Oslo universitetssykehus HF

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Viseadm. direktør Terje Rootwelt Vedlegg: Brev av 3. februar 2015 fra Buckhardt og Eriksen SAK 29/2015 ORGANISERING AV KREFTOMRÅDET INKLUDERT BYGNINGSMESSIGE VURDERINGER Forslag til vedtak 1. Styret legger til grunn av kreftområdet ikke blir hovedelementet i en første etappe for utbygging av Oslo universitetssykehus og at dette innebærer aktivitet på Radiumhospitalet i minst 15 år fremover 2. Styret ber om at utredning av nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet samkjøres med organisasjonsgjennomgangen av kreftområdet og idéfasearbeidet og tar til etterretning at dette arbeidet vil bli gitt som gave til Oslo universitetssykehus Oslo, den 23. april 2015 Bjørn Erikstein

2 Oslo universitetssykehus HF styresak 29/2015 Side 2 av 6 Innledning Idéfase OUS skal fullføres gjennom 2015, for så å videreføres i idéfase og deretter i konseptfase for enkeltetapper. Styret bad i styremøte 9. april administrerende direktør sluttføre arbeidet med Idéfase Oslo universitetssykehus i 2015 konsentrert om følgende alternativer: 0-alternativet. Et alternativ der virksomheten er delt mellom to lokaliseringer, Gaustad sør og Ullevål. Delvis samling Gaustad sør. I styremøtet 9. april 2015 vedtok styret også at det skal gjennomføres en utredning av organiseringen av kreftområdet som en del av idéfasearbeidet, herunder en vurdering av bygningsmessige forhold. To forhold gjør det nødvendig raskt å ta stilling til enkelte forhold knyttet til den fysiske organiseringen av kreftområdet i Oslo universitetssykehus HF framover: Det foreligger omfattende, konkrete planer for utbedringer av bygningsmassen ved Radiumhospitalet (spesielt etablering av et Brystsenter) som vanskelig kan avvente videre framdrift i idefasearbeidet og nevnte utredning Det foreligger et tilbud fra Radiumhospitalets venner om å finansiere en utredning av mulighetene for et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. Det er ikke rimelig å gjennomføre en slik utredning hvis man planlegger samling av kreftområdet annet sted som del av første etappe i den videre utvikling av sykehuset. Som følge av dette er det nødvendig nå å gjøre noen foreløpige vurderinger for hva som kan ligge i første byggetrinn på Gaustad Sør dersom alternativ 2 eller 3 legges til grunn for videre utvikling av Oslo universitetssykehus HF. Helse Sør-Øst RHF har i sin strategi for utvikling av bygg at nyere bygningsmasse må benyttes så lenge som mulig. Det er til dels omfattende nyere bygg til bruk til kreftbehandling både på Ullevål og på Radiumhospitalet. Dette øker sannsynligheten for at samling av kreft ikke blir en hoveddel i etappe 1 av utvikling av sykehuset. Denne saken legges derfor frem nå slik at styret kan gjøre en vurdering av retning for dette området som gjør det mulig å planlegge med en rimelig grad av sannsynlighet. Et vedtak som foreslått i styret, gjør at man vil kunne planlegge organisering og lokalisering av kreftvirksomheten i sykehuset i minst et 15 års perspektiv. Dette vil legge rammer for at man kan gå videre i arbeidet med nødvendige investeringer i bygningsmasse spesielt på Radiumhospitalet for å kunne håndtere kreftområdet på en god måte fremover. Det er kommet et initiativ fra Radiumhospitalets venner som vil gi en foranalyse/skisse av muligheter og kostnader ved å bygge et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet som helt eller delvis alternativ til oppgradering av dagens bygningsmasse, som gave til sykehuset. Tidligere vedtak i saken Den 9 april i år ba styret i sak 20/2015 Idéfase Oslo universitetssykehus HF. administrerende direktør om å gjennomføre en utredning av organiseringen av kreftområdet som en del av idéfasearbeidet, herunder en vurdering av bygningsmessige forhold.

