E6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport 14/2010 E6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad Konsekvensutredning Torgrim Sneve Guttormsen Inge Lindblom Kristin Os Rapport, juni 2010 Revisjon med tilleggsvurderinger, september 2011

2 Forord Statens vegvesen Region midt utarbeider nå kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad. Foreliggende temarapport dokumenterer verdier for temaet kulturmiljø, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne temarapporten vil seinere inngå i kommunedelplanens hovedrapport, som forventes framlagt august Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved planansvarlig Ivar Berg. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapporten kulturmiljø er utført av Torgrim Sneve Guttormsen, Inge Lindblom og Kristin Os i NIKU. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) v/inge Lindblom tlf: e-post: inge.lindblom@niku.no Statens vegvesen Region midt v/ Ivar Berg tlf: e-post: ivar.j.berg@vegvesen.no Trondheim, september KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

3 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag Innledning Beskrivelse av tiltaket Alternativ Alternativ 1 og 2 med koblinger, samt alternativ Metodikk Registreringer og verdivurderinger Omfang og konsekvenser alt. 1 og Delstrekning 1: Håggåtunnelen-Røskaft Delstrekning 2: Røskaft-Ler Delstrekning 3: Ler-Skjerdingstad Omfang og konsekvenser alt Oppsummering konsekvensvurdering Sammenstilling av konsekvenser for lenker. Rangering inkl alternativ 3A og 3B Andre hensyn Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Oppfølgende undersøkelser Innledning Mål for prosjektet Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Prosjektavgrensning Hva som inngår i tiltaket Alternativ 1 og Delstrekning 1, Håggåtunnelen-Røskaft Delstrekning 2, Røskaft-Ler Delstrekning 3, Ler-Skjerdingstad Alternativ Metode Hva som skal utredes Metodikk Registreringer, områdebeskrivelse og verdivurdering Kort kulturhistorisk bakgrunn Gård- og tunstruktur Kommunikasjonsårer Tettsteder Registreringskategorier Alt.1/alt.2 Delstrekning Håggåtunnelen-Røskaft Kulturmiljø Håggån (Nr.1) Kulturmiljø Dulluflotten (Nr.2) Kulturmiljø Gylløybrua Gylløyin (Nr.3) Kulturmiljø Gylland (Nr.4) Kulturmiljø Kåsan (Nr.5) Kulturmiljø Aunhaugen (Nr.6) Kulturmiljø Vollagrenda (Nr.7) Kulturmiljø Fossgrenda (Nr.8) Teknisk kulturminne, E6 Røskaft-Gylland (Nr.9) Alt.1/alt.2 Delstrekning Røskaft-Ler Kulturmiljø Sandbrauta (Nr.10) Kulturmiljøet Evjen Grinni (Nr.11) Kulturmiljø Bredlia (Nr.12) Kulturmiljø Røskaftsveet (Nr.13) Kulturmiljø Røskaftbrauta (Nr.14) Kulturmiljø Røskaft (Nr.15) Kulturmiljø By (Nr.16) Kulturmiljø Flottan (Nr.17) Kulturmiljø Horg (Nr.18) Kulturmiljø Østlyngan (Nr.19) Kulturmiljø Lyngen (Nr.20) Kulturmiljø Evj-øyan (Nr.21) Teknisk kulturminne Valdbrua (Nr.22) Kulturmiljø Vald-øyan (Nr.23) Kulturminne grendestue (Nr.24) Kulturmiljø Øyan (Nr.25) KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

4 Kulturmiljø Valdgårdene (Nr.26) Kulturmiljø Løberg (Nr.27) Kulturmiljø Megarden (Nr.28) Kulturmiljø Nerløberg (Nr.29) Kulturmiljø Sanden (Nr.30) Kulturmiljø Helgamo (Nr.31) Kulturmiljø Haltbrekklykkja (Nr.32) Alt.1/alt.2 Delstrekning Ler-Skjerdingstad Teknisk kulturminne hoppbakke (Nr.33) Kulturmiljø Stokkan (Nr.34) Kulturmiljø Losa Losamelen (Nr.35) Kulturmiljø Hogsegga (Nr.36) Kulturmiljø Eidsmo (Nr.37) Kulturmiljø Forset (Nr.38) Kulturmiljø Kosen (Nr.39) Kulturmiljø Flaten Koshaggan (Nr.40) Kulturmiljø Eggen (Nr.41) Teknisk kulturminne Kvålsbrua (Nr.42) Kulturmiljø Gråbakken/Ler stasjon (Nr.43) Kulturmiljøer ved alternativ Kulturmiljø Aungjerdet/Brandeggen (Nr.44) Kulturmiljø Fallan-Nylykkja (Nr.45) Kulturmiljø Valderåsen (Nr.46) Kulturmiljø Bybot (Nr.47) Kulturmiljø Dalslykkja (Nr.48) Kulturmiljø Håggån (Nr.49) Kulturmiljø Kirkstien (Nr.50) Kulturmiljø Skurlykkja (Nr.51) Kulturmiljø Nygård (Nr.52) Kulturmiljø Hoven (Nr.53) Kulturmiljø Nygard (Nr.54) Kulturmiljø Nordflå (Nr.55) Kulturmiljø Skjerdingstad (Nr.56) Kulturmiljø Gravråksmoen (Nr.57) Oppsummering verdivurdering Omfang og konsekvenser Alternativ Alt.1/alt.2 Delstrekning 1: Håggåtunnelen-Røskaft alternativet Alt.1/Alt Alt.1/Alt.2+T Alt.1/Alt.2+T Alt.1/Alt.2 +T1+T Alt.1/Alt.2+T Konklusjon Alt.1/alt.2 Delstrekning 2: Røskaft-Ler alternativet Alt Alt.1+P Alt Alt.1+AD+Alt Alt.2+T Alt.2+T Konklusjon Alt.1/alt.2 Koblinger i delstrekning 2 (Røskaft-Ler) Alt.1+AC+T3+Alt Alt.1+AC+T4+Alt Alt.1+I+Alt Alt.2+J+Alt Alt.2+T3+K+Alt Alt.1+L+Alt Alt.2+T4+J+Alt Alt.1+AC+T4+J+Alt Alt.1+AC+T3+K+Alt Alt.1+AD+Alt.2+J+Alt Alt.1+P+I+Alt Konklusjon Alt.1/alt.2 Delstrekning 3: Ler-Skjerdingstad alternativet Alt KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

5 Alt Konklusjon Alt.1/alt.2 Koblinger i delstrekning 3 (Ler-Skjerdingstad) Alt.2+O+Alt Alt.2+Q+Alt Alt.1+M+Alt Konklusjon Alternativ Alternativ 3A Alternativ 3B Konklusjon Oppsummering samlede alternativer Sammenstilling av konsekvenser for lenker. Rangering inkl alternativ 3A og 3B Konsekvenser i anleggsfasen Usikkerhet Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser Vedlegg Vedlegg 1 (a, b) Vedlegg 2 (a, b, c) Vedlegg 3 (a, b, c, d) Vedlegg 4 (Gjennomgående alternativer alle temarapporter) KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

6 0. Sammendrag 0.1. Innledning I forbindelse med kommunedelplan for ny E6 fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad i Melhus kommune, har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag å utføre konsekvensanalysen for deltemaet Kulturmiljø. Det vil si automatisk fredete (tiden før år 1537) og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensanalysen er utført i henhold til forslag til planprogram for Kommunedelplan og konsekvensutredning, datert Statens vegvesens håndbok 140 er lagt til grunn for utredningens oppbygging og den metodikk som er benyttet. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt ved konsekvensutredningsarbeidet. Det betyr at tiltaksområdet ikke er å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Målet er på et overordnet nivå, det vil si utfra kildegrunnlag som allerede er tilgjengelig, å vurdere konsekvenser som tiltaket vil kunne medføre utfra kulturminnehensyn Beskrivelse av tiltaket Tiltakets formål er på nasjonalt nivå å redusere reisetiden og bedre forutsigbarheten for langdistansetransporter samt å redusere ulykkesrisikoen på E6 mellom Støren og Melhus. Formålet på regionalt og lokalt nivå er å legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E6 til ny E6. Målet er å redusere ulykkesrisiko og miljøulemper, og å legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport. Et viktig mål i planarbeidet er dessuten å legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk i Melhus kommune. Strekningen mellom Støren og Melhus er ca. 25 km lang og ligger på stamveiruten 6a (E6) som går fra Oslo til Trondheim. Dagens E6 er en tofeltsvei som går gjennom flere tettsteder og har stedvis nedsatt fartsgrense. Veien er ulykkesbelastet og holder ikke kravene til stamveistandard etter veinormalene. Ny veiforbindelse innebærer utbygging til firefeltsvei Alternativ 0 Alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket. Alternativ 0 er dagens E Alternativ 1 og 2 med koblinger, samt alternativ 3 Hovedalternativene 1 og 2 har flere varianter og koblinger. Alternativ 1 er lagt på østsiden av Gaula og alternativ 2 går på vestsiden av elva mellom Røskaft og Kvål. I strekingen mellom Håggåtunnelen og Røskaft er alternativene identiske. I tillegg foreligger det en del varianter av de to alternativene med tunnel- og bruløsninger. Det gjelder tunnelene T1, T2 og T6 for alternativ 1 og tunnelene T3 og T4 for alternativ 2, samt 8 bruløsninger over Gaula (A, I, L, O, M, J, K og Q). I tillegg er det vist en variant av alt.1 (P) sør for Lundamo som innebærer omlegging av jernbanen. Forslag om endringer av eksisterende lokalveiforbindelser i forbindelse med hovedveialternativene inngår også i konsekvensvurderingene. Alternativ 3 går på østsiden av Gaula, i hovedsak gjennom utmark med tunnelforslag T7 og T8. Alternativ 3 har to varianter: alternativ 3A med tunnelforslag T9 og alternativ 3B med tunnelforslag T10. For å gjøre utredningen av alternativ 1 og 2 mer oversiktelig er analysen utført i tre delstrekninger. Fra sør mot nord omfatter det delstrekningene Håggåtunnelen-Røskaft, Røskaft-Ler og Ler- Skjerdingstad. 6 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

7 0.3. Metodikk Verdisetting og vurdering av omfang og konsekvens for deltema Kulturmiljø er utført i henhold til kriteriene angitt i Statens vegvesens håndbok 140 (revidert utgave fra 2006). Det er lagt vekt på tidsdybde relatert til det historiske innholdet i landskapet som et kriterium med spesiell utsagnsverdi for temaet kulturmiljøer. Bakgrunnen for det fremgår av veivesenets retningslinjer i håndbok 140: For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det definert følgende avgrensinger: - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturmiljø. - Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø. 1 Konsekvensutredningen er basert på offentlige databaser, arkiver, muntlige og skriftlige kilder, samt NIKUs befaring i området Registreringer og verdivurderinger Under hver delstrekning ved vurdering av alternativ 1 og 2 er det utført en generell beskrivelse av kulturhistoriske verdier innenfor influensområdet. Verdisetting av kulturminner-/miljøer med omfangog konsekvensvurdering er begrenset til de angitte korridorene innenfor de to alternativenes influensområde. I vurderingen av alternativ 3, som ble utført som en tilleggsutredning, er influensområdet definert utfra traseen som en smal korridor. Det er registrert 57 kulturminner/-miljøer i forbindelse med utredningsarbeidet. Kulturmiljøer av stor kulturhistorisk verdi innenfor tiltaksområdet utgjør Håggån, Dulluflotten, Fossgrenda og Horg på østsiden av Gaulavassdraget, samt kulturmiljøet Evjen-Grinni på vestsiden av Gaulavassdraget. I tillegg kommer det tekniske kulturminnet E6 Røskaft Gylland som er oppført i Statens vegvesenets nasjonale verneplan. Det er definert 14 kulturmiljøer av middels verdi. Kulturmiljøene Røskaft, Stokkan og Nygard er av liten til middels verdi. De øvrige 34 kulturmiljøer er av liten kulturhistorisk verdi Omfang og konsekvenser alt. 1 og 2 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og beskriver hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende vei dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0-alternativet har pr. definisjon ingen konsekvenser. Nedenfor gis en oversikt over konsekvensene utfra angitte delstrekninger. Økt trafikk på dagens vei vil kunne få innvirkning på kulturminner/- miljøer i form av økt barrierevirkning. Rystelser vil som følge av økt trafikk også kunne gi skader på historiske bygninger i nærheten av veien. Søle og grus skjøvet ut i veibanens omkringliggende omgivelser vil kunne skape nye kulturlag over gravminner og andre kulturminner som ligger i nærheten av veibanen. Generelt sett vil kulturminner som følge av økt trafikk og forurensing skape dårligere forhold for at kulturminnehensyn blir ivaretatt (forfall, manglende interesse, såkalt wastelands ) Delstrekning 1: Håggåtunnelen-Røskaft Delstrekningen består av alt.1/alt.2 med tunnelforslag T1 og T2 som alternativer i deler av strekningen. Tunnelforslag T6 omfatter lang tunnel gjennom nærmest hele delstrekningen. Forslag om omlegginger av lokalveiforbindelser får innvirkning på konsekvensvurderingene. Spesielt i området Gylland og Fossgrenda får omleggingen av lokalveier utslag i vurderingen. 1 Statens vegvesen 2006: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

8 Alle alternativene, med unntak av alt.1+t6, slår likt ut når de vurderes i sammenheng. Alt 1/Alt 2+T1+T2 vil generelt sett være bedre enn alt.1 uten tunnel. For T1s vedkommende vil negativ innvirkning kunne minkes ved at ny lokalvei tilpasses bygningsmiljøer med kulturhistoriske verdier på Gylland. Alt 1/Alt 2+T6 vil skåne samtlige kulturmiljøer i delstrekningen, endog virke positivt idet den historiske lesbarheten styrkes, og det vil således være det beste alternativet. Tabell 1: Oppsummering delstrekning 1 Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Liten negativ 0 2 Alt 1/Alt 2 Middels /stor negativ 6 Alt. 1/Alt. 2+T1 Middels/stor negativ 5 Alt. 1/Alt. 2+T2 Middels/stor negativ / 4 Alt. 1/Alt. 2 +T1+T2 Middels/stor negativ / 3 Alt. 1/Alt 2+T6 Middels positiv denne usikkerheten har vi valgt å sette konsekvensen til overgangen stor/meget stor negativ konsekvens for kulturmiljøet Evjen- Grinni. De forskjellige forslagene som innebærer koblinger mellom alt.1 og alt.2 over Gaula skaper en annen balanse i denne overordnete vurderingen. Røskaftgården slår negativt ut på alle koblingsforslagene fordi miljøet ligger i et knutepunkt for forslag under alt.1. Tabell 2: Oppsummering delstrekning 2 Alt1/alt2 Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Liten negativ 0 1 Alt. 1 Middels negativ 7 Alt 1+P Middels negativ 8 Alt. 2 Stor negativ / 15 Alt. 1+AD+Alt. 2 Middels negativ 11 Alt. 2+T3 Stor negativ / 15 Alt. 2+T4 Stor negativ / 16 Alt. 1+AC+T3+ Alt.2 Middels negativ 4* Alt. 1+AC+T4+Alt.2 Middels negativ 5* Alt. 1+I+ Alt. 2 Middels negativ 12* Delstrekning 2: Røskaft-Ler I delstrekningen er alt.1 generelt sett et bedre alternativ enn alt.2. Alt.2 vil gi en positiv effekt for kulturmiljøer langs dagens E6 som går på østsiden av Gaula. Sett samlet vil alt.2 likevel komme dårligst ut sammenlignet med alt.1 i delstrekningen. Tunnelforslagene (T3 og T4) under alt.2 mister dermed sitt potensial mht å minimere tiltakets negative omfang, fordi de alle innebærer trasé forbi kulturmiljøet Evjen-Grinni med stor verdi og som får stort negativt omfang. Usikkerheten rundt arkeologiske funn i dyrket mark og kulturmiljøets betydning som middelalderkirkested krever mer inngående vurderinger og analyser enn KU-nivået har gitt rom for. På grunn av Alt. 2+T3+K+Alt.1 Stor negativ / 13* Alt. 2+J+Alt.1 Stor negativ / 17* Alt.1+L+Alt.2 Middels negativ 6* Alt.2+T4+J+Alt.1 Stor negativ / 14* Alt.1+AC+T4+J+Alt.1 Middels negativ 3* Alt.1+AC+T3+K+Alt.1 Middels negativ 2* Alt.1+AD+Alt.2+J+Alt.1 Middels negativ 10* Alt.1+P+I+Alt. 2 Middels negativ 9* * Utgjør koblingsalternativ som ikke er utredet på samme detaljnivå som de øvrige alternativene 8 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

9 Koblingsforslag og tunnelløsninger vil begrense inngrepet utfra temaet Kulturmiljø og dermed komme høyt opp i rangeringen av de ulike alternativene. Alt.1, alternativt med P, gir små forskjeller innbyrdes. Alt.1+P innebærer utnyttelse av arealer som allerede er benyttet til transportbehov og begrenser dermed inngrepet. Her er det konsekvensen ved Horg som slår ut, men alternativet er ved en rangering nærmest like godt som alternativ 1. Utfra en vurdering av koblingsforslag I og L, er L vurdert som noe bedre. Av kobling J og K, er K noe bedre sett i sammenheng med T Delstrekning 3: Ler-Skjerdingstad I delstrekningen gir begge alternativene liten negativ konsekvens for temaet Kulturmiljø. Utfra en rangering av alternativene i delstrekning 3 er for øvrig alt.1 vurdert som et noe bedre alternativ enn alt.2, fordi det berører færre miljøer og samler inngrepet i eksisterende transportkorridor. Tabell 3: Oppsummering delstrekning 3 Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Ubetydelig 0 1 Alt. 1 Liten negativ 2 Alt 2 Liten negativ 3 Alt.1+M+Alt.2 Liten negativ 6* Alt.2+O+Alt.1 Liten negativ 4* Alt.2+Q+Alt.1 Liten negativ 5* * Utgjør koblingsalternativ som ikke er utredet på samme detaljnivå som de øvrige alternativene I delstrekningen gir begge koblingsforslagene liten negativ konsekvens for temaet kulturmiljø. Utfra en rangering av koblingsforslagene i delstrekning 3 er Alt.2+O+Alt.1 (eventuelt kobling Q) vurdert som et noe bedre forslag enn Alt.1+M+Alt Omfang og konsekvenser alt. 3 Alternativ 3 med tunnelforslag T7 og T8 går for det meste gjennom utmark og gjennom marginale jordbruksområder, der den negative konsekvensen på kulturmiljøer er liten og ubetydelig. Alt.3A (med T9) er forøvrig mer konfliktfullt enn Alt.3B (med T10) vurdert utfra temaet Kulturmiljø. Alternativ 3, fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad Omfang Konsekvens Rangering Alt.3A Stor negativ 2 Alt.3B Liten negativ Oppsummering konsekvensvurdering "Utmarksalternativet" (alternativ 3) er gjennomgående et svært godt forslag for temaet Kulturmiljø, og særdeles Alt.3B (med T10). Alt.3A (med T9) er her mer konfliktfullt fordi det innebærer at flere bygninger går tapt. Kombinasjonene alt.1+t6 og hovedalternativ 1 i delstrekning 2 og 3 er et relativt godt forslag sammenlignet med de andre hovedalternativene. Alternativ 1 med P er utfra kulturminnehensyn noe dårligere enn alternativ 1, men det er små forskjeller mellom disse to alternativene. Ser vi delstrekningene 1, 2 og 3 under alt. 1 og 2 i sammenheng med koblingsforslagene vil kombinasjonene alt.1+t6 og Alt.1+ AC+T3+K+Alt.1 med alt.1 i delstrekning 3 være et av de beste forslagene utfra temaet Kulturmiljø. Alt. 1+AC+T4+J+Alt.1 utgjør her et noe dårlige forslag i delstrekning 2. Kombinasjonen Alt. 1+AC+ T3+ Alt.2 med Alt.2 i delstrekning 3 er også rangert høyt. Det er for øvrig små forskjeller mellom koblingsalternativene over Gaula i delstrekning 2 og 3. 9 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

10 0.8. Sammenstilling av konsekvenser for lenker. Rangering inkl alternativ 3A og 3B. De siste alternativene som er utredet, 3A og 3B, er gjennomgående for hele strekningen Håggåtunnelen - Skjerdingstad. For å kunne sammenlikne disse med ulike alternativer på begge sider av Gaula er det felles for alle temaene satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, 2 og 3. De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikke-prissatte konsekvenser for hovedalternativ 1 og 2 er valgt ut av i alt 205 mulige kombinasjoner. De gjennomgående alternativene for hovedalternativ 1 og 2 er kalt S1- S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. Tabellen nedenfor viser rangeringen av disse alternativene utfra temaet Kulturmiljø. Nr. Samlealt ernativ Lenker Alternativ (Nummer jfr. tiltaksbeskrive lsen) Alternativ Konsekvenser for hver delstrekning Delstrekning 1 Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet konsekvens Rang utfra temaet Kulturmiljø S1 4A+8A+12A Alt1+T6+AC+T3+ O+Alt /- - 3 S2 4+7B+12B Alt1+T1+T2+Alt2+T3+Q+Alt1 - -/ / / S3 2+8B+12 Alt1+T1+AC+T4+Alt / S4 1+6A+12 Alt1+ P+I+Alt / S A Alt1+P+Alt1+M+Alt / S A Alt1+AD+Alt2+O+Alt / A B - 1 Tabell 4: Sammenstilling av de beste gjennomgående alternativene for temaet Kulturmiljø, vurdert utfra 8 hovedvalgalternativer som alle temaene har lagt til grunn. 10 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

11 0.9. Andre hensyn Avbøtende tiltak Et avbøtende tiltak for bygningsmiljøet Gyllsaga (kulturmiljø nr.4) vil være å legge ny lokalvei i dagens lokalvei for å unngå tap av de historiske bygningene. Denne nye lokalveiforbindelsen under alt.1 forbi Røskaftbrauta (kulturmiljønr.14) med liten kulturhistorisk verdi vil medføre sletting av dagens hovedhus på denne gården. Avbøtende tiltak vil være å legge omleggingen i bue sørover fremfor nordover for dermed å unngå berøring med kulturmiljøet. Alternativ 2 forbi kulturmiljøet Evjen-Grinni byr på store utfordringer sett utfra de kulturhistoriske verdiene som her ligger på et platå omgitt av et "amfi-lignende" landskapsrom mot utmarka. Traseen er foreslått langs kanten av dette landskapsrommet. Det muligens mest effektive avbøtende tiltaket her vil være en lang kulvert som både støymessig, visuelt og tilgjengelighetsmessig vil hindre barrierevirkning og opprettholde den historiske lesbarheten i området. Kryssløsning med kulturminnet Kvålsbrua (kulturmiljønr.42) er tilpasset trafikkmessig. Traseen vil bli et nytt dominerende monument ovenfor den gamle brua. Tiltaket kan forringe opplevelsen av brua som i dag er strukturert utfra kjøreopplevelsen til og over den. Bevaring av eldre bru i kontrast mot ny bru vil også kunne virke berikende for den historiske lesbarheten av bruhistorien i området, vel og merke med tanke på endringshistorie og ikke utfra autentisitet (intakt urørt miljø). Avbøtende tiltak med en betydelig positiv effekt vil kunne tilføres ved arkitekturmessig innovasjon av nye bruløsninger som kommuniserer med bruhistorien i området Konsekvenser i anleggsperioden Midlertidige veier og depoter som etableres i anleggsfasen vil kunne komme i direkte berøring med kulturminner i tiltaksområdet. Spesielt når det gjelder automatisk fredete kulturminner er det viktig å være bevisst dette forholdet fordi sporene ligger ofte skjult under markoverflaten eller er mindre synlig i terrenget enn stående bygninger. Anleggsvirksomhet kan også gi skader på stående bygninger, for eksempel ved rystelser og setningsskader under maskindrift og gravevirksomhet i nærliggende bygningsfundamenter Oppfølgende undersøkelser Traseen under alt.1 har nærføring med gården Nerkvål (79/1) som ligger utenfor korridoren og som derfor ikke inngår som kulturmiljø med en verdivurdering i konsekvensanalysen. Traseen går dypt i landskapet på elveterrasse nedenfor gårdstunet og får ubetydelig innvirkning på gårdstunet. Traseen passerer også tunene Trøan (81/2) og Skjerdingstadlykkja (82/1), begge utenfor korridoren. I dyrkningsarealene på disse gårdene er det tidligere gjort arkeologiske funn. Det er i dag ingen kunnskap om arkeologiske funn innenfor korridoren for planlagt veitrasè i dette området, men det er store muligheter for at arkeologiske undersøkelser vil kunne avdekke spor etter automatisk fredete kulturminner i området. Tiltaksområdet rommer generelt sett en rik bygningsarv og utgjør et jordbruksområde som utfra et kulturhistorisk perspektiv har hatt en sentral rolle i Trondheimstraktenes historie. Sammenlignet med andre jordbruksbyder i regionen er det derimot gjort få funn av synlige gravminner fra forhistorisk tid i området. Gravminnebildet samsvarer med andre ord ikke med bosetningsbildet. Det kan bety at det finnes en rekke gravminner og andre arkeologiske spor skjult under markoverflaten, spesielt i nærheten av mange av dagens gårdstun, innenfor titaksområdet. 11 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

