De ulike alternativene analyseres og sammenliknes ut fra kvalitet, driftsøkonomi og investeringsmessige konsekvenser.

Transkript

1 Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde Del III: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer i 2025 for sykehusområdet Rapporten oppsummerer prosjektets samlede arbeid (del I, II og III) med utviklingsog investeringsplaner for sykehusområdet Telemark - Vestfold i Fem ulike bygningsmessige alternativer, som alle hver på sin måte dekker det estimerte samlede behovet for sykehustjenester i 2025, er vurdert. Rapporten beskriver de ulike alternativene med bygningsmessige konsekvenser i behov for senger, dagplasser, polikliniske rom og operasjonssaler for hvert enkelt tjenestested. De ulike alternativene analyseres og sammenliknes ut fra kvalitet, driftsøkonomi og investeringsmessige konsekvenser. Godkjent: Dato:

2 1 INNLEDNING SAMMENDRAG DAGENS SITUASJON OG FREMTIDENS BEHOV UTREDEDE ALTERNATIVER ØKONOMISK OG KVALITATIV VURDERING AV ALTERNATIVENE PROSJEKTETS OG STYRINGSGRUPPENS ANBEFALING PROSJEKTMANDAT, ARBEIDSFORM OG PROSESS PROSJEKTETS MANDAT ARBEIDSFORM OG STRUKTUR AKTIVITET I SYKEHUSOMRÅDET I ESTIMERT AKTIVITET I SYKEHUSOMRÅDET VURDERING AV DE FREMSKREVNE AKTIVITETSTALLENE USIKKERHET I FREMSKRIVNINGENE FREMTIDIG AKTIVITET VED DE ULIKE UTVIKLINGSALTERNATIVENE ESTIMERT BYGNINGSMESSIG KAPASITET I VURDERING AV DAGENS BYGNINGSMASSE VURDERING AV BYGNINGSMESSIG KAPASITET I KRITERIER FOR UTARBEIDELSE AV DE ULIKE ALTERNATIVENE FEM UTREDEDE ALTERNATIVER FOR SYKEHUSOMRÅDET I ALTERNATIV 1: NULLALTERNATIVET ALTERNATIV 2: SATSNING I TØNSBERG ALTERNATIV 3: UTVIDET OPPTAKSOMRÅDE SKIEN ALTERNATIV 4: VIDEREFØRING AV FORMÅL BAK TIDLIGERE INVESTERINGSPLANER ALTERNATIV 5: ETT SAMLET ANBEFALT ALTERNATIV VURDERING AV ALTERNATIVENE ØKONOMISK VURDERINGER KVALITATIV VURDERING PROSJEKTETS OG STYRINGSGRUPPENS ANBEFALING SYKEHUSOMRÅDETS ØKONOMISKE HANDLINGSROM METODE BESKRIVELSE AV ØKONOMISK HANDLINGSROM BEREGNING AV ÅRLIG ØKONOMISK HANDLINGSROM SENSITIVITETSANALYSE USIKKERHET I AKTIVITETSFREMSKRIVNINGENE BEREGNING AV DRIFTSØKONOMISKE EFFEKTER INVESTERINGENE HANDLINGSROM VEDLEGG Side 2 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

3 1 Innledning Styrene i helseforetakene Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark fattet høsten 2009 likelydende vedtak om å iverksette et felles arbeid med en utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet Telemark-Vestfold. Arbeidet har vært prosjektorganisert med en styringsgruppe bestående av de tre foretakenes administrerende direktører samt representanter for de ansatte og Helse Sør-Øst RHF. Kapitel 3 i denne rapport gjennomgår prosjektmandat, arbeidsform og prosess. I henhold til mandatet har arbeidet fulgt prosedyren beskrevet for idéfasen i Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Arbeidet har vært gjennomført i tre faser som alle har blitt dokumentert gjennom hver sin delrapport 1 (se tidligere). I tillegg er det utarbeidet egne rapporter innenfor utvalgte fagområder. Denne rapport er prosjektets hovedrapport og oppsummerer hovedpunktene fra delrapport I og delrapport II i tillegg til å ha hovedfokus på å dokumentere arbeidet i fase III. Utgangspunktet for arbeidet er befolkningen i sykehusområdet sitt behov for sykehustjenester i 2025 (kap. 4) og en vurdering av i hvilen grad dagens bygningsmasse vil være i stand til å dekke de bygningsmessige behovene i 2025 (kap. 5). På dette grunnlag er det vurdert flere alternative investeringsstrategier som alle sikrer at befolkningens behov for sykehustjenester blir dekket (kap. 6, 7 og 8). Slike vurderinger skal i henhold til Helsedirektoratets veileder vise en viss bredde i de alternativer som vurderes. Prosjektet har samlet utredningene innenfor rammen av 3 ulike utredningsalternativer (alt 2-4) som alle hver for seg dekker befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, men som forøvrig er satt sammen for å vise bredden i de spørsmål som har vært reist og de utredninger som er gjort. Brikkene i disse tre utredningsalternativene er primært satt sammen for å vise denne utredningsbredden og ikke for at alternativene totalt sett skal fremstå som ønskede løsninger. De kvalitative vurderinger og økonomiske beregninger som er gjort i forbindelse med disse utredningsalternativene, har gitt styringsgruppen det nødvendig kvalitative og kvantitative grunnlag for å kunne utvikle sitt eget anbefalte løsningsalternativ (alt 5) som sammen med det obligatoriske 0-alternativet vil være utgangspunktet i den videre dialog med Helse Sør-Øst RHF. Refleksjoner rundt sykehusområdets økonomiske handlingsrom er beskrevet (kap. 9) og til slutt (kap. 10) er det gått nærmere inn på hvilke usikkerheter som preger de former for utredninger som denne rapport er en oppsummering av. Slike usikkerheter kan til en viss grad reduseres etter hvert som det nærmer seg byggestart. Styringsgruppen anbefaler overfor sine styrer at alternativ 5 utredes mer i detalj i en kommende konseptfase sammen med et obligatorisk 0-alternativ. Gitt at Helse Sør-Øst RHF gir klarsignal til å gå videre med utgangspunkt i dette, vil det ved inngangen til konseptfasen være naturlig å gjøre nye behovsvurderinger ut fra et nyere tallmateriale og med utgangspunkt i nye bebudede metoder for behovsfremskrivninger. Begrepsforklaringer presenteres i vedlegg Del 1: Nå-situasjonskartlegging og aktivitetsfremskrivning og Del II: Evaluering av mulige bygningsmessige scenarioer for sykehusområdet Side 3 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

4 2 Sammendrag I dette kapittelet presenteres et sammendrag av sluttrapporten med aktivitetsfremskrivningen innen somatikk og psykisk helsevern og rus for 2025, oversikt over de ulike alternativene som er utredet samt en sammenlikning av alternativene mtp. kvalitet, driftsøkonomi og investeringsbehov. Arbeidet med en samlet utviklings- og investeringsplan for Telemark og Vestfold sykehusområde startet desember Sykehusområdet består av tre helseforetak; Sykehuset Telemark HF (ST), Sykehuset i Vestfold HF (SiV) og Psykiatrien i Vestfold (PiV). Formålet med prosjektet var å estimere fremtidig behov for sykehustjenester i opptaksområdet for år 2025 for deretter å se på ulike bygningsmessige alternativer som hver på sine måter dekker behovet. Prosjektet har tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder for sykehusplanlegging, Tidligfaseplanlegger for sykehusprosjekter 2. Tidligfaseplanleggeren beskriver tre ulike faser; Idéfasen, konseptfasen og forprosjektfasen. Arbeidet med utviklings- og investeringsplanen for sykehusområdet Telemark Vestfold befinner seg i den første fasen, idéfasen. Fokuset i idéfasen er overordnede vurderinger over hvilke av de bygningsmessige alternativer som ut fra kvalitative og kvantitative vurderinger bør analyseres grundigere i konseptfasen. Prosjektet valgte å dele idéfasen inn i tre deler hvorav del I fokuserte på å beskrive dagens situasjon og bygningsmasse samt fremskrive aktiviteten mot år 2020 ved hjelp av SINTEF sin fremskrivningsmodell. I del II ble det gjennomført en kvalitativ vurdering av fremskrivningen noe som resulterte i en viss justering av forutsetningene i modellen samt endring av fremskrivningshorisonten til Det ble også utarbeidet en rekke mulige alternativer som alle, hver på sine måte, dekker befolknings behov for helsetjenester i Prosjektet har i den avsluttende prosjektperioden konsentrert utredningene innenfor rammen av 3 ulike utredningsalternativer i tillegg til et 0-alternativ. Alternativene dekker hver for seg befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, men er forøvrig satt sammen for å vise bredden i de spørsmål som har vært reist og de utredninger som er gjort. Brikkene i disse tre utredningsalternativene er primært satt sammen for å vise denne utredningsbredden og ikke for at alternativene totalt sett skal fremstå som ønskede løsninger. De kvalitative vurderinger og økonomiske beregninger som er gjort i forbindelse med disse utredningsalternativene, har gitt styringsgruppen det nødvendig kvalitative og kvantitative grunnlag for å kunne utvikle sitt eget anbefalte løsningsalternativ (alt 5). Alternativet anses som det beste driftskonsept for sykehusområdet Telemark-Vestfold og vil være prioritert i den videre dialog med Helse Sør-Øst RHF. 2.1 Dagens situasjon og fremtidens behov De tre helseforetakene ST og SiV og PiV har i dag et opptaksområde på i underkant av innbyggere tilhører SiV og PiVs opptaksområde, mens tilhører ST. Innen 2025 anslår SSB at Telemark og Vestfold får ca nye innbyggere 3. Tre fjerdedeler av veksten estimeres å finne sted i Vestfold fylke og SiV og PiVs opptaksområde. I fremskrivningen av behovet for sykehustjenester må det også tas høyde for ulikt behov per aldersgruppe. Analyser viser at aldersgruppen 70+ har et forbruk av sykehustjenester som er 3.6 ganger så høyt som den øvrige 2 Helsedirektoratet Tidligfaseplanleggeren i sykehusprosjekter 3 Statistisk Sentralbyrå. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel. Middels nasjonal vekst (MMMM) Side 4 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

5 befolkningen (69 og yngre) målt i opphold per 1000 innbyggere. 4 I Telemark er det kun i aldersgruppen over 60 år det estimeres en befolkningsvekst. I Vestfold estimeres det med vekst i samtlige aldersgrupper, men også her er veksten vesentlig høyere i gruppen over 60 år. Befolkningsvekst og aldersdistribusjonen er to sentrale faktorer i SINTEF sin fremskrivningsmodell, kalt mekanisk fremskrivning. Somatikk Tall fra NPR viser at det i 2009 innenfor somatiske spesialisthelsetjenesten var ca døgnopphold, dagopphold og over polikliniske konsultasjoner i sykehusområdet 5. Prosjektet har som definert i mandatet tatt utgangspunkt i SINTEF sin modell for aktivitetsfremskrivning. Den nyeste tilgjengelige fremskrivningen for Helse Sør-Øst er SINTEFs fremskrivning fra 2007 som tar utgangspunkt i faktiske aktivitetsdata fra SINTEFs opprinnelige aktivitetstall er justert noe basert på en kvalitativ vurdering som omtales nærmere i kapittel 3. I tillegg er det tatt høyde for ytterligere aktivitetsøkning innenfor kreft- og overvektsbehandling. Samlet estimeres det med en kraftig aktivitetsøkning for sykehusområdet målt i antall operasjoner, polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger. Det forventes derimot en reduksjon i antall døgnopphold og gjennomsnittlig liggetid. En mer detaljert oversikt presenteres i vedlegg Samlet estimert somatisk aktivitet for sykehusområdet i 2025 Tjenestested Opphold Liggedager Operasjoner Poli. kons Dagbehandling Fremskrevet aktivitet Vestfold Fremskrevet aktivitet Telemark Kreftbehandling Overvekt Sum Tabell 1: Fremskrevet aktivitet 2025 Modeller for estimering av fremtidig behov vil alltid være beheftet med en stor grad av usikkerhet. Til tross for usikkerheten i fremskrivningen er det viktig å holde fast ved at idéfasen skal drøfte fremtidsalternativer for hvordan befolkningens behov skal dekkes, med relativt stor bredde, men ikke dybde. Det skal legges vekt på overordnede vurderinger av befolkningens fremtidig behov, og tiltak som må treffes for å dekke behovene. Det sett med analyser som er gjennomført vurderes i så måte tilfredsstillende for idéfasens formål og for arbeidet med overordnede strategiske vurderinger for sykehusområdet. En viktig vurdering i arbeidet med investeringsplaner er å se de foreslåtte tiltakene i forhold til sykehusområdets økonomiske handlingsrom. For Telemark og Vestfold sykehusområdet er handlingsrommet, under gitte forutsetninger, estimert til å være omtrent 450 millioner. De vurderte alternativene har et investeringsbehov på mellom 1,6 2,1 MRD NOK. Sensitivitetsanalyser viser at gjennom driftseffektivisering, økte inntekter, salg av nåværende lokaler og/eller økt andel av de regionale prioriteringene kan handlingsrommet økes betydelig. 4 SINTEF Rapport A3249. Framskrivning og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern. Side 51 5 Helsedirektoratet.no. Aktivitetsdata fra rapportgeneratoren Side 5 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

6 Rehabilitering og habilitering, overvektsbehandling og andel egenbehandling Utover aktivitetsfremskrivningen presentert i tabell 1 ble det nedsatt egne arbeidsgrupper innenfor områdene habilitering og rehabilitering, overvektsbehandling og en gruppe som vurderte andel egenbehandling (80-90 %) innen eget opptaksområdet. Arbeidsgruppen innenfor rehabilitering og habilitering konkluderte med en sterk aktivitetsvekst innenfor fagområdet utover SINTEF sine fremskrivninger. Den samlede estimerte veksten utgjør et behov tilsvarende 48 nye senger. Etter vurdering av styringsgruppen er det besluttet at det estimerte økte sengebehovet må forventes flyttet ut i kommunene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Det er av den årsak ikke lagt til ytterligere aktivitetsøkning innenfor rehabilitering og habilitering utover SINTEF sin fremskrivning. Arbeidsgruppen innenfor overvektsbehandling konkluderte også med et ytterligere økt behov utover fremskrivningens estimat. Målt i antall senger var behovet en økning på 21 senger, hvorav 9 senger kunne lokaliseres innenfor dagens bygningsmasse på Nordagutu. Vurderingen forutsatte at sykehusområdet skulle dekke et regionalt behov i Helse Sør-Øst (HSØ). Etter at delprosjektet leverte sine anbefalinger kom det derimot nye styringssignaler fra HSØ med fokus på en helhetlig behandling av overvektspasienter, inklusiv bariatrisk kirurgi (fedmekirurgi) i samtlige sykehusområder i HSØ RHF. På bakgrunn av dette er den opprinnelige aktivitetsøkningen, med unntak av postbariatrisk kirurgi (plastikk kirurgi), halvert. Delprosjektet andel egenbehandling kom frem til at sykehusområdet er godt innenfor målsetningen om % andel egenbehandling. Med egenbehandling menes den andel av sykehusområdets innbyggere som får behandling ved sykehusområdets egne sykehus. En samlet vurdering av tallmaterialet viser at det ikke er store volum som eventuell kan hentes tilbake fra Oslo. Det er likevel konkludert med at det kan være interessant å se nærmere på noen utvalgte områder kan bygges opp kapasitet som et alternativ til å sende nye pasientgrupper til Oslo. Delprosjektene leverte egne rapporter høsten Psykisk helsevern og rus Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe som gjennomførte en tilsvarende fremskrivning innenfor psykisk helsevern og rus som for somatikk. Arbeidet ble presentert i en egen selvstendig rapport og i områdeplaner for TSB og PHV som er styrebehandlet av foretakene ST og PiV. 6 Fordi feltet har vært i kraftig endring, valgte arbeidsgruppen å se på en rekke ulike scenarioer for aktivitetsfremskrivningen. Gruppen vurderte SINTEF sin modell og andre former for fremskrivning som ved ulike anledninger har vært benyttet innen feltet psykisk helsevern. Prosjektgruppen fremskrev aktiviteten ved hjelp av en rekke ulike scenarioer og konkluderte med et uendret behov for antall senger, men at innholdet og nivået på sengene vil endre seg i planperioden. I Vestfold er det behov for økt kapasitet innen alderspsykiatri og i Telemark er det behov for etablering av rusakuttplasser. Ved vurderingen av behandlingskapasiteten innen rus (TSB) er det lagt til grunn at de private aktører i sykehusområdet, som Helse Sør-Øst inngår leveranseavtaler med, tar sin andel av lokalsykehustjenester og inngår i forpliktende behandlingsforløp sammen med HFene og kommunen i området. 6 Styringsgruppen Side 6 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

7 Antall heldøgnssenger Det forventes vekst i antall polikliniske konsultasjoner på mellom %. Gruppen mener veksten kan skje uten økt arealbehov i sykehusområdet. Bakgrunnen for dette er lengre åpningstider, felles behandlingsrom og økt produktivitet samt mer arenafleksible/ambulante tjenester Med bakgrunn i arbeidsgruppens konklusjon er det ikke tatt utgangspunkt i økt arealbehov for psykisk helsevern og rus ut over etablering av rusakuttplasser i Skien, frem mot Selv om arealbehovet vurderes uendret innebærer det ikke at tjenestetilbudet vil være det samme. Arbeidsgruppen mener både innhold og nivå på tjenestene vil endres frem mot Endelig aktivitetstall For psykisk helsevern og rus anbefales det at dagens sengeantall opprettholdes. For somatikk legger styringsgruppen til grunn relativt store endringer. Ved å gjøre om estimerte antall liggedager, operasjoner etc. til senger og operasjonssaler kan aktivitetstallene lettere diskuteres. Som omtalt tidligere gjorde prosjektet noen kvalitative vurderinger av SINTEF sine aktivitetstall. Figur 1 gir et godt bilde på hvordan prosjektet har gått frem for å estimere sengebehovet; gjennom først og ta hensyn til befolkningsutviklingen (mekanisk) og sykdomsutviklingen (realvekst) fra 2006 til 2025, for så å beregne effekter av nye behandlingsformer, og deretter en kvalitativ vurdering av effekten av blant annet samhandlingsreformen, økt kapasitetsutnyttelse etc. Fremgangsmåte for estimering av sengebehov i 2025 Sengebehov Mekanisk fremskrivning + Realvekst fremskrivning Figur 1: Fremgangsmåte for estimering av sengebehov i 2025 = Fremskrevet -Nye behandlingsformer behov - Reduksjon liggetid (-1 d) = SINTEF estimat Samh. reformen og økt kapasitetsutnyttelse -mm + Overvekt og kreftsenter = Estimert behov i 2025* Etter den kvalitative vurderingen kom prosjektet frem til et estimat på ca liggedager noe som tilsvarer et behov for ca 750 senger - betydelig lavere enn det modellen opprinnelig estimerte (1087). Dette gjenspeiler styringsgruppens tro på at blant annet samhandlingsreformen i enda større grad vil bidra til reduksjon i antall sykehusopphold og reduksjon i gjennomsnittelig liggetid. På tilsvarende måte som for utregningen av senger, har prosjektet tatt utgangspunkt i de øvrige aktivitetstallene for å estimere antall operasjonsstuer, polikliniske rom, dagplasser etc. Side 7 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

8 Usikkerhet i fremskrivningene Det skjer store og stadig raskere endringer innenfor helsevesenet. En sammenlikning av tallene fra 2006, som danner grunnlaget for fremskrivningen, og tall fra 2010 viser at det kun på fire år har skjedd mye når det gjelder aktiviteten på sykehusene med en betydelig vridning fra døgn- til dagbehandling. Framskrivningsmodeller som benyttes for å estimere et fremtidig behov vil alltid være beheftet med en stor grad av usikkerhet. Utover usikkerhet i modellene kan også grunnlagstallene være forskjellige basert på ulik registreringspraksis i foretakene. For aktivitetsfremskrivningene viser erfaringstall at modellen til SINTEF ikke alltid har fanget opp den reduksjonen i gjennomsnittlig liggetid som har funnet sted de siste årene. På den andre siden har framskrivingsmodellen i for liten grad fanget opp økningen i antall opphold. Sintef sin modell er under revidering i disse dager. For å gjøre de regnetekniske øvelsene har prosjektet tatt utgangspunkt i eksakte tall, men i evalueringen av alternativene er det lagt stor vekt på robustheten i alternativene og prosjektet har tatt utgangspunkt i en feilmargin på +/- 10 %, noe som i praksis vil kunne få store konsekvenser. 2.2 Utredede alternativer Når befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i 2025 er definert, er det mange spørsmål som må stilles når det gjelder hvilke driftskonsepter og bygningsmessige tiltak som må iverksettes i sykehusområdet for å møte dette behovet i den kommende 15-årsperioden. Aktuelle spørsmål kan være: hvor i området skal de ulike behovene dekkes, hvilke sykehus skal være lokalsykehus for de ulike kommunene, hvor er det nødvendig med nye investeringer, hvor må bygningsmassene rehabiliteres osv. For å komme frem til et anbefalt forslag fra de tre helseforetakene til en samlet og vel gjennomtenkt utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet, har prosjektet ønsket å belyse både de kvalitative og økonomiske konsekvenser av en rekke slike valg. Prosjektet har samlet disse utredningene innenfor rammen av 3 ulike utredningsalternativer som alle hver for seg dekker befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, men som forøvrig er satt sammen for å vise bredden i de spørsmål som har vært reist og de utredninger som er gjort. Brikkene i disse tre utredningsalternativene er primært satt sammen for å vise denne utredningsbredden og ikke for at alternativene totalt sett skal fremstå som ønskede løsninger. De kvalitative vurderinger og økonomiske beregninger som er gjort i forbindelse med disse utredningsalternativene, har gitt styringsgruppen det nødvendig kvalitative og kvantitative grunnlag for å kunne utvikle sitt eget anbefalte løsningsalternativ (alt 5). Disse nevnte alternativene kommer i tillegg til det obligatoriske 0-alternativet (alt 1). I tillegg er det bred enighet om behovet for et felles kreftsenter for sykehusområdet; et felles initiativ godt forankret i alle foretakene. Dette er derfor inkludert i alle alternativene. Et annet initiativ er et samarbeid omkring dagkirurgi for å sikre en optimal utnyttelse av den samlede operasjonsstuekapasitet i sykehusområdet for derved å unngå eventuelle investeringer i nye operasjonsstuer. Side 8 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

9 Under følger en oppsummering av hovedelementene ved de ulike alternativene. Beskrivelsen fokuserer kun på forskjellene mellom de ulike alternativene. Dette innebærer at elementer som ikke er omtalt vil være likt som dagens situasjon. De ulike utredningsalternativene representerte ikke styringsgruppens og helseforetakenes ønsker for fremtidige løsninger, men ble valgt for å sikre en bredde i utredningsarbeidet. Samtlige alternativer inneholder en rehabilitering og oppgradering av dagens bygningsmasse ved alle tjenestesteder. Alternativ 1 0-alternativet: Dagens funksjons- og oppgavefordeling. Forutsetter gjenåpning av senger i Larvik. Tønsberg får kreftsenter. Etablering av akuttrus i Skien. Alternativ 2 Satsning primært i Tønsberg. I forhold til 0-alternativet overføres sengene i Larvik til Tønsberg. Larvik gjøres til et kreftsenter og dagkirurgisenter. Nybygg for akuttpsykiatri og BUPA i Tønsberg og akuttrus i Skien. (Ingen aktivitet i Porsgrunn). Alternativ 3 Det satses i Skien som får et utvidet opptaksområde med kommunene Larvik, Lardal og Andebu for derved å unngå en arealutvidelse av Tønsberg. Skien får kreftsenter og akuttrus, mens Porsgrunn gjøres til et dagkirurgisenter. Nytt bygg for akuttrus i Skien. (Ingen aktivitet i Larvik og ingen nybygg for akuttpsykiatri i Tønsberg). Alternativ 4 Videreføring av formålet bak tidligere investeringsplaner; Nybygg i Tønsberg både til SiV og akuttpsykiatri/bupa. Nybygget erstatter dagens A- og B-fløy samt inneholder en økning i antall senger og dagplasser. Larvik spisses som kreftsenter og Porsgrunn senter for dagbehandling. Etablering av akuttrus i Skien. Alternativ 5 (Styringsgruppens anbefaling) Sykehuset i Tønsberg utbygges med bakgrunn i det økte behovet i området. Det er behov for ca 70 flere senger enn i dag. Nybygget erstatter dagens A- og B-fløy samt inneholder en økning i antall senger og dagplasser. Videre satses det på psykiatri gjennom utbygging av akuttpsykiatri og BUPA på sykehustomten i Tønsberg. Larvik spisses som sykehusområdets kreftsenter bestående av en palliativ enhet, brystdiagnostisk senter, PET scan og MR. All stråleterapi for sykehusområdet skjer ved kreftsenteret og ca 1/3 av cytostatikabehandlingene. All dagkirurgisk brystkreftkirurgi for sykehusområdet gjøres i Larvik i tillegg til annen dagkirurgi for SiV. Øvrige ledige lokaler i Larvik benyttes som arena for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Bygningsmassen i Skien rehabiliteres og det bygges et nytt akuttrustilbud på sykehustomten. Porsgrunn videreutvikles som poliklinisk og dagkirurgisk senter for Telemarks befolkning primært, evt. også for resten av sykehusområdet dersom operasjonskapasiteten skulle vise seg å være begrensende. Ledige areal i Porsgrunn benyttes som legevakt og samhandlingsarena. Rehabilitering av øvrig bygningsmasse i Telemark og Vestfold innen somatikk og psykiatri til nødvendig funksjonelt nivå innen Det samme gjelder også Kysthospitalet i Stavern. Ledig areal i Rjukan, Notodden, Kragerø, Porsgrunn og Larvik benyttes til samhandling med kommunene. Side 9 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

10 2.3 Økonomisk og kvalitativ vurdering av alternativene Investeringsbehov Styringsgruppens anbefalte løsning, alternativ 5, gir et samlet investeringsbehov på over 2,1 MRD kroner. Alternativet er nærmere 500 MNOK dyrere enn nullalternativet. I nullalternativet legges det opp utnyttelse av sengepostene i Larvik, noe som reduserer oppgraderingsbehovet i Tønsberg. Samtlige alternativer inneholder oppgradering og rehabilitering av dagens bygningsmasse for samtlige tjenestesteder. Investeringsbehov (MNOK) Alt 1 - Nullalternativet Ca Alt 2 - Satsning Tønsberg Ca Alt 3 - Utvidet område Skien Ca Alt 4 - Formål bak tidligere investeringsplaner Ca Alt 5 - Ett samlet alternativ Ca Tabell 2: Oversikt investeringsbehov I alternativ 1, 2 og 3 er det medregnet at sengepostene i fløy A og B i Tønsberg ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Tidligere vurderinger av ombyggingsmulighetene konkluderer med at en ombygging av disse fløyene er beheftet med stor usikkerhet i forhold til gjennomføring. I alternativene hvor bygningsmassen i Tønsberg rehabiliteres må det medregnes kostnader til provisoriske bygg. Det antas at Larvik kan romme en viss andel av sengebehovet i ombygningsperioden, resterende dekkes gjennom provisoriske bygg. Investeringskostnaden for slike bygg estimeres til ca 2 MNOK per seng. Alternativ 4 og 5 inneholder nye sengeposter i Tønsberg og riving av A og B fløyen. Alternativene har dermed en vesentlig mindre risiko for kostnadsoverskridelser sammenlignet med alternativ 1, 2 og 3 hvor det også med stor sannsynlighet vil bli behov for erstatningsbygg i ombyggingsperioden. Investeringsbehovet i tabell 2 er foreløpige estimater. Det påpekes at investeringsstørrelsene i idéfasen er kalkulert basert på erfaringstall og en sjablongmessig tilnærming og er således beheftet med usikkerhet. Spennet i investeringene og usikkerhetene er omtalt nærmere i kapittel I beregningene og vedleggene er nøyaktige summer benyttet for kalkulasjonsformål. Driftsøkonomi Sykehusområdet Telemark Vestfold drives meget kostnadseffektiv i dag. Tall fra Samdata i 2009 viser at SiV og ST er landets to mest kostnadseffektive helseforetak. Det er fra Helse Sørøst gitt en forutsetning om at det skal være utvidelse av åpningstiden til 10 timer per dag 240 dager per år, noe som muliggjøre en kapasitetsøkning innenfor dagens bygningsmasse på hele 70 % for polikliniske konsultasjoner, dagbehandlinger og operasjoner. (Vedlegg 11.10) Det tilrettelegges dermed for ytterligere økt kostnadseffektivisering uavhengig av hvilket av alternativene som ønskes utredet videre. Det er i idéfasen ikke gått i dybden på kapasitet innen funksjonene radiologi og laboratorier for å ivareta den samme veksten. Ut fra et driftøkonomisk perspektiv er det alternativ 3, utvidet opptaksområde Skien, og alternativ 2 satsning i Tønsberg, som gir størst driftsøkonomisk effekt sett i forhold til nullalternativet. Dette skyldes primært at man i begge alternativene reduserer antall tjenestesteder (henholdsvis Porsgrunn Side 10 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

