar og omfang på tjenesten som gis. Prosedyren skal sikre samarbeid på tvers og gi klart ansvar ved boligtildeling og oppfølging av leietaker på veien til egen eid eller leid bolig. Nytt bo-veiledningsprogram for deltakere i introduksjonsprogrammet skal øke motivasjonen hos flyktningene til å tenke gjennom muligheter for selv å skaffe bolig. Leder for psykisk helse i Elverum kommune sier: - Etter at vi satte fokus på boligflyt og internt samarbeid, har vi opplevd en bedre ansvars- og oppgavefordeling mellom ansatte i Psykisk helsearbeid og rustjenesten samt ansatte i Eiendomsavdelingen. Felles utfordringer blir løst hurtigere og bedre. Forståelsen og respekten for hverandres arbeid og utfordringer har bedret seg betraktelig. Dette er til det beste for både brukere og Elverum kommune. 9

10 Delmål 3 - Flere vanskeligstilte får egen eid bolig gjennom mer effektiv virkemiddelbruk Godt kunnskapsgrunnlag om behov og handlingsrom er en forutsetning for å kunne målrette virkemiddelbruken. Kommunenes arbeid med å bedre kvaliteten på forvaltningen innebærer også bedre rutiner, prosedyrer og samarbeid for å se Husbankens virkemidler i sammenheng, og sikre at de som får startlån klarer å finne bolig slik at lånene blir utbetalt. Flere får bostøtte i sammenheng med startlån Kommunene har i 2013 jobbet systematisk for å innrette startlånet mot mer økonomisk vanskeligstilte husstander, og 13 % av startlånmottakere i 2013 var bostøttemottakere. Det er et høyere lånesnitt for lån som utbetales, og færre lån tyder på at fullfinansieringssaker prioriteres. 16 % Andel startlånsmottakere som har bostøtte 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % % 2 % 0 % Hele landet Region øst Programkommuner Statistikk Husbanken - Programkommunene bruker startlån i sammenheng med bostøtte i større grad enn øvrige kommuner Flere med lav inntekt får større andel av startlånet Fra Oslo kommune rapporteres det om at flere av de varige vanskeligstilte nå klarer å skaffe egnede boliger. Lillehammer kommune legger til rette for at de med lavest inntekt kan kjøpe egen bolig gjennom aktiv sambruk av startlån og bostøtte. Asker kommune har tatt inn som tema på sine arenaer i rollen som læringsagent, at startlånet er et godt virkemiddel for å målrette bosetting av de som er mest vanskeligstilte. Statistikk Husbanken I Oslo er det nedgang i lån gitt til inntektsgrupper over

11 Alle skal bo godt og trygt Kommunene jobber aktivt med eierstrategier Ett «grep» alle kommunene har gjort, er å innhente oversikt over kommunale leietakeres potensiale for eie. Enten ved å overta kommunal bolig med startlån og eventuelt boligtilskudd, eller kjøpe på det private markedet. Dette forutsetter en helhetlig vurdering av hvilke virkemidler som kan gi en optimal boligløsning for husstander/personer med svak økonomi Asker kommune motiverer til boligeie med startlån I rapport nr 8/12 fra NOVA, «Eieretablering blant hushold med lave inntekter», har Asker kommune kommet langt når det gjelder eieretablering av hushold med lave inntekter ved hjelp av startlån. Rapporten nevner at Asker er god på å balansere risiko for både kommunen og startlånsmottakere. Målgruppen for startlån er «varig vanskeligstilte hushold». I 2012 var det bl.a. en stor pågang av «egenkapitalsøkere» som hadde blitt anmodet om å spare til egenkapital for å kunne søke lån i privatbanker. Av 38 saker i Startlånprosjektet i Asker har 22 kjøpt bolig fra september 2012, og det jobbes fortsatt med aktuelle saker. Mange som har fått startlån, viser seg å ha problemer med å benytte lånet og må få bistand til å gjennomføre boligkjøp. Oppfølgingen innebærer: Tett oppfølging i søknadsprosessen. Kommunen følger med hvilke boliger som er til salgs. Gjennomgang av budsjett, vedtak og lånepapirer,- gjerne med tolk. Avklarer bistandsbehov søker har for å kunne klare gjennomføring av et kjøp. Bistår ved visning, budrunder, kontraktsignering og overtakelse av bolig. Gjennom «Bolighjelpen» er det opprettet samarbeid mellom sosialtjenesten og frivillighetssentralene. Det kan innebære og følge noen på visning, kjøre dem, være med ved kontraktsignering, eller følge på dugnad. Det gis oppfølging i boligen i etterkant. Elverum forespurte, i 2012, beboere i 164 kommunale boliger om de var interessert i å kjøpe bolig enten den de bodde i eller en annen. 13 familier fikk kjøpt seg egen bolig og fortsatt jobbes det med å få flere over i eid bolig. I juni 2013 fikk dette prosjektet omtale i Østlendingen. Elverum har videreført arbeidet, men erfaringen er at denne typen tiltak krever langsiktig perspektiv. Elverum kommune.no - Viser vei fra leie til eie. Faksimile fra «Østlendingen» 11