12 1. Innledning 1.1. Mål for prosjektet Tiltakets formål er på nasjonalt nivå å redusere reisetiden og bedre forutsigbarheten for langdistansetransporter samt å redusere ulykkesrisikoen på E6 mellom Støren og Melhus. Formålet på regionalt og lokalt nivå er å legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E6 til ny E6. Målet er å redusere ulykkesrisiko og miljøulemper, og å legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport. Et viktig mål i planarbeidet er dessuten å legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk i Melhus kommune. Nasjonalt nivå: Redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter. Redusere ulykkesrisiko på E6 mellom Støren og Melhus. Regionalt og lokalt nivå: Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E6 til ny E6 for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper. Legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk i Melhus kommune 1.2. Dagens situasjon Strekningen mellom Støren og Melhus er ca. 25 km lang og ligger på stamveirute 6a (E6) som går fra Oslo til Trondheim. Dagens E6 er en tofelts vei som går gjennom tettsteder og har stedvis nedsatt fartsgrense. På strekningen er det i perioden registrert 86 ulykker, med følgende konsekvenser: 6 drepte, 21 hardt skadde og 141 lettere skadde. Veien er med andre ord ulykkesbelastet og holder ikke kravene til stamveistandard etter veinormalene. Trafikk: Støren Lundamo/Ler: ÅDT 2005=ca ÅDT 2040= Melhus: ÅDT 2005 = ca ÅDT 2040 = KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

13 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1. Prosjektavgrensning Prosjektområdet ligger i Gauldalen og strekker seg fra Håggåtunnelen ved Støren til Skjerdingstad ved Kvål. Området ligger i sin helhet i Melhus kommune. Strekningen har en lengde på ca. 24 km målt langs dagens E6. To hovedalternativer er vist i dalen, mens ett er vist i utmarksområder øst for dalen Hva som inngår i tiltaket Alternativ 1 og alternativ 2 går i dalen og er sammenfallende fra Håggåtunnelen til Røskaft, og fortsetter deretter på hver sin side av Gaula. Hovedalternativ 1 følger østsiden av Gaula, mens hovedalternativ 2 følger vestsiden av Gaula. Alternativ 3 ligger lenger øst i dalføret, i hovedsak gjennom utmark, og er først og fremst begrunnet i ønske om redusert forbruk av dyrka mark. Alternativet har stor andel tunnel og noe mer stigning og fall enn alternativ 1 og 2. I nordre del har alternativet to varianter med kort og lang tunnel. For å forenkle vurderingene er veitraseen i dalen delt inn i tre ulike delstrekninger, mens alternativ 3 er vurdert sammenhengende. Oversiktstegninger og detaljtegninger finnes som vedlegg til rapporten og ligger på Statens vegvesens sine nettsider Alternativ 1 og Delstrekning 1, Håggåtunnelen-Røskaft Delstrekning 1 går mellom Håggåtunnelen og Røskaft. Her forligger det fem alternative veilinjer. Det er foreslått et planskilt kryss ved Foss/Hovin. Ved alternativet med tunnel T2 vil planskilt krysset legges noe lenger sør slik at det kommer før tunnelportalen. Krysset vil koble E6 sammen med lokalveinettet i området. Ved utløpet av tunnel T6 i nord kan det etableres nordvendte ramper for på -og avkjøring til Hovin. Ved Røskaft kan det være mulig å etablere kryss for alternativ 1 uten tunnel. Denne kryssplasseringen er ikke vist på tegninger, men kan være aktuell som erstatning for kryss på Hovin og Lundamo. Lokalveien på delstrekningen vil delvis følge eksisterende vei, og enkelte steder legges om eller fjernes. Det er ikke planlagt vesentlige endringer av eksisterende kryss ved Håggåtunnelen, men ny lokalvei må tilknyttes krysset. 13 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

14 Figur 1: Utsnitt av delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft. 14 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

15 Tabell 5: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 1. Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft. Nr. Alternativ Kommentar 1 Alt 1/Alt 2 Alternativ 1 følger i hovedsak eksisterende trasé med parallellført lokalvei. Det planlegges å legge veien i betongtunnel ved Horg bygdetun for å få god nok sikkerhet mot ras, og for å minske inngrep i bygdetunet. 2 Alt. 1/Alt. 2+T1 Alternativet går i tunnel mellom Håggåtunnelen og Gylland. Dagens E6 blir delvis lokalvei. Hensikten er å begrense forbruk av dyrket mark og nærføring til Gaula på strekningen. 3 Alt. 1/Alt. 2+T2 Alternativet går i tunnel fra litt etter Gylland til Røskaft. Dagens E6 blir delvis lokalvei. Hensikten er å unngå stort terrenginngrep i bakketoppen på Foss og riving av ca. 4 hus. 4 Alt. 1/Alt. 2 +T1+T2 Alternativet går stort sett i tunnel, men vegen går i dagen med nærføring til Gaula nord for Gylland. Dagens E6 blir i hovedsak lokalvei. 4A Alt. 1/Alt 2+T6 Det etableres en lang tunnel fram til Røskaft for å oppnå fordelene med både T1 og T2. Tunnelen blir ca. 5,3 km lang. Dagens E6 blir i hovedsak lokalvei. Man unngår ulemper ved nærføring til elva, problempunkter ved veg i dagen ved Gylland og sparer noe dyrket mark. Strekning blir også kortere. 15 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

16 Delstrekning 2, Røskaft-Ler Figur 2: Utsnitt av delstrekning 2, fra Røskaft til Ler. Mellom Røskaft og Ler er det to hovedalternativer, ett på hver side av Gaula. Alt.1 går i sin helhet i dagsone på østsiden av elva, mens alt. 2 på vestsiden har varianter med tunnel. Ved alt. 1 kan det være aktuelt med omlegging av jernbanen. Det er lagt opp til plassering av et planskilt kryss ved Lundamo uansett valg av alternativ. 16 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

17 Tabell 6: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 2. Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler. Nr. Alternativ Kommentar 5 Alt. 1 Alternativ 1 følger østsiden av Gaula med unntak av en overgang via to bruer til vestsiden mellom Røskaft og Lundamo. Alternativet går i kulvert under jernbanen ved Røskaft. Alternativet krever omlegging av jernbanen på deler av strekningen sør for Ler. Det foreslås planskilt kryss ved dagens fylkesvei til Valdøyan. 5A Alt 1+I+Alt 2 Alternativ 1 i retning nordover kan gå over til vestsiden av Gaula ca. 2,5 km sør for Ler for å unngå omlegging av jernbanen samt unngå konflikt med Gammelelva (lenger nord, på delstrekning 3). Det vanskelige partiet på vestsiden av Gaula, der T3 og T4 ligger, unngås. Sammenlignet med alternativ 1 spares et gårdsbruk. 5B Alt. 1+L+Alt. 2 Kobling L gir noen av de samme fordelene som kobling I, men Gaula krysses litt lenger nord. Gir vesentlig lengre bru enn kobling I. Jernbanen må legges om. Man unngår nærføring til Gaula vest for Ler. 6 Alt. 1+P Dovrebanen må flyttes over en strekning på ca. 300 m, og ca. 10 hus må rives. Bygging av 2 bruer over Gaula unngås. 6A Alt.1+P+I+Alt.2 Alternativet blir som 6 beskrevet ovenfor, men krysser Gaula i kobling I og ender opp i alternativ 2 på vestsida av Gaula. 7 Alt. 2 Alternativet krysser Gaula, og ligger på vestsiden av elva i nærføring til denne på store deler av strekningen. Alternativet medfører riving av all bebyggelse ved Valdøyan camping. Store inngrep i sidebratt skråning vest for Gaula. Like sør for Lundamo, på vestsiden av Gaula, etableres et planskilt kryss og ny bru for lokalveien over Gaula og jernbanen for å betjene tettstedet. 7A Alt. 2+J+Alt. 1 Alternativ 2 i retning nordover kan krysse til østsiden av Gaula, og kobles sammen med alt.1. Kryssingen medfører forholdsvis lang og skrå bru over elva. Koblingen gir mulighet til å unngå vestsiden av Gaula nord for Ler og unngå østsiden av Gaula sør for Ler. 7B Alt. 2+T3 Tunnel T3 gir 700 m kortere veilengde enn alternativ 2 uten tunnel. Inngrep i usikker skråning samt nærføring til elva og store terrenginngrep unngås. Planskilt kryss etableres sør for tunnelmunningen, vest for Gaula. 7C Alt. 2+T4 Tunnel T4 medfører at vi kommer bort fra usikker skråning samt unngår nærføring til Gaula. Planskilt kryss etableres som ved tunnel T3. 7D Alt. 2 + T3+K+ Alt.1 Alternativ 2 med T3 i retning nordover kan krysse til østsiden av Gaula, og kobles sammen med alt.1. Gir noe kortere bru enn kobling J. Ellers samme muligheter som kobling J. 7E Alt.2+T4+J+Alt.1 Som 7C, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler 8 Alt. 1+AD+Alt. 2 Kobling A mellom alternativ 1 og 2 krysser Gaula ca. 1,8 km lengre nord enn alternativ 2. Alternativet går i kulvert under jernbanen ved Røskaft. Området Evjen-Grinni, som har stor kulturminneverdi unngås, men alternativet tar mer dyrket mark. Kobling A gjør alternativ 2 ca. 400 m kortere enn hovedalternativet. Etablering av planskilt kryss øst for Gaula før veien går i bru over elva. Det etableres ny bru over jernbanen for ny lokalvei. Alternativet kan også kobles mot T3 eller T4 via AC (Jfr. koblingsalt. 8A og 8b). 17 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

18 8A 8B 8C 8D 8E Alt. 1+AC +T3+Alt. 2 Alt 1.+AC+ T4+Alt. 2 Alt.1+AC+T4 +J+Alt.1 Alt1+AC+T3 +K+Alt.1 Alt1+AD+Alt.2 +J+Alt.1 Som for 8 og 7B Som for 8 og 7C Som 8B, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler Som 8A, men med kryssing via kobling K over til alt. 1 ved Ler Som 8, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler 18 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

19 Delstrekning 3, Ler-Skjerdingstad Figur 3: Utsnitt av delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad. Mellom Ler og Skjerdingstad fortsetter alternativene på hver sin side av Gaula. Begge alternativene legger opp til planskilt kryss ved Ler. Ved Skjerdingstad forutsettes det at eksisterende kryss blir utvidet med ramper til/fra E6 på nordsiden av krysset. Dette betinger omlegging av jernbanen på en strekning. 19 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

20 Tabell 7: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 3. Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad. Nr. Alternativ Kommentar 11 Alt. 1 Alternativ 1 følger østsiden av Gaula. Ved Gammelelva har Gaula en kurve som nødvendiggjør bru for god linjeføring på veien. Det etableres et planskilt kryss like nord for Ler med ny lokalvei som går i bru over jernbanen for å betjene tettstedet. Ny E6 vil gå i kulvert under lokalvei til Kvålsbrua. Overgangsbru over E6 for lokalveien må etableres nord for Øya Landbruksskole. 11A Alt 1+M+ Alt 2 Kobling ca. 2 km sør Kvål som medfører ei ekstra bru. Gammelelva i alternativ 1 samt nærføringen til bebyggelse/gaula i Kvål sentrum unngås. 12 Alt. 2 Alternativ 2 følger vestsiden av elva, men krysser over til østsiden med ny bru like ved Kvål. Like nord for Ler etableres et nytt planskilt kryss på vestsiden av elva med tilhørende ny lokalvei i ny bru over elva og over jernbanen. Lokalvei til Kvålsbrua vil gå i kulvert under ny E6. Overgangsbru over E6 må etableres like sør for Øya Landbruksskole. 12A 12B Alt 2+O+ Alt 1 Alt 2+Q+ Alt 1 Kobling fra vest til øst for Gaula ca. 1,3 km sør for Kvål. Varianten medfører ingen ekstra bru i retning nordover i og med at alternativ 2 må krysse Gaula mot Skjerdingstad lenger nord i alternativ 2. Brua blir imidlertid vesentlig lenger. Varianten unngår nærføring til Rosmælen skole og idrettsanlegg på vestsiden av elva. Kobling mellom alt.1 og 2 ved Kvål slik at det blir mulig å gå på vestsiden av elva og i tillegg på vestsiden av Øya Landbruksskole. Gir litt lengre bru enn i alt KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

21 2.4. Alternativ 3 Etter nytt kryss like nord for Håggåtunnelen går alternativet inn i en tunnel på ca. 6,3 km som vil få en stigning på ca. 2,5 %. Videre nordover går traseen i en dagsone i utmark og friluftsområder på ca. 7 km med varierende stigningsforhold. Maksimal stigning vil være ca. 6 %. Det vil her bli behov for 3 større bruer. Alternativet går deretter inn i en tunnel på ca. 1,3 km før det kommer ut i en dagsone i jordbruksområdene i Flåbygda ved Fremo. Her vil det bli etablert et kryss med fv Tiltaket kan medføre nærføring og mulig innløsing av 3 boliger/gårdsbruk i dette området. Traseen går videre nordover i tunnel og deler seg i alt. 3A og 3B. Alt. 3A går i en tunnel på ca. 2,9 km til Kvål. Herfra følger alternativet hovedalternativ 1 fram til Skjerdingstad. Alt. 3A gir en total tunnellengde på ca. 10,5 km. Alt. 3B går i en tunnel på ca. 5,4 km fram til Skjerdingstad og tilknyttes eks. E6 i et nytt kryss ved Skjerdingstad. Alt. 3B gir en total tunnellengde på ca. 13,0 km. Figur 4: Alternativ KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

22 3. Metode 3.1. Hva som skal utredes I planprogrammet heter det under tema Kulturmiljø: Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Denne rapporten tar for seg temaet kulturmiljø slik det fremgår av veivesenets retningslinjer i håndbok 140, hvor det står: For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det definert følgende avgrensinger: - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturmiljø. - Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/-miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø Metodikk I konsekvensanalysen brukes metodikken i Statens vegvesens håndbok Metoden er anvendelig i tiltaksbaserte vurderinger som opererer innenfor et lokalgeografisk undersøkelsesområde. Utmåling av kulturhistorisk verdi (liten, middels stor) representerer derfor tiltaksnivået, det vil si verdier sett utfra et lokal- og regionalgeografisk ståsted. Dette i motsetning til kulturminneforvaltningens verdisystem som opererer utfra skalaen lokal, regional, nasjonal (og overnasjonal, f.eks. som verdensarv) verdi. 4 Betydningen av dette innebærer at et kulturmiljø som utfra håndbok 140 vurderes som stor verdi, ikke nødvendigvis er et kulturmiljø av nasjonal verdi. Verdi Det er utarbeidet kriterier for verdisetting i Håndbok Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har liten verdi. Se kriterieoppsett for verdivurdering i vedlegg 1a. Omfang og konsekvens Kriterier for å vurdere omfang er også gitt i Håndbok 140. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde kulturmiljøets verdi og omfanget, jfr. vifta fra håndbok 140 på motsatt side. Se også kriterieoppsett for omfangsvurdering i vedlegg 1b. Innhenting av grunnlagsdata Informasjon om området er innhentet ved litteraturstudier, kartdata med plott og informasjon om bygningsmiljøer (sefrak-registeret) og automatisk fredete kulturminner/-miljøer (Riksantikvarens database Askeladden), søk i gjenstandsregistrert over løsfunn i området (pr. gård) samt befaring 12. og 13.oktober I tillegg har Statens vegvesen og Jernbaneverket vært behjelpelig med å innhente infor- 2 Statens Vegvesen 2006: Op.cit.:kap jfr. Riksantikvaren Statens Vegvesen 2006:202, figur KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

23 masjon om kulturminner relatert til samferdsel. I forbindelse med utredning av alternativ 3 ble det 9. mai 2011 utført ytterligere befaring i de områdene som angår dette alternativet. Figur 5: Konsekvensvifta fra Håndbok KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

24 4. Registreringer, områdebeskrivelse og verdivurdering 4.1. Kort kulturhistorisk bakgrunn I dette kapitlet presenteres en kort kulturhistorisk bakgrunn til undersøkelsesområdet. I fremstillingen er det lagt vekt på hvilke historiske fenomener som har strukturert bruken av landskapet over tid Gård- og tunstruktur Gauldalen utgjør en nordsydgående dalgang med Gaulavassdraget som strukturerende landskapselement. Elvens historie har med sine buktninger, nye løp, utskyllingsflater og elveterrasser i dalbunnen dannet grunnlag for folks bruk av og identitet med landskapet. Dalsidenes mange spor av isavsmeltning og regnvann har på sin side etterlatt et ravinelandskap med terrasseplatåer og dype bekkedaler. Dagens gårdstun ligger fordelt på disse platåene i ravinelandskapet, på elveterrasser i dalbunnen så vel som på høytliggende åsrygger mot utmarka. Funn av redskaper fra steinalderen og bosetningsspor etter langhus fra bronsealderen og jernalderen vitner om bosetning i området med lang kontinuitet, slik det også er påvist i sentrale jordbruksbygder i Norge forøvrig. I Snorres kongesagaer nevnes flere sagatidsgårder i Melhus; et tegn på at vi har å gjøre med en sentral bygd i datidens geografi. Gauldalen har som rik jordbruksbygd i interferensen med Trondheim by satt sine spor i lokalbefolkningens levemåter. Det gjelder ikke minst bygningsarven som generelt sett er rik sammenlignet med mange andre bygdesamfunn. Oppløsning av de gamle fellestunene som var karakteristisk for middelalderens tunstruktur ble gjennomført da det ble fart i jordskiftet i løpet av. Det som i dag preger kulturlandskapet, er spredte gårdstun omgitt av egen jordvei. Det finnes fortsatt enkelte spor etter eldre bruksstrukturer. Relativt tette tunklynger for flere bruk finner vi f.eks. på Gimse i Melhus og Gyllteigen i Horg. Husene til Evjen- og Grinni-brukene i Horg danner en tettbygd gate langs bygdeveien. Flere steder ligger to-brukstun med husene samlet slik at de framstår som ett bygningsmiljø. Noen steder er det bevart enkelthus som er blitt stående på den gamle klyngetunplassen, etter at det utflyttede brukets øvrige hus er flyttet. Med jordskiftet ble den karakteristiske byggeskikken med lukket firkanttun vanlig i Melhus og Trøndelag forøvrig. Denne tuntypen kom mot slutten av 1700-tallet og utviklet seg parallelt med trønderlånene. Firkanttunet består oftest av hovedbygninger og driftsbygninger som utgjør to av veggene i tunstrukturen, i tillegg til to eller tre stabbur på rad sammen med sidebygningene (i hovedsak eldhus, sjeldnere kårhus) som utgjør de to siste veggene. 6 Hovedbygningene i Melhus er kjent under begrepet trønderlån og er en av de mest markante, lokale bygningstypene for bolighus på landsbasis. De fleste har en lang påbyggingshistorie. Det klassiske trønderlånet har ett rom i bredden og er på to etasjer. Hovedbygningene benevnes ofte som stuggulån. Eldhus i Trøndelag kalles masstu. Masstuene i Melhus kan være som små lån å se til, ofte er det da den gamle hovedbygningen. Eller de er lave to-romshus med stor skorstein, av mer tradisjonell type slik det finnes over det meste av landet. Etter stabbur og sidebygninger er smia en utbredt hustype i tunområdets nærhet. De fleste smiene i Melhus er små, tradisjonelle tømmerhus med stor skorstein, plassert et stykke unna tunet. Av driftsbygninger i Melhus er det den mer moderne enhetslåven som dominerer. At enhetslåven har fått såpass markert innpass i bebyggelsen datert før 1900, forteller noe om bygdas sentrale posisjon i det jordbrukshistoriske landskapet. Men under kategorien fjøs, stall, låve finnes også store hus som ved første øyekast knapt er å skille fra enhetslåver. Det kan være fjøs og stall med egne høyrom over, og store kornlåver med mange 6 Jfr. Broe og Skogstad KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

25 tømmerbolker i tillegg til høye loft. Som oftest er disse kjedet sammen, gjerne i en vinkel i et hjørne i tunet, med mer eller mindre enhetlig utforming. Utviklingshistorien bak vinkellåvene kan være at fjøs, høyløer og låver som utgjorde selvstendige elementer i tunet senere ble sammenføyd under felles tak sannsynligvis rundt Både trønderlån og den sammenbygde driftsbygningen, enhetslåven var som hustyper i regionen utviklet sist på 1700-tallet, men hadde for alvor utbredelse utover, i forbindelse med jordskiftet og oppbygging av nye tun. De ble da de viktigste veggene i firkanttunet. Det har vært mange husmannsplasser i Melhus-bygdene. Plassene ble lagt i utkanten av gårdenes kjerneområder, i grense mot skogen og innover i skogen, langs hovedvegene og ved de gamle sag- og møllestedene. Ofte ligger de i grender. Etter at stasjonsbyene kom med mer variert tilbud om arbeid, kom det plasser og småbruk rundt disse. Tidlig på 1900-tallet var de fleste plassene enten forlatt eller blitt småbruk. I forhold til det store antallet er få plassmiljøer bevart. Tiltakets undersøkelsesområde utgjør de sentrale jordbruksområdene langs Gaulavassdraget og omfatter derfor ikke seterområder, men sett i sammenheng med gårdene kan det nevnes at særlig i Flå og Horg spilte seterbruket en stor rolle i tidligere tider. Det var fortsatt drift på en del setre under andre verdenskrig, men i løpet av 1950-tallet ble de fleste nedlagt. Utmarksarealene i det gamle Melhus var knappere og mange gårder skal ha leid setre i andre bygder. Gauldalen har gjennom historien vært mye utsatt for leirras og flom, med store konsekvenser for folk og gårder. 7 Elva har skiftet løp flere ganger (jfr. stedsnavnet Gammelelva i Nyhusdalen nord for Ler, som i dag utgjør et naturvernområde). Mest kjent fra historisk tid er flomkatastrofen i 1345, som tok med seg 48 gårder og 3 kirker. Fra senere tid kjenner man til katastrofeflommer i Gaula i 1675 og De endringene på menneskenes bruk og forhold til landskapet som 7 Haukdal 1981:12. For dette avsnittet, se også Hoem 1976; Sveia flomkatastrofene fremskaffet utgjør et viktig aspekt av jordbruksområdets kulturhistorie Kommunikasjonsårer Fra langt tilbake har Gauldal vært et viktig dalføre for ferdselen mellom bygdesamfunnet og bysamfunnet i Trondheim, og i et større perspektiv som gjennomfartsåre mellom Trøndelag og Østlandet. Tidligere gikk sjøen lenger opp i dalsiden, og man vet at det har vært skipreide (havn) på Gimse. Gaulvassdraget må ha vært en viktig kommunikasjonsåre i forhistorisk og tidlig historisk tid. Elva har også utgjort et strukturerende element for tilreisende aktiviteter i Gauldalen, ikke minst fisketurismen. Sportsfiske med de såkalte engelske lakselordene oppnådde stor blomstring på. Som et resultat av denne aktiviteten ble det bygget en rekke såkalte engelskmannsstuer i dalføret. De eldste veiene mot Trondheim gikk mye som kløvveier i høydene, mens vinterveien fulgte elveløpet og flater i dalbunnen. Med den tidlige bergindustrihistorien som fant sted i Norge utover 1600-tallet, med blant annet opprettelsen av Kongsberg sølvverk i 1623 og Røros kobberverk i 1644, innledes også en utstrakt ferdsel med frakt av folk og varer mellom Gauldalen og Røros. Det aller meste ble fraktet på vinterføre. Sommerveiene var lenge stier og gangveier, inntil generalvegmester Kroghs store veiprosjekter i årene tok til med veibygging for hest og vogn og som dermed la grunnlaget for dagens bygdeveier. Over elven Gaula var det flere fergesteder, men overfarten ble ofte beskrevet som farefull når elven var stri. Historikeren og antikvaren Gerhard Schønings tegning av en enkel trebru over Gaulfossen vitner om bygging av bruer i Gauldalen på 1700-tallet. 8 Utover andre halvdel av ble etter hvert fergeferdselen erstattet 8 Haukdal 1981: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

