En undersøkelse av ressursutviklingen innen grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning

Transkript

1 B a k l e n g s i n n i f r e m t i d e n? En undersøkelse av ressursutviklingen innen grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning Det nasjonale fakultetsmøte for Realfag 2005

2 Layout & design: Gensoft ( Bergen 2005 Foto: Knut André Furuløkken Opplag: 800

3

4 Forord Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag har i 2004 gjennomført et utredningsprosjekt for å belyse ressurssituasjonen innen grunnleggende matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Et av målene med prosjektet har vært å klarlegge faktorer som har betydning for de faglige og ressursmessige mangler som de senere årene er påvist i fagevalueringene og i sammenligninger med andre land. Vi ønsker med dette å levere et godt dokumentert bidrag til debatten om stillingen til de matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag i det norske samfunnet. Vår analyse peker i retning av at relativt dyptgripende tiltak må iverksettes dersom de politiske myndigheter ønsker å fremheve hvor viktig det er for Norge å satse på naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Disse tiltakene må spenne over hele feltet, fra det forskningsutøvende til det forskningspolitiske nivå. Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag vil gjerne være en aktiv aktør og premissleverandør i en slik prosess. Januar 2005 Knut Fægri Leder

5 Og de binder dine føtter og sier: gå! Gunvor Hofmo, Friheten 1991

6

7 Innhold 1. Beskrivelse av prosjektet Sammendrag Innledning Betydningen av grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning Betydningen av en høy absorpsjonsevne i naturvitenskapog teknologi Bakgrunn for arbeidet Rammebetingelser og utviklingstrekk for matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning Totale FoU ressurser FoU-ressurser i UoH-sektoren Finansieringskilder Vitenskapelig utstyr FoU-årsverk og forskerpersonale Nordiske sammenligninger av FoU-ressurser Rekruttering og kandidatproduksjon Bibliometriske analyser Indikasjoner på utvikling i perioden Mulige forklaringsmekanismer Norges forskningsprofil er primært styrt av utdanningspolitikk Tematiske innsatsområder versus absorpsjonsevne Utstyrskrav i eksperimentell naturvitenskap og teknologi Avsluttende kommentarer Referanser... 31

8 6 Baklengs inn i fremtiden? 1. Beskrivelse av prosjektet Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag består av representanter fra de matematisknaturvitenskapelige fakultetene ved de seks universitetene (per ) samt ytterligere en realfagstung høgskole, Høgskolen i Agder 1. Fakultetsmøtet besluttet i møtet 26. november 2003 å definere et prosjekt for å belyse ressurssituasjonen innen matematisknaturvitenskapelig og teknologisk forskning. Norsk institutt for studier av forskning og høyere utdanning (NIFU 2 ) fikk i oppdrag å produsere faktaunderlag innenfor følgende områder: generelle FoU-ressurser i Norge, nordiske sammenligninger, antall doktorgrader og bibliometriske analyser/sammenligninger. Arbeidet i NIFU har resultert i to rapporter: 1. Ressurssituasjonen i matematisk-naturvitenskapelig forskning en analyse med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren i perioden 1995 til 2001 av Kristoffer Rørstad, Kirsten Wille Maus og Terje Bruen Olsen. [1]. 2. Norsk matematisk-naturvitenskapelig forskning En analyse basert på publiserings- og siteringsindekser. NIFU skriftserie 22/2004 av Dag W. Aksnes [2]. Selve prosjektet har pågått i året 2004 og assisterende fakultetsdirektør (nå seniorrådgiver) Randi E. Taxt, ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen, har vært prosjektleder og ansvarlig for utarbeidelse av rapporten. Det har vært samarbeid og dialog med NIFU gjennom hele prosjektet. Det har også, uavhengig av NIFU STEP, vært fremskaffet og analysert data fra andre tilgjengelige kilder. Innspillet fra Det nasjonale fakultetsmøtet til Universitets- og høgskolerådet i forbindelse med ny forskningsmelding i regi av Utdannings og forskningsdepartement, har også vært en del av dette prosjektet. Arbeidsutvalget for Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag har fungert som styringsgruppe for arbeidet og flere av medlemmene har vært aktivt med i utforming av rapporten. Prosjektet var opprinnelig definert for å belyse ressurssituasjonen knyttet til matematisknaturvitenskapelig forskning. Når det gjelder FoU-ressurser er det imidlertid ofte vanskelig å sette et markant skille mellom matematikk-naturvitenskap på den ene siden og teknologi på den andre. Spesielt gjelder dette for UoH-sektoren og da særlig for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges landbrukshøgskole (NLH) 3. En del institutter (i UoH-sektoren) har virksomhet både innenfor fagområdet teknologi og matematikk-naturvitenskap, uten at dette kommer frem i FoU-statistikken. Det har derfor vært nødvendig å se disse to fagområdene mer i sammenheng. Prosjektet kommer likevel ut med en viss overvekt av analyser rundt virksomheten innenfor matematikknaturvitenskap. Dette resulterer i at FoU-virksomhet innenfor disse fagene ved NTNU og NLH ikke kommer godt nok frem fordi den rent metodisk blir klassifisert som teknologisk FoU. Dette rokker likevel ikke ved noen av konklusjonene i rapporten. For ytterligere informasjon rundt beregninger av FoU-statistikken viser vi til NIFU-rapport 23/2004. Fakultetsmøtet vil rette en spesiell takk til student Ragnhild Holte Bøe for bearbeiding av data fra Database for høyere utdanning (DBH), Morten Fagerland ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet ved UiO for å skaffe data om ulike forskningsråd i Norden og Formidlingsavdelingen ved Universitetet i Bergen for verdifulle råd og hjelp i forbindelse med profilering av resultater i media Nå NIFU STEP 3 Norsk universitet for biovitenskap og miljøfag fra

9 Baklengs inn i fremtiden? 7 2. Sammendrag Teknologisk utvikling fundamentert på naturvitenskapelig kunnskapservervelse er på ingen måte et avsluttet kapittel i menneskets historie. Liksom de siste 100 år står vi foran en omfattende teknologisk utvikling som vil ha direkte innflytelse på våre daglige gjøremål, vår helse, samfunnsutviklingen og vår konkurranseevne. Grunnleggende naturvitenskaplig forskning vil fortsatt ha revolusjonerende virkning på områder som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og nanoteknologi. Den foreliggende rapporten dokumenterer at Norge har underinvestert i grunnleggende naturvitenskap og teknologi over en lengre tidsperiode. Utviklingstrekkene som er beskrevet gir grunnlag for å stille spørsmålet om Norge går baklengs inn i framtiden. Innledning og bakgrunn Et hovedmål i Norsk forskningspolitikk har vært å bringe norsk forskning opp på gjennomsnittlig OECD-nivå. Dette målet har i første rekke blitt uttalt som et rent økonomisk volummål og ikke et mål om hva slags faglig innretning forskningsvirksomheten skal ha. Studier viser at produktivitetsveksten i de fleste land først og fremst skyldes FoU utført i andre land. Muligheten til å ta i bruk andre lands vitenskapelige fremskritt og innovasjoner er imidlertid avhengig av den såkalte absorpsjonsevnen. Omfang og kvalitet av grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning er beskrevet som avgjørende for et lands absorpsjonsevne. Dette fordi svært mye av den internasjonale innovasjonen springer ut fra nettopp disse fagområdene. Betydningen av disse forholdene har også vært påpekt i en serie internasjonale fagevalueringer i regi av Forskningsrådet. I den foreliggende rapporten avdekkes det at grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning utgjør en stadig mindre andel av norsk forskning, og at veksten har uteblitt i år hvor forskningsveksten i andre fagområder har vært særdeles sterk. På samme tid har nasjonalt uttalte satsingsområder innen forskning i hovedsak vært innenfor naturvitenskap og teknologi. Det synes å være et stort gap mellom de forskningspolitiske målsettingene og den faktiske utviklingen av norges forskningsprofil. Det synes videre som om Norge er i ferd med å etablere en relativt særegen forskningsprofil som innebærer nedbygging av grunnleggende naturvitenskap og teknologi Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag har derfor ønsket å se nærmere på hvilken retning økt FoU-innsats i Norge faktisk har tatt. NIFU STEP har vært en viktig leverandør av tallfakta. Resultater Rapportene som er utformet, som del av prosjektet, danner et klart bilde av at norsk forskningsprofil ikke har gått i riktig retning i forhold til de rådende forskningspolitiske målsettinger. Vi peker også på noen sannsynlige mekanismer som kan ha ført til, og sannsynligvis fortsatt fører til, et økende gap mellom mål og resultater for norsk FoUopptrapping.