12 «Leie til eie-» som en del av ordinær drift: Bærum ga 21 startlån til kommunale leietakere i Lån til kommunale leietakere var ikke et tilbud i 2009 og I 2012 var antallet 15 og i 2013 en ytterligere økning. I Gjøvik inngår «leie til eie» som en del av forvaltningen av kommunale boliger. De bosatte 10 barnefamilier i 2012 og viderefører med forhåndstilsagn til flere aktuelle i Lillehammer opplyser at i løpet av to måneder i 2013 fikk seks husstander, som tidligere var kommunale leietakere, hjelp til å kjøpe bolig. Lillehammer har ellers igangsatt metodeutvikling med målsetting om 50 husstander i egen eid bolig innen Lørenskog kommune inviterer til kartlegging- og veiledningssamtale seks måneder før utløp av leiekontrakter med formål å vurdere potensiale for eie. Kongsvinger kommune har etablert et sentralisert forvaltningsteam for boligtildeling i kommunen. Ved mottak av søknader om kommunal bolig, vurderer teamet om søkeren kan ha mulighet til å kjøpe seg bolig eller leie bolig privat. De gir råd og veiledning i forhold til dette. I Oslo kommune er det ansatt boligframskaffere som hjelper flere inn i egnede eide boliger eller på det private leiemarkedet. En metodehåndbok skal sikre kvalitet i tjenestene og overføre denne kunnskapen til andre bydeler og kommuner. Velferdsetaten, som har ansvaret for koordinering mellom bydelene, har allerede sett resultater i form av at startlånet gis til mer vanskeligstilte husstander enn tidligere. Det jobbes nå med å utarbeide veileder og maler i det nye fagsystemet GOBO, hvor blant annet Boplan er ett tiltak. Statistikk Husbanken: Utvikling i Oslo for andel lån gitt til leietakere i kommunal bolig 12

13 Alle skal bo godt og trygt Hovedmål - Flere vanskeligstilte får egnede boliger Nye tilnærminger Housing First eller «Bolig først» Flere kommuner utreder metoden Housing First. Disse fire kommunene har kommet lengst i utprøving og implementering. Ringsaker kommune har «Bolig først», systematisert et arbeid i drift som kan vise til bosetting av 16 personer med boligbehov etter prinsipper for Housing First. Moss kommuner startet opp med Housing First i 2013 og har bosatt 10 personer med oppfølging. Kommunene i Mosseregionen samarbeider iht. ACT-modellen, som er implementert som metode for å tilby tjenester. Elverum kommune har implementert arbeidet med Housing First i drift og har bosatt fire husstander høsten Bærum kommune har besluttet å gjennomføre en toårig pilot der 6-8 bostedsløse innbyggere gis tilbud om bolig etter prinsipper for Housing First. I NIBR-rapporten publisert høsten 2012 fremgår det at Bærum har 160 bostedsløse - noe som er en markant økning fra tidligere kartlegging i Prosjektet er i en forberedende fase og oppstart av piloten er satt til våren Kommunen har besluttet å være «tro» mot metodikken etter prinsippene som er utviklet i USA. Det arbeides med å inngå en samarbeidsavtale med organisasjon Aeips i Lisoba mht. utvikling av Housing First og opplæring av ansatte. Aktiv bruk av det private boligmarkedet Kommunene velger ellers ulike strategier for bosetting, hvor bl.a. det private markedet er aktuelt for flere. Noen jobber godt med bosetting av enkelte målgrupper, som for eksempel flyktninger, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Eksempelvis bosetter Halden kommune flyktninger fra mottak direkte inn i egen eid bolig og Ringsaker anbefaler de som kommer til kommunen om å melde seg inn i boligbyggelaget. Hamar kommune har i 2013 bosatt sin kvote på 40 flyktninger. Hamar gjorde en vri og sa at flyktninger som bor i asylmottak, og som greier å skaffe seg bolig selv, sier vi ja til å bosette. Det viste seg da at mange ved eget nettverk klarte å skaffe seg bolig. Noen kommuner har en relativ god dekning av kommunale boliger, mens andre igjen har få. Disse jobber aktivt for bosetting i det private markedet ved hjelp av ulike virkemidler, eller samarbeider med frivillige organisasjoner som i Hamar les nettartikkel fra mai 2011 om samarbeid med Kirkens sosialtjeneste. I 2012 hadde Hamar kommune ingen tilgjengelige akuttboliger for bostedsløse. I samarbeid med NAV og private utleiere, framskaffet kommunen flere boliger på det private utleiemarkedet. I dag disponerer kommunen 13 slike boliger uten at det har kostet noe ekstra. 13