26 med bruer også andre steder. Stedsnavn som Bruahølen, Stagebru, Bruaplassen, Bruin, Gylløybrua og Klinkbrua kan tyde på en rekke overfartssteder over Gaula som i dag er ute av bruk. Gimsebrua ved Melhus sentrum ble bygd i Melhus (Gimsebrua), Kvål og Hovin fikk bruforbindelser rundt Valdbrua i Horg ble først åpnet i Gimse bru ble i 1929 erstattet av en fagverksbru i stål, og bruene av denne typen ved Kvål, Vald og Hovin ble oppført i mellom- og etterkrigstiden. En fagverksbru er en bru hvor selve fagverket bærer brubanen. Metoden var kjent i 1840-årene, og i Norge ble det i tillegg til steinhvelsbruer bygget en rekke stålfagverksbruer i forbindelse av utbyggingen av vei- og jernbanenettet. Bruhistorien gir ikke bare uttrykk for teknologihistorie, men også krigshistorie. Bruenes militærstrategiske rolle under andre verdenskrig kommer blant annet til uttrykk i lokalhistoriske beretninger om norske soldater i kamp mot tyskere under deres fremrykking ved Lundamo. I 1855 krevde borgerskapet i Trondheim at det skulle anlegges jernbane mellom byen og Støren. Jernbanen mellom Trondheim og Støren (49,2 km lang) ble åpnet i I 1877 ble strekningen forbundet med Rørosbanen ved Støren og jernbaneforbindelsen mellom Trøndelag og det sentrale Østlandet var dermed opprettet. I 1921 ble Dovrebanen mellom Støren og Dombås åpnet med forbindelse mellom Trondheim og Oslo. Med åpningen av Dovrebanen ble Trondheim med andre ord knyttet til Sør-Norge gjennom to forbindelseslinjer, en over Røros og en over Dovre. Ved stasjonene vokste det fram små stasjonsbyer med varierte næringsvirksomheter og annen bosetting enn gårdsbruk. I dag har jernbanen og de små stasjonsstedene mistet mye av sin betydning for bygdas liv Tettsteder Tyngden i bosettingen følger hoveddalen, med en særlig konsentrasjon i nord. Her ligger kommunesenteret og tettstedet Melhus. Sørover dalen langs E6 ligger flere tettsteder og bygdesentre med Kvål, Ler, Lundamo og Hovin som de viktigste. Ler og Hovin var sentre i de tidligere kommunene Flå og Horg. Gåsbakken og Korsvegen i vest er tettsteder i Hølonda. Dagens bygdesentre i Melhus vokste fram i siste halvdel av tallet. Tettstedene i hoveddalføret har i hovedsak sin bakgrunn som stasjonsbyer for Størenbanen som åpnet i Av disse var bare Ler i utgangspunktet et eldre kirkested. Også Korsvegen og Gåsbakken i Hølonda oppsto ved knutepunkter for ferdsel. Etter hvert ble møller og sagbruk flyttet til stasjonene. Meierier, handelslag og kommunale institusjoner ble lokalisert her. Selv om jernbanen i dag har mistet mye av sin lokale betydning, er de gamle stasjonsstedene fortsatt bygdesentre, knutepunkter og utgangspunkt for mye av den nyere utbyggingen i kommunen. Det er bare Melhus kirkested med prestegård som har sammenhengende tradisjoner som middelalderkirkested. Dagens kirke erstattet den gamle middelalderkirken i Kirkestedene i Flå, Horg og Hølonda er fra etter-reformatorisk tid. Flå kirke i Ler ble bygd i 1791 på nytt sted, etter at elva ødela den gamle. Hølonda kirke er fra 1848 og den tredje på stedet, mens dagens kirke i Horg erstattet den gamle 1600-tallets kirken i I dag svarer Melhus til sognene Melhus, Flå, Hølonda og Horg i Melhus prestegjeld, Gauldal prosti i Nidaros bispedømme. Tettstedsutbyggingen i dalføret har utgangspunkt i de gamle stasjonsbyene og bygdesentrene. Selv om jernbanen i Melhus hører til den tidligste jernbaneutbyggingsfasen i landet, er det relativt få hus som dokumenterer den eldste historien til stasjonsbyene, det gjelder både jernbanehus og hus for typiske næringsvirksomheter knyttet til stasjonsbyene. Mest inntakt er stasjonsbyen Hovin, der både opprinnelig stasjonsbygning og forretningsgårder i nærheten er bevart trolig fordi stasjonsmiljøet etter hvert er blitt liggende usentralt i forhold til det nye knutepunktet ved Hovinkrysset. 26 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

27 4.2. Registreringskategorier I tillegg til den overordnete beskrivelsen av de kulturhistoriske forholdene i planområdet er rapporten er bygd opp utfra en ytterligere skalering i delstrekninger, influensområde og korridorer. Utfra en kapittelmessig inndeling i delstrekninger (i henhold til tiltaksbeskrivelsens inndeling av delstrekninger) utføres en generell beskrivelse av området og kulturmiljøer i influensområdet, etterfulgt av mer detaljerte beskrivelser og verdisettinger av kulturminner/-miljøer innenfor de angitte korridorene (forelagt november 2009). Nummer i forbindelse med beskrivelse av gårdstun (xx/yy) utgjør gårdsnr/bruksnr., mens betegnelsen A.id. i forbindelse med beskrivelsen av fornminner refererer til id.nr. i Riksantikvarens database Askeladden. NTNU-nummer refererer til gjenstandsregistret Vitenskapsmuseet arkeologiske tilvekstkatalog Alt.1/alt.2 Delstrekning Håggåtunnelen-Røskaft Delstrekningen domineres av gårdsbebyggelse langs Gaulavassdraget i dalføret Gauldalen. Tettstedene Støren (utenfor planområdet) og Hovin utgjør tettstedsbebyggelse på vestsiden av Gaula som tok til da jernbanen ble bygget i Området Hovin stasjon (236/3) er i dag et eldre tettsted langs jernbane med gatehusbebyggelse. Kulturmiljøet med stasjonsbygning, gater og husrekker er prioritert i NSBs verneplan. 9 På østsiden av Gaula, ovenfor tettstedet Hovin, ligger Fossgrenda som har vært et middelalderkirkested. Gaulavassdraget blir smal i området Fossgrenda og Hovin. Området utgjør et historisk ferdselsknutepunkt over elva med stor tids- 9 jfr. Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer pr. 1. jan utgave - ajourført pr 1. mars 2009, se side 9: n% pdf dybde. En av de første bruene over Gaula ble anlagt i nordenden av Gaulfossen. Man vet ikke sikkert når brua sto ferdig, men den ble tegnet av Gerhard Schøning i Denne brua gikk omtrent a) der hvor jernbanebrua går i dag. Gaulfossbrua på Hovin lå sør for fossen. Brua var av tre og hadde et gitterverk som gikk rundt jernbanesporet, slik at togene nærmest kjørte gjennom en tunnel når de passerte (se a). Nord for b) brua gikk jernbanesporet på østsiden av fossen, og ikke som i dag i tunnel på vestsiden. Denne traseen kalles i dag Gammellina. Med endret jernbanetrasé ble det oppført en ny jernbaneovergang over Gaulfossen, nå nord for Fossgrenda. Denne brua er en c) fint utført steinhvelvbru fra 1915 (se b). 11 Det er i dag også en gammel og smal tunnel ved Bruahølen (230/1), på vestsiden av Gaula, som er typisk for tunnelarbeid i mellomkrigstiden (se c). 10 Se Haukdal 1981:11 for Schønings tegning av den gamle trebrua over Gaulfoss. 11 Om bruhistorien over Gullfoss, se Sveia 1984: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

28 registrerte bygninger innenfor influensområdet fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 8: Utdrag fra sefrakregistret i delstrekning 1s influensområde. Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 228/ Gyllløkkja Våningshus 228/ Gyllløkkja Driftsbygning 223/10 Brekka Stabbur 228/2 Krokstadsanden Driftsbygning 228/2 Krokstadsanden Våningshus 228/2 Krokstadsanden Stabbur 228/2 Krokstadsanden Stabbur 228,1,2 Vindsmelen Våningshus 228,1,2 Vindsmelen ,1,2 Vindsmelen Låve Masstue/som merstue 228,1,2 Vindsmelen Stabbur 228,1,2 Vindsmelen Fjøs 234/6 Bjørka Våningshus 234/6 Bjørka Driftsbygning Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 233/10,18 Bruin Våningshus 233/10,18 Bruin Stabbur 234/12 Synnerløkkja Våningshus 234/12 Synnerløkkja Låve 233/3 Bruaplassen Våningshus 233/3 Bruaplassen Sommerstue 233/3 Bruaplassen Uthus 234/10, 234/19 234/10, 234/19 234/10, 234/19 234/10, 234/19 Tredje kvartal av Andre kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av Første kvartal av 1900-tallet Haugen Stabbur Haugen Tuft etter masstu Haugen Våningshus Haugen Stabbur 232/1 Krokstadgrenda Driftsbygning Andre kvartal av 232/1 Krokstadgrenda Våningshus 1700-tallet 232/1 Krokstadgrenda Stabbur 232/1 Krokstadgrenda Våningshus 1700-tallet 232/1 Krokstadgrenda Stabbur 232/1 Krokstadgrenda Stabbur 28 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

29 Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 232/1 Krokstadgrenda Våningshus 232/1 Krokstadgrenda Stabbur Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 226/ Klevan Våningshus 226/ Klevan Stabbur 235/1 Øran Stabbur 226/ Klevan 226/ uthus Første kvartal av 1900-tallet 235/1 Øran Våningshus Tredje kvartal av 233/3 Ismalsløkkja Stabbur Første kvartal av 238/3 Ekkerbakken Stabbur 238/7 Teigen Anneks Første kvartal av 1900-tallet 236/1 Ekra Masstu/somm erstue Andre kvartal av 1900-tallet 238/7 Teigen Våningshus Tredje kvartal av 236/1 Ekra Våningshus 238/7 Teigen Stabbur Tredje kvartal av 236/1 Ekra Stabbur 236/1 Ekra Driftsbygning 226/3, 13, 21 Området Hovin stasjon Gamle Hovind Handelsforeni ng Første kvartal av 1900-tallet 238/ 238/ 238/ Hovinåsen boligfelt Hovinåsen boligfelt Hovinåsen boligfelt Tuft etter husmannsstu e Låve (ruin) Bolig Første kvartal av 1900-tallet 226/3, 13, 21 Området Hovin stasjon Stabbur Første kvartal av 1900-tallet 238/ Hovinåsen boligfelt Stabbur 226/3, 13, 21 Området Hovin stasjon Butikk og bolig Første kvartal av 1900-tallet 238/ Hovinåsen boligfelt Våningshus Tredje kvartal av 226/3, 13, 21 Området Hovin stasjon Stasjonsbygni ngen Tredje kvartal av 238/ Hovinåsen boligfelt Masstu 226/3, 13, 21 Området Hovin stasjon Hovin stasjon - lagerbygning Første kvartal av 1900-tallet 238/ Hovinåsen boligfelt Driftsbygning Første kvartal av 226/ Finnset Våningshus Andre kvartal av 238/ Hovinåsen boligfelt Våningshus 226/ Finnset Driftsbygning 238/ Hovinåsen boligfelt Stabbur 29 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

30 Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Gårds- og bruksnr. 238/ Gårdsnavn id. Type bygning Alder Hovinåsen boligfelt Driftsbygning 238/4 Hovinåsen Smie 238/4 Hovinåsen Stabbur 238/4 Hovinåsen Våningshus 1700-tallet 239/1 Rønningen Sommerstue 239/1 Rønningen Stabbur NTNU-4632: Hammer av stein fra steinalderen av form som etter [Rygh fig.45] funnet på Midttømme. Området har også hatt bosetning langt tilbake i tid. Det er mange steinalderplasser i området, spesielt i de høytliggende platåene slik som på de karakteristiske Tømmeterrassene ved Hovin. På gårdene Midttømme og Nordtømme er det gjort en rekke funn fra steinalderen og jernalderen (NTNU-4632, NTNU-16549, NTNU-17814, NTNU , NTNU-16646, NTNU-16654). På Åsa-høgda ovenfor tettstedet Hovin ligger flere gravrøyser (A.id.8399). I tillegg til disse minnene kan nevnes at det i den gårdsnære utmarka har foregått en utstrakt kullmilevirksomhet, slik det fremgår av funn av kullmiler på Raudåsberga (A.id.18199) ovenfor Fossgrenda og i øverlia ovenfor Gyllandgårdene (A.id.38215). Nedenfor følger beskrivelse og verdivurdering av kulturmiljøer som ligger innenfor titaksbeskrivelsens korridorer i delstrekningen Kulturmiljø Håggån (Nr.1) Kulturmiljøet består av gårdene Søndre og Nordre Håggån. Gårdene var opprinnelig en gård, kalt Hage, som ble delt i Hage nordre og søndre rundt Gården Hage ble rasert i et leirras i 1345 og det antas at gården gjenoppsto igjen i begynnelsen av 1500-tallet. 12 Gården Søndre Håggan er sentrert rundt et firkanttun, der det fra før er flere registrerte bygninger i sefrak. Det er fra tidligere registrert en stall (flerbrukslåve) fra s fjerde kvartal, samt våningshus av typen trønderlån, driftsbygning, stabbur, fjøs og størhus. På Nordre Håggan er fra tidligere registreringer oppført med våningshus og driftsbygning. Bygningsmiljøet må ses i sammenheng med aktiviteter ved elven og det jordbruksområdet med lokalveier som ligger mellom tunet og elven. Søndre Håggån (227/1). 12 Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

31 Verdivurdering Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet med trønderlån, som er en av de mest markante lokale bygningstypene for bolighus på landsbasis, har sammen med de andre bygningene stor kulturhistorisk betydning. Det er et bygningsmiljø som utgjør et særlig godt eksempel på epoken der tunformen er videreført. Bygningene er godt vedlikeholdt. Dulluflotten (226/3) Kulturmiljø Dulluflotten (Nr.2) Småbruket Dulluflotten ligger høyt i lia over Gylløyan sør i Horg. Dulluflotten ble ikke matrikulert som eget bruk før etter 1900, og lå før dette som en husmannsplass under Gyllsaga. 13 Husene på gården er satt i stand og brukes i dag som fritidssted. Bygningene på Dulluflotten er sentrert rundt et firkanttun, der det fra tidligere er registrert to driftsbygninger fra 1700-tallets fjerde kvartal, samt et våningshus av typen trønderlån. I motsetning til hva som er vanlig ligger våningshuset på tvers av landskapet. På grunn av at det ikke er vei fram til gården, er denne gården ikke besøkt ved denne undersøkelsen. Verdivurdering Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet, med våningshuset som bryter med dalens tradisjon med å sette våningshuset med lengderetningene langs landskapet og dalen, er sjeldent. Bygningsmiljøet er et særlig godt eksempel på epoken, der tunformen er bevart. Gården har en vesentlig pedagogisk og opplevelsesverdi, med bygninger med stor kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Gylløybrua Gylløyin (Nr.3) Kulturmiljøet består av to gårder Gylløyin og Gylløybrua. Begge gårdene er skilt ut av gården Gylland. 14 På Gylløin er det ingen oppføringer i sefrak. På Gylløybrua er det fra før registrert et våningshus og en låve fra s andre kvartal, et stabbur og et bolighus fra s tredje kvartal, en driftsbygning, et våningshus og et stabbur fra s fjerde kvartal. Stedsnavnet 13 Haukdal 1985: Op.cit.: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

32 Gylløybrua kan muligens tyde på at det her har vært et gammelt overfartssted over Gaulavassdraget. Gylløybrua (226/8). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i området. Bygningene er i tillegg ombygd. Pedagogisk og opplevelsesmessig verdi av bygningsmiljøet er liten. Bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Gylland (Nr.4) Kulturmiljøet Gylland består av gårdsenhetene Gyllsaga, Gyllteigen, Gyllan, Gyllbakkan og Gyll-løkkja, som alle i sin ble skilt ut fra gården Gyllan. 15 På Gyllsaga (226/23) ligger bygningene rundt et firkanttun, der det fra før er registrert et våningshus av typen trønderlån, fjøs og et stabbur. Bygningene på Gyllteigen (226/4) er sentrert rundt et firkanttun. På gården er det tidligere registrert et stabbur fra s tredje kvartal, samt et våningshus, stabbur, fjøs og stall. Gyllan (225/1, 226/4) har også et firkanttun. Ut i fra tidligere sefrak-registreringer står det på gården et våningshus fra s andre kvartal, fjøs og stall fra s fjerde kvartal og et stabbur. På Gyllbakkan (226/6) er det registrert et våningshus, et stabbur og to driftsbygninger alle fra 1700-tallets fjerde kvartal. Gården er ikke vedlikeholdt og bygningene fremstår som falleferdige. Bygningsmiljøene inngår i en gårdsstruktur med tun som ligger i terrasser fra nedre til øvre deler av dalskråning. Mot utmarka er det registrert en kullmile (A.id.38215) ved Gyll-løkkja (226/9) og navnet Gyllsaga ved elven tyder på hver sin måte om en variert ressursutnyttelse innenfor samme gårdskompleks. Stedsnavnet Klinkbrua ved Gaula kan også tyde på at det her var et overfartssted mellom Gylland og Krokstadgrenda. På Gylland er det med årene funnet en rekke gjenstander fra gammel tid, blant annet munkepanne (NTNU-11685), frimurerkorde (NTNU-12425), rosemalt eske (NTNU-12639) og salvekrukke (NTNU-19664) som vitner om et gårdsliv på stedet tilbake til middelalderen. I en myr paa Gylland er det tidligere også funnet en skafthuløks (NTNU- 4212) som vitner om bosetning i området i steinalderen. I hage og på gårdsplass umiddelbart øst for husene på bruket Gyllskjenninga (225/8) og ca 30 meter øst for dagens E6 ligger i dag to gravhauger fra jernalderen som er automatisk fredet (A.id.18201). Den kulturhistoriske bruken av området har dermed stor tidsdybde. 15 Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

33 Gyllbakkan (226/6). Gyllan (225/1, 226/4) Kulturmiljø Kåsan (Nr.5) Kulturmiljøet Kåsan er et lite bruk, og var fra 1700-tallet en husmannsplass. 16 Det er tidligere registrert et våningshus av trønderlåntypen og et stabbur, begge fra fjerde kvartal av tallet. Kulturmiljøet ligger i samme sidedalen som Gyllandgårdene og kan ses i sammenheng med Gylland. Ca. 150 m øst for driftbygningen på Kåsen ligger en flyttblokk med helleristinger som i Askeladden står oppført som trolig ristninger fra nyere tid (derav uavklart fredningsstatus, A.id.74397). Gyllteigen (226/4). Gyllsaga (226/23). Verdivurdering Gårdsstruktur og enhetlig miljø med tun på terrasser fra elv til utmark, ressursbruk av ulik slag og tidsdybde har en betydelig pedagogisk verdi med henblikk på gårdsorganisering og bruken av ulike deler av et lokalt miljø. Kulturmiljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Kåsan (225/2). 16 Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

34 Verdivurdering Tunet og ristningslokaliteten har historisk sett ingen sammenheng utenom at de representerer forskjellig bruk i området. Bygningsmiljøet er ordinært og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning sammenlignet med den øvrige byggeskikken i Gauldalen. Den uavklarte fredningsstatusen til ristningslokaliteten trekker også verdien ned Kulturmiljø Aunhaugen (Nr.6) Kulturmiljøet består av et tun i firkantform, der det tidligere er registrert et våningshus og en driftsbygning fra andre kvartal av og et stabbur fra s tredje kvartal Kulturmiljø Vollagrenda (Nr.7) Kulturmiljøet Vollagrenda, det vil si tunene Vollan og Småstenan, består av flere gårdstun av firkant-typen på rekke langs et eldre veifar. Vollan var en av gårdene som ble rammet av det store leirraset og flommen i 1345, og ut i fra jordebøkene er Vollan ikke skattefør før i begynnelsen av 1500-tallet. 17 Småstenan har vært husmannsbruk under Vollan. 18 Det er tidligere registrert et våningshus og to stabbur fra s tredje kvartal, to våningshus fra s fjerde kvartal, to stabbur og et bolighus. Bygningsmiljøene ligger på rekke langs eldre vei. Veien utgjør slik sett et strukturerende element for bebyggelsen. Aunhaugen (224/3). Verdivurdering Det er et enhetlig og autentisk bygningsmiljø som er representativ for perioden, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Bygningsmiljøet inneholder dessuten bygninger med kulturhistorisk betydning. Vollan (224/5). Småstenan (224/10, 224/21). 17 Haukdal 1985: Op.cit.: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

35 Verdivurdering Bygningsmiljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst og inneholder bygninger som er vanlig forekommende i området. Miljøet har bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Fossgrenda (Nr.8) Fossgrenda utgjør i dag blandet bebyggelse fra forskjellig tid som gir en antydning av tettstedskarakter. Bygningsmiljøene med kulturhistorisk verdi ligger langs den gamle veien som går parallelt med dagens E6, samt oppover i lia. Det er flere gårder i Fossgrenda med sefrak-bygninger; Grønnlia, Sørgården, Negarden, Oppistugu, Tømmeregga, Horg Bygdetun og Håggåløkkja. Det er på Grønnlia ingen tidligere registreringer i sefrak-registeret. Det ble registrert et våningshus av trønderlåntypen, der bygningen ikke er vedlikeholdt og i forfall. På Sørgården, er det fra før registrert et våningshus og en driftsbygning, begge er i dag fjernet. Negarden er et firkanttun, der det er registrert et våningshus og et stabbur, begge fra tallets første kvartal. Oppistuggu er også sentrert rundt et firkanttun, der det er registrert et våningshus fra 1700-tallets fjerde kvartal, et stabbur fra s første kvartal og en driftsbygning fra tallets fjerde kvartal. På Tømmeregga er det registrert et våningshus og en driftsbygning fra andre kvartal av. Driftsbygningen på småbruket Tømmeregga er et påbygd fjøs etter registreringen Den gamle delen er uendret og det er lett å lese de ulike tidslagene. Horg Bygdetun består av et tun av firkant-typen. Horg Bygdetun er etablert med bakgrunn i småbruket Fossbakken. Det opprinnelig tunet er bygd ut med en rekke småhus flyttet hit fra gårder i omegnen, hovedsakelig fra Horg. Her er eksempler på små hus bygd for spesialfunksjoner (som masstu, smie, skomakerverksted, seterhus, stabbur med mer). Det er fra før registrert et bolighus fra 1600-tallets første kvartal, et våningshus fra tallets fjerde kvartal, et seterfjøs (utenfor driftsbygningen) fra tredje kvartal av, samt et brønnhus, to stabbur og størhus. Håggåløkkja er sentrert rundt et firkanttun, der det tidligere er registrert et våningshus fra andre kvartal av og et stabbur fra tredje kvartal av. Håggåløkkja (221/4). Horg bygdatun med Fossbakken (222/1). Foss Oppistuggu (222/1). Foss Negarden (222/1). På jordet vest for Foss Negarden er det i kant med dagens E6 funnet spor etter en kirkegård (A.id.18200) som viser til at det sto en kirke her i middelalderen. Stedet kalles i dag for Kjørklia og kirka skal etter sagnet være tatt av raset i Foss kirke ble revet da Horg kirke ble bygget i I området er det tidligere blant annet funnet brakteater (mynter) i sølv fra Håkon Håkonssons tid ( KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