10 8 Baklengs inn i fremtiden? FoU-virksomhet innenfor matematisk-naturvitenskapelige fagområder og teknologiske fag har hatt følgende utviklingstrekk i perioden : Matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag har, samlet sett i Universitetsog høgskolesektoren (UoH) og instituttsektoren, hatt den svakeste utviklingen innen FoU-utgifter. I perioden var nedgangen i naturvitenskapelig FoU-innsats mer framtredende i UoH-sektoren enn den var i instituttsektoren. Innenfor teknologiske fag er det instituttsktoren som har hatt nedgang, mens UoH-sektoren har hatt en viss vekst. Som eneste fagområde i UoH-sektoren har matematikk-naturvitenskap hatt en gjennomsnittlig realnedgang innen driftsutgifter til FoU. Det er finansiering over grunnbudsjettet, annen offentlig finansiering og finansiering fra næringslivet som har hatt den svakeste utviklingen i perioden. Også når det gjelder bevilgninger fra Norges forskningsråd har matematikknaturvitenskap hatt den laveste prosentvise realveksten. Teknologiske fag har, med unntak av en høy realvekst fra næringsliv og EU, hatt en mer gjennomsnittlig utvikling. Realutviklingen av utgifter til vitenskapelig utstyr per FoU-årsverk har, på tross av satsningen på avansert vitenskapelig utstyr, hatt en nedgang på omlag 25 prosent. I UoH-sektoren har de matematisk-naturvitenskapelige fagene hatt en årlig negativ realendring på 0,9 % når det gjelder vitenskapelig utstyr. Mens det har vært en økning på 8 % for FoU-årsverk totalt i UoH-sektoren, har det vært en nedgang på 14 % for de matematisk-naturvitenskapelige fagene. Heller ikke innefor teknologifag har det vært samme økning innen FoU-årsverk som for sektoren sett under ett. Norge har samlet den laveste andelen matematikk-naturvitenskap og teknologi i Norden. Mens de øvrige nordiske land viser en generell vekst i FoU-utgifter, følger ikke Norge den samme trenden. Norge har også klart den svakeste utviklingen for avlagte doktorgrader i matematikk-naturvitenskap og teknologi. Doktorgrader innen matematisk-naturvitenskapelige fag øker svakt i antall, men faller i andel. Teknologiske doktorgrader faller både i antall og andel. Publiseringsaktivitet viser at Norges fagprofil innen naturvitenskap har høy aktivitet i geovitenskap (inkludert petroleumsfag) og enkelte disipliner av biofag. Motsatt indikerer publiseringsaktiviteten at Norge har et lavt volum innenfor biokjemi, fysikk og kjemi. Siteringsnivået i perioden er gjennomgående lavere enn nivået i våre omliggende land.

11 Baklengs inn i fremtiden? 9 Mulige forklaringsmekanismer Rapporten peker på flere sannsynlige forhold som bidrar til at avstanden mellom forskningspolitiske mål og faktisk forskningsinnretning i Norge øker. To av de mest åpenbare er: 1. Studentenes fagvalg betyr svært mye for finansieringen av forskning. Dette betyr at fagprofilen innen grunnleggende forskning primært blir styrt av utdanningpolitikk- og ikke forskningspolitikk. 2. Nasjonalt uttalte forskningssatsinger omfatter i særlig grad naturvitenskapelige og teknologiske områder. Disse finansieres imidlertid innenfor en mer eller mindre konstant matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk ressursramme (nullsumspill). Dette svekker ikke bare Norges generelle naturvitenskapelige og teknologiske absorpsjonsevne, men bidrar også til å rive fundamentet bort under de nasjonale innsatsområdene. Kvantitative indikatorer tilser at matematikk-naturvitenskap og teknologi, med få unntak, har økt produksjonen til tross for en stagnerende og delvis svekket ressursramme. I et bedriftsøkonomisk perspektiv kan det synes som om forskningsmiljøene har effektivisert sin virksomhet, men det kan ikke utelukkes at kvaliteten samtidig er svekket. Hovedkonklusjonen i fagevalueringene er at kvaliteten på grunnleggende forskning i Norge er alt for lav innenfor eksperimentelle områder av naturvitenskap (kjemi, fysikk og biologi) og teknologi. Det finnes ikke tilstrekkelig tallgrunnlag for å vurdere utviklingen i ressurssituasjonen fra 2001 og fram til i dag. Det er derfor et åpent spørsmål om enkeltstående tiltak som Sentre for fremragende forskning (SFF), ordningen med yngre fremragende forskere (YFF) og satsningen innen funksjonell genomforskning (FUGE) kan ha bidratt til en økning av andelen naturvitenskap og teknologi. Først når ny FoU-statistikk for 2003, om kort tid, legges frem vil en få svar på om slike enkelttiltak oppveier for de etablerte mekanismene som har bidratt til å svekke andelen matematisk-naturvitenskapelig og teknologiske forskning i Norge. En opptrappingsplan for norsk forskning er vedtatt for å nå målsettingen om et gjennomsnittlig OECD-nivå. Det konkluderes i rapporten at dersom det er ønskelig at grunnleggende matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag skal ta del i denne veksten, må det iverksettes relativt dyptgripende tiltak på høyt forskningspolitisk nivå. Blant annet synes det helt nødvendig å forlate en modell hvor studievalg hos norsk ungdom er bestemmende for innretningen av grunnleggende forskning. Selv om en skulle lykkes med å styrke den svake posisjonen naturvitenskap og matematikk har i dagens norske skole, vil det ta minst et tiår å bygge opp forskningsvirksomhet basert på en eventuell økt studenttilstrømning.

12 10 Baklengs inn i fremtiden? 3. Innledning Kulturelle, utdanningsmessige og økonomiske forhold tilsier at alle land bør opprettholde en forskningsvirksomhet som spenner over vitenskapsområder fra humaniora og samfunnsvitenskap til medisin og naturvitenskap. En god allmenndannelse fordrer i dag innsikt i disse kunnskapsområdene, og samfunnets behov for å utdanne lærere og spesialister innenfor ulike vitenskapelige og teknologiske områder krever livskraftige forskningsmiljøer. Om dette er det liten uenighet. Hvor stort forskningsvolum et land bør etablere, hva slags innretning forskning bør ha og hvor mye det offentlige skal bidra er derimot et tema som rommer ulike oppfatninger. I Norge har en lenge hatt et mål om å nå et forskningsvolum som tilsvarer gjennomsnittet av OECD-landene, dvs. omkring 2,3 % (2001) av Bruttonasjonalproduktet (BNP). Norge har ennå ikke nådd dette målet. At vestlige land etablerer en så høy (og mange langt høyere) ressursinnsats inn mot FoU er først og fremst økonomisk begrunnet. Forskning sikrer velferd og utvikling ved at den gir grunnlag for framtidig kunnskapsbasert verdiskapning og konkurransekraft. 3.1 Betydningen av grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning Internasjonale studier viser at den samfunnsøkonomiske avkastningen av investering i forskning er høy [3]. Videre viser andre studier en klar sammenheng mellom naturvitenskapelig og teknologisk grunnleggende forskning og industriell innovasjon, og at koblingen mellom disse har økt betydelig i senere år [4]. Det er mye som tyder på at det først og fremst er sterke naturvitenskapelige og teknologiske forskningsmiljøer som utgjør innovasjonsmotorene i land med høy innovasjonstakt [5]. Også i Norge er den forskningspolitiske begrunnelsen for å nærme seg gjennomsnittet av OECD-landene i stor grad knyttet til ønsket om å skape framtidig verdiskapning. I forhold til universitetene har dette kommet klart til uttrykk ved de nye forventingene om kommersialisering av forskningsresultater, etablering av flere Technology Transfer Office (TTO), såkornfond, forsterket fokus på randsone med mer. I Norge har en imidlertid ikke klart uttalte forskningspolitiske målsettinger om den faglig innretningen av en FoU styrking, og det er først og fremst en generell volumøkning som har vært i fokus. Det er derfor av stor interesse å kartlegge hvordan denne volumøkningen er blitt allokert og hvordan den faktisk har virket inn på Norges forskningsprofil. De generelle forskningspolitiske begrunnelsene for en økt FoU-innsats tilsier at grunnleggende naturvitenskapelig og tekologisk forskning bør ta del i en FoU-vekst. Videre har de norske forskningsmeldingene, de siste 15 årene, i særlig grad vektlagt satsingsområder innenfor naturvitenskapelige og teknologiske områder (marin forskning, IKT, olje og gass, skjæringspunktet mellom energi og miljø, og medisin og helse). St.melding nr. 36 ( ), Forskning for fellesskapet [6], har sågar forskning innenfor naturvitenskap og teknologi som et eget innsatsområde Det har imidlertid ikke blitt knyttet tilstrekkelig kraftfulle mekanismer til en implementering av slike uttalte satsingsområder. Realitetene viser snarere, i form av undersøkelser i regi av Forskningsrådet og NIFU, at matematisknaturvitenskapelig forskning innenfor UoH-sektoren (inkludert ekstern finansiering) har blitt betydelig nedprioritert i samme periode som forskningsmeldingene har vektlagt naturvitenskapelige innsatsområder. Heller ikke teknologisk forskning kan sies å ha hatt en utvikling i tråd med politiske målsettinger om innovasjon og nyskaping (Figur 1).

