Presentasjon til Skate 24. mai

Transkript

1 Presentasjon til Skate 24. mai Vedlegg Saksfremlegg Målbilde, strategiske prioriteringer og handlingsplan for digitalisering i offentlig sektor

2 Agenda for strategisamling KL TEMA PRESENTASJON AV UTKAST TIL DIGITALISERINGSTRATEGI DETALJERT GJENNOMGANG AV FORSLAG TIL TILTAK Presentasjon av hvert tiltak inkl. avhengigheter til pågående Skatetiltak Diskusjon av hvert tiltak i plenum PAUSE (20 min) FORTS. DETALJERT GJENNOMGANG AV FORSLAG TIL TILTAK Presentasjon av hvert tiltak inkl. avhengigheter til pågående Skatetiltak Diskusjon av hvert tiltak i plenum PRIORITERING AV TILTAK Hva er de 3-4 viktigste tiltak som vi bør prioritere først? Diskusjon i plenum VEIEN VIDERE

3 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområder og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

4 Skate Difi presenterte bakgrunn for prosjektet og tilnærming i Skate 26. oktober 2016 Produktivitetskommisjonen 2. rapport (NOU 2016:3) Offentlig sektor må tenke nytt og utnytte teknologien til å utføre oppgavene mer effektivt. Digital agenda for Norge (Meld. St. 27 ( )) En marsjordre til forvaltningen! Fagsamling i mai og møte i juni Skate bør ha et mer strategisk fokus, og Difi må ta en tydeligere rolle. Skate ga 22. juni støtte til prosjektet Hva skal vi gjøre Vi skal konkretisere marsjordren i Digital agenda og utarbeide en felles digitaliseringsstrategi i offentlig sektor Målbildet, strategiske prioriteringer og handlingsplan skal understøtte Digital agenda Strategien vil være retningsgivende for offentlige virksomheter og kommuner i deres digitaliseringsarbeid Handlingsplanen skal ta tak i de viktigste på-tvers utfordringene og mulighetene samt fordele ansvar Virksomhetene i Skate vil være utgangspunktet for arbeidet

5 Ferie Ferie Ferie Ett tilbakeblikk på overordnet prosjektplan Etablering, digital utfordring og fokus Strategisk retning og veikart Mobilisere Oktober Kick off prosjekt November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Digital strategidag Markedsmøte Digitaliseringskonferansen Etablere prosjektet 0 Utvikle forslag til et digitalt målbilde 1 Etablere et felles digitalt målbilde for offentlig sektor 3 Gjennomføre nåsituasjonsanalyse og aggregere funn 2 Synliggjøre gap mellom dagens situasjon og målbilde 4 Utvikle digitaliseringsstrategi med handlingsplan 5 Arbeidssamlinger og intervjuer med virksomhetene i Skate Plan for implementering 6 Kommunikasjon, involvering og mobilisering Møter: Skate Forankring og avstemming Skate Skate Skate Leveranser: 0 Beslutningsunderlag for faseovergang til gjennomføring 1 Forslag til felles digitalt målbildet for offentlig sektor 2 Analyse av nåsituasjonen og aggregerte funn 3 Digitalt målbilde for offentlig sektor 4 Gap- og mulighetsanalyse 5 Digitaliseringsstrategi med handlingsplan 6 Plan for implementering

6 Konsept Konsept Konsept Praktisk Praktisk Praktisk Målgruppe Målgruppe Målgruppe Tid/Sted Tid/Sted Tid/Sted I mars/april ble Digital strategidag med Skate og markedsmøte gjennomført med god deltagelse Arbeidssamlinger Digital strategidag Markedsmøte Desember januar Hos Skatevirksomhet Mandag 27. mars Åpen dag hos Difi Torsdag 6. april Hos Difi (streames) 12 Skatevirksomheter 12 Skatevirksomheter Bransje- og interesseorg. Konsulentselskaper / leverandører Invitasjon og program Plan og presentasjon Rekvisita Invitasjon og program Plan og presentasjon Rekvisita / digitale verktøy Invitasjon og program Plan og presentasjon Digitale verktøy Formål: Innhente data for å analysere, aggregere og vurdere tverrgående behov Program: Gruppeintervju og fasilitert diskusjon om hindringer/ utfordringer, muligheter og kritiske suksessfaktorer Formål: En løypemelding er vi på rett vei? Forankre og motta innspill til foreløpige leveranser og resultater Program: 3 sesjoner, valgfritt oppmøtetidspunkt, introduksjon i plenum og stands med tema Formål: Presentere foreløpig strategisk retning, og invitere til innspill som kan være med å forme arbeidet videre Program: Presentasjon plenum og bruk av Klaxoon for å få innspill og tilbakemeldinger

7 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområder og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

8 Utkast til digitaliseringsstrategi i offentlig sektor er tredelt Målbilde Strategiske satsingsområder Beskrivelse av felles målbilde for offentlig sektor utledet av Digital agenda Handlingsplan Vurdering av strategiske satsingsområder for å nå målbilde Vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes på tvers, strukturert etter de strategiske satsingsområdene

9 Digitaliseringsstrategien er utviklet i et hierarki Digital agenda for Norge Visjon Prinsipper PRINSIPP 1 PRINSIPP 3 PRINSIPP 5 PRINSIPP 2 PRINSIPP 4 MÅLBILDE Visjon definerer et mål, og beskriver en ønsket tilstand der offentlig sektor benytter digitalisering til en best mulig oppgaveløsning. Prinsipper konkretiserer ambisjonsnivået og viser retning, og skal fungere som en drivkraft for arbeidet. OMRÅDE 1 Strategiske satsingsområder OMRÅDE 2 OMRÅDE 3 OMRÅDE 4 Strategiske satsingsområder definerer hvilke områder hvor det er viktig å prestere og levere innenfor for å kunne oppnå visjon. Tiltak 1. Tiltak 1. Tiltak 1. Tiltak 1. Tiltak i handlingsplan er konkrete tiltak som kollektivt skal sørge for at ambisjonsnivået kan nås og etterleves.