3 Oslo universitetssykehus HF styresak 29/2015 Side 3 av 6 Administrerende direktørs vurdering og anbefaling Styret har vedtatt at det skal gjennomføres en utredning av organiseringen av kreftområdet herunder en vurdering av bygningsmessige forhold. Kreftområdet drives i dag i flere nyere bygg, men i tillegg er deler av bygningsmassen på Radiumhospitalet nedslitt. Administrerende direktør mener det er nødvendig nå å ta stilling til enkelte forhold knyttet til den fysiske organiseringen av kreftområdet framover. Det foreligger nå et ferdig forprosjekt for etablering av et brystsenter på Radiumhospitalet med en kostnadsramme på 447 mill hvorav selve brystsenteret utgjør 356 mill. Det foreligger samtidig et tilbud fra Radiumhospitalets venner om å finansiere en utredning av mulighetene for et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. På bakgrunn av dette er det nødvendig å legge enkelte premisser for hvordan man tenker seg kreftdiagnostikk og -behandling organisert i Oslo universitetssykehus de nærmeste 15 årene Adm dir mener det er mye som taler for at kreftområdet ikke blir foreslått som hoveddel i en første etappe selv om en første etappe også vil kunne påvirke dette området spesielt hva gjelder tyngre funksjoner. Radiumhospitalets venner ønsker å gi utredning av nytt klinikkbygg som en forstudie/skisse som alternativ til oppgradering av dagens bygg, i gave til sykehuset. Det vil være interessant å få en vurdering av dette ikke minst i lys av driftsmessige forhold som kan bli vanskelige i en byggeperiode med store ombygginger i områder med pågående klinisk drift. Arbeidet må i så fall legge til grunn de forslag til organisering av kreftområdet og innhold i et eventuelt nytt klinikkbygg som intern prosjektgruppe kommer frem til. Den videre prosess og vurdering av forslaget må gjøres av Oslo universitetssykehus når rapporten foreligger. En eventuell bygging av nytt klinikkbygg vil avhenge av flere faktorer blant annet totalkostnad i forhold til oppgradering av dagens bygg, størrelse og omfang på nytt bygg, finansiering og eventuelt offentlig privat samarbeid. Ved sistnevnte alternativ må i såfall valg av partner anskaffes gjennom en anbudsprosess. Saken belyses med sentrale juridiske forhold. Det er anledning til å motta gaver av denne karakter, men det må skje i en form og på en måte som ivaretar mange hensyn og krav til sykehuset som offentlig institusjon. Sykehusets autonomi og åpenhet om prosessen om samarbeidet er helt sentralt for at dette skal la seg realiseres. Administrerende direktør mener at gavedisposisjonen kan gjennomføres innen de juridiske premisser som omtales i saken slik at både hensynet bak aktuelt regelverk og sykehusets rolle og ansvar respekteres. Faktabeskrivelse De viktigste prosjektutløsende faktorene for videre utvikling og planlegging av fremtiden for Oslo universitetssykehus gjennom en idéfase, er ekstremt dårlig bygningsmasse og befolkningsvekst i hovedstadsområdet samt ønske om å samle pasientforløp til beste for pasientene. Når det gjelder innholdet i en første etappe, vil dette avhenge av hvilket av de tre hovedalternativene styret velger å gå videre med. Momenter som må vektlegges i en slik prioritering er i tillegg medisinsk forsvarlighet, HMS hensyn, gode lokaler til klinisk virksomhet, samle tilbudet til pasientgrupper på en geografisk lokalisasjon, fremme gode pasientforløp, se på faglige avhengigheter og så langt det er mulig skjerme klinisk drift i byggeperioden. Det er også viktig at gjenværende virksomhet vil kunne fungere godt i eksisterende bygg. I tillegg er Helse Sør-Øst RHF tydelige på at nyere bygg må benyttes så lenge som mulig.