13 Baklengs inn i fremtiden? 11 Prosent Mat.nat. Medisin Samf.vit. Humaniora Teknologi Lbr.- og fiskerifag og vet.med * Pga. endret fagområdeinndeling i 1995 er tall for mat./nat., teknologi og lbr.- og fiskerifag og vet.med. ikke sammenlignbare med tidligere år. Veksten i medisin fra 1997 til 1999 skyldes i stor grad flytting av enheter mellom sektorene. Figur 1. Andel driftsutgifter til FoU i UoH-sektoren etter fagområde. Kilde: NIFU skriftserie nr. 7/2003. I norsk forskningspolitikk er begreper som satsing og spissing framtredende og mye benyttet innenfor naturvitenskapelige og teknologiske programmer. For et lite land, og for enkeltstående forskningsinstitusjoner, er målrettede satsinger og spissing av fagområder nødvendige virkemidler for å oppnå grunnleggende frontforskning av høy kvalitet. Men det er også viktig for et lite land å inneha en generell og høy absorpsjonsevne. Resultater fra de foreliggende dataene indikerer at Norge er i ferd med å ta bort grunnlaget for ønskede forskningssatsinger, som følge av en samtidig reduksjon av absorpsjonsevnen. Innledningsvis gir vi derfor en kort omtale av betydningen av å opprettholde en høy naturvitenskapelig og teknologisk absorpsjonsevne for å kunne lykkes med forskningssatsinger. 3.2 Betydningen av en høy absorpsjonsevne i naturvitenskap og teknologi Studier har vist at ca. 99 % av produktivitetsveksten i Norge skyldes FoU utført i utlandet [7]. Evnen til å nytte FoU-resultater oppnådd i utlandet betegnes med uttrykket absorpsjonsevne. Denne er igjen avhengig av at det er tilstrekkelig omfang og kvalitet på den nasjonale forskningen. Det er også viktig at forskningen som utføres nasjonalt er vitenskapelig relevant, dvs. at den er i godt inngrep med den internasjonale kunnskapsutviklingen. I den senere forskningspolitiske debatt har det blitt argumentert med at både volum og faglig innretning av forskningen i Norge bør tilsvare den en finner i andre sammenlignbare land. Dette fordi en slik innretning vil gi det beste grunnlag for absorpsjon av kunnskap. Målet om å nå OECD-gjennomsnittet for andel FoU av BNP kan derfor faktisk forsvares alene ut fra et mål om å nå en optimal absorpsjonsevne. En slik målsetting bør imidlertid forutsette at den norske forskningsprofilen ikke avviker for mye fra de land som vitenskapelig og innovativt sett er langt framme. Selv med et forskningsvolum på OECD-nivå må en forvente at en lav andel naturvitenskapelig

14 12 Baklengs inn i fremtiden? og teknologisk forskning vil svekke Norges absorpsjonsevne. Det følger av dette at hvis særskilte tematiske naturvitenskapelig orienterte forskningssatsinger (som for eksempel marin forskning) finansieres gjennom generell nedbygging av en allerede svak naturvitenskapelig og teknologisk innsats, vil absorpsjonsevnen totalt sett gå ned. Denne nedgangen i absorpsjonsevnen vil ikke begrenses til de disipliner som måtte svekkes, men også ramme de tematiske områder en ønsker å styrke. Sterke tverrfaglige tematiske områder krever et sett av sterke underliggende disipliner. Hvis ikke vil kvaliteten på de tematiske områdene reduseres, med tilhørende reduksjon i absorpsjonsevnen. Faren for å rive grunnlaget vekk under satsingen vil da være overhengende. Derfor er det viktig å etablere en riktig balanse mellom naturvitenskapelig og teknologisk bredde og særskilte nasjonale satsinger. Et spørsmål er om en, i utgangspunktet lav andel naturvitenskapelig og teknologisk forskning, gir rom for vellykkede nasjonale satsinger innenfor samme ressursramme. 3.3 Bakgrunn for arbeidet Internasjonale fagevalueringer i regi av Norges forskningsråd [8], internasjonale universitetsrankinger [9][10], samt mer kvantitative bibliometriske analyser [11], viser at forskningskvaliteten innen grunnleggende naturvitenskap og teknologi i Norge er svak og at dette truer Norges framtidige konkurranseevne. I et internasjonalt perspektiv pekes det på både ressursmessige, strukturelle, og forskningspolitiske svakheter i det norske forskningssystemet. Situasjonen innenfor matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning har over lang tid blitt opplevd som en hverdag preget av lite driftsmidler, gammelt og utrangert utstyr, for lite støttepersonell og for mye tid som går med til å søke om eksterne midler i stadig sterkere konkurranse. Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag har derfor ønsket å se nærmere på hvilken retning FoU-innsatsen i Norge faktisk har tatt. NIFU STEP har i denne sammenhengen vært en viktig leverandør av tallfakta. I det foreliggende tallmaterialet er det hovedsakelig ressursutviklingen innen grunnleggende naturvitenskap og teknologisk forskning i Norge som er blitt analysert. Det er også foretatt sammenligninger med andre land. Analysene tegner et klart bilde av at norsk forskningsprofil har utviklet seg i feil retning både i forhold til de rådende forskningspolitiske målsettinger og i forhold til en internasjonal trend. Vi peker i rapporten også på noen sannsynlige mekanismer som kan ha ført til, og sannsynligvis fortsatt fører til, et økende gap mellom mål og resultater for norsk FoU-opptrapping.

15 Baklengs inn i fremtiden? Rammebetingelser og utviklingstrekk for matematisknaturvitenskapelig og teknologisk forskning Rammebetingelser for det norske forskningssystemet er grundig beskrevet, bla. i publikasjonen Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003 [12]. Det fremgår her at Norge har en lav FoU-innsats 4 sammenlignet med mange andre vestlige land og ligger godt under OECD-gjennomsnittet. Det har imidlertid vært en vekst i de samlede FoU-utgifter de siste 30 år. Veksten i Universitets- og høgskolesektoren (UoH) har vært jevn, mens det er forskning utført i næringslivet som faktisk har økt mest. UoH-sektoren har, samlet sett, tilsynelatende hatt en bedre utvikling enn instituttsektoren. Dette er en utvikling som antas å ha sin årsak i utdanningspolitikk snarere enn forskningspolitikk. Dersom det korrigeres for større investeringer som f. eks nybygg og erstatning av eldre forskningsfartøy, blir bildet mer nyansert. Ytterligere nyanser trer fram hvis en også bryter statistikken ned på fagområder. I perioden var nedgangen i naturvitenskapelig FoU-innsats mer framtredende i UoH-sektoren enn den var i instituttsektoren, mens det har vært omvendt for teknologi. Slike vesentlige nyanser kommer imidlertid sjelden fram i debatten rundt dimensjonering av norsk forskningsinnsats, som synes å være mer volum- enn innholdsorientert. 4.1 Totale FoU ressurser Både indikatorrapporten [12] og andre publikasjoner fra NIFU [13], viser helt klart at matematisk-naturvitenskapelig forskning (MN) i Norge har hatt den svakeste utviklingen når det gjelder ressurstilgang sammenlignet med andre fagområder. Spesielt gjelder dette UoH-sektoren, men heller ikke innenfor instituttsektoren har det vært noen god utvikling i perioden Når det gjelder teknologisk forskning har det vært en viss realvekst innenfor UoH-sektoren, mens det i instituttsektoren har vært en markant nedgang. Samlet sett for instituttsektoren og UoH-sektoren har matematikk-naturvitenskap og teknologi (MNT) vært det eneste fagområdet som, sammen med Landbruks- og fiskerifag, ikke har hatt noen reell vekst i FoU-utgifter i perioden. Disse forholdene er inngående beskrevet i NIFU skriftserie 23/2004 [1]. Øvrige fag Matematikk/ naturvitenskap/teknologi 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Figur 2. Prosentvis årlig realvekst i UoH-sektoren for matematikk-naturvitenskap sammenlignet med øvrige fag i perioden Kilde: tall fra NIFU skriftserie 23/ I FoU-utgifter inngår driftsutgifter og andeler FoU-årsverk, ikke ressurser som går til utdanning og administrasjon. For en mer utfyllende beskrivelse av metode, se NIFU skriftserie 23/2004 [1].