11 MNOK og Larvik) noe som medfører en reduksjon i kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) samt noe reduksjon i kostnader til bemanning, administrasjon, kjøkken etc. Alternativene 1,2 og 3 som inkluderer rehabilitering av eksisterende bygningsmasse i Tønsberg vil med stor sannsynlighet medføre økte driftskostnader i ombygningsperioden i forbindelse med midlertidig drift. Kostnadene til midlertidig drift er ikke kvantifisert i analysen. Som figur 2 illustrerer gir forutsetningen om at den ledige bygningsmassen leies ut til samhandlingsformål en betydelig driftsøkonomisk 30 Årlig varige driftsøkonomisk effekt ift. nullalternativet effekt i form av økte 25 leieinntekter sett mot nullalternativet. En eventuell 20 endring i denne forutsetningen vil endre de driftsøkonomiske gevinstene og 10 3 nåverdiberegningen. Det anbefalte alternativ 5 0 medfører økning i leieinntekter og en redusert Ulike alternativer kostnadsbase sammenliknet Øvrige effekter Leieinntekt med nullalternativet. Figur 2: Årlig driftsøkonomisk effekt Arealutvidelsen vil medføre økte kostnadene til FDV, noe som reduserer den samlede driftsøkonomiske gevinsten. Totalt estimeres det med en årlig driftsøkonomisk effekt på omtrent 9 MNOK ift. nullalternativet. En sammenlikning av alternativene viser at de driftsøkonomiske differansene i den store sammenheng, er marginale, tatt sykehusområdets samlede driftsbudsjett i betraktning. Figuren viser kun varige driftsøkonomiske effekter. I forbindelse med rehabilitering av bygningsmassen i Tønsberg og Skien estimeres det med midlertidige økte driftskostnad på 5 MNOK per tjenestested til økt bemanningsbehov som følge av de midlertidige løsningene. Effekten kommer til syne i nåverdianalysen. Samtlige alternativ har en negativ nåverdi. Nåverdiene er utredet nærmere i kapittel 8.2. Kvalitativ vurdering 5 Den kvalitative vurderingen kan fordeles på fire områder; Kvalitet, faglig utviklings- og forskningsmuligheter, tilgjengelighet og samordning av servicetilbud samt forhold for de ansatte. Fra fagmiljøene, og med støtte i sak , er befolkningen av størrelse som gir volum nok til å yte helsetjenester av god kvalitet. Enkelte fag og pasientgrupper vil måtte vurderes framover, men disse er marginale i forhold til arealbehov. Blant de kvalitative vurderingene er det sammenhengen mellom kommunestruktur / kommunesamarbeid og tilknytning til HF som er av avgjørende betydning. Det påpekes at disse strukturene samarbeider også om andre områder enn helse. 9 5 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ Side 11 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

12 Møteplassene og strukturene er derfor innarbeidet etter fylkesgrensene. Dette er et sterkt argument mot å flytte befolkning på tvers av fylkesgrensene som nå utgjør et naturlig opptaksområde. Det er faglig belegg for å drive dagkirurgi på flere lokalisasjoner, inklusive Larvik og Porsgrunn. Det er behov for et kreftsenter i sykehusområdet. Videre utredning av faglige sammenhenger, forhold for ansatte og gjennomførbarhet på ulike lokalisasjoner må gjennomføres i konseptfasen. 2.4 Prosjektets og styringsgruppens anbefaling I idéfasen har utredningen identifisert og utviklet fem løsningskonsept (alternativer) inkludert ett nullalternativ. Løsningskonseptene er vurdert ut fra mandatet fra styret, innholdet i sak Omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst og om de understøtter virksomhetenes strategier, samt nasjonale og øvrige regionale føringer. Til slutt er realismen til de ulike prosjektforslagene ved løsningskonseptene vurdert. Alternativ 5 er det alternativ som best svarer ut de kriterier som ble lagt til grunn for valg av fremtidig utviklings- og investeringsstrategi. Alternativ 5 vil innebære: En videre satsning på de gode bygningskroppene i Tønsberg og Skien, noe som innebærer at disse sykehusene videreutvikles til fremtidsrettede sykehus, vel tilrettelagt langt utover 2025 Prioriterte investeringer for utsatte pasientgrupper innen psykisk helsevern og TSB Etablering av et felles kreftsenter i sykehusområdet, noe som bedrer behandlingstilbudet til pasientene, øker tilgjengeligheten for pasientene og legger grunnlaget for et langsiktig utviklingsarbeid mellom fagmiljøene i sykehusområdet Etablere av effektive elektive dagkirurgiske enheter i begge helseforetak og samarbeid om avvikling av ventelister Dagens driftssteder beholdes og mye areal frigjøres til samhandlingsformål, noe som legger grunnlaget for en videre utvikling av sykehusene i nært samarbeid med kommunene Redusert fremtidig usikkerhet og belastning knyttet til rehabilitering av gammel bygningsmasse i Tønsberg Alternativ 5 er et samlet anbefalt forslag som representanter for alle tre foretakene står bak. Dette gir et godt fundament for den videre felles utvikling i sykehusområdet Telemark-Vestfold. I henhold til mandatet og siste kjente nasjonale og regionale føringer, er samhandlingsreformen tillagt stor vekt. Reformen påvirker i stor grad dimensjonering av behov for spesialisthelsetjenester og legger grunnlaget for nye samarbeidsformer med kommunene i sykehusområdet. I denne reformen ser man at kommunene i fylkene Vestfold og Telemark organiserer dette svært ulikt. Telemark har i dag samarbeid med 4 grupper av samarbeidende kommuner. Samarbeidet er kommet langt, og strukturene er etablert. Vestfold har en struktur der hovedlinjene i samarbeidet trekkes opp i et samarbeid mellom HFene og 12K, et tolvkommunesamarbeid (uten Sande og Svelvik). I løsningsalternativ 3 flyttes kommunene Larvik, Lardal og Andebu fra Vestfold til Telemark sitt opptaksområde, med andre ord vil opptaksgrensene slik vi kjenner de i dag, endres. Møteplassene og strukturene for beslutninger mellom HF og kommunene følger fylkesgrensene. Dette er et sterkt argument mot å flytte befolkning på tvers av fylkesgrensene som et naturlig opptaksområde. Dette poenget underbygger å opprettholde dagens struktur med tre HF, og gjør at styringsgruppen vurderer alternativ tre som uaktuelt. Side 12 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

13 Veksten i befolkningen er henholdsvis på 14 % og 7 % i Vestfold og Telemark. Sykehusområdets HF er har i løpet av de siste årene kontinuerlig økt effektivitet og forbedret de økonomiske resultatene. Andre helseforetak har ikke hatt samme utvikling i perioden. Det understøtter styringsgruppens valg om å opprettholde dagens struktur, oppgave og funksjonsfordeling. Alternativ 2,4 og 5 innehar prosjektforslag som bygger opp under å løse veksten der veksten kommer (Tønsberg og Skien). Alternativ 2 forutsetter teknisk oppgradering og utbedring av våtrom i sengefløyene i Skien. Alternativet legger også opp til en kombinasjon av utbedring av våtrom i sengefløyene i Tønsberg samtidig som det krever nybygg for å absorbere befolkningsveksten som er estimert av SSB. Flere tidligere utredninger vedrørende sengefløyene i Tønsberg i A/B-blokka viser at det er knyttet store usikkerheter til gjennomførbarheten ved en større ombygging av A fløyen i Tønsberg. Huset har dekkekonstruksjoner av gips, og det er relativt stor risiko for at disse dekkene må rives og erstattes med nye betongdekker. En slik utskifting vil innebære ombyggingskostnader som vil overstige nybyggkostnadene. I tillegg viser gjennomgang av forventet sengekapasitet etter ombygging av fløy B i Tønsberg, at denne fløyen vil få et sengetall som er så lavt at det vanskelig kan forsvares driftsmessig. Det er derfor meget stor usikkerhet ved alternativ 2 og 3 og styringsgruppen anbefaler derfor ikke å gå videre med disse alternativene i den formen de er presentert. Helseforetakene i Vestfold og Telemark er i god utvikling sammenlignet med de fleste HF i Norge. Samarbeidet HFene imellom er befestet i årlige planer - Bølge 1 og 2. Det er styringsgruppas oppfatning at med den demografiske, medisinske og politiske (samhandlingsreformen) utvikling er det et klart behov for å videreutvikle Tønsberg og Skien som klare hovedsentra i planperioden. Dette innebærer at akuttpsykiatri i Tønsberg og Rusakutt i Skien er behov i befolkningen som må finne sin arealmessige løsning. Videre vil bygningene som skal behandle de store pasientvolumene og inneholde de spesialiserte funksjonene (inkludert gode akuttmottak) ha bygninger som er robuste nok til å møte utfordringene mot 2025 og årene etter. Alternativene 4 og 5 er svært nær hverandre i sine prosjektforslag. Et felles dagkirurgisk senter er inne i løsningsalternativ 4. Styringsgruppen anbefaler at dagens lokaliseringer og organisering videreutvikles. Dette er tatt inn i alternativ 5. Alternativene er videre vurdert etter de kvantitative, kvalitative, økonomiske og helsepolitiske betraktningene i denne rapporten. Konklusjonen er at ingen av de tre alternativene (2,3,4) er gjennomførbare i den formen de er satt opp. Alternativ 5 anses som er realistisk løsningskonseptet for detaljutredning. Alternativet understøtter virksomhetenes strategi som fullverdige akuttsykehus for opptaksområdet. Det legger til rette for samarbeid sykehusene imellom og samhandling med kommunene. Prosjektet har sammen med styringsgruppen kommet fram til dette femte alternativet som inneholder byggeklosser fra hvert av de tre øvrige alternativene. Det er styringsgruppas anbefaling at alternativ 1 (nullalternativet) og alternativ 5 videreføres og utredes nærmere i konseptfasen. Side 13 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

14 3 Prosjektmandat, arbeidsform og prosess Helseforetakene har siden 2009 arbeidet sammen om en felles utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet. Formålet med dette kapittelet er å beskrive prosjektets mandat, arbeidsform og prosess. 3.1 Prosjektets mandat Mandat for delprosjekt somatikk er gjengitt i sin helhet nedenfor. Tilsvarende mandat har ligget til grunn for arbeidet med psykisk helsevern og rus. Nedenstående mandat omtaler i stor grad det arbeid som er gjort siden høsten Mandat for delplan behovsanalyse og vurdering av funksjonsfordeling somatikk. En del av utviklingsplan og investeringsplaner i sykehusområdet Telemark Vestfold med de tre HFene ST HF, PiV HF og SiV HF. Dette er ett av flere mandater i den totale planen for sykehusområdet Telemark - Vestfold Bakgrunn for arbeid Viser til styresak FRAMDRIFT OG ORGANISERING AV ARBEIDET MED UTVIKLINGSPLAN OG INVESTERINGSPLANER I TELEMARK OG VESTFOLD SYKEHUSOMRÅDE i de enkelte HF i desember I denne saken refereres de viktigste tilstøtende dokumenter, som Sak 108/08 og sak 131/08 I HSØ RHF omstillingsprogrammet. Arbeidet med en samlet investeringsplan ble startet våren 09. Som en del av den samlede omstillingsprosessen i HSØ RHF mottok de tre HFene Mandat for utviklingsplan og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde. Som en del av forberedelsene til Hovedstadsprosessen ligger et arbeid ledet av viseadministrerende direktør M. Trommald. Arbeidet oppsummerer arbeidet i en rekke foreløpige fagråd og kommer med anbefalinger om kritisk antall pasienter for regionale, flerområde- og områdefunksjoner. Et element som også må tas med i betraktningen i denne saken er Samhandlingsreformen der Stortinget behandler innholdet 27. april Ut fra dette brede bakteppet skal Sykehusområdet Telemark-Vestfold utrede behov for spesialisthelsetjenester Premisser HSØ RHF-vedtak om at moderne og gode sykehusbygg skal utnyttes HSØ RHF-vedtak om at det skal være tre HF i sykehusområdet blir opprettholdt De tre helseforetakene skal ha akuttfunksjon/akuttmottak det vil si at disse funksjonene skal være i både Telemark og Vestfold - i både somatikk og psykiatri/rus At planene kan tilpasses tilrådningene i stortingsmeldingen om samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten (samhandlingsreformen). At pasientforløp legges til grunn i arbeidet Mål for arbeidet Sykehusområdet Telemark Vestfold består av tre selvstendige HF. De skal oppfylle hver sin målsetting, men også samarbeide og levere planer og resultater tilsvarende sykehusområder med ett foretak. Målet i dette delprosjektet er at det skal gjennomføres en kapasitets- og behovsanalyse som skal danne grunnlaget for oppgave- og funksjonsfordeling i området. En strukturert tilnærming til denne Side 14 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

15 prosessen finnes i dokumentet Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter utgitt av Helsedirektoratet. Som en følge av dette samt de andre delprosjektene, skal det utformes en utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet. Denne delplanen skal avsluttes medio oktober. Dette delprosjektet skal svare opp: 0. Behovs- og kapasitetsanalyse 1. Oppgave- og funksjonsfordeling i sykehusområdet 2. Dimensjonering av tilbudet innen de ulike funksjoner Oppdragsgiver Styrene i de tre foretakene er oppdragsgiver. For å forestå den løpende oppfølgingen av delprosjektene er det opprettet en styringsgruppe. Gruppen er felles for dette delprosjektet og hele prosjektet. Styringsgruppen består av de tre administrerende direktørene samt en representant for HSØ RHF. I tillegg er det ønskelig med tre tillitsvalgte, en fra hvert HF Arbeidsform Prosjektorganiseringen for somatikk vil, for å sikre nødvendig progresjon samt nøytralitet i utredningsarbeidet, kreve innleie av en ekstern prosjektleder. Det må særlig tas utgangspunkt i de utredninger som er utført i HSØ RHF med hensyn til områdefunksjoner. Det forutsettes at kapasitet og behovsanalyse avstemmes mot fagrådene i Helse Sør-Øst der dette er naturlig. Det legges opp til en analyse av nå-situasjonen samt en framskriving i 2015-perspektiv og en scenarietenkning fram mot Denne delplanen A er en del av et helt prosjekt; Figur 3: Prosjektorganisering Prosjektorganiseringen for somatikk vil, for å sikre nødvendig progresjon samt nøytralitet i utredningsarbeidet, ledes av en ekstern prosjektleder. Det må særlig tas utgangspunkt i de utredninger som er utført i HSØ RHF med hensyn til områdefunksjoner. Det forutsettes at kapasitet og behovsanalyse avstemmes mot fagrådene i Helse Sør-Øst der dette er naturlig. Det legges opp til en analyse av nå-situasjonen samt en framskriving i 3-4 års perspektiv (til 2015) og en scenarietenkning fram mot (Egen styresak). Ekstern prosjektleder engasjeres snarest. Den eksterne prosjektlederen rapporterer til styringsgruppa. Side 15 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

16 I denne delplanen vil det være behov for å sette ned undergrupper. I undergruppene skal det tilstrebes at det hovedsakelig er deltakere med linjelederansvar. I tillegg må det hentes inn fagekspertise avhengig av spesialfelt som utredes. Ansatte er representert ved deltakelse i styringsgruppa. I tillegg vil det bli gitt informasjon, og sørget for aktiv medvirkning, gjennom å fremme saker i allerede etablerte fora for kontakt mellom tillitsvalgte og ledelsen. I enkelte tilfeller kan det, etter drøfting, også være ønskelig med deltagelse i underliggende prosesser. Brukerne vil bli gitt informasjon, og sørget for aktiv medvirkning, gjennom å fremme saker i allerede etablerte fora for kontakt mellom brukere og ledelsen. I enkelte tilfeller kan det også være ønskelig med deltagelse i underliggende prosesser. Det er opp til prosjektleder, i samarbeid med klinikksjefene i de to HFene å sørge for vurderinger og oppnevninger av brukere og tillitsvalgte. Det forutsettes at 13 prinsipper for brukermedvirkning og 12 prinsipper for medvirkning og involvering av ansatte ivaretas. Det er de tre styrene som har formell beslutningsmyndighet. I tiden mellom styremøtene kan styringsgruppa ta beslutninger der hvor dette ikke har karakter av styrebeslutning. Delprosjektet starter når dette mandatet er godkjent av styringsgruppa. Ekstern prosjektleder bør være på plass innen 1. Mars. Endelig design må være diskutert før påske. Arbeid med datainnhenting og arbeid i undergrupper vil skje fra påske til og med august. Endelig delrapport leveres senest 15. Oktober. Det vil påløpe kostnader i denne prosessen. Ekstern prosjektleder, dataanalyse for tre foretak ledelse av undergrupper samt sammenstilling av rapport vil ha en kostnadskomponent. I tillegg vil det kreves betydelig intern innsats fra egne ansatte. I SiV HF er det avsatt deler av en stilling til å være intern prosjektleder. Det er vanskelig å anslå kostnadsramme på dette tidspunktet Innhold i arbeidet Hovedtilnærmingen til den strategiske utredningen vil være aktivitets- og kapasitetsanalyser. Det er utført utredninger knyttet til temaet i Helse Sør og i Helse Sør- Øst. Det tas derfor utgangspunkt i følgende rapporter: 3. SINTEF rapport A3249- Sluttrapport Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern levert november SINTEF rapportnummer F6220 Aktivitets- og kapasitetsanalyse sykehusområder i Helse Sør-Øst RHF levert SINTEF A6558 Åpen Aktivitets- og kapasitetsanalyse i sykehusområder i Helse Sør-Øst RHF. I løpet av planleggingsperioden (27. april) vil Stortingsmelding om samhandling legges fram. Til nå er det gitt signaler om at dette vil kunne påvirke arbeidsdelingen innen dette fagfeltet mellom primærog spesialisthelsetjenesten. Disse signalene må også inkluderes i arbeidet. Videre vil det bli tatt utgangspunkt i forarbeidene til dannelsen av sykehusområder. Fagrådene har her gitt anbefalinger om befolkningsstørrelser for lokal-, område-, flerområde- og regionale funksjoner. Anbefalingene er veiledende og må sees inn i en Telemark/Vestfold setting. Side 16 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

17 Denne delplanen må derfor ivareta aspektene: 6. Basisfunksjoner 7. Områdefunksjoner 8. Regionsfunksjoner Til grunn for dette arbeidet forutsettes det at Utviklingsplanen utarbeides og dokumenteres på et idéfasenivå i henhold til Helsedirektoratets Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Det er viktig å justere utgangspunktet i veilederen med premissene i punkt 2. Det vil kunne bli behov for å utvikle mandater for flere delområder som skal utredes. Det foreligger allerede noe dokumentasjon fra møter mellom fagmiljøene i de to sykehusene som det kan bygges videre på. Det bes om at det til enhver tid sikres at det ikke skjer overlappende utredninger med de andre delprosjektene. Det viktigste ved arbeidsformen er at det underbygger målet fra punkt 3: Behovs- og kapasitetsanalyse. Oppgave- og funksjonsfordeling i sykehusområdet Dimensjonering av tilbudet innen de ulike funksjoner Vedlegg: 9. Framdrift og organisering av arbeidet med utviklingsplan og investeringsplaner i telemark og vestfold sykehusområde 10. Mandat for utviklingsplan og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde 11. Sak 108/08 fra styremøte i Helse sørøst Sitat slutt Side 17 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

18 3.2 Arbeidsform og struktur Prosjektet var innledningsvis delt inn i fem delprosjekter. Utover dette arbeidet med utviklings- og investeringsplan har foretakene etablert bølgebevegelsen. Bølgebevegelsen er en kontinuerlig prosess for å øke samarbeid, samvirke og felleløsninger mellom de tre foretakene på en måte som hele tiden involver aktuelle fagmiljøer. Prosjektet har arbeidet tett mot styringsgruppen som også har deltatt i arbeidet med å utarbeide et av de evaluerte alternativene for sykehusområdet. Styringsgruppen har bestått av; Navn: Stilling: Foretak: Rolle: Stein Kinserdal Adm.dir SiV Leder Stein Are Agledal Styreleder SiV, PiV og ST Arne Rui Adm.dir ST Medlem Finn Hall Kons. adm.dir PiV Medlem Folke Sundelin Viseadm. Dir HSØ Medlem Birger Stamsø Prosjektsjef HSØ Medlem Tone Woll Buer Ansattrep. SiV (NSH) Medlem Christian Robak Ansattrep. PiV (FF) Medlem Tor Severinsen Ansattrep. ST (DnLF) Medlem Jørn E. Jacobsen Strategidir. SiV Prosjektleder Prosjektleder har vært strategidirektør i SiV, Jørn Evert Jakobsen. De øvrige delprosjektene har følgende delprosjektledere og prosjektstøtter; Delprosjekt: Prosjektleder: Prosjektstøtte: Somatikk Helge Torgersen Jan Bjerved Psykisk helsevern og rus Finn Hall Stein Bjørnstad Rehabilitering og habilitering Per Urdahl Rikke Aune Asbjørnsen Overvekt Jøran Hjelmeseth Rikke Aune Asbjørnsen % dekning Halfdan Aas(- Sept) Helge Torgersen (Okt -) Jan Bjerved (Okt -) Tabell 3: Deltakere i delprosjektene Sluttrapportene fra delprosjektene ble fremlagt for styringsgruppen høsten En oppsummering av disse med fokus på de dimensjonerende konsekvenser, presenteres i denne rapporten sammen med drøfting av ulike alternativer for å møte befolkningens behov for helsetjenester i Side 18 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

19 Deltakere i referansegruppen Delprosjektet somatikk har hatt en egen referansegruppe med det formål å komme med faglige innspill samt bidra til kvalitetssikring og forankring av arbeidet. Deltakerne er mange av de samme prosjektlederne fra bølge 2 -prosessen. Navn Stilling HF Per Urdahl Klinikksjef - Medisinsk klinikk ST Gunnar Gausel Klinikksjef - Barn og ungdomsklinikken ST Halfrid Waage Klinikksjef - Kirurgisk klinikk ST Eirik Eliassen Lege - Kvinneklinikken ST Fran Hvaal Klinikksjef - Akuttmedisin ST Henrik Høyvik Klinikksjef - Medisinsk serviceklinikk ST Alida Kjellsen Klinikksjef - Serviceklinikken ST Anita Schumacher Klinikksjef - Medisin SiV Bjørn Halvorsen Avdelingssjef- Barne- og ungdomssenter SiV Per Olav Dale Klinikksjef - Kirurgi SiV Berit Grønning Nielsen Klinikksjef - Medisinsk diagnostikk SiV Karl-Juel Nordahl Direktør - Servicedivisjon SiV Tabell 4: Referansegruppe somatikk Gruppen er utfordret på om innbyggerne i sykehusområdet Telemark og Vestfold i et fremtidig perspektiv hadde vært tjent med en annen oppgave- og funksjonsfordeling og/eller nye ledelsesmodeller innen sykehusområdet. Samarbeidsgruppen påpeker at dagens infrastruktur, ikke minst når det gjelder informasjonsteknologi, vanskeliggjør samarbeid om pasientbehandling og vaktordninger på tvers av foretaksgrensene. Premisset om at det fortsatt skal være to allsidige akuttsykehus gir også klare begrensninger når det gjelder mulige endringer i oppgave- og funksjonsfordelinger. Det er i løpet av prosessen pekt på noen utviklingstrekk som representerer utfordringer innenfor dagens modell, men som etter gruppens vurdering likevel kan løses innenfor dagens modell: Trenden går i retning av krav om større pasientvolum for å opprettholde kompetanse på deler av kreftkirurgien Dagens størrelse på de kirurgiske miljøene gir visse rekrutteringsproblemer Foreslåtte nye nasjonale kvalitetskrav for fødeinstitusjoner innebærer behov for betydelige bemanningsøkninger ved videreføring av to kvinneklinikker i sykehusområdet Etablering av en ny palliativ stråleenhet vil kun være aktuelt på ett sted i sykehusområdet Etablering av en PET Scan (avansert røntgendiagnostikk, primært til bruk i kreftdiagnostikk) vil i overskuelig fremtid kun være aktuelt på ett sted i sykehusområdet Det kan etableres en stor, effektiv elektiv dagkirurgisk enhet i sykehusområdet Etter flere år med strandede forsøk på utvidet samarbeid mellom SiV og ST har Bølge 1 og Bølge 2, som beskrevet tidligere, gitt nye samarbeidsinitiativ mellom helseforetakene - dog i noe varierende grad for de ulike fagområdene. Samarbeidsinitiativene er gode og vil bli fulgt opp videre, men de får begrensede eller ingen arealmessige konsekvenser for det videre arbeidet. Side 19 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

20 Utarbeidelse av ulike alternativer for sykehusområdet Del II og III av idéfasen har fokusert på utarbeidelse og evaluering av ulike drifts- og bygningsmessige alternativer for sykehusområdet i Prosjektleder Jørn E. Jacobsen samt en egen prosjektgruppe har stått for utarbeidelse og evaluering av fire ulike alternativer. Alternativene bygger på dimensjonerende faktorer fra samtlige av delprosjektene. I tillegg har styringsgruppen utarbeidet et femte alternativ som oppsummerer gruppens forslag til nærmere vurdering i neste fase, konseptfasen. Prosjektgruppen har bestått av: Navn Stilling Foretak/Firma Rolle Jørn Jacobsen Strategidir. SiV Prosjektleder Finn Hall Kons.adm.dir PiV Repr. Psykiatri og rus Tone Woll Buer Ansatterepr. SiV (NSH) Ansatterepr. Tor Severinsen Ansatterepr. ST (DnLF) Ansatterepr. Helge Torgersen Partner Deloitte Delprosjektleder Jan Bjerved Manager Deloitte Prosjektstøtte Johannes Eggen Partner NarudStokkeWiig Arkitekt /Sykehusplanlegger Øivind Johansen Infosjef ST Repr. ST Ellen Kongshaug Prosjektleder SiV/PiV Prosjektstøtte Tabell 5: Deltagere i prosjektgruppen Arbeidsdeling Rapportene som er utarbeidet er et resultat av et godt samarbeid mellom styringsgruppen, referansegruppen, prosjektgruppen og prosjektorganisasjonen forøvrig. Prosjektet har likevel hatt en klar arbeidsdeling i sluttfasen der Deloitte har hatt ansvaret for behovsfremskrivningen og utarbeidelse av mulige driftsalternativer. De driftsøkonomiske analyser er utarbeidet av Deloitte etter innspill fra økonomidirektørene ved de tre helseforetakene. Bygningsmessige kapasitetsvurderinger samt estimering av investeringsbehovet er utarbeidet av NSW arkitekter og sykehusplanleggere. Prosjektleder Jørn E. Jacobsen har vært ansvarlig for de kvalitative vurderingene av de ulike alternativene. Side 20 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