4 Oslo universitetssykehus HF styresak 29/2015 Side 4 av 6 Sett i lys av disse faktorene er det mye som taler for at kreftområdet i stort ikke skal fylle en etappe 1, selv om kreft til en viss grad vil kunne påvirkes av etappe 1. Det er derfor sannsynlig at diagnostikk og behandling av kreft vil skje flere steder i Oslo universitetssykehus de nærmeste 15 årene. Kreftbygget på Ullevål er fortsatt nytt og moderne og på Radiumhospitalet er det både et nytt strålebygg og et nytt forskningsbygg. Denne bygningsmassen er tilpasset kreftbehandling og kan ikke på en enkel måte omdisponeres til andre formål. I tillegg skal sykehuset leie areal i det nye OCCI-bygget på Montebello for deler av virksomheten. Utredningen som skal se på organisering av kreftområdet i hele sykehuset må konkludere med hva som er en fornuftig organisering av kreftområdet sett i lys ikke minst av avhengigheter av kompetanse fra andre klinikker og avdelinger. Det betyr at det ikke nødvendigvis er slik at den virksomheten man i dag har på Radiumhospitalet eller på Ullevål ikke skal kunne påvirkes av denne gjennomgangen. Det er for eksempel mulig at deler av den tyngre virksomheten bør samles ett sted for å ivareta behovet for tilgang på bred medisinsk kompetanse. På Radiumhospitalet vil det i hvert fall være naturlig å inkludere poliklinisk kreftbehandling, stråleterapi og kirurgisk og medisinsk virksomhet uten stort intensivbehov eller behov for bred tilgang på medisinsk ekspertise og med stor andel dagkirurgi og annen dagbehandling. Samling av hele tilbudet til pasienter med brystkreft er utredet og vil kunne passe inn i et godt konsept som et brystsenter. I tillegg er det behov for å oppgradere sengeposter, poliklinikk og nukleærmedisinsk virksomhet på Radiumhospitalet i tillegg til generelt vedlikehold. Dette ligger inne i foreløpige planer om en oppgradering for 1.2 mill kr frem til 2023, brystsenter kommer delvis i tillegg til disse planene. En mulig etablering av et brystsenter er det største enkeltprosjektet som er utredet på Radiumhospitalet. Dette har nå kommet så langt som til fullført forprosjekt og ligger nå klar for mulig vedtak om gjennomføring. Gjennomføring har vært planlagt delvis finansiert fra Urstiftelsen (alle formaliteter er ikke klare) og delvis fra omstillingsmidler. Prosjektet er utvidet til å inkludere fornying av alle dagens operasjonsstuer i tillegg til å utvide med to ekstra operasjonsstuer. I tillegg har man lagt inn blant annet oppgradering av fasadene på klinikkbygget.. Andre forhold i saken Det gjennomførte forprosjektet for etablering av brystsenter antyder blant annet at kostnadene ved oppgradering av dagens operasjonsstuer er omtrent like store som etablering av nye operasjonsstuer på barmark. Dessuten er det en risiko for at forprosjektets forslag om å oppgradere to og to operasjonsstuer vil forstyrre pågående drift i øvrige operasjonsstuer og postoperativfunksjonen. Parallelt med slik byggmessig planlegging vil kreftdelen av idéfasen jobbe frem alternativer for fordeling og organisering av kreftvirksomheten, og dette vil avklare innholdet i evt oppgraderte bygg og nybygg. I en slik videre utredning vil alternative finansieringsløsninger for oppgradering og nybygg også inngå som en viktig del. Endelig må denne prosessen vurdere hvordan en mulig etablering av protonsenter i Oslo kan innpasses i planene.

5 Oslo universitetssykehus HF styresak 29/2015 Side 5 av 6 Fra Radiumhospitalets venner er det kommet et forslag om å gjennomføre en forstudie/skisse for nytt klinikkbygg som alternativ til oppgradering av dagens bygg eller som en delvis erstatning av dagens bygg. Denne forstudien skal finansieres av Radiumhospitalets venner og gis som en gave til sykehuset, men sykehusets planer for organiserig av kreftområdet skal legges til grunn for arbeidet dvs sykehuset vil styre innholdet i et evt nytt klinikkbygg. Den videre prosess og vurdering av dette forslaget må gjøres av Oslo universitetssykehus når rapporten foreligger. En eventuell bygging av nytt klinikkbygg vil avhenge av flere faktorer blant annet totalkostnad i forhold til oppgradering av dagens bygg, størrelse og omfang på nytt bygg, finansiering og eventuelt offentlig privat samarbeid. Ved sistnevnte alternativ må i såfall valg av partner anskaffes