36 tallet) og en bronsespenne fra 1200-/1300-tallet (NTNU- T20403). Under omleggingen av E6 i 1982 kom det fram i dagen skjelettrester og sikre spor av 15 begravelser datert til 1500-tallet, hvorav 6 med rester etter trekister uten jernnagler. Trolig er bare deler av kirkegården lokalisert foreløpig. Tradisjonen om Foss som gammelt kirkested er godt forankret lokalt, bant annet ved kulturminneskilt i sentrum av Fossgrenda. Ett av funnene fra Foss. NTNU-16364cc, leirkar fra eldre jernalder av type som [Rygh fig.361] Fossgrenda er forøvrig eksepsjonelt rik på kulturminner fra forhistorien. På platået ovenfor Håggåløkkja (221/4), nærmere bestemt på tunet under lokaliteten Grubba (221/5), er det en gravhaugs- og bergkunstlokalitet (A.id.57535, 74396). På høyden ovenfor Horg bygdatun (222/1) ligger også flere gravhauger (A.id.67785). Bak husene (på sørsiden) på Foss Oppistuggu (222/1) er det registrert en helleristingsstein på gårdstunet (A.id.47809). Øvrige kulturhistoriske verdier utgjør en rekke gravminner og bergkunstlokaliteter, det vil si automatisk fredete kulturminner, som strekker seg over et vidt område fra gårdstunene ved dagens E6 til Tømmereggåsen, Skogberget og Grovin i nordøst. Disse minnene ligger på nordsydgående terrasser på Tømmereggåsen med Raudåsberga som markant avgrensning i øst. Fra 1872 til 2000 er det dessuten funnet en rekke gjenstander i åkrene, blant annet våpen og redskaper i jern, smykker i bronse og menneskebein (NTNU , NTNU-5426, NTNU , NTNU-15368). Gjenstandene skriver seg trolig fra ødelagte graver i området. I kulturminnebeskrivelsen under A.id gis en sammenfatning av områdets arkeologi på følgende måte: Foss-gårdene på Melhus har gitt utallige funn fra jernalder og middelalder. Rundt 10 gravhauger og -røyser er funnet på Foss og Foss Søndre. Dessuten har dyrking, registreringer og utgravinger siden slutten av tallet gitt utallige funn. Theodor Pettersen ved Vitenskapsmuseet gravde i 1945 ut en av gravhaugene på Foss. Utgravingen avslørte et av de fineste funn fra romertid i Trøndelag. ( ) Kulturminnene funnet på Foss viser at Foss-gårdene har hatt en sentral stilling religiøst og rituelt i bygda, fra eldre jernalder frem til vikingtid (500 f.kr e.kr.). Ristningene på Foss (10 felt) bidrar til å styrke dette inntrykket. Stilstudier antyder at de er fra samme tid som gravhaugene. Anleggelsen av kirkegård på Foss i middelalderen ( e.kr), viser at Foss fortsatte å være et rituelt/religiøst samlingspunkt fram til nyere tid. 19 Utfra et samferdselshistorisk ståsted vil Foss og Hovin kunne ses i sammenheng som et helhetlig kulturmiljø. 20 Som gammelt knutepunkt og kirkested utpeker Foss og Hovin seg som viktige steder i ferdselshistorisk sammenheng. Nærmere studier av arkeologiske veisystemer, eldre kart og historiske kilder vil kunne bidra med å utdype denne historien. I dag er det spesielt sporene etter den gamle jernbanen mellom Gaula og dagens E6, den såkalte Gammellinna fra 1864, som utgjør et synlig teknisk minne i landskapet. Dagens E6 fra 1984 går gjennom Foss og er innlemmet i Nasjonal verneplan for veger (se egen verdivurdering nedenfor). Verdivurdering Bygningsmiljøet i Fossgrenda ligger delvis i en opprinnelig kontekst. Miljøet inneholder bygninger som er sjeldne og som er et særlig godt eksempel på epoken, der også tunformen er bevart. Miljøet inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning. Sjeldent godt eksempel på kombinasjon av fornminnemiljø, gårdstunmiljøer 19 Se også Haukdal 1985: Se også Jernbaneverket KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

37 og teknisk miljø med stor tidsdybde og variasjon. Miljøet utgjør også et spesielt viktig sted som det knytter seg tro/tradisjon til Teknisk kulturminne, E6 Røskaft-Gylland (Nr.9) Kulturminnet utgjør en veistrekning som inngår i Nasjonal verneplan for veger, definert som omkjøringsvei fra 1984 mellom Røskaft og Gylland. I vernebegrunnelsen heter det: Veganlegget er et eksempel på et stort inngrep i sårbart terreng, som likevel må kunne vurderes som vellykket. Det er videre et typisk eksempel på omkjøringsveg langs hovedvegnettet der høy standard er en forutsetning. Målet er å bevare vegstrekningens linjeføring og tverrprofil. Spesifikke vernebestemmelser skal utarbeides. 21 Veistrekningen går gjennom Foss og Røskaft kulturmiljøer og må vurderes i sammenheng med disse kulturmiljøene. Men veien som bevaringsverdig minne fra 1980-tallet, står i et konfliktforhold til eldre gårdstunbebyggelse fordi veien bidro i sin tid med å forringe verdien av tunmiljøene. Dette gjelder spesielt Røskaft (se nedenfor) som er presset av både vei- og jernbane. Foto fra Staten vegvesen Verdivurdering Verdivurderingen er gitt utfra hensynet til disse vernebestemmelsene, det vil si utfra allerede foreliggende vurdering av veien som et nasjonalt prioritert veiminne. 21 Statens vegvesen 2002: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

38 4.4. Alt.1/alt.2 Delstrekning Røskaft-Ler Bygningsmiljøer i influensområdet fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 9: Utdrag fra sefrakregistret i delstrekning 2s influensområde. Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 217/3 Raet Våningshus 217/3 Plassen Stabbur 217/3 Plassen Våningshus 216/3, 216/4 Midtlyng Våningshus 216/3, 216/4 Midtlyng Sommerstue 216/3, 216/4 Midtlyng Våningshus 216/3, 216/4 Midtlyng Driftsbygning Tredje kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av Andre kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av 213/1 Lyngen Våningshus 213/1 Lyngen Våningshus Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 210/ Lundamo Bedehus Horg 202/2 Moen Våningshus 202/2 Moen Stabbur 208/7 Lundabrua Våningshus 208/17 Lundamo Våningshus 208/ Lundamo (compingplass ) Våningshus 208/15 Lundamo Våningshus 200/4 200/4 200/4 Lund Oppgarden Lund Oppgarden Lund Oppgarden Våningshus Låve Sommerstue, tidligere skrivargarden Tredje kvartal av Tredje kvartal av Første kvartal av 1900-tallet Første kvartal av 1900-tallet Første kvartal av 1900-tallet Andre kvartal av 213/1 Lyngen Våningshus 213/3 Bakken Våningshus 213/3 Bakken Uthus 208/1 Lundamo Driftsbygning 208/77 Lundamo Stabbur 1700-tallet Andre kvartal av Tredje kvartal av Andre kvartal av 200/4 200/3 201/1 201/1 Lund Oppgarden Lund Oppigarden Lund Framgarden Lund Framgarden Stabbur Våningshus Stabbur Våningshus 203/1 Teigen Smie Tredje kvartal av Tredje kvartal av Første kvartal av 208/77 Lundamo Våningshus Tredje kvartal av 203/1 Teigen Fjøs, stall og låve Andre kvartal av 38 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

39 Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 203/1 Teigen Våningshus 201/ Gjerdet /1 Kjellstad Innistuggu Fjøs, stall og låve Kårstue Tredje kvartal av Tredje kvartal av Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 197/1 Løre Gjerdet Våningshus 197/1 Løre Gjerdet Driftsbygning 196/2 Løre Søpå Stabbur Første kvartal av 198/1 Kjellstad Innistuggu Stabbur 196/2 Løre Søpå Våningshus 198/1 Kjellstad Innistuggu Masstu 196/1 Hansstuggu Våningshus 198/1 Kjellstad Innistuggu Våningshus 195/1 Løre Utstuggu Våningshus 198/1 Kjellstad Innistuggu Fjøs og stall 195/1 Løre Utstuggu Masstu 199/2 199/2 199/2 198/1 198/1 Kjellstad Søstuggu Kjellstad Søstuggu Kjellstad Søstuggu Kjellstad Nordstuggu Kjellstad Nordstuggu Våningshus Fjøs og stall Første kvartal av Første kvartal av Stabbur Våningshus Låve 197/1 Løre Gjerdet /1 Løre Gjerdet Stabbur, lengst fra våningshuset, snekkarbure Stabbur, nærmest våningshuset, matburet 197/1 Løre Gjerdet Masstu Første kvartal av Første kvartal av 195/1 Løre Utstuggu Stabbur, det største lengst sør 196/3 Øyan Stabbur 196/3 Øyan Våningshus 196/3 Øyan Masstu og garasje 194/1 Einum Masstu 193/1 Helgamo Våningshus 188/2 Fall-løkkja Våningshus 188/ Høgsæte Våningshus 188/ Høgsæte Masstu Andre kvartal av 39 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

40 Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 188/ Høgsæte Våningshus 133/5 Haltbrekkleret Stabbur 133/1 Halbrekken Hovedbygning en Tredje kvartal av Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 135/1 Fremgarden Hovedbygning en 135/1 Fremgarden Masstu 135/1 Fremgarden Stabbur 133/1 Halbrekken Kårstue Tredje kvartal av 135/1 Fremgarden Fjøs og stall 133/1 Halbrekken Stabbur Tredje kvartal av 135/1 Lersbroen Hovedbygning en 133/6 Haugen Hovedbygning en 135/ Lers Bruk Lers Bruk 133/6 Hagen Hovedbygning en Første kvartal av 135/ Bakken Østre Fjøs og stall 133/6 Hagen Stabbur Første kvartal av 1900-tallet 135/ Bakken Østre Stabbur 133/26 Kreken Hovedbygning en Første kvartal av 1900-tallet 135/ Bakken Østre Hovedbygning en 133/ Betel Bedehus Bedehus 135/ Brua Hovedbygning en 134/5 Nyler Hovedbygning en 135/ Brua Uthus 134/5 Nyler Stabbur 135/15 Nøysomhet Hovedbygning en Første kvartal av 1900-tallet 134/5 Nyler Masstu 135/15 Nøysomhet Uthus 134/12 Lersbakken Stabbur 132/12 Åsløkken Hovedbygning en Tredje kvartal av 134/12 Lersbakken Masstu 132/12 Åsløkken Uthus Tredje kvartal av 134/12 Lersbakken Fjøs 132/7 Teigahagen Uthus Tredje kvartal av 40 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

41 Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 132/1 Teigen Våningshus 189/1, 4 Eggen Ruin etter våningshus 189/1 Eggen Fjøs og stall Første kvartal av 1700-tallet Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 260/6 Løvåsdalen Driftsbygning 260/6 Løvåsdalen Våningshus, kårbolig 260/6 Løvåsdalen Stabbur Første kvartal av 1700-tallet 189/1 Eggen Stabbur 135/ Øytun Hovedbygning en 189/1 Eggen Våningshus Andre kvartal av 135/ Heimen Hovedbygning en 189/1 Eggen Stabbur Andre kvartal av 135/ Lershagen Hovedbygning en 189/1 Eggen Driftsbygning 135/7 Ler Masstu 189/5 Tuvan Sommerstue Andre kvartal av 135/7 Ler Stabbur 189/5 Tuvan Stabbur Andre kvartal av 135/7 Ler Hovedbygning en Tredje kvartal av 1700-tallet 189/5 Tuvan Fjøs Andre kvartal av 135/10 Ler Østre Garasje/vedsk jul 197/5 Fribetet Uthus 135/10 Ler Østre Hovedbygning en 192/1 Rognbrøtsflott en Stabbur 135/4 Lerslykkja Hovedbygning en 192/1 Rognbrøtsflott en Driftsbygning 135/39 Borkan Fabrikkbygnin g Andre kvartal av 192/1 Rognbrøtsflott en Garasje 135/, 136/, 137/ Flaa Hovedbygning en 260/6 Løvåsdalen Stabbur 137/21 Broen Hovedbygning en 260/6 Løvåsdalen Masstu 136/ Ler Jernbanestasj on Tredje kvartal av 41 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

42 Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 136/1 Ler Øyen. Hovedbygning en 136/1 Ler Flå Meieri 136/1 Ler /1 Ler /1 Ler /1 Ler /1 Ler Gråbakken, fjøs og stall Gråbakken, stabburet Gråbakken, masstue/smie Øytun, uthus/garasje Øytun, hovedbygning en Tredje kvartal av Første kvartal av 1700-tallet Første kvartal av (NTNU-298) og Lundamo (NTNU-14434) seg med en rekke funn fra jernalderen. Under gården Helgamo er det også gjort funn fra steinalderen (NTNU-T19276). Underkapitlene nedenfor omfatter kulturminner/-miljøer registrert i korridorene Kulturmiljø Sandbrauta (Nr.10) I Sandbrauten var det sannsynligvis en husmannsplass på slutten av 1700-tallet, denne opphørte og i 1880-årene ble det bygd opp et bruk på stedet. 22 Kulturmiljøet Sandbrauta er et lite gårdsanlegg, der det fra tidligere er registrert et våningshus fra s fjerde kvartal og et stabbur. Våningshuset er i dag ombygd. 136/1 Ler /1 Ler /1 Ler /1 Ler /22 Bakken Solvang, hovedbygning en Solvang, vedskjul/mass tue Bortsøyen, hovedbygning en Bortsøyen, fjøs, stall og låve Den gamle hovedbygning en Av funn fra forhistorien i influensområdet utmerker spesielt gårdene Helgamo (NTNU-857), Løre (NTNU-14296, NTNU-15936), Kjelstad Sandbrauta (257/3). 22 Furunes 1992: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

43 Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljøet Evjen Grinni (Nr.11) Flere tun med gamleveiens løp gjennom tunene som strukturerende element. Fremstår som en sammensatt enhet, et grendelag på utskyllingsterrasse ovenfor den uttørkede elveflaten. En går ut i fra at Evjen-gården oppsto i løpet av jernalderen, og at det på tallet sannsynligvis var minst to brukere på gården. Det synes som om gården Evjen ble lagt øde midt på 1300-tallet på grunn av den store flommen i 1345 og svartedauen noen år etter. Evjen opptrer på nytt i 1521 i skriftlige kilder, der det er nevnt to brukere. 23 Grinde/Grinni er fra gammelt av en av de største gårdene i bygda. En regner med at Grinde/Grinni har oppstått en gang mellom år 0 og 500. Gården var fra tallet til rundt 1670 vertsgård for ei kirke. Ved flommen i 1345 ble både gården og kirken rasert. Kildene tyder på at det tok rundt 200 år før det igjen ble bosetting på gården. I motsetning til mange andre gårder ble den ikke oppdelt i flere bruk på og. 24 Kulturmiljøet Evjen-Grinni består av gårdene Utigard, Oppstuggu, Utstuggu og Grinni-tunene med Gangstuløkken. Gårdstunene består av firkanttun som oppsto på slutten av 1700-tallet og utviklet seg i løpet av, og fellestun som var vanlig før firkanttunet oppsto i forbindelse med jordskiftet. Utigard Evjen (259/1) oppsto 23 Furunes 1992: Op.cit.: 220. etter en todeling av Nord-Evjen i Det ble bygd opp et nytt tun meter nord for det gamle. I 1870-årene ble det foretatt en utskiftning på Evjen-gårdene. Utigard Evjen (259/1, 259/10, 259/3, 259/4) inneholder flere firkanttun. På gårdsnr 259/10 er det tidligere registrert en driftsbygning fra første kvartal av, i tillegg til et våningshus og stabbur. På gårdsnr 259/1 er det fra før registrert et våningshus og stabbur. På gårdsnr 259/3 er det registrert et stabbur fra første kvartal av, en driftsbygning fra første kvartal av 1900-tallet, et våningshus og en masstue på andre siden av veien. Fra tidligere registreringer er det på gårdsnr 259/4 registrert et våningshus og en driftsbygning fra s tredje kvartal i tillegg til to stabbur. Oppstuggu Evjen (258/2) oppsto som et eget bruk da Sør-Evjen ble delt i to i På Oppstuggu er det tidligere registrert en driftsbygning fra s fjerde kvartal, samt et våningshus og to stabbur. Utstuggu Evjen (258/1) ble fortsettelsen av hovedbruket i Sør-Evjen da Sør-Evjen ble delt i to i Utstuggu (258/1, 259/4) består av firkanttun. Det er tidligere registrert et våningshus fra s tredje kvartal, et fjøs fra s fjerde kvartal, en låve og to stabbur. Grinni (257/4, 257/1) består av et av de få gjenværende flerbrukstun. På gårdsnr 257/4 er det registrert et våningshus og en driftsbygning fra tallets fjerde kvartal i tillegg til stabbur og masstue. Gårdsnr 257/1 har av tidligere registreringer en stall fra 1600-tallets tredje kvartal, en stall fra rundt 1800, et våningshus og en driftsbygning fra tallets fjerde kvartal, samt en masstue. Gangstuløkken (257/8) består av et firkanttun, der tidligere registreringer viser et våningshus og en driftsbygning fra første kvartal av 1900-tallet, i tillegg til et stabbur. Gården oppsto som et eget bruk ved ei fradeling av en parsell sør for hovedgården på Grinni i Furunes 1992: Op.cit.: Op.cit.: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

44 Utigard (259/1, 259/10, 259/3). Gangstuløkken (257/8). Utstuggu-tunet (258/1, 259/4) med gammelt veifar. På en stor haug ved det søndre Grinni-tunet har det i følge lokal tradisjon vært et kirkested fra middelalderen. I dag er det oppført et kulturminneskilt og en kopi av en bautastein på det angitte kirkestedet. Den originale bautasteinen fra 1200-/1300-tallet står på Oldsaksamlingen i Oslo. 28 Under gården Evjen er det også innkommet en skafthuløks fra steinalderen (NTNU-14519) som kan tyde på bosetning i området over lang tid. Potensialet for arkeologiske funn i dyrket mark i kulturmiljøet er således stor. Grinni-tun (257/1,7) med middelalderkirkested. 28 Innskriften er datert til tallet og er risset på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3632). Den opprinnelig plassering kan ha vært Grinni kirke. Innskriften som inneholder både latinske bokstaver og runer lyder: {Hér hvílir Brynhildr Eindriða d[óttir] prests, en [Eind]riði prestr Geiraldasonr "BAS", fa}ðir hennar ger[ði mik.] Hverr, er mik sér, syngi fyrir hennar [sál]. Oversatt til norsk blir det "Her hviler Brynhild, datter til Eindride prest. Og Eindrinde prest, sønn til Geiralde båt, faren hennes, gjorde meg (stenen). Hver den som ser meg, han synge (Patera Noster) for hennes sjel". Jfr. Olsen 1960: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

45 Verdivurdering Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst og utgjør et sjeldent eller særlig godt eksempel på sammenhenger i bygningsform, tunstruktur og grendelagsforbindelse strukturert ved eldre veifar. Bygningsmiljøet inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning. Miljøet har også stor tidsdybde, og utgjør et sted det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljø Bredlia (Nr.12) Miljøet utgjør et gårdstun på en ravinebrink høyt over Røskaftgårdene og Røskaftsveet. Ut i fra skriftlige kilder vet vi at gården går tilbake til midten av 1500-tallet, trolig er den eldre. 29 På gården er det fra før registrert et stabbur fra s første kvartal og et våningshus fra andre kvartal av. På plassen Bredligjerdet under Bredli er det funnet en slaggstein (NTNU-15527) og på gården (ukjent nøyaktig hvor) er det også funnet en øks fra vikingtiden (NTNU-16653). Bredlia (220/1). Verdivurdering Bygningsmiljøet er ordinært sammenlignet med den øvrige byggeskikken i Gauldalen, og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk verdi. Enkeltobjekter fra forhistorisk tid er vanlig forekommende og ute av sin opprinnelige sammenheng Kulturmiljø Røskaftsveet (Nr.13) Gården Røskaftsveet er en tidligere husmannsplass, sannsynligvis fra 1830-årene. 30 Fra tidligere registreringer står det oppført på 29 Haukdal 1985: Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

46 gården et våningshus fra andre kvartal av og et stabbur fra tredje kvartal av. Selve gårdstunet er ikke av spesiell kulturhistorisk verdi, men i dyrket mark ved gårdstunet og på ravinebrink med vid utsyn over Gaula er det registrert løsfunn (A.id.66583, NTNU-16989) av helleristningsstein (skipsfigur) og en celt av jern (NTNU-19039) muligens fra gravkammer på samme plass, samt delvis utpløyd gravhaug i kant av åker. Stort potensial for bosetningsspor og gravfunn fra bronsealder/jernalder på platået rundt dagens gårdstun Kulturmiljø Røskaftbrauta (Nr.14) Gården var tidligere (fra 1684) husmannsplass under gården Røskaft øvre. 31 Det er registrert et våningshus fra andre kvartal av på gården. Røskaftsveet. Funnsted i åker sør for Røskaftsveet (219/4). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, der det er gjort en del endringer i bygningsmassene. Gårdsmiljøet har bygninger med liten kulturhistorisk betydning. Funnene fra forhistorien er representative for bronsealderen/eldre jernalder og inngår i en kontekst/et miljø med noe tidsdybde. Røskaftbrauta (219/3). Verdivurdering Bygningsmiljøet er ordinært sammenlignet med den øvrige byggeskikken i Gauldalen og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 31 Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

47 Kulturmiljø Røskaft (Nr.15) Under leilendingstiden hørte Røskaft til jordegodset under Backe Closter, det finnes skriftlige kilder fra 1520 men gården er trolig eldre. 32 Kulturmiljøet består av de to gårdene Røskaft (219/1) og Øvre Røskaft (219/2) som begge er sentrert rundt firkanttun. På Øvre Røskaft er det tidligere registrert et våningshus fra første kvartal av, en driftsbygning, en sommerstue og et stabbur fra s andre kvartal. Fra før er det på Røskaft registrert en driftsbygning fra s andre kvartal og et våningshus og stabbur fra s tredje kvartal Kulturmiljø By (Nr.16) Gården By finnes i skriftlige kilder fra 1520, men gården er sannsynligvis eldre. 33 Kulturmiljøet består av et firkanttun, der kun våningshuset er tidligere registrert og datert til tredje kvartal av. Røskaft (219/1). Øvre Røskaft (219/2). Verdivurdering Miljøet ligger delvis i sin opprinnelige kontekst. Gårdene er i dag forringet ved at tunene, som følge av at E6 og jernbanen som går på hver side av tunene, har mistet sin opprinnelige relasjon til den historiske gårdsstrukturen med Gaula i vest og utmarka i øst som strukturerende elementer. Bygningsmiljøene er representative for regionen, og tunformen er bevart. By (218/1). Verdivurdering Bygningsmiljøet er ordinært sammenlignet med den øvrige byggeskikken i Gauldalen, i tillegg er bygningene for en stor del modernisert. En av bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning. 32 Haukdal 1985: Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

48 Verdivurdering Kulturmiljøet ligger i en opprinnelig kontekst og har et enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen. Miljøet inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Flottan (Nr.17) Småbruket Flåttan Bye i Horg har et nærmest komplett gårdstun hva gjelder hustyper, men nesten alle hus er truet av dårlig tilstand. Bare driftsbygningen hadde en viss funksjon ved registreringen i 1988, men ikke i dag. Jordveien brukes som tilleggsjord. Det ble i 1988 registrert et våningshus, sommerstue, driftsbygning og et stabbur alle fra s fjerde kvartal. Flottan (218/2) Kulturmiljø Horg (Nr.18) Horg utgjør et sammensatt kulturmiljø sentrert rundt Horg kirke og omkringliggende gårder. Den store, nygotiske trekirken på Horg erstattet en liten tømmerkirke fra 1670-tallet, da den ble bygd i Denne igjen ble i sin tid bygd som erstatning for to eldre kirker på Foss og Grinde. Horg kirke ligger midt i dalen, i et ekspansivt drevet jordbrukslandskap og like ved E6. Funn fra kirken, blant annet en dekorert kirkestoldør, er registrert (NTNU-14457). Horgmoen består av et firkanttun, der det fra tidligere er registrert et våningshus fra tredje kvartal av og en driftsbygning fra s fjerde kvartal. På gården Øya er det fra før registrert et våningshus fra s tredje kvartal og et stabbur fra samme århundets fjerde kvartal. I området rundt Horg kirke er det flere kulturminneregistreringer: I tillegg til kirkested/kirken fra 1600 tallet, tredje kvartal (A.id.84631) kan nevnes bosetningsspor fra jernalder ved kirka og E6 (A.id , A.id , A.id ) med funn av bl.a. stolpehull og kokegroper. De kulturhistoriske sporene påviser tidsdybde på platået som dagens kirke ligger på. I området er det også gjort flere løsfunn fra jernalderen som trolig stammer fra gravhauger i nærheten (NTNU-15453). Det er tradisjon knyttet til navnet Horg som indikasjon på kultsted i forhistorisk tid. 48 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

