Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra. Steffen Gjørva 8.

Transkript

1 Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra Steffen Gjørva 8. mai

2 2

3 Et klima i endring Først noen generelle kommentarer 3

4 Paris-avtalen -> Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 4

5 CO2 utslippene er den viktigste årsaken til et varmere klima? Det er usikkert om det er mulig å forsikre klimarisiko ved temperatur over 2 graders målet 5

6 Parisavtalen og Sandai-rammeverket Sendai rammeverket stiller krav til at myndighetene skal ha en plan for å tilpasse seg økt risiko som følge av blant annet klimaendringer 6

7 Meteorologisk institutt mener Hans Olav Hygen 7

8 Et klima i endring? Og litt mer fra et forsikringsperspektiv 8

9 Skadeforsikringsselskapenes rolle Klarer vi å ta regningen hvis utviklingen fortsetter? Forsikring: Spleiselag hvor mange deler på hverandres risiko, administrert av et selskap. Prisen på en forsikring er: skadeutbetaling + administrasjon + fortjeneste. Flere skader = høyere risiko = høyere pris. Klimaskader: En risiko som spleiselaget i forsikringsselskapene skal ta kostnaden for. Utfordring er: Omfanget kan medføre vesentlig høyere premie Usikkerhet gjør det vanskelig å beregne risiko - hvem tar tapet? Uklart ansvar gir manglende insentiver til skadeforebygging Press for å differensiere risikopremier Aktualiserer behovet for å trekke seg ut av områder med høy risiko Espa, Hedmark,

10 Hvordan treffer «klimaskader» forsikringsselskapene Økte skader vil ramme alle uansett portefølje Naturskader og overvann kun en (liten) del av kostnadsbilde «Indirekte skader» av klimaendringene: Avbrudd Biler som drukner Strømbrudd Branner Personskader og ulykker Fukt skader på bygninger Brudd på rør (grunnet mer temperatursvingninger) 10

11 Forsikringsordningen for naturskader i Norge Norsk naturskadepool Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Statens Naturskadeordning Statens Naturskadeordning (tidl Naturskadefondet) gir erstatning der hvor det ikke er mulig å forsikre objektet, for eksempel private arealer, veier og annen infrastruktur. Flom Storm/stormflo Skred Annen naturulykke Private forsikringsordninger dekker skader utover dette: Biler Varer under transport Ansvar Overvann Tapt inntekt for bedrifter som får vannskader Tap og ulempe pga strømstans Forurensing pga avløpsanlegg og skadde tanker Tapt arbeidstid pga merarbeid for å rette opp flomskader 11

12 Naturskader øker sterkt 12

13 Totaltall for Norge Vannskadene øker mest, særlig overvann og tilbakeslag Årlig erstatning på værrelaterte vannskader og naturskader (1000 kr nominelt) Stormflo - NP Flomskader - NP Tilbakeslag. Stopp i avløp Vann-inntrengning utenfra NP-Storm Skred - NP

14 Hordaland vann er høy risiko, men øker ikke like mye som resten av landet Hordaland erstatning i kr Vann-inntrenging Stopp i avløp. Tilbakeslag NP -flom /stormflo / skred NP-storm * - 14

15 Hva skjedde i Hordaland i 2014? Blant annet flom i oktober, her er noen av Tryg sine skader: Nortura. Stor skade, både varer, bygning og kanskje avbrudd Fleischers Hotell, anneks langs elven, 18 enheter Tine Meierier, skade både på Voss og Byrkjelo, varer/bygning og avbrudd Videre ble 5 hus i Odda tatt av elven. 15

16 Vannskadene kommer tilbake NORTURA EVANGER Nortura Større produksjonsbedrift ( kjøttvarer, spekemat etc) 36 anlegg, blant annet på Evanger Produserer 600 tonn kjøtt i året på anlegget på Evanger, Halvparten blir solgt sep-nov. Flere flomskader siste årene Skade på bygningsmasse infrastruktur på eiendom eget inventar, maskiner og løsøre varer produksjonsstopp - avbruddstap 16

17 17 OKTOBER 2014

18 18 DESEMBER 2015

19 19

20 20

21 21

22 Hvilke konsekvenser får slike tilfeller for Nortura? Erstatningsutbetaling > 13 mill i løpet av 1,5 år Skade på bygninger Skade på infrastruktur/eiendom Skade på bedriftens eget inventar og løsøre Skade på bedriftens produksjonsmateriell /maskinpark Skade på bedriftens varelager Omsetningstap pga stopp i drift avbrudd Kan ikke produsere varer Leveringstid nytt prod. materiell Potensiell kundetap pga manglende leveranseevne 22