14 Bærum kommune 1 arrangerer boligkurs for å bevisstgjøre boligsøkere til selv å finne bolig i det private leiemarkedet. I tillegg formidler kommunen utleie ved at en ansatt i kommunen målbevisst oppsøker utleiere. Opp mot 150 personer bosettes årlig på denne måten. Noen kommuner slik som Sarpsborg har boligkontakter som også bidrar til å skaffe boliger på det private utleiemarkedet. Kommunene har tatt i bruk garantier og kontantdepositum for å trygge leieforholdene. Det private utleiemarkedet er begrenset i noen kommuner. Eksempelvis har både Lillehammer og Ringsaker kommune opplevd mangel på tilgjengelige utleieboliger. Asker kommune i har i samarbeid med NAV bosatt 22 bostedsløse ungdommer i det private leiemarkedet, men ser nå at de har utfordringer med å fortsette innsatsen pga. manglende tilbud. Opptrapping for kjøp og bygging av kommunale boliger Ifølge en kommuneundersøkelse i juni 2013 sier over 70 % av programkommunene at de har igangsatt nye boligprosjekter som en følge av kommunesatsningen. 90 % bekrefter at boligsosialt arbeid er omtalt i økonomiplan. Dette gjenspeiles i investeringsbudsjettene og overordnede planer hvor det boligsosiale området er tatt inn som strategisk område. Flere får beholde boligen sin Kommunene jobber mer målbevisst med å forhindre utkastelse fra bolig og i flere kommuner er antall begjæringer redusert. I følge Kommuneundersøkelsen for 2013, har 78 % av kommunene gjennomgått og forbedret rutiner for oppfølging av husleierestanser og andre forhold som kan føre til utkastelser. Flere viser til gode resultater som følge av at kommunen tilbyr økonomisk veiledning som forebyggende tiltak og har tett oppfølging av husleierestanser. 1 Rapport «Det er litt sånn at veien blir til mens en går», Framskaffelse av bolig til flyktninger NTNU juni

15 Alle skal bo godt og trygt Noen eksempler fra arbeidet i kommunene: Kongsvinger har et tiltak som heter «God start» - praktisk og økonomisk veiledning som gis ved innflytting i bolig. Dette er en god inngang for å forebygge for at beboer beholder boligen. Totalt 22 husholdninger var omfattet av tiltaket i Asker og Lørenskog har etablert rutiner for samarbeid internt for å forhindre begjæringer. Resultatet er færre utkastelser og bostedsløse. Lørenskog har erfart at det er nødvendig med tett oppfølging og at det gir resultater. Siste året har det ikke vært utkastelser fra kommunale boliger i Lørenskog. Asker kommune satte i gang et nytt prosjekt i juni 2013 for å utvikle en metode for å nå personer som har behov for økonomiforvaltning, men som ikke er motivert for dette selv. For å redusere risiko for at leietakere skal miste boligen sin, har Bærum kommune implementert ordning med trekk av kommunale og statlige stønader til dekning av husleie i kommunale/private leieforhold. Det var en reduksjon i antall begjæringer og utkastelser i Prosjektet tok kontakt med alle som hadde vedvarende husleierestanser, med tilbud om bistand til å finne løsninger Det er opprettet tett dialog mellom Gjøvik boligstiftelse, boligbyggelaget og tildelingskontoret i kommunen for å redusere utkastelser fra kommunale boliger. Nye prosedyrer og samarbeidsformer er etablert. Når den kommunale boligtjenesten blir kontaktet av forvalter, er målet å få løst saken uten at beboer blir kastet ut av boligen. Ifølge kommunen har denne innsatsen gitt færre utkastelser og bostedsløse Forebyggende tiltak med eksempler Det er knyttet store utfordringer til bosetting av bostedsløse og familier som bor i uegnet bolig. Det rapporteres om økte ressurser til forebyggende boligsosialt arbeid, eksempelvis er det etablert egne stillinger som boveiledere og miljøvaktmestere. De skal «løse» praktiske utfordringer ved det å bo og drive oppsøkende arbeid i utsatte boområder. Flere kommuner er spesielt oppmerksomme på unge i utsatte miljøer og har satt i gang forebyggende arbeid. 15