21 4 Aktivitet i sykehusområdet i 2025 Befolkningen i sykehusområdet Telemark-Vestfold sitt behov for spesialisthelsetjenester er utgangspunktet for alle investeringsalternativene. Dette kapittel viser fremgangsmåten for å estimere befolkningens behov i 2025 og den usikkerhet som slike estimater er beheftet med. 4.1 Estimert aktivitet i sykehusområdet Under presenteres den samlede estimerte somatiske aktiviteten i sykehusområdet i Det samlede aktivitetsgrunnlaget er summen av de justerte SINTEF tallene samt ytterligere økt aktivitet innenfor kreftbehandling og overvekt. Alle utviklingsalternativene vil dekke befolknings behov for sykehustjenester slik at totalt antall opphold, operasjoner etc. er likt i samtlige alternativer. Aktiviteten per tjenestested vil derimot variere i de ulike alternativene. Justeringene som prosjektet har gjennomført etter en kvalitativ vurdering, er beskrevet nærmere under. Det vises for øvrig til tidligere delrapport I og II. Samlet estimert somatisk aktivitet for sykehusområdet i 2025 Tjenestested Opphold Liggedager Operasjoner Poli. kons Dagbehandling Fremskrevet aktivitet Vestfold Fremskrevet aktivitet Telemark Kreftbehandling Overvekt Sum Tabell 6: Estimert aktivitet i 2025 For psykisk helsevern og rus har prosjektet konkludert med uendret behov for antall senger med unntak av etablering av rusakuttplasser i Skien. Deler av sengekapasiteten må i planperioden imidlertid forventes å kunne få endret innhold og nivå. Videre forventes en vekst i antall polikliniske konsultasjoner på mellom %. Veksten kan skje uten økt arealbehov. Bakgrunnen for dette er lengre åpningstider, felles behandlingsrom, økt produktivitet og bruk av mer arenafleksible/ ambulante tjenester. 4.2 Vurdering av de fremskrevne aktivitetstallene Som omtalt innledningsvis er det foretatt visse justeringer i forutsetningene til SINTEF sin fremskrivningsmodell. Justeringene er gjort etter en kvalitativ vurdering av prosjektet og styringsgruppen. Somatikk SINTEF sin fremskrivning er utgangspunktet for estimeringen av et samlet behov for sykehustjenester i Gjennom en kvalitativ vurdering er aktivitetstallene og forutsetningene i modellen justert noe. De faktorene som er justert ift. SINTEFs modell er beskrevet nærmere under. Liggetid SINTEF estimerer gjennomsnittlig liggetid til 4,7 dager for ST og 4,4 dager for SiV i En sammenlikning av tallene fra 2009 viser at liggetiden i begge foretakene var lavere. Det er viktig å påpeke at SINTEF sine fremskrivninger for 2025 tar utgangspunkt i at kortidsliggerne i dag ikke blir Side 21 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

22 innlagt i Gjennomsnittlig liggetid vil dermed øke siden det beregnes at kun pasienter med lang liggetid i dag blir tatt med i beregningen. Det er således vanskelig å sammenlikne dagens liggetid med estimert liggetid i Prosjektet mener likevel at liggetiden kan nedjusteres noe. Med bakgrunn i de endringene som allerede har skjedd siden 2006, estimater fra andre sykehusprosjekter som A-hus, Molde og Østfold samt en forventet effekt av samhandlingsreformen, er den estimerte liggetiden gjennom en kvalitativ vurdering nedjustert med 0,6 liggedager for begge helseforetakene. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil få stor innvirkning på antall heldøgnsopphold og gjennomsnittelig liggetid. Det er imidlertid vanskelig å estimere effekten av en kommende reform. Nasjonal helse- og omsorgsplan sier følgende; Kommunene vil få overført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende om lag 560 mill. kroner. Overføringen baseres på en betalingssats på kroner som tar høyde for driftskostnader, inkludert kapitalkostnader og liggedøgn som tilsvarer gjennomsnittlig antall utskrivingsklare liggedøgn i perioden I henhold til tall fra Helsedirektoratet var det omtrent liggedøgn ved somatiske institusjoner i Norge i En overføring av liggedøgn tilsvarer 16 % reduksjon i antall liggedøgn. Prosjektet har lagt seg på et konservativt estimat med 10 % nedgang i antall heldøgnsopphold som følge av reformen. Ulikt forbruksmønster Analyser viser ulikt forbruksmønster i Telemark og Vestfold. Telemark har et høyere forbruk enn Vestfold målt i gjennomsnitt per innbygger. Analyser viser imidlertid at forbruket i Telemark skal være høyere enn i Vestfold grunnet demografiske forhold og reiseavstander. I SINTEFs fremskrivninger er det ulike forbruksmønsteret delvis videreført også i En vurdering av dagens aktivitet viser at en del av denne forskjellen allerede er utliknet. Med dette som utgangspunkt er antall fremskrevne heldøgnsopphold nedjustert med ytterligere 10 % i Telemark. Effekten av samhandlingsreformen er derfor satt til 20 % for Telemark. Poliklinisk aktivitet Samhandlingsreformen og den reduserte liggetiden eliminerer ikke befolkningens samlede behov for helsetjenester. Prosjektet mener reduksjon i liggetid og antall heldøgnsopphold medfører økt bruk av dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Det er av den grunn estimert at alle opphold som frem mot 2025 tas ut fra sykehusene, medfører behov for én økt poliklinisk konsultasjon per pasient. På samme måte vil den reduserte liggetiden medføre et økt behov for konsultasjoner gjennom flere etterkontroller etc. Det estimeres derfor med én ekstra poliklinisk konsultasjon for samtlige opphold i Kapasitetsutnyttelse SINTEF sin modell tar utgangspunkt i 85 % kapasitetsutnyttelse. Prosjektet estimerer med 90 % kapasitetsutnyttelse med unntak for visse områder med erfaringsvis store beleggssvingninger som eksempelvis akuttmottak, barnesenger etc Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste Norsk pasientregister Side 22 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

23 Kreftsenter og overvektsbehandling Utover justeringene i SINTEFs fremskrivningsmodell har prosjektet inkludert felles satsning på et kreftsenter og økt overvektsbehandling i sykehusområdet. I aktivitetsestimatet er det tatt høyde for en økning som følge av befolkningsendring mot 2025 samt en antatt underdekning innenfor strålebehandling i dag. I nasjonal kreftplan er det lagt til grunn at stråleterapibehovet svarer til et antall behandlingsserier som er 54 prosent av den årlige kreftinsidensen. I rapporten fra arbeidsgruppen for stråleterapi nedsatt av Regionalt fagråd for kreft i Helse Sør-Øst presenteres det tall som viser at man i Telemark ligger på ca 36 prosent og i Vestfold på ca 38 prosent. Sørlandet, som har strålesatellitt i dag, er et av få områder som ligger på et nivå tilnærmet 54 prosent. Dvs. at man kan anta at det reelle behovet i Telemark og Vestfold er høyere enn det dagens behandlingstall viser, og at man ved en etablering av en strålesatellitt i området kan forvente å komme opp på et høyere nivå. Innenfor overvektsbehandlingen er det også lagt til grunn høyere aktivitet enn i SINTEF sine prognoser. Bakgrunnen for dette er økningen i overvektsbehandlingen fra 2006 til i dag samt sykehusområdets målsetning om å være et kompetansesenter i Helse Sør-Øst innenfor fagområdet. Rehabilitering og habilitering Det opprinnelige estimerte økte sengebehovet fra delprosjekt rehabilitering er nedjustert igjen. Med bakgrunn i det betydelige nedtrekket i antall senger innenfor somatikk generelt, legges det ikke opp til en ytterligere økning av senger til rehabilitering utover det som SINTEF estimerer. Den økte aktiviteten innenfor rehabilitering forventes å skje i kommunene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. 4.3 Usikkerhet i fremskrivningene Aktivitetsfremskrivningen som ligger til grunn for de ulike utviklingsalternativene er beheftet med en stor grad av usikkerhet. Tiltross for at SINTEF sin metodikk er den mest anerkjente og benyttede, er det viktig å merke seg usikkerheten knyttet til slike fremskrivninger. Dette kapittelet har til formål å beskrive denne usikkerheten og synliggjøre hvilke konsekvenser det kan få dersom noen av forutsetningene endres. De utviklingsalternativene som utredes må vurderes i forhold til i hvilken grad de kan håndtere denne usikkerheten. Før man igangsetter en eventuell detaljplanlegging av et konsept bør aktivitetstallene oppdateres med det nyeste tilgjengelig tallmaterialet. Usikkerhet i antall liggedøgn som følge av estimert liggetid og antall heldøgnsopphold Beregning av antall heldøgnsopphold tar utgangspunkt i en rekke ulike faktorer som beskrevet tidligere i dette kapittelet. Etter at behovet for heldøgnsopphold er estimert, kan antall liggedager beregnes gjennom å multipliseres antall heldøgnsopphold med gjennomsnittlig liggetid. Eksempelet i figur 4 med opphold og en gjennomsnittlig liggetid på 4,1 dager resulterer i liggedøgn. Dette kan omregnes til et behov for omtrent 132 senger ved 85 % Opphold Liggetid X = dager Figur 4: Eksempel beregning av liggedøgn Liggedøgn utnyttelsesgrad. Ser man for seg at både antall opphold og gjennomsnittlig liggetid reduseres med 10 % medfører det at behov for 107 senger. Det enkle regneeksempel illustrer hvordan et relativt lite Side 23 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

24 avvik mellom estimatet og faktisk situasjon (10 %) får utslag i et redusert behov for 25 senger, en nedgang på hele 19 %. Usikkerhet knyttet til valgt utnyttelsesgrad Beregningene tar utgangspunkt i en høyere utnyttelsesgrad enn i dag, en økning i åpningstiden fra 7 timer til 10 timer og fra 200 til 240 driftsdager i året medfører en kapasitetsøkning på over 70 %. Sykehusområdet kan dermed håndtere en vesentlig aktivitetsøkning gjennom bedre utnyttelse av bygningsmassen til polikliniske konsultasjoner, dagbehandling og operasjonsvirksomhet. Til tross for at empirien har vist at dette er vanskelig gjennomførbart i praksis, er 240 dagers drift og 10 timer åpningstid standard for alle nye utviklingsprosjekter i Helse Norge. En eventuell reduksjon i utnyttelsesgrad og åpningstid vil øke arealbehovet betydelig. Blant representantene for de ansatte i styringsgruppen har det vært stilt tvil om en slik utvidelse av åpningstid er praktisk gjennomførbart. Modellen opprettholder ulikt forbruk av helsetjenester i området I de fremskrevne tallene til SINTEF er det tatt utgangspunkt i det registrerte forbruksmønsteret i På det tidspunktet, som i dag, er det forskjeller i forbruket mellom foretakene. Ser vi på aktivitetsstatistikk for de to foretakene fra 2009 har ST betydelige flere innleggelser per 1000 innbygger, ca 23 %, enn SiV (figur 5). I fremskrivningsmodellen blir det ulike forbruksmønsteret i stor grad opprettholdt også i Med bakgrunn i disse ulikhetene har prosjektet sett nærmere på både Helse Sør-Øst sin inntektsmodell, som tar høyde for ulikheter i befolkningen, og aldersutviklingen i de to fylkene. Begge forhold underbygger at Telemarks befolkning vil ha et høyere behov for spesialisthelsetjenester per innbygger enn Vestfolds befolkning. I 2010 hadde Telemark 37,6 % av befolkning innenfor aldersgruppene mot 35,7 % i Vestfold. Ser vi på befolkningsutviklingen mot 2030 vil veksten av personer i alderen 60+ øke markant i begge fylkene. Innenfor aldersgruppen år er veksten også markant i begge fylker. Mens Vestfold har en økning i samtlige aldersgrupper har Telemark en nedgang i aldersgruppene mellom 10 og 49 år. Dette tilsier at andel eldre blir enda større i Telemark i 2030 enn den er i dag. Figur 5: Innleggelser per 1000 innbygger Sykehusstrukturen innenfor somatikk mellom de to foretakene er også ulike. SiV har etter en nedleggelse av flere tjenestesteder de siste årene kun drift ved sykehusene i Tønsberg og Larvik, hvorav majoriteten av behandlingen foregår i Tønsberg. ST har fem ulike driftssteder i Rjukan, Notodden, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Den ulike strukturen kan til en viss grad forklares med store geografiske forskjeller mellom foretakene. Sykehusstrukturen og tilhørende beredskapsordninger er faktorer som kan forklare noe av det høyere forbruket i fylket. Det er vanskelig å finne objektive kriterier for hvor mye høyere forbruket i Telemark skal være i forhold til Vestfold. Prosjektet har justert ulikhetene gjennom en større effekt av samhandlingsreformen i Telemark enn Vestfold. Det er ikke gjort ytterligere justeringer utover dette. Den estimerte reduksjonen i antall opphold er på 20 % i Telemark mot 10 % i Vestfold. Side 24 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

25 4.4 Fremtidig aktivitet ved de ulike utviklingsalternativene Samtlige av de drøftede utviklingsalternativer bygger på de samme totale aktivitetstallene for sykehusområdet; befolkningens behov for spesialisthelsetjenester skal uansett dekkes. Prosjektet har derimot i noen grad flyttet aktiviteten mellom de ulike driftstedene, i minimal grad mellom SiV og ST, for deretter å vurdere de kvalitative og kvantitative effekter av de ulike utviklings- og investeringsalternativer (5 alternativer). Alternativene representerer ikke nødvendigvis styringsgruppens og foretakenes ønskede fremtidige driftsmodeller, men er valgt for å sikre en bredde i utredningen. Styringsgruppen har utarbeidet et femte alternativ med utgangspunkt i utredningsmaterialet fra de andre. Detaljerte aktivitetstall per alternativ og driftssted er presentert som vedlegg til denne rapporten. (Se vedlegg 11.4) Med bakgrunn i mandatets avgrensninger er det ikke vurdert store organisatoriske endringer eller funksjonsfordelinger i noen av de ulike alternativene. Dagens funksjons- og oppgavefordelingen mellom foretakene er i det store og hele opprettholdt i samtlige alternativer, det samme er akuttfunksjonene. De ulike alternativene vurderer derfor effekten av ulik utnyttelse av tjenestestedene. Et av alternativene (alternativ 3) utvider opptaksområdet til ST HF til å inkludere kommunene Larvik, Lardal og Andebu. Alternativet er valgt for å vurdere hvilke endringer som er nødvendige for om ønskelig å unngå en kapasitetsutvidelse i Tønsberg til tross for den store tilflytningen til området i I alle utviklingsalternativene er det lagt til rette for at tilgjengelige arealer på tjenestestedene stilles tilgjengelig for samhandlingsformål. For Rjukan, Notodden og Kragerø gjelder dette i alle alternativene. Estimerte leieinntekter som følge av økt utleieareal i Porsgrunn og Larvik i de ulike alternativene påvirker de driftsøkonomiske analysene. Side 25 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

26 5 Estimert bygningsmessig kapasitet i 2025 Nye krav til oppgradering av standard på baderom (VVS-standard), arbeidsmiljø og universell utforming vil medføre at dagens bygningsmessige sengekapasitet på tjenestestedene blir noe redusert. Formålet med dette kapittelet er å beskrive dagens bygningsmasse samt gjøre en kvalitativ vurdering av endring i antall senger per tjenestested frem mot 2025 som følge av nye krav. Dette er kun en bygningsmessig vurdering uavhengig av det faktiske behov på de ulike driftsstedene. 5.1 Vurdering av dagens bygningsmasse Somatikk Multiconsult har gjennomført en omfattende tilstandsregistrering av bygningsmassen i sykehusområdet 9. Det totale investeringsbehovet for teknisk oppgradering av den bygningsmassen som omfattes av rapporten er omtrent 700 MNOK. Den tekniske oppgraderingen omfatter ikke ombyggingsarbeider som følge av et behov for øvrige funksjonelle oppgraderinger. Som et supplement til Multiconsults registreringer har NSW foretatt befaringer ved de største sykehusanleggene for å gjennomgå eksisterende bygningers funksjonelle egenskaper 10. Med bakgrunn i tilstandsregistrering og gjennomførte befaringer ved lokasjonene kan den tekniske og funksjonelle standarden oppsummeres som følger: Tønsberg Sykehuset i Tønsberg ( m 2 somatikk) har gjennomgått en omfattende utbygging fordelt på 6 byggetrinn. Hovedtyngden av sykehuset har derfor en gjennomgående høy teknisk standard, med en funksjonsmessig standard i henhold til dagens krav. Unntaket er fløy A og B, som har en vesentlig lavere teknisk og funksjonell standard. Det er utarbeidet flere alternativer for utvikling av sykehuset hvor fløy A og B rives og erstattes av nybygg. Larvik Sykehuset i Larvik er m 2 og består av eldre bygningsmasse, hvor hovedtyngden av arealet ligger i fløy A som er fra 70-tallet. Sykehuset i Larvik har gjennomgående en lav teknisk og funksjonell standard, med behov for vesentlige investeringer for å imøtekomme dagens krav til sykehus. Kragerø Sykehuset i Kragerø består av ca m 2, hvorav den somatiske delen utgjør ca m 2. Bygningsmassen har en god teknisk og funksjonell standard. Skien Den somatiske delen av sykehuset i Skien er m 2 og består av bygningsfløyer bygget i flere byggetrinn fra henholdsvis 1965, 1972, 1985, 1997, i tillegg til en eldre hovedbygning fra Den tekniske tilstanden varierer i de ulike fløyene, men behandlingsfløyene fra 1997 har gjennomgående god teknisk og funksjonell standard. Sengefløyene fra 1965 har en lav teknisk og funksjonell standard, og har behov for oppgraderinger. 9 Alternative utviklings- og investeringsscenarier; Bygningsteknisk vurdering. 8. februar NSW Arkitekter 2010, vedlegg rapport del 1. Presentert styringsgruppen Side 26 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

27 Porsgrunn Den somatiske delen av Sykehuset i Porsgrunn utgjør ca m 2. Sykehuset har en lav teknisk standard, og særlig sengepostene har en lav funksjonell standard og brukes i dag ikke til inneliggende pasienter. Notodden Sykehuset i Notodden er til sammen ca m 2, hvorav den somatiske delen av bygningsmassen utgjør ca m 2. Den somatiske delen av sykehuset består av 3 byggetrinn fra 1963, 1972 og Med unntak av den siste utvidelsen fra 2000 (2.000 m 2 ), er den tekniske og funksjonelle standarden relativt lav. Rjukan Sykehuset i Rjukan har et areal på m 2 og består i all hovedsak av en eldre bygningsmasse med en relativt god teknisk standard. Psykiatri Psykiatrien i Vestfold disponerer til sammen ca m 2 bygningsmasse, fordelt på 39 bygninger ved 10 lokaliteter. Den tekniske tilstanden i bygningsmassen er relativt god, selv om det er registrert behov for tekniske oppgraderinger ved de fleste tjenestestedene. Store deler av bygningsmassen består av eldre bygningsmasse med en tilfredsstillende, men ikke optimal funksjonell standard. Særlig lokalene for akuttpsykiatri og BUPA i Tønsberg har en lav funksjonell standard med flersengsrom uten eget bad. Store deler av arealene for psykiatrien i Tønsberg ligger samlokalisert med SiV Tønsberg. En videre utvikling av de psykiatriske avdelingene her vil på grunn av tomtesituasjonen være uløselig knyttet til utviklingen av det somatiske sykehuset. De psykiatriske avdelingene i Telemark har en gjennomgående høyere funksjonell standard sammenlignet med Vestfold. Større deler av bygningsmassen er av nyere dato, og det er i den eldre bygningsmassen gjennomført funksjonelle oppgraderinger med ombygging til enerom med bad. Side 27 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

28 5.2 Vurdering av bygningsmessig kapasitet i 2025 Samlet sengekapasitet i sykehusområdet En gjennomgang av bygningsmassen viser at det er kapasitet på senger i sykehusområdet i Tallet baserer seg på fysisk gjennomgang av utvalgte sykehusbygg, samt tilgjengelige tegninger for øvrige tjenestesteder. For Porsgrunn sykehus er det kun benyttet en sjablongmessig tilnærming med bakgrunn i at ingen av scenarioene inneholder senger ved tjenestestedet. Sengekapasiteten uten Porsgrunn sykehus i 2011 vurderes til 982 heldøgnssenger. Sengekapasitet per tjenestested År 2011 År 2025 Endring Tønsberg Larvik Skien Porsgrunn 11 (76) Ikke vurdert Ikke vurdert Kragerø Notodden Rjukan Sum 982 (1.058) Tabell 7: Sengekapasitet per tjenestested Vurdering av bygningsmassen Flere av sykehusene har sengeavdelinger med svært lav baderomsdekning og få enerom. Spesielt nordfløyen i Skien(bygg 55) og A- og B-fløyen i Tønsberg har et behov for bedring av sengestandarden for å ivareta arbeidsmiljø, smittevern og krav til universell utforming av bygninger. Det regnes som usannsynlig at den lave våtromsdekningen vil være akseptabel over en så lang tidsperiode som 15 år. Som det vil fremgå av senere kapitler er det imidlertid klare forskjeller mellom nordfløyen i Skien (bygg 55) på den ene siden og A- og B-fløyen i Tønsberg på den andre siden når det gjelder mulighet for videreutvikling av fløyene til driftseffektive sengearealer. Det er foretatt en gjennomgang av plantegningene for sykehusene og beregnet sannsynlig sengekapasitet i byggene etter en forventet bedring av våtromsdekningen. Vedlagte plantegninger (vedlegg 11.12) for sengefløyer i Tønsberg og Skien viser hvordan økt baderomsdekning reduserer sengekapasiteten. Som det fremkommer av tabellen ovenfor anslås reell sengekapasitet i 2025, uten ST Porsgrunn, til 826 senger, det vil si en reduksjon på 156 senger. Det er igjen grunn til å minne om at dette er en ren bygningsmessig kapasitetsvurdering og sier ingen ting om det faktiske behov eller hvordan bygningsmassen er tenkt brukt i Reduksjonen utgjør ca. 15 % sammenlignet med dagens kapasitet. Dette tallet stemmer bra med erfaringer fra andre sykehus som har gjennomført en tilsvarende oppgradering. 11 Porsgrunn ble ikke vurdert med bakgrunn i at ingen av scenarioene inneholder senger ved tjenestestedet. Side 28 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

29 Operasjonsstuekapasitet Beregningen av kapasitetsbehovet for operasjonsstuer viser at det ikke vil være behov for flere operasjonsstuer i Dette har sammenheng med en viss overkapasitet i dag, og at forutseningen om utvidet åpningstid ytterligere øker kapasiteten. De investeringer som må gjøres i operasjonsavdelingene vil således være knyttet til teknisk oppgradering og er inkludert i investeringskostnadene for generell teknisk oppgradering. Eventuelle nødvendige investeringer i medisinskteknisk utstyr er ikke medtatt i investeringsbehovet. Kapasitet på rom til polikliniske konsultasjoner og dagplasser Kapasiteten på poliklinikkrom er tilstrekkelig også i Dette har sammenheng med en viss overkapasitet i dag, og at forutseningen om utvidet åpningstid ytterligere øker kapasiteten. Som et resultat av redusert liggetid er det forutsatt et økt behov for dagplasser ved sykehusene. Dette vil i stor grad dekkes ved at frigjorte sengerom og poliklinikkrom omdisponeres til dagplasser. Behov som i de ulike scenarioene ikke dekkes av frigjorte rom dekkes i form av nybygg. Side 29 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

30 6 Kriterier for utarbeidelse av de ulike alternativene I utredningsarbeidet har prosjektet hatt ulike kriterier å forholde seg til fra prosjektets mandat, HSØ og samhandlingsreformen og andre politiske føringer. Dette kapittelet oppsummerer de ulike kriteriene som samlet dannet mulighetsrommet for de utredningene som er gjennomført. Prosjektet har tatt utgangspunkt i et sett kriterier under utarbeidelsen av ulike bygningsmessige alternativer for sykehusområdet Telemark Vestfold. Kriteriene har satt rammene for de ulike alternativer som kan utredes. Overordnet kan kriteriene deles inn i fire grupper; kriterier fra prosjektmandat/styringsgruppen, kriterier fra Helse Sør-Øst RHF, kriterier i forbindelse med samhandlingsreformen og andre politiske føringer. Kriterier fra prosjektmandatet Mandatet setter en rekke kriterier i forbindelse med utarbeidelse av ulike investeringsalternativer. Mandatet er presentert i sin helhet innledningsvis i kapittel 3.1. En oppsummering av evalueringskriteriene presenteres her; Moderne og gode sykehusbygg skal utnyttes Virksomhetene i Telemark og Vestfold sykehusområde videreføres som tre foretak De tre helseforetakene skal ha akuttfunksjon/akuttmottak Planene skal tilpasses tilrådningene i samhandlingsreformen Pasientforløp skal legges til grunn for valg av løsninger Prosjektets mandat ble diskutert i styringsgruppen hvor ulike scenarioer ble gjennomgått for å definere prosjektets handlingsrom. Av scenarioene presentert nedenfor ble det besluttet at scenario 4 til 6 var utenfor prosjektets mandat Endring av grensen mellom de to foretakenes opptaksområde Samarbeid mellom de to foretakene uten å flytte funksjoner Flytting av enkeltfag mellom foretakene Deling av områdefunksjoner mellom de to foretakene Samling av områdefunksjonene i ett av foretakene Samling av alle akuttfunksjoner ett sted Kriterier fra Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst omtaler prioriteringskriterier for investeringsprosjekter i styresak nr Generelle overordnede prioriteringskriterier Hvordan er prosjektet tilpasset foretaksgruppens strategi og policy for investering innen gjeldende hovedområde (bygg, IKT, MTU eller annet)? Bakgrunn og behov. Hva er hovedbegrunnelsen for prosjektet, og hvilke behov skal det dekke? Nasjonale prioriteringer, regionale strategier, planer og styringsmål. I hvilken grad støtter prosjektet disse føringene? Foretaksgruppens økonomiske handlingsrom på kort og lang sikt, herunder: Driftsøkonomisk utfordringsbilde for helseforetaket og foretaksgruppen Totalbildet for frie og bundne investeringsmidler for regionen Helseforetakets evne til å betjene avdrag og renter på lånt kapital Side 30 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

31 Medisinsk faglige kriterier Regionenes totale kapasitet. Hvordan passer prosjektet inn i forhold til regionenes totale tilbud, og har det innvirkning på andre helseforetak? Behov og kapasitet. Her vurderes hvordan prosjektet er avstemt i forhold til behov og kapasitet, innen helseforetakets opptaksområde Ivaretar prosjektet overordnede krav til nærhet, tilgjengelighet, kompetanse og tjenestekvalitet? Hvordan svarer prosjektet opp forutsetningene om samhandling med andre tjenestenivåer? Hvilke faglige gevinster skal realiseres, og hvordan er planene for realiseringen av disse? Hva er den faglige konsekvensen, hvis prosjekter ikke realiseres eller utsettes i tid? Hva er konsekvenser for pasientene dersom prosjektet ikke realiseres? Bygningsmessige kriterier Hvordan passer prosjektet inn i regionens overordnede utviklingsplaner om arealeffektivisering? Hvordan passer prosjektet inn i foretakets utviklingsplaner? Hvordan utnyttes bygningsmassen i eksisterende og planlagte bygg (basert på arealutnyttelse ut fra standardiserte arealklassifiseringer)? Er det en utfyllende analyse av hvilke alternativer som finnes til denne investeringen? Hvordan er tilstanden i de bygg som skal erstattes eller oppgraderes (basert på tilstandsanalyser iht. NS 3924)? Hvordan er tilpasningsdyktigheten i de bygg som skal erstattes eller oppgraderes (basert på anerkjent analysemetodikk)? Hvor effektivt er prosjektet i forhold til levering av helsetjenestene (utforming, planprinsipper, logistikk, etc. ut fra dagens kunnskap)? Hvordan vil prosjektet kunne fange opp fremtidige endringer i driftsformer og andre rammebetingelser? Hva er byggets planlagte FDVU-kostnader, og hvordan fanger prosjektet opp generelle krav til energibruk, miljøkrav, etc.? Hvilke alternative tiltak må gjøres, hvis prosjektet ikke realiseres eller utsettes i tid? Økonomiske kriterier Er investeringen gjennomførbar innenfor foretaksgruppens økonomiske handlingsrom, eventuelt når? Hva er prosjektets sammenlignbare nåverdi (nullalternativ vs. foreslåtte alternativ)? Hvor realistiske vurderes de driftsøkonomiske gevinster å være for alternativene og hva er effekten for foretaksgruppen som helhet? Hvordan er helseforetakets kapasitet til å bære prosjektets driftsøkonomiske konsekvenser innenfor egen driftsøkonomi, herunder evne til å betjene eventuell låneandel? Hvordan er finansieringsplanen og helseforetakets mulighet til egenfinansiering gjennom egen drift, oppsparte midler og salg av aktiva? Andre kriterier Foreligger det en risikoanalyse av prosjektet totalt sett, og en beregning/vurdering av følsomheten for måloppnåelse i forhold til begrunnelsen for prosjektet? Side 31 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