16 14 Baklengs inn i fremtiden? 4.2. FoU-ressurser i UoH-sektoren Som eneste fagområde i UoH-sektoren har MN-fag hatt en gjennomsnittlig realnedgang innen driftsutgifter til FoU (Figur 3). Selv som teknologi isolert sett i UoH sektoren har hatt en bedre utvikling enn naturfagene, har MNT fagene samlet sett hatt en realendring på 0,7 %, noe som er betydelig under gjennomsnittet på 3.1 % i økning. Totalt Lbruks- og fiskerifag og vet.-med. Medisin Teknologi Matematikk/ naturvitenskap Samfunnsvitenskap Humaniora Figur 3. Prosentvis årlig realvekst fordelt på fagområder. Kilde NIFU skriftserie 23/ Finansieringskilder En nærmere undersøkelse av de ulike finansieringskildene til MN-fagene, viser at det er finansiering over grunnbudsjettet, annen offentlig finansiering og finansiering fra næringslivet som har hatt den svakeste utviklingen i perioden. Også når det gjelder finansiering fra Norges forskningsråd har MN-faget, sammen med landbruks og fiskerifag, hatt den laveste prosentvise realendringen. Teknologiske fag har, med unntak av en høy realvekst fra næringsliv og EU, hatt en mer gjennomsnittlig utvikling (Figur 4). I tillegg til at MN-fagene har den svakeste veksten, har dette området også den klart laveste basisfinansieringen innen UoH-sektoren. Mens fag som humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har en basisfinansiering på henholdsvis 82, 72 og 69 % er denne 63 % for MNfagene. Det har lenge vært et uttalt krav om økt egeninntjening i universitets- og høgskolesektoren og dette er uttrykt spesielt ovenfor MNT-fagene. Dette er sannsynligvis resultatet av en tenkt mulighet for ekstern finansiering. Inntjeningskravet kan ha vært medvirkende til at finansieringen over grunnbudsjettet har gått nedover for MN-fagene. Statistikken viser imidlertid at mulighetene for ekstern finansiering ikke har vært tilstrekkelig for å kunne kompensere for denne reduksjonen. Kravet om økt egeninntjening i universitets- og høgskolesektoren er ikke et særnorsk fenomen. Innenfor alle Europeiske land kan man se samme trender, kanskje med unntak av Sverige og Finland. Men, i motsetning til hva som er tilfelle i Norge, har det vist seg å være et større potensial for økt inntjening fra industri og næringsliv [1] [3] [14].

17 Baklengs inn i fremtiden? 15 Gjennomsnitt ålig prosentvis realendring ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag Totalt Grunnbudsjett Næringsliv Forskningsråd Dep. m.v Andre kilder Utlandet Totalt Figur 4. Gjennomsnitt årlig prosentvis realendring fordelt på fagområder og finansieringskilder. Kilde: tall fra NIFU skriftserie 23/ Vitenskapelig utstyr MNT-fagene har et kontinuerlig behov for oppgradering av utstyr for å kunne følge med i den internasjonale forskningsfronten. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd dokumenterte allerede så tidlig som 1991 at det var behov for omfattende oppgraderinger på utstyrssiden [15]. Satsningen på avansert vitenskapelig utstyr 5 de siste 5-7 årene har funnet sted som et resultat av denne rapporten, og har vært et viktig tiltak for MNTfagene. Indikatorrapporten for 2003 viser imidlertid at til tross for denne satsningen har realutviklingen av utgifter til vitenskapelig utstyr per FoU-årsverk faktisk hatt en nedgang på omlag 25 prosent. I UoH-sektoren har det vært en årlig negativ realendring på 0,9 % når det gjelder vitenskapelig utstyr. Siden avansert vitenskapelig utstyr er kostbart og bevilgningene svinger fra år til år, er det imidlertid store forskjeller mellom lærestedene (Tabell 1). 5 Når det gjelder vitenskapelig utstyr deler man dette inn i tre grupper etter kostnad. a) utstyr til en anskaffelseskostnad på mindre enn 1 mill kr, b) utstyr til en kostnad på mill kalles avansert vitenskapelig utstyr og c) og utstyr med en investeringskostnad på mer enn 100 mill kr. betegnes ofte som storutstyr.

18 16 Baklengs inn i fremtiden? Lærestedsgruppe Prosentvis årlig realendring Prosentvis årlig realendring Universiteter 55,2 69,5 86,6 69,1-14,2-0,3 Universitetet i Bergen 15,8 31,8 24,0 17,2-18,8-2,6 Universitetet i Oslo 20,8 20,5 39,6 36,0-8,5 5,2 Universitetet i Tromsø 10,6 9,0 16,5 8,2-32,2-8,0 NTNU 8,0 8,2 6,5 7,7 4,7-4,5 UNIS 0,0 1,0 0,4 2,1 119,7 - Vitenskapelige høgskoler 3,0 4,2 0,5 0,1-67,5-50,4 Statlige høgskoler 2,7 2,1 2,3 2,2-6,4-7,3 Totalt 60,9 76,8 89,8 73,5-13,2-0,9 Tabell 1. FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr innenfor matematikk/naturvitenskap i UoH-sektoren etter lærested i Mill. kr. løpende priser og prosentvis årlig realendring. Kilde: NIFU skriftserie 23/2004. Tabellen inkluderer ikke teknologifag og ikke bevilgninger til utstyr i forbindelse med nybygg. I utredningen laget av Norges forskningsråd, i forbindelse med innspill til ny forskningsmelding [16], er det meldt inn et samlet behov for avansert vitenskapelig utstyr på mer enn 2,6 mrd kroner. Over 70 % av dette behovet er innenfor naturvitenskap og teknologi (Figur 5). Den stadig økende teknologiske utviklingen innen avansert vitenskapelig utstyr, sett i sammenheng med de reduksjoner som har skjedd på denne posten for 2005, medfører at behovet er sterkt økende. I tillegg kommer det, også etter hvert økende, behovet for særskilt kostbart utstyr med etableringskostnader på mer enn 100 millioner kroner. Forskningsrådet har, i nært samarbeid med Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag i en ennå upublisert rapport, estimert dette behovet til omkring 3 mrd kroner (uten driftsmidler) [17]. Samfunnsfag 0,4% Humaniora 1,1% Landbruks- veterinær- og fiskerifag 9.2% Medisinske fag 18% Naturvitenskap og teknologi 71,4% Figur 5. Kartlagt behov for avansert vitenskapelig utstyr fordelt etter fagdisipliner. Kilde: Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur, Norges forskningsråd

19 Baklengs inn i fremtiden? FoU-årsverk og forskerpersonale Mens det i UoH-sektoren har vært en økning på 8 % for FoU-årsverk i perioden , har det vært en nedgang på 14 % innenfor MN [1]. Dette tilsvarer en reduksjon på 262 årsverk (Tabell 2). Reduksjonen har vært størst innen den teknisk-administrative gruppen, såkalte hjelpeårsverk. Gitt den negative utviklingen i ressurstilgangen må det ansees som positivt at det foregår en faktisk nedbemanning innen MN-fagene. Dette vitner om omstillingsevne i en situasjon hvor lønnsandelen ansees å være alt for høy innenfor de fleste naturvitenskapelige områder i Norge. Fagområde Endring Prosentvis endring Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Totalt Tabell 2. Totale FoU-årsverk i UoH-sektoren fordelt etter fagområde, Kilde: NIFU skriftserie 23/2004. Totalt har antall vitenskapelig ansatte i UoH-sektoren økt med 1475 personer i perioden. Igjen, som eneste fagområde, har MN hatt en negativ utvikling. Heller ikke innenfor teknologifaget har antall vitenskapelig tilsatte hatt samme økningen som sektoren sett under ett (Tabell 3). Nedgangen gjelder både internt og eksternt lønnet personale. Fagområde Endring Prosentvis endring Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og Totalt Tabell 3. Totalt vitenskapelig/faglig personale i UoH-sektoren etter fagområde, Kilde: NIFU skriftserie 23/2004. Kvinneandelen innen MNT-fagene er svært lav. Dette reflekterer i første rekke tilsettingshistorikk årtier tilbake, men også en rekrutteringssvikt. Med en vedvarende lav prioritering av MN-fagene, med følgende lave inntak av nye fast tilsatte, vil konsekvensen bli en lav kvinneandel i lang tid fremover.

20 18 Baklengs inn i fremtiden? 4.4. Nordiske sammenligninger av FoU-ressurser I benchmarkingstudier i regi av EU, blir de nordiske landene trukket frem som gode eksempler på at systematiske sammenligninger har ført til en vellykket FoU-strategi [5]. Norge skiller seg imidlertid noe ut fra de øvrige Nordiske landenes forskningsprofil, spesielt når det gjelder den samlede innsats innenfor MNT-fagene. Disse fagene utgjør bare 33 % av forskningen ved norske universiteter. De tilsvarende tallene er 54 % for Island, 47 % i Finland, 46 % i Danmark og 45 % i Sverige (Figur 6). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Landbruksvitenskap Medisin Teknologi Matematikk/ naturvitenskap Samfunnsvitenskap Humaniora 20 % 10 % 0 % Danmark Finland Island Norge Sverige Hele Norden Kilde: OECD/Research and Development Statistics 2003, supplert med nasjonal statistikk. Figur 6. FoU-utgifter ved universiteter og høgskoler i Norden i 2001 fordelt på fagområder og land. Prosent. Kilde: NIFU skriftserie 23/2004. Dersom en følger utviklingen de siste årene, ser en også at de øvrige nordiske land har en vekst innen MN forskning, mens Norge ikke følger denne trenden (Figur 7).