10 Kriterier fra Skates veikartarbeid er benyttet til prioritering av forslag til tiltak i handlingsplan Vurdering av forslag til tiltak er basert på følgende kriterier: Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter ha Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

11 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområder og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

12 Vi har identifisert og aggregert seks hovedfunn fra arbeidssamlinger og analysearbeidet Et regelverk tilpasset digitalisering Nye/endrede / endrede finansieringsmodeller Hovedfunn Mer kunnskap og økt kompetanse: Kulturendring Sterkere nasjonal styring, koordinering og samordning Felles rammeverk og løsninger Mer innovasjon og samarbeid med markedet

13 Beskrivelse av tverrgående utfordringer (1/2) Regelverk er ikke tilpasset digitale muligheter Tilrettelegger ikke godt nok for deling og gjenbruk av data på tvers Sektorspesifikke regelverk hindrer datautveksling - ulik begrepsbruk, tolkning og praktisering i forvaltningen Personvernsbestemmelser og digitale muligheter sees ikke godt nok i sammenheng Opplevelse av at regelverk hindrer nødvendig endringstakt og innovasjon Utdaterte finansieringsmodeller Dagens finansieringsmodeller er ikke hensiktsmessige Budsjettprosesser og KS-ordningen er ikke tilpasset digitaliseringstiltak og prosjekter (dagens KS-regime er for rigid) Mangler felles insentiver Gevinstrealisering er krevende Mangler digital kunnskap og kompetanse Mangler felles metodikk og rammeverk (ulik modenhet) Den digitale kompetansen i forvaltningen er for lav (på alle nivåer) For lite deling og læring av erfaringer Ikke kultur for omstilling og digital transformasjon Arbeidsgiverrollen og gevinstrealisering sees ikke godt nok i sammenheng

14 Beskrivelse av tverrgående utfordringer (2/2) Mangler innovasjonsmetodikk og samarbeider ikke tilstrekkelig med markedet Mangler felles metodikk og rammeverk for innovasjon For lite deling og læring av erfaringer på tvers For lite samarbeid med markedet og for lite kompetanse på å utnytte markedet best mulig Ikke kultur for å eksperimentere («fail fast, fail early») Utnytter ikke mulighetene teknologien gir Mangler felles rammeverk og løsninger Mangler en felles tilnærming til arkitektur standarder, retningslinjer, prinsipper Ikke god nok forståelse for informasjonsforvaltning Felleskomponentene er ikke godt nok brukertilpasset Det stilles ikke (nok) krav til standardisering Mangler nasjonal styring, koordinering og samordning Ikke tydelig nok styring og koordinering på tvers for å fjerne hindre og løse tverrgående/sektorovergripende problemer knyttet til digitalisering (få insentiver) Tildelingsbrevene gir ikke god nok retning på hva som skal gjøres og prioriteres - uklare rolle-, ansvars- og oppgaveforhold Sektorprinsippet skaper siloer og er et hinder for samordning på tvers

15 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområdet og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

16 Forslag til målbilde utledet fra Digital agenda MÅLBILDE «En endringsklar og effektiv offentlig forvaltning enkel dialog med og mellom det offentlige» Prinsipper BRUKERBEHOV - VI BENYTTER BRUKERBEHOV SOM DRIVKRAFT KUN EN GANG - VI DELER OG GJENBRUKER DATA INNENFOR TRYGGE RAMMER VERDISKAPING - VI SAMARBEIDER MED MARKEDET FOR INNOVASJON OG VERDISKAPING EFFEKTIVISERING - VI SETTER FART PÅ GEVINSTREALISERING SAMORDNING - VI LØSER TVERRGÅENDE UTFORDRINGER STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER STYRING, SAMORDNING OG FINANSIERING FELLES FUNDAMENT NYSKAPING OG UTPRØVING KOMPETANSE OG KULTUR

17 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområder og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

18 Rasjonale for styring, samordning og finansiering som strategisk satsingsområde Styring, samordning og finansiering En sterkere nasjonal styringsmodell skal bedre samordning og øke gjennomføringskraften i digitaliseringen av offentlig sektor Sektorprioriteringer gjør det erfaringsmessig krevende for departementer å løfte og få prioritert tverrgående IKT-satsinger ifm. budsjettprosessen. Det er behov for en sterkere samordning og prioritering på tvers av sektorene for å hente ut gevinstene ved digitaliseringen og øke gjennomføringskraften av IKT-utviklingen i offentlig sektor. Virkemiddelbruken må tilpasses de ambisiøse politiske målene (Kun én gang, Digitalt førstevalg, Tjenestekjeder på tvers) og KMD/Difis overordnede ansvar for styring og samordning av digitaliseringen må styrkes gjennom sterkere virkemiddelbruk slik som finansiering. Tiltakene under dette satsningsområdet skal bidra til en nasjonal oversikt over de viktigste tverrgående digitaliseringstiltakene, anbefale nye tverrgående tiltak for å sette fart på digitalisering samt gi et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for nasjonal prioritering og finansering av tiltakene. I tillegg foreslås et tiltak for å styrke den digitale gjennomføringskraften i kommunesektoren.

19 Strategisk satsingsområde Styring, samordning og finansiering Tiltak En sterkere styring, prioritering Initiativ og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak (1/3) Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å styrke gjennomføringskraften av tverrgående digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Gjennomføringen av tiltaket vil styrke omstillingskraften i offentlig sektor. Det er nødvendig med en sterkere nasjonal prioritering og koordinering i forkant og en justering av budsjettprosessen for å sikre et bedre beslutningsgrunnlag og politisk forankring for tverrgående digitaliseringstiltak. En sterkere nasjonal samordning og styring skal identifisere, prioritere og realisere de riktige tverrgående tiltakene. Det skal også bidra til at nye tverrgående digitaliseringstiltak blir vurdert og behandlet mer samlet i statsbudsjettprosessen enn i dag. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer at Difi skal ha god oversikt over pågående prosjekter i sektorene samlet sett og er en pådriver for å foreslå de riktige tverrgående tiltakene. En tilstrekkelig oversikt er en forutsetning for å sikre effektiv, brukervennlig og samordnet, digitalisering i offentlig sektor. Eksempler på tverrgående tiltak kan være nye felleskomponenter eller sektorovergripende digitale tjenester basert på innbyggeres livshendelser. Difi skal videre anbefale en prioritert tverrgående portefølje til statsbudsjettprosessen for å sikre nødvendig samordning og finansiering, se figur under. Gode prioriteringsmekanismer må ligge til grunn for anbefalingen. 4 1 Difi vurderer og gir råd / anbefaler hvilke prioriterte tverrgående digitaliseringstiltak som bør gjennomføres nasjonalt 3 2 Difi Skate Difi sender en anbefalt portefølje med nye tverrgående digitaliseringstiltak med tilhørende finansieringsbehov og kost/nytte-vurdering til KMD Skate gir Difi anbefalinger om hvilke nye tverrgående digitaliseringstiltak som bør prioriteres med forslag til eierskap og finansiering KMD KMD fremmer IKTsatsninger basert på anbefalinger fra Difi Difi skal ta en sterkere rolle som premissgiver og pådriver for digitalisering i offentlig sektor. Difi skal i dialog med sentrale aktører vurdere og komme med en anbefaling om hvilke tverrgående digitaliseringstiltak som bør gjennomføres nasjonalt, og om evt. pågående eller planlagte digitaliseringstiltak bør justeres for å realisere prioriterte behov. Skate skal være rådgivende organ for Difi i prioriteringsprosessen og gi anbefalinger om hvilke behov og tverrgående tiltak som bør prioriteres, hvem som bør eie tiltakene og hvordan de bør finansieres.