gjennom en anbudsprosess. Juridiske forhold For at initiativet skal la seg gjennomføre må det forenes med rettslige rammer og internt regelverk. Problemstillingene i saken er regulert i flere typer regelverk og saken reiser flere juridiske spørsmål. Det som omtales her i saken er det som er mest aktuelt og sentralt. Det som er aktuelt å trekke fram er regelverket for mottak av gaver, og ved eventuell bruk av grunnlaget for oppføring av bygg i neste fase må det forenes med regelverket for offentlige anskaffelser. Disposisjonen som gave Det er ingen krav til en gaves innhold og egenskaper, men en må kunne karakterisere finansiering av en forstudie/skisse for nytt klinikkbygg som uvanlig og ekstraordinært, og derfor må disposisjonen skje i en form som gir trygghet og sikrer årvåkenhet og åpenhet. Disposisjonen vil ikke kunne gjennomføres som en ren gave fra giver og vil måtte gjennomføres i et samarbeid med Oslo universitetssykehus som gavemottaker. Skal gaven ha nytteverdi kreves det et visst samarbeid med sykehuset som går på avklaringer og løsninger for at skissen skal kunne brukes for sykehusorganisering og sykehusbygg. Sykehusets bidrag og involvering må begrense seg til det som er nødvendig for at skissen skal ha realitet som en anvendbar skisse. Det er viktig å trekke en øvre grense for sykehusets rolle og styring for at dette samarbeidet skal gå klar av å bli ansett som et kommersielt kontraktsforhold. Selv om sykehuset bruker ressurser i form av personell, tid, kompetanse fratar ikke dette disposisjonens karakter av å ha et betydelig gaveelement i seg. Hovedhensynet bak regelverket om gaver er at avgiver ikke skal knytte bindinger eller føringer til gaven som binder mottaker. Retningslinjene skal bidra til å sikre foretakets autonomi og krav til foretakets forvaltning. Denne disposisjonen må behandles slik at det ikke rokker ved sykehusets autonomi og ledelseskontroll. Dette er spesielt viktig fordi sykehuset er en offentlig aktør med en bestemt samfunnsoppgave. Retningslinjene har en rekke momenter som er til hjelp for å vurdere om en gave skal aksepteres. De mest sentrale og aktuelle for saken er: habilitet, etiske problemstillinger, omdømmemessige problemstillinger, påvirkning av foretakets vedtatte strategier eller prioriteringer og konkurransevridning. Gavedisposisjonen må formelt og faktisk gjennomføres på en måte som ikke påvirker sykehusets rolle og ansvar. Formalisering Gavedisposisjonen må formaliseres slik at en sikrer rollen til partene og derved sykehusets selvbestemmelse og gavens karakter av å være gave uten bindinger. Det må framkomme at foretaket står helt fritt om og hvordan forprosjektet skal brukes. Foretaket må videre gis fullt eierskap, dvs. rettslig bruks- og utnyttelsesrett til forprosjektet og alle nødvendige

6 Oslo universitetssykehus HF styresak 29/2015 Side 6 av 6 dokumenter. Forprosjektet kan ikke gi føringer for eventuelle framtidige anskaffelsesprosesser. Bruk av resultatet av forprosjektet/skissen som grunnlag for oppføring av bygg Gitt at Oslo universitetssykehus velger å bruke skissen som grunnlag for å oppføre et framtidig bygg må dette gjennomføres på anskaffelsesregelverkets premisser. Det er strenge formalkrav og saksbehandlingsregler som skal sikre fri konkurranse i et marked og med likebehandling blant aktørene. Gaven/forprosjektet vil allerede være fullført med aktører fra et privatmarked som kan ha interesse av å delta i fasen med oppføring av bygget. Interessentene i anbudsprosessen må stilles likt med å få samme kunnskap og dermed all grunnlagsdokumentasjon som er sentral fra forprosjektfasen. Det må være åpenhet om alle forhold. Fullmakt Helseforetaksloven 37 angir rammene for daglig leders myndighet og regulerer at daglig ledelse ikke omhandler saker av uvanlig art eller stor betydning. Tilsvarende er fastsatt i sykehusets egne fullmakter for mottak av gaver. I Helse Sør-Øst RHFs retningslinjer, som er gjort gjeldende for sykehuset gjennom vedtak i foretaksmøte, er det regulert at Det forutsettes at gaver av uvanlig art eller størrelse, eller gaver som kan ha innvirkning på foretakets vedtatte strategier eller prioriteringer, forelegges foretakets styre før gaven aksepteres. I tråd med disse føringene for daglig leders myndighet forelegges saken styret.