32 Kriterier i forbindelse med samhandlingsreformen Samhandlingsreformen gir også noen føringer i forbindelse med evaluering av de ulike alternativene; Tilbudet skal gis på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Tilbudet skal legge til rette for forutsigbar samhandling mellom kommuner og foretak Helsepolitiske vurderinger Det er vist i denne rapporten at det er forskjeller i sykehusstruktur mellom Vestfold og Telemark. I mandatet for utredningen er det presisert at De tre helseforetakene skal ha akuttfunksjon/ akuttmottak det vil si at disse funksjonene skal være i både Telemark og Vestfold - i både somatikk og psykiatri/rus. I Vestfold er det kun ett somatisk akuttmottak lokalisert til Tønsberg. I Telemark er det fire akuttmottak knyttet til Skien, Notodden, Rjukan og Kragerø. Videre er det forholdsvis store bygg i Notodden, Rjukan og Kragerø sammenlignet med beregnet behov for kapasitet for spesialisthelsetjenester. Samhandlingsreformen er foreløpig noe uklar, men inviterer til økt grad av løsninger som HF og kommuner finner fram til basert på lokale forhold. Foreløpige signaler tyder på at dette skal omfatte ulike typer pasienter, også øyeblikkelig hjelp. Det er derfor i denne utredningen valgt å videreføre vaktordninger ved alle sykehusene i Telemark. Videre er det forutsatt i alle alternativene i utredningen at en finner fram til løsninger der spesialisthelsetjenesten og kommunene fullt ut utnytter de tilgjengelige arealene i sykehusbyggene. Det er ikke i noen av alternativene satt av plass for samhandlingsarenaer i verken Skien eller Tønsberg. For disse geografiske områdene er det bygningene i Porsgrunn og Larvik som er aktuelle fra spesialisthelsetjenestens side. Psykisk helsevern og TSB er prioriterte områder nasjonalt, regionalt og i sykehusområdet. Utredningen har vist at eksisterende areal er adekvat, men at standarden på en del av arealene ikke er tilfredsstillende. Etablering av nytt bygg for akuttpsykiatri i Vestfold (erstatning for gammelt og ikke funksjonelt bygg) samt etablering av et akuttilbud innen rusbehandling i Telemark vil helsepolitisk fremstå som prioriterte etableringer i denne utredningen. Avslutning Kysthospitalet og Nordagutu er ikke omtalt spesielt i denne rapporten med unntak av i investeringsanalysen. Det forutsettes at begge sykehusenes kapasitet utnyttes. Alle de fire områdene er forsøkt ivaretatt for hvert enkelt alternativ. I kapittel 7 er alternativene beskrevet, mens de økonomiske og kvalitative vurderingene fremgår av kapittel 8. For å redusere omfanget av rapporten er de ulike vurderingene omtalt samlet, og ikke delt inn per alternativ. Videre vil kun de områdene med signifikante forskjeller fra nullalternativet omtales. De fem alternativene beskrives i forhold til en bygningsmessig vurdering, økonomisk vurdering og kvalitativ vurdering. Side 32 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

33 7 Fem utredede alternativer for sykehusområdet i 2025 Iht. Tidligfaseplanleggeren for sykehusprosjekter skal idéfasen sørge for å belyse og sammenlikne ulike konseptuelle modeller for å levere helsetjenestene. Prosjektet har utredet fem ulike alternativer som alle dekker befolkningens behov for sykehustjenester. Kapittelet presenterer og evaluerer de ulike alternativene. Prosjektet har, innefor kriteriene beskrevet i foregående kapittel, innledningsvis utarbeidet tre ulike bygningsmessige utredningsalternativer som i tillegg til 0-alternativet, alle dekker befolknings behov for sykehustjenester i Alternativene representerer ikke styringsgruppens og helseforetakenes ønskede fremtidige driftkonsepter, men brikkene i de tre utredningsalternativene er satt sammen primært for å vise utredningsbredden i arbeidet. De kvalitative vurderinger og økonomiske beregninger som er gjort i forbindelse med disse utredningsalternativene, har gitt styringsgruppen det nødvendig kvalitative og kvantitative grunnlag for å kunne utvikle sitt eget anbefalte løsningsalternativ (alt 5). I dette kapittelet følger en beskrivelse av alternativene med konsekvenser for investeringer og driftsøkonomi. En kvalitativ vurdering og sammenlikning av de ulike alternativene presenteres i neste kapittel. Detaljerte aktivitetstall og behov og kapasitet for de ulike romtypene (sengerom, dagplasser, operasjonssaler og polikliniske rom) presenteres for hvert tjenestested og alternativer i vedlegg 11.4 og Alternativ 1: Nullalternativet Nullalternativet inkluderes i alle utredningsarbeider og fungerer som et referansepunkt for de øvrige alternativene. Alternativet fokuserer på hvordan det fremtidige behovet kan dekkes med laveste mulig investering og annen ressursbruk. Nullalternativet inneholder oppgradering av dagens bygningsmasse til forventet akseptabel standard for år For sykehusområdet Telemark Vestfold er utgangspunktet for nullalternativet en videreføring av dagens driftkonsept med gjeldende funksjons- og oppgavefordeling. På grunn av den sterke befolkningsveksten i Vestfold er det behov for flere heldøgnssenger og dagplasser i området. I tråd med nullalternativets formål om lavest mulig investering og ressursbruk gjenåpnes sengepostene i Larvik for å sikre en best mulig utnyttelse av ledige sykehusbygg. Den sterke behovsveksten gjør det allikevel nødvendig å utvide sykehuset i Tønsberg med ca 20 helgdøgnssenger og 100 dagplasser. Figuren 6 illustrer arealbalansen ved de ulike driftsstedene, hvor rødt indikerer et behov for arealutvidelse, Psykiatri 2025 Rehabilitering av dagens bygningsmasse Kragerø 2025 Areal tilgjengelig Figur 6: Illustrasjon arealbehov alt. 1 Rjukan 2025 Noe areal tilgjengelig Notodden 2025 Areal tilgjengelig Skien2025 Behov for dagplasser dekkes i Porsgrunn Porsgrunn 2025 Noe ledig areal. Utnytte sengeareal til dagplasser Tønsberg 2025 Underkapasitet på senger (ca 20) og dagplasser (ca 100). Kreftsenter Larvik 2025 Balanse Side 33 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

34 hvitt arealbalanse og grønt indikerer tilgjengelig areal. For psykiatri er det ikke estimert et behov for areal utvidelser. Rødt indikerer nybygg. Samtlige fem alternativer inneholder et felles kreftsenter, i nullalternativet lokaliseres det i Tønsberg og bygges i forbindelse med utvidelsen og rehabiliteringen av sykehuset. Senteret inneholder en stråleenhet, en palliativ enhet(smertelindrende), PET scan og et brystdiagnostisk senter. Senteret vil foreta cytostatika behandlinger (cellegift), men i motsetning til alternativ 2,4 og 5 vil Telemark selv dekke hele sitt behov for cytostatikabehandling. Lokalisering av kreftsenteret i Tønsberg avviker fra styringsgruppens forslag, lokaliseringen er valgt for å sikre et lavest mulig investeringsbeløp iht. nullalternativets formål. For mer detaljer rundt kreftsenteret, se vedlegg For sykehuset i Skien, som for resten av sykehusområdet, estimeres det med en sterk vekst i antall dagbehandlinger. Mye av den økte aktiviteten kan dekkes gjennom utvidet åpningstid, men for Skien er det allikevel en underkapasitet på dagplasser. I nullalternativet forutsettes det at behovet i Skien dekkes gjennom økt medisinsk og kirurgisk dagbehandling i Porsgrunn. Dette er i tråd med ST sine intensjoner om å spisse Porsgrunn som et dagbehandlingssenter for Telemarks befolkning. Ledig areal i Porsgrunn benyttes til samhandling, legevakt samt drift av distriktspsykiatrisk senter (DPS). Innenfor psykiatri inkluderes etablering av rusakutt i Skien. Etablering av akuttrus i Skien er inkludert i samtlige alternativet. I alternativ 3 og 5 investeres det i nybygg, mens det i nullalternativet forutsettes drift innenfor eksisterende bygningsmasse. Det avsettes 10 MNOK til gjennomføring av nødvendige ombygningstiltak. For de øvrige psykiatriske og somatiske tjenestestedene forutsetter nullalternativet videre drift innefor dagens struktur. Det forutsettes at bygningsmassen oppgraderes for å tilfredsstille fremtidige krav til antall baderom per pasient (våtromsdekning), arbeidsmiljø etc. Rehabiliteringen innebærer ikke en oppgradering til enerom som ofte planlegges i forbindelse med nybygg, men til en akseptabel standard for år Ledig areal ved sykehusene i Kragerø, Notodden og Rjukan stilles til disposisjon for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Med unntak av Tønsberg, som benytter sine operasjonssaler fullt ut, er det ved de øvrige tjenestestedene overkapasitet på operasjonsstuer. Et eventuelt økt behov i Tønsberg kan derfor dekkes gjennom ledig kapasitet i Larvik, alternativt gjennom bruk av tilgjengelig dagkirurgiske kapasitet i Skien og Porsgrunn. En detaljert oversikt over aktivitet per driftssted samt behov for senger, dagplasser etc. for de ulike alternativene fremkommer i vedlegg 11.4 og Tabellen under viser en oversikt over netto estimert arealendring ift. dagens areal. Estimert netto arealendring (m2) - Alternativ 1 Tjenestested Somatikk Psykiatri Riving Totalt Tønsberg Larvik Skien Sum arealendring 5390 Tabell 8: Estimert arealendring alt. 1 Side 34 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

35 Investeringsbehov og driftsøkonomi Investeringsbehov I alternativ 1 er det medregnet at sengepostene i Skien ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Dette medfører en reduksjon i sengetallet pr etasje, og det vil i videre bearbeiding være aktuelt å se på noe tilbygg for å øke sengetallet pr etasje. Dette vil i så fall innebære økte kostnader. Det er på tilsvarende måte medregnet at sengepostene i fløy A og B i Tønsberg ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Tidligere vurderinger av ombyggingsmulighetene konkluderer med at en ombygging av disse fløyene er beheftet med stor usikkerhet i forhold til gjennomføring. Spesielt nevnes at fløy A har dekkekonstruksjoner av gips som ikke tåler nedfukting. Det er stor sannsynlighet for at en ombygging av sengepostene i Tønsberg vil kreve et erstatningsbygg/ provisoriebygg i byggeperioden. Dette vil i så fall øke kostnadene i alternativ 1 betydelig. Det antas at Larvik kan dekke opp for 50 av de midlertidige sengene i Tønsberg. Det gjenstående behovet på ca 40 senger i Tønsberg dekkes med provisoriske bygg. Investeringskostnaden for provisorisk bygg estimeres til ca 2 MNOK per seng. Alt.1 - Nullalternativet MNOK Oppgradering 1000 Nybygg 250 Ombygginger 250 Provisorisk bygg 80 Sum investeringer Ca.1600 Tabell 9: Investeringsbehov alt.1 I alternativ 1 er det for somatiske funksjoner, ut over kostnader for teknisk oppgradering som beskrevet i Multiconsults rapport, inkludert følgende: Ombygging av sengeposter (bedret våtromsdekning utover Multiconsult sin tekniske oppgradering) i Tønsberg, Skien, Larvik, Notodden og Rjukan Nybygg i Tønsberg for stråleterapi og nødvendig økning av antall døgn- og dagplasser Provisorisk bygg i Tønsberg i forbindelse med rehabiliteringen Innefor psykiatrien er det, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert ombygginger i akuttpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri (BUPA) i Tønsberg og akuttrus i Skien. For detaljerte investeringsbeløp per tjenestested for samtlige utredede alternativer, se vedlegg Driftsøkonomi Estimerte driftskostnader i nullalternativet benyttes som et referansepunkt og sammenlikningsgrunnlag for de øvrige alternativene. Prosjektet har ikke estimert totale driftskostnader for hvert av alternativene, men fokusert på de områdene hvor det er positive eller negative driftsøkonomiske differanser i forhold til nullalternativet. I nullalternativer forutsettes det gjenåpning av sengepostene i Larvik. Dette sikrer et lavest mulig investeringsbehov, men medfører en økning i enhetskostnadene for drift av sengefløyer og administrasjon, sammenliknet mot øvrige alternativer hvor SiVs heldøgnspasienter er samlet på ett driftssted. En vesentlig del av de driftsøkonomiske differansene i andre alternativer er effekten av å flytte sengepostene fra Larvik. En utfasing av driften i Porsgrunn (alternativ 3) gir tilsvarende effekt. Side 35 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

36 Investeringsbeløpet for utvidelse av sengekapasiteten vil derfor være avgjørende i vurderingen av hva som er mest bedriftsøkonomisk lønnsomt. Utover effekten av reduserte forvaltnings-, drift- og vedlikeholdskostnader (FDV), vil noen av alternativene ha økte leieinntekter. Flere av tjenestestedene forventes å kunne leie ut areal til samhandlingsformål. Med bakgrunn i marginalbetraktningen inkluderes kun leieinntekter hvor de avviker fra nullalternativet. I tabell 9 vil derfor kun leieinntektene på m 2 i Porsgrunn inkluderes for alternativ 2 (16.500m m 2 ), i de øvrige alternativene er Areal for utleie (m 2 ) Porsgrunn Larvik Alternativ m 2 0 m 2 Alternativ 2 * m 2 *2.000 m 2 Alternativ m 2 * m 2 Alternativ m 2 *2.000 m 2 Alternativ m 2 *2.000 m 2 Tabell 10: Tilgjengelig utleieareal i Porsgrunn og Larvik leieinntekten lik som i alternativ 1 (nullalternativet) og inkluderes ikke i analysen. For Larvik inkluderes leieinntekter i samtlige andre alternativer da sykehusbygget utnyttes fult ut i nullalternativet. Alternativene markert med stjerne i tabellen tar høyde for økte leieinntekter i forhold til nullalternativet i den driftsøkonomiske analysen. Alle estimerte driftsøkonomiske effekter, deriblant leieinntekt, estimeres å vare i 20 år. I beregningene er det lagt til grunn at de driftsøkonomiske gevinstene ved de ulike alternativene fases inn etter nøkkelen 50 % i første år, 75 % i år to og 100 % fra år tre og utover. Det er også inkludert en terminalverdi etter de 20 årene, noe som er beskrevet under den økonomiske vurderingen i kapittel 8.1. I forbindelse med ombygningen av eksisterende sengefløyer i Tønsberg må det påregnes en periode på omtrent 5 år med midlertidig drift mens A- og B-fløyen rehabiliteres. Rehabiliteringsperioden for sengepostene i Skien estimeres til 3 år. I ombygningsperioden påregnes en årlig økt driftskostnad på 5 MNOK per tjenestested i økt bemanning som følge av midlertidige løsninger. Estimatet tar utgangspunkt i to ekstra pleiere per sengepost i ombygningsperioden. Kostnadsestimatet er i tråd med tidligere investeringsplaner for Tønsberg hvor inneffektiv drift/midlertidige løsninger ble estimert til 5 MNOK per år over en 6 års periode (redusert til 3 MNOK de siste to årene) 12. I denne type analyser er vi kjent med at man til tider har tatt med antatte effekter av, for eksempel, redusert sykefravær og turnover. Erfaringsmessig vet vi at dette er vanskelig å kvantifisere og i etterkant realisere. Prosjektet har derfor valgt å holde disse faktorene utenfor i samtlige alternativer. En annen faktor som heller ikke er inkludert er muligheten for bemanningsreduksjon som følge av nye lokaler som muliggjør en mer hensiktsmessig drift. Dette kan være et argument for å bygge nytt istedenfor rehabilitering av gammel bygningsmasse. I nullalternativet vil det være kostnader knyttet til midlertidig drift i forbindelse med oppgradering av bygningsmassen. Kostnadene er ikke inkludert i den driftsøkonomiske analysen og vil kunne medføre økte kostnader i nullalternativet sammenliknet med de andre alternativene hvor det bygges nytt. Det forutsettes en utvidet åpningstid (10 timer dager per år) samt økt kapasitetsutnyttelse. Dette resulterer i en høyere aktivitet per m 2, og gjør det mulig for sykehusene å fortsette dagens effektive drift og hente ut ytterligere stordriftsfordeler - noe som igjen kan påvirke det økonomiske handlingsrommet positivt. Denne effekten forutsettes hentet ut i samtlige alternativer. 12 Konseptrapport 7. byggetrinn Tønsberg. Desember Vedlegg 9-A Side 36 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

37 7.2 Alternativ 2: Satsning i Tønsberg Alternativ 2 utreder effekten av en primær satsning der befolkningsveksten er størst, nemlig i SiV/PiV og Vestfold. Tønsberg sykehus dekker det samlede behovet for heldøgnssenger for SiVs opptaksområde, mens Larvik spisses som områdets felles senter for dagkirurgi og kreftbehandling. Oppgavefordelingen medfører et relativt stort utbygningsbehov i Tønsberg for å dekke behov på ca 80 nye senger og dagplasser. Utbyggingen i Tønsberg inkluderer også en betydelig satsning innen psykiatri med både utbygging av barne- og ungdomspsykiatri (BUPA) og bygg til akuttpsykiatri på sykehustomten. Kreftsenteret i Larvik vil ha tilsvarende funksjoner som beskrevet i nullalternativet for Tønsberg, men i motsetning til nullalternativet vil Larvik sitt Psykiatri 2025 Rjukan 2025 kreftsenter dekke deler av sykehusområdet samlede behov for cytostatikabehandling. Akuttpsykiatri og BUPA i Noe areal tilgjengelig Tønsberg. Larvik får som følge av den endrede aktiviteten et behov for dagplasser. Tilgjengelige areal som i dag brukes som Notodden 2025 sengeposter bygges om til dagplasser. I alternativet flyttes all somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien og Larvik. Sykehusbygningen i Porsgrunn stilles tilgjengelig for utleie til samhandlingsformål, legevakt og eventuelt andre behov. Som følge av overføring av dagaktivitet fra Porsgrunn til Larvik og Skien vil det være behov for noe nybygg i Kragerø 2025 Areal tilgjengelig Areal tilgjengelig Skien2025 Behov for dagplasser (ca 90) Porsgrunn 2025 Alt areal tilgjengelig Tønsberg 2025 Underkapasitet på senger (ca 70) og dagplasser (ca 80) Larvik 2025 Kreftsenter. Utnytte sengeareal til dagplasser og poli. Noe ledig areal Skien, ca 90 dagplasser. Aktiviteten innen Figur 7: Illustrasjon arealbehov alt. 2 psykisk helsevern og rus i Porsgrunn opprettholdes, mens den i Skien styrkes ytterligere med etablering av rusakutt innenfor dagens bygningsmasse. For de øvrige psykiatriske og somatiske tjenestestedene forutsetter nullalternativet videre drift innefor dagens struktur. Det forutsettes at bygningsmassen oppgraderes for å tilfredsstille fremtidige krav til antall baderom per pasient (våtromsdekning), arbeidsmiljø etc. Rehabiliteringen innebærer ikke en oppgradering til enerom som ofte planlegges i forbindelse med nybygg, men til en akseptabel standard for år Ledig areal ved sykehusene i Kragerø, Notodden og Rjukan stilles til disposisjon for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Figuren over illustrer arealbalansen ved de ulike driftsstedene, hvor rødt indikerer et behov for arealutvidelse, hvitt arealbalanse og grønt indikerer tilgjengelig areal. For psykiatri er det ikke estimert et behov for areal utvidelser. Rødt indikerer nybygg. En detaljert oversikt over aktivitet per driftssted samt behov for senger, dagplasser etc. for de ulike alternativene fremkommer i vedlegg 11.4 og Side 37 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

38 Tabellen under viser en oversikt over netto estimert arealendring ift. dagens areal. Estimert netto arealendring (m2) - Alternativ 2 Tjenestested Somatikk Psykiatri Riving Sum Tønsberg Larvik Skien Sum arealendring Tabell 10 : Netto arealendring Investeringsbehov og driftsøkonomi Investeringsbehov I alternativ 2 er det medregnet at sengepostene i Skien ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Dette medfører en reduksjon i sengetallet pr etasje, og det vil i videre bearbeiding være aktuelt å se på noe tilbygg for å øke sengetallet pr etasje. Dette vil i så fall innebære økte kostnader. Det er på tilsvarende måte medregnet at sengepostene i fløy A og B i Tønsberg ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Tidligere vurderinger av ombyggingsmulighetene konkluderer med at en ombygging av disse fløyene er beheftet med stor usikkerhet i forhold til gjennomføring. Spesielt nevnes at fløy A har dekkekonstruksjoner av gips som ikke tåler nedfukting. Det er stor sannsynlighet for at en ombygging av sengepostene i Tønsberg vil kreve et erstatningsbygg/ provisoriebygg i byggeperioden. Dette vil i så fall øke kostnadene i Alternativ 2 betydelig. Det antas at Larvik kan dekke opp for 50 av de midlertidige sengene i Tønsberg. Det gjenstående behovet på ca 40 senger i Tønsberg dekkes med provisoriske bygg. Investeringskostnaden for provisorisk bygg estimeres til ca 2 MNOK per seng. Etablering av akuttrus i Skien er inkludert i samtlige alternativet. I alternativ 3 og 5 investeres det i nybygg, mens det i alternativ 2 forutsettes drift innenfor eksisterende bygningsmasse. Det avsettes 10 MNOK til gjennomføring av nødvendige ombygningstiltak Alt.2 Satsning i Tønsberg MNOK Oppgradering 800 Nybygg 800 Ombygginger 150 Provisorisk bygg 80 Sum investeringer Ca.1800 Tabell 11: Investeringsbehov alt.2 I alternativ 2 er det for somatiske funksjoner, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert følgende; Ombygging av sengeposter (bedret våtromsdekning) i Tønsberg, Skien, Larvik, Notodden og Rjukan Nybygg i Tønsberg for nødvendig økning av antall døgn- og dagplasser Nybygg i Larvik for stråleterapi Nybygg i Skien for nødvendig økning av antall dagplasser Provisoriske bygg i Tønsberg i forbindelse med rehabiliteringen Side 38 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

39 MNOK Innefor psykiatrien er det, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert følgende: Nybygg i Tønsberg for akuttpsykiatri og BUPA Da psykiatrien i alternativ 2 flytter inn i nybygg er det her ikke medtatt kostnader for teknisk oppgradering av bygninger for akuttpsykiatri og BUPA. For detaljerte investeringsbeløp per tjenestested for samtlige utredede alternativer, se vedlegg Driftsøkonomi Sett ut fra et driftsøkonomisk perspektiv gir alternativ 2 en rekke driftsøkonomiske gevinster i forhold til nullalternativet. Den største gevinsten kommer som følge av overflytting av aktivitet fra Porsgrunn til Skien og Larvik. Sykehusbygget leies ut til blant annet samhandlingsformål. Med en ledig bygningsmasse på m 2 gir dette en økt leieinntekt på nesten 7 MNOK ift. nullalternativet hvor 8000 m 2 leies ut. Som grunnlag for beregningene forutsettes en årlig leieinntekt i Larvik og Porsgrunn på kroner 1000,- per m 2. Iht. Multiconsult og NSW arkitekter er sengepostene i Porsgrunn imidlertid av en lavere standard og det må påregnes en betydelig oppgradering, estimert på kort sikt til nærmere 80 millioner kroner. Prosjektet har tatt som forutseting at oppgraderingen dekkes av leietaker, men da med en reduksjon i leieprisen til 800 kroner per m 2. Overføringen av aktivitet medfører reduksjon i kostnader til bemanning, administrasjon, kjøkken, laboratorier, radiologi etc. Bemanningsmessig estimeres det med en besparelse på nærmere 13 MNOK for SiV, ST og PiV. Utvidelsen i Tønsberg og Skien medfører et økt totalareal. Basert på tall fra helseforetakene, er det en estimert FDV- kostnad (forvaltning, drift og vedlikehold) på ca 750 kroner/ m 2, noe som medfører 3 MNOK i økte FDV-kostnader. Gjennom noe mindre driftsareal i Porsgrunn og Larvik øker de samlede FDV-kostnadene for sykehusområdet med i overkant av 1 MNOK i alternativet. Årlig driftsøkonomisk effekt ift. nullalternativet Endring leieinntekter / Red. leiekost Endring bemanning Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc Endring FDV Endring transport Sum driftsøkonomisk effekt Figur 8: Driftsøkonomiske konsekvenser alt. 2 Faktorer Investeringene i nybygg for PiV i Tønsberg estimeres å ha en positiv årlig driftsøkonomisk effekt på mellom 2,5 og 3 MNOK. Dette fordeles mellom reduserte leiekostnader, bemanning og FDV-kostnad. Endring i reisemønsteret for pasientene medfører økte transportkostnader på til sammen 5 MNOK. Samlet estimeres alternativ 2 å ha en årlig positiv driftsøkonomisk effekt, sett i forhold til nullalternativet, på i omtrent 19 MNOK. Leieinntektene i Porsgrunn og Larvik samt reduksjon i FDVkostnader ved disse tjenestestedene beløper seg til nærmere 12 MNOK. Side 39 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

