Finans Norges arbeid med klimatilpasning

Transkript

1 Finans Norges 6. workshop knyttet til klimatilpasning Finans Norges arbeid med klimatilpasning Workshop 12. okt Mia Ebeltoft

2 Finans Norges ambisjoner; visjon og strategi Visjon: «Som næring skal vi bidra til å forhindre og begrense klimarelatert skader» Hvordan oppnå vår visjon gjennom mål og tiltak: 1. Vi skal forstå og formilde hva klimaendringene vil bety for forsikringsnæringens og selskapenes risiko og forretningsmuligheter 2. Vi skal synliggjøre og tilrettelegge for forsikringsnærings rolle som forebygger og risikoavlaster 3. Vi skal bidra til at Finans Norge og forsikringsbransjen tar en positiv og aktiv rolle i samfunnet 4. Finans Norge skal være en leverandør av viktig informasjon på klimarelaterte skadedata 2

3 Numberof Earths Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Vision 2050 ecological footprint against business-as-usual How many Earths do we use? Earths (BAU) Year 1.1 Earths (Vision2050 ) Carbon footprint Cropland Grazing land Forest land Built-up land Fishing ground Source: Global Footprint Network and WBCSD Vision 2050,

4 Population in millions Verdens befolkning vokser - byene vokser Global population by type of area and by region ,000 9,000 8,000 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1, Urban - Less developed Rural - Less developed Urban - More developed Rural - More developed Source: UN Population Division, World Population Prospects: The 2008 Revision,

5

6 Tema for diskusjon: Hvordan møter Norge nye krav til rapportering innenfor klimatilpasning? Hvilken rolle vil skadedata fra forsikring spille i dette arbeidet? Flere initiativ treffer behovet for de samme skadedataene - hvem gjør hva? Bør nasjonale og regionale oversikt fra skadedata også benyttes som lokalt verktøy for å prioritere og beslutte tiltak? Hvordan skal myndighetene sikre tverrsektorielt samarbeid (inkl med private)? 6

7 Globale avtaler som styrer arbeidet med klima, klimatilpasning, og forebygging FNs 17 bærekraftsmål Utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene Parisavtalen (FCCC): + 1,5-2-gradersmål for utslipp + omstilling/tilpasning til en mer robust samfunn Overlappende formål og samarbeid Sendai Framework for disaster risk reduction (SFDRR) : 7 konkrete mål for reduksjon og forebygging av naturskapte og menneskeskapte hendelser (skader)

8 Parisavtalen og Sendai begge omhandler klimatilpasning Klima Klimatilpasning Begrense CO2 Robuste nok til å tåle klimaendringer - Hva blir endringene? -hva skal vi tilpasse oss til? Ansvar for skader Regress mot «polluter» Forebygging - Early warning - Bruk av skadedata Investeringer ESG Produkter

9 Forsikring kan risiko - skadedata er kanskje den viktigste faktoren for å forstå risiko og kunnskap om sårbarehet

10 Globalt trend: Klimaendringer vår største trussel Klimaskader øker i takt med menneskeskapte ulykker og katastrofer 10 Kilde: Swiss Re/Sigma

11 hits faster we need better statistics (loss data) engineers and political taskmasters does not embrace the scientist, but cling to old data, poor data or no data at all 11

12 Damages - mill NOK I Norge Totale vannskader vs naturskader Total water damage Land flooding Other Natural Perils

13 Tilbakeslag- og overvannskader koster mer enn alle naturskader! Trend i Norge Erstatningsfordeling på bygning/innbo Naturskader Øvrig Vann* Erstatning i mill kr Naturskader (NP) Naturskad Erstatning i mill kr Øvrige skadetyper Erstatning i mill kr Vannskader * Erstatning i mill kr Brannskader Brann 13 * Overvann og tilbakeslag utgjør ca 30%

14 Vann på avveie koster mer enn alle naturskader Erstatningsutbetalinger

15 Hvordan treffer «klimaskader» forsikringsselskapene Skadene rammer alle uansett portefølje Naturskader og overvann kun en (liten) del av kostnadsbilde «Indirekte skader» av klimaendringene: Avbrudd Biler som drukner Strømbrudd Forurensning Branner Personskader og ulykker Fuktskader på/i bygninger Brudd på rør (mer temperatursvingninger) 15

16 Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, biler, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool fokus og diskusjon Statens Statens vegvenaturskadefond Jernbaneverket sen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold Rammer hele samfunnet, men myndighetene mangler det totale bildet - Det gir mangelfullt faktagrunnlag ved beslutninger Ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt 16

