Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging.

Transkript

1 Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging VA juss, Tekna 26. nov

2 Klimaendringene og skadebildet 2

3 Dette er dagens situasjon. Klimaendringen tilsier minst 40 % økning. For 3. gang! #æ! 3

4 Må synliggjøre hva skadene egentlig koster samfunnet vårt? Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold ikke minst hva koster de ikkeøkonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt? undergraver fokus og diskusjon 4

5 Global trend FNs klimapanel roper vasko: Utslipp må ned NÅ Vi må regner med 40 % økning Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med manmade - ulykker 5

6 Trenden i Norge: vannskader øker allerede dramatisk Må forvente minst 40 % økning 6

7 Hva viser statistikken fra forsikringsselskapene? Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 59 % Flomskader - NP 25 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge 7

8 Trend Norge Antall meldte skader Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP) Kilde: Finans Norge og 8

9 Trend Norge Erstatningsutbetalinger Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP)

10 Forsikringsselskapenes rolle, fokus og ansvar 10

11 Forsikringsselskapenes rolle og ansvar Forsikre virksomheter og borgere mot uforutsette hendelser Forsikringsselskaperne dekker tilfeldigheten ikke det tilbakevendende Hjelpe med forebyggelse ved bruk av statistikk/data/ risikoforståelse Bidra sammen med andre næringsorganisasjoner til å påpeke behov for problem 11

12 Rammer for forsikringsvirksomhet Forsikring = tar over en definert risiko (vilkår), til en definert pris (premie) Kjøper selv forsikring i utlandet mot større tap (reassuranse) avhengig av selskapets risikoeksponering Detaljstyrt gjennom rammelover og tilsyn fra Finanstilsynet Forsikringsvirksomhetsloven 6-3.Krav til kapitaldekning - minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing. 6-4.Krav til solvensmarginkapital - kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. 6-7.Forsikringsvilkår: Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende. Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er i samsvar med første ledd. Finanstilsynet kan forby bruk av vilkår som Finanstilsynet finner å være ubetryggende eller urimelige Premietariffer a) selskapets premier skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes, b) gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi, Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes, er i samsvar med reglene i dette kap. Ikke lov å samarbeid om vilkår (ihht konkurranseloven) 12

13 Markedsandel premie landbasert forsikring: Ekstrem høy fokus på konkurranse skadedata sentralt for prising 50 % 45 % Markedsandel skadeforsikringspremie - de 4 største og de øvrige 40 % 35 % 30 % If Gjensidige 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Tryg SpareBank 1 Øvrige 0 % 13

14 Ekstrem høy fokus på konkurranse skadedata sentralt for konkurranseriktig pris Små selskaper vokser og spiser av de store Skaper et tøffere konkurransemarkedet Mindre åpne for samarbeid i bransjen Jo mer premie inn (høyere volum) jo større avkastning på kapital altså færre skader ikke nødvendigvis en driver Premien dekker ikke forebygging Kan velge å gi rabatt ved kjøp Mer fokus på kjernevirksomhet (salg / oppgjør) Mindre fokus på ting som koster ekstra = forebygging, - med mindre 100 % sikker på at det har effekt Har pt ingen insitamenter for vannproblem opp til det enkelte selskap 14

15 Hva styrer det enkelte selskap: Konkurranseparametere Risiko og risikoeksponering (+ selskapspolicy, gode/dårlige kunder) Avhengig av det enkelte selskaps egen portefølje (kundemasse), og hva de mener er viktig for salg og gode, raske oppgjør Best på oppgjør Hva betyr det? Selskapene samarbeider ikke om vilkår eller rabatter: Eller hva selskap spør kunden om ved salg av boligforsikring,.. for eksempel: og hva er overhøyde på din stikkledning din? Men stiller krav til at kunden følger lov og forskrifter 15

16 Forsikring, kommune, huseier: Hva er den mest optimale løsningen med klimaendringer og økte vannskader og naturskader? 16

17 Reduserer forbruk og CO2-utslipp som varmer opp jorda og medfører ekstremvær, orkaner, flommer, skred.. 17

18 Klimatilpasningen: Hva er samfunnsoptimalt? Hvor bør ansvaret ligge, og pengestrømme gå? Direkte og indirekte vannrelaterte utgifter Forsikring erstatninger skader, vedlikehold og forebygging Kommune - egen risiko - verditap av bolig - driftstap Premier Skatt & avgift - egen forbygging Regningen ender (uansett) hos borgere og virksomheter!