40 I forbindelse med ombygningen av eksisterende sengefløyer i Tønsberg må det påregnes en periode på omtrent 5 år med midlertidig drift mens A- og B-fløyen rehabiliteres. Rehabiliteringsperioden for sengepostene i Skien estimeres til 3 år. I ombygningsperioden påregnes en årlig økt driftskostnad på 5 MNOK per tjenestested i økt bemanning som følge av midlertidige løsninger. Estimatet tar utgangspunkt i to ekstra pleiere per sengepost i ombygningsperioden. Kostnadsestimatet er i tråd med tidligere investeringsplaner for Tønsberg hvor inneffektiv drift/midlertidige løsninger ble estimert til 5 MNOK per år over en 6 års periode (redusert til 3 MNOK de siste to årene) 13. Kostnadene kommer ikke frem av figuren over da disse illustrerer varige driftsøkonomiske effekter ift. nullalternativet. 7.3 Alternativ 3: Utvidet opptaksområde Skien Alternativ 3 har tatt utgangspunkt i at sengekapasiteten i Tønsberg ikke skal utvides. Befolkningens økte sengebehov må derved i større grad dekkes av Skien, noe som i praksis betyr at flere kommuner får Skien som sitt akuttsykehus I alternativet rehabiliteres bygningsmassen i Tønsberg, mens Larvik sykehus selges eller leies ut til blant annet samhandlingsformål. Dette fordrer at opptaksområdet mellom ST og SiV må endres og kommunene Lardal, Andebu og Larvik blir en del av ST sitt opptaksområde. For PiV innebærer alternativet videre drift innenfor eksisterende bygningsmasse som ved nullalternativet. I Telemark spisses sykehuset i Porsgrunn som senter for dagbehandling og dagkirurgi. Porsgrunn får en betydelig elektiv aktivitet med full utnyttelse av sykehusets operasjonskapasitet. Den estimerte underkapasiteten på dagplasser i Skien (100+) dekkes gjennom omgjøring av sengepostene i Porsgrunn til dagplasser. Tiltross for en overflytting av dagaktivitet fra Skien til Porsgrunn er det en betydelig aktivitetsøkning for sykehuset i Skien. Spesielt gjelder dette for heldøgnspasienter, hvor sykehuset vil ha behov for ca 80 nye heldøgnssenger. I forbindelse med utbygging av sykehuset lokaliseres også kreftsenteret til Skien, noe som avviker fra styringsgruppens forslag om lokalisering i Larvik. Bakgrunnen for Psykiatri 2025 Nybygg akuttrus i Skien Kragerø 2025 Areal tilgjengelig Rjukan 2025 Noe areal tilgjengelig Notodden 2025 Areal tilgjengelig Skien2025 Behov for ca 80 senger. Behov for dagplasser (+/110) dekkes i Porsgrunn Porsgrunn 2025 Noe areal tilgjengelig. Utnytte sengeareal til dagplasser og poliklinikk Figur 9: Illustrasjon arealbehov alt. 3 Tønsberg 2025 Balanse gjennom å utnytte sengeareal til dagplasser Larvik 2025 Alt areal tilgjengelig dette er at SiV Larvik ikke har noen somatisk aktivitet i alternativet. På samme måte som i alternativ 1 vil ikke kreftsenteret overta cytostatika behandlingen fra SiV. Innen psykisk helsevern og rus etableres det akuttrus i Skien iht. tidligere investeringsplaner. For de øvrige psykiatriske og somatiske tjenestestedene forutsetter nullalternativet videre drift innefor dagens struktur. Det forutsettes at bygningsmassen oppgraderes for å tilfredsstille fremtidige 13 Konseptrapport 7. byggetrinn Tønsberg. Desember Vedlegg 9-A Side 40 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

41 krav til antall baderom per pasient (våtromsdekning), arbeidsmiljø etc. Rehabiliteringen innebærer ikke en oppgradering til enerom som ofte planlegges i forbindelse med nybygg, men til en akseptabel standard for år Ledig areal ved sykehusene i Kragerø, Notodden og Rjukan stilles til disposisjon for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Figuren over illustrer arealbalansen ved de ulike driftsstedene, hvor rødt indikerer et behov for arealutvidelse, hvitt arealbalanse og grønt indikerer tilgjengelig areal. For psykiatri er det ikke estimert et behov for areal utvidelser. Rødt indikerer nybygg. En detaljert oversikt over aktivitet per driftssted samt behov for senger, dagplasser etc. for de ulike alternativene fremkommer i vedlegg 11.4 og Tabellen under viser en oversikt over netto estimert arealendring ift. dagens areal. Estimert netto arealendring (m2) - Alternativ 3 Tjenestested Somatikk Psykiatri Riving Sum Tønsberg Larvik Skien Sum arealendring Tabell 12: Netto arealendring alt. 3 Investeringsbehov og driftsøkonomi Investeringsbehov I alternativ 3 er det medregnet at sengepostene i Skien ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Dette medfører en reduksjon i sengetallet pr etasje, og det vil i videre bearbeiding være aktuelt å se på noe tilbygg for å øke sengetallet pr etasje. Dette vil i så fall innebære økte kostnader. Det er på tilsvarende måte medregnet at sengepostene i fløy A og B i Tønsberg ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Tidligere vurderinger av ombyggingsmulighetene konkluderer med at en ombygging av disse fløyene er beheftet med stor usikkerhet i forhold til gjennomføring. Spesielt nevnes at fløy A har dekkekonstruksjoner av gips som ikke tåler nedfukting. Det er stor sannsynlighet for at en ombygging av sengepostene i Tønsberg vil kreve et erstatningsbygg/ provisoriebygg i byggeperioden. Dette vil i så fall øke kostnadene i alternativ 3 betydelig. I Tønsberg er 88 og 68 senger i henholdsvis A- og B-fløyen. Det antas at Larvik kan dekke opp for 50 av de midlertidige sengene. Det gjenstående behovet på ca 40 senger i Tønsberg dekkes med provisoriske bygg. Investeringskostnaden for provisorisk bygg estimeres til ca 2 MNOK per seng. Etablering av akuttrus i Skien er inkludert i samtlige alternativet. I alternativ 3 og 5 inkluderes foretakets investeringsprosjekt på 60 MNOK til etablering i nytt bygg. Alt.3 Utvidet område Skien MNOK Teknisk oppgradering 900 Nybygg 600 Ombygginger 200 Provisorisk bygg 80 Sum investeringer Ca.1800 Tabell 13: Investeringsbehov alt.3 Side 41 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

42 MNOK I alternativ 3 er det for somatiske funksjoner, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkluder følgende; Ombygging av sengeposter (bedret våtromsdekning) i Tønsberg, Skien, Larvik, Notodden og Rjukan Nybygg i Skien for stråleterapi, samt nødvendig økning av antall døgn- og dagplasser Provisorisk bygg i forbindelse med rehabilitering av bygningsmassen i Tønsberg Innefor psykiatrien er det, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, er det inkludert følgende: Nybygg i Skien for akutt rusbehandling Ombygning akuttpsykiatri Tønsberg For detaljerte investeringsbeløp per tjenestested for samtlige utredede alternativer, se vedlegg Driftsøkonomi Alternativet inneholder relativt store strukturelle endringer, med flytting av opptaksområde og salg/utleie av Larvik sykehus. En eventuell salgssum av Larvik sykehus er vanskelig å estimere. På det frie markedet kan bygningen og eiendommen være verdt opp mot 130 MNOK, mens et eventuelt salg til for eksempel samhandlingsformål for videre drift i kommunal regi innen helse og omsorg kan redusere salgsverdien med opptil 100 MNOK. For å sikre et likt sammenlikningsgrunnlag har prosjektet lagt til grunn utleie av sykehuset i Larvik med tilsvarende forutsetninger som for Porsgrunn i alternativ 2. Bygningsmassen i Larvik er fullt utnyttet i nullalternativer, av den grunn er det i alternativ 3 inkludert leieinntekt av det samlede bygningsarealet på til sammen m 2. Grunnet en høyere standard på sengepostene i Larvik enn Porsgrunn er det tatt utgangspunkt i en leieinntekt kr per m 2, mot 800 kr for Porsgrunn Årlig driftsøkonomisk effekt ift. nullalternativet Endring leieinntekter / Red. leiekost Endring bemanning Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc Endring FDV Endring transport Sum driftsøkonomisk effekt Figur 10: Driftsøkonomiske konsekvenser alt. 3 Faktorer Nedleggelsen av Larvik sykehus medfører også reduksjon i kostnader til bemanning, kjøkken, radiologi, laboratorier etc. Til sammen estimeres dette å utgjøre over 9 MNOK årlig (6,2 + 2,9 MNOK). Gjennom utleie av bygget vil kostnadene til også FDV reduseres. Det estimeres med en nedgang fra 750 NOK/m 2 til 200 NOK/m 2. FDV-kostnaden er erfaringstall fra Multiconsult og samsvarer med Helse Side 42 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

43 Sør-Øst sin modell for internhusleie 14 (vedlegg 11.9). Ingen arealutvidelse i Tønsberg samt lavere FDVkostnad i Larvik gir en årlig kostnadsreduksjon for FDV-kostnader på over 10 MNOK (2,5 MNOK + 7,7 MNOK). Utbygging i Skien gir oss derimot høyere FDV-kostnad. Arealutvidelsen i Skie og nybygget til akuttrus medfører derimot økte FDV-kostnader. Samlet medfører endringene i Tønsberg, Larvik og Skien at de totale FDV kostnadene er omtrent det likt som ved nullalternativet. Flytting av opptaksområdet medfører lengre reisevei for noen av innbyggerne i de tre kommunene Lardal, Andebu og Larvik som i dag reiser til Tønsberg. Fratrukket effekten av redusert reising for personell mellom Larvik og Tønsberg estimeres det med en årlig negativ driftsøkonomisk konsekvens på 4 MNOK. Samlet estimeres alternativ 3 å ha en årlig positiv driftsøkonomisk effekt sammenlignet med nullalternativet på over 19 MNOK. Reduksjon i FDV-kostnaden i Larvik og økte leieinntekter av de ledige arealene gir en positiv driftsøkonomisk effekt på over 21 MNOK ( MNOK). I forbindelse med ombygningen av eksisterende sengefløyer i Tønsberg må det påregnes en periode på omtrent 5 år med midlertidig drift mens A- og B-fløyen rehabiliteres. I ombygningsperioden påregnes en årlig økt driftskostnad på 5 MNOK per tjenestested i økt bemanning som følge av midlertidige løsninger. Estimatet tar utgangspunkt i to ekstra pleiere per sengepost i ombygningsperioden. Kostnadsestimatet er i tråd med tidligere investeringsplaner for Tønsberg hvor inneffektiv drift/midlertidige løsninger ble estimert til 5 MNOK per år over en 6 års periode (redusert til 3 MNOK de siste to årene) 15. Kostnadene kommer ikke frem av figuren over da disse illustrerer varige driftsøkonomiske effekter ift. nullalternativet. 14 Veiledning ved innføring av internhusleie. Helse Sør-Øst. Mars Sykehusplan.no 15 Konseptrapport 7. byggetrinn Tønsberg. Desember Vedlegg 9-A Side 43 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

44 7.4 Alternativ 4: Videreføring av formål bak tidligere investeringsplaner Alternativ 4 innebærer en videreføring av formålene bak helseforetakenes tidligere oversendte investeringsplaner til HSØ. Alternativet er ikke identisk med de tidligere planene, da forutsetningene og aktivitetsgrunnlaget er noe forskjellig. Alternativet skiller seg også fra de tidligere investeringsplanene ved en felles satsning på kreftsenter i Larvik. Alternativet prøver imidlertid å ta hensyn til formålet og ideen med investeringsplanene. For SiV og PiV innebærer alternativet en utvidelse av sykehuset i Tønsberg med satsning på både somatikk og psykiatri. A- og B-blokken erstattes med nybygg. For PiV inkluderes nybygg BUPA og akuttpsykiatri på sykehustomten. Alternativet forutsetter at all somatisk aktivitet, med unntak av kreftsenteret, flyttes fra Larvik til Tønsberg. Dette medfører et økt behov for ca 70 nye heldøgnssenger og dagplasser i Tønsberg. Larvik spisses som et kreftsenter med samme funksjoner som beskrevet i alternativ 2. Øvrige arealer ved sykehuset i Larvik stilles til disposisjon for blant annet samhandling. Porsgrunn sykehus spisses som et dagkirurgisk senter for Telemarks befolkning. Ved å flytte dagpasienter fra Skien til Porsgrunn vil det ikke være behov for en utvidelse av sykehusene - kun rehabilitering og oppgradering av bygningsmassen. Ledige areal i Porsgrunn benyttes som legevakt og samhandlingsarena. Det etableres rusakutt i Skien i eksisterende bygningsmasse, øvrig psykiatritilbud i Skien og Porsgrunn opprettholdes med dagens funksjoner. For de øvrige psykiatriske og somatiske tjenestestedene forutsetter nullalternativet videre drift innefor dagens struktur. Det forutsettes at bygningsmassen oppgraderes for å tilfredsstille fremtidige krav til antall baderom per pasient (våtromsdekning), arbeidsmiljø etc. Rehabiliteringen innebærer ikke en oppgradering til enerom som ofte planlegges i forbindelse med nybygg, men til en akseptabel standard for år Ledig areal ved sykehusene i Kragerø, Notodden og Rjukan stilles til disposisjon for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Psykiatri 2025 Utvidelse akuttpsykiatri og BUPA i Tønsberg. Kragerø 2025 Areal tilgjengelig Rjukan 2025 Noe areal tilgjengelig Notodden 2025 Areal tilgjengelig Skien2025 Sengebalanse. Behov for dagplasser (ca 80) dekkes i Porsgrunn Porsgrunn 2025 Noe areal tilgjengelig Tønsberg 2025 Underkapasitet på senger (ca 70) og dagplasser (ca 80) Larvik 2025 Areal tilgjengelig Figur 11: Illustrasjon arealbehov alt. 4 Figuren illustrer arealbalansen ved de ulike driftsstedene, hvor rødt indikerer et behov for arealutvidelse, hvitt arealbalanse og grønt indikerer tilgjengelig areal. For psykiatri er det ikke estimert et behov for areal utvidelser. Rødt indikerer nybygg. En detaljert oversikt over aktivitet per driftssted samt behov for senger, dagplasser etc. for de ulike alternativene fremkommer i vedlegg 11.4 og Side 44 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

45 Tabellen under viser en oversikt over netto estimert arealendring ift. dagens areal. Estimert netto arealendring (m2) - Alternativ 4 Tjenestested Somatikk Psykiatri Riving Sum Tønsberg Larvik Skien Sum arealendring 3860 Tabell 14: Netto arealendring alt. 4 Investeringsbehov og driftsøkonomi Investeringsbehov I alternativ 4 er det medregnet at sengepostene i Skien ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Dette medfører en reduksjon i sengetallet pr etasje, og det vil i videre bearbeiding være aktuelt å se på noe tilbygg for å øke sengetallet pr etasje. Dette vil i så fall innebære økte kostnader. Alternativ 4 inneholder nye sengeposter i Tønsberg og riving av A og B fløyen. Alternativ 4 har dermed en vesentlig mindre risiko for kostnadsoverskridelser sammenlignet med alternativ 1, 2 og 3 hvor det med stor sannsynlighet vil bli behov for erstatningsbygg i ombyggingsperioden. Etablering av akuttrus i Skien er inkludert i samtlige alternativet. I alternativ 3 og 5 investeres det i nybygg, mens det i alternativ 4 forutsettes drift innenfor eksisterende bygningsmasse. Det avsettes 10 MNOK til gjennomføring av nødvendige ombygningstiltak. Alt.4 Formål bak tidligere planer MNOK Teknisk oppgradering 800 Nybygg 1100 Ombygging 100 Rivearbeider 20 Sum investeringer Ca Tabell 15: Investeringsbehov alt.4 I alternativ 4 er det for somatiske funksjoner, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert følgende: Ombygging av sengeposter (bedret våtromsdekning) i Skien, Larvik, Notodden og Rjukan Nybygg for erstatning av sengene i A- og B-fløyen, samt nødvendig økning i antall døgn- og dagplasser Riving av A- og B-fløyen i Tønsberg Nybygg i Larvik for stråleterapi Som følge av at A- og B-fløyen rives er kostnadene for teknisk oppgradering av bygningsmassen i Tønsberg redusert med nærmere 170 MNOK. Da arealstandarden i nybygg er høyere enn i eksisterende bygg, vil det totale sengearealet øke ved flytting over i nybygg sammenlignet med et ombyggingsalternativ. Innefor psykiatrien er det, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert følgende: Side 45 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

46 MNOK Nybygg i Tønsberg for akuttpsykiatri og BUPA Riving av eksisterende akuttpsykiatri og BUPA Da psykiatrien i alternativ 4 flytter inn i nybygg blir kostnader for teknisk oppgradering av bygninger redusert med nesten 13 MNOK. For detaljerte investeringsbeløp per tjenestested for samtlige utredede alternativer, se vedlegg Driftsøkonomi I forhold til nullalternativet forutsettes det i alternativ 4 at sengepostene i Larvik flyttes til Tønsberg. Larvik vil ha funksjonen som sykehusområdets kreftsenter, mens øvrig dag- og døgnbehandling for Vestfold sine innbyggere utføres i Tønsberg. Endringen medfører kostnadsreduksjoner ift. nullalternativet innenfor bemanning og FDV. Videre vil alternativet medføre økte leieinntekter, estimert til 2 MNOK for de 2000 m 2 som leies ut i Larvik. I tillegg estimeres en reduksjon i PiVs leiekostnader på 1,2 MNOK og redusert bruk av overtid som følge av nybygget i Tønsberg. De bygningsmessige arealendringene for SiV Tønsberg er minimale i forhold til nullalternativet. Årlig driftsøkonomisk effekt ift. nullalternativet Endring leieinntekter / Red. leiekost Endring bemanning Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc Endring FDV Endring transport Sum driftsøkonomisk effekt Figur 12: Driftsøkonomiske konsekvenser alt. 4 Faktorer Summen av ovennevnte forhold estimeres til i overkant av 12 MNOK i driftsøkonomiske besparelser i alternativ 4 sammenlignet med nullalternativet. Rehabiliteringsperioden for sengepostene i Skien estimeres til 3 år. I ombygningsperioden påregnes en årlig økt driftskostnad på 5 MNOK per tjenestested i økt bemanning som følge av midlertidige løsninger. Estimatet tar utgangspunkt i to ekstra pleiere per sengepost i ombygningsperioden. Kostnadene kommer ikke frem av figuren over da disse illustrerer varige driftsøkonomiske effekter ift. nullalternativet. Side 46 av 106 Idéfaserapport del 3: Presentasjon og sammenlikning av ulike bygningsmessige alternativer

47 7.5 Alternativ 5: Ett samlet anbefalt alternativ Alternativ 5 er utarbeidet i samråd med styringsgruppen og baserer seg på vurderinger og funn fra de øvrige alternativene. Alternativet innebærer utbygging av SiV Tønsberg med nybygg som skal erstatte sengekapasitet i A/B-blokkene samt en kapasitetsutvidelse på ca 70 senger og 80 dagplasser. Alternativet inkluderer en satsning på psykiatri i Vestfold, med utbygging av både akuttpsykiatri og BUPA på sykehustomten i Tønsberg. Larvik spisses som sykehusområdets kreftsenter bestående av en stråleterapienhet, palliativ enhet, brystdiagnostisk senter, PET scan og MR. Larvik vil også bli benyttet som et dagkirurgisk senter for Vestfold sine innbyggere. Øvrige ledige lokaler i Larvik leies ut som arena for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. For Sykehuset Telemark er det ikke behov for noen arealutvidelser. Det er noe behov for dagplasser ved flere driftssteder men dette forutsettes, som for de øvrige alternativene, dekket ved hjelp av ledige sengeareal. Dagens oppgave og funksjonsfordeling opprettholdes, og den allerede påbegynte utviklingen av sykehuset i Porsgrunn til dagkirurgisk senter for Telemarks befolkning videreføres. Ledige areal i Porsgrunn benyttes som legevakt og samhandlingsarena. For sykehuset i Skien forutsettes en oppgradering og rehabilitering av dagens bygningsmasse. Alternativet inkluderer også en satsning på psykiatri i Telemark, med nybygg for akuttrus på sykehustomten i Skien. Psykiatri 2025 Utvidelse akuttpsykiatri og BUPA i Tønsberg. Akuttrus i Skien Kragerø 2025 Areal tilgjengelig Figur 13: Illustrasjon av arealbehov alt. 5 Rjukan 2025 Noe areal tilgjengelig Notodden 2025 Areal tilgjengelig Skien2025 Sengebalanse. Behov for dagplasser (ca 30) dekkes i Porsgrunn Porsgrunn 2025 Noe areal tilgjengelig Tønsberg 2025 Underkapasitet på senger (ca 70) og dagplasser (ca 80) Larvik 2025 Kreftsenter. Areal tilgjengelig For de øvrige psykiatriske og somatiske tjenestestedene forutsetter nullalternativet videre drift innefor dagens struktur. Det forutsettes at bygningsmassen oppgraderes for å tilfredsstille fremtidige krav til antall baderom per pasient (våtromsdekning), arbeidsmiljø etc. Rehabiliteringen innebærer ikke en oppgradering til enerom som ofte planlegges i forbindelse med nybygg, men til en akseptabel standard for år Ledig areal ved sykehusene i Kragerø, Notodden og Rjukan stilles til disposisjon for samhandling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Figuren over illustrer arealbalansen ved de ulike driftsstedene, hvor rødt indikerer et behov for arealutvidelse, hvitt arealbalanse og grønt indikerer tilgjengelig areal. For psykiatri er det ikke estimert et behov for areal utvidelser. Rødt indikerer nybygg. En detaljert oversikt over aktivitet per driftssted samt behov for senger, dagplasser etc. for de ulike alternativene fremkommer i vedlegg 11.4 og Side 47 av 106

48 Tabellen under viser en oversikt over netto estimert arealendring ift. dagens areal. Estimert netto arealendring (m2) - Alternativ 5 Tjenestested Somatikk Psykiatri Riving Sum Tønsberg Larvik Skien Sum arealendring 6680 Tabell 16: Netto arealendring alt. 5 Investeringsbehov og driftsøkonomi Investeringsbehov I alternativ 5 er det medregnet at sengepostene i Skien ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Dette medfører en reduksjon i sengetallet pr etasje, og det vil i videre bearbeiding være aktuelt å se på noe tilbygg for å øke sengetallet pr etasje. Dette vil i så fall innebære økte kostnader. Alternativ 5 inneholder som alternativ 4 nye sengeposter i Tønsberg og riving av A og B fløyen. Alternativ 5 har dermed en vesentlig mindre risiko for kostnadsoverskridelser sammenlignet med alternativ 1, 2 og 3 hvor det med stor sannsynlighet vil bli behov for erstatningsbygg i ombyggingsperioden. Som følge av at A- og B-fløyen er revet, er kostnadene for teknisk oppgradering av bygningsmassen i Tønsberg redusert med nesten 170 MNOK. Når rehabilitering erstattes med nybygg gir det en økt nybyggkostnad samtidig som kostnadene for teknisk oppgradering og ombygging reduseres vesentlig. Da arealstandarden i nybygg er høyere enn arealstandarden i eksisterende bygg vil det totale sengearealet øke ved flytting over i nybygg sammenlignet med et ombyggingsalternativ. Etablering av akuttrus i Skien er inkludert i samtlige alternativet. I alternativ 3 og 5 inkluderes foretakets investeringsprosjekt på 60 MNOK til etablering i nytt bygg. Alt.5 Ett samlet alternativ MNOK Teknisk oppgradering 800 Nybygg 1200 Ombygging 100 Rivearbeider 20 Sum investeringer Ca Tabell 17: Investeringsbehov alt. 5 I alternativ 5 er det for somatiske funksjoner, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert følgende: Ombygging av sengeposter (bedret våtromsdekning) i Skien, Larvik, Notodden og Rjukan Nybygg for erstatning av sengene i A- og B fløyen, samt nødvendig økning i antall døgn- og dagplasser Riving av A- og B-fløyen i Tønsberg Nybygg i Larvik for stråleterapi Side 48 av 106

49 MNOK Innefor psykiatrien er det, ut over kostnader for teknisk oppgradering av bygningsmassen, inkludert følgende: Nybygg i Tønsberg for akuttpsykiatri og BUPA Riving av eksisterende akuttpsykiatri og BUPA Nybygg i Skien for akutt rusbehandling Da psykiatrien i alternativ 5 flytter inn i nybygg, er kostnader for teknisk oppgradering av bygninger redusert med nesten 13 MNOK. For detaljerte investeringsbeløp per tjenestested for samtlige utredede alternativer, se vedlegg Driftsøkonomi Alternativ 5 er ut fra et driftsøkonomisk perspektiv svært likt det foregående alternativet (alt.4). Leieinntekter og reduserte FDV kostnader i Larvik, utbygging til PiV og endringen i transportkostnadene er svært likt alternativ 4. I dette alternativet behandles Vestfolds innbyggere i Tønsberg og Larvik. Det etableres derfor ikke et felles dagkirurgisk senter i Porsgrunn som ved alternativ 4. Dette gir et økt arealbehov i Tønsberg på, noe som igjen medfører økte årlige forvaltningskostnader. Inkludert økte FDV-kostnader som følge av arealutvidelsen til nybygg akuttrus i Skien medfører alternativet økte FDV-kostnader på ca 2 MNOK per år ift. nullalternativet Årlig driftsøkonomisk effekt ift. nullalternativet Endring leieinntekter / Red. leiekost Endring bemanning Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc Endring FDV Endring transport Sum driftsøkonomisk effekt Figur 14: Driftsøkonomiske konsekvenser alt. 5 Faktorer Summen av faktorene medfører en årlig driftsøkonomisk besparelse på omtrent 9 MNOK ift. nullalternativet. Side 49 av 106

50 8 Vurdering av alternativene Mens forrige kapittel beskrev de ulike alternativene enkeltvis vil dette kapittelet presentere en sammenlikning av alternativene med tanke på investeringsbehov, konsekvenser for driftsøkonomien samt en kvalitativ vurdering. For anbefalt alternativ presenteres et forslag til prioritering av rekkefølgen i investeringsporteføljen. 8.1 Økonomisk vurderinger Metode og forutsetninger De ulike alternativene er primært sammenliknet ved hjelp av vurdering av samlet investeringsbehov og eventuelle driftsøkonomiske konsekvenser som følge av investeringene. Investeringskostnadsberegninger er utført av NSW arkitekter. NSW arkitekter har gjennomført møter med plan- og utbyggingsenhetene i de ulike foretakene, befaring av utvalgte tjenestesteder samt gjennomgang av skisser og plantegninger. Kostnadene tar utgangspunkt i Multiconsults investeringsestimat for sykehusområdet. Videre er det etter en kvalitativ vurdering lagt på kostnader til funksjonelle endringer samt eventuelle utbygginger og ombygning av de ulike alternativene. Beregning av kostnader til ombygning og nybygg er gjort basert på en sjablongmessig tilnærming. Driftsøkonomiske konsekvenser er utarbeidet i samarbeid med økonomidirektørene i helseforetakene. Effektene er primært estimert basert på en sjablongmessig tilnærming. En marginalbetraktning er lagt til grunn. Dette innebærer at det gjennomføres beregninger for hvordan hvert enkelt alternativ skiller seg fra nullalternativet. Det er også utarbeidet en nåverdiberegning av de ulike alternativene. Nåverdi er verdien av en fremtidig betalingsstrøm målt i dagens kroneverdi. Sammenligning av nåverdiene for fremtidige inntekter og utgifter brukes for og sammenlike de økonomiske effektene ved en eller flere investeringer. I nåverdiberegningen er diskonteringsrenten satt til 4 % iht. Finansdepartementets anbefalinger 16. For beregningenes skyld, blir eventuelle salg av eiendom (som kan frigjøres ved et nybygg) og kjøp av eiendom (for å bygge) plassert i det første året i det aktuelle byggeprosjektet. I beregningene er det lagt til grunn at de driftsøkonomiske gevinstene ved de ulike alternativene fases inn etter nøkkelen 50 % i første år, 75 % i år to og 100 % fra år tre og utover. Levetiden på eventuelle driftsøkonomiske gevinster er vurdert å vare i 20 år. For alternativene forutsettes det at samtlige investeringer foregår i første år av investeringsperioden. Dette er ikke en sannsynlig praktisk gjennomføring men valgt for å sikre et likt sammenlikningsgrunnlag. 16 Finansdepartementets rundskriv R-109 som omhandler Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser og på bakgrunn av en vurdering av avkastningskrav i lignende prosjekt Side 50 av 106