21 Baklengs inn i fremtiden? Mill kr Danmark Finland Island Norge Sverige Kilde: OECD/Research and Development Statistics 2003, supplert med nasjonal statistikk. Figur 7. FoU-utgifter i naturvitenskap ved universiteter og høgskoler i de nordiske land , i millioner norske kroner, løpende priser. Kilde: NIFU skriftserie 23/2004. I 1999 var andelen grunnfinansiering av UoH-sektoren totalt på 69 % i Norge, mens den i 2001 var redusert til 65 %. Andelen grunnfinansiering av MN ble, i samme tidsrom, redusert fra 69 % til 57 %. I Danmark er tilsvarende tall 65 % grunnfinansiering for MNfag i I 2003 var andelen grunnfinansiering for MN-faget i Danmark redusert til 57 %. Som Figur 7 viser, har imidlertid Danmark, i motsetning til Norge, hatt en reell styrking av matematikk og naturvitenskap, selv om andelen grunnfinansiering har sunket. Tilsvarende tall finnes ikke for de øvrige Nordiske landene 6. Det er ikke alltid like lett å trekke slutninger fra internasjonale sammenligninger grunnet ulik intern organisering. Trendene vist her korresponderer imidlertid med trender for produksjon av doktorgrader innenfor de nordiske land (avsnitt 4.5). Det er også et visst samsvar med tall innenfor produksjon- og siteringsindekser for vitenskapelig publisering, indikatorer som er mer uavhengig av interne organiseringer (avsnitt 4.6). 4.5 Rekruttering og kandidatproduksjon Det er i Norge også satt et mål om å styrke doktorgradsutdanningen ved å tilføre 2000 nye stipendiatstillinger i årene [18]. Denne målsettingen innebærer imidlertid ikke noe ønske om en bestemt faglig innretning. Resultatet er, ikke uventet, at både andel og antall naturvitenskapelige og teknologiske doktorgrader følger den overordnete ressursallokeringen. I tidsrommet er det avlagt til sammen 2209 doktorgrader i MN-fag ved de fire universitetene. Dette utgjør 30 prosent av totalen. Andelen har imidlertid gått noe ned i de senere år, fra 33 prosent i til 28 prosent i Antallet har økt fra størrelsesorden 120 til 175 per år (Figur 8). Innen teknologi ble 6 I NIFU skriftserie 23/2004. Tabell V.9 og V.10 (vedlegg).

22 20 Baklengs inn i fremtiden? det i tidsrommet 1990 til 2003 avlagt til sammen 1603 doktorgrader. Dette utgjør 22 % av alle doktorgrader i samme periode. Andelen teknologiske doktorgrader har gått ned fra 24 % i til 18 % i Det faktiske antallet har også gått ned Antall Øvrige fagområder Teknologi Matematikk/naturvitenskap Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU Figur 8. Doktorgrader ved norske læresteder Kilde: NIFU skriftserie 23/2004 (Norbal). I følge, Norbal 7, en felles nordisk database for doktorgradproduksjon, var Norges totale andel av doktorgradsproduksjonen i de nordiske landene (Finland, Danmark, Norge og Sverige) 16 % i I 2002 var andelen falt til 14 %. Andelen teknologi var imidlertid halvert fra 26 % til 13 % og andelen matematikk-naturvitenskap var falt fra 18 til 14 %. Dette er en trend som skiller seg fra de øvrige nordiske landene, hvor både andelen teknologi og matematikk-naturvitenskap har økt mer i samme periode. Figur 9 visualiserer dette på en annen måte ved at den prosentvise økningen i antall doktorgrader fra er beregnet pr. fagområde for hvert land. Vi viser til Norbal for tall som sier noe om faktisk antall doktorgrader pr. fagområde for de ulike landene. 7 Norbal:

23 Baklengs inn i fremtiden? % 80 % 60 % 40 % 20 % Danmark Finland Norge Sverige 0 % Humaniora Samfunnsvit Mat.nat Teknologi Medisin Landbr. og vet.med. Figur 9. Økning fra i avlagte doktorgrader per fagområde (prosent). Kilde: Norbal Også når det gjelder hovedfagskandidater har det vært en økning i produksjonen innen alle fagområder de siste 10 år. Økningen har imidlertid helt klart vært størst innen de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagområdene (Figur 10). Innenfor dette prosjektet er det ikke gjort noen forsøk på å analysere trender innenfor kandidatproduksjon på hovedfagsnivå. Forskningsrådet sin indikatorrapport fra 2003 slår imidlertid fast at det i Norge er, sammenlignet med øvrige Europeiske land, mange som fullfører høyere utdanning. Det vises imidlertid til at det i Norge er for få som velger høyere utdanning innenfor MN disipliner og teknologifag. Dette gir i sin tur et redusert grunnlag for framtidig forskerrekruttering og mobilitet av personer med forskningskompetanse innen MNT-fag til industri og næringsliv. 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Humaniora Landbr., fiskeri- og veterinærfag Matematikknaturvitenskap Medisin Samfunnsvitenskap Teknologi 0,0 % Figur 10. Prosentandel uteksaminerte hovedfagskandidater i UoH-sektoren fra Kilde DBH 8. 8 Database for høyere utdanning. Kvaliteten på data før 1993 er usikker.

24 22 Baklengs inn i fremtiden? 4.6 Bibliometriske analyser Målt per capita har Sverige og Finland den høyeste produksjonen av MN artikler i Europa, med i underkant av 900 artikler per mill. innbyggere i Til sammenlikning utgjorde Norges produksjon av artikler knapt 600 per mill. innbyggere. Med en slik målestokk hevder Norge seg imidlertid bedre et gjennomsnitt beregnet for 10 utvalgte EU-land 9 som har en gjennomsnittelig produksjon på 550 artikler per capita [2]. Andelen MN artikler av totalproduksjonen er imidlertid lavere i Norge enn verdensgjennomsnittet (Tabell 4). Danmark Finland Norge Sverige EU-10 G-8 Verdens gjennomsnitt 57% 52% 51% 51% 54% 54% 54% Tabell 4. Andel matematisk-naturvitenskapelige artikler av total artikkelproduksjon 2003 for fire nordiske land, EU-10 og G-8 landene. Kilde: NIFU skriftserie 22/2004. Norges andel av verdens artikler innen MN-fagene har økt svakt fra 1995 til Fra 1995 til 1998 økte andelen fra 0,49 % til 0,54 %. Andelen falt imidlertid til 0,51 % i Dette er i samsvar med den nedgangen i FoU-årsverk og ressurser som er vist i NIFU skriftserie 23/2004 (se også avsnitt 4.2). I NIFU sin skriftserie 22/2004 [2] oppsummeres norsk naturvitenskapelig publiseringsvirksomhet slik: Oppsummerende er Norges fagprofil i naturvitenskap dreid mot særlig høy publiseringsaktivitet i geovitenskap og biologi. Motsatt er publiseringsaktiviteten lav innenfor biokjemi, fysikk, og kjemi. Dvs. vi finner for Norge en sterk spesialisering mot fag med en særlig innretning mot utnyttelse og ivaretakelse av landets spesielle naturressurser. Denne profilen er av Glänzel (2000) omtalt som «the bio-environmental model, that is, the pattern most typical for developing and more natural countries (e.g. Australia or South Africa) with Biology and Earth and Space Sciences in the main focus». Det øvrige Norden følger derimot «the characteristic pattern of the developed Western countries» med større balanse innenfor hele spekteret av vitenskaper. Siteringsnivået for norsk naturvitenskap i perioden er gjennomgående lavere enn nivået i våre omliggende land. Det finnes riktignok noen unntak hvor Norge utmerker seg positivt slik som zoologi, økologi og matematikk. Hovedbildet er likevel at forskningen er sitert mindre enn det man burde kunne forvente av et land med Norges økonomiske stilling. Bare i 4 av 14 matematisknaturvitenskapelige disipliner er Norge mer sitert enn gjennomsnittet for de nord- og vesteuropeiske EU-landene, og to av disse disiplinene er små målt i artikkelproduksjon (matematikk og særlig petroleumsgeologi). Med andre ord gir analysen ikke et spesielt oppløftende bilde av den internasjonale innflytelsen til norsk naturvitenskapelig forskning i perioden. Når det er sagt, vil det selvsagt være mange land i verden som scorer dårligere enn Norge, og i forhold til verdensgjennomsnittet kommer Norge tross alt noe bedre ut. For en nærmere vurdering av nivået i de ulike disiplinene, henviser vi imidlertid til de ulike fagevalueringene som har vært foretatt av norsk naturvitenskapelig forskning (The Research Council of Norway 1997, 1998, 2000a, 2000b, 2002a, 2002b). 9 Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland, Irland, Sverige, Finland, Danmark og Østerrike