19 Ansvar og likhet for loven Hus fra 50/60/70-tallet: Datidens krav til overhøye: 50 eller 70 cm Huseier får tilbakeslag hvor årsaken skyldes offentlig rør Mange kommunen avviser kategorisk ansvar og viser til at huseier ikke tilfredstiler dagens krav 90 cm (ihht sanitærreglement): Kommunens abn.vilkår sier at prinsippet om at en regel ikke skal ha tilbakevirkende kraft, IKKE skal gjelde for huseier. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - Tekniske bestemmelser For eksisterende abonnenter gjelder de tekniske bestemmelse knyttet til oppføring av anlegg bare for følgende punket: Pkt. 3.5 For avløpsledninger settes det krav til 90 cm overhøyde fra påkoblingspunkt på hovedledningen og opp til laveste innvendige vannlås. Det betyr at bygningseier er ansvarlig for eventuell ombygging av sitt sanitæranlegg til strengere tekniske krav (tilbakevirkende kraft). (Hvor mange huseiere er klar over dette?) 19

20 Ansvar og likhet for loven Samme eksempel: Tilbakeslag i mange hus etter regn, men med 90 cm fall Skadeårsak: underdimensjonerte offentlige nedlagt fra samme tidsperiode Kommunen viser til Stavangerdommen og avviser ansvar fordi rørene er lagt ned på 50/60/70-tallet med datidens dimensjoner. Her gjelder derimot prinsippet om at en regel ikke skal ha tilbakevirkende kraft skal gjelde. 20

21 Overvann: Hvem er nærmest til å ta ansvaret Fra rør til vann over bakken (flomveier/lod): For dyrt å bytte rør flytter kommunen problemet uten å ta med seg ansvaret? Hvem har best kompetanse og oversikt over problemet? Polluter-pay-prinsippet hvordan virker det inn her? Hvem har best systemer som håndtere problemet? Hvorfor ikke forsikringsselskapene? Kommersielle: salg, salg, salg: Ønsker ikke å opptre likt eller stille samme krav Konkurrerer hardt med hverandre om kundene til lavest mulig pris Men skal fortsatt ta uforutsette, ikke-tilbakevendende skader 21

22 Kommunen har mulighet for å ta bedre kontroll.

23 Forsikringsdata som plangrunnlag for mer optimal forebygging? 23

24 «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen» Hvem bør ha ansvaret for en slik database?

25 Hva er morgendagens utfordringer i byer? For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (sårbare området)! 25

26 Hvorfor skadeforsikringsdata? Fordi NOU2010:10 om nasjonal database: en oppfordring til Regjeringen/KLD. Nå KMD? Fordi kommunene ikke har slik skadedata, og få kommuner systematiserer og benytter egne skadedata i forebygging. Fordi KOSTRA viser få skader og forsikringsselskapene har alle. Fordi kommunen har selv har etterlyst dataene (Men forsikringsselskaper har så langt sagt nei pga personvernhensyn.) Unikt prosjektet det eneste i sitt slag i Europa God reklame for Norge nytt og spennende (best pratices) offentlig- private prosjekt Stor betydning for voksende byer (Fremtidens Byer) 26

27 Finans Norge igangsetter et pilotprosjektet med hjelp av Fremtidens Byer Mål: Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av: Finans Norge og Framtidens Byer (Klima- og miljødepartementet) Ni pilotkommuner + Oslo i høst Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo 27

28 Pilotkommunenes erfaringer Kommuneeksempler (1) små kommuner Glåmdalen interkommunale vann- og avløpsverk (Grue, Kongsvinger og Nord-Odal kommuner) Sammen med laserkart avdekker de vannveier; noe som har gitt et helt annet inntrykk av sårbare områder nyttig å få data fra utkantene av kommunen her har man mindre systematisk kunnskap om sårbare områder; områder der det også er relativt enkelt å forebygge naturskade (grøfting, rørlegging og andre måter å styre vannet på) Løten Kan identifisere områder utsatte for naturskader Kan styrke begrunnelsen for økte ressurser til VA drift Bekrefter og dokumenterer kunnskap/oversikten småkommuner gjerne har allerede 28