20 Strategisk satsingsområde Styring, samordning og finansiering Tiltak En sterkere styring, prioritering Initiativ og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak (2/3) Nytt tiltak? Tiltaksbeskrivelse Difi skal ha nødvendig oversikt over behov og pågående og planlagte digitaliseringsprosjekter til å kunne vurdere og anbefale hvilke ytterligere tiltak og virkemidler som er nødvendige for å nå overordnede politiske mål på digitaliseringsområdet. Difi skal årlig sende en anbefalt portefølje av nye tverrgående digitaliseringstiltak med tilhørende finansieringsbehov og kost-nyttevurdering til KMD. KMD fremmer et samlet forslag basert på Difis anbefalinger til Finansdepartementet (FIN). Nærmere beskrivelse av prosesshjulet Tiltaket forutsetter at Difi, basert på rapportering fra sektorene, etablerer en oversikt over igangsatte og planlagte IKT-prosjekter i staten, inkludert prosjekter som berører kommuner, jf. tildelingsbrev til Difi for 2017, oppdrag nr. 19. For å lykkes med tiltaket må Difi iverksette følgende: Steg 1 Utvikle og vedlikeholde porteføljeoversikt over tverrgående digitaliseringsprosjekter Difi identifiserer planlagte relevante tverrgående prosjekter basert på årlig oversikt over alle IKT-prosjekter Steg 2 Foreta strategiske vurderinger og gap-analyser Difi identifiserer nye tverrgående tiltak for å sette fart på digitaliseringen i offentlig sektor Difi identifiserer om endringer i eksisterende tiltak kan skape merverdi og vurderer om tiltak kan utgå eller justeres som følge av at porteføljeoversikten viser overlapp eller dupliseringer Steg 3 Foreta prioriteringer, vurdere finansering, og gi råd / anbefalinger Difi foreslår prioritering av porteføljen og legger dette frem for vurdering i Skate Steg 4 Sikre finansering av prioriterte tverrgående digitaliseringstiltak Difi sender, basert på råd fra Skate, årlig en anbefalt portefølje av nye digitaliseringstiltak med tilhørende finansieringsbehov og kostnyttevurdering til KMD Difi vurderer om det er hensiktsmessig med nye finansieringsmodeller. Alternative måter kan eksempelvis være: Utvidelse av Difis medfinansieringsordning, profilpott knyttet til nasjonal portefølje over tverrgående digitaliseringstiltak, finansiering gjennom sektorrammer mv. Steg 5 Porteføljestyring status og oppfølging på overordnet nivå Tilnærming avklares nærmere 4 Utvikle og vedlikeholde porteføljeoversikt Sikre finansering Porteføljestyring - status og oppfølging Foreta strategiske vurderinger og gap-analyser 2 Foreta prioriteringer, vurdere finansiering og gi råd / anbefalinger

21 Strategisk satsingsområde Styring, samordning og finansiering Tiltak En sterkere styring, prioritering Initiativ og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak (3/3) Nytt tiltak? Sterkere styring, prioritering og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak Bedre ressursutnyttelse og økt realisering av gevinster ved IKT-investeringer i offentlig sektor Potensielle gevinster Økt politisk og administrativ forankring av tverrgående digitaliseringstiltak Styrking av Difis samordningsrolle på digitaliseringsområdet, og Difis rolle som premissgiver Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

22 *Kilde: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester. Dokument 3:6 ( ). Strategisk satsingsområde Styring, samordning og finansiering Tiltak Initiativ Utviklingsprogram for fremtidens digitale kommune Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å fremme forståelsen av digitalisering som et effektiviseringsvirkemiddel og styrke den digitale gjennomføringskraften i kommunesektoren. Digitalisering skal øke kvaliteten på og effektiviteten til offentlig tjenesteyting. Digitalt førstevalg skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Kommunesektoren er en betydelig leverandør av offentlige tjenester, og digitalisering av kommunale tjenester er derfor avgjørende for å nå dette målet.* Etter at ny modell for samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor ble vedtatt i 2015, har samordningen blitt bedre og digitaliseringstakten økt. Likevel er det fremdeles en del variasjon mellom kommunene når det gjelder å tilby gode digitale tjenester til innbyggerne. Digitaliseringsarbeidet må gå raskere og mange kommuner innser og er enige i dette, men de mangler ofte ressurser og kompetanse til å gjennomføre nødvendig endringer. I tillegg anses ofte digitalisering som en ren utgiftspost, og ikke som et virkemiddel for effektivisering som kan frigjøre ressurser fra administrasjon til utvikling av bedre innbyggertjenester (fra kalde til varme hender). Tiltaksbeskrivelse Nytt tiltak? Tiltaket innebærer å sette opp et utviklingsprogram for fremtidens digitale kommune, bestående av følgende hovedpunkter: 1) Digitalisering som virkemiddel for effektivisering. Med utgangspunkt i satsingsområdene i KS nye digitaliseringsstrategi , identifiserer programmet relevante prosesser i kommunene, med realiserbare samfunnsøkonomiske gevinster, som kan gjøres mer effektiv ved bruk av kommunale eller statlige fellesløsninger. 2) Kompetanseoverføring mellom kommuner og mellom stat og kommunal sektor. Dette kan være metoder og veiledere på områder som gevinstrealisering og anskaffelser, herunder bestillerkompetanse på digitaliseringsområdet. 3) Bedre samordning mellom stat og kommune gjennom å følge opp anbefalingene i Notat for bedre involvering av kommunal sektor i statlige digitaliseringsprosjekter (jf. tiltaket «Etablere en hospiteringsordning for tverrgående digitaliseringstiltak»). Man bør i programmet vise til beste praksis og gode eksempler på hvordan digitalisering kan bidra til å effektivisere kommunene og tilby tjenester på nye måter. Man kan med fordel tenke organiseringen av programmet i sammenheng med forslag til ny hospiteringsordning. Kommuner, fylkeskommuner og leverandører involveres i arbeidet. Potensielle gevinster Eierskap Effektivisering Brukerorientering Storskalafordeler Styrket innovasjonskultur Kun én gang Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