49 av begrenset kulturhistorisk betydning. Bygningsmiljøet trekker verdien noe ned, men inngår i helheten av et viktig kulturmiljø der også nærheten til Gaula er en viktig faktor. Horg kirke fra (210/12). Gården Horgmoen (211/1) Kulturmiljø Østlyngan (Nr.19) Kulturmiljøet består av et firkanttun, der det tidligere er registrert et våningshus fra første kvartal av. Miljøet inngår gårdsstrukturmessig i Lyngengårdskomplekset som i hovedsak ligger utenfor korridoren, men innenfor influensområdet. Disse gårdene ligger på et platå i ravinelandskapet, høyt ovenfor Horgplatået, men nedenfor kulturmiljø Lyngen. Gården Øya (209/1). Verdivurdering Miljø med stor tidsdybde hvor kirken og fornminnene gir kunnskap om området som sentralsted i forhistorisk og historisk tid. Horg utgjør et spesielt viktig sted for bygdas identitet og som det knytter seg hendelser og tradisjon til. Bygningsmiljøet for gårdene Horgmoen og Øya er vanlig forekommende og inneholder bygninger Østlyngan (217/1). 49 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

50 Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdivurdering Gårdstunet som ligger innenfor korridoren er ordinært sammenlignet med den øvrige byggeskikken i Gauldalen. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Lyngen (Nr.20) Kulturmiljøet består av gården Lyngen, der det tidligere er registrert et våningshus fra fjerde kvartal av. Miljøet inngår gårdsstrukturmessig i Lyngengårdskomplekset som i hovedsak ligger utenfor korridoren, men innenfor influensområdet. Gårdene ligger på et platå i ravinelandskapet, høyt ovenfor Horgplatået. Under Lyngengårdene er det flere bergkunstlokaliteter (A.id.20162, A.id.55786) fra bronseladeren og på Midtlyngen er det gjort et løsfunn av båtøks fra steinalderen (NTNU-16573) Kulturmiljø Evj-øyan (Nr.21) Kulturmiljøet Evj-øyan på vestsiden av Gaula består av et firkanttun, der det tidligere er registrert et våningshus og en driftsbygning fra s fjerde kvartal, samt et stabbur. Tilhører Evjen-gårdene lenger ned langs gamleveien, men ligger isolert til i forhold til disse gårdene Lyngen (215/8). Evj-øyan (258/3). 50 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

51 Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning Teknisk kulturminne Valdbrua (Nr.22) Brua utgjør en fagverksbro i såkalt parabolsk fagverk kombinert med parallellfagverk. 34 Brua ble oppført i 1935 (kilde: Statens vegvesens database Brutus nr ). Selve brua ligger utenfor korridorene, men veifaret og møtepunktene ligger innenfor korridorene og må ses i sammenheng Kulturmiljø Vald-øyan (Nr.23) Valdøyen øvre var opprinnelig husmannsplass under Valdum, men ble kjøpt fri i Det har vært bosetting der i alle fall fra slutten av 1700-tallet. Plassen var kjent som et sted der reisende hvilte og overnattet. 35 Kulturmiljøet består av et firkanttun, der det fra tidligere er registrert et våningshus fra 1700-tallets fjerde kvartal, et stabbur og en masstue. Valdbrua (260/2). Foto: NIKU Verdivurdering Kulturminnet er representativt for perioden, men det er ikke lenger vanlig å oppføre denne typen konstruksjoner. Konstruksjonen har utfra form, teknikk og materialvalg arkitektoniske kvaliteter. Vald-øyan (260/3) rett ved gamleveien (F672) og krysset med Valdbrua (F674). 34 Se Olsen 2008: Furunes 1992: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

52 Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Miljøet er fragmentert og modernisert. Verdivurdering Skolen/grendehuset har hatt en samfunnsmessig betydning i lokalsamfunnet. Skolen/grendehuset er representativt for epoken, og er ikke lenger vanlig. Bygningen har arkitektoniske kvaliteter og kulturhistorisk betydning Kulturminne grendestue (Nr.24) Skolekretsen på østsiden av elven fra Grinde til Løberg fikk fast skolehus i Skolekretsen hadde frem til da leid rom på forskjellige gårder innen kretsen. Skolestua ble flyttet fra Løhresgjerdet, der den også hadde vært brukt som skole, til Nergarden Valdums grunn like nord for Valdøyan. Skolen som var i to etasjer, inneholdt også leilighet for lærer. I 1953 ble Valdum skolekrets lagt ned, og elevene ble flyttet til Lundamo skole. Tomten ble opprinnelig bygslet, men i 1963 ble skolen gjort til egen eiendom og kjøpt av et styre for den gamle skolekretsen i Valdum, huset ble fra da av tatt i bruk som grendehus Kulturmiljø Øyan (Nr.25) Kulturmiljøet består av et tun i firkantform, der det fra tidligere er registrert et stabbur fra s fjerde kvartal, våningshus og utleiehytte. Grendastuggu (260/23). Øyan (260/4). 52 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

53 Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Valdan Negarden (260/1) Kulturmiljø Valdgårdene (Nr.26) Valdgårdene viser en gårdstruktur og gårdsutvikling sentrert rundt et hovedbøl. Kulturmiljøet Valdgårdene består av gårdene Valdan Negarden (260/1), Valdan (260/3), Valden (260/8) og Brenna (260/20). Valdan Negarden (260/1) består av et firkanttun. Det er tidligere registrert et våningshus fra 1700-tallet, et stabbur fra andre kvartal av og et fjøs. Valdan (260/3) består av et firkanttun, her er det fra før registrert et våningshus fra 1700-tallet, i tillegg til en driftsbygning, et stabbur og en smie. På Valden (260/8) er det registrert et våningshus og en sommerstue/masstue fra tallets fjerde kvartal, en driftsbygning fra 1900-tallets første kvartal og et stabbur. På Brenna (260/20) er det fra før registrert et våningshus fra tredje kvartal av. Valdan (260/3). Under Valdgårdene er det gjort flere funn fra overgangen vikingtid og middelalder (NTNU-15260). Valden (260/8). 53 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

54 Brenna (260/20). Verdivurdering Fornminnene utgjør enkeltobjekter uten opprinnelig funnkontekst. Gårdenes struktur rundt et gammelt hovedbøle er representativt for regionen, men i dette tilfellet godt bevart (lesbart). Bygningsmiljøene og tunstrukturer er gjennomgående godt bevart slik at den opprinnelige helhetssammenhengen er ivaretatt. Bygningsmiljøet fra er vanlig forekommende, og enkelte av bygningene har gjennomgått en modernisering. Våningshuset fra 1700-tallet på Valdan Negarden (260/1) trekker verdien opp. Bygningsmiljøet generelt ligger i delvis opprinnelig kontekst, og har autentisitet. Bygningsmiljøet har kulturhistorisk betydning, der enkelte av bygningene har stor betydning Kulturmiljø Løberg (Nr.27) Kulturmiljøet Løberg inneholder seks gårdsenheter; Leberg (263/2), Nordstuggu (262/1), Leberg (261/8), Leberg (263/5), Kosa (261/9) og Leberg Løkkja (261/2, 263/3). Leberg (263/2) består av et firkanttun og er tidligere registrert med våningshus fra første kvartal av. Nordstuggu (262/1) består av et firkanttun, den tidligere registreringen viser til et våningshus og driftsbygning fra tredje kvartal av samt et stabbur. Leberg (261/8) består av et firkanttun og det er fra før registert et våningshus fra tallets fjerde kvartal, et stabbur fra første kvartal av, en driftsbygning fra s tredje kvartal, samt masstue og stabbur. Leberg (263/5) som ligger ved Fylkesvei 672 har fra før registrert et våningshus. Ved Kosa (261/9) er det registrert en annekshytte og hytte. På Leberg Løkkja (261/2, 263/3) er det fra før registrert et våningshus og et stabbur. Kulturmiljøet inneholder flere gårdstun som kan sees i sammenheng som ett kulturmiljø ut fra en gårdsstruktur med en gammelt forlatt hovedbøl i sentrum. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men våningshuset på Leberg (261/8) fra 1700-tallets fjerde kvartal øker verdien av kulturmiljøet. Men flere av de andre bygningene er modernisert og synes som mindre autentiske. Ved Skaret under Løberg (Nordstuggu) er det funnet en pilspiss av jern fra middelalderen (NTNU-16779). 54 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

55 Leberg (263/2). Nordstuggu (262/1). Verdivurdering Løsfunn fra middelalderen utgjør et enkeltobjekt uten opprinnelig funnkontekst, men det forteller noe om tidsdybden når det gjelder gårdshistorie tilbake i tid. Gårdenes struktur rundt et gammelt hovedbøl er representativt for regionen, og i dette tilfellet godt bevart (lesbart). Bygningsmiljøene og tunstrukturer er derimot gjennomgående mindre autentisk slik at den opprinnelige helhetssammenhengen er fragmentert. Leberg (261/8). Leberg Løkkja (261/2, 263/3). Leberg (263/5) ved Fylkesvei Kulturmiljø Megarden (Nr.28) Kulturmiljøet Megarden består av et firkanttun, der det er registrert et stabbur i sefrak-registeret. Hovedbygningen fra 1723 er vedtaksfredet i 1923 (A.Id.87434). Den vedtaksfredete Trønderlåna har en utviklingshistorie som er vanlig for mange av landsbygdas hus: Ved en gårddeling tidlig på skal halve bygningen ha blitt flyttet og bygget ut i dagens størrelse. Etter en ny eiendomsdeling i 1920-årene ble huset gjenreist på sin nåværende tomt. Bygningen fremsto på 1960-tallet i helt ny, panelt og modernisert skikkelse. Tunet består for øvrig av en vinkelformet driftsbygning, oppført i 1923, et stabbur som ble flyttet sammen med våningshuset, og en dukkestue fra 1960-tallet. Opplysningene om den ene halvdelens flytting og tilbygging, eventuelt påbygging skriver seg fra undersøkelser i Daværende eier beretter at delingen fant sted ca. 100 år før. Portalens overlysfelt er i etterkrigstiden påmalt "Oppført 1723" og "Flyttet 1806 og 1924". Fram til 1920-årene lå bygningen på Skaret (Nordgarden), og Løberg-Megarden-navnet ble tatt i bruk etter siste flytting. Kulturmiljøet er vanlig forekommende og noe modernisert. I forhold 55 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

56 til alderen på hovedbygningen, 1700-tallet, har bygningsmiljøet kulturhistorisk betydning. Det er tidligere funnet en øks som trolig stammer fra middelalderen under våronnarbeide på et nylandstykke på Megarden (NTNU ) Kulturmiljø Nerløberg (Nr.29) Kulturmiljøet består av gården Nerløberg, som er sentrert rundt et firkanttun. Tidligere registreringer viser til at driftsbygningen er fra s første kvartal, våningshuset fra tredje kvartal av tallet og et stabbur fra 1900-tallets fjerde kvartal. Gården oppsto trolig som egen gård en gang i middelalderen da den ble delt fra hovedgården på Øvre Løberg. Nerløberg ble sannsynligvis utsatt for flomkatastrofen i 1345, fordi det er ingen skriftlige kilder på bosetning i perioden Ved gården paa en slette nede ved Gulelven er det funnet en skafthuløks fra steinalderen (NTNU-2702). Lokaliseringen av steinalderfunnet ved dagens elvebredde kan bety at det i forhistorisk tid var en plass her. Mest sannsynlig har gjenstanden blitt ført med vann og leire fra en annen lokalitet lenger opp i dalen/åssiden. Megarden (263/1). Verdivurdering Løsfunn fra middelalderen utgjør et enkeltobjekt uten opprinnelig funnkontekst, men det forteller noe om tidsdybden når det gjelder gårdshistorie tilbake i tid i området. Gården tilhører strukturmessig i Løbergkomplekset, men er beskrevet her som et selvstendig tun- og bygningsmiljø med arkitektoniske kvaliteter. Nerløberg (264/1). Den nedre del af en i skafthullet afbrækket øxe af sten af formen no. [Rygh fig.37] 36 Furunes 1992: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

57 Verdivurdering Løsfunn fra steinalderen utgjør et enkeltobjekt uten sikker funnkontekst. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og er gjennomgått modernisering. Den kulturhistoriske betydning er derfor begrenset. Verdivurdering Bygningsmiljøet fra 1800 og 1900-tallet er vanlig forekommende. Bygningene har gjennomgått en modernisering og fremstår med mindre autentisitet. Bygningsmiljøet har begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Sanden (Nr.30) Kulturmiljøet Sanden består av et firkanttun. Det er tidligere registrert et stabbur fra tredje kvartal av, et våningshus av typen trønderlån fra s fjerde kvartal og en driftsbygning fra første kvartal av 1900-tallet. Sanden er en tidligere husmannsplass Kulturmiljø Helgamo (Nr.31) Kulturmiljøet på gården Helgamo inneholder en registrering i sefrakregisteret, kårstuen fra. Sanden (209/3). Helgamo (193/2). 37 Haukdal 1985: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

58 Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, modernisert og har liten kulturhistorisk betydning. Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og er ombygd/ modernisert, bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Haltbrekklykkja (Nr.32) Kulturmiljøet består av to firkanttun (tvillingtun, (133/41, 33/3, 137/7), med tidligere registreringer av hovedbygning, stabbur og masstue fra 1900-tallets første kvartal, samt kårstue og hovedbygning. Nabogården Haltbrekka kan trekkes frem utfra dens rolle som skysstasjon på veien mellom Trondheim og Røros Alt.1/alt.2 Delstrekning Ler-Skjerdingstad Delstrekningen Ler-Skjerdingstad domineres av gårdsbebyggelse langs Gaulavassdraget og oppover dalføret Gauldalen. Tettstedene Ler og Kvål utgjør i stor grad tettstedsbebyggelse fra etterkrigstiden. I tettstedet Ler ligger Flå kirke fra Kvål utgjør et jernbanestasjonssted med tidsdybde tilbake til da jernbanelinjen ble opprettet i Bildemontasjen på neste side viser jernbanelinjen mellom Kvål og Ler ved Nyhuskleiva. Gammelelva (i dag naturreservat) ses til venstre i bildet. 38 I sørenden av Nyhuskleiva ble det funnet et gravminne (flatmarksgrav) fra jernalderen under byggingen av jernbanen (A.id.36012). Nordre tun (133/4). 38 Bildemontasje fra Sveia 1984: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

59 Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, 41 Bortn-gårdene Fjøs og høylåve 137/1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, 41 Bortn-gårdene Hovedbygningen Bortn-gårdene Sommerstue Bortn-gårdene Kårstue Bortn-gårdene Hovedbygningen Bortn-gårdene Stabbur Tredje kvartal av Tredje kvartal av Første kvartal av 1700-tallet Tredje kvartal av registrerte hus innenfor influensområdet fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 10: Utdrag fra sefrakregistret i delstrekning 3s influensområde. Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Gårds- og bruksnr. 137/1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, 41 Gårdsnavn id. Type bygning Alder Bortn-gårdene Stabbur Bortn-gårdene Hovedbygningen 137/1, 2, 3, Bortn-gårdene Uthus 137/1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, /1, 2, 3, 4, 21, 41 Bortn-gårdene Bortn-gårdene Uthus Stabbur med klokketårn Bortn-gårdene Hovedbygningen Bortn-gårdene Gamlestua Bortn-gårdene Hovedbygningen Bortn-gårdene Stabbur 119/22 Sørflå Hovedbygningen Tredje kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av 119/26 Kirkflå Hovedbygningen 1900-tallet 119/26 Kirkflå Masstu 119/26 Kirkflå Fjøs Første kvartal av 1900-tallet 59 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

60 Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 119/26 Kirkflå Smie 119/26 Kirkflå Smie 119/26 Kirkflå Hovedbygningen Andre kvartal av Andre kvartal av Andre kvartal av Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 118/1, 2 Midtflå Låve 118/1, 2 Midtflå Fjøs 118/1, 2 Midtflå Smie 1700-tallet 119/26 Kirkflå Fjøs Andre kvartal av 75/1 Nordflå Bolighus Første kvartal av 119/26 Kirkflå Stabbur 138/1, 2 Nyhus Stabbur 138/1, 2 Nyhus Stabbur 67/2 Fornes Bolighus 75/5 Nygard Masstu 75/5 Nygard Bolighus 75/5 Nygard Driftsbygning 118/1, 2 Midtflå Masstu 118/1, 2 Midtflå Stabbur 118/1, 2 Midtflå Fjøs 118/1, 2 Midtflå Låve 118/1, 2 Midtflå Hovedbygningen Tredje kvartal av Første kvartal av 1700-tallet Første kvartal av 1700-tallet Første kvartal av 1700-tallet Første kvartal av 1700-tallet 75/1 Nordflå Stabbur Første kvartal av 75/1 Nordflå Bolighus 1700-tallet 75/1 Nordflå Stabbur Tredje kvartal av 1700-tallet 75/1 Nordflå Masstu 1700-tallet 75/4 Flålykkja Driftsbygning 75/4 Flålykkja Bolighus 77/3 Kvålslykkja Bolighus 77/3 Kvålslykkja Stabbur 77/3 Kvålslykkja Masstu 77/3 Kvålslykkja Bolighus 83/1 Skjerdingstad Stabbur 83/1 Skjerdingstad Stabbur 83/1 Skjerdingstad Masstu Første kvartal av 1700-tallet Tredje kvartal av 1700-tallet Tredje kvartal av 1700-tallet Tredje kvartal av Første kvartal av 60 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

61 Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 83/1 Skjerdingstad Våningshus 83/1 Skjerdingstad Låve 83/1 Skjerdingstad Smie 82/1 82/1 Skjerdingstadl ykkja Skjerdingstadl ykkja Smie Våningshus 81/1 Storhaugen Våningshus 81/2 Trøan Masstu 81/2 Trøan Stabbur 81/2 Trøan Våningshus 81/2 Trøan Fjøs 78/1 Nerkvål Barnehage/biblio tek 78/1 Nerkvål Bolighus 78/1 Nerkvål Stabbur Tredje kvartal av 1700-tallet 78/1 Nerkvål Bolighus 72/2 Stokkløykkja Stabbur 72/2 Stokkløykkja Bolighus 69/2 Hogsegglykkj Bolighus Andre kvartal av Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder a 64/1, 2, 4 Forset Bolighus 73/1 Hermanstad Masstu 73/1 Hermanstad Smie og tørkehus 73/1 Hermanstad Stabbur 73/1 Hermanstad Bolighus 73/1 Hermanstad Driftsbygning 59/1 Litlrønningen Bolighus 54/1 Storrønningen Driftsbygning 54/1 Storrønningen Stabbur Av de ovennevnte gårdene er Bortn som kulturlandskap og gammel futgård trukket spesielt frem i det kommunale bevaringsarbeidet: Gårdens utvikling er spesielt godt dokumentert gjennom regnskap, dagbøker og korrespondanse opp gjennom historien. Landskapet rundt gården ligger i dag i stor grad uberørt, og slik kan den skriftlige dokumentasjonen følges og etterprøves i landskapet. Dette er unikt i Sør- Trøndelag, og kanskje også i landssammenheng. 39 I det kommunale bevaringsarbeid har samarbeidet med pilotprosjektet pilegrimsleden rettet fokus på Kirkflå som kirkested fra middelalderen hvor stedet er revitalisert som stoppested for vandring i en pilegrimsrute i hovedsak gjennom utmark fra Rødde i 39 Saksutredning: Kommunedelplan Ler fra 2009, 61 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

62 nord og videre via Kirkflå og forbi Fremo hvor den fortsetter sørøstover. Når det gjelder funn fra forhistorisk tid kan nevnes funnet av en såkalt buttnakket huløks fra steinalderen på gården Bortn (137/1), som regnes for å være det første kjente steinalderfunn fra Flå (A.id.36043, se også NTNU-16316). På gården Nyhus (138/1) er det i tillegg til den tidligere nevnte gravminnet (flatmarksgrav) fra jernalderen som ble fjernet under byggingen av jernbanen (A.id.36012), er det på Nordflå (75/1) funnet et tveegget jernsverd fra vikingtid (A.id.6562). I tillegg kan nevnes at det er registrert en ristingslokalitet (begkunst) fra bronsealderen under Flålykkja (75/4, A.id.12028). På Fremo er det også funnet spor etter bosetning og jernvinnefremstilling fra middelalderen (NTNU-13800, NTNU ). Gårdskompleksene Skjerdingstad og Gravråk utgjør et særdeles fornminnerikt område. Det er gjort gravfunn under pløying (jernsverd og spydspiss, NTNU-17964) fra vikingtiden på gården Gravråk (gårdsnr.86). Innenfor og i kant med influensområdets avgrensning er det i senere tid gjort funn av den hittil største konsentrasjon av spor etter forhistorisk bosetning i Sør-Trøndelag. Det ble også gjort funn av flatmarksgraver fra jernalderen og løsfunn fra middelalderen i det samme området. Trolig har det vært kontinuerlig bosetning her fra jernalderen, og muligens fra bronsealderen, og frem til i dag. I den nærliggende utmarka er det også registrert bosetningsspor og aktivitetsspor som tyder på at hele eller deler av området har vært bosatt i bronsealder/jernalder og benyttet for kullfremstilling i vikingtid/middelalder. Arkeologiske funnområder innenfor influensområdet er ytterligere beskrevet under A.id , og Det er forøvrig potensial for arkeologiske funn i dyrket mark umiddelbart nedenfor gårdstunet på Nerkvål (78/1), det vil si innenfor korridoren. Korridoren krysser gårdsvei/turvei skiltet til Trondheim. Underkapitlene nedenfor gir en mer detaljert beskrivelse og verdsetting av kulturminner/-miljøer som er registrert innenfor tiltakets korridorer Teknisk kulturminne hoppbakke (Nr.33) Det er fem hoppbakker i forskjellige størrelser i området, men vegetasjonen gror fort og det er i dag kun småbakkene som holdes i stand. Anlegget har vært i bruk siden 1930-tallet, fordi det lå naturlig til for skihopping. Det ble under tiden satt opp hopp etter behov. Fra midten av 1980-tallet ble det mer organisering rundt hoppsporten og hoppanlegget i bygda. Blant annet ble skihytta påbegynt i begynnelsen av 1990-tallet og bakenfor skihytta ble det lagt til rette for et alpinanlegg med skitrekk. 40 For mer informasjon om den arkeologiske aktiviteten i området, se internettside ved Seksjon for arkeologi og kulturhistorie under vitenskapsmuseet: Hoppbakke under gårdnr.72/ KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

63 Verdivurdering Dette er et kulturminne som kan knyttes til folks fritid. Hoppanlegget er spesielt og typisk for bygde-norge, spesielt fordi hoppanlegget viser en annen type nyere tids samfunnsverdi. Kulturmiljøet inneholder imidlertid bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. Slike anlegg representerer ofte et samlingspunkt i bygdene og har slik sett en høy verdi lokalt Kulturmiljø Stokkan (Nr.34) Tidligere registreringer på gården Stokkan viser til en masstue fra rundt 1800 og bolighus fra andre kvartal av. Verdien av bygningsmiljøet trekkes opp av masstuen som kan gå tilbake til 1700-tallet Kulturmiljø Losa Losamelen (Nr.35) Kulturmiljøet Losa Losamelen inneholder fem gårdstun på rad og rekke i nordsørgående retning på østsiden av fylkesveien fra Losa (70/3) i nord til Losamelen (70/5) i sør. Losamelen (70/50) står registrert med et bolighus fra s første kvartal, dette er i dag fjernet. Losa (70/2) står registrert med et bolighus fra første kvartal av, som i dag er fjernet, dessuten en masstue fra s første kvartal. På Losa (71/1) er det tidligere registrert bolighus, stall/låve og fjøs fra andre kvartal av og et stabbur fra s fjerde kvartal. Bygningsmiljøet på Losen (70/1) er ikke registrert i sefrak-registeret men inneholder bolighus, stall/låve og fjøs fra andre kvartal av og et stabbur fra s fjerde kvartal Fra Losa (70/3) er det tidligere registrert bolighus og masstue fra s første kvartal Stokkan (72/1). Verdivurdering Bygningsmiljøet på Stokkan er vanlig forekommende. Gården har i løpet av tiden gjennomgått endringer slik at autentisiteten på kulturmiljøet er begrenset og har mindre kulturhistorisk betydning. Losa (70/3). Losa (70/1). 63 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