23 Mest stormskader men vi ser en økning i vannskader Fjell kommune Erstatning i 1000 kr * Vann-inntrenging Stopp i avløp. Tilbakeslag NP -flom /stormflo / skred NP-storm - 23

24 Et klima i endring hva gjør forsikringsnæringen? Skal forsikringsnæringen kun fortsette å betale ut og reparere, eller bidra i større grad til forebygging? Påvirke kunder til forebyggende tiltak Dele kunnskap med det offentlige og kommuner, fordi næringen har viktig informasjon som kan brukes til forebyggelse Delta i og støtte forskning 24

25 Vi ønsker å vite mer om risiko Forsikringsselskapene har også en samfunnsrolle og støtter alt som kan hjelpe oss (og kundene) å beregne risiko: Bedre flomkartlegging mangelfull i dag Bedre værmodeller Hordaklim nedskalering av værmodeller på mikronivå Sesongvarsler hvordan blir vinteren, høststormene etc i år VisAdapt nordisk samarbeid for kartlegging av klimarisiko Finans Norge/FNO har eget klimautvalg, ledet av Tryg Bruk av eksisterende data og konkurransesensitivitet NRK, januar

26 Skadene kan unngås Ordfører Hans Ringkjøb på Voss, desember 2015 Vestlandsforskning: 7 av 10 klimaskader kunne vært unngått dersom kommunene hadde tatt hensyn til lokalkunnskap og tidligere hendelser. Forsikringsbransjen vil dele skadedata med kommunene gjennom et pilotprosjekt startet i Mangler på offentlige avløp er årsak til mange skader kan unngås gjennom utbedringer Justisdept har initiativ fra bransjen besluttet at også tomten kan erstattes ved totalskade Behov for å plassere ansvar for å gi større insentiver til skadeforebygging 26

27 FinansNorge har gjennomført et pilotprosjekt for å teste ut Nytteverdienavskadeforsikringsdatafor klimasårbarhetogforebyggingav klimarelatertenaturskaderikommuner 12

28 28 Privat - offentlig pilotprosjekti Finansiert av: Finans Norge Framtidens Byer (KLD) Ti pilotkommuner Basert på dialog med kommunene og deres behov Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo Referansegruppe: NVE, DSB, Met, Miljødir, KS, FM (Oslo og Akershus)

29 Resultater fra pilotprosjektet Styrker kunnskapsgrunnlaget 1. Arealplanlegging (kommuneplan og enkeltvedtak) for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for natur-og overvann/tilbakeslagsskader for prioritering av sikringstiltak 2. Utbygging og drift av vann og avløp prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavd 3. Offentlig infrastruktur prioritering av sikringstiltak 4. Beredskap risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) 5. Klimatilpasning Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune 29

30 Skadedata gir informasjon på gnr/bnr nivå, og gir helt konkret anvisning på hvor risikoen er høy. Og derved hvor tiltak bør settes inn Oslos egne skadedata, aviser og brannvesen Forsikrings skadedata ( ) 30

31 Skadedata gir kunnskap men krever også koodinering mellom de som har ansvaret, nytt Naturfareforum etablert for å koordinere forebyggende tiltak Landbruksdep Naturskadeloven Statens naturskadefond Skader som ikke dekkes av forsikrin g 31 Skadedata og erstatning, men ingen forebygging Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring + ROS/sivilbeskyttelse) Norsk Naturskadepool + overvannsdata Skadelidte Naturflomskader Klimaog miljøde p Kunnskap fra skadedata må utnyttes Skadeforsikringsselskap Overva nnskad er Klimatilpasning Forurensning/ vassdrag/avløp Olje- og energi- dep forvalte, sikre mot flom og skred NVE Kommunal - og mod.dept Plan og bygning/kartverke t Kommuner, og fylkesk Forebygging, beredskap, klimatilpasning: Kommuner og NVE mangler skadedata 31

32 Finans Norge og Klima 2050 forskningsprosjekt 8 års prosjekt delrapport presentert i mars 2017 hva hindrer klimatilpasning? 32

33 Oppsummert Klimaendringene innebærer store utfordringer for både det offentlige, kommuner og privat som forsikringsselskaper Viktig å plassere ansvar og skape insentiver til å forebygge klimaskader for å begrense kostnadsomfanget Kommunene må ta ansvar for arealplanlegging og infrastruktur Selskapene kan bidra med data og kompetanse Viktig å unngå at forsikring trekker seg ut av risikoområder Offentlige må sterkere på banen i utsatte områder Klimakonsekvenser og tiltak er komplisert og krever tett samarbeid mellom myndigheter og samarbeid med private aktører 33