23 Rasjonale for felles fundament som strategisk satsingsområde Felles fundament Felles prinsipper for informasjonsutveksling må på plass for å sikre en digitalt sammenhengende offentlig sektor God forvaltning av data er sentralt for å kunne utnytte de mulighetene som digitalisering gir. Det er behov for en radikal endring i måten vi legger til rette for deling og gjenbruk av offentlige data. Det er avgjørende at dette skjer på en sikker og tillitsvekkende måte, basert på reelle behov. Det er nødvendig å tilpasse regelverket for en datadrevet forvaltning* og skape et felles fundament som kan bære utviklingen av en digitalt sammenhengende offentlig sektor der informasjon og funksjonalitet utveksles og deles. Tiltakene under dette satsingsområdet skal bidra til å styrke samhandling i offentlig sektor og skal gi brukerne en opplevelse av at saksbehandling og tjenester på tvers av myndigheter og sektorer henger bedre sammen. Samtidig skal det bidra til at sentrale politiske ambisjoner som digitalt førstevalg og kun én gang realiseres. *) Datadrevet offentlig forvaltning betyr at data skal kunne gjenbrukes på tvers av offentlig forvaltning til saksbehandling, lage bedre tjenester osv.

24 Strategisk satsingsområde Felles fundament Tiltak Etablere en nasjonal plattform Initiativ som sikrer tilgang til data (1/3) Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Det er behov for å utnytte data det offentlige har på en smartere måte. Formålet med tiltaket er at det skal bli enklere for offentlige virksomheter å få tilgang til data, men også at private aktører kan få tilgang. Infrastruktur for tilgang er et ansvar det offentlige bør bære og som andre aktører i samfunnet kan basere seg på. En delingsplattform for data stimulerer til samspill og kan gi tilgang til data på en sikker, standardisert og åpen måte. Styrken i plattformstrukturer er at de også kan være innovasjonsarenaer for tredjepartsleverandører (både fra offentlig og privat sektor). På sikt vil en nasjonal plattform være et godt grunnlag for blant annet stordataanalyser, push-tjenester og automatisert saksbehandling. En digital plattform har overordnet fire kjerneoppgaver: 1. Koble etterspørsel og tilbud: Optimalisere verdiskaping for både produsent og konsument, redusere friksjon og transaksjonskostnader 2. Etablere regler og standarder: Skape strukturer, regler og standarder som fasiliteter de fleste/alle interessenter. 3. Tilby funksjonalitet: Identifisere hvilke tjenester og verktøy som hjelper produsentene og konsumentene i deres verdiskaping 4. Bygge likviditet: Skape verdi for begge sider av forretningsmodellen I dag har vi forskjellige løsninger og ulik grad av kompetanse og ressurser på dette området. En mer helhetlig tilnærming vil være å samle disse funksjonene på et nasjonalt nivå, for blant annet å unngå duplikattjenester (jf. figur, hentet fra gov.uk). Dept. 1 Dagens situasjon Agency 1 Ved bruk av en delingsplattform Dept. 1 Agency 1 Project 1 Project 2 Project 3 Project 1 Project 2 Project 3 Alerting Alerting Alerting Monitoring Monitoring Monitoring Government PaaS Logging Logging Logging Alerting Monitoring Logging Search Database Search Search Search Database Database Database Cloud 1 Cloud 2 Cloud 1 Public cloud 1 Public cloud 2 Public cloud 3

25 Strategisk satsingsområde Felles fundament Tiltak Etablere en nasjonal plattform Initiativ som sikrer tilgang til data (2/3) Nytt tiltak? Sentrale forutsetninger Plattformen er begrenset til standardiserte basistjenester, som gjør det enkelt og fleksibelt for brukerne å tilby tjenester over plattformen Plattformeieren lager ikke verdiøkende tjenester. Dataene skal fortsette å ligge hos forvalterne (produsent), mens verdiøkningen ligger hos tredjeparter som får tilgang (konsument). Plattformen skal kun tilby oversikt over og tilgang til data, ikke analysere eller foredle dataene Plattformen tilbyr tjenester og løsninger som hjelper produsenter og konsumenter til å bygge «egne» verdiøkende tjenester Offentlige virksomheter (dataforvalterne eller produsentene) må kunne gjøre endringer i hva som skal deles uten at eieren av plattformen må godkjenne dette Plattformen må ta utgangspunkt i, bygge på og koble sammen eksisterende infrastruktur (f.eks. Altinn, FIKS og helseplattformen) og eksisterende registre, samt vurdere skytjenester Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer 1) å designe en nasjonal plattform: Bygge videre på arbeidet med felles data-, begreps- og tjenestekatalog, en autorisasjons- og autentiseringstjeneste, samt eventuelle felles løsninger for datautveksling. Kartlegge ulike initiativer (f.eks. helsedataplattformen) og strategier (f.eks. Altinn-strategien) og sørge for at det blir mulig å binde disse sammen på et nasjonalt nivå. Dette gjelder hovedsakelig teknisk infrastruktur, men kan også omhandle rettigheter, standarder, sikkerhet, m.m. Sørge for standardisert tilgang til og utveksling av data ved å designe felles arkitektur. Dataene skal ligge hos den enkelte virksomhet, dvs. at plattformen ikke skal inneholde datasettene. Infrastrukturen skal gi standardiserte grensesnitt for å få oversikt over og tilgang til dataene slik de ligger hos kilden. Neste side viser et konkret eksempel på bruk av plattformen. Deretter må det 2) utpekes en eller flere aktører som skal (videre)utvikle og drifte ulike komponenter i en nasjonal plattform for tilgang til data: Foreta valg av forretningsmodell, tekniske løsninger, finansiering m.m. (Valgene må blant annet baseres på en samfunnsøkonomisk vurdering hvor også byttekostnader inngår og vurderes.) Synliggjøre insentiver ved å bygge normer, verdier og engasjement som stimulerer til bruk av plattformen Endringsevne, omstilling Brukerorientering Storskalafordeler, tenke nytt Potensielle gevinster Kun én gang Prioriteringskriterie Eierskap Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