64 Verdivurdering Bygningsmiljøet er hovedsakelig fra og er vanlig forekommende. Enkelte av bygningene og bygningsmiljøene er modernisert og har til en viss grad mistet sin autentisitet. Bygningsmiljøene har begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Eidsmo (Nr.37) På gården Eidsmo er det fra tidligere registreringer registrert et bolighus fra s første kvartal Kulturmiljø Hogsegga (Nr.36) Kulturmiljøet Hogsegga inneholder to gårder ved navn Hogsegga og begge gårder består av et firkanttun. Hogsegga (69/3) har tidligere registreringer som viser til et bolighus og et stabbur fra begynnelsen av. På Hogsegga (69/1) er det fra før registrert bolighus og fjøs fra s første kvartal. Hogsegga (69/3). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og har i tillegg gjennomgått moderniseringer. Bygningsmiljøet har begrenset kulturhistorisk betydning. Liten autentisitet trekker verdien ned. Eidsmo (68/1). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og er i tillegg ombygd/ modernisert. Bygningsmiljøet har begrenset kulturhistorisk betydning. Liten autentisitet trekker verdien ned. 64 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

65 Kulturmiljø Forset (Nr.38) Kulturmiljøet Forset består av tre gårder som kan ses i sammenheng som et miljø med gårdsnavn Forset. Forset (øst) (63/3) består av et firkanttun der det fra før er registrert et bolighus, stabbur, smie og vedskjul fra fjerde kvartal av 1700-tallet Forset (vest) (63/1) består av et firkanttun, der det tidligere er registrert et stabbur fra første kvartal av, bolighus fra tredje kvartal av og en låve fra s fjerde kvartal. De tidligere registreringer fra gården Forset (nord) (64/1,2,4) viser et bolighus og en fjøs/driftsbygning fra 1700-tallets fjerde kvartal. Dette skal i dag være fjernet. Det er Forset (63/1) som bygningsmessig trekker opp verdien. De to andre Forset-gårdene (64/1,2,4 og 63/3) er gitt liten verdi Kulturmiljø Kosen (Nr.39) Kulturmiljøet Kosen inneholder et tidligere registrert bolighus fra andre kvartal av. Forset 63/1. Verdivurdering Kulturmiljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. Det er et enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen og hvor tunformen er bevart. Kulturmiljøet inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Kosen (66/1). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og har begrenset kulturhistorisk betydning. 65 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

66 Kulturmiljø Flaten Koshaggan (Nr.40) Kulturmiljøet består av to gårder, Flaten og Koshaggan. På Flaten er det tidligere registrert et fjøs fra århundreskiftet tallet og et bolighus fra første del av. Koshaggan består av et firkanttun og inneholder bolighus og fjøs fra århundreskiftet tallet Kulturmiljø Eggen (Nr.41) Kulturmiljøet Eggen består av et firkanttun der det er registrert et bolighus fra s tredje kvartal, bolighus/kontor og stabbur fra s fjerde kvartal. Det står tre sefrakregistrerte bygninger der gamleveien (fylkesvei 695) krysser over Kvålsbrua (58/3) Flaten (65/2). Koshaggan (66/2). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og er i tillegg ombygd/modernisert. Bygningsmiljøet har begrenset kulturhistorisk betydning. Liten autentisitet trekker verdien ned. Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, med bygninger fra siste halvdel av, som har gjennomgått enkelte fasadeendringer. Gården har begrenset kulturhistorisk betydning. Gården ligger i krysset der gamleveien (fylkesvei 695) krysser over Kvålsbrua (58/3), noe som trekker verdien ned. 66 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

67 Teknisk kulturminne Kvålsbrua (Nr.42) Kvålsbrua er i likhet med Valdbrua, som ble nevnt tidligere, en fagverksbru. Brua ble i henhold til Statens vegvesens database Brutus (nr ) oppført i Kulturmiljø Gråbakken/Ler stasjon (Nr.43) Kulturmiljøet Gråbakken/Ler stasjon består av en mindre gård (gnr. 136/1) og er i sterk forfall. Det er fra før registrert en masstue og et stabbur, begge datert til første kvartal av 1900-tallet. Dessuten er det registrert en hovedbygning og en kombinert fjøs/låve, begge uten datering. Gråbakken (136/1). Kvålbrua fagverksbru sett mot nordøst. Verdivurdering Brua er med sitt smale veiløp (linjeføring) over Gaulavassdraget et teknisk kulturminne som viser en type brubygging som i dag er forlatt. Selve veiløpet over elva i hver ende av brua må ses i sammenheng med brua som teknisk kulturminne. Kulturminnet er representativt for perioden, og det er ikke lenger vanlig å oppføre denne typen konstruksjoner. Konstruksjonen har utfra form, teknikk og materialvalg arkitektoniske kvaliteter. Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 67 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

68 4.6. Kulturmiljøer ved alternativ 3 Kulturmiljøene er definert som følge av en tilleggsutredning i KUprosessen og omfatter kun kulturminner/-miljøer som får innvirkning som følge av hovedalternativ 3. Alternativet går i hovedsak gjennom marginale jordbruksområder forbundet med husmannsplasskontekster. I området øst før Ler, i den gamle Flåbygda, omfatter det husmannsplasser tilsluttet storgårdene Bøland, Langland og Dal. registrerte hus innenfor influensområdet fremgår av tabellen nedenfor. Alternativ 3 Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 124/1 Bøland-Inn Stabbur 124/5 Bøland-Hoven Våningshus 124/5 Bøland-Hoven /1 Nedre Langland Våningshus/ bolighus Masstue Andre kvartal av Andre kvartal av Andre kvartal av Første kvartal av Alternativ 3 Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 75/1 Nordflå Bolighus 75/1 Nordflå Stabbur Første kvartal av Første kvartal av 75/1 Nordflå Bolighus 1700-tallet 75/1 Nordflå Stabbur Tredje kvartal av 1700-tallet 75/1 Nordflå Masstue 1700-tallet 75/5 Nygard Våningshus 75/5 Nygard Masstue 75/5 Nygard Driftsbygning 124/1 124/1 Bøland- Haugen Bøland- Haugen Våningshus Våningshus 124/1 Bøland-Inn Våningshus Andre kvartal av Første kvartal av 125/1 Nedre Langland Stabbur 125/5 Skurlykkja Våningshus 125/5 Skurlykkja Smie 126/1 Bybot Stabbur 126/1 Bybot Driftsbygning 126/1 Bybot Masstue 126/1 Bybot Smie 126/1 Bybot Sommerfjøs 127/1 Valderås Stabbur 127/1 Valderås Driftsbygning 130/2 Håggålykkja Verkstedsbygning 130/5 Håggån Masstue Tredje kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av 1700-tallet Første kvartal av 1900-tallet Første kvartal av 1900-tallet Første kvartal av 1900-tallet Første kvartal av 1700-tallet Andre kvartal av Andre kvartal av Tredje kvartal av 68 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

69 Alternativ 3 Gårds- og bruksnr. Gårdsnavn id. Type bygning Alder 130/9 Nygård Våningshus Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i området. Bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning. 130/9 Nygård Stabbur 130/11 Langlykkja Våningshus 130/12 Dalshaugen Stabbur 130/28 Kirkstien Våningshus 130/39 Dalslykkja Våningshus 207/1 Aungjerdet Låve Første kvartal av Tredje kvartal av Tredje kvartal av Første kvartal av Kulturmiljø Fallan-Nylykkja (Nr.45) Kulturmiljøet Fallan (også kalt "Sørløkken" og "Børsetfallan"), Nylykkja ("Nyløkken") og Nerfallan består av nyere bebyggelse samt eldre bygningsmasse, men ingen av bygningene er oppført i sefrak-registeret. Fallan og Nylykkja er husmannsplasser under gården Børset som ble opprettet i henholdsvis 1836 og Gammel setervei/jordvei går forbi kulturmiljøet fra Børset i nordvest og videre på nordsiden av Nylykkja mot Børsetsveet (nedlagt/fraflyttet husmannsplass) i sørøst Kulturmiljø Aungjerdet/Brandeggen (Nr.44) Kulturmiljøet Aungjerdet/Brandeggen ved elva Sokna er en husmannsplass. Miljøet har et par eldre bygninger, derav en låve som i følge sefrak-registeret er fra første kvartal av. Aungjerdet (207/10) og Brandeggen (207/19). Nylykkja (128/3) gir et pittoresk inntrykk av elde, men har behov for renovering. Uthuset til venstre i bildet er i ferd med å rase sammen. 41 Byboth 1974: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

70 Verdivurdering Bygningsmiljøet utgjør et typisk husmannsplasskompleks som er vanlig forekommende i området. Bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Valderåsen (Nr.46) Kulturmiljøet Valderåsen med Valderåshaugen utgjør et gårdstunmiljø med stor tidsdybde. I følge sefrak-registeret er stabburet fra begynnelsen av 1700-tallet, mens våningshus og masstue er fra tidlig. Dertil er det registrert en smie fra begynnelsen av 1900-tallet. Rett ovenfor gårdstunet er det registrert fire ristningsfelt med skålgroper (A.id.nr ), som er automatisk fredet. Valderås (127/1) Fallan (190/2 og 3) sett mot sør fra gården Valderås (127/1). Nylykkja (128/3) ligger til venstre utenfor bildet. Verdivurdering Ristningslokalitetene vitner om aktivitet i området langt tilbake i tid. Bygningsmiljøet har dessuten tidsdybde både utfra sin beliggenhet i øverlia og ved bygningsmassen, noe som trekker verdien opp. 70 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

71 Miljøet har kulturhistorisk betydning, utfra bygningsmessige verdier såvel som gårdskjerne i områdets driftslandskap Kulturmiljø Bybot (Nr.47) Kulturmiljøet Bybot utgjør et gårdstunmiljø med stor tidsdybde. I følge sefrak-registeret er stabburet fra tredje kvartal av 1700-tallet, mens våningshus, masstue og smie er fra tidlig 1900-tallet. Dertil er det registrert et sommerfjøs fra slutten av. Verdivurdering Bygningsmiljøet har tidsdybde både utfra sin beliggenhet i øverlia og ved bygningsmassen, noe som trekker verdien opp. Miljøet har kulturhistorisk betydning, utfra bygningsmessige verdier såvel som gårdskjerne i områdets driftslandskap Kulturmiljø Dalslykkja (Nr.48) Kulturmiljøet utgjør en husmannsplass under gården Dahl, hvor våningshuset i følge sefrak-registeret skal være fra tredje kvartal av. Oversiktsbilde mot vest av husmannsplassrekken langs Langlandsvegen (Fv724) i Flåbygda. Husmannsplassene langs veien ligger i grenseskillet mellom gårdene Langland og Bøland i øst og gårdene Dahl og Aune lenger vest. Husmannsplassen Dalslykkja (48) ligger helt til venstre i bildet, deretter mot høyre Håggån (49), Kirkstien (50), Skurlykkja (51) og Nygård (52). Bybot (126/1). 71 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

72 Håggån(130/5). Dalslykkja (130/39). Verdivurdering Bygningsmiljøet har gjennomgått omfattende modernisering, og har begrenset kulturhistorisk betydning. Verdivurdering Bygningsmiljøet har gjennomgått moderat til omfattende modernisering, og har begrenset kulturhistorisk betydning. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i området Kulturmiljø Håggån (Nr.49) Kulturmiljøet utgjør en husmannsplass under gården Dahl, hvor masstuen i følge sefrak-registeret skal være fra tredje kvartal av Kulturmiljø Kirkstien (Nr.50) Kulturmiljøet utgjør en husmannsplass under gården Dahl, hvor våningshuset er sefrak-registeret uten nærmere datering. I følge skriftlige kilder var det husmannsplass på Kirkstien fra 1797 til Her gikk som navnet hentyder en sti eller alfarsvei vestover mot gårdene Aune og Dahl. 42 Byboth 1974: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

73 Kirkstien (130/28) med telefonboks av eldre årgang i møtepunkt der eldre veifar/ jordvei går vestover åkeren mot gårdene Aune og Dahl. Verdivurdering Bygningsmiljøet har gjennomgått moderat modernisering, og har begrenset kulturhistorisk betydning. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i området. Skurlykkja (125/5) Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i området. Bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning Kulturmiljø Skurlykkja (Nr.51) Kulturmiljøet utgjør en husmannsplass under gården Langland, hvor våningshuset og en smie i følge sefrak-registeret skal være fra tredje kvartal av Kulturmiljø Nygård (Nr.52) Kulturmiljøet utgjør en husmannsplass under gården Dahl, hvor våningshus og stabbur i følge sefrak-registeret skal være fra fjerde kvartal av. I følge skriftlige kilder ble husmannsplassen etablert i KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

74 Hoven (124/5). Nygård (130/9). Verdivurdering Bygningsmiljøet har gjennomgått moderat til omfattende modernisering, og har begrenset kulturhistorisk betydning. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i området Kulturmiljø Hoven (Nr.53) Kulturmiljøet utgjør et gårdstun og en husmannsplass utskilt fra gården Bøland. På Hoven er våningshuset i følge sefrak-registeret fra begynnelsen av. Husmannsplassen ligger rett ved Fv712 og hovedhuset her er i følge sefrak-registeret fra andre kvartal av. Oversiktsbilde over Hoven (124/5) mot vest. 74 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

75 Kulturmiljø Nygard (Nr.54) Driftsbygningen, våningshuset og masstuen i firkanttunet Nygard er registrert i sefrak uten nærmere datering, men bygningene er trolig fra tiden rundt århundreskiftet 1800-/1900-tallet. I følge de skriftlige kildene oppsto kulturmiljøet etter å ha blitt utskilt fra Nordflå Oppigard i Husmannsplass under Hoven (124/5) rett ved Fv712. Verdivurdering Bygningsmiljøet på Hoven er vanlig forekommende i området. Bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning. Husmannsplassen har gjennomgått omfattende modernisering, og har likeså begrenset kulturhistorisk betydning. Nygard (75/5). Verdivurdering Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men gir et intakt eller autentisk preg av nybyggingsvirksomhet i overgangen til 1900-tallet sett i sammenheng med Nordflå-gårdene. Gårdsmiljøet er forøvrig forringet ved sin plassering inneklemt mellom jernbanesporet og dagens E6. Som følge av disse faktorene har kulturmiljøet liten mot middels kulturhistorisk betydning. 43 Rød 1978: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

76 Kulturmiljø Nordflå (Nr.55) Kulturmiljøet Nordflå består av to gårdstun (gnr. 75/1 og 76/1 og 2) som ligger rett ved hverandre i nord-sydlig retning. Våningshuset og Masstuen på gårdstunet under 75/1 er i følge sefrak-registreringene fra begynnelsen av 1700-tallet, mens stabburet er fra tredje kvartal av 1700-tallet. Våningshuset og stabburet på gårdstunet under 75/1 og 2 er i følge sefrak-registreringene fra begynnelsen av. Driftsbygningen er i følge eier fra 1920-årene. Eier opplyser at bygningene opprinnelig sto på et gårdstun lenger opp i lia. I skråningen rett ovenfor de to gårdstunene (på lokaliteten Bjørkalia) er det registrert et jordfunn (NTNU T-18928/A.id.nr. 6562) av et tveegget jernsverd fra vikingtiden. Lenger opp i lia er det registrert et automatisk fredet kulturminne, en ristningslokalitet (A.id.nr ). Nordflå (76/1 og 2). Verdivurdering Funnene fra bronsealderen/jernalderen vitner om en jordbrukskultur og bosetningstradisjon i området med stor tidsdybde. Tunet og ristningslokaliteten har forøvrig historisk sett ingen sammenheng utenom at de representerer forskjellig bruk i området. Gårdsstruktur med bygninger fra og frem til begynnelsen av 1900-tallet gir også kulturmiljøet økt verdi. Bygningsmiljøene ligger delvis i opprinnelig kontekst og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Nordflå (75/1) Kulturmiljø Skjerdingstad (Nr.56) Kulturmiljøet utgjør et større bosetningsområde fra bronsealderen/ jernalderen (med bl.a. funn av kokegroper og flere langhus) som tidligere er arkeologisk undersøkt i dyrka mark i forbindelse med utvidelse av E6 (A.id , , , ). Bosetningsfunnene er oppført som fjernet og tapt. 76 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

77 Verdivurdering Funnene fra bronsealderen/jernalderen vitner om en jordbrukskultur og bosetningstradisjon i området med stor tidsdybde. De arkeologiske undersøkelsene er utført i områdene rundt E6 og jernbanesporet, og vitner om en utstrekning bestemt utfra reguleringsplanmessige fremfor kulturhistoriske betingelser. Boplassen anses som fjernet, og det påvirker verdivurderingen. Utstrekningen av det forhistoriske boplassområdet som er skjult i dagens dyrka mark er forøvrig uavklart. Boplasser av denne typen er også godt kjent som arkeologisk funntype i regionen og i landet forøvrig Kulturmiljø Gravråksmoen (Nr.57) Kulturmiljøet utgjør en samling automatisk fredete så vel ikkeautomatisk fredete kulturminner fra forskjellige perioder og som har til felles at de er lokalisert i den gårdsnære utmarka ved Skjerdingstad. Som det fremgår av tabellen (fra Riksantikvarens database Askeladden) på motsatt side utgjør funnene både ristningslokaliteter og bosetningslokaliteter fra forhistorisk tid så vel kullmiler og nyere tids tufter. 77 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

78 Verdivurdering De automatisk fredete kulturminnene fra bronsealderen, jernalderen og middelalderen i området vitner om en jordbrukskultur og bosetningstradisjon i området med stor tidsdybde. Området kan både knyttes til forhistorisk kultpraksis og til mer "verdslig" ressursutnyttelse av den gårdsnære utmarka, hvilket innebærer ulike aktiviteter i forskjellige tidsrom. Områdets varierende bruk har en betydelig pedagogisk verdi som utsagn om nettopp denne variasjonen. Men på den annen side er den største funntypen relatert til kullfremstilling, som er godt kjent som arkeologisk funntype og således ikke eksepsjonelt i nasjonal sammenheng. Tabell 11: Oppsummering verdier Kulturmiljø nr. (kartnr.) Delstrekning Kvål - Ler Beskrivelse Verdi 1 Håggån Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 2 Dulluflotten Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 3 Gylløybrua - Gylløyin Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 4 Gylland Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 5 Kåsan Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 6 Aunhaugen Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 4.7. Oppsummering verdivurdering Kulturmiljøer av stor kulturhistorisk verdi innenfor tiltaksområdet er Håggån, Dulleflotten, Fossgrenda og Horg på østsiden av Gaulavassdraget, samt kulturmiljøet Evjen-Grinni på vestsiden av Gaulavassdraget. I tillegg kommer det tekniske kulturminnet E6 Røskaft Gylland som er oppført i Statens vegvesenets nasjonale verneplan. Disse miljøene bør det rettes spesiell oppmerksomhet på i planleggingen av ny veiforbindelse. En oversikt over kulturhistoriske verdier innenfor korridorene er gitt i tabellen nedenfor og vist på verdikart (vedlegg 2 og 3 med kulturmiljønr. avmerket). 7 Vollagrenda Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 8 Fossgrenda Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 9 Teknisk kulturminne, E6 Røskaft - Gylland Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 10 Sandbrauta Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 11 Evjen - Grinni Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 78 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

79 Kulturmiljø nr. (kartnr.) Delstrekning Kvål - Ler Beskrivelse Verdi Kulturmiljø nr. (kartnr.) Delstrekning Kvål - Ler Beskrivelse Verdi 12 Bredlia Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 24 Grendestue Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 13 Røskaftsveet Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 25 Øyan Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 14 Røskaftbrauta Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 26 Vald Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 15 Røskaft Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 27 Løberg Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 16 By Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 28 Megarden Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 17 Flottan Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 29 Nerløberg Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 18 Horg Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 30 Sanden Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 19 Østlyngan Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 31 Helgamo Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 20 Lyngen Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 32 Haltbrekklykkja Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 21 Evj-øyan Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 22 Valdbrua Vest- og østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 23 Vald-øyan Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 33 Teknisk kulturminne hoppbakke Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 34 Stokkan Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 35 Losa- Losamelen Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 79 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

80 Kulturmiljø nr. (kartnr.) Delstrekning Kvål - Ler Beskrivelse Verdi Kulturmiljø nr. (kartnr.) Delstrekning Kvål - Ler Beskrivelse Verdi 36 Hogsegga Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 47 Bybot Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 37 Eidsmo Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 48 Dalslykkja Flåbygda, langs Langlandsvegen. Liten Middels Stor 38 Forset Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 49 Håggån Flåbygda, langs Langlandsvegen. Liten Middels Stor 39 Kosen Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 50 Kirkstien Flåbygda, langs Langlandsvegen. Liten Middels Stor 40 Flaten - Koshaggan Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 51 Skurlykkja Flåbygda, langs Langlandsvegen. Liten Middels Stor 41 Eggen Vestsiden av Gaula. Liten Middels Stor 52 Nygård Flåbygda, langs Langlandsvegen. Liten Middels Stor 42 Teknisk kulturminne Kvålsbrua 43 Gråbakken/Ler stasjon Vest- og østsiden av Gaula. Liten Middels Stor Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 53 Hoven Flåbygda, Kaldvellvegen (Fv712). Liten Middels Stor 54 Nygard Østsiden av Gaula Liten Middels Stor 44 Aungjerdet/ Brandeggen Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 45 Fallan-Nylykkja Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 55 Nårdflå Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 56 Skjerdingstad Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 46 Valderåsen Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 57 Gravråksmoen Østsiden av Gaula. Liten Middels Stor 80 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

81 5. Omfang og konsekvenser 5.1. Alternativ 0 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal beskrive og analysere hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende vei dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0- alternativet har per definisjon ingen konsekvenser. Men i veivesenets håndbok 140 presiseres det at dagens situasjon i tillegg omfatter forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. ( ) Det er viktig å påpeke forhold som over tid kan forsterke dagens problemer hvis det aktuelle tiltaket som utredes ikke settes i verk. Hvis ikke vil gevinstene ved å realisere tiltaket bli undervurdert. 44 Det presiseres slik sett at det i presentasjonen av 0-alternativet er vesentlig å synliggjøre forventet endring i forhold til dagens situasjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn 45. Økt trafikk på dagens vei vil kunne få innvirkning på kulturminner/- miljøer i form av økt barrierevirkning. Rystelser vil som følge av økt trafikk også kunne gi skader på historiske bygninger i nærheten av veien. Snømåking av veibane med søle, grus og lignende skjøvet ut i veibanens omkringliggende omgivelser vil kunne skape nye kulturlag over gravminner og andre kulturminner som ligger i nærheten av veibanen. Generelt sett vil kulturminner som følge av økt trafikk og forurensing skape dårligere forhold for at kulturminnehensyn blir ivaretatt (forfall, manglende interesse, såkalt wastelands ). Dette er forhold under 0-alternativet som får forskjellig utslag med henhold til vurderingen av konsekvenser på kulturmiljøer innenfor tiltaksområdet Alt.1/alt.2 Delstrekning 1: Håggåtunnelen-Røskaft alternativet Typisk for flere deler av dagens veistrekning er at veien går gjennom smale passasjer i terrenget der også gårdstunene ligger. Dagens E6 bryter den historiske gårds- og veistrukturen i området idet moderne ferdsel og veistandardkrav for gjennomgangstrafikk er dimensjonert for en annen ferdselsmodus enn tidligere. Økt trafikk gjennom spesielt kulturmiljøene Håggån (nr.1), Gylløyin (nr.3), Gylland (nr.4) og Fossgrenda (nr.8) vil skape økt barrierevirkning, støy, forurensing og rystelser som på sikt vil forringe kulturminner og kulturmiljøer ytterligere enn i dag, spesielt når det gjelder den historiske lesbarheten Alt.1/Alt.2 Alternativet følger i denne delstrekningen i stor grad dagens E6. Nord for Håggåtunnelen ligger kulturmiljøet Håggån (nr.1) med stor kulturhistorisk verdi. Ny lokalvei er planlagt i dagens trasé for E6 og får derfor ingen innvirkning utover dagens situasjon. Trasé for ny E6 går i bue vest for dagens vei og bidrar med å svekke kulturmiljøets historiske forbindelse mellom gårdstunet og aktivitetsområdet ved elven. Det medfører atskillig større barrierevirkning sammenlignet med dagens situasjon. Den historiske lesbarheten blir således forringet. Økt støy og luftforurensing vil påvirke miljøet, men selve bygningsmiljøet blir ikke direkte berørt av forslaget. Samlet sett er negativt omfang middels for kulturmiljøet Håggån, og negativ konsekvens middels mot stor. Kulturmiljøet Dulluflotten (nr.2), som er av stor kulturhistorisk verdi, blir ikke berørt av alternativet, noe som gir ubetydelig konsekvens. 44 Statens vegvesen 2006: Op.cit.: KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