25 Baklengs inn i fremtiden? 23 Fysikk Kjemi EU-10 Norge Biokjemi & biofysikk Geofag Molekylærbiologi & genetikk Mikrobiologi Økologi/miljøfag Astrofysikk Matematikk Botanikk Marin-/fiskeribiologi Zoologi Informatikk / "computer science" Petroleumsgeologi Antall artikler per mill. capita Figur 11. Antall artikler per mill. capita innen matematisk-naturvitenskapelige disipliner 2003 for Norge og EU-10 landene. Kilde: NIFU skriftserie 22/2004. Norge Danmark Finland Sverige USA EU-10 G-8 Petroleumsgeologi Zoologi Økologi/miljøfag Matematikk Marin-/fiskeribiologi Fysikk Geofag Informatikk/ computer science Mikrobiologi Kjemi Astrofysikk Biokjemi & biofysikk Molekylærbiologi & genetikk Botanikk Tabell 5. Relativ siteringsindeks for forskning i matematisk naturvitenskapelige disipliner for fire nordiske land, EU-10, USA og G-8 landene. Gjennomsnittlig årlig indeks for publikasjoner fra Kilde: NIFU skriftserie 22/2004.

26 24 Baklengs inn i fremtiden? 4.7 Indikasjoner på utvikling i perioden Fullstendig statistikk fra 2001 til 2003 foreligger enda ikke, selv om det etter hvert begynner å finnes statistikk og bibliometriske analyser som sier noe om utviklingstrekkene. Som nevnt innledningsvis har det vært et politisk ønske om å styrke norsk forskningsinnsats både gjennom spesifikke forskningsprogrammer og satsninger som sentre for fremragende forskning (SFF), funksjonell genomforskning (FUGE) og egne ordninger for fremragende yngre forskere (YFF) og gjennom en generell styrking av UoH-sektoren. Det siste har hovedsakelig vært knyttet til Kvalitetsreformen. Det er derfor uttrykt en viss forventning, både fra fagmiljøene og fra forskningspolitisk hold, om at Norge nå skal komme nærmere OECD-målsetningen og at den negative trenden innen MNT-fagene skal snu. I bladet Forskningspolitikk 4/2004, viser Kallerud [19] imidlertid at, etter en viss vekst i andel FoU-bevilgninger over statsbudsjettet siden 2000, er det igjen en nedgang i Ny statistikk fra NIFU STEP viser at antall forskere har økt både i instituttsektoren og i UoH-sektoren [20]. MN-faget, som har hatt en relativ nedgang i UoH-sektoren gjennom mange år, kan se ut til å ha økt sin andel noe i Økningen er imidlertid størst i høgskolesektoren, hvor forskerpersonalet har en lav FoU-andel. Teknologi har i UoHsektoren ingen økning i forskerpersonale, men øker isolert sett for universitetssektoren. Samlet for MNT-fagene kan det se ut som det kan være en utflatning av nedgangen, men det er ingen generell økning [21]. Det er imidlertid først når FoU-statistikken for 2003 er ferdig bearbeidet fra NIFU STEP, at en kan få noen god indikasjon på videre utvikling. Norge har lenge vært mindre sitert enn verdensgjennomsnittet men har, særlig etter 1996, oppnådd en økning i siteringshyppighet. I 2002 er den norske indeksen spesielt høy, og har nådd nivået til Sverige og Finland [22]. Indeksverdien for dette siste året er imidlertid litt mer usikker enn for de øvrige årene p.g.a. kort siteringsperiode. Det bør derfor tas forbehold om at indeksen for dette året vil bli justert etter hvert. Den viktigste enkeltfaktoren er forbedringer innen klinisk medisin, som er et stort fagområde målt i antall artikler. I tillegg til klinisk medisin er det også oppnådd forbedringer i en del andre disipliner: Samfunnsvitenskap, landbruksvitenskap, geovitenskap, fysikk og molekylærbiologi/ genetikk. Siteringsindeksen for et fagfelt reflekterer ikke bare gjennomslag og kvalitet, men kan også være en indikator på den totale ressurstilgangen til fagfeltet [23], noe som må sies å være tilfelle for både klinisk medisin, samfunnsfag og til dels geovitenskap og molekylærbiologi/ genetikk [1].

27 Baklengs inn i fremtiden? Mulige forklaringsmekanismer Det synes å være summen av en rekke sammensatte og politisk uintenderte mekanismer som har resultert i den lave andelen naturvitenskapelig og teknologisk forskning i Norge. Flere tiltak er forsøkt satt inn opp gjennom årene, som for eksempel etablering av nasjonale naturvitenskapelige og teknologisk innrettede satsningsområder, øremerkede midler til vitenskapelig utstyr og strategiske forskningsmidler rettet inn mot særskilte naturvitenskapelige og basalmedisinske forskningsfelt. Denne rapporten viser imidlertid at disse tiltakene ikke har vært tilstrekkelige i forhold til å veie opp for de tyngste motmekanismene. I det følgende vil vi forsøke å peke på noen av disse. 5.1 Norges forskningsprofil er primært styrt av utdanningspolitikk En grunnleggende trend i FoU politikk i Norge, og i en rekke andre sammenlignbare land, er at studentene (dvs. elever fra videregående) sine preferanser i forskjellige fagområder blir lagt til grunn for styring av utviklingen av den grunnleggende FoU satsingen. Dreining av den grunnleggende forskningsprofilen har i sin tur konsekvenser for anvendt og næringsrettet forskning. Den sterke studentveksten i Norge på 90-tallet gav finansieringssystemet for utdanning retning og fart, noe som igjen gav fagene med høyest studenttilstrømningen størst mulighet for oppbygging av forskningsvirksomhet. En sterk ekspansjon i utdanningssystemet er ikke et særnorsk fenomen men, i følge Statistisk sentralbyrå, er det dekning for å si at Norge har hatt en sterk vekst sammenlignet med andre vestlige land. Går en bak tallene har det imidlertid vært en nedgang i avsluttede utdanninger i naturvitenskapelige fag og tekniske fag med over 13 % fra 1987 (fra 30 % - 17 %) til 2001, mens det har vært en vekst innenfor alle andre store fagområder [24]. Hvis tendensen fortsetter vil Norge, i løpet av de neste 10 år, ha mindre enn 10 % av studentmasse innen matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag. Det er naturlig å se dette som et resultat av den klare svekkelsen av posisjonen til matematikk og naturfagene i skolen. I en offentlig sektor preget av krav om effektivitet, omstilling og større innflytelse over egen inntekt, vil dagens utdanningsbaserte finansieringssystem uunngåelig føre til at UoHinstitusjoner i Norge jevnt over vil prioritere de fagene som gir best bedriftsøkonomisk uttelling. En rekke skolereformer synes å ha svekket matematikk og naturfag i grunnskolen [19]. Matematikk og naturvitenskap synes også å være definert ut av dannelsesbegrepet i den videregående skole, da en her kan oppnå generell allmennfaglig studiekompetanse uten å ha en eneste time realfag de to siste skoleårene. At matematikk og naturfag også velges bort for å styrke karaktergrunnlaget er et velkjent fenomen. Med denne posisjonen som matematikk og naturfag har fått i norsk skole må en forvente at søkningen til matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag vil fortsette å gå ned. Skal Norges grunnleggende forskningsprofil utvikles med de samme utdanningsmekanismene i årene framover, er det mye som tyder at tendensene i Figur 1 (FoU-ressurser), Figur 8 (doktorgrad), og Figur 10 (hovedfag/master) vil fortsette i årene fremover. Selv med en vellykket snuoperasjon i skolen, vil det ta mange år før den slår inn i UoHsektoren. En kan ikke forvente at grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning skal få en økt FoU-vekst gjennom finansieringssystemet for utdanning. Derimot ville en sterkere forskningssatsing på MNT-fag i det norske samfunn kunne