29 Kommuneeksempler (2) Bærum Skadedataene gir ny informasjon for kommunen som kan identifisere de sårbare områder som de ikke var klar over fra før Kan kobles opp mot nedbørsdata Trondheim Plan: Gitt bedre datakvalitet; nyttig verktøy for å avdekke problemområder i en tidlig fase. Skred og ras: De fungerer likevel som en kontroll av og bekreftelse på at skredhendelser som fører til skade på eiendom meldes inn til kommunens avdeling for geoteknikk for en faglig vurdering. Stavanger Med litt forbedring på dataene vil det være et nyttig verktøy i VA-arbeidet Nyttig også i annet planarbeid, spesielt i arbeid med fortetting av urbane områder 29

30 Kommuneeksempler (3) Tromsø Kan gi grunnlag for endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan Har fått fram risikoområder man ikke var klar over før Grunnlag for styrket samarbeid med forsikringsnæringen Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune 30

31 Andre myndigheter som ser nytten av dataene: NVE ser nytten: skal teste ut dataene på pilotprosjekt med Oppland fylkeskommune og kommuner DSB: Nyttig inn i ny kunnskapsdatabase Met.no: nyttig ifm varsling Fylkemannen: dataene kan være et verktøy: Som høringsinstans / kommunikasjon med kommunene Nyttig ifm ROS-analysearbeid 31

32 Erfaringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1. Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2. Inspirerer kommunen til mer systematikk på området særlig digitalisering av skadedata 3. Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data 32

33 Finne en løsning på. Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene. Da må vi: sikre at man ivaretar krav i Personopplysningsloven (piloten har fått disp fra Datatilsynet) og Offentlighetsloven (innsynsrett) Data på kart- konkurranseaspektet sikre at ivaretar fokus på konkurranse hos forsikringsnæringen 33

34 Hva nå??? Budskap: nasjonale myndigheter og kommunenes interessorg. må på banen! Fra pilot til hovedprosjekt? Hvem tar ballen? Premisser: Kommunene må tydeliggjør nytteverdien Nasjonale myndigheter og kommunens interesseorganer (KS og Norsk Vann) må aktivere seg, og delta i videreføring av prosjektet i samarbeid med forsikring Forsikring kommer ikke til å finansierer eller ta ballen videre alene Workshop / avslutningsseminar 15. januar,

35 Samarbeidsprosjekt med Norsk Vann Felles rapport om håndtering av regresskrav mellom forsikringsselskap og kommune Innhold 1. Formål og bakgrunn 2 Stortingsmelding om klimatilpasning 3 Offentlig utvalg som skal vurdere regelverket innenfor vannog avløp 4 Regresskravene - typetilfeller 5 Den juridiske ansvarsfordelingen Ansvaret for tilbakeslag av avløpsvann Utgangspunktet Rettspraksis Årsaksforholdet Bevisbyrden Den som volder en forurensning 5.2 Ansvaret for vann som kommer fra terreng Erstatningsansvar etter vannressursloven Erstatningsansvar etter naboloven Erstatningsansvar etter forurensningsloven 6 Krav til dimensjonering/kapasitet på hovedledningen og krav til overhøyde på stikkledningen 6.1 Krav til overhøyde 6.2 Veiledende dimensjonerende gjentaksintervall for nedbør 7. Flere årsaker til skaden 8. Sett fra en kommunes ståsted - praktiske utfordringene 8.1 Hvordan fremmes regresskrav mot kommunen 8.2 Krav til opplysninger i takstrapportene 9 Sett fra forsikringsselskapenes ståsted 9.1. Vannledningsbrudd 9.2 Tilbakeslagsskader 9.3 Andre utfordringer 9.4 Faktum 10 Oppsummering 35

36 Nytt verktøy viser klima- truslene for hele landet Dagens Næringsliv, Øystein K. Langberg, og Øyvind Finstad, Oslo Side 8 Publisert på trykk. Profil: Medieovervåkning, Skadeforsikring. if, Codan, Tryg og Gjensidige bidrar med penger til å utvikle et webbasert verkstøy som skal vise hvor stor klimatruselen er i et bestemt lokalmiljø. Verktøyet skal hjelpe privatpersoner, å anslå lokal klimatiltak. 36