26 Strategisk satsingsområde Felles fundament Tiltak Etablere en nasjonal plattform Initiativ som sikrer tilgang til data (3/3) Nytt tiltak? Eksempel på bruk; Oslo Kommune har behov for data om eiendomsverdi for å kunne beregne eiendomsskatt 1) Oslo Kommune bruker felles data- og begrepskatalog og finner ut at Skatteetaten har dataene 2) Gjennom tjenestekatalogen finner de ut hvilket format de kan få dataene på, og hvordan de kan hentes 3) En felles autorisasjon- og autentiseringstjeneste benyttes for å si hvem de er 4) Felles løsninger kan brukes eksempelvis for å: Kreve dataene fra Skatteetaten, dersom de har hjemmel til det Be om samtykke gjennom en samtykkeløsning, dersom de mangler hjemmel 5) Skatteetaten får melding om at Oslo Kommune trenger data de har, at de nødvendige forutsetningene for utlevering er oppfylt og hvordan de ønsker å få tilgang til dataene 6) Oslo Kommune får tilgang til dataene, og kan beregne eiendomsskatt på korrekt grunnlag

27 Strategisk satsingsområde Felles fundament Tiltak Styrke digital samhandling Initiativ ved å innføre felles kjøreregler Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å legge til rette for en digitalt sammenhengende offentlig sektor, ved å forplikte offentlige virksomheter til å dele og gjenbruke informasjon, samt gi kjøreregler og praktisk veiledning for hvordan offentlige virksomheter skal heve sin digitale samhandlingsevne. I Digital agenda er kun én gang-prinsippet sentralt, og for å få dette til å fungere i praksis må offentlige virksomheter i langt større grad enn i dag utveksle data. Offentlige virksomheter uttaler at de vil kunne levere bedre og billigere tjenester dersom de kan bruke data og funksjonalitet som andre virksomheter allerede besitter, men at felles kjøreregler for hvordan utvekslingen skal foregå mangler. På europeisk nivå er felles kjøreregler for utveksling av data og funksjonalitet allerede etablerte. Overføring og tilpassing av disse til norsk kontekst vil være en viktig del av tiltaket. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer å Etablere et sett overordnede, felles kjøreregler som forplikter offentlige virksomheter til å dele og gjenbruke data og funksjonalitet med og fra hverandre Dette kan eksempelvis være å kreve (1) teknologinøytralitet (ikke låse seg til spesifikke teknologiske løsninger) og (2) dataportabilitet (sørge for at data enkelt kan overføres mellom systemer og tjenester) og (3) arkitektur og regelverk som understøtter hverandre Etablere praktiske veiledninger som styrer på hvilken måte data og funksjonalitet tilgjengliggjøres for andre og hvordan de tas i bruk Difi og Skate må ta et tydelig ansvar for å følge opp at kjørereglene benyttes i gjennomføringen av digitaliseringstiltak. Dette innebærer blant annet at reglene ligger til grunn for Difis styring og oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak (jf. tiltaket «Sterkere styring, prioritering og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak») og etablering av en enhetlig arkitektur i Skateregi (jf. ST 2.2 og videre oppfølging av det). Potensielle gevinster Forankring og bedre samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Felles forståelse og utgangspunkt for digital samhandling; en forutsetning for å kunne realisere ambisjonene om digitalt førstevalg og kun én gang Enklere og billigere å lage gode og sammenhengende tjenester basert på data med høyere kvalitet Prioriteringskriterie Eierskap Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

28 Strategisk satsingsområde Felles fundament Tiltak Initiativ Tilpasse regelverket for en datadrevet forvaltning Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å tilpasse regelverket til en mer datadrevet forvaltning. Det betyr at data skal kunne gjenbrukes på tvers av offentlig forvaltning til saksbehandling, og at det skal være enklere for offentlige virksomheter å benytte data om brukerne til analyseformål for å lage bedre tjenester. Det er viktig at arbeidet med regelverksendringer er en integrert del av tjenesteutviklingen, og at det enkelte sektordepartement gjennomgår eget regelverk og tilpasser dette, jf. digitaliseringsrundskrivet Difi har i høringsuttalelse i forbindelse med revisjonen av forvaltningsloven gitt følgende anbefalinger og vil fortsette å følge opp disse: Tilrettelegge for automatisert rettsanvendelse Vurdere en bestemmelse om hjemmel for bruk av personopplysninger, noe personvernforordningen gir anledning til Vurdere en bestemmelse om gjenbruk, slik som i enhetsregisterloven For å forenkle arbeidet med å automatisere beslutningsprosesser og tjenestekjeder på tvers er det nødvendig med tverrgående tiltak slik som å styrke den digitale kompetansen hos regelverksutviklere i departementene og ha en mer helhetlig tilnærming til regelverksutvikling. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer å: 1. Fremme lov-/forskriftsfesting av kun én gang-prinsippet for å følge opp anbefalingene til Difi i forbindelse med revisjonen av forvaltningsloven. Arbeidet må sees i lys av kravene i ny personvernforordning 2. Fremme eventuelle andre lov- og forskriftsendringer som bidrar til å sette fart på digitalisering 3. Tilpasse regelverket til datadrevet forvaltning og integrere regelverksendringer som del av tjenesteutviklingen ved å utvikle tilrettelagte kompetansetiltak for jurister / regelversutviklere i departementer og direktorater. Dette kan eksempelvis være veiledning, erfaringsutveksling, oppdatering av heftet om lovteknikk og lovforberedelse (JD), regelverkshjelpen. Dette bør bygge på komponentene i Klart lovspråksarbeidet i regi av Difi Potensielle gevinster Effektivisering av arbeidsprosesser gjennom et mer tilpasset regelverk til digitalisering Brukerorientering og bedre kobling mellom regelverk, inkl. kun én gang Likere praktisering og tolkning av felles regelverk Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

29 Strategisk satsingsområde Felles fundament Tiltak Initiativ Mer effektiv datalagring Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å tilby kostnadsbesparende tverrgående løsninger for datalagring. Bruk av skytjenester kan gi mer kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Tjenestene er lett tilgjengelige, blir levert etter behov og kan administreres av brukeren. Det betales kun for brukt kapasitet. Digital agenda legger opp til at alle virksomheter har en sourcingstrategi hvis det er relevant. Digitaliseringsrundskrivet gir pålegg om å vurdere skytjenester på linje med andre løsninger ved fornying eller endring av fagsystemer og driftsavtaler. I stedet for at hver virksomhet utreder og vurderer løsninger som er sikre nok for egne behov, vil tverrgående tiltak som tilbyr løsninger på ulike sikkerhetsnivåer være besparende for staten. Dette kan skje på ulike måter eksempelvis: Statlig datasenter bygges opp fra grunnen av, eller baserer seg på et eksisterende og relativt stort driftsmiljø i staten. Statens innkjøpssenter inngår rammeavtaler for datalagring og -behandling, eventuelt på forskjellige sikkerhetsnivåer Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer å etablere en rammeavtale for datalagring og -behandling via Statens innkjøpssenter som alle offentlige virksomheter kan benytte ut fra eget behov, da dette anses å være den mest hensiktsmessige løsningen. En behovskartlegging vil ligge til grunn for etableringen av rammeavtalen. Potensielle gevinster Oslo Economics (2012) har anslått effektiviseringspotensialet til å være 25 pst. for drift av arbeidsstasjoner og for felles drift av servere og nettverk. Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