51 Samlet investeringsmessig vurdering av de ulike alternativene Tjenestested 17 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Tønsberg Larvik Øvrig PiV Stavern Delsum Skien Porsgrunn Notodden Rjukan Kragerø Seljord Nordagutu Delsum Totalt Ca Ca Ca Ca Ca *Alle investeringene er avrundet. Totalsummen avviker derfor noe fra den detaljerte oversikten i vedlegg Tabell 18: Samlet investeringsbehov per alternativ og tjenestested En detaljert oversikt over investeringsbehov per tjenestested finnes i vedlegg Nullalternativet (alternativ 1) inneholder i all hovedsak teknisk oppgradering og ombygginger for bedring av våtromsstandarden i sengepostene. Investeringene i nybygg begrenser seg til nødvendige utvidelser av dagplasser og sengeplasser samt ny stråleterapienhet i Tønsberg. Akuttpsykiatrien og BUPA i Vestfold blir i nullalternativet værende i lite egnede lokaler i Tønsberg hvor det kun gjennomføres ombygging av eksisterende arealer. Alternativer inneholder også, som de øvrige alternativene, etablering av akuttrus i Skien. Alternativ 2 skiller seg fra nullalternativet ved at det her investeres i nybygg for akuttpsykiatri og BUPA i Tønsberg samtidig som det investeres i nybygg for akutt rusbehandling i Skien. Som for Alternativ 1 er investeringene i somatikk begrenset til teknisk oppgradering og ombygginger for bedring av våtromsstandarden i sengepostene samt nødvendige utvidelser av dagplasser og sengeplasser i Tønsberg og Skien. I tillegg inneholder alternativ 2 bygging av ny stråleterapienhet i Larvik. Alternativ 3 konsentrerer i større grad investeringene til Skien hvor det bygges nye arealer for akutt rusbehandling, stråleterapi, senger, dagplasser og poliklinikker. I Tønsberg inneholder alternativ 3 kun tekniske oppgraderinger og ombygging av sengeposter. Akuttpsykiatrien og BUPA i Vestfold blir, som ved nullalternativet, værende i lite egnede lokaler i Tønsberg hvor kun begrensede ombygginger gjennomføres. Alternativ 4 skiller seg vesentlig fra de foregående alternativene da det inneholder riving av A og B fløyen i Tønsberg og bygging av nye sengeposter. Alternativet reduserer investeringsbehovet for 17 Oppgraderingsbehov på 3 MNOK for Stigertun er inkludert i investeringsanalysen og nåverdibetraktningene. Prosjektet er kjent med at tjenestestedet nå er solgt. Beløpet påvirker ikke driftsøkonomi eller marginalbatraktningene i alternativene. Side 51 av 106

52 MNOK teknisk oppgradering i Tønsberg vesentlig og vil i realiteten innebære en sluttføring av utbyggingen av det somatiske sykehuset i Tønsberg. Alternativ 4 har i tillegg med nybygg for akuttpsykiatri og BUPA i Tønsberg og nybygg for akutt rusbehandling i Skien. For øvrig inneholder alternativ 4 nybygg for stråleterapi i Larvik, ombygginger i sengepostene og teknisk oppgradering av bygningsmassen forøvrig. Alternativ 5 er i prinsippet likt alternativ 4, men med har en større aktivitet og arealbehov innenfor somatikk i Tønsberg. I alternativ 1, 2 og 3 er det medregnet at sengepostene i fløy A og B i Tønsberg ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Tidligere vurderinger av ombyggingsmulighetene konkluderer med at en ombygging av disse fløyene er beheftet med stor usikkerhet i forhold til gjennomføring. Alternativ 4 og 5 inneholder nye sengeposter i Tønsberg og riving av A og B fløyen. Alternativene har dermed en vesentlig mindre risiko for kostnadsoverskridelser sammenlignet med alternativ 1, 2 og 3 hvor det også med stor sannsynlighet vil bli behov for erstatningsbygg i ombyggingsperioden. Driftsøkonomiske konsekvenser Figur 15 viser de samlede årlige driftsøkonomiske besparelsene for de fire ulike alternativene. Det er viktig å merke seg at tallene tar utgangspunkt i nullalternativet og viser reduksjon i driftskostnader sammenlignet med dette alternativet. Utgangspunktet for en slik marginalbetraktning er at kun områder med signifikante forskjeller inkluderes i vurderingen. Som figuren viser er det alternativ 3, utvidet opptaksområde Skien, som har størst driftsøkonomisk gevinst etterfulgt av alternativ 2. Bakgrunnen for dette er at antall 30 driftsteder reduseres, noe som gir Årlig varige driftsøkonomisk effekt ift. nullalternativet besparelse i kostnader til forvaltning, 25 bemanning, administrasjon, kjøkken, renhold samt økt utnyttelse av MTU. I begge alternativene er det medregnet leieinntekter av de ledige arealene. I 3 alternativ 3 og 2 er det henholdsvis et 5 økt utleieareal på m (hele Larvik sykehus) og 8500 m 2 0 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 (marginalbetraktning). Øvrige effekter Ulike alternativer Leieinntekt Forutsetningen om at den ledige bygningsmassen leies ut til Figur 15: Sum årlige driftsøkonomiske effekter samhandlingsformål medfører en betydelig driftsøkonomisk effekt i form av økte leieinntekter. En sammenlikning viser at de driftsøkonomiske differansene mellom de ulike alternativene i den store sammenheng, er marginale, tatt sykehusområdets samlede driftsbudsjett i betraktning. Nåverdianalyse Nåverdimetoden beregner den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene basert på nåverdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Analysen innebærer en vurdering om summen av alle fremtidige driftsøkonomiske gevinster kan dekke inn de investeringene som foretas. Investeringer med en positiv nåverdi indikerer at investeringen er bedriftsøkonomisk lønnsom. Side 52 av 106

53 For å kunne sammenlikne alle alternativene må inntekter og kostnader regnes tilbake til prosjektets første år for investeringer satt til Prosjektet har tatt utgangspunkt i Finansdepartementet rundskriv R og benyttet en kalkulasjonsrente lik 4 %. Som terminalverdi etter 20-års levetid benyttes for nybygg 33 % av estimert anskaffelseskostnad. Resonnementet bak dette estimatet tar utgangspunkt i nåværende avskrivningspraksis for nybygde sykehus. Avskrevet verdi etter 20 år er ca. 33 % av nybyggverdi. For rehabilitert og ombygget bygningsmasse benyttes en noe lavere terminalverdi. Her er terminalverdien satt til 20 % av anskaffelseskostnaden. Lavere terminalverdi er her relatert til at antatt regnskapsmessig restverdi etter 20 år er lavere, noe som igjen har sin begrunnelse i at ombygginger/rehabilitert bygningsmasse etter 20 år drift har dårligere beskaffenhet enn ett tilsvarende nybygg på samme alder. Investeringsbehovet er summen av det enkelte rehabiliterings- og utbyggingsbehov ved hvert enkelt tjenestested innenfor somatikk og psykiatri. De fleste av disse investeringene er rene rehabiliteringer og er ikke forventet å få noen driftsøkonomiske effekter. Det er primært investeringene i Tønsberg/Larvik og Skien/Porsgrunn som er forventet å gi driftsøkonomiske gevinster. Det er derfor ikke å forvente at investeringsporteføljen vil ha en positiv nåverdi. Nåverdiene kan allikevel benyttes for og sammenlike alternativene og se hvilke av alternativene som gir minst negativ nåverdi. Av de ulike alternativene som er utredet er det alternativ 2 og 3 som gir minst negativ nåverdi. Bakgrunnen for dette er et lavere investeringsbeløp samt relativt store driftsøkonomiske effekter ved å flytte aktiviteten i Larvik/Porsgrunn til Tønsberg/Skien og leie ut de ledige lokalene. Resultat nåverdi (MNOK) Nåverdi ift. 0-alt Alt 1 - Nullalternativet Ca Alt 2 - Satsning Tønsberg Ca Alt 3 - Utvidet område Skien Ca Alt 4 - Formål bak tidligere investeringsplaner Ca Alt 5 - Ett samlet anbefalt alternativ Ca Tabell 19: Nåverdivurdering av alternativene Detaljerte nåverdianalyser per alternativ presenteres i vedlegg Rundskriv fra Finansdepartementet om "Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser" Side 53 av 106

54 8.2 Kvalitativ vurdering Den kvalitative vurderingen kan fordeles på fire områder; Kvalitet, faglig utviklings- og forskningsmuligheter, tilgjengelighet og samordning av servicetilbud samt forhold for de ansatte. Kvalitativ vurdering av forskjeller ved de ulike alternativene Det er utarbeidet fem ulike alternativer for sykehusområdet. Formålet med alternativene er ikke å utarbeide fire ønskede fremtidsalternativer, men de er utarbeidet for å sikre en bredde i utredningen slik at ulike løsninger vurderes. Alternativene består av ulike byggeklosser som etter en kvalitativ og kvantitativ vurdering kan settes i sammen til et fremtidig ønsket konsept. Konseptet vil deretter vurderes opp mot 0-alternativet. Vurderingene er gjort på et overordnet nivå iht. idéfasens intensjoner med fokus på de kvalitative områdene det antas å være forskjell mellom alternativene. For sykehusene i Kragerø, Rjukan og Notodden (med unntak av noe overvektsbehandling) foreslås det en videreutvikling i samarbeid med kommunen i samtlige alternativer. Da både innhold og behandlingsvolm er likt i samtlige alternativer, også 0-alternativet, for disse tjenestestedene er de ikke vurdert nærmere i utredningen. Kvalitet Det er gjennomført en grundig prosess med fagmiljøene i de tre HFene med hensyn til endring i funksjonsfordeling for å bedre kvalitet (delrapport 1). Forarbeidene til sak (Trommaldutredningen) ble lagt til grunn. Det ble generelt konkludert med at opptaksområde på for Telemark og for Vestfold var adekvate populasjoner for å yte god kvalitet i alle foretakene. En ser imidlertid at utviklingen i krav til tilstedeværelse og vaktordninger innen noen deler av medisinske spesialiteter kan endre på dette over tid. Det er imidlertid ofte små pasientpopulasjoner som krever sentralisering, og for idéfasens formål vil ikke dette utgjøre så store volum at det vil måtte hensyntas i beregning av areal. Framtidige sykehusbygg må bygges så robust at endringer i mindre pasientvolum må kunne absorberes. I og med forutsetningen om akuttfunksjon i alle HF vil de fleste servicefunksjoner måtte være tilgjengelig for diagnostikk og behandling. Det foregår en grad av oppgavefordeling innen spesielle funksjoner innen laboratoriefagene, men heller ikke dette får arealkonsekvenser av en størrelse som påvirker det detaljeringsnivået som er lagt til grunn i idéfasen. For et betydelig volum pasienter vil resultatet av samhandlingsreformen påvirke pasientforløpet. Pasientene skal ikke oppleve et kvalitativt annerledes tilbud avhengig av tjenesteleverandør. Dette setter store krav til organisering og dialog i tjenesten. IKT utfordringen er universell i Norge og ikke tatt inn i vurderingen i denne rapporten. For kvaliteten i tjenesten er det absolutt at samarbeidende kommuner har samme HF som sine samarbeidsparter i spesialisthelsetjenesten. Med disse distinksjonene og en tett dialog mellom HFene er det grunnlag for å utvikle kvalitativt gode tjenester på beste effektive omsorgsnivå. Faglig utviklings- og forskningsmuligheter Det er økende forskningsaktivitet i både Vestfold og Telemark. Det er opprettet formelle samarbeidsorganer og samfinansiering av forskning. Det avholdes også felles forskningsdager i sykehusområdet. Innovasjon i HFene vil knyttes tett opp mot disse miljøene. Det er høyskoler i både Vestfold og Telemark med sterke miljøer der det allerede foregår utstrakt samarbeid. Høyskolene har nå gått sammen i et formalisert samarbeid i en kjede av høyskoler i Side 54 av 106

55 Oslofjordområdet. I tillegg er det en sterk allianse med Universitetet i Oslo og til en viss grad med Universitetet i Bergen. Med de strukturer og driftsform som er beskrevet ligger det til rette for en fortsatt satsing innen disse områdene. Begge HF evner i dag å rekruttere forskere, og med ytterligere samarbeid vil dette trolig styrkes med foreslått struktur. Tilgjengelighet og samordning av servicetilbud En av de viktigste forutsetningene i arealberegningene i denne rapporten bygger på at det er effekt av samhandlingsreformen på antall innleggelser og liggetid i sykehusområdet. Her er kontinuitet i samarbeidet mellom HF og kommuner en kjernepremiss. Det er et krevende arbeid å utvikle varige og kvalitativt gode samarbeidsrelasjoner som i utgangspunktet skal bygges på raushet fra alle parter. Telemark har i dag samarbeid med 4 grupper av samarbeidende kommuner. Samarbeidet er kommet langt, og strukturene er etablert. Dette samarbeidet er helt vesentlig i utnyttelsen av arealene i den omfattende bygningsmassen og sykehusstrukturen i Telemark. Det er lagt som en forutsetning i beregning av arealbehov og økonomiske forutsetninger at alle arealer som ikke benyttes av spesialisthelsetjenesten i 2025 leies ut til kommunene. Vestfold har en struktur der hovedlinjene i samarbeidet trekkes opp i et samarbeid mellom HFene og 12K, et tolvkommunesamarbeid (uten Sande og Svelvik). Arbeidet her er kommet noe kortere på struktur, men er i god fart. For kommunesektoren gjelder at disse strukturene samarbeider også om andre områder enn helse. Møteplassene og strukturene er derfor innarbeidet etter fylkesgrensene. Dette er et sterkt argument mot å flytte befolkning på tvers av fylkesgrensene som et naturlig opptaksområde. Samarbeidsrelasjoner i kommunene ville da måtte etableres helt på nytt, og kommunene ville måtte delta i samarbeidsorganer i to forskjellige settinger avhengig av hvilken samfunnssektor som skulle diskuteres. Innen psykisk helsevern og TSB er nærhet til tilbudet en forutsetning. Det er diskutert i underrapporten fra fagområdet at en ikke ser for seg noen undergrupper der det totale forløpet inklusiv en tilbakeføring til hjemmemiljø ville være tjent med en overføring av pasienter mellom HFene. Forholdene for de ansatte I tiden mot 2025 ser en for seg en ytterligere spesialisering av spesialisthelsetjenesten parallelt med utvikling av samarbeid med kommunene i samhandlingsreformen. Dersom utviklingen fortsetter blir det mer krav til spesialiserte vaktordninger. Dette krever ofte flere ansatte for at ikke vaktordningene skal bli svært belastende. I tillegg ser det ut til at robuste miljø rekrutterer bedre. Fagfolk vil ha et fagmiljø. For de fleste spesialiteter vil dette kunne fortsette som i dag mot Det kommer imidlertid allerede nå krav om bemanning og tilstedeværelse innen enkelte spesialiteter som gjør at antallet spesialister i hvert fylke er marginale i forhold til kravene. Det er imidlertid løsbart ved noe mer fleksible vaktordninger som må arbeides med fram mot Dette sammen med forutsetningen om utvidet bruk av infrastruktur er forutsetninger som kommer til å påvirke de ansatte i sykehusområdet framover. Det er usikkerhet knyttet til gjennomføringen av dette som det er til andre forutsetninger i rapporten. Mulige felles satsningsområder for Telemark - Vestfold I arbeidet med utviklings- og investeringsplanene for sykehusområdet for 2025 har det vært vurdert opprettelse to sentra; kreftsenter og dagkirurgisk senter. Kreftsenteret er med i samtlige alternativer, men med ulike lokasjoner. Felles dagkirurgisk senter er med i noen alternativer, mens det i andre Side 55 av 106

56 legges til grunn sentra i begge foretak i tillegg til et samarbeid omkring ventelistene for derved å utnytte sykehusområdets samlede operasjonsstuekapasitet best mulig. Dagkirurgisk senter Det er vist at enheter for elektiv dagbehandling gir god effektivitet og kvalitet i behandlingen. Innen dagkirurgi er det relativt store volum innen de kategorier som er aktuelle. Det er derfor ingen grunn til å tro at et eller to sentra vil være avgjørende for kvalitet. Det samme gjelder muligheten for å forske innen dette området. Når det gjelder tilgjengelighet og samordning av tilbudet vil det ikke være særlig forskjell i reisevei om det er Porsgrunn, Larvik eller begge som er dagkirurgisk senter. For pasientene er det viktigste tiltaket å vite hvilke tilbud som finnes og når disse kan tilbys. Det å arbeide for at pasientene ikke opplever forskjeller på grunn av fylkesgrensene er viktig, for eksempel gjennom en felles venteliste. For de ansatte vil det være en forskjell i daglig reisevei på ca 30 minutter hver vei. Viktigere er det at en effektiv og god dagkirurgi er avhangig av faste team som er samkjørt. Ut fra disse vurderingene har fagmiljøene konkludert med at dagkirurgi kan og bør drives begge steder. Dersom det er behov for økt kapasitet skal en først se over fylkesgrensene etter ledig kapasitet, utnyttelse av infrastruktur, før en investerer i det enkelte HF. Kreftsenter Viser til underrapport om Kreftsenter for en inngående beskrivelse. Det er et underforbruk av strålebehandling i sykehusområdet. Det er tenkt at en samling av fagmiljøet knyttet til kreftbehandling og da særlig stråleterapi vil være en forutsetning for å kunne starte denne delen av kreftbehandlingen. Det fremkommer av rapporten at samlet er det over nedre grense for fagpersoner i sykehusområdet. Det er i utredningen lagt vekt på at Larvik er et ønsket alternativ å få utredet med hensyn til lokalisering. En mer grundig utredning av interaksjon med øvrige miljø i de to HFene må utredes videre i konseptfasen. Det samme gjelder arbeidsforhold for de ansatte som vil arbeide i et sameid kreftsenter. Eventuell nedleggelse av Larvik eller Porsgrunn sykehus I to av alternativene foreslås det en nedleggelse av Larvik eller Porsgrunn sykehus. Bakgrunnen for dette er at det forventes at sykehusområdet i 2025 har tilstrekkelig kapasitet og areal for å dekke befolkningens behov uten en av disse to tjenestestedene. Med samhandlingsreformen følger muligheter for nye arbeidsmåter og samarbeidskonstellasjoner. Begge de to sykehusene er tenkt benyttet som samhandlingsarenaer. I tillegg er det tenkt utnyttet til dagkirurgi i begge HFene. Selv om beregninger viser at det er mulig å få plass til all drift uten utnyttelse av et av disse byggene ser en for seg både driftseffektive og pasientvennlige tilbud fra spesialisthelsetjenesten i de to byggene. Bruken av senger i 2025 er antagelig avviklet disse stedene, men at pasienter tilbys dagbehandling, poliklinikk og dagkirurgi ville med befolkningskonsentrasjonen i denne delen av fylkene være naturlig av nærhetshensynet til pasientene. Ved en tilstedeværelse fra spesialisthelsetjenesten vil også grunnlaget for gode samhandlingsarenaer være til stede. Side 56 av 106

57 8.3 Prosjektets og styringsgruppens anbefaling I idéfasen har utredningen identifisert og utviklet fem løsningskonsept (alternativer) inkludert ett nullalternativ. Løsningskonseptene er vurdert ut fra mandatet fra styret, innholdet i sak Omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst og om de understøtter virksomhetenes strategier, samt nasjonale og øvrige regionale føringer. Til slutt er realismen til de ulike prosjektforslagene ved løsningskonseptene vurdert. Alternativ 5 er det alternativ som best svarer ut de kriterier som ble lagt til grunn for valg av fremtidig utviklings- og investeringsstrategi. Alternativ 5 vil innebære: En videre satsning på de gode bygningskroppene i Tønsberg og Skien, noe som innebærer at disse sykehusene videreutvikles til fremtidsrettede sykehus, vel tilrettelagt langt utover 2025 Prioriterte investeringer for utsatte pasientgrupper innen psykisk helsevern og TSB Etablering av et felles kreftsenter i sykehusområdet, noe som bedrer behandlingstilbudet til pasientene, øker tilgjengeligheten for pasientene og legger grunnlaget for et langsiktig utviklingsarbeid mellom fagmiljøene i sykehusområdet Etablere av effektive elektive dagkirurgiske enheter i begge helseforetak og samarbeid om avvikling av ventelister Dagens driftssteder beholdes og mye areal frigjøres til samhandlingsformål, noe som legger grunnlaget for en videre utvikling av sykehusene i nært samarbeid med kommunene Redusert fremtidig usikkerhet og belastning knyttet til rehabilitering av gammel bygningsmasse i Tønsberg Alternativ 5 er et samlet anbefalt forslag som representanter for alle tre foretakene står bak. Dette gir et godt fundament for den videre felles utvikling i sykehusområdet Telemark-Vestfold. I henhold til mandatet og siste kjente nasjonale og regionale føringer, er samhandlingsreformen tillagt stor vekt. Reformen påvirker i stor grad dimensjonering av behov for spesialisthelsetjenester og legger grunnlaget for nye samarbeidsformer med kommunene i sykehusområdet. I denne reformen ser man at kommunene i fylkene Vestfold og Telemark organiserer dette svært ulikt. Telemark har i dag samarbeid med 4 grupper av samarbeidende kommuner. Samarbeidet er kommet langt, og strukturene er etablert. Vestfold har en struktur der hovedlinjene i samarbeidet trekkes opp i et samarbeid mellom HFene og 12K, et tolvkommunesamarbeid (uten Sande og Svelvik). I løsningsalternativ 3 flyttes kommunene Larvik, Lardal og Andebu fra Vestfold til Telemark sitt opptaksområde, med andre ord vil opptaksgrensene slik vi kjenner de i dag, endres. Møteplassene og strukturene for beslutninger mellom HF og kommunene følger fylkesgrensene. Dette er et sterkt argument mot å flytte befolkning på tvers av fylkesgrensene som et naturlig opptaksområde. Dette poenget underbygger å opprettholde dagens struktur med tre HF, og gjør at styringsgruppen vurderer alternativ tre som uaktuelt. Veksten i befolkningen er henholdsvis på 14 % og 7 % i Vestfold og Telemark. Sykehusområdets HF er har i løpet av de siste årene kontinuerlig økt effektivitet og forbedret de økonomiske resultatene. Andre helseforetak har ikke hatt samme utvikling i perioden. Det understøtter styringsgruppens valg om å opprettholde dagens struktur, oppgave og funksjonsfordeling. Alternativ 2,4 og 5 innehar prosjektforslag som bygger opp under å løse veksten der veksten kommer (Tønsberg og Skien). Side 57 av 106

58 Alternativ 2 forutsetter teknisk oppgradering og utbedring av våtrom i sengefløyene i Skien. Alternativet legger også opp til en kombinasjon av utbedring av våtrom i sengefløyene i Tønsberg samtidig som det krever nybygg for å absorbere befolkningsveksten som er estimert av SSB. Flere tidligere utredninger vedrørende sengefløyene i Tønsberg i A/B-blokka viser at det er knyttet store usikkerheter til gjennomførbarheten ved en større ombygging av A fløyen i Tønsberg. Huset har dekkekonstruksjoner av gips, og det er relativt stor risiko for at disse dekkene må rives og erstattes med nye betongdekker. En slik utskifting vil innebære ombyggingskostnader som vil overstige nybyggkostnadene. I tillegg viser gjennomgang av forventet sengekapasitet etter ombygging av fløy B i Tønsberg, at denne fløyen vil få et sengetall som er så lavt at det vanskelig kan forsvares driftsmessig. Det er derfor meget stor usikkerhet ved alternativ 2 og 3 og styringsgruppen anbefaler derfor ikke å gå videre med disse alternativene i den formen de er presentert. Helseforetakene i Vestfold og Telemark er i god utvikling sammenlignet med de fleste HF i Norge. Samarbeidet HFene imellom er befestet i årlige planer - Bølge 1 og 2. Det er styringsgruppas oppfatning at med den demografiske, medisinske og politiske (samhandlingsreformen) utvikling er det et klart behov for å videreutvikle Tønsberg og Skien som klare hovedsentra i planperioden. Dette innebærer at akuttpsykiatri i Tønsberg og Rusakutt i Skien er behov i befolkningen som må finne sin arealmessige løsning. Videre vil bygningene som skal behandle de store pasientvolumene og inneholde de spesialiserte funksjonene (inkludert gode akuttmottak) ha bygninger som er robuste nok til å møte utfordringene mot 2025 og årene etter. Alternativene 4 og 5 er svært nær hverandre i sine prosjektforslag. Et felles dagkirurgisk senter er inne i løsningsalternativ 4. Styringsgruppen anbefaler at dagens lokaliseringer og organisering videreutvikles. Dette er tatt inn i alternativ 5. Alternativene er videre vurdert etter de kvantitative, kvalitative, økonomiske og helsepolitiske betraktningene i denne rapporten. Konklusjonen er at ingen av de tre alternativene (2,3,4) er gjennomførbare i den formen de er satt opp. Alternativ 5 anses som er realistisk løsningskonseptet for detaljutredning. Alternativet understøtter virksomhetenes strategi som fullverdige akuttsykehus for opptaksområdet. Det legger til rette for samarbeid sykehusene imellom og samhandling med kommunene. Prosjektet har sammen med styringsgruppen kommet fram til dette femte alternativet som inneholder byggeklosser fra hvert av de tre øvrige alternativene. Det er styringsgruppas anbefaling at alternativ 1 (nullalternativet) og alternativ 5 videreføres og utredes nærmere i konseptfasen. Side 58 av 106

59 9 Sykehusområdets økonomiske handlingsrom I dette kapittelet presenteres et estimat for sykehusområdet samlede økonomiske handlingsrom til investeringene. Som beskrevet nærmere i kapittelet vil det økonomiske handlingsrommet forbedres gjennom effektivisering av drift, salg av bygningsmasse, økte bevilgninger etc. 9.1 Metode Det kan ikke sies å foreligge en klart definert og omforent metode for å estimere et økonomisk investeringsmessig handlingsrom for et helseforetak eller et sykehusområde. Den modellen som her er benyttet, er en bearbeidet modell Deloitte tidligere har benyttet for Helse Sør RHF. Modellen er avstemt med den metodikk som er benyttet i Helse Sør-Øst RHF Sak ; Mål og budsjett 2011 og økonomisk langtidsplan Endelig er det avholdt møte med Helse Sør-Øst som har kommet med innspill til modellen. Det bør imidlertid presiseres at endelig modellvalg er foretatt av Deloitte. Valgt modell forsøker å fremstille fremtidig økonomisk handlingsrom på en nøktern og realistisk måte. Det er også tilstrebet at modellen skal fremstille krevende økonomiske sammenhenger på en mest mulig pedagogisk måte. 9.2 Beskrivelse av økonomisk handlingsrom Fremstillingen av sykehusområdets økonomiske handlingsrom er utarbeidet i samarbeid med økonomidirektørene i hvert av helseforetakene. Formålet med modellen er å gi et bilde av det økonomiske handlingsrommet PiV, SiV og ST har for å foreta eventuelle investeringer. Investeringsmidler Handlingsrom Disponert handlingsrom Frie midler til disposisjon Vedtatte investeringer Avdrag på lån Allerede disponert Kapitalinntekter / inntekter til avskrivning Regionale prioriteringer Allerede disponert Tilførte kapitalinntekter Sykehusområdets andel av de regionale prioriteringene Likviditet fra drift / overskudd Reinvesteringer MTU Salg av aktiva Likvid egenkapital Handlingsrom investeringer Reinvesteringer øvrig Udisponert handlingsrom Udisponert handlingsrom Figur 16: Deloitte sin konseptuelle skisse for kartlegging av årlig udisponert handlingsrom Side 59 av 106