16 I Oslo har de fire programbydelene i Groruddalen; Alna, Bjerke, Grorud og Stovner et tett samarbeid med hverandre som deltakere i «Program for områdeløft». Bydelene ser de to programmene i sammenheng. Erfaringer fra dette samarbeidet viser gjensidige positive resultater i form av bedre levekår for beboerne i utsatte bomiljøer og tverrfaglig oppfølging av personer som trenger bistand for å mestre sin bosituasjon. Samarbeid sentralt for bo-oppfølging i Bydel Alna Bo-oppfølgingstjenesten og hjemmehjelpstjenesten samarbeider for å øke kompetansen til ansatte. Hjemmetjenesten gir også tjenester til personer med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Boligkontoret og NAV sosialtjenesten er også viktige samarbeidspartnere i noen boligområder hvor sentrale virkemidler i arbeidet er informasjon ved kontakt og innflytting, boligperm med informasjon deles ut tilbud om kurset «Bo sammen» styrke og benytte beboers egne ressurser, bla. ved å opprette beboerråd Gjengangere i hospits får et tilbud i Bydel Bjerke For å ivareta gjengangere, som oppsøker midlertidig overnatting og ikke klarer å skaffe egen leiebolig, er det opprettet et «team hospits». Dette er oppsøkende arbeid som går ut på at beboere på hospits blir kontaktet og fulgt opp. Teamet tilbyr følge til visning av leieboliger og et boligkurs, som er etablert i samarbeid mellom NAV, Skanska og Bymisjonen. Tilbud til unge i Bydel Grorud For å gi et bedre tilbud til unge enslige uten nettverk, er det etablert et prosjekt med tanke om å utvikle til en pilot innenfor programmet med felles perspektiver på bolig og bo-trening. Fra 1. mai i 2013 fikk tre ungdommer mellom år en treningsbolig med oppussingsbehov. Leieboernes kontakt med borettslaget tas inn som en viktig bomiljøfaktor og bydelen har ressurser til egnet oppfølging. Innsatsen rettes særlig inn mot enslige personer som kommer fra fengsel eller annen institusjon. Boliger til de mest vanskeligstilte i Bydel Stovner Bydelen setter i gang et forsøk med permanent bolig for mennesker med tidlig rusavhengighet og psykiske lidelser (ROP). Gjennom tett kontakt med brukere, som benytter tilbudene i bydelen, vil det bli lagt vekt på å gjøre vanskeligstilte med sammensatte lidelser bedre i stand til å bo. Områdeløft, boligsosialt arbeid og bomiljøarbeid må sees i sammenheng. «Vi må få mer kunnskap for å synliggjøre hvordan dette henger sammen», påpeker programansvarlig i bydel Stovner. Bydelen har et koordinerende arbeid som skal være tettere på bomiljøene for å hjelpe de som ikke evner å holde boligen i stand. Fagenhetene i bydelen skal få mer kompetanse om dette. 16