30 Rasjonale for nyskaping og utprøving som strategisk satsingsområde Nyskaping og utprøving Tid og ressurser må avsettes for å gi offentlig sektor mulighet til å tenke nytt og bruke teknologi for å løse eksisterende oppgaver på nye måter Teknologien gir nye muligheter for offentlig sektor til å bli mer effektiv. Det er behov for at offentlig sektor i større grad samarbeider om å prøve ut så vel eksisterende som ny teknologi innenfor trygge rammer og etablerer systemer for at teknologiene kan gå fra utprøving til ordinær drift. Handlingsrom for nyskaping og utprøving må tydeliggjøres, samtidig som markedet må utnyttes bedre der det er relevant. Offentlig sektor må ta i bruk smidige arbeidsmetoder og det må bygges en kultur for «fail fast, fail early». Tiltakene under dette satsingsområdet skal understøtte nyskaping og utprøving i offentlig sektor og bidra til å skape handlingsrom for å eksperimentere og teste ut nye og bedre måter å løse oppgaver på. Utprøvingen av velferdsteknologi i et antall kommuner er et godt eksempel på dette; noen må gå foran og prøve, sørge for erfaringsutveksling samt at vellykkede forsøk implementeres bredt.

31 Strategisk satsingsområde Nyskaping og utprøving Tiltak Styrke arbeidet med innovative Initiativ anskaffelser på digitaliseringsområdet Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å få til bedre anskaffelser for å fremme digitaliseringen i offentlig sektor. Med innovative anskaffelser mener vi nye og innovative måter å anskaffe digitale løsninger på. Innovative anskaffelser dreier seg i stort om at man beskriver sine behov og overlater til markedet å løse behovet. I dag preges ofte anbudsutlysninger av detaljerte kravspesifikasjoner, noe som hindrer innovasjon både i offentlig og privat sektor. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 480 mrd. i året (2015). Ved å inngå et tettere samarbeid med leverandørmarkedet kan offentlige virksomheter få løsninger som er betydelig mer innovative, effektive og velutviklede. Handlingsrommet i innovative anskaffelser er til stede, men tas ikke nok i bruk. Dette skyldes blant annet svak forankring/ledelse, mangel på riktig kompetanse, risikoaversjon og bekymring for å gjøre feil. Leverandørutviklingsprogrammet bistår offentlig sektor med å ta i bruk innovative offentlige anskaffelser for å skape innovasjon. Likevel mangler programmet spisskompetanse på anskaffelser, spesielt knyttet til digitalisering. Flere virksomheter etterspør mer bistand på dette. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer at anskaffelseskompetansen knyttet til digitalisering styrkes i offentlige virksomheter. Disse kan f.eks. deles i to målgrupper ut fra modenhet og ressurstilgang hos virksomhetene: 1) Digitalt modne virksomheter, som har store og etablerte miljøer med kompetanse både på IKT og anskaffelser. Behovet er erfaringsutveksling og kunnskapsdeling gjennom reelle cases med andre modne virksomheter. Deltakerne kan være deltakere i nettverk for test- og læringsarena (se eget tiltak). Egne møter / seminarer arrangeres for å diskutere anskaffelsesproblematikk på digitaliseringsområdet spesielt. Erfaringer sammenstilles og gjøres tilgjengelig for hele offentlige sektor. Initiativet samkjøres med Leverandørutviklingsprogrammets Innovasjonsløft, men styrkes og utbredes. 2) Mindre digitalt modne virksomheter, som mangler ressurser og spisskompetanse på anskaffelser på digitaliseringsområdet spesielt. Dette kan f.eks. gjøres som et e-læringsverktøy, gjennom innkjøpssamarbeid og gjennom erfaringsoverføring fra de digitalt modne virksomhetene. I neste omgang kan andre aktiviteter være rådgivning, piloter, samt å fasilitere møteplasser med og mellom offentlig og privat sektor. De gode eksemplene løftes og spres slik at flere ser potensialet og handlingsrommet i å ta i bruk innovative offentlige anskaffelser for å fremme digitalisering. Potensielle gevinster Potensielt store økonomiske besparelser Mer erfaringsdeling og større læring på tvers Økt kunnskap om mulighetsrommet i innovative Mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor anskaffelser Styrket innovasjonskultur Økt innkjøpssamarbeid på digitaliseringsprosjekter Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

32 Strategisk satsingsområde Nyskaping og utprøving Tiltak Etablere en offentlig-privat Initiativ test- og læringsarena for ny teknologi og digitale muligheter Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å utforske hva ny teknologi og digitale muligheter kan ha å si for offentlig sektors tjenesteyting og effektivitet, samt styrke samspillet og samarbeidet med næringsliv, akademia, forskning og andre interessenter. Modenhet, kultur og mulighet til å jobbe med både innovasjon og ny teknologi i offentlig sektor er lav, særlig knyttet til prøving og feiling. Flere offentlige virksomheter ønsker å forstå og jobbe med ny teknologi som kunstig intelligens, blokkjede og mer, og utnytte digitale muligheter i f.eks. stordata, men jobber ofte på hver sin tue. De har uttrykt behov for å møte og snakke med andre i samme situasjon, både fra offentlig og privat sektor. Virksomhetene opplever også at det er vanskelig å få til nytenking og utprøving innenfor den daglige driften. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 480 mrd. årlig og det er et betydelig potensial i å jobbe med innovative anskaffelser, spesielt innen IKT og digitalisering. Samspillet mellom offentlige og private aktører er en sentral kilde til effektivitets- og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor, men man mangler gode felles arenaer. Markedet utnyttes ikke godt nok. En test- og læringsarena vil gi offentlige virksomheter mulighet til å teste ut og forstå ny teknologi i tett samarbeid med privat sektor, før man går til en eventuell (felles) anskaffelse, og vil bidra til mer gjensidig læring mellom aktørene. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer at man etablerer en test- og læringsarena, gjennom følgende to steg: 1) Bygge et nettverk for offentlig sektor tuftet på allerede eksisterende relevante nettverk (inkl. statsforetak, departementer, direktorater, kommuner) og etablere et samarbeid med ulike aktører i privat sektor for test og læring (ny teknologi / erfaringsutveksling fra fremtidsrettede virksomheter osv.) 2) Etablering av en felles arena Kan i første omgang gjøres lavterskel: deltakerne stiller som vertskap på tur og har ansvar for å skaffe til veie nødvendige ressurser for å kunne kjøre demonstrasjoner eller testing. Testingen kan skje som del av en avtale med aktører i privat sektor, f.eks. at man får gratis tilgang til en testlisens for ny teknologi. Større og mer kompleks testing kan gjøres i et testsenter, der deltakerne samarbeider og spleiser på nødvendige ressurser for gjennomføring. På sikt kan det vurderes om det er behov for og verdi i å etablere et felles fysisk senter eller lab der virksomhetene kan møtes for å teste (også kanskje mer avansert teknologi) på en mer systematisk måte. Bedre bestillerkompetanse i offentlig sektor for anskaffelse av teknologi Flere strategiske innkjøpssamarbeid Mer åpenhet, tettere samarbeid og økt gjensidig Potensielle gevinster læring mellom offentlig og privat sektor Styrket kultur for innovasjon og digital transformasjon Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