60 Det er viktig å presisere at slike beregninger alltid vil være beheftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det handlingsrommet som fremkommer av modellen er også avhengig av de forutsetningene som er tatt. Endringer i disse forutsetningene kan gi vesentlige utslag i fremtidig økonomisk handlingsrom. Modellen, er som beskrevet ovenfor, en konseptuel skisse for illustrasjon av økonomisk handlingsrom for investeringer, de ulike størrelsene gjenspeiler således ikke sykehusområdets handlingsrom. Fremgangsmåte for beregning Første steg er å kartlegge foretakenes investeringsmidler. Midlene består av både regnskapsmessige posteringer som kapitalinntekter, likviditet fra drift og salg av aktiva, samt den likvide egenkapitalen tiltenkt investeringsformål fra balanseregnskapet. Kapitalinntekter tilføres foretakene for å dekke kostnader i forbindelse med reinvestering knyttet til bygg, medisinsk teknisk utstyr (MTU) og annet. En stor andel av disse inntektene er kun en regnskapsmessig tildeling som foretakene fører som en fordring på HSØ. Disse midlene benyttes av HSØ til ulike regionale prioriteringer. Videre kan foretakene skaffe seg investeringsmidler gjennom likviditet fra drift (overskudd) og eventuelt salg av aktiva. Utover dette må eventuell fri likvid egenkapital inkluderes i beregningen. Summen av dette utgjør foretakenes totale investeringsmidler. En rekke av investeringsmidlene er allerede disponert som følge av allerede vedtatte investeringer og reinvesteringer. Vedtatte investeringer, avdrag på lån og reinvesteringer i MTU og annet øvrig utstyr må således trekkes ifra. Verdien på reinvesteringer MTU og øvrige reinvesteringer er i denne modellen satt lik de regnskapsmessige avskrivningene i et normalt år. Høyre kolonne i figuren indikerer det udisponerte handlingsrommet. Foretakene kan øke sitt økonomiske handlingsrom gjennom økt likviditet fra driften, salg av aktiva eller gjennom tildeling av sentralt avsatte regionale bevilgninger. Endring i økonomisk handlingsrom Økonomisk handlingsrom beregnes basert på en rekke faktorer. En endring i en av disse faktorene vil påvirke handlingsrommet i negativ eller positiv retning. Det er viktig å merke seg at de ulike investeringsalternativene mest sannsynlig vil påvirke handlingsrommet. Et alternativ som, for eksempel, medfører økt effektivisering eller frigjør bygningsmasse for salg, vil øke handlingsrommet. Økte bevilgninger, gjennom blant annet ny inntektsmodell vil i den grad disse bevilgningene ikke brukes til løpende drift også påvirke handlingsrommet positivt. Faktorer som påvirker det økonomiske handlingsrommet; Driftseffektivisering Økt likviditet fra drift påvirker handlingsrommet. Ny inntektsmodell Økt/redusert tilskudd påvirker handlingsrommet. Frigjøring/salg av nåværende lokaler Eventuelle inntekter som følge av salg av aktiva. Regionale prioriteringer Økt/redusert andel av de regionale prioriteringene vil påvirke handlingsrommet. Side 60 av 106

61 Millioner kroner Usikkerheter knyttet til finansiering i samhandlingsreformen I forbindelse med Samhandlingsreformen vil oppgaver og midler overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Det er vanskelig å si hvilken driftsøkonomisk effekt dette vil få for helseforetakene i sykehusområdet Telemark Vestfold. 9.3 Beregning av årlig økonomisk handlingsrom Figuren på nedenfor indikerer sykehusområdets samlede årlige udisponerte handlingsrom Overskudd / Likviditet fra drift + Tilførte kapitalinntekter + Regnskapsførte, = ikke tilførte Investeringsmidler kapitalinntekter - Regionale prioriteringer = Handlingsrom investeringer - Avdrag lån - Reinviseteringer MTU - Øvrige = Årlig udispontert reinvesteringer handlingsrom Figur 17: Udisponert årlig handlingsrom. Kilde: Årsregnskap 2008 og datainnsamling ST, SiV og PiV Sykehusområdet estimerer å ha et overskudd på ca. 25 MNOK i et normalår 19 etter at ny inntektsmodell er implementert. I den beregning som her er foretatt, er det lagt til grunn at 50 % av de økte bevilgningene i den nye inntektsmodellen til somatikk benyttes til investeringer. Økte bevilgninger innen psykiatri er her forutsatt utelukkende benyttet i driften 20 Kapitalinntekter som disponeres regionalt er holdt utenfor beregningen. Basert på årsregnskapet fra 2008 og datainnsamling i ST, SiV og PiV utgjør dette ca. 215 millioner kroner. Etter at avdrag lån, reinvesteringer MTU og øvrige reinvesteringer er trukket fra, 21 er det årlige handlingsrommet estimert til å være omtrent 25 MNOK. Handlingsrommet for de tre HFene varierer i tråd med estimert overskudd drift og avdrag lån. Et årlig udisponert handlingsrom på ca. 25 MNOK muliggjør en betjening av et annuitetslån på ca. 384 MNOK. Beregningen er gjennomført basert på 5 % årlig effektiv rente over 30 år. Utover den estimerte lånerammen inkluderes PiVs likvide egenkapital pålydende 162 MNOK samt besluttede salg av aktiva for til sammen 16 MNOK (Stigertun, ST og Vivestad og Herstad, PiV). De 19 Et år med normale avskrivninger medregnet effekten av ny inntektsmodell. Kilde: Datainnsamling og samtale med økonomidirektørene i de tre foretakene 21 Tar utgangspunk i avskrivningsverdi MTU og øvrig utstyr. IKT er holdt utenfor grunnet opprettelsen av Sykehuspartner Side 61 av 106

62 vedtatte investeringene til PiV HF i forbindelse med Vestfoldklinikken, hvorav 40 MNOK er egenkapitalfinansiering, trekkes fra samt investering til helikopterlandingsplass i Tønsberg og Investering i CTA/Spect i Skien. Samlet gir dette sykehusområdet et estimert økonomisk handlingsrom på i underkant av 450 millioner kroner. Flere av alternativene legger opp til utleie av hele eller deler av sykehusbyggene til samhandlingsformål. Med unntak av leieinntekter for tjenestedene Larvik og Porsgrunn, hvor store deler eller hele bygningsmassen, kan leies ut til samhandlingsformål, er ikke leieinntekter for de øvrige lokalsykehusene inkludert i analysen av forsiktighetsårsaker. Det er allikevel viktig å påpeke at sykehusene i ST Rjukan, ST Notodden og ST Kragerø har betydelige areal som kan stilles til disposisjon for samhandling. Leieinntekter ved disse tjenestestedene vil øke det årlige overskuddet til foretaket og således det økonomiske handlingsrommet for investeringer. Prosjektet ønsker også å påpeke at sykehusområdet har betydelige midler til gode hos Helse Sør- Øst. Basert på regnskapstallene fra 2008 kommer det frem at omtrent 1/3 av investeringsmidlene fra det regionale helseforetaket overføres årlig til foretakene. Øvrige midler fordeles av RHFet til ulike investeringsprosjekter i regionen. Iht. oppgitte tall hadde de tre foretakene i 2008 over 580 millioner kroner i regnskapsmessig fordring på HSØ. Midlene er ikke inkludert i beregningen av det økonomiske handlingsrommet. Side 62 av 106

63 10 Sensitivitetsanalyse Estimering av fremtidig behov, bygningsmessig kapasitet og økonomisk handlingsrom vil alltid være beheftet med en stor grad av usikkerhet. Formålet med dette kapittelet er å beskrive disse usikkerhetene og hvordan endring i enkelte faktorer påvirker estimatene Usikkerhet i aktivitetsfremskrivningene Grunnlagsmaterialet for fremskrivningene baserer seg på registrerte aktivitetstall fra Dette er SINTEF sin nyeste aktivitetsfremskrivning for Helse Sør-Øst. Det har imidlertid skjedd en betydelig utvikling både i behandlingsformer, liggetid 300 og forbruksmønster fra 2006 til Prosjektet har derfor foretatt en kvalitativ 250 vurdering av fremskrivningen til SINTEF og nedjustert både gjennomsnittlig liggetid og 200 antall opphold. Slike fremskrivninger vil alltid være beheftet med en stor grad av usikkerhet. En vurdering av justering av ulike faktorer viser hvordan de påvirker sengebehovet i sykehusområdet. Figuren til høyre viser hvordan eksempelvis gjennomsnittlig liggetid på 3 dager reduserer behovet med nesten 250 senger ift. SINTEF sitt opprinnelige sengeestimat. Videre vil en reduksjon i antall opphold, økt kapasitetsutnyttelse, økt effekt av samhandlingsreformen etc. gir store utslag for sykehusområdets samlede behov i Det er også foretatt en vurdering av kapasitetsfaktorene som åpningstid, antall driftsdager og kapasitetsutnyttelse. Tiltross for at nåværende empiri tilsier at det er krevende å gjennomføre er 240 dagers drift og 10 timer åpningstid er dette nå dagens standard for de siste utviklingsprosjektene i Helse-Norge. En eventuell reduksjon i utnyttelsesgrad og åpningstid vil øke arealbehovet betydelig. Prosjektet har fokusert på en overordnet tilnærming til alternativene iht. prinsippene i idéfasen. Prosjektet har fokusert på robustheten ved de ulike alternativene. I et eventuelt videre arbeid i konseptfasen bør derfor aktivitetstallene oppdateres med nyeste fremskrivningstall og metodikk ) 3 d. liggetid 2) Opphold ned 10% 3) 90% kap.utnyttelse 4) -25% med Sam.ref 5) Likt forbruk ST og SiV Figur 18: Effekt målt i antall senger ved endring i forutsetningene før styringsgruppens kvalitative vurderinger og justeringer Side 63 av 106

64 10.2 Beregning av driftsøkonomiske effekter Som nevnt innledningsvis, er slike analyser beheftet med en stor grad av usikkerhet. Idefasens formål er en ovordnet tilnærming for å se om alternativene er liv laga (Ref. Tidligfaseplanleggeren). Det er derfor gjennomført analyser med en stor bredde, men mindre dybde, for å sikre at samtlige muligheter vurderes. I de økonomiske analysene er det derfor for flere av faktorene tatt utgangspunkt i en sjaglongmessige tilnærming og erfaringstall. Alle tallene er kvalitetssikret og forankret i de tre foretakene. To av alternativene, 2 og 3, har en vesentlig større estimert driftsøkonomisk gevinst enn de øvrige. Bakgrunnen for dette skyldes primært to faktorer; Leieinntekter og reduksjon i FDV-kostnadene, noe som igjen henger sammen med at hvert av alternativene har redusert med ett driftssted. Prosjektet har tatt utgangspunkt i en leieinntekt på 1000 kr/m 2 i Larvik og 800 kr/m 2 i Porsgrunn. Ved uteleie reduseres også FDV-kostnaden fra 750 kr/m 2 til 200 kr/m 2 siden det forutsettes av leietaker dekker kostnader til energi, renhold og lignende. En eventuell endring i forutsetningene om leieinntekter og reduserte FDV-kostnader vil endre de driftsøkonomiske gevinstene og nåverdiberegningen Investeringene Investeringsberegningene er gjort ut fra en sjablongmessig tilnærming, hvor kapasitetsbehovet for sengerom, poliklinikk, dagbehandlingsrom og operasjonsarealer danner grunnlaget for beregningen av investeringene. Dette innebærer en usikkerhet i overslagene, da kontorbehov og arealer for medisinske og ikkemedisinske servicefunksjoner ikke er vurdert spesielt. Dette vi i særlig grad kunne innvirke på omfanget av ombyggingsarbeider. Tidligere utarbeidede konseptrapporter for et 7. byggetrinn i Tønsberg opereres det med et arealbehov på m2 (SIV Konseptutvikling 2007). Dette arealtallet ble i 2009 revidert til m2. Det arealbehovet som fremkommer av denne rapporten er for SIV Tønsberg m2. Årsakene til denne forskjellen er flere: I konseptrapportene er det medtatt nye arealer for å bedre logistikken ved sykehuset, ny helikopterlandingsplass og arealer for å forbedre funksjonaliteten i avdelinger som ligger i eksisterende bygg Arealstandarden for sengerom er i konseptrapporten satt til 33,3 m2, noe som gir et brutto arealbehov pr seng på ca 66 m2. Dette tallet er 20 % høyere enn den arealnorm som er benyttet i denne rapporten basert på den arealnorm som er benyttet ved andre sykehusprosjekter i Norge Tidligere konseptrapporter er basert på kortere åpningstider. Forlenget åpningstid øker kapasiteten i eksisterende bygningsmasse vesentlig og reduserer dermed arealbehovet. Ved oppstart av planleggingsfasen for det enkelte delprosjekt vil det være fornuftig å gjennomgå logistikken i det enkelte sykehus. En slik gjennomgang vil kunne avdekke behov for ombygginger/ omrokering av funksjoner som ikke er vurdert/ medtatt i denne rapport. Side 64 av 106

65 I alle alternativene er det medregnet at sengepostene i Skien ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Dette medfører en reduksjon i sengetallet pr etasje, og det vil i videre bearbeiding være aktuelt å se på noe tilbygg for å øke sengetallet pr etasje. I alternativ 1,2 og 3 er det på tilsvarende måte medregnet at sengepostene i fløy A og B i Tønsberg ombygges slik at alle pasientrom får tilgang til bad. Tidligere vurderinger av ombyggingsmulighetene konkluderer med at en ombygging av disse fløyene er beheftet med stor usikkerhet i forhold til gjennomføring. Spesielt nevnes at fløy A har dekkekonstruksjoner av gips som ikke tåler nedfukting, og at sengetallet i fløy B vil bli redusert til ca 12 senger, noe som gir en lite drivverdig sengepost. I motsetning til situasjonen i Skien er det ikke mulig å utvide fløyen slik at det oppnås en fornuftig sengeposttørrelse. På denne bakgrunn kan vi fastslå at usikkerheten er størst i alternativ 1, 2 og 3, da alle disse forutsetter videre bruk av A og B fløyen i Tønsberg. Kostnaden pr m 2 for nybygg somatikk er beregnet ut fra gjennomsnittelige kvadratmeterpriser fra gjennomførte eller pågående sykehusprosjekter. Kostnader for nybygg psykiatri er basert på budsjettall fra Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark. Kostnader for medisinskteknisk utstyr er ikke medtatt i beregningene. For kreftsenteret må det påregnes betydelig kostnader til MTU. Fra arbeidsgruppen for stråleterapi i HSØ 22 kommer det frem at etablering av stråleterapisatellitten på Gjøvik ble kostnadsestimert til omtrent 270 MNOK (indeksregulert). Tallet inkluderer byggekostnader. Rapporten oppgir ikke et eget beløp for MTU men oppgir følgende investeringskostnader for det mest avanserte utstyret; Lineærakselerator CT MR ca 24 MNOK ca 12 MNOK ca 12 MNOK Kreftsenteret i Larvik vil ha behov for minimum 2 lineærakseleratorer og en MR. Utover dette må kostnader til datautstyr for stråleterapiplanlegging og prosesstyring anskaffes til +/- 40 MNOK. Beløpene inkluderer ikke en eventuell PET scan. For Ullevåls PET scan som de mottok i gave ble beløpet oppgitt til å være ca 35 MNOK. I nåverdianalysen av alternativene er samtlige investeringer lagt til år 2013 for å kunne sammenlike nåverdiene. Hvis de årlige investeringsbeløpene er veldig forskjellig mellom de ulike alternativene vil nåverdivurderingen påvirkes. Jo større andel (målt i kroner) av de investeringene som gjøres mot slutten av i investeringsperioden, desto større positiv effekt får de på nåverdien for alternativet Handlingsrom En avgjørende forutsetning for beregningen av det økonomiske handlingsrommet i kapittel 9 er at halvparten av de økte tilførte midler innen somatikk (ny inntektsmodell) ikke går med til drift av sykehusene. Ved å anta at midlene allikevel benyttes til drift, reduseres det årlige udisponerte handlingsrommet fra 25 til 3 millioner. Dette gir et økonomisk handlingsrom på i overkant av 100 millioner nesten 80 % mindre enn først estimert 23. Dette indikerer hvordan det økonomiske handlingsrommet er prisgitt sykehusområdets evne til å skape likviditet fra driften. Hvis 22 Arbeidsgruppe for stråleterapi, Del 1, Regionalt fagråd for kreft Helse Sør-Øst, Deloitte analyse og datainnsamling ST, SiV og PiV Side 65 av 106

66 sykehusområdet klarer å øke overskuddet fra driften lik 10 millioner kroner årlig, vil dette gi over 150 millioner i økt handlingsrom. Handlingsrommet vil også øke hvis noen av de økte midlene til psykiatrien (ny inntektsmodell) kan benyttes til investeringer. En annen avgjørende faktor er andelen tilførte kapitalinntekter, eller sagt på en annen måte tildeling via regionale prioriteringer. Basert på regnskapstallene fra og samtaler med økonomidirektørene får sykehusområdet tilført omtrent 30 % av regnskapsmessige bokførte kapitalinntekter. Økes andelen av de regionale prioriteringene vil handlingsrommet økes betraktelig. Hvis foretakene tilføres 50 millioner av de bokførte ikke tilførte midlene årlig de neste 30 årene øker det økonomiske handlingsrommet til nesten 1,3 milliarder kroner. Ser vi for oss at samtlige de regnskapsmessig bokførte kapitalinntektene tilføres foretakene årlig de neste 30 årene, er handlingsrommet ca 3,8 milliarder kroner. 24 Kilde: Årsregnskap og Side 66 av 106

67 11 Vedlegg 11.1 BEGREPSFORKLARING GRUNNLAGSDATA AKTIVITET AKTIVITET KREFTSENTER LARVIK AKTIVITET PER ALTERNATIV PER DRIFTSTED KAPASITET OG BEHOV PER TJENESTED PER ALTERNATIV DRIFTSØKONOMISKE EFFEKTER VED DE ULIKE ALTERNATIVENE INVESTERINGSBEHOV PER TJENESTESTED OG ALTERNATIV NÅVERDIANALYSE PER ALTERNATIV BEREGNING AV FDV KOSTNADER UTNYTTELSESGRADER VURDERINGSKRITERIER SETT OPP MOT HELSE SØR-ØST MÅLOMRÅDER PLANSKISSER Side 67 av 106

68 11.1 Begrepsforklaring Alternativ angir et eller flere alternative tilnærmingsmåter for å dekke et behov. Bæreevne Diskonteringsrente angir foretakenes evne til å bære en investering som følge av investeringens driftsøkonomiske gevinster og foretakenes muligheter til å dekke merkostnader utover disse. angir hva det koster å binde kapital i langsiktige anvendelser DPS distriktpsykiatrisk senter Egenkapitalfinansiering gjøres ut fra enten helseforetakets egengenererte egenkapital eller ved innskudd av ny egenkapital utenfra (det regionale helseforetaket). I et vidt perspektiv kan man også kalle tilskudd gitt direkte som vedtak i stortinget for innskudd av egenkapital. Idéfasen Investering første av tre faser i Helsedirektoratets veileder for sykehusplanlegging, Tidligfaseplanlegger for sykehusprosjekter. Øvrige faser er konseptfasen og forprosjekt. handler om beslutninger en virksomhet fatter for å gå til anskaffelse av et driftsmiddel, anleggsmiddel eller tiltak. Ofte benytter vi begrepet investering om anskaffelser av eiendeler med vesentlig verdi og/eller lang levetid. Se også [investeringsanalyse] Investeringsanalyse omhandler kartleggingen av kostnader og gevinster ved å gjennomføre en investering. Nominell rente er den renten en låneinstitusjon angir pr år (pro anno) og inkluderer en inflasjonsfaktor. Se også [realrente] og [inflasjon]. Nullalternativ (0-alternativ) Et nullalternativ er sammenlikningsalternativet i en konsekvensanalyse som angir forventet tilstand i analyseperioden hvis ingen av investeringsalternativene realiseres. Se også [alternativ]. Side 68 av 106

69 Nåverdi PiV HF Realrente betyr verdien i dag. Benyttes i hovedsak til å angi verdien av fremtidige kontantstrømmer (inntekter og utgifter) ved et tiltak i dagens verdi. Psykiatrien i Vestfold helseforetak er nominell rente justert for inflasjon. Se også [inflasjon] og [nominell rente]. Sensitivitetsanalyse angir hvor følsom en analyse er for endringer i sentrale forutsetninger. ST HF SiV HF Økonomisk handlingsrom Sykehuset Telemark helseforetak Sykehuset i Vestfold helseforetak estimat av sykehusområdet økonomiske handlingsrom til investeringer Side 69 av 106

70 11.2 Grunnlagsdata aktivitet 2025 Tabellen viser den samlede estimerte aktiviteten i sykehusområdet i 2025 inkludert økt aktivitet innen kreftbehandling og overvekt. Det er ikke estimert med ytterligere økt aktivitet innenfor rehabilitering enn de liggedagene som er estimert i fremskrivningsmodellen til SINTEF. Økt aktivitet skjer i PHT i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Total aktivitet Aktivitetsoversikten til høyre danner grunnlaget for areal- og investeringsmessige behov for sykehusområdet i Samlet aktivitet vil være likt for samtlige scenarioer. Tallene er basert på SINTEF sine fremskrivninger. Utover SINTEF har sin analyse prosjektet gjennom en kvalitativ vurdering redusert antall opphold med 10 % i Vestfold og 20 % i Telemark samt redusert gjennomsnittlig liggetid med 0,6 dager ved samtlige sykehus. Prosjektet har videre estimert en økning i antall polikliniske konsultasjoner som følge av reduksjonen i antall opphold og liggetid. SINTEF sine aktivitetstall for antall polikliniske konsultasjoner er derfor oppjustert. Estimerte aktivitetstall per lokasjon i 2025 Tjenestested Opphold Liggedager Operasjoner Poli. Kons Dagbehandling Fremskrevet aktivitet Kreftbehandling* Overvekt Rehabilitering Sum Gj.snittlig Dagbehandling Tjenestested Opphold Liggedager Operasjoner Poli. Kons liggetid SiV, Tønsberg , SiV, Larvik , SiV, Tønsberg og Larvik , Delsum , ST, Skien og Porsgrunn , ST, Kragerø , ST, Rjukan , ST, Notodden , Delsum , Samlet , Side 70 av 106

71 11.3 Aktivitet kreftsenter Larvik Styringsgruppen ønsker at prosjektet skal inkludere en felles satsning med et kreftsenter i sykehusområdet. Aktiviteten ved et kreftsenter er estimert med utgangspunkt i dagens forbruk og under forutsetning om at senteret etableres i Larvik. Utover økning som følge av befolkningsendring mot 2025 (11 % totalt, 17 % gruppen over 40 år) er det tatt høyde for en underdekning innenfor strålebehandling i dag. I nasjonal kreftplan er det lagt til grunn at stråleterapibehovet svarer til et antall behandlingsserier som er 54 prosent av den årlige kreftinsidensen. I rapporten fra arbeidsgruppen for stråleterapi nedsatt av Regionalt fagråd for kreft presenterer de tall som viser at man i Telemark ligger på ca 36 prosent og i Vestfold på ca 38 prosent. Sørlandet, som har strålesatellitt i dag, er et av få områder som ligger på et nivå tilnærmet 54 prosent. Dvs. at man kan anta at det reelle behovet i Telemark og Vestfold er høyere enn det dagens behandlingstall viser, og at man ved en etablering av en strålesatellitt i regionen kan forvente å komme opp på et høyere nivå. Det er estimert at 15 % av alle med stråleterapi har behov for 1 liggedøgn i en hotellseng. Behandlingskapasitet ved en akselerator er ca 6000 ved 37,5 t/uke og ca ved 50 t/uke 240 dager per år. I henhold til uttalelser fra faggruppen vil den potensielle aktiviteten ved et kreftsenter variere ut i fra lokalisasjon. Et kreftsenter ved Skien eller Tønsberg vil kunne ha en større aktivitet enn et kreftsenter i Larvik. Det er en omfattende prosess å estimere et nøyaktig økt volum. Hvis endelig konsept blir et kreftsenter i Skien eller Tønsberg bør det gjennomføres en mer detaljert volumvurdering i konseptfasen. Det vil også være behov for investeringer i laboratorieutstyr da det vil bli økt aktivitet ift til det som er der i dag. Areal til polikliniske konsultasjoner og dagbehandling vil estimeres med bakgrunn i erfaringstall fra Vestre Viken HF i tillegg til de oppførte aktivitetstallene i tabellen over. Side 71 av 106

72 Aktivitet for borgerne i sykehusområdet i 2009 ved et kreftsenter i Larvik Kreftrelatert aktivitet ved Brystkreftoperasjoner ** Cytostatika Liggedager Pal.senter / smertepoli* tjenestestedene Stråleterapi SiV Tønsberg ST, Skien OUS, aktivitet som kan hentes tilbake - Sum aktivitet i Estimert aktivitetsøkning frem mot 2025 Prosentvis økning 70 % 17 % 17 % 17 % 70 % (inkl. underkapasitet.) Aktivitet senter*** % = befolk. vekst Operasjonssaler til kreftsenter Areal til kompetansesenter Tjenestested Antall Tjenestested M 2 Behov for operasjonssaler 1 Areal til kompetansesenter Erfaringstall Liggedøgn ved stråleterapi PET-Scan og MR Andel behov for seng 15 % Legges til rette for PET Scan og MR Bryst- diagnostisk senter (BDS) Estimert behov for strålebunkere Arealbehov Erfaringstall Bygning: 3 Akselerator: 2 * Palliativt senter vil ha behov for behandlingsrom i tillegg til noen vanlige kontorer. Det palliative senteret vil i tillegg ha en ambulant enhet. ** 1/3 av cytostatika behandlingen kan skje ved et kreftsenter i Larvik. Det bør legges til rette for produksjonssted for kurer i Larvik, helst internt på sykehuset, gjerne i samarbeid med et lokalt apotek. Det vil da være behov for et rom av vanlig kontorstørrelse, men med spesielle krav til ventilasjon. *** Stråleterapi og liggedager som følge av dette kommer i tillegg til SINTEF sin fremskrivning. Øvrige aktivitetstall er inkludert i SINTEF sin modell. Side 72 av 106

73 11.4 Aktivitet per alternativ per driftsted Alternativ 1: 0-alternativet Ved 0-alternativet skal dagens funksjons- og oppgavefordeling opprettholdes. Dagens bygningsmasse skal benyttes på best mulig måte. Grunnet mangel på senger i Tønsberg må man i 0-alternativet gjenåpne sengepostene i Larvik. I 0-alternativet er den estimerte aktiviteten ved kreftsenteret lagt til Tønsberg. I tillegg legges det til et areal for et palliativt senter i Tønsberg. Areal for BDS i Skien gjøres tilgjengelig for til behandling, senteret drives i Tønsberg innenfor dagens bygningsmasse. Brystkreftkirurgi og cytostatika behandling foregår både i Skien og Tønsberg. Porsgrunn sykehus opprettholder aktivitetsandel fra 2009 innenfor polikliniske konsultasjoner med omtrent 15 % av den samlede polikliniske aktiviteten mellom Skien og Porsgrunn. Sykehuset øker antall dagkirurgisk operasjoner med 3000 utover dagens andel på omtrent 25 %. Sykehuset vil få over halvparten av samlet antall operasjoner. Senter for overvektsbehandling i Notodden. Noe behandling foregår fortsatt i Tønsberg, mens den postbariatiske kirurgien skjer i Skien. Estimert aktivitet i scenario 0,2: 0-alternativet Tjenestested Liggedager Operasjoner Konsultasjoner Dagbehandling Sum Tønsberg Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Kreftsenter Sum Larvik SUM SIV HF Sum Skien Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Fremsk. for Kragerø Sum Porsgrunn Sum Kragerø Sum Rjukan Sum Notodden Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling SUM ST HF SUM TOTAL Kontroll Avvik Side 73 av 106

74 Alternativ 2: Primær satsning i Tønsberg Gjennom satsningen i Tønsberg forflyttes alle liggedøgnene i Larvik til Tønsberg. Larvik får rollen som dagkirurgisk senter med til sammen 4800 operasjoner. Dagkirurgi flyttes fra Tønsberg og Skien til sykehuset. Larvik vil også få et kreftsenter. I tillegg legges det til et areal for et palliativt senter i Larvik. Areal for BDS tilgjengeliggjøres til annen aktivitet ved sykehusene i Skien og Tønsberg. Dette arealet må det tas høyde for i planlegging av kreftsenteret i Larvik. Porsgrunn sykehus nedlegges og all aktivitet overflyttes til Skien. Overvektsbehandling i Tønsberg og Skien. Estimert aktivitet i scenario 1.3: Primær satsning Tønsberg Tjenestested Liggedager Operasjoner Konsultasjoner Dagbehandling Sum Tønsberg Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Fremsk. for Larvik Aktivitet kreft (234) (7 254) - Dagbehandling (2 000) (3 996) Sum Larvik Aktivitet kreftsenter Aktivitet dagkirurgi SUM SIV HF Sum Skien Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Aktivitet Kragerø Aktivitet kreft (140) (4 118) - Dagbehandling (804) (804) Sum Porsgrunn Sum Kragerø Sum Rjukan Sum Notodden SUM ST HF SUM TOTAL Kontroll Avvik Side 74 av 106