17 Alle skal bo godt og trygt Med «skoa» på i Asker kommuner Kommunen gjør gode erfaringer med bomiljøarbeid i et kommunalt område med ca. 40 utleieboliger. Beboerne ønsket mer tilstedeværelse fra kommunens ansatte, og en serviceleilighet ble etablert. To dager i uken samarbeider Kirkens feltarbeid, seksjon rustiltak i kommunen, Hjemmetjenesten og Eiendomsforvaltningen om å betjene tilbudet. De ansatte er til disposisjon for informasjon, meldinger om tekniske feil og mangler i leilighetene, bistand i forhold til hjelpeapparatet eller bare for å slå av en prat. Beboernes ønsker ble kartlagt gjennom en brukerundersøkelse. I tillegg til tilstedeværelse ble det meldt behov for gatebelysning, lys i tak og malte vegger i felles vaskekjellere, felles samlingssted ute og vakthold. Alle ønsker ble innfridd Legger vekt på forebygging i Elverum Elverum kommune har opprettet to stillinger for bo-veiledning i 21 kommunale boliger. Kommunen legger vekt på forebygging av rus i ungdomsmiljøer og har etablert et samarbeid mellom beslutningsnivåene i kommunen, politiet, skolene, utekontakten, NAV og flyktningetjenesten. Gjøvik fanger opp de som faller mellom ulike tjenester «Gråsoneforum» er felles tildelingsmøte mellom NAV og Helse og omsorg i Gjøvik kommune. Forumet skal fange opp brukere med behov som faller mellom ulike tjenester og tiltaket er implementert i drift med fast møteplan. Videre opprettes det en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal jobbe direkte med grupper innenfor rus og psykisk helse og flyktninge-familier med barn. Lillehammer løser sektorovergripende utfordringer Lillehammer kommune har opprettet «Boligsosialt forum», som er et samarbeidsorgan på ledernivå mellom NAV, Tildelingsenheten, Eiendomsavdelingen og Flyktningetjenesten. Her drøftes felles utfordringer som finner sin løsning. Kommunen har fått prosjektmidler til to stillinger som skal jobbe med unge som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse samt er bostedsløse eller bosatt i kommunal bolig. 17

18 Bygger opp et godt tilbud til personer med rusavhengighet i Kongsvinger «Linken» og «Jobben» er et tiltak i regi av Frelsesarmeen, som ble igangsatt i mars 2011, som tilbud for personer med rusmiddelmisbruk i Kongsvinger. I 2012 ble kommunens rusteam utvidet til åtte stillinger for oppfølgende boligarbeid. Kommunen etablerte i mai 2013 et sentralisert forvaltningsteam som samarbeider med NAVs boligsosiale team. Slik fanges tjenestebehov opp på et tidligere tidspunkt. Det boligsosiale teamet oppsøker også beboere hjemme hos dem for å gi råd i forhold til det å bo eller andre praktiske utfordringer. Praksisendring i Helse og omsorg med fokus på hverdagsrehabilitering er startet opp og 30 brukere omfattes av endringene. Kongsvinger kommune har også flere boligprosjekter under planlegging for de samme målgruppene. Helhetlig og forebyggende arbeid i Ringsaker kommune Ringsaker har ansatt «boligsosial vaktmester» som løser praktiske utfordringer i forbindelse med det å bo. Vaktmesterne har fått god tillitt hos beboerne og har en viktig rolle for å sikre at disse får beholde boligen. Kommunen tilbyr Boligskole for personer som ikke har hatt egen bolig tidligere. En informasjonsbrosjyre gir veiledning om god bruk av kommunale boliger. Faksimile fra «Utrop» I Østfold er forebygging vektlagt - særlig rettet mot ungdomsmiljøer «Ung i bolig» er et prosjekt i Fredrikstad som bistår unge med å finne bolig og etablere seg. For å bedre bomiljøet og standarden i noen av Fredrikstads kommunale boligområder, samt å hindre uro og ødeleggelser, er det opprettet to stillinger som Miljøvaktmestere. Sarpsborg har ansatt fem «Boligkontakter» for å veilede i bolig. Bemanningen ble økt fra 3 til 5 stillinger i Kommunene startet også i 2013, i samarbeid med Østfoldhelsa, et forebyggende prosjekt, «Helhetlig forebyggende løp for barn og unge 0-19 år». Også i Halden kommune er forebygging rettet inn mot ungdom og rus. Prosjektet, «Overgang fra barneliv til voksen», skal stimulere tidligere barnevernsbarn til å delta i skole, utdanning etc. Halden kommune legger særlig vekt på å samarbeide med brukerorganisasjonene. 18

19 Alle skal bo godt og trygt 19

20 Alle skal bo godt og trygt