Når naturskaden inntreffer - forsikringsbransjens fokus

Transkript

1 Når naturskaden inntreffer - forsikringsbransjens fokus NVE Fagsamling i Stjørdal, september 2018 Henning Simonsen Seniorrådgiver Norsk Naturskadepool

2 Mine temaer for innlegget: Naturskadeordningene i Norge vår funksjon og vårt ansvarsområde Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen Utfordringsbildet Forsikringsbransjens fokus hvordan vi kan bidra 2

3 Naturskadeordningene i Norge vår funksjon og vårt ansvarsområde, kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen 3

4 4

5 Norsk Naturskadepool naturskadeforsikringsordningen i Norge er hjemlet i Lov om naturskadeforsikring Norsk Naturskadepool administrerer ordningen og utlikner naturskadeerstatningene mellom medlemsselskapene virksomheten er dessuten regulert i Forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool Finans Norge er forretningsfører for Norsk Naturskadepool ordningen er registrert i Enhetsregisteret og har eget styre alle skadeforsikringsselskaper som selger brannforsikring i Norge er medlemmer, p.t. 102 selskaper solidarisk ordning hvor alle selskaper som selger brannforsikring krever inn naturskadepremie tilsvarende 0,07 av forsikringssummene totalt er forsikringssummene for brannforsikring i Norge ca. 16,5 billioner kroner ordningen omfatter bygninger, løsøre og tilhørende tomt inntil 5 dekar 5

6 Dekning for naturskade I Norge har vi siden 1980 hatt en to-delt erstatningsordning ved naturskader på ting, og hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke. Privat naturskadeforsikring - erstatter naturskade på ting som det er naturlig å brannforsikre Statens naturskadeordning gir erstatning for objekter som det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig forsikring 6

7 Hva er naturulykke: Skred Storm Flom Stormflo Jordskjelv Vulkanutbrudd 8

8 Ansvar - forsikringsbransjen vs. kommunen og nasjonale myndigheter Forsikring tar over den økonomiske risikoen ved en naturskade og erstatter det som gjenoppretting av skaden koster (dekker skadelidtes økonomiske tap) Forsikring skal ikke forebygge eller sikre. Dette er slått fast i instruksen. Forebygging og sikring tilligger kommuner og nasjonale myndigheter. Finans Norges bidrag 9

9 Hva er forsikringsbransjens utfordring? 10

10 Utgangspunktet er Klima i Norge 2100 Hovedutfordringen - Det blir varmere - Det blir våtere - Nedbøren kommer oftere som styrtregn (intens nedbør over kort tid) - Endret flommønster 11

11 12

12 13

13 14

14 Vann på avveie øker mest både i antall og kostnader Erstatningsutbetalinger /3 befolkningen i Europa lever I byer Flomskader - NP 22 % River flooding Skred - NP Stormflo - 5 % NP 5 % Vanninntrengning utenfra 41 % Urban flooding Urban flooding Tilbakeslag. Stopp i avløp 27 % 15

15 Opp i mot 40 % økt nedbør.men skadene kan øke med 200 % «De neste 100 årene vil årsnedbøren for hele landet kunne komme til å øke mellom 5% til 30% (lav og høy framskriving) Vinternedbøren vil øke mest med opp til 40% i for hele landet (høyest framskriving). Deler av Øst-, Sør- og Vestlandet kan få opp mot 50% økning fram mot 2100.» Kilde: Klima i Norge

16 Opp i mot 40 % økt nedbør.men skadene kan øke med 200 % Fra vårt naboland Danmark juli 2011 i København 3 timer regn skader for 9 milliarder 17

17 Hvordan treffer «klimaskader» forsikringsselskapene Skader vil ramme alle - uansett portefølje Naturskader og overvann utgjør kun en liten del av kostnadsbildet «Indirekte skader/kostnader» av klimaendringene: Avbrudd Biler som «drukner» Strømbrudd Branner bl.a. grunnet «tørre vintre» Personskader og ulykker Fuktskader på bygninger Brudd på rør pga. temperatursvingninger 18

18 19 Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, biler, kommunale bygninger, avbrudd...) Norsk Naturskadepool Statens naturskadeordning Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold Ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt Rammer hele samfunnet, men myndighetene mangler det totale bildet - Det gir mangelfullt faktagrunnlag ved beslutninger

19 Finans Norge synliggjør kostnadene for samfunnet...og setter fokus på behovet for forebygging 20

20 Hvordan kan forsikringsbransjen bidra? Hva er vi opptatt av? 21

21 Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær Beredskap for å kunne håndtere et stort antall skader Beredskap for raskt å rykke ut på skadestedet Forhåndsavtaler med takstforretninger/ takstkonsulenter, skadesaneringsfirmaer, håndverkere med tanke på å kjøpe og sikre kapasitet Forsikringsselskapene konkurrerer om å være best på skadeoppgjør Skadelidte skal ha rask hjelp på skadestedet Selve skadeoppgjøret skal skje så raskt som mulig 22