28 26 Baklengs inn i fremtiden? bidratt til å styrke disse fagenes posisjon i skolen slik at man kunne ha kommet ut av en selvforsterkende negativ trend [25] [26]. Det er forventinger til at forskningskomponenten som utvikles i finansieringssystemets resultatkomponent skal kunne kompensere for ensidige utdanningstilpassninger. Det er to forhold som bør bemerkes her. For det første er det kun utdanningskomponenten som kan gi UoH-sektoren totalt sett friske ressurser. Forskningskomponenten er organisert som et nullsumspill. For det andre, når UFD fra 2006 innfører det nye resultatbaserte finansieringssystemet for forskning, basert bl.a. på publiseringsdata, bør man være spesielt oppmerksom på i hvilken grad også dette systemet vil lede til vekst i andre fag enn de naturvitenskapelige. Innføringen av et evt. nullår, i kombinasjon med nullsumspillet, vil med stor sikkerhet medføre at fagene som har hatt minst tradisjon for internasjonal vitenskapelig publisering vil ha mest å vinne. Innenfor et nullsumspill vil det si en overførsel av ressurser fra fag med tradisjon for internasjonal publisering (naturvitenskap og medisin) til fag som ikke har en internasjonal publiseringskultur i dag. Når slike fag, i tillegg klart har fått den største tilførselen av vitenskapelige tilsatte de siste 20 år, kan dette fort resultere i en ytterligere dreiing av ressurser bort fra grunnleggende naturvitenskap og teknologi. 5.2 Tematiske innsatsområder versus absorpsjonsevne Internasjonale evalueringer av norsk forskning peker på at kvaliteten på grunnleggende forskning er for svak og at dette hemmer Norges innovasjonsevne. Disse fagevalueringene påviser en rekke grunnleggende strukturfeil både på forskningspolitisk og forskningsutøvende nivå. Et rent fokus på økte bevilgninger til sektoren er følgelig beheftet med risikoen for å reprodusere de samme problemene i enda større skala. To av disse forholdene er inngående drøftet i den internasjonale evalueringen av biologisk og basalmedisinsk forskning [8]: 1) såkalt nytteforskning er for sterkt vektlagt i norsk forskningspolitikk, og 2) fravær av fagstrategisk tenkning og ledelse ved norske universitetsinstitutter. Begge disse forholdene kan ha bidratt til å bevege Norge bort fra den internasjonale forskningsfronten. En rekke institusjoner er nå i ferd med å styrke den fagstrategiske ledelsen nettopp for å øke kvaliteten og den vitenskapelige relevansen på forskningen. Eksempler på nasjonale virkemidler for å styrke forskningen i tråd med råd fra fagevalueringene er SFF, YFF og FUGE. I våre naboland blir prosjektstøtten fra Forskningsrådet rangert av faglige eksperter med betydelig vektlegging av vitenskapelig kvalitet [27]. Norges forskningsråd følger også en slik praksis, men i større grad er disse midlene programorientert og detaljstyrt ut fra en tilsynelatende nytteverdi. Både programforskningen i Forskningsrådet, og det som betegnes som brukerstyrte prosjekter, er i sin tur ofte finansiert med øremerkede midler fra departementalt nivå mot tematiske forskningsfelt. Disse tematiske forskningsfeltene er igjen definert ut fra hva som synes å ha særlig nytte for norsk forvaltnings- og næringsliv. I tillegg til at Norge har etablert en særegen overordnet forskningsprofil, med en lav andel av matematikk, naturvitenskap og teknologiske fag, indikerer publiseringsdata en særegen innretning innen matematikk-naturvitenskap (Figur 11). Denne innretningen viser en høy relativ aktivitet innen marin-/fiskeribiologi, økologi/miljøfag, geofag (inkl. petroleumsgeologi) i forhold til nordiske land, EU og USA. At Norge har en vridning mot disse områdene er ikke unaturlig på bakgrunn av omfattende biologiske og geologiske ressurser knyttet til de store havområdene. Dette er også i tråd med nasjonalt uttrykte tematiske forskningssatsinger. En skal imidlertid merke seg at siteringsnivået innenfor

29 Baklengs inn i fremtiden? 27 disse prioriterte naturvitenskapelige områdene ikke utmerker seg i nevneverdig grad i forhold til andre land (Tabell 5). Når det gjelder marinbiologi og fiskeribiologi, er den norske siteringsindeksen under Danmark, Sverige og USA og akkurat på gjennomsnittet for EU 10. Dette kan vitne om at analysen i biofagevalueringen har rett i at et hovedproblem innenfor norsk marin forskning er at den ikke har lykkes å trekke på den grunnleggende kunnskapservervingen i moderne biologi (tilsvarende analyse ble gitt for norsk havbruksforskning og polarforskning). En økt innsats innen tematiske naturvitenskapelig områder, samtidig med en samlet ressursmessig stagnasjon/nedgang innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, vil nødvendigvis måtte bety en svekkelse av disse fagdisiplinene. Dette har i neste omgang uheldige konsekvenser, ikke bare for Norges generelle absorpsjonsevne, men også for de tematiske satsingene. Det er gode grunner for tematiske satsinger, som gjerne har en næringsmessig begrunnelse, men de kan fort bli ødeleggende for innovasjonsevnen når de finansieres og realiseres på bekostning av de naturvitenskapelige og teknologiske disiplinene. Grunnleggende naturvitenskap og teknologi utgjør fundamentet, ikke bare for de tematiske satsingene, men også for Norges generelle absorbsjonsevne. En vektlegging av tilsynelatende nytteforskning, på bekostning av grunnleggende forskning, er fremhevet som et problem for Norges innovasjonsevne på lang sikt. Dette er påpekt i flere av de internasjonale fagevalueringene og senest i evalueringen av teknologiske fag 2004 [8]: All three panel evaluation reports found that there is an imbalance in favour of project-driven, directly applicable (short-term) research. The basic research component is underdeveloped in most research groups. This situation has prevailed for some time and probably has contributed significantly to the present wealth of Norway, particularly in the strategic areas of the Norwegian economy: petroleum, maritime, and fishery industries. However, if this continues the competitive position of Norway will probably decline. Dersom ikke matematikk, naturvitenskap og teknologi får ta del i en økt FoU-innsats, er det stor sannsynlighet for at ytterligere omprioriteringer fra grunnleggende til tilsynelatende nyttemotiverte (næring/ forvaltning) tematisk områder vil skje. På sikt er det mye som tyder på at dette vil påføre mer skade enn nytte for det norske samfunn. Svært mye peker nå i retning av at Norge har store underinvesteringer i grunnleggende naturvitenskaplig og teknologisk forskning. En styrkning av disse fagområdene vil, med stor sannsynlighet, lede til forbedret framtidig konkurransekraft for det norske samfunn. 5.3 Utstyrskrav i eksperimentell naturvitenskap og teknologi Eksperimentell naturvitenskapelig og teknologisk forskning er svært ressurskrevende i form av laboratorier, state-of-the-art vitenskapelig utstyr og drifting av slike fasiliteter. Kostnaden kommer raskt opp i beløp som virker urimelige for fagområder av mer teoretisk karakter. Med kostnader per student/studiepoeng som den aller viktigste indikator for effektivitet innenfor UoH-sektoren i Norge, er det vanskelig å argumentere for tiltak som hever denne kostnaden. Ethvert forskningsrettet tiltak innenfor et matematisknaturvitenskapelig, eller et teknologisk fakultet, vil tendere til å senke effektiviteten for institusjonen som sådan. I internasjonale rangeringer av universiteter, bidrar det norske effektivitetsmålet til å sende våre institusjoner nedover på listene [9]. Høye kostnader per student (som kjennetegner science and technology ) nyttes her som en delindikator på høy forskningsvirksomhet og gode studietilbud, mens det i Norge oppfattes som ineffektivt. I Norge vil det derfor etter hvert bli et økende behov for å avklare om det er ønskelig at

30 28 Baklengs inn i fremtiden? universitetene skal utvikle seg i retning av internasjonale forskningsuniversiteter eller i retning av utdanningsinstitusjoner hvor forskningsvirksomheten begrenses til teoretiske fag. Som vist i avsnitt 4.2, står naturvitenskapelig og teknologiske forskningsmiljøer for over 70 % av behovet for avansert vitenskapelig utstyr. I tillegg kommer det akkumulerte behovet for storutstyr og mindre utstyr. Utstyrsbevilgningene ved institusjonene har historisk sett gått til naturfaglige, teknologiske og medisinske fag. Nedgangen i utstyrsbevilgninger over institusjonenes budsjetter, gjennom nesten hele 90-tallet, representerer derfor i særlig grad en reduksjon i bevilgninger til naturvitenskap og teknologi. Reduksjonen gjelder også medisin, men dette faget er i en særstilling ved at det også har universitetssykehusene som viktig finansieringskilde for forskning. I dag er det en tendens til at også andre fag blir mer utstyrskrevende enn før, som f. eks psykologi, medie- og musikkfag. Dette innebærer at knappe utstyrsressurser, som tidligere har vært forbeholdt naturvitenskapelige, medisinske og teknologiske fag til, fordeles på stadig flere fagområder. Dette vil i sin tur bidra til en ytterligere reduksjon av andelen MNT-fag.

