Naturfare Forsikringsbransjens fokus

Transkript

1 Naturfare Forsikringsbransjens fokus NVE Fagsamling Mosjøen, april 2018 Henning Simonsen Seniorrådgiver Norsk Naturskadepool

2 Mine temaer for innlegget: Naturskadeordningene i Norge vår funksjon og vårt ansvarsområde Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen Skadetrender Forsikringsbransjens fokus hvordan vi kan bidra 2

3 Naturskadeordningene i Norge vår funksjon og vårt ansvarsområde Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen 3

4 Dekning for naturskade I Norge har vi siden 1980 hatt en to-delt erstatningsordning ved naturskader på ting, og hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke. Privat naturskadeforsikring - erstatter naturskade på ting som det er naturlig å brannforsikre Statens naturskadeordning gir erstatning for objekter som det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig forsikring 4

5 Naturskader - Kart over aktørene Landbruks- og matdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Landbruksdirektoratet Norsk Naturskadepool Selskapet utligner naturskader mot Norsk Naturskadepool Statens naturskadeordning Skadeforsikringsselskap Skader som ikke omfattes av naturskadeforsikringsloven skadelidte NVE For risikovurdering, - sikring/forebygging forebygging og sikring må Kommuner ansvar etter skadelidt søke bistand hos Planog bygningsloven - kommunen - NVE 5

6 Norsk Naturskadepool Hjemmel i Lov om naturskadeforsikring Virksomheten er regulert i Forskrift om Instruks for Norsk Naturskadepool Finans Norge er forretningsfører for Norsk Naturskadepool Ordningen er registrert i Enhetsregisteret og har eget styre Alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring i Norge er medlemmer, p.t. 102 selskaper Solidarisk ordning hvor alle selskaper som selger brannforsikring krever inn naturskadepremie tilsvarende 0,07 av forsikringssummene Totalt er forsikringssummene for brannforsikring i Norge ca 16,5 billioner kroner Ordningen omfatter bygninger, løsøre og tilhørende tomt inntil 5 dekar 6

7 Hva er naturulykke: Skred Storm Flom Stormflo Jordskjelv Vulkanutbrudd 7

8 Skadetrender: - varmere - villere - våtere 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 Vann på avveie øker mest både i antall og kostnader Erstatningsutbetalinger /3 befolkningen i Europa lever I byer River flooding Flomskader - NP 22 % Stormflo - NP 5 % Skred - NP 5 % Vann-inntrengning utenfra 41 % Urban flooding Urban flooding Tilbakeslag. Stopp i avløp 27 % 15

16 FNs klimapanel: Konsekvens av global oppvarming «Varmere, villere, tørrere, hyppigere, kraftigere og mer ødeleggende naturkatastrofer» «Over halvparten av jordas befolkning bor i by, og byer vokser. Bor tett og bybefolkningen vil rammes hardt av storm, flom, stigende hav og naturkatastrofer» «Byer ved kysten blir mer utsatt for tropiske sykloner og tung nedbør (København ), som igjen fører til flom og jordskred. I tillegg vil byene bli varmere, og oftere oppleve tørkeperioder». 16

17 Utgangspunktet er Klima i Norge 2100 Hovedutfordringen - Det blir varmere - Det blir våtere - Nedbøren kommer oftere som styrtregn (intens nedbør over kort tid) - Endret flommønster 17

18 Hovedfunn Klima i Norge 2100 Årstemperatur øker ca. 4,5 ºC (spenn: 3,3 til 6,4 ºC) Årsnedbør øker (spenn: 7 til 30 %) Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere Regnflommene blir større og kommer oftere Snøsmelteflommene (Glomma) blir færre og mindre Mindre snø i lavtliggende områder, mye mer i høyfjellet Færre og mindre isbreer (smelter) Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet 18

19 Opp i mot 40 % økt nedbør.men skadene kan øke med 200 % «De neste 100 årene vil årsnedbøren for hele landet kunne komme til å øke mellom 5% til 30% (lav og høy framskriving) Vinternedbøren vil øke mest med opp til 40% i for hele landet (høyest framskriving). Deler av Øst-, Sør- og Vestlandet kan få opp mot 50% økning fram mot 2100.» Kilde: Klima i Norge

20 Opp i mot 40 % økt nedbør.men skadene kan øke med 200 % Fra vårt naboland Danmark juli 2011 i København 3 timer regn skader for 9 milliarder 20

21 Hvordan treffer «klimaskader» forsikringsselskapene Skader vil ramme alle - uansett portefølje Naturskader og overvann utgjør kun en liten del av kostnadsbildet «Indirekte skader/kostnader» av klimaendringene: Avbrudd Biler som «drukner» Strømbrudd Branner bl.a. grunnet «tørre vintre» Personskader og ulykker Fuktskader på bygninger Brudd på rør pga. temperatursvingninger 21

22 22 Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, biler, kommunale bygninger, avbrudd...) Norsk Naturskadepool Statens naturskadeordning Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold Ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt Rammer hele samfunnet, men myndighetene mangler det totale bildet - Det gir mangelfullt faktagrunnlag ved beslutninger