17 Bedre samhandling må til! Skadedata gir kunnskap og må utnyttes i forebygging Landbruksdep Naturskadeloven Statens naturskadefond Skader som ikke dekkes av forsikring Skadedata og erstatning, men ingen forebygging Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring + ROS/sivilbeskyttelse) Norsk Naturskadepool + overvannsdata Skadeforsikringsselskap Kunnskap fra skadedata må utnyttes Klima- og miljødep Klimatilpasning Forurensning/ vassdrag/avløp Olje- og energidep forvalte, sikre mot flom og skred NVE Kommunalog mod-dept Plan og bygning/kartverket Kommuner, og fylkesk Forebygging, beredskap, klimatilpasning: Kommuner og NVE MANGERL SKADEDATA Naturflomskader Skadelidte Overvan nskader 17 17

18 Forstå risikobilde; gjøre riktige tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (hvor er hot spots /sårbare området)! 18

19 Ulikt virkelighetsbilde Sewage back up claims Ved skade ringer folk sitt forsikringsselskapet, ikke kommunen Få kommuner har oversikt over skadebilde Dette skaper ulikt virkelighetsbilde og konfliktfylt dialog 19

20

21 21 Oslo egne + innsamlede skadedata

22 22 Forsikringsskadedata (Oslo)

23 23 Samarbeid med NTNU viser forsikringsutbetalinger på kart per kommune (naturskader, overvann og tilbakeslag)

24 Fra: Aileen Jevnaker Sendt: 24. august :59 Til: Kari Mørk Emne: Skadedata i forbindelse men 6. august 2016 Hei Kari. Vi i Asker kommune driver på med ulike forebyggende tiltak etter flomhendelsen 6. august i fjor. I denne forbindelsen hadde det vært svært nyttig for oss å vite hvor kommunen hadde flest skadehendelser, slik at vi kan sette inn tiltak på de mest utsatte områdene. Vi har innhentet noe data, så vi jobber ikke helt i blinde, men det ville være til stor hjelp for oss å hatt et større grunnlag til vår analyse. Vi skal investere store midler til forebygging, så mest mulig skadedata ville kunne sikre at vi gjør de riktige tiltakene. Finnes det noe muligheter at dere i FUAS kunne hjelpe oss med dette? Jeg vet at Finans Norge har vært involvert i denne problematikken i forbindelse med et pilotprosjekt, så du kjenner kanskje til at kommunene er interessert i disse dataene? Jeg vet at det ikke er helt enkelt å utlevere skadedata fra forsikringsselskapene, men jeg lurer på om det er mulig å gjøre en avtale slik at vi kan bruke skadedata for hendelser knyttet til 6. august. Ser fram til å høre fra deg! Vi trenger skadedata for forsikring! Vennlig hilsen Aileen Jevnaker Ingeniør plan og investering, kommunalteknisk avdeling. Mob

25 Hvordan benytte skadedata i nasjonal og kommunal risikostyring? Innhente (og utlev) av data Type forsikringsskadedata som er av interesse for de ulike offentlige aktørene + til forskning (NVE, DSB, met.no. Sintef/NTNU, NBMU, Vestlandsforsk Aktuelle offentlige myndigheter Nasjonal/Dept + direktorater Finans Norge (?) Historiske skadedata fra forsikringsselskapene NVE = Flom + skreddata DSB= Kunnskapsdatabase MDIR=? Fylkesm= alle? VA-sektor: Overvann + tilbakeslag Plansektor: NatCat + overvann Spørsmål: Kan dataene legges under Kartverket? Regional / Fylkemann (høring / innsigelse+ rådgivende for kommunene +, fylkes risiko og sårbahetsanalyse/ros) Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor, arealplanlegging, ROS, VA-plan,/investering/drift, bygg- og eiendomsforvaltning) Info: Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle databaser. De største byene har avanserte GIS-verktøy som gjør det lettere å importere skadedataene. Kommunene henter store datamengder fra SSB og KOSTRA. Forsikringsdata hos Statens kartverk betyr at man følger statlige retningslinjer for kartfesting av data slik at kommunene enkelt kan bruke data i sine ulike GIS systemer.

26 Finans Norges klimabudskap: Myndighetene må i større grad ta initiativ til privat offentlig samarbeid Myndighetene må få oversikt over de totale samfunnsøkonomiske kostnadene for å forstå verdien av forebygging og ta faktabaserte beslutninger Kommuner må synliggjøre klimarisiko og samfunnsøkonomiske konsekvenser for kommunen Forsikring har kompetanse og data som er uutnyttet Skade(forsikrings)data som samles på nasjonalt nivå må tilfalle kommunene Lokale myndighetene bør ha et strengt ansvar for overvann som anbefalt av flertallet i NOUen om overvann