33 Strategisk satsingsområde Nyskaping og utprøving Tiltak Etablere en hospiteringsordning Initiativ for tverrgående digitaliseringstiltak Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å øke gjennomføringskraften for digitalisering og stimulere til mer samarbeid på tvers i offentlig sektor, inkludert mellom stat og kommune. Uavhengig av sektorprinsippet og mulig fremtidig organisering av offentlig sektor er det behov for mer samordning og samarbeid for å øke tempoet på digitaliseringen av Norge. Vi må skape en sterkere fellesskapstankegang i forvaltningen. I dag bidrar Skate til samordning av digitaliseringen av offentlig sektor, men det er fortsatt utfordrende å få nok trykk på felles initiativer. Notatet Økt samhandling om digitalisering av statlig og kommunal sektor, omtalt i Digital agenda, slår fast at det som følge av sektorprinsippet i liten grad er samordning på nasjonalt nivå når det gjelder utvikling av digitale løsninger. Erfaringsmessig gjelder dette de fleste tverrgående digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Dette adresseres av Riksrevisjonen og Produktivitetskommisjonen, og prosjektets funn viser også klart at det er for lite samarbeid mellom statlig og kommunal forvaltning når det gjelder digitalisering på tvers. Årsakene ligger spesielt i manglende insentiver og kultur for å jobbe sammen.. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer at det gjennom en hospiteringsordning etableres prosjektgrupper på tvers av forvaltningen på relevante tverrgående tiltak. Difi kan i første omgang teste ut ordningen på tiltak Difi står ansvarlig for, og etterspørre ekstern deltakelse ut fra type tiltak og behov. Omfang og varighet vil avhenge av det enkelte tiltak. Det er behov for å få til bedre anskaffelser på digitaliseringsområdet, eksempelvis kan Skatteetaten, Direktoratet for e-helse, Oslo Kommune og Difi jobbe mer systematisk sammen. Deltakerne drar nytte av erfaringene gjennom hele prosjektperioden og tar med dette tilbake til sine virksomheter. En mulig synergi kan f.eks. være flere strategiske innkjøpssamarbeid. Et annet eksempel er behovet for å etablere felles kjøreregler for digital samhandling i offentlig sektor. Her kan en tverrgående prosjektgruppe øke tempoet på tiltaket og sørge for raskere kompetanseheving og resultater både hos de eksterne deltakerne og i Difi. Dersom hospiteringsordningen blir vellykket kan den innføres i andre Skatevirksomheter. Styrke samarbeidet på tvers i offentlig sektor Bidra til en sterkere kultur for tverrgående samarbeid, deling, omstilling, nyskaping og utprøving Potensielle gevinster Øke kompetansen på tverrgående digitaliseringstiltak i forvaltningen Økt endringstakt Mer fellesskapstankegang Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

34 Rasjonale for kompetanse og kultur som strategisk satsingsområde Kompetanse og kultur For å lykkes med digital transformasjon må vi øke offentlig sektors kunnskap om teknologiske muligheter og endringer Det er behov for at offentlig sektor effektiviserer og omstiller seg for å få budsjettene til å henge sammen i fremtiden. Digital transformasjon handler om å gjøre morgendagens velferdssamfunn mulig. Det krever ny kompetanse og kultur, samt ledere som forstår å bruke mulighetene teknologi og anskaffelser gir; som er gode endringsledere og får omstilling til å skje. Det er nødvendig å legge til rette for en kultur som fremmer endringsvilje og som kan bidra til å øke omstillingstakten i offentlig sektor. Tiltakene under dette satsingsområdet skal sette forvaltningen i stand til å utnytte de mulighetene som ligger i bruk av teknologi, gi dem kunnskap til å gjennomføre nødvendige endringer og skape en kultur som ser gevinsten i å ta i bruk mulighetene i større grad enn i dag.

35 Strategisk satsingsområde Kompetanse og kultur Tiltak Øke den strategiske IKT-kompetansen Initiativ hos ledere i offentlig sektor Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Formålet med tiltaket er å øke den strategiske IKT-kompetansen hos ledere i offentlig sektor. Virksomhetene har for lav og ofte ulik grad av kompetanse og digital modenhet, noe som bremser utviklingstakten og gjør tverrsektorielle prosjekter og initiativ vanskeligere å gjennomføre. Flere virksomheter ønsker f.eks. å ta i bruk ny teknologi og digitale muligheter for å effektivisere og øke brukerorienteringen, men jobber på hver sin tue for å utforske dette. Kompetansen er for lav, handlingsrommet for å teste ut nye ting er begrenset og kulturen for å tenke nytt er i for liten grad til stede. Det er behov for å vurdere arbeidsprosesser og driftsmodeller i takt med teknologiutviklingen. Siden 2014 har toppledergrupper i 10 departementer og underliggende virksomheter gjennomført programmet «Strategisk IKT-kompetanse for toppledere». I løpet av 2017 skal resten av departementene og underliggende virksomheter gjennomføre programmet. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer at programmet «Strategisk IKT-kompetanse for toppledere» gjennomføres på flere ledernivåer. Valg av virkemidler i programmet og prioritering av målgruppe skal gjøres av Difi i løpet av høsten I tillegg foreslår vi å innføre en «omvendt mentorordning» der unge ansatte eller studenter («digital natives») fungerer som mentorer for toppog/eller mellomledere i offentlig sektor. Tidligere CEO i General Electric, Jack Welsh, krediteres ofte med oppfinnelsen av «omvendt mentorordning». Han mente at de yngste i selskapet kunne vesentlig mer om nye teknologier enn topp- og mellomledere, og ba derfor 500 av sine ledere om å skaffe seg en mentor blant unge nyansatte. Difi og en annen Skatevirksomhet kan pilotere ordningen. Difi kan deretter lage en kort konseptbeskrivelse og foreslå et enkelt og smidig utrullingsopplegg til resten av offentlig sektor. Mer/bedre samhandling Økt utviklingstakt Flere vellykkede digitaliseringsprosjekter Potensielle gevinster Økt utviklingstakt Flere vellykkede digitaliseringsprosjekter Økt fart i tverrgående digitaliseringstiltak Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