23 Forsikringsbransjens fokus hvordan kan vi bidra 23

24 Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær Beredskap for å kunne håndtere et stort antall skader Beredskap for raskt å rykke ut på skadestedet Forhåndsavtaler med takstforretninger/ takstkonsulenter, skadesaneringsfirmaer, håndverkere med tanke på å kjøpe kapasitet Forsikringsselskapene konkurrerer om å være best på skadeoppgjør Skadelidte skal ha rask hjelp på skadestedet Selve skadeoppgjøret skal skje så raskt som mulig 24

25 Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær Bredt fagsamarbeid på tvers av bransjene Bredt næringspolitisk arbeid Opplæring av takstkonsulenter, saneringsbransjen med flere via våre kurs Opplæring av skadebehandlere Deltakelse på folkemøter etter større hendelser Informasjonsdeling 25

26 Fagsamarbeid. RVR er et samarbeid mellom brannetatene og forsikringsnæringen for å redde mest mulig av gjenverdier etter branner, vannlekkasjer og lignende 26

27 Finans Norges visjon og strategi Visjon: «Som næring skal vi bidra til å forhindre og begrense klimarelaterte skader» Hvordan oppnå vår visjon gjennom mål og tiltak: 1. Vi skal forstå og formidle hva klimaendringene vil bety for forsikringsnæringens og selskapenes risiko og forretningsmuligheter 2. Vi skal synliggjøre og tilrettelegge for forsikringsnærings rolle som forebygger og risikoavlaster 3. Vi skal bidra til at Finans Norge og forsikringsbransjen tar en positiv og aktiv rolle i samfunnet 4. Finans Norge skal være en leverandør av viktig informasjon på klimarelaterte skadedata 27

28 Ansvar - forsikringsbransjen vs. kommunen og nasjonale myndigheter Forsikring skal ikke forebygge eller sikre. Det tillegger kommuner og nasjonale myndigheter. Forsikring tar over den økonomiske risikoen ved en naturskade og erstatter det som gjenoppretting av skaden koster (dekker skadelidtes økonomiske tap) Finans Norges bidrag 28

29 Hvem har ansvaret for å forebygge skader? Skadestatistikk viser at kostnadene til overvanns- og tilbakeslagsskader utgjør like mye som alle naturskadehendelser i Norge. Hvem bør ta ansvar for et økende antall skader på eksisterende bygg? NOU-en Eit klima i endring slo fast vedlikeholdsetterslepet i det kommunale ledningsnett er en hovedårsak til økte overvannsproblemer. Det er liten tvil om at byer har «bygd seg til» et overvannsproblem gjennom vedlikeholdsetterslep og tette flater. Kommunene har bedre kunnskap og forutsetning for å forstå problemet og forebygge, og dette er noe av bakgrunnen for at flertallet i utvalget anbefaler at kommunen må forholde seg til dagens ordlyd om et strengt ansvar, også for overvann. 29 NOU-en anbefaler et bedre samarbeid mellom kommunen eller deres ansvarsforsikringsselskaper og forsikringsselskapene.

30 Sentralt lovverk for aktørene innen naturskader Lov om sikring mot naturskader Plan- og bygningsloven Kommunene har ansvar for sikring og beredskap mot skredulykker Forsikringsavtaleloven Lov om naturskadeforsikring Instruks for Norsk Naturskadepool gitt som forskrift 30

31 Skadeundersøkelsen 2013 registrering av flomparametre 31

32 Oslo skadedata fra deres tolkning fra aviser, info fra brannvesen og egne skader

33 Forsikringskadedata (overvann og tilbakeslag)

34 Nytten av skaderegistreringen: Samlet risikobilde Prioritering, flomrisikoforvaltningsplaner Detaljerte analyser Kostnad-nytte-analyser ved flombeskyttelse Områdekartlegging/flomsonekart Kritiske skadenivåer - beredskap Skadereduksjon 34

35 Ulikt virkelighetsbilde Ved skade ringer folk sitt forsikringsselskapet, ikke kommunen Sewage back up claims Få kommuner har oversikt over skadebilde Dette skaper ulikt virkelighetsbilde og konfliktfylt dialog 35

36 Mål: «Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen» Pilotprosjektet Prosjekt for å teste ut skadedata fra overvann. tilbakeslag og naturskader mot kommunal sektor Finansiert av Finans Norge og Miljøverndepartementet. 10 kommuner deltok 36v

37 Oppsummering av nytteverdi for kommunene Prosjektets hovedkonklusjon : styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå styrker samarbeidet mellom forsikring og kommuner øker kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører forstå det reelle kostnadsbilde prioritere sikringstiltak får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over bekrefter bildet av hvor de største overvannsutfordringer er endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan nyttig å kombinere skadedata og dreneringslinjer gir mer effektive tiltak; kan prioritere mellom områder

38 Oppsummering av nytteverdi for kommunene Arealplanlegging (kommuneplan + enkeltvedtak) Styrker kunnskapsgrunnlaget for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for natur- og overvann/tilbakeslagsskader Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Utbygging og drift av vann og avløp Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer Styrker grunnlaget for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavdelinga Offentlig infrastruktur Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Beredskap Styrker kunnskapsgrunnlag for Risiko- og sårbarhetsanalyser Klimatilpasning: Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune

39 Forstå risikobilde; gjøre riktige tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (hvor er hot spots /sårbare området)! 39

40 Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner 1. Sporing av enkeltindivider 2. Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranse-forhold dem imellom Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter 40

41 Regress 41

42 Takk for meg! 43