82 Alternativet går på tilsvarende vis gjennom kulturmiljøet Gylløyin (nr.3) av liten kulturhistorisk verdi. Alt 1/Alt 2 vil medføre tap av ett tun (226/3) og bidrar med å gi barrierevirkning med henhold til relasjonen tun og elv. Omlegging av lokalvei vil medføre sletting av en/flere bygning(er). Omfanget er vurdert til stort negativt for miljøet og dermed, på grunn av verdien, liten negativ konsekvens. Alternativet tangerer kulturmiljøet Gylland (nr.4) av middels kulturhistorisk verdi. Ny veiføring under alternativ 1 vil bidra med barrierevirkning mellom tun og elv. To automatisk fredete gravhauger (A.id.18201) med beliggenhet umiddelbart øst for husene på bruket (225/8) går tapt som følge av alternativet. Forslaget vil i henhold til kulturminneloven medføre arkeologiske undersøkelser av gravminnene for å sikre dokumentasjonsverdi. Gravhaugene er delvis skadd som følge av dagens hus og er ordinære sammenlignet med tilsvarende gravminner i regionen forøvrig. Omlegging til ny lokalvei kommer i direkte berøring med/gir nærføring til bygningsmiljøet beliggende ved dagens lokalvei (Gyllsaga, 226/23), og medfører en problematikk omkring flytting av eldre bygninger. Samlet sett gir alternativet stor negativ innvirkning på miljøet, og middels mot stor negativ konsekvens. Kulturmiljøene Kåsan (nr.5), Aunhagen (6) og Bredlia (nr.12) blir ikke berørt av alternativet, noe som gir ubetydelig konsekvens. Kulturmiljøet Vollagrenda (nr.7) får under alt.1 en lokalvei som i vesentlig grad følger samme veiløp som i dag, og konsekvensene for miljøet er således ubetydelig. Alt 1/Alt 2 går gjennom kulturmiljøet Fossgrenda (nr.8) av stor kulturhistorisk verdi. Alternativet og tilkjørselsveier følger i hovedsak dagens veiløp og det minimerer den negative innvirkningen på miljøet. Positivt er det også at alternativet er lagt utenfor påviste spor av middelalderkirkegård (A.id.18200), men det er et stort potensial for (automatisk fredete) funn i traseen forbi dette området. Det foreligger forslag om kulvert forbi Horg bygdatun. I utgangspunktet vil kulvert være et godt tiltak som bidrar med å bevare og endog styrke den historiske lesbarheten i kulturmiljøet. Alt 1/Alt 2 vil i Fossmiljøet som helhet medføre en økt barriere i den historiske strukturen som forbinder elva og tunene. Kulverten er for kort til at den vil få effekt på dette nivået. Tiltaket vil medføre fjerning av jord og dermed sletting av eventuelle kulturspor under markoverflaten. Kulvert vil dermed som forebyggende tiltak få minimal effekt utfra temaet kulturmiljø. Forslaget vil utfra skråningsutslag innebære sletting/flytting av bygninger på Horg bygdatun (en tematikk under friluftsliv) samt masseuttak innenfor sikringsonen av to gravminner i dette området som ligger ytterst på en høyde over bygdetunet (A.id.67785). Skjæringskanten vil gå ca. 25 m fra gravhaugene. Forslaget vil medføre middels mot stort negativt omfang på kulturmiljøet, som gir stor negativ konsekvens. I delstrekningen vil Alt 1/Alt 2 komme i direkte berøring med og ødelegge deler av teknisk kulturminne av stor kulturhistorisk verdi (iht. Nasjonal verneplan for vegminner) som utgjør E6 Gylland Røskaft (nr.9). Ny veiføring og veiareal får stor negativ innvirkning på dette kulturminnet og dermed meget stor konsekvens, men utfra beslutning om dokumentasjonsvern fremfor materielt vern blir konsekvensen ubetydelig. Av kulturmiljøer som ligger i nærområdet for Alt 1/Alt 2 ligger Røskaftsveet (nr.13) og Røskaftbrauta (nr.14). Konsekvensene for Røskaftsveet er ubetydelig, og Røskaftbrauta med liten kulturhistorisk verdi vil på grunn av økt press og nærføring av Alt 1/Alt 2 med ny lokalvei bli berørt med liten omfang, og derav liten negativ konsekvens. Samlet konsekvens ved alternativ 1 i strekningen mellom Gylland og Røskaft blir slik sett stor negativ konsekvens. 82 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

83 Tap av Tiltak som Beskrivelse kulturminner forårsaker tap 3. Gylløyin Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (226/3) 3. Gylland Ny hovedtrasé Tap av to gravhauger (A.id.18201) 4. Gylland Omlegging Mulig tap av historiske bygninger lokalvei (Gyllsaga, 226/23) 8. Fossgrenda Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (Horg bygdatun, 222/3) 8. Fossgrenda Ny hovedtrasé Mulig tap av middelalderkirkegård (A.id.18200) 8. Fossgrenda Omlegging lokalvei Mulig tap av gravhauger (A.id.67785) Alt.1/Alt.2+T1 Alternativ T1 utgjør forslag om tunnelløsning forbi kulturmiljøene Håggån (nr.1), Dulluflotten (nr.2) og Gylløyin (nr.3). Dagens E6 forbi disse miljøene blir utfra forslaget omgjort til lokalvei uten nye arealkrevende tiltak. Forslaget vil gi en positiv effekt på disse miljøene idet tunnel vil avlaste trafikken som går gjennom disse miljøene i dag. De historiske strukturene vil bli bevart som de er i dag. Problemområdet er tunnelutslaget ved kulturmiljøet Gylland (nr.4) med middels kulturhistorisk verdi, som utfra planlagt tilkjørselsvei/lokalvei, vil innebære fjerning av tunet Gyllsaga (226/23). Negativt omfang vil være stort, og dermed gi middels mot stor negativ konsekvens. Kulturmiljøene Kåsan (nr.5), Aunhagen (6) og Bredlia (nr.12) blir ikke berørt av alternativet, noe som gir ubetydelig konsekvens. Alt. 1/Alt. 2+T1 går gjennom kulturmiljøet Fossgrenda (nr.8) av stor kulturhistorisk verdi. Alternativet og tilkjørselsveier følger i hovedsak dagens veiløp og det minimerer den negative innvirkningen på miljøet. Positivt er det også at alternativet er lagt utenfor påviste spor av middelalderkirkegård (A.id.18200), men det er et stort potensial for (automatisk fredete) funn i traseen forbi dette området. Det foreligger forslag om kulvert forbi Horg bygdatun. I utgangspunktet vil kulvert være et godt tiltak som bidrar med å bevare og endog styrke den historiske lesbarheten i kulturmiljøet. Alternativet vil i Fossmiljøet som helhet medføre en økt barriere i den historiske strukturen som forbinder elva og tunene. Kulverten er for kort til at den vil få effekt på dette nivået. Tiltaket vil medføre fjerning av jord og dermed sletting av eventuelle kulturspor under markoverflaten. Kulvert vil dermed som forebyggende tiltak få minimal effekt utfra temaet kulturmiljø. Forslaget vil utfra skråningsutslag innebære sletting/flytting av bygninger på Horg bygdatun (en tematikk under friluftsliv) og masseuttak innenfor sikringsonen av to gravminner i dette området som ligger ytterst på en høyde over bygdetunet (A.id.67785). Skjæringskanten vil gå ca. 25 m fra gravhaugene. Forslaget vil medføre middels mot stort negativt omfang på kulturmiljøet, som gir stor negativ konsekvens. I delstrekningen vil Alt. 1/Alt. 2+T1 komme i direkte berøring med og ødelegge deler av teknisk kulturminne av stor kulturhistorisk verdi (iht. Nasjonal verneplan for vegminner) som utgjør E6 Gylland Røskaft (nr.9). Ny veiføring og veiareal får stor negativ innvirkning på dette kulturminnet og dermed meget stor konsekvens, men utfra beslutning om dokumentasjonsvern fremfor materielt vern blir konsekvensen ubetydelig. Av kulturmiljøer som ligger i nærområdet for alternativ 1 ligger Røskaftsveet (nr.13) og Røskaftbrauta (nr.14). Konsekvensene for Røskaftsveet er ubetydelig, og Røskaftbrauta med liten kulturhistorisk verdi vil på grunn av økt press og nærføring av ny lokalvei bli berørt med liten omfang, og derav liten negativ konsekvens. Tunnelforslag vil bidra med færre tap av historiske bygninger og forringelse av tun i delstrekningen Håggåtunnelen Gylland, mens 83 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

84 samlet konsekvens i delstrekningen Gylland - Røskaft blir middels mot stor negativ konsekvens. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 3. Gylløyin Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (226/3) 4. Gylland Ny hovedtrasé Tap av to gravhauger (A.id.18201) 4. Gylland Omlegging Tap av historiske bygninger (Gyllsaga, lokalvei 226/23) 8. Fossgrenda Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (Horg bygdatun, 222/3) 8. Fossgrenda Ny hovedtrasé Mulig tap av middelalderkirkegård (A.id.18200) 8. Fossgrenda Omlegging lokalvei Mulig tap av gravhauger (A.id.67785) Alt.1/Alt.2+T2 I strekningen mellom Håggåtunnelen og Vollagrenda blir konsekvensen som under Alt 1/Alt 2. Nord for Håggåtunnelen ligger kulturmiljøet Håggån (nr.1) med stor kulturhistorisk verdi. Ny lokalvei er planlagt i dagens trasé for E6 og får derfor ingen innvirkning utover dagens situasjon. Trasé for ny E6 går i bue vest for dagens vei og bidrar med å svekke kulturmiljøets historiske forbindelse mellom gårdstunet og aktivitetsområdet ved elven og gir atskillig større barrierevirkning sammenlignet med dagens situasjon. Den historiske lesbarheten blir således forringet. Økt støy og luftforurensing vil påvirke miljøet, men selve bygningsmiljøet blir ikke direkte berørt av forslaget. Samlet sett er negativt omfang middels, og negativ konsekvens middels mot stor. Kulturmiljøet Dulluflotten (nr.2) av stor kulturhistorisk verdi blir ikke berørt av alternativet, noe som gir ubetydelig konsekvens. Alternativet går på tilsvarende vis gjennom kulturmiljøet Gylløyin (nr.3) av liten kulturhistorisk verdi. Alternativ 1 vil medføre tap av ett tun (226/3) og bidrar med å gi barrierevirkning med henhold til relasjonen tun og elv. Omlegging av lokalvei vil medføre sletting av en/flere bygning(er). Omfanget er vurdert til stort negativt for miljøet og dermed, på grunn av verdien, liten negativ konsekvens. Alternativet tangerer kulturmiljøet Gylland (nr.4) av middels kulturhistorisk verdi. Ny veiføring undr alternativ 1 vil bidra med barrierevirkning mellom tun og elv. To automatisk fredete gravhager (A.id.18201) med beliggenhet umiddelbart øst for husene på bruket (225/8) går tapt som følge av alternativet. Forslaget vil i henhold til kulturminneloven medføre arkeologiske undersøkelser av gravminnene for å sikre dokumentasjonsverdi. Gravhaugene er delvis skadd som følge av dagens hus og ordinære sammenlignet med tilsvarende gravminner i regionen forøvrig. Omlegging til ny lokalvei kommer i direkte berøring med/gir nærføring til bygningsmiljøet ved dagens lokalvei (Gyllsaga, 226/23), og kan medføre en problematikk omkring flytting av eldre bygninger. Samlet sett gir alternativet stor negativ innvirkning, og middels mot stor negativ konsekvens. Kulturmiljøene Kåsan (nr.5), Aunhagen (6) og Bredlia (nr.12) blir ikke berørt av alternativet, noe som gir ubetydelig konsekvens. Omlegging av lokalvei i forbindelse med tunnelforslaget (T2) går vestover fra dagens lokalvei i kulturmiljøet Vollagrenda (nr.7) og kobles på dagens E6, som dermed endrer status som lokalvei uten ytterligere inngrep. Forslaget gir liten konsekvens for kulturmiljøet Vollagrenda. Lokalveiforslaget innebærer også fjerning av eksisterende E6 (teknisk kulturminne som har stor kulturhistorisk verdi iht nasjonal verneplan) sør for ferdselsknutepunkt i sentrum av Foss. Ny lokalvei innebærer fjerning av eksisterende lokalvei ved søndre tunnelutslag i Fossgrenda (ved bergkunstlokalitet A.id.47809), samt fjerning av lokalveiforbindelse ved nordre 84 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

85 tunnelutslag sør for Røskaftbrauta. Den nye lokalveiforbindelsen forbi Røskaftbrauta (nr.14) med liten kulturhistorisk verdi vil medføre sletting av dagens hovedhus på denne gården. Det vil gi stort negativt omfang, men likevel liten negativ konsekvens som følge av denne omleggingen av lokalveien. Selve tunnelforslaget T2 for hovedtrasé forbi kulturmiljø Fossgrenda (nr.8) vil innebære at Fossgrenda som kulturhistorisk miljø blir liggende nærmest som det er i dag uten ytterligere inngrep. Fjerning av eksisterende E6 vil endog kunne styrke historiske strukturer i Fossgrenda kulturmiljø. Samlet konsekvens ved Alt. 1/Alt. 2+T2 i strekningen mellom Gylland og Røskaft blir ubetydelig dersom bare tunnel vurderes. Forslaget blir med vurdering av ny lokalvei liten negativ konsekvens. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 3. Gylløyin Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (226/3) 4. Gylland Ny hovedtrasé Tap av to gravhauger (A.id.18201) 4. Gylland Omlegging lokalvei Mulig tap av historiske bygninger (Gyllsaga, 226/23) Alt.1/Alt.2 +T1+T2 T1 og T2 omfatter hver sin tunnelstrekning, slik disse er vurdert ovenfor. Alt.1+T1+T2 skiller seg slik sett ikke fra vurderingene under Alt. 1/Alt. 2 med enten T1 eller T2. Forslaget vil bidra med færre tap av kulturminner og bevaring av kulturmiljø i delstrekningen Håggåtunnelen-Gylland samt i strekningen mellom Gylland og Røskaft. Samlet konsekvens vil på grunn av innvirkning på kulturmiljøet Gylland være middels mot stor konsekvens Alt.1/Alt.2+T6 Alternativet omfatter tunnel som erstatter både åpen veiløsning og tunnelforslagene T1 og T2 under Alt. 1/Alt. 2. Tunnelforslag T6 innebærer at ingen kulturmiljøer blir berørt. Det gir muligheter for revitalisering av historiske strukturer i mange av kulturmiljøene langs dagens E6 (som dermed blir lokalvei). Med tunnelforslaget vil den historiske lesbarheten i kulturmiljøene som følge av økt tilgjengelighet og nedgradering av dagens E6 til lokalveistandard gi middels positiv konsekvens Konklusjon Alternativ 0, det vi si dagens situasjon, vil med økt trafikk skape økt barrierevirkning og medføre økt forringelse av mange kulturmiljøer i delstrekningen. Alle nye alternativer, med unntak av Alt. 1/Alt 2+T6, slår likt ut når de vurderes i sammenheng. Men i delstrekningen er tunnelforslag under Alt. 1/Alt. 2 +T1+T2 generelt sett bedre enn alternativ 1 uten tunnel. For T1s vedkommende vil negativ innvirkning kunne minkes ved at ny tilkjørselsvei tilpasses eksisterende bygningsmiljøer med kulturhistoriske verdier på Gylland, men Gylland slår nokså likt ut på alle forslag som berører miljøet. I en rangering blir det derfor sammenlagt innvirkning som inkluderer andre miljøer som får uttelling. Alt. 1/Alt 2+T6 vil skåne samtlige kulturmiljøer i delstrekningen og således være det beste alternativet. For oversikt, se tabellen nedenfor. 85 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

86 Tabell 12: Omfang og konsekvenser fordelt på kulturmiljøer i delstrekning 1 * Konsekvensene blir ubetydelig som følge av beslutning om dokumentasjonsvern fremfor materielt vern. Delomr 1: Kulturmj (nr. på kart) Verdi Alt.0 Alt.1/Alt 2 Alt.1/Alt. 2+T1 Alt.1/Alt. 2+T2 Alt.1/Alt. 2 +T1+T2 Alt.1/Alt 2+T6 Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Håggån Stor Liten negativ 0 Middels negativ / Ubetydelig 0 Middels negativ / Ubetydelig 0 Middels positiv Dulluflotten Stor Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 3. Gylløyin Liten Liten negativ 0 Stor negativ Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Middels positiv + 4. Gylland Middels Liten negativ 0 Stor negativ / Stor negativ / Stor negativ / / Middels positiv Kåsan Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 6. Aunhagen Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 7. Vollagrenda Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ - Stor negativ - Ubetydelig 0 8. Fossgrenda Stor Liten negativ 0 Middels/ stor negativ Middels/ stor negativ Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Middels positiv E6 teknisk veiminne Stor Ubetydelig 0 Stor negativ * 0 Stor negativ * 0 Stor negativ * 0 Stor negativ * 0 Ubetydelig Bredlia Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Røskaftsveet Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Røskaftbrauta Liten Ubetydelig 0 Liten negativ Liten negativ Liten negativ Liten negativ Middels positiv + Samlet konsekvens 0 / / + + Rangering KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

87 5.3. Alt.1/alt.2 Delstrekning 2: Røskaft-Ler alternativet Økt trafikk m.m. vil spesielt innvirke på kulturmiljøer i delstrekningen som ligger tett ved dagens E6 eller der E6 går gjennom kulturmiljøer. Det vil si kulturmiljøene Røskaft (nr.15), Horg (nr.18), Helgamo (nr.31) samt flere andre kulturmiljøer (bl.a. gjennom Lundamo sentrum) som ligger langs E6 utenfor korridorene i delstrekningen Alt.1 Alt.1 fortsetter på østsiden av Gaula forbi Røskaftgårdene til tettstedet Ler. Forslaget innebærer bru over jernbanelinje ved Røskaft, bru over Gaula til vestsiden og tilbake til østsiden (ved profil 9250 og profil 9750) i området mellom Horg og Lundamo. Ny lokalvei følger stort sett eksisterende veiløp i området, men rundt Lundamo forutsettes utbygging av lokalt veinett i område som utgjør dyrket mark. I området Helgamo Høgsete (profil til 15250) kreves omlegging av dagens jernbanelinje. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av Alt.1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Alternativet går videre langs Gaula uten innvirkning på kulturmiljøene By (nr.16), Flottan (nr.17), Horg (nr.18), Østlyngen (nr.19), Lyngen (nr.20). Alternativet stryker forbi kulturmiljøet Sanden (nr.30), men får likevel ubetydelig endring utfra dagens situasjon. Alternativets bruforslag over Gaula sør for Sanden kommer ikke i konflikt med kulturminner/-miljøer som er kjent i området. Kulturmiljøet Helgamo (nr.31, 193/1) med liten kulturhistorisk verdi blir direkte berørt som følge av alternativet, med tap av bygninger. Inngrepet vil medføre stort negativt omfang, men på grunn av verdien likevel liten negativ konsekvens sett fra et kulturminne/- miljøperspektiv. Alternativet går videre langs Gaula og vil bryte den historiske forbindelsen mellom tun og vann i kulturmiljøet Haltbrekklykkja (nr.32) med liten kulturhistorisk verdi. Konsekvensene for miljøet er liten. Samlet konsekvens ved Alt.1 i strekningen mellom Røskaft-Ler blir på grunn av Røskaft, middels negativ konsekvens. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 31. Helgamo Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (193/1) Alt.1+P Dette alternativet utgjør en variant av Alt.1 i strekningen mellom Røskaft og Lundamo, og innebærer omlegging av dagens jernbanelinje. Forslaget innebærer i stor grad utnyttelse av allerede eksisterende transportarealer. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Forslaget innebærer at jernbanen følger samme trasé som i dag forbi det nordre tunet på Røskaft og får slik sett ubetydelig innvirkning utfra dagens situasjon. Forbi kulturmiljø Horg (nr.18) med stor kulturhistorisk verdi innebærer forslaget en omlegging av jernbanetraseen nedenfor 87 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

88 platået som Horg kirke ligger på, og medfører ingen direkte berøring med kjente kulturminner. Det er mindre potensial for funn nede på sletten som jernbanelinjen og ny veitrasé er planlagt. Tiltaket vil få økt nærføring til tun på terrassen nedenfor kirken, men sett fra kirkens platå vil tiltaket være godt skjult. Minimal forringelse av miljøet utfra dagens situasjon, det vil si liten omfang, som gir liten negativ konsekvens. Alternativet går videre langs Gaula uten innvirkning på kulturmiljøene By (nr.16), Flottan (nr.17), Østlyngen (nr.19), Lyngen (nr.20). Alternativet stryker forbi kulturmiljøet Sanden (nr.30), men får likevel ubetydelig endring utfra dagens situasjon. Kulturmiljøet Helgamo (nr.31, 193/1) med liten kulturhistorisk verdi blir direkte berørt som følge av alternativet, med tap av bygninger. Inngrepet vil medføre stort negativt omfang, men på grunn av verdien likevel liten negativ konsekvens sett fra et kulturminne/- miljøperspektiv. Alternativet går videre langs Gaula og vil bryte den historiske forbindelsen mellom tun og vann i kulturmiljøet Haltbrekklykkja (nr.32) med liten kulturhistorisk verdi. Konsekvensene for miljøet er liten. Samlet konsekvens ved alt.1+p i strekningen mellom Røskaft- Lundamo blir som under Alt.1, på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 31. Helgamo Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (193/1) Alt.2 Alt.2 går på vestsiden av Gaula. Lokalvei på østsiden av Gaula er foreslått som beskrevet under alternativ 1 med 1.variant, det vil si hvor dagens veinett benyttes som ny lokalvei. Alternativet legger til grunn omlegging av lokalveinettet med bruforbindelse sør for Lundamo/Sanden-Evj-øyan. Bruforbindelsen kommer ikke i konflikt med kulturminner/-miljøer som er kjent i området. Forslaget vil gi positive effekter for kulturmiljøer på østsiden av Gaula (som blir berørt under alt.1) Bru sør for Røskaft og over på vestsiden vil føre til at bygninger i kulturmiljøet Sandbrauta (nr.10, 257/3) går tapt. Miljøet er vurdert til liten kulturhistorisk verdi, og med stort negativt omfang gir det likevel liten negativ konsekvens utfra temaet kulturminner/-miljø. Traseen går deretter nordover i kant med dyrket mark og skog gjennom kulturmiljøet Evjen-Grinni (nr.11) av stor kulturhistorisk verdi. Forslaget vil medføre tap av hele tunet Gangstuløkken (257/8) og bygninger på Evjen (259/3). Veiforslaget får nærføring (ca meter) til tunene i miljøet og bryter miljøets forbindelse til den nærliggende utmarka. Forslaget vil innebære store endringer for miljøet og forringe den historiske lesbarheten betraktelig, som i dag gir et autentisk bilde av eldre tunstruktur og middelaldersted langs gammel ferdselsvei. Luftforurensning og støy vil økes betraktelig. Det negative omfanget for miljøet er derfor stort. Utfra håndbok 140 gis det med bakgrunn i denne verdi- og omfangsvurderingen et skjønnsmessig rom i utmåling av konsekvens i skjæringspunktet mellom stor negativ og meget stor negativ konsekvens. NIKU har vært i tvil om denne grensedragningen i konsekvensvurderingen av kulturmiljøet Evjen-Grinni. Usikkerheten rundt vurderingen mht arkeologiske funn i dyrket mark og kulturmiljøets betydning som middelalderkirkested krever mer inngående vurderinger og analyser enn KU-nivået har gitt rom for. På grunn av denne usikkerheten har vi valgt å sette konsekvensen til overgangen stor/meget stor negativ konsekvens. 88 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