31 Baklengs inn i fremtiden? Avsluttende kommentarer Denne rapporten peker på flere forhold som viser at avstanden mellom forskningspolitiske mål og den faktiske forskningsinnretningen i Norge øker. Uten å ha foretatt noen grundig analyse av mulige virkningsmekanismer, må vi kunne slå fast at det viktigste forholdet synes å være at grunnleggende forskning i Norge styres primært av utdanningspolitikk. Det finnes kraftige incentiver og mekanismer for å rette ressursinnsatsen, innenfor Universitets- og høyskolesektoren, inn mot å imøtekomme studietilbøyeligheten hos norsk ungdom. Samtidig finnes det svært svake mekanismer for å utvikle institusjonene som grunnleggende forskningsinstitusjoner i en internasjonal målestokk. Dette reflekteres også i det faktum at de norske universitetene rangeres lavt som forskningsinstitusjoner. En står nå i fare for at eksperimentell naturvitenskapelig og teknologisk forskning i økende grad vurderes som bedriftsøkonomisk ulønnsomt for universitetene. Indikasjonene på en stadig svekkelse av naturfaglig og matematisk kunnskap i norsk skole tilsier at en ikke kan forvente at studietilbøyeligheten hos norsk ungdom vil lede til en snarlig utdanningsbasert styrkning av norsk naturvitenskapelig og teknologisk forskning. En slik styrkning må ivaretas gjennom egne incentiver og mekanismer som er forskningspolitisk begrunnet. Samtidig med nedprioriteringen av grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning indikerer publiseringsstatistikk at en likevel har klart å opprettholde en høy aktivitet innenfor nasjonalt prioriterte innsatsområder som marin forskning, miljøforskning og petroleumsforskning. Disse områdene representerer imidlertid utpregede tverrfaglige områder som avhenger av en sterk generell naturvitenskapelig og teknologisk base. Sammenholdt med andre lands forskningsprofil og FoU-innsats, er det liten tvil om at Norges naturvitenskapelige og teknologiske absorpsjonsevne er i ferd med å svekkes. Dette bidrar også til å rive grunnlaget bort under de nasjonale innsatsområdene som, i en internasjonal målestokk, ikke kan regnes som veldig framstående i dag. Både når det gjelder produksjon av studenter, doktorgradskandidater og publikasjoner, kan det synes som om de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene fortsetter, med få unntak, å øke produksjonen på tross av en stadig trangere ressursramme. Dette tyder på at forskningsmiljøene har effektivisert sin virksomhet sett i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Spørsmålet er om dette har gått på bekostning av kvaliteten. I rankingen av de beste 200 universiteter i verden [9], blir det faktisk sett på som en indikator på kvalitet at forholdet mellom antall fast vitenskapelig tilsatte og studenter er høyt, med andre ord få studenter pr tilsatt. Det er vist at hele systemet innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, fra grunnskole til forskningsvirksomhet, trenger betydelige løft. Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag ser en sammenheng mellom manglende kunnskaper innen disse fagområdene i skolen (både blant elever og lærere), manglende rekruttering til matematikk, naturvitenskap og teknologi i UoH-sektoren og svak ressurstilgang til matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Det er imidlertid viktig å rette inn ulike tilpassede tiltak mot situasjonen i skolen og situasjonen i norsk forskning. Ikke bare en styrking, men også en opprettholdelse av matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning, krever i dag en forskningspolitikk som i langt større grad bevilger forskningsressurser uavhengig av utdanningspolitikk. Nyere FoU-statistikk viser at utviklingen fra 2001 til 2003 kan tyde på en mer positiv tendens samlet sett for matematikk, naturvitenskap og teknologi. En kan derfor ikke se bort fra at tiltak som SFF, YFF og FUGE kan ha bidratt til en styrking av grunnleggende

32 30 Baklengs inn i fremtiden? forskning innen disse fagområdene. Det gjenstår imidlertid å se om disse enkelttiltakene har oppveid for de mekanismene som er vist å trekke andelen grunnleggende matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning i Norge nedover. De kvalitetsfremmende enkelttiltak som har blitt gjennomført de seneste årene er positive, men en overordnet forskningspolitikk er nødvendig dersom politiske myndigheter ønsker at naturvitenskapelig og teknologisk forskning skal ta del i Norges forskningsvekst. Relativt dyptgripende tiltak, iverksatt fra det forskningsutøvende til det forskningspolitiske nivå, er helt klart nødvendig. En politisk beslutning om at det ikke er ønskelig at grunnleggende matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag skal ta del i en forskningsvekst er også en tenkt mulighet. Dersom dette skulle bli tilfelle er det imidlertid svært viktig at fagmiljøene får virkemidler til å justere ressursallokeringen på en måte som likevel muliggjør internasjonal frontforskning av høy kvalitet. I så fall er det viktig at forventninger og målsettinger om innovasjon og næringsutvikling i langt større grad enn i dag flyttes over til andre fagområder. Teknologisk utvikling basert på naturvitenskapelig kunnskapservervelse er på ingen måte et avsluttet kapittel i menneskets utvikling. Som de siste 100 årene står vi foran en omfattende teknologisk utvikling som vil ha direkte innflytelse på våre daglige gjøremål, vår helse, samfunnsutvikling og konkurranseevne. Grunnleggende naturvitenskaplig forskning vil fortsatt ha revolusjonerende virkning på områder som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og nanoteknologi. Teknologiutviklingen vil i økende grad påvirke våre produkter og produksjonsprosesser. Skal Norge være delaktige i å ta i bruk ny kunnskap og teknologi i egen verdiskapning, krever det delaktighet i den grunnleggende forskningen med derav følgende utdanning. Utviklingstrekkene som har blitt beskrevet i denne undersøkelsen gir grunnlag for å stille spørsmålet om Norge går baklengs inn i framtiden.

33 Baklengs inn i fremtiden? Referanser 1. Rørstad K, Maus, K. W. og Olsen T.B. Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig forskning en analyse med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren i perioden 1995 til NIFU skriftserie 23/2004. ISSN Aksnes, D.W. Norsk matematisk-naturvitenskapelig forskning En analyse basert på publiserings- og siteringsindekser. ISSN Cappelen, Å, Hægeland T og Møen J. (2004). Bør OECD-målsettingen i norsk forskningspolitikk opprettholdes? Moen-Cappelen-Hageland.doc 4. Hægeland, T og Møen, J. Betydningen av høyere utdanning og akademisk forskning for økonomisk vekst. En oversikt over teori og empiri. Statistisk sentralbyrå. Rapport 2000/ Benchmarking national research policies. European Comission. Directorate- General for Research (2002). 6. Forskning for fellesskapet. Stortingsmelding nr. 36 ( ). 7. Eaton J og Kortum S.S. Trades in ideas. Patenting and productivity in the OECD (1996). Journal og International Economics Norges Forskningsråd, Fagevalueringer: Kjemi (1997), Geofag (1998), Fysikk (2000); Biofag (2000); Matematikk og Informatikk (2002), Teknologi (2004). portal.framework.internal.refresh&pageid=evalueringer&lang=no_no&lastpageid =Evalueringer&childId= &childName=For/Eva/Fagevalueringer& childassettype=generellartikkel&collectionsubtype=&menuelementname=for/ Eva/Fagevaluering&meh=Fagevalueringer 9. World University Rankings. The Times Higher Education Supplement. November Academic Ranking of World Universities. Shanghai Jiao Tong University. Institute of Higher Education (2003): Aksnes, D. W. Lave ambisjoner i norsk forskning? Forskningspolitikk 4/ Norges forskningsråd. Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer (2003). 13. Wendt, K. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. Utdrag fra FoUstatistikken med hovedvekt på NIFU Skriftserie 7/ Science and Technology. Statistical Compendium Meeting of the OECD Committee for Scientific and Technological Policy at Ministerial level January Pedersen T. Utstyrssituasjonen i naturvitenskapelig forskning ved norske universiteter. RNF/NAVF. Oslo ISBN

34 32 Baklengs inn i fremtiden? 16. Norges forskningsråd. Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger og annen infrastruktur (2004). Infrastruktur.doc 17. Storutstyr. Kartlegging av svært kostnadskrevende eksperimentell infrastruktur til grunnforskning innen naturvitenskap og teknologi. Norges forskningsråd og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag. Januar Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stortingsmelding nr. 35 ( ). 19. Kallerud, E. Forskning i budsjettproposisjonen for 2005: Veksten som forsvant. Forskningspolitikk 4/ Ny FoU-statistikk for 2003: Moderat økning i FoU-utgiftene. no/norsk/innhold/statistikk/fou_statistikk/hovedresultater_ Maus, K.W. Muntlig. Januar Aksnes, D.W. (2004). Siteringsindeks norsk forsking forskningsradet.no/csstorage/vedlegg/siteringsindeks_norsk%20forsking_ pdf 23. Final report of the expert group on Benchmarking S&T Productivity. European Comission. Directorate-General for Research (2002). 24. Statistisk Sentralbyrå. Aktuell utdanningsstatistikk nr. 6/ emner/04/utdanning_as/ 25. TIMSS TIMSS Norge (2004) PISA 2003 med få ord. En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Universitetsforlaget (2004) F doc 27. A singular Council. Evaluation of the Research Council of Norway. Technopolis (2001).

35

36