22 Finans Norges visjon og strategi Visjon: «Som næring skal vi bidra til å forhindre og begrense klimarelaterte skader» Hvordan oppnå vår visjon gjennom mål og tiltak: 1. Vi skal forstå og formidle hva klimaendringene vil bety for forsikringsnæringens og selskapenes risiko og forretningsmuligheter 2. Vi skal synliggjøre og tilrettelegge for forsikringsnærings rolle som forebygger og risikoavlaster 3. Vi skal bidra til at Finans Norge og forsikringsbransjen tar en positiv og aktiv rolle i samfunnet 4. Finans Norge skal være en leverandør av viktig informasjon på klimarelaterte skadedata 23

23 Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær Bredt fagsamarbeid på tvers av bransjene Bredt næringspolitisk arbeid Opplæring av takstkonsulenter, saneringsbransjen med flere via våre kurs Opplæring av skadebehandlere Deltakelse på folkemøter etter større hendelser Informasjonsdeling 24

24 Vi deltar i forskningsprosjekter - NTNU: forsikringsdata gir ny kunnskap om risiko - NVE: forsikringstakstmenn innhenter ekstra risikoinfo for NVE - SURF: utarbeide verktøy for kommuner med bruk av skadedata - Klima2050: multi-stakeholder Kilde for presentasjon: 25

25 Resultatet av dialog og alliansebygging Privat offentlig pilot om deling av skadedata Samarbeidsavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kunnskapsbanken Intervju med selskapene via Klima2050 Internasjonalt 26

26 Ulikt virkelighetsbilde Ved skade ringer folk sitt forsikringsselskapet, ikke kommunen Få kommuner har god oversikt over skadebildet Risiko for å forebygge på feil sted Dette skaper ulikt virkelighetsbilde og kan gi en konfliktfylt dialog 27

27 Hvem har ansvaret for å forebygge skader? Skadestatistikk viser at kostnadene til overvanns- og tilbakeslagsskader utgjør like mye som alle naturskadehendelser i Norge. Hvem bør ta ansvar for et økende antall skader på eksisterende bygg? NOU-en Eit klima i endring slo fast vedlikeholdsetterslepet i det kommunale ledningsnett er en hovedårsak til økte overvannsproblemer. Det er liten tvil om at byer har «bygd seg til» et overvannsproblem gjennom vedlikeholdsetterslep og tette flater. Kommunene har bedre kunnskap og forutsetning for å forstå problemet og forebygge, og dette er noe av bakgrunnen for at flertallet i utvalget anbefaler at kommunen må forholde seg til dagens ordlyd om et strengt ansvar, også for overvann. 28 NOU-en anbefaler et bedre samarbeid mellom kommunen eller deres ansvarsforsikringsselskaper og forsikringsselskapene.

28 Skadeundersøkelsen 2013 registrering av flomparametre 29

29 Oslo skadedata fra deres tolkning fra aviser, info fra brannvesen og egne skader

30 Forsikringskadedata (overvann og tilbakeslag)

31 Nytten av skaderegistreringen: Samlet risikobilde Prioritering, flomrisikoforvaltningsplaner Detaljerte analyser Kostnad-nytte-analyser ved flombeskyttelse Områdekartlegging/flomsonekart Kritiske skadenivåer - beredskap Skadereduksjon 32

32 Mål: «Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen» Pilotprosjektet Prosjekt for å teste ut skadedata fra overvann. tilbakeslag og naturskader mot kommunal sektor Finansiert av Finans Norge og Miljøverndepartementet. 10 kommuner deltok

33 Oppsummering av nytteverdi for kommunene Prosjektets hovedkonklusjon : styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå styrker samarbeidet mellom forsikring og kommuner øker kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører forstå det reelle kostnadsbilde prioritere sikringstiltak får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over bekrefter bildet av hvor de største overvannsutfordringer er endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan nyttig å kombinere skadedata og dreneringslinjer gir mer effektive tiltak; kan prioritere mellom områder

34 Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner 1. Sporing av enkeltindivider 2. Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranse-forhold dem imellom Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter 37

35 Regress 38

36 Hvordan kan vi bidra? Vår tids største trussel er klimaendringene. Bare i 2017 var det naturskader for rundt 870 millioner, og mer enn halvparten av erstatningene fra forsikringsselskapene er knyttet til flom. Vi er glade for dette samarbeidet og har høye ambisjoner. I første omgang starter vi med utveksling av informasjon og formidling av skadedata og analyser inn til DSBs Kunnskapsbank, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Bakgrunnen for avtalen er et allerede langvarig og godt, men uformelt samarbeid mellom DSB og Finans Norge. Forsikringsbransjen sitter på de kanskje mest pålitelige lokale skadedata. Forsikringsselskapenes skadetall viser for eksempel at vann som ikke finner riktig avløp gjør stor og økende skade, særlig i byene der folk bor tett. Mer nedbør i framtida ventes å forsterke disse utfordringene. Dette er et godt eksempel på et privat/offentlig samarbeid og et godt virkemiddel for å unngå tap av store verdier, både for samfunnet og enkeltmennesker, sier Kreutzer. 39

37 Våre budskap/posisjoner Finansnæringen vil være en pådriver for å redusere klimarisiko Vi må delta på den internasjonale arenaen Vi vil bidra til å synliggjøre klimarisiko og hva som er verdien av forebygging Våre faktagrunnlag og kunnskap som er vesentlige for fremtidig planlegging og tilpasning til klimaendringene Vi skal bidra til en nasjonal standard for å kunne dele skadedata med myndighetene (lokale og nasjonale) 40

38 Takk for meg! 41