75 Alternativ 3: Utvidet opptaksområde Skien Gjennom en utvidelse av opptaksområdet til Skien innlemmes den fremskrevne aktiviteten for blant annet Larviks befolkning til Skien, sykehuset utvides også med et kreftsenter liggedager som er fremskrevet til sykehuset i Tønsberg flyttes til Skien som følge av endring i opptaksområdet, tilsvarende prosentvise andel for operasjoner, konsultasjoner og dagbehandling. Areal for BDS tilgjengeliggjøres til annen aktivitet ved sykehuset Tønsberg. Dette arealet må det tas høyde for i planlegging av kreftsenteret i Skien. Brystkreftkirurgi og cytostatika behandling foregår både i Skien og Tønsberg. Porsgrunn får rollen som dagkirurgisk senter og utnytter de tilgjengelige operasjonsrom ved sykehuset. Dagkirurgien og de polikliniske konsultasjonene (15 % av totalt antall) flyttes fra Skien, Larvik og Tønsberg til sykehuset. Senter for overvektsbehandling i Notodden. Noe behandling foregår fortsatt i Tønsberg, mens den postbariatiske kirurgien skjer i Skien. Estimert aktivitet i scenario 2.5: Utvidet opptaksområde Skien Tjenestested Liggedager Operasjoner Konsultasjoner Dagbehandling Sum Tønsberg Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Dagbehandling (3 000) (3 000) Sum Larvik SUM SIV HF Sum Skien Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Aktivitet fra Larvik Aktivitet fra Tønsberg Kreftsenter Aktivitet Kragerø Dagbehandling - (3 404) (30 110) (5 400) Sum Porsgrunn Dagkirurgisk senter Sum Kragerø Sum Rjukan Sum Notodden Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling SUM ST HF SUM TOTAL Kontroll Avvik Side 75 av 106

76 Alternativ 4: Videreføring av formål bak tidligere investeringsplaner I dette scenarioet er den fremskrevne aktiviteten for Larviks befolkning lagt til Tønsberg og dekkes gjennom 7. byggetrinn. Larvik spisses som et kreftsenter. Areal for BDS tilgjengeliggjøres til annen aktivitet ved sykehusene i Skien og Tønsberg. I tillegg legges det til et areal for et palliativt senter i Larvik. Porsgrunn vil fortsatt være et dagkirurgisk senter og overta noe av den elektive kirurgien fra Skien samt 15 % av antall polikliniske konsultasjoner ved de to sykehusene. Sykehuset i Skien videreutvikles. Overvektsbehandlingen foregår i Tønsberg og Skien Estimert aktivitet i scenario 4: Tidligere investeringsplaner Tjenestested Liggedager Operasjoner Konsultasjoner Dagbehandling Sum Tønsberg Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Aktivitet fra Larvik Aktivitet kreft (234) (7 254) - Dagbehandling - (3 000) (4 996) Sum Larvik Kreftsenter SUM SIV Sum Skien Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling aktivitet kreft (140) (4 118) +Fremsk. for Kragerø Dagbehandling (3 404) (23 397) (3 404) Sum Porsgrunn Dagkirurgisk senter Sum Kragerø Sum Rjukan Sum Notodden SUM ST HF SUM TOTAL Kontroll Avvik Side 76 av 106

77 Alternativ 5: Foreslått alternativ Alternativ 5 er satt sammen av ulike elementer fra de øvrige alternativene og er etter styringsgruppens oppfatning det beste alternativet for sykehusområdet for Alternativet innebærer en videreføring av formålet bak de tidligere investeringsplanene i Tønsberg for somatikk og psykiatri, akuttrus i Skien og videre spissing av Porsgrunn som et dagkirurgisk senter for Telemarks befolkning. Aktiviteten tar utgangspunkt i sluttrapport prosjekt 7; Dagsykehuset Porsgrunn. Den polikliniske aktiviteten er fremskrevet med befolkningsvekten (6 %), samt en god utnyttelse av operasjonsstuene i Porsgrunn som ikke benyttes til Legevakt (5 stk). Det er estimert en dagbehandling per operasjon, øvrige dagbehandling for Skien/Porsgrunn foregår i Skien. Kreftsenteret for sykehusområdet lokaliseres i Larvik. I tillegg legges det til et areal for et palliativt senter i Larvik. Areal for BDS tilgjengeliggjøres til annen aktivitet ved sykehusene i Skien og Tønsberg. Dette arealet må det tas høyde for i planlegging av kreftsenteret i Larvik. Sykehuset vil også ha noe dagbehandling, men det meste av dagaktiviteten vil foregå i Tønsberg for Vestfold sin befolkning. Estimert aktivitet i alternativ 5: Foreslått alternativ Tjenestested Liggedager Operasjoner Konsultasjoner Dagbehandling Sum Tønsberg Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Fremsk. for Larvik Aktivitet kreft - (234) - (7 254) - Dagbehandling - (2 000) - (3 996) Sum Larvik Aktivitet kreftsenter Aktivitet dagkirurgi SUM SIV Sum Skien Fremskrevet aktivitet Overvektsbehandling Fremsk. for Kragerø Fremsk. for Porsgrunn Dagaktivitet Porsgrunn (56 290) (6 400) - Aktivitet kreft - (140) - (4 118) Sum Porsgrunn Fremskrevet aktivitet Økt dagbehandling Sum Kragerø Sum Rjukan Sum Notodden SUM ST HF SUM TOTAL Kontroll Avvik Side 77 av 106

78 11.5 Kapasitet og behov per tjenested per alternativ Alternativ 1 Kartet viser kapasitet og behov per tjenested. Røde tall indikerer estimert behov for senger, dagplasser etc. Flere av sykehusene har et estimert behov for dagplasser og polikliniske rom, dette forutsettes dekket gjennom overkapasiteten i antall heldøgnssenger. Rjukan 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Psykiatri Det forutsettes sengebalanse for psykiatri i Oppgradering av bygningsmassen som tilfredsstiller fremtidige krav til våtromsdekning, arbeidsmiljø etc. Tønsberg 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Notodden 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Skien 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Larvik 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kragerø 2025 Porsgrunn 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Side 78 av 106

79 Alternativ 2 Kartet viser kapasitet og behov per tjenested. Røde tall indikerer estimert behov for senger, dagplasser etc. Flere av sykehusene har et estimert behov for dagplasser og polikliniske rom, dette forutsettes dekket gjennom overkapasiteten i antall heldøgnssenger. 25 Rjukan 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Psykiatri Akuttpsykiatri og BUPA på sykehustomten i Tønsberg Oppgradering av øvrig bygningsmasse slik at den tilfredsstiller fremtidige krav til våtromsdekning, arbeidsmiljø etc. Tønsberg 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Notodden 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Skien 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Larvik 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kragerø 2025 Porsgrunn 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Behovet på en operasjonssal i Larvik forutsettes dekket gjennom økt kapasitetsutnyttelse og/eller bruk av Tønsberg og Skien. Side 79 av 106

80 Alternativ 3 Kartet viser kapasitet og behov per tjenested. Røde tall indikerer estimert behov for senger, dagplasser etc. Flere av sykehusene har et estimert behov for dagplasser og polikliniske rom, dette forutsettes dekket gjennom overkapasiteten i antall heldøgnssenger. Rjukan 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Psykiatri Akuttrus på sykehustomten i Skien Oppgradering av øvrig bygningsmasse slik at den tilfredsstiller fremtidige krav til våtromsdekning, arbeidsmiljø etc. Tønsberg 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Notodden 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Skien 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Larvik 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kragerø 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Porsgrunn 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Side 80 av 106

81 Alternativ 4 Kartet viser kapasitet og behov per tjenested. Røde tall indikerer estimert behov for senger, dagplasser etc. Flere av sykehusene har et estimert behov for dagplasser og polikliniske rom, dette forutsettes dekket gjennom overkapasiteten i antall heldøgnssenger. Rjukan 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Akuttpsykiatri og BUPA nybygg Tønsberg Akuttrus Skien Psykiatri Oppgradering av øvrig bygningsmasse slik at den tilfredsstiller fremtidige krav til våtromsdekning, arbeidsmiljø etc. Tønsberg 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Notodden 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Skien 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Larvik 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kragerø 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Porsgrunn 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Side 81 av 106

82 Alternativ 5 Kartet viser kapasitet og behov per tjenested. Røde tall indikerer estimert behov for senger, dagplasser etc. Flere av sykehusene har et estimert behov for dagplasser og polikliniske rom, dette forutsettes dekket gjennom overkapasiteten i antall heldøgnssenger. Rjukan 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Psykiatri Akuttpsykiatri og BUPA nybygg Tønsberg Oppgradering av øvrig bygningsmasse slik at den tilfredsstiller fremtidige krav til våtromsdekning, arbeidsmiljø etc. Tønsberg 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Notodden 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Skien 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Larvik 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Kragerø 2025 Kapasitet Behov Balanse Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Porsgrunn 2025 Kapasitet Behov Ift 0-alt Senger Dagplass Pol. rom Opr. rom Side 82 av 106

83 11.6 Driftsøkonomiske effekter ved de ulike alternativene Forutsetninger og inndata Beregningene baserer seg på mottatte tall fra helseforetakene samt sjablongmessige tilnærminger og erfaringstall. Beregningene er kvalitetssikret og forankret med økonomidirektørene i foretakene. Utleie Larvik økt utleieareal alternativ 3 Larvik økt utleieareal alternativ 2, 4 og 5 Porsgrunn økt utleieareal alternativ 2 Larvik leieinntekt Porsgrunn leieinntekt m m m kr 800 kr FDV kostnad Leieinntekten beregnes som endringen ift. alternativ 1. Dette innebærer at det f.eks kun estimeres økte inntekter for 8500m2 i Porsgrunn i alt 3 tiltross for at hele bygget på m2 leies ut. Leieinntekten i Porsgrunn er lavere pga. høyere oppgraderingsbehov som forutsettes dekket av leietaker. M2 Tønsberg M2 Skien Alternativ m2 - m2 Alternativ m m2 Alternativ 3 m m2 Alternativ m2 - m2 Alternativ m m2 FDV kosten endres ift. økt eller redusert areal ift nullalternativet.tabellen viser arealendring for SiV Tønsberg og ST Skien. Piv Tønsberg er omtalt på neste side. FDV kost ved ordinær drift per m2 FDV kost ved utleie per m2 750 kr 200 kr Reduksjon i FDV kostnad ved utleie. Eks. Energi, renhold, maling etc. Lønnskostnader Lege, psykolog etc NOK per år Sykepleier, vernepleier etc NOK per år Administrasjon, øvrig NOK per år Forutsettes at en viss effektivisering av bemanningen ved overflytting fra Larvik og Porsgrunn grunnet stordriftsfordel Radiologi, laberatorie etc. MTU og kjøkken 15 % besparelse 50 % besparelse Endring øvrige kostnader Forutsettes en viss stordriftsfordel ved overflytting av aktivitet fra Larvik og Porsgrunn. Diverse faktorer Avkastningskrav 4 % Antall år til terminalverdi 20 Inflasjon - evig vekst 3 % Innfasing av gevinst år 1 50 % Innfasing av gevinst år 2 75 % Innfasing av gevinst år % Avkastningskravet beregnet med utgangspunkt i notat fra Finansdepartementet (R-109). Det tas høyde for noe tid for å hente ut effekten av tiltakene. 50% hentes ut år 1, 75% år 2 og 100% år 3 og utover.

84 Estimerte driftsøkonomiske endring ift. nullalternativet per alternativ og tjenestested Scenario Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Tjenestested MNOK MNOK MNOK, MNOK Kommentar Tønsberg 1,4-2,6-0,6 0,4 FDV 1,4-2,6-0,6 0,4 Endring driftsareal iht. nullalternativet (m2) Larvik -5,6-31,8-8,9-8,9 Leger -3,2-3,2-3,2 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg Sykepleiere -2,5-2,5-2,5-2,5 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg Administrasjon -0,5 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg Prehospital -1,0-0,1-0,1 Reduksjon i trans.kost. ved overflytting til TBG FDV -1,1-7,7-1,1-1,1 Reduksjon i driftsareal Kjøkken -1,1 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg MTU -0,6 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg Radiologi -0,4 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg Sentrallab -0,8 Stordriftseffekt ved flytting til Tønsberg Leieinntekter -2,0-14,0-2,0-2,0 Økte leieinntekter ift. nullalternativet Skien 1,7 15,0-2,1 Prehospital 5,0 Økte transportkostnader FDV 1,7 10,0 2,1 Endring driftsareal iht. nullalternativet (0m2) Porsgrunn -13, Leger -2,0 Stordriftseffekt ved flytting til Skien Sykepleiere -4,0 Stordriftseffekt ved flytting til Skien Administrasjon -2,0 Stordriftseffekt ved flytting til Skien Prehospital 5,0 Økte transportkostnader FDV -1,7 Reduksjon i driftsareal Kjøkken -1,0 Stordriftseffekt ved flytting til Skien MTU -0,5 Stordriftseffekt ved flytting til Skien Radiologi -0,5 Stordriftseffekt ved flytting til Skien Sentrallab -0,3 Stordriftseffekt ved flytting til Skien Leieinntekt -6,8 Økte leieinntekter ift. nullalternativet Endring Psykiatri PiV -2,7 - -2,7-2,7 Syke- og vernepl. -1,2-1,2-1,2 Estimert redusert bruk av overtid Annet helsepers. Administrasjon -1,0-1,0-1,0 Stordriftseffekt FDV 0,7 0,7 0,7 Økte FDV kostnader Innsparte leieutgifter -1,2-1,2-1,2 Mindre behov for leie av lokaler Endring Psykiatri ST Ingen estimerte effekter Årlig driftsøkonomisk effekt -19,0-19,4-12,2-9,1 Side 84 av 106

85 11.7 Investeringsbehov per tjenestested og alternativ Alternativ 1: Nullalternativet Oppgradering Nybygg Ombygginger Provisorisk bygg Samlet plasser m2/plass m2 kr/m2 sum TØNSBERG Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Provisorisk bygg Nybygg strålebunker Ombygging akuttpsykiatri Sum STAVERN Oppgradering Multiconsult LARVIK Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum PSYKIATRIEN I VESTFOLD Oppgradering Multiconsult SKIEN Oppgradering Multiconsult Akutt Rus Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum PORSGRUNN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum NOTODDEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum RJUKAN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum KRAGERØ Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum Side 85 av 106

86 SELJORD Oppgradering Multiconsult NORDAGUTU Oppgradering Multiconsult STIGERTUN Oppgradering Multiconsult SUM INVESTERINGSBEHOV Side 86 av 106

87 Alternativ 2 Oppgradering Nybygg Ombygginger Provisorisk bygg Samlet plasser m2/plass m2 kr/m2 sum TØNSBERG Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Provisorisk bygg Nybygg akuttpsykiatri Nybygg BUPA STAVERN Oppgradering Multiconsult LARVIK Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter/behandlingsavsnitt Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Nybygg strålebunker PSYKIATRIEN I VESTFOLD Oppgradering Multiconsult SKIEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Akutt Rus PORSGRUNN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet NOTODDEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Side 87 av 106

88 RJUKAN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet KRAGERØ Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet SELJORD Oppgradering Multiconsult NORDAGUTU Oppgradering Multiconsult STIGERTUN Oppgradering Multiconsult SUM INVESTERINGSBEHOV Side 88 av 106

89 Alternativ 3 Teknisk oppgradering Nybygg Ombygginger Provisorisk bygg Samlet plasser m2/plass m2 kr/m2 sum TØNSBERG Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Provisorisk bygg Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Ombygging akuttpsykiatri Sum STAVERN Oppgradering Multiconsult LARVIK Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum PSYKIATRIEN I VESTFOLD Oppgradering Multiconsult SKIEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Nybygg strålebunker Nybygg Akuttrus Sum PORSGRUNN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum Side 89 av 106

90 NOTODDEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum RJUKAN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum KRAGERØ Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum SELJORD Oppgradering Multiconsult NORDAGUTU Oppgradering Multiconsult STIGERTUN Oppgradering Multiconsult SUM INVESTERINGSBEHOV Side 90 av 106

91 Alternativ 4 Teknisk oppgradering Nybygg Ombygging Rivearbeider Samlet plasser m2/plass m2 kr/m2 sum TØNSBERG Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Riving fløy A og B+psyk Nybygg akuttpsykiatri Nybygg BUPA Sum STAVERN Oppgradering Multiconsult LARVIK Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter/behandlingsavsnitt Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Ny stråleterapienhet Sum PSYKIATRIEN I VESTFOLD Oppgradering Multiconsult SKIEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Akuttrus Sum PORSGRUNN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum Side 91 av 106

92 NOTODDEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum RJUKAN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum KRAGERØ Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum SELJORD Oppgradering Multiconsult NORDAGUTU Oppgradering Multiconsult STIGERTUN Oppgradering Multiconsult SUM INVESTERINGSBEHOV Side 92 av 106

93 Alternativ 5 Teknisk oppgradering Nybygg Ombygging Rivearbeider Samlet Plasser m2/plass m2 kr/m2 sum TØNSBERG Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Nybygg akuttpsykiatri Nybygg BUPA Riving fløy A og B+psyk Sum STAVERN Oppgradering Multiconsult LARVIK Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter/behandlingsavsnitt Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Ny stråleterapienhet Sum PSYKIATRIEN I VESTFOLD Oppgradering Multiconsult SKIEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Nybygg akuttrus Sum PORSGRUNN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum Side 93 av 106

94 NOTODDEN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum RJUKAN Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum KRAGERØ Oppgradering Multiconsult Ombygging sengeposter Utvidelse poliklinikkrom Utvidelse dagplasser Utvidelse sengekapasitet Sum SELJORD Oppgradering Multiconsult NORDAGUTU Oppgradering Multiconsult STIGERTUN Oppgradering Multiconsult SUM INVESTERINGSBEHOV Side 94 av 106

95 11.8 Nåverdianalyse per alternativ Alternativ 1: nullalternativet Alt.1 - Nullalternativet Oppgradering Nybygg Ombygginger Provisorisk bygg -80 Sum investeringer Endring inntekter Endring bemanning Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc Endring FDV Endring transport Ulempekostnad midlertidig drift Årlig driftsøkonomisk effekt Sum driftsøkonomiske konsekvenser Nåverdiberegning Neddiskonteringsperiode 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10, ,5 Neddiskonteringsfaktor 0,98 0,94 0,91 0,87 0,84 0,81 0,77 0,75 0,72 0,69 0,66 0,45 Nåverdi kostnader ,4-9,1-4,4-4,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 154,4 Sum nåverdi Beregning terminalverdi Sum kostnader (år for TV) 0 Vekst 2,50 % Avkastningskrav 4 % Kontinuerlig verdi 0 NV av TV 0 Nåverdi ved alternativet Side 95 av 106

96 Alternativ 2: Satsning i Tønsberg Alt.2 - Satsning i Tønsberg Oppgradering Nybygg Ombygginger Provisorisk bygg -80 Sum investeringer %vis innfasing 50 % 75 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Endring inntekter 5,0 7,5 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 Endring bemanning 6,4 9,5 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc 1,2 1,7 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 Endring FDV -0,5-0,7-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Endring transport -2,5-3,8-5,0-5,0-5,0-5,0-5,0-5,0-5,0-5,0-5,0 Ulempekostnad midlertidig drift -10,0-10,0-10,0-5,0-5,0 Årlig driftsøkonomisk effekt -0,5 4,3 9,0 14,0 14,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 Sum driftsøkonomiske konsekvenser ,3 9,0 14,0 14,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 474 Nåverdiberegning Neddiskonteringsperiode 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 20,5 Neddiskonteringsfaktor 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,45 Nåverdi kostnader ,0 8,2 12,2 11,8 15,3 14,7 14,2 13,6 212 Sum nåverdi Beregning terminalverdi Sum kostnader (år for TV) 0,0 Vekst 0,0 Avkastningskrav 0,0 Kontinuerlig verdi 0,0 NV av TV 0,0 Nåverdi ved alternativet Side 96 av 106

97 Alternativ 3: Utvidet opptaksområde Skien Alt 3 - Utvidet område Skien Teknisk oppgradering Nybygg Ombygginger Provisorisk bygg -80 Sum investeringer %vis innfasing 50 % 75 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Endring inntekter 7,0 10,5 14,0 14,0 14,0 14,0 14,0 14,0 14,0 14,0 14,0 Endring bemanning -1,9 4,7 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc 1,4 2,2 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 Endring FDV 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Endring transport -2,0-3,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0 Ulempekostnad midlertidig drift -5,0-5,0-5,0-5,0-5,0 Årlig driftsøkonomisk effekt -0,3 9,5 14,4 14,4 14,4 19,4 19,4 19,4 19,4 19,4 19,4 Sum driftsøkonomiske konsekvenser ,5 14,4 14,4 14,4 19,4 19,4 19,4 19,4 19,4 438 Nåverdiberegning Neddiskonteringsperiode 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 20,5 Neddiskonteringsfaktor 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7... 0,45 Nåverdi kostnader ,0 13,0 12,5 12,1 15,6 15,0 14,5 13,9 196 Sum nåverdi Beregning terminalverdi Sum kostnader (år for TV) 0,0 Vekst 0,0 Avkastningskrav 0,0 Kontinuerlig verdi 0,0 NV av TV 0,0 Nåverdi ved alternativet Side 97 av 106

98 Alternativ 4: Formål bak tidligere investeringsplaner Alt. 4 - Tidligere investeringsplaner Teknisk oppgradering Nybygg Ombygging Rivearbeider -20 Sum investeringer %vis innfasing 50 % 75 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Endring inntekter 1,6 2,4 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Endring bemanning 4,0 5,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Endring FDV 0,5 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Endring transport 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Ulempekostnad midlertidig drift -5,0-5,0-5,0 Årlig driftsøkonomisk effekt 1,1 4,2 7,2 12,2 12,2 12,2 12,2 12,2 12,2 12,2 12,2 Sum driftsøkonomiske konsekvenser ,3-1,4 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 555 Nåverdiberegning Neddiskonteringsperiode 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 20,5 Neddiskonteringsfaktor 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,45 Nåverdi kostnader ,9 6,5 10,6 10,2 9,8 9,5 9,1 8,7 248 Sum nåverdi Beregning terminalverdi Sum kostnader (år for TV) 0,0 Vekst 0,0 Avkastningskrav 0,0 Kontinuerlig verdi 0,0 NV av TV 0,0 Nåverdi ved alternativet Side 98 av 106

99 Alternativ 5: Ett samlet alternativ Alt. 5 - Ett samlet alternativ Teknisk oppgradering Nybygg Ombygging Rivearbeider -20 Sum investeringer %vis innfasing 50 % 75 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Endring inntekter 1,6 2,4 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Endring bemanning 4,0 5,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 7,9 Endring kjøkken, radiologi, lab., MTU etc 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Endring FDV -1,1-1,6-2,1-2,1-2,1-2,1-2,1-2,1-2,1-2,1-2,1-2,1 Endring transport 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Ulempekostnad midlertidig drift -5,0-5,0-5,0 Årlig driftsøkonomisk effekt -0,4 1,8 4,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1-0,4 Sum driftsøkonomiske konsekvenser -2129,0 1,8 4,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 588 Nåverdiberegning Neddiskonteringsperiode 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 20,5 Neddiskonteringsfaktor 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,45 Nåverdi kostnader ,7 3,7 7,9 7,6 7,3 7,1 6,8 6,5 6,3 263 Sum nåverdi Beregning terminalverdi Sum kostnader (år for TV) 0,0 Vekst 0,0 Avkastningskrav 0,0 Kontinuerlig verdi 0,0 NV av TV 0,0 Nåverdi ved alternativet Side 99 av 106

100 11.9 Beregning av FDV kostnader Erfaringstall fra Multiconsult for fordeling av FDV kostnader; Forvaltning 5,0 % Løpende drift 15,0 % Renhold 25,0 % Energi 25,0 % Vann og avløp 2,5 % Avfallshåndtering 2,5 % Vakt og sikring 3,5 % Utendørs drift 1,5 % Vedlikehold 20,0 % Iht. til foretakene er FDV kostnaden ca 750 kroner per m 2. Estimatet underbygges av tall fra veilederen til HSØ for internhusleie hvor anslås det en FDV kostnad på mellom kroner 480 og 1080 kroner per m2. I veilederens eksempel fra ST HF anslås FDV kostnaden i 2005 til å være 670 kroner/m2. Justert for konsumprisindeksen tilsvarer dette 761 kroner i Kostnadstype Beskrivelse Kost 2005 (Sykehusplan) ST HF 2005 Estimert 2010 Forvaltning Adm. avgift og skatt pr m Drift Energi og renhold pr m Vedlikehold Maling, reparasjon, teknisk vedlikehold pr m Kilde: Multiconsult, Helseforetakene og Side 100 av 106

101 11.10 Utnyttelsesgrader Faktorer som påvirker kapasiteten i sykehusområdet Utnyttelsesgrader senger Dager per år Utnyttelse Somatiske senger 90 % Barn 75 % Hotell 75 % Observasjon 75 % Utnyttelsesgrader dag/poli/undersøkelser/beha Dager per år ndlinger Dagplass 240 Utnyttelse Timer per dag Timer per dag Tid per undersøkelse Tid per undersøkelse Timer Tid per Poliklinikk Dager per år Utnyttelse per dag undersøkelse Pediatri Gynekologi og føde Tann/kjeve Kirurgi og ortopedi Medisin Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Andel dag Andel dag Andel dag Timer Tid per Andel Billeddiagnostikk Dager per år Utnyttelse per dag undersøkelse dag Konv rtg % UL % CT % MR % Mammografi screening % Operasjon Dager per år Utnyttelses -grad Timer per dag Tid per undersøkelse Andel dag Kirurgi % Tann/kjeve % Gyn/obs % ØNH % Øye % Dagkirurgi % Kilde: NSW Arkitekter Side 101 av 106

102 Kvantitative faktorer Kvalitative faktorer Vurderingskriterier sett opp mot Helse Sør-Øst målområder De ulike alternativene er vurdert opp mot et sett evalueringskriterier presentert innledningsvis i kapitel 1. Tabellen under illustrerer hvordan kriteriene dekker Helse Sør-Øst sine seks målområder; Pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, medarbeidere og ledere, bærekratig utvikling og god økonomistyring. De to siste målområdene dekkes primært gjennom de økonomiske og bygningsmessige vurderingene. Kvalitet Faglig utviklings- og forsknings-muligheter Tilgjengelighet og samordning av servicetilbud Forholdene for de ansatte Tilpasningsevne bygg og MTU Driftsøkonomiske vurderinger Investering Risikovurdering Fagmiljøenes størrelse mtp. kompetanse Tjenestekvalitet Samhandling mellom miljøene Funksjonsfordeling og kvalitet Tilbudet skal gis på beste effektive omsorgsnivå Avstand i nødssituasjon Attraktivitet ovenfor høyskole og universiteter Attraktivitet ovenfor andre medisinske miljøer Mulighet for realisering av faglige gevinster Mulighet for nettverksutvikling Vurdering av nærhet Vurdering av tilgjengelighet Vurdering av kapasitet mot behov Forutsigbar samhandling med kommuner Reisevei for de ansatte Størrelse på miljø Rekruttering Utdanning Muligheter for areal og arealutnyttelse Bygningsmessige utvidelser Endring av funksjoner ved endrede behov Mulighet for organisatoriske endringer Endring i vaktordninger Endring i bemanning Effektiv arealutnyttelse Endring i transportkostnader Endring i vedlikeholdskostnader Omstillingskostnader Mulige innsparinger Andre gevinster I henhold til foretakenes økonomiske handlingsrom Vurdering av nåverdi Mulighet for egenfinansiering Kunne bære prosjektets øk. Konsekvenser Risiko innenfor alle 7 dimensjonene Pasientbehandling Forskning Kunnskapsutv. og god praksis Org. og utvkling av fellestj. Medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling God økonomistyring Side 102 av 106

103 11.12 Planskisser Skien, 3. etasje Side 103 av 106