36 Strategisk satsingsområde Kompetanse og kultur Tiltak Initiativ Sette fart på gevinstrealisering Nytt tiltak? Bakgrunn for tiltaket Det tas i for liten grad ut gevinster ved tverrgående digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Mange prosjekter har ingen gevinstrealiseringsplan som systematisk blir fulgt opp, verken gjennom prosjektets faser eller i virksomhetsstyringen når prosjektet går i drift og resultater og effekter for alvor viser seg. Formålet med tiltaket er å øke bevisstheten og kompetansen om gevinstrealisering i virksomhetene og i tverrgående digitaliseringstiltak- /prosjekter. Departementene må gjennom etatsstyringen kreve at virksomhetene gjør rede for hvordan de har identifisert og hentet ut sine gevinster, og følge opp gevinstrealisering gjennom etatsstyringsdialogen. I tillegg må ledere heve sin kompetanse innen endringsledelse og omstillingsprosesser, samt øke sin forståelse for handlingsrommet i arbeidsgiverrollen. I dette ligger det at offentlig sektor må se nedbemanning som en reell mulighet for gevinstrealisering. Tiltaksbeskrivelse Tiltaket innebærer å gi virksomhetene støtte og veiledning i (og om) omstillingsprosesser, inkludert organisasjonsutvikling og endringsledelse ved digital transformasjon, gjennom pågående arbeid i Difis ledersatsing. I tillegg har Difi og DFØ foreslått en rekke generelle kompetanseutviklingstiltak og spesifikke tiltak rettet mot virksomheter, etatsstyrer og gevinsteier utenfor prosjekteiers organisasjon. Disse bør følges opp i et samarbeid mellom Difi og DFØ. Videre bør Difis nye rolle som rådgiver for arbeidsgiverfunksjonen i staten utnyttes, gjennom følgende tiltak: Hjelpe virksomhetene med å synliggjøre handlingsrommet i arbeidsgiverrollen Gi virksomhetene støtte og veiledning om nedbemanning Etablere et drøftingspanel for sensitive saker, som rådgivende panel og for etablering av beste praksis Mer/bedre samhandling Økt utviklingstakt Flere vellykkede digitaliseringsprosjekter Potensielle gevinster Eierskap Prioriteringskriterie Er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har Kan gi konkrete resultater på kort sikt Samfunnsøkonomisk nytte Støtter politiske hovedmål - en brukerrettet og effektiv forvaltning Understøtter og forenkler samhandling i offentlig sektor

37 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområder og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

38 Skatetiltak Forslag til nye tiltak Totalt foreslås 11 nye tiltak i handlingsplan STYRING, SAMORDNING OG FINANSIERING FELLES FUNDAMENT NYSKAPING OG UTPRØVING KOMPETANSE OG KULTUR En sterkere styring, prioritering og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak Utviklingsprogram for fremtidens digitale kommune Etablere en nasjonal plattform som sikrer tilgang til data Styrke digital samhandling ved å innføre felles kjøreregler Tilpasse regelverket for en datadrevet forvaltning Mer effektiv datalagring Styrke arbeidet med innovative anskaffelser på digitaliseringsområdet Etablere en offentligprivat test- og læringsarena for ny teknologi og digitale muligheter Etablere en hospiteringsordning for tverrgående digitaliseringstiltak Øke den strategiske IKTkompetansen hos ledere i offentlig sektor Sette fart på gevinstrealisering ST.2.1 Enhetlig arkitekturstyring (modell for arkitektursamordning) ST.5.2 Enhetlig leveransemodell ST 5.3 Enhetlig forvaltningsmodell ST.5.4 Utarbeide retningslinjer for etablering av nye felleskomponenter og løsninger ST 2.2 Arkitekturrammeverk og referansearkitektur for samhandling ST 4.1. Felles rammeverk for informasjonsforvaltning ST 4.2. Felles datakatalog ST.4.3 Felles API-oversikt ST.4.4 Sanntidstilgang til data (grunndata) ST 4.5 Masterdata management tilnærming til grunndata Løsning: Kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter (KoFuVi) Løsning: Fullmakter innbyggere Forprosjekt: Brukerprofiler for alle digitale tjenester Metode for kartlegging av dokumentasjonsbehov - dokumentasjons-forvaltning og arkiv Forprosjekt: Felles betalingsløsning Forprosjekt: Bankkonto for utbetaling er fra forvaltningen

39 Innhold Introduksjon Utkast til digitaliseringsstrategi Hovedfunn Målbilde Strategiske satsingsområder og forslag til tiltak Handlingsplan Oppsummering og neste steg

40 Utkast til digitaliseringsstrategi - oppsummering Prinsipper BRUKERBEHOV VERDISKAPING EFFEKTIVISERING KUN EN GANG Digital agenda for Norge Visjon «En endringsklar og effektiv offentlig forvaltning enkel dialog med og mellom det offentlige» Strategiske satsingsområder SAMORDNING STYRING, SAMORDNING OG FINANSIERING FELLES FUNDAMENT NYSKAPING OG UTPRØVING KOMPETANSE OG KULTUR En sterkere styring, prioritering og finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak Utviklingsprogram for fremtidens digitale kommune Etablere en nasjonal plattform som sikrer tilgang til data Styrke digital samhandling ved å innføre felles kjøreregler Tilpasse regelverket for en datadrevet forvaltning Mer effektiv datalagring Styrke arbeidet med innovative anskaffelser på digitaliseringsområdet Etablere en offentligprivat test- og læringsarena for ny teknologi og digitale muligheter Etablere en hospiteringsordning for tverrgående digitaliseringstiltak Øke den strategiske IKT-kompetansen hos ledere i offentlig sektor Sette fart på gevinstrealisering

41 Digitaliseringskonferansen 8. juni i Oslo Konserthus // 9. juni i Oslo Kongressenter Årlig møteplass for ledere og alle som er opptatt av digitalisering i offentlig sektor deltakere 42% ledere 95% anbefaler konferansen

42