89 Traseen stryker forbi husveggen i kulturmiljøet Evj-øyan (nr.21) av liten kulturhistorisk verdi. Nærføring med luftforurensing, støy og tap av historisk lesbarhet medfører stor negativt omfang, og utfra verdien, dermed liten negativ konsekvens. Forslaget vil innebære store arealinngrep og sletting av kulturmiljøet Vald-øyan (nr.23) av liten kulturhistorisk verdi med stort negativt omfang og dermed liten negativ konsekvens. Det tekniske kulturminnet Valdbrua av middels verdi (nr.22) blir ikke berørt av tiltaket og konsekvensen for dette kulturminnet er derfor ubetydelig. Grendestue (nr.24) av middels kulturhistorisk verdi går tapt som følge av skråningsutslag for ny trasé, noe som gir stort negativt omfang og middels negativ konsekvens, fordi det dreier seg om et enkeltminne og ikke et helhetlig miljø. Flytting av grendestua kan være et alternativt her. Kulturmiljøet, det vil si gårdstun med bygninger på Øyan (nr.25) av liten kulturhistorisk verdi blir slettet utfra forslaget. Det medfører stort negativt omfang, men liten negativ konsekvens. Kulturmiljøet Vald (nr.26) blir ikke berørt av forslaget, og gir dermed ubetydelig konsekvens. Hus på tun (261/9 og 263/5) langs bygdevei under kulturmiljøet Løberg (nr.27) av liten kulturhistorisk verdi vil gå tapt, men gir likevel liten negativ konsekvens. Kulturmiljøene Megarden (nr.28) av middels kulturhistorisk verdi og Nerløberg (nr.29) av liten kulturhistorisk verdi berøres ikke direkte av tiltaket, men spesielt for Nerløberg vil traseen få nærføring til tunet og bryte forbindelsen mellom tun og vann. Det er muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner rundt Nerløberg. Negativ konsekvens for begge miljøene blir liten. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil skape en barriere i den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34) Samlet konsekvens ved Alt.2 mellom Røskaft-Ler blir, på grunn av negativ innvirkning på Evjen-Grinni, meget stor negativ konsekvens. Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 10. Sandbrauta Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (257/3) 11. Evjen- Tap av historiske bygninger på Ny hovedtrasé Grinni Gangstuløkken (257/8) 11. Evjen- Grinni Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger på Evjen (259/3) 23. Vald-øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/2) 24. Grendestue Ny hovedtrasé Tap av historisk bygning (260/25) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Alt.1+AD+Alt.2 Dette alternativet innebærer bruløsning fra Alt.1 nord for Røskaft mot Alt.2 nord for Evjen. Forslaget vil, vurdert opp mot Alt.2, spare kulturmiljøene Sandbrauta og Evjen-Grinni. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge 89 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

90 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Traseen vil deretter få samme konsekvensvurdering som under Alt.2 forbi kulturmiljøet Evj-øyan (nr.21) av liten kulturhistorisk verdi. Nærføring med luftforurensing, støy og tap av historisk lesbarhet medfører stor negativt omfang, og utfra verdien dermed liten negativ konsekvens. Forslaget vil innebære store arealinngrep og sletting av kulturmiljøet Vald-øyan (nr.23) av liten kulturhistorisk verdi med stort negativt omfang og dermed liten negativ konsekvens. Det tekniske kulturminnet Valdbrua av middels verdi (nr.22) blir ikke berørt av tiltaket og konsekvensen er for dette minnet er derfor ubetydelig. Grendestue (nr.24) av middels kulturhistorisk verdi går tapt som følge av skråningsutslag for ny trasé, noe som gir stort negativt omfang og middels negativ konsekvens. Flytting av grendestua kan være et alternativt her. Kulturmiljøet, det vil si gårdstun med bygninger på Øyan (nr.25) av liten kulturhistorisk verdi blir slettet utfra forslaget. Det medfører stort negativt omfang, men liten negativ konsekvens. Kulturmiljøet Vald (nr.26) blir ikke berørt av forslaget, og gir dermed ubetydelig konsekvens. Hus på tun (263/5, og 261/9) langs bygdevei under kulturmiljøet Løberg (nr.27) av liten kulturhistorisk verdi vil gå tapt, men gir likevel liten negativ konsekvens. Kulturmiljøene Megarden (nr.28) av middels kulturhistorisk verdi og Nerløberg (nr.29) av liten kulturhistorisk verdi berøres ikke direkte av tiltaket, men spesielt for Nerløberg vil traseen få nærføring til tunet og bryte forbindelsen mellom tun og vann. Det er muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner rundt Nerløberg. Negativ konsekvens for begge miljøene blir liten. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil skape en barriere i den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34). Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 23. Vald-øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/2) 24. Grendestue Ny hovedtrasé Tap av historisk bygning (260/25) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Samlet konsekvens ved Alt.1+AD+Alt.2 mellom Røskaft-Ler blir middels negativ konsekvens Alt.2+T3 Dette alternativet utgjør en variant av Alt.2 med forslag om tunnelløsning. Bru sør for Røskaft og over på vestsiden av Gaula vil føre til at bygninger i kulturmiljøet Sandbrauta (nr.10, 257/3) går tapt. Miljøet er vudert til liten kulturhistorisk verdi, og med stort negativt omfang gir det likevel liten negativ konsekvens utfra temaet kulturminner/- miljø. 90 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

91 Traseen går deretter nordover i kant med dyrket mark og skog gjennom kulturmiljøet Evjen-Grinni (nr.11) av stor kulturhistorisk verdi. Forslaget vil medføre tap av hele tunet Gangstuløkken (257/8) og bygninger på Evjen (259/3). Veiforslaget får nærføring (ca meter) til tunene i miljøet og bryter miljøets forbindelse til den nærliggende utmarka. Forslaget vil innebære store endringer for miljøet og forringe den historiske lesbarheten betraktelig, som i dag gir et autentisk bilde av eldre tunstruktur og middelaldersted langs gammel ferdselsvei. Luftforurensning og støy vil økes betraktelig. Det negative omfanget for miljøet er derfor stort. Utfra håndbok 140 gis det med bakgrunn i denne verdi- og omfangsvurderingen et skjønnsmessig rom i utmåling av konsekvens i skjæringspunktet mellom stor negativ og meget stor negativ konsekvens. NIKU har vært i tvil om denne grensedragningen i konsekvensvurderingen av kulturmiljøet Evjen-Grinni. Usikkerheten rundt vurderingen mht arkeologiske funn i dyrket mark og kulturmiljøets betydning som middelalderkirkested krever mer inngående vurderinger og analyser enn KU-nivået har gitt rom for. På grunn av denne usikkerheten har vi valgt å sette konsekvensen til overgangen stor/meget stor negativ konsekvens. Tunnel T3 vil føre til at kulturmiljøene langs Gaula (fra nr.21 til nr.29) blir liggende uendret utfra dagens situasjon. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil skape en barriere i den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34) Den negative konsekvensen for tunnelforslag T3 med Alt.2 vil, på grunn av den store negative innvirkningen på kulturmiljøet Evjen- Grinni, bli meget stor negativ konsekvens. Tap av Tiltak som Beskrivelse kulturminner forårsaker tap 10. Sandbrauta Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (257/3) 11. Evjen- Tap av historiske bygninger på Ny hovedtrasé Grinni Gangstuløkken (257/8) 11. Evjen- Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger på Evjen (259/3) Grinni Alt.2+T4 Alternativet utgjør en variant av Alt.2 med forslag om tunnelløsning. Bru sør for Røskaft og over på vestsiden av Gaula vil føre til at bygninger i kulturmiljøet Sandbrauta (nr.10, 257/3) går tapt. Miljøet er vurdert til liten kulturhistorisk verdi, og med stort negativt omfang gir det likevel liten negativ konsekvens utfra temaet kulturminner/- miljø. Traseen går deretter nordover i kant med dyrket mark og skog gjennom kulturmiljøet Evjen-Grinni (nr.11) av stor kulturhistorisk verdi. Forslaget vil medføre tap av hele tunet Gangstuløkken (257/8) og bygninger på Evjen (259/3). Veiforslaget får nærføring (ca meter) til tunene i miljøet og bryter miljøets forbindelse til den nærliggende utmarka. Forslaget vil innebære store endringer for miljøet og forringe den historiske lesbarheten betraktelig, som i dag gir et autentisk bilde av eldre tunstruktur og middelaldersted langs gammel ferdselsvei. Luftforurensning og støy vil økes betraktelig. Det negative omfanget for miljøet er derfor stort. Utfra håndbok 140 gis det med bakgrunn i denne verdi- og omfangsvurderingen et skjønnsmessig rom i utmåling av konsekvens i skjæringspunktet mellom stor negativ og meget stor negativ konsekvens. NIKU har vært i tvil om denne grensedragningen i konsekvensvurderingen av kulturmiljøet Evjen-Grinni. Usikkerheten rundt vurderingen mht arkeologiske funn i dyrket mark og kulturmiljøets betydning som middelalderkirkested krever mer inngående vurderinger og analyser enn KU-nivået har gitt rom for. 91 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

92 På grunn av denne usikkerheten har vi valgt å sette konsekvensen til overgangen stor/meget stor negativ konsekvens. Tunnel T4 vil føre til at kulturmiljøene langs Gaula (fra nr.21 til nr.24) blir liggende uendret utfra dagens situasjon. Kulturmiljøet, det vil si gårdstun med bygninger på Øyan (nr.25) av liten kulturhistorisk verdi blir slettet utfra forslaget. Det medfører stort negativt omfang, men liten negativ konsekvens. Kulturmiljøet Vald (nr.26) blir ikke berørt av forslaget, og gir dermed ubetydelig konsekvens. Hus på tun (261/9 og 263/5) langs bygdevei under kulturmiljøet Løberg (nr.27) av liten kulturhistorisk verdi vil gå tapt, men gir likevel liten negativ konsekvens. Kulturmiljøene Megarden (nr.28) av middels kulturhistorisk verdi og Nerløberg (nr.29) av liten kulturhistorisk verdi berøres ikke direkte av tiltaket, men spesielt for Nerløberg vil traseen få nærføring til tunet og bryte forbindelsen mellom tun og vann. Det er muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner rundt Nerløberg. Negativ konsekvens for begge miljøene blir liten. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil skape en barriere i den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34). Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 10. Sandbrauta Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (257/3) 11. Evjen- Tap av historiske bygninger på Ny hovedtrasé Grinni Gangstuløkken (257/8) 11. Evjen- Grinni Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger på Evjen (259/3) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Den negative konsekvensen for tunnelforslag T4 med alt.2 vil, på grunn av den store negative innvirkningen på kulturmiljøet Evjen- Grinni, bli meget stor negativ konsekvens Konklusjon Alt.1, alternativt med P, gir liten forskjell innbyrdes utfra temaet kulturminner/-miljø i delstrekningen mellom Røskaft-Ler. Røskaftgården slår negativt ut på alle alternativene fordi miljøet ligger i et knutepunkt for forslag under alt.1. Alt.1+P innebærer utnyttelse av arealer som allerede er benyttet til transportbehov og dermed begrenser inngrepet i delstrekningen. Her er det konsekvensen ved Horg som slår ut, men alternativet er ved en rangering nærmest like godt som alt.1. Forslag under alt.2 vil gi en positiv effekt for kulturmiljøer langs dagens E6 som går på østsiden av Gaula. Sett samlet vil alt.2 likevel komme dårligst ut sammenlignet med alt.1 i delstrekningen. Tunnelforslag T3 og T4 under alt.2 mister sitt potensial mht å minimere tiltakets negative omfang, fordi de alle innebærer trasé forbi Evjen-Grinni som gir meget stor negativ konsekvens. Enten alt.2 vurderes med eller uten tunnel vil forslaget samlet sett innebære stor til meget stor negativ konsekvens. Ses tunnelene isolert som varianter av alt.2 innenfor delstrekningene, er tunnel T3 det beste alternativet fordi alle kulturmiljøene i tunnelstrekningen blir 92 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

93 spart. Tunnelforslag T3 vil med andre ord være et bedre alternativ enn T4 som medfører tap av Øyan (nr.25) og dermed slår ut i rangeringen. Alt.1+A+Alt. 2 blir en mellomløsning som er bedre enn alt.2 med tunnelforlag. Bruforbindelse utfra koblingen A vil spare Sandbrauta og Evjen- Grinni, men forøvrig berøre grendestuen og øvrige kulturmiljøer lenger nord under alt.2, samt Røskaft i første del av strekningen. Tabell 13: Omfang og konsekvenser fordelt på kulturmiljøer i delstrekning 2 Delomr 2: Kulturmj (nr. på kart) Verdi Omfang Alt 0 Alt 1 Alt. 1.+P Alt. 2 Alt.1+AD+Alt 2 Alt.2+T3 Alt.2+T4 Omfang Omfang Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 10. Sandbrauta Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ 11. Evjen- Grinni Stor Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ / Ubetydelig 0 Stor negativ / Stor negativ / 15. Røskaft Liten, mot middels Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Middels positiv + + Stor negativ Middels positiv + + Middels positiv By Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Flottan Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Horg Stor Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Liten negativ Middels positiv + + Middels positiv + + Middels positiv + + Middels positiv Østlyngan Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Lyngen Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 21 Evj-øyan Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Ubetydelig 0 Ubetydelig Valdbrua Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Vald-øyan Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Ubetydelig 0 Ubetydelig Grendestue Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Ubetydelig 0 Ubetydelig Øyan Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Ubetydelig 0 Stor negativ 93 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

94 Delomr 2: Verdi Alt 0 Alt 1 Alt. 1.+P Alt. 2 Alt.1+AD+Alt 2 Alt.2+T3 Alt.2+T4 26. Vald Middels, mot stor Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Løberg Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Ubetydelig 0 Stor negativ 28. Megarden Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Liten negativ Liten negativ Ubetydelig 0 Liten negativ 29. Nerløberg Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Middels negativ Middels negativ Ubetydelig 0 Middels negativ 30. Sanden Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Helgamo Liten Ubetydelig 0 Stor negativ Stor negativ Middels positiv + Middels positiv + Middels positiv + Middels positiv Liten Haltbrekklykkja Ubetydelig 0 Middels negativ Middels negativ Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Hoppbakke Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Stokkan Liten, mot middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Losa- Losamlen Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Middels negativ Samlet konsekvens 0 / / / Rangering Middels negativ Middels negativ Middels negativ 5.4. Alt.1/alt.2 Koblinger i delstrekning 2 (Røskaft-Ler) Alt.1+AC+T3+Alt.2 Denne koblingen innebærer bruløsning fra alt.1 nord for Røskaft mot alt.2 nord for Evjen og videre i tunnel (T3). Forslaget vil spare de øvrige kulturmiljøene i T3s delstrekning. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil skape en 94 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

95 barriere i den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34). Tap av Tiltak som Beskrivelse kulturminner forårsaker tap 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) Samlet konsekvens ved Alt.1+AC+T3+Alt. 2 mellom Røskaft-Ler blir, på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Men forslaget gir i den øvrige strekningen liten mot ubetydelig konsekvens. Sammenlignet med hovedalternativet Alt. 1+AD+Alt.2 vil tilsvarende alternativ med T3 være et betydelig positivt tiltak som utfra en helhetsvurdering vil minke det negative omfanget betraktelig Alt.1+AC+T4+Alt. 2 Denne koblingen innebærer også bruløsning fra alt.1 nord for Røskaft mot alt.2 nord for Evjen og videre i tunnel (T4). Forslaget vil spare kulturmiljøene Sandbrauta og Evjen-Grinni. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil skape en barriere i den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34) Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Samlet konsekvens ved Alt.1+AC+T4+Alt. 2 mellom Røskaft-Ler blir, på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Den øvrige strekningen gir liten negativ konsekvens Alt.1+I+Alt. 2 Alt.1 innebærer bru over jernbanelinje ved Røskaft, bru over Gaula til vestsiden og tilbake til østsiden (ved profil 9250 og profil 9750) i området mellom Horg og Lundamo. Ny lokalvei følger stort sett eksisterende veiløp i området, men rundt Lundamo forutsettes utbygging av lokalt veinett i område som utgjør dyrket mark. I området Helgamo Høgsete (profil til 15250) kreves omlegging av dagens jernbanelinje. Koblingen innebærer en ytterligere bruløsning (I) fra alt.1 mellom Lundamo og Ler mot alt.2 nord for Nerløberg. Bruforslag over Gaula kommer ikke i konflikt med kulturminner/-miljøer som er kjent i området. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Alternativet går videre langs Gaula uten innvirkning på kulturmiljøene By (nr.16), Flottan (nr.17), Horg (nr.18), Østlyngen (nr.19), Lyngen (nr.20). Alternativet stryker forbi kulturmiljøet 95 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

96 Sanden (nr.30), men får likevel ubetydelig endring utfra dagens situasjon. Kulturmiljøet Helgamo (nr.31, 193/1) med liten kulturhistorisk verdi blir ikke direkte berørt som følge av kobling I fordi den tar av mot alternativ 2 på sørsiden av tunet, men historisk sammenheng mellom tun og elven/omkringliggende områder blir forringet. Inngrepet vil medføre liten negativ omfang, og liten negativ konsekvens. Tap av Tiltak som Beskrivelse kulturminner forårsaker tap 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) Samlet konsekvens ved Alt.1+I+Alt. 2 mellom Røskaft-Ler blir på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Den øvrige strekningen gir liten negativ konsekvens Alt.2+J+Alt. 1 Koblingsforslaget innebærer en kombinasjon av alternativ 2 med bruløsning til alternativ 1 sør før Ler. Koblingen åpner i teorien for en rekke varianter utfra om en velger alternativ 2 som åpen løsning langs Gaula eller med tunnel (T4, T5) og/eller som variant av alternativ 2 utfra kobling A. Konsekvensvurdering av Alt.2+J+Alt. 1 er nærmest identisk med hovedalternativ 2. Samlet konsekvens ved Alt.2 mellom Røskaft-Ler blir, på grunn av negativ innvirkning på Evjen-Grinni, meget stor negativ konsekvens. Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 10. Sandbrauta Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (257/3) 11. Evjen- Tap av historiske bygninger på Ny hovedtrasé Grinni Gangstuløkken (257/8) 11. Evjen- Grinni Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger på Evjen (259/3) 23. Vald-øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/2) Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 24. Grendestue Ny hovedtrasé Tap av historisk bygning (260/25) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Alt.2+T3+K+Alt.1 Denne koblingen innebærer bruløsning fra alt.1 nord for Røskaft mot alt.2 nord for Evjen og videre i tunnel (T3). Forslaget vil spare de øvrige kulturmiljøene i T3s delstrekning. Konsekvensvurdering av Alt.2+T3+K+Alt.1 er nærmest identisk med Alt.2+T3. Den negative konsekvensen vil på grunn av den store negative innvirkningen på kulturmiljøet Evjen-Grinni, bli meget stor negativ konsekvens. Tap av Tiltak som Beskrivelse kulturminner forårsaker tap 10. Sandbrauta Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (257/3) 11. Evjen- Tap av historiske bygninger på Ny hovedtrasé Grinni Gangstuløkken (257/8) 11. Evjen- Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger på Evjen (259/3) Grinni Alt.1+L+Alt.2 Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Alternativet går videre langs Gaula uten innvirkning på kulturmiljøene By (nr.16), Flottan (nr.17), Horg (nr.18), Østlyngen (nr.19), Lyngen (nr.20). Alternativet stryker forbi kulturmiljøet 96 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

97 Sanden (nr.30), men får likevel ubetydelig endring utfra dagens situasjon. Kulturmiljøet Helgamo (nr.31, 193/1) med liten kulturhistorisk verdi blir direkte berørt som følge av alternativet, med tap av bygninger. Inngrepet vil medføre stort negativt omfang, men på grunn av verdien blir det liten negativ konsekvens sett fra et kulturminne/- miljøperspektiv. Alternativet går videre langs Gaula og vil bryte den historiske forbindelsen mellom tun og vann i kulturmiljøet Haltbrekklykkja (nr.32) med liten kulturhistorisk verdi. Konsekvensene for miljøet er liten. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 31. Helgamo Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (193/1) Samlet konsekvens ved Alt. 1+L+Alt. 2 mellom Røskaft-Ler blir på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Den øvrige strekningen gir liten negativ konsekvens Alt.2+T4+J+Alt.1 Alternativet er for det vesentligste tilsvarende Alt.2+T4 (se kap ) som utgjør en variant av Alt.2 med tunnelløsning. Bru sør for Røskaft og over på vestsiden av Gaula vil føre til at bygninger i kulturmiljøet Sandbrauta (nr.10, 257/3) går tapt. Miljøet er vurdert til liten kulturhistorisk verdi, og med stort negativt omfang gir det likevel liten negativ konsekvens utfra temaet kulturminner/- miljø. Traseen går deretter nordover i kant med dyrket mark og skog gjennom kulturmiljøet Evjen-Grinni (nr.11) av stor kulturhistorisk verdi. Forslaget vil medføre tap av hele tunet Gangstuløkken (257/8) og bygninger på Evjen (259/3). Veiforslaget får nærføring (ca meter) til tunene i miljøet og bryter miljøets forbindelse til den nærliggende utmarka. Forslaget vil innebære store endringer for miljøet og forringe den historiske lesbarheten betraktelig, som i dag gir et autentisk bilde av eldre tunstruktur og middelaldersted langs gammel ferdselsvei. Luftforurensning og støy vil økes betraktelig. Det negative omfanget for miljøet er derfor stort. Utfra håndbok 140 gis det med bakgrunn i denne verdi- og omfangsvurderingen et skjønnsmessig rom i utmåling av konsekvens i skjæringspunktet mellom stor negativ og meget stor negativ konsekvens. NIKU har vært i tvil om denne grensedragningen i konsekvensvurderingen av kulturmiljøet Evjen-Grinni. Usikkerheten rundt vurderingen mht arkeologiske funn i dyrket mark og kulturmiljøets betydning som middelalderkirkested krever mer inngående vurderinger og analyser enn KU-nivået har gitt rom for. På grunn av denne usikkerheten har vi valgt å sette konsekvensen til overgangen stor/meget stor negativ konsekvens. Tunnel T4 vil føre til at kulturmiljøene langs Gaula (fra nr.21 til nr.24) blir liggende uendret utfra dagens situasjon. Kulturmiljøet, det vil si gårdstun med bygninger på Øyan (nr.25) av liten kulturhistorisk verdi blir slettet utfra forslaget. Det medfører stort negativt omfang, men liten negativ konsekvens. Kulturmiljøet Vald (nr.26) blir ikke berørt av forslaget, og gir dermed ubetydelig konsekvens. Hus på tun (261/9 og 263/5) langs bygdevei under kulturmiljøet Løberg (nr.27) av liten kulturhistorisk verdi vil gå tapt, men gir likevel liten negativ konsekvens. 97 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

98 Kulturmiljøene Megarden (nr.28) av middels kulturhistorisk verdi og Nerløberg (nr.29) av liten kulturhistorisk verdi berøres ikke direkte av tiltaket, men spesielt for Nerløberg vil traseen få nærføring til tunet og bryte forbindelsen mellom tun og vann. Det er muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner rundt Nerløberg. Negativ konsekvens for begge miljøene blir liten. Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 10. Sandbrauta Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (257/3) 11. Evjen- Tap av historiske bygninger på Ny hovedtrasé Grinni Gangstuløkken (257/8) 11. Evjen- Grinni Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger på Evjen (259/3) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Den negative konsekvensen for tunnelforslag T4 med alt.2 vil, på grunn av den store negative innvirkningen på kulturmiljøet Evjen- Grinni, bli meget stor negativ konsekvens Alt.1+AC+T4+J+Alt.1 Denne koblingen innebærer bruløsning fra alt.1 nord for Røskaft mot alt.2 nord for Evjen og videre i tunnel (T4). Forslaget vil spare kulturmiljøene Sandbrauta og Evjen-Grinni. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Samlet konsekvens ved Alt.1+AC+T4+J-Alt.1 mellom Røskaft-Ler blir, på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Den øvrige strekningen gir liten negativ konsekvens Alt.1+AC+T3+K+Alt.1 Denne koblingen innebærer bruløsning fra alt.1 nord for Røskaft mot alt.2 nord for Evjen og videre i tunnel (T3). Forslaget vil spare kulturmiljøene Sandbrauta og Evjen-Grinni. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge av alternativ 1 og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Forslaget vil spare de øvrige kulturmiljøene i T3s delstrekning. Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Samlet konsekvens ved Alt.1+AC+T4+J-Alt.1 mellom Røskaft-Ler blir, på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Den øvrige strekningen gir liten negativ konsekvens. 98 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

99 Alt.1+AD+Alt.2+J+Alt.1 Dette alternativet innebærer bruløsning fra Alt.1 nord for Røskaft mot Alt.2 nord for Evjen. Forslaget vil, vurdert opp mot Alt.2, spare kulturmiljøene Sandbrauta og Evjen-Grinni. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Traseen vil deretