Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft

Transkript

1 Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge Mia Ebeltoft

2 GOVrisk: Dagens diskusjonstema Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade. Påvirker erstatningsordningene kommunenes klimatilpasningsarbeid? Kan nye innretninger på erstatningsordninger bidra til at kommunenes klimatilpasningsarbeid vris i en enda mer forebyggende retning? 2

3 Klimaendringenes påvirkning på skadebildet 3

4 Stort problem allerede i dag... Flomhendelser vil øke med 40 % Overvannsskader med 100 %, 150%, 200%? For 3. gang! #æ! 4

5 Global trend Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med manmade - ulykker Kilde: Sigma Swiss Re 5

6 Globalt: Forsikret vs uforsikret 6

7 Norge: Naturskader lovpålagt system Landbruksdep Statens naturskadefond Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring) Norsk Naturskadepool /NNP Selskapet utligner naturskader mot NNP Ingen mandat for å tenkte klima eller forebygging! Skader som ikke dekket av NNP Skadeforsikringsselskap Skadelidte skadelidte Forebrygging av naturskader: NVE og kommunene (ROSanalyse/plan og bygningsloven) 7 7

8 To ulike forsikringssystemer Andre klimarelevante skader Priset individuelt (konkurranse) Naturskader: Solidarisk system samme pris Vannskader (overvann og tilbakeslag) Skader knyttet til strømbrudd Bilskader (grunnet nedbør/overvann og naturskader) Avbrudd (Business Interruption) Nytt: Brann grunnet tørre vintre Følgeskader (fuktskader i hus), brygger, tap av tomt, skader som ikke er dekket av boligforsikringen eller NNP Norsk Naturskadepool Naturskadeerstatningsloven 1.Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det enkelte selskapet skal kun betale egen markdesansdel utligning via Norsk Naturskadepool (NNP) Obligatorisk medlemskap for alle selskaper som selger brannforsikrings i Norge Premie settes av NNP styre basert på historiske data, ikke prognoser i fremtiden (klimascenarioer). I dag: 7 promille hav husforsikring. Statens Naturskadefond 1.Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. 8

9 Norge: vannskader øker mest. 9

10 Vannskader har tatt igjen brannskader Kilde: VASK Erstatning i 1000 kr Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag i ALT Andel = ,0 27 % = ,0 21 % = ,0 21 % = ,0 33 % = ,0 26 % = ,0 35 % Snitt årlig antall Kilde:

11 Vannskader vs naturskader Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 59 % Flomskader - NP 25 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge 11

12 Trend Norge Erstatningsutbetalinger Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP)

13 Trend Norge... Antall meldte skader Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP) Kilde: Finans Norge og 13

14 Hvorfor liten fokus hos kommunestyret? Hallo igjen Mia! Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling og status er: Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene bortsett fra VA-etatens budsjett. BUDSKAP NR 3: Vi må synliggjøre de totale kostnadene av klimaeffekten også i kommunene 14

15 Totale samfunnskostnader må synliggjøres Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold ikke minst hva koster de ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt? undergraver fokus og diskusjon 15

16 Spørsmål: Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade? Fra et forsikringsperspektiv: Svar: Naturskader = Ingen. Alle betaler det samme/ingen risikoprising. Fins ingen mandat for forebygging. Premien settes opp. Overvann (og tilbakeslag) = Foreløpig ingen. Prises individuelt. Kan bli dyrere for de som bor i risikoområder. 16

17 Klimatilpasningen: Hva er samfunnsoptimalt? Hvor bør ansvaret ligge, og pengestrømme gå? Direkte og indirekte vannrelaterte utgifter Forsikring erstatninger skader, vedlikehold og forebygging Kommune - egen risiko - verditap av bolig - driftstap Premier Skatt & avgift - egen forbygging Regningen ender (uansett) hos borgere og virksomheter!

18 Spørsmål: Påvirker erstatningsordningene kommunenes klimatilpasningsarbeid? 18

19 19

20 20

21 21

22 En sovepute for kommuner! "Insurers in Norway have suboptimal reasons to reduce the risk of damage due to natural hazards. Most insurers appear to be aware of the system trap situation characterizing this arrangement; however, the spreading of loss works so well that these insurers are not incentivized to change the current arrangement. Instead, this functions as a direct disincentive in adapting the wider society to environmental changes and thus securing civil protections for Norwegian Citizens². Gjuvsland, Kjersti Regimes Spreading Moral Hazard? The Case of the Natural Disaster Insurance in Norway. Submitted

23 Spørsmål Kan nye innretninger på erstatningsordninger bidra til at kommunenes klimatilpasningsarbeid vris i en enda mer forebyggende retning? 23

24 Bruk av skadedata i forebygging «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen» 24

25 For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (sårbare området)! 25

26 Hvorfor trenger kommunen skadeforsikringsdata? NOU2010:10 eit klima i endring foreslå nasjonal database: en oppfordring til Regjeringen. Kommunene ikke har slik skadedata, og få kommuner systematiserer og benytter egne skadedata i forebygging. KOSTRA viser få skader og forsikringsselskapene har alle. Kommunen etterlyser selv disse dataene (Men forsikringsselskaper har så langt sagt nei pga personvernhensyn.) 26

27 Mål: Pilotprosjektet i regi av Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av: Finans Norge og Framtidens Byer (Klima- og miljødepartementet) Finans Norge Ni pilotkommuner + Oslo i høst Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo 27

28 Pilotprosjektet i regi av Finans Norge Prosjektets hovedkonklusjon : Nyttig for kommunene å få tilgang til forsikringsnæringens skadestatistikk. Dette styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader på følgende områder: Generelt Styrker samarbeidet med forsikringsnæringen og innad i kommunen Får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over Styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå Fører til kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører Arealplanlegging Styrker kunnskapsgrunnlaget for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for naturskade og vannskade (?) Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Utbygging og drift av vann og avløp Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer Styrker grunnlaget for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavdelinga Offentlig infrastruktur Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Beredskap Styrker kunnskapsgrunnlag for Risiko- og sårbarhetsanalyser 28

29 Hvordan benytte skadedata i nasjonal / kommunal risikostyring? Type forsikringsskadedata som er av interesse for de ulike offentlige aktørene Aktuelle offentlige myndigheter Innhente (og utlev) av data + til forskning (NVE, DSB, met.no. Sintef/NTNU, NBMU, Vestlandsforsk Nasjonal/Dept + direktorater Finans Norge (?) Historiske skadedata fra forsikringsselskapene 29 NVE = Flom + skreddata DSB= Kunnskapsdatabase MDIR=? Fylkesm= alle? VA-sektor: Overvann + tilbakeslag Plansektor: NatCat + overvann Spørsmål: Kan dataene legges under Kartverket? Regional / Fylkemann (høring / innsigelse+ rådgivende for kommunene +, fylkes risiko og sårbahetsanalyse/ros) Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor, arealplanlegging, ROS, VA-plan,/investering/drift, bygg- og eiendomsforvaltning) Info: Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle databaser. De største byene har avanserte GIS-verktøy som gjør det lettere å importere skadedataene. Kommunene henter store datamengder fra SSB og KOSTRA. Forsikringsdata hos Statens kartverk betyr at man følger statlige retningslinjer for kartfesting av data slik at kommunene enkelt kan bruke data i sine ulike GIS systemer.

30 Budskap: Trenger en nasjonal risiko- og skadedatabase. Fra pilot til hovedprosjekt? Hvem tar ballen? Premisser: Kommunene må tydeliggjøre nytteverdien Nasjonale myndigheter og kommunens interesseorganer (KS og Norsk Vann) må viser sterkere interesse Forsikring kommer ikke til å finansierer eller ta ballen videre (alene) 30

31 Estimates of future losses are hampered by low quality historical data. We must measure losses better! EU expert working group on disaster damage and loss data: Guidance for Recording and Sharing Disaster Damage and Loss Data Towards the development of operational indicators to translate the Sendai Framework into action. Public authorities, universities/research institutions, UN/UNISDR and insurance. (Joined and worked together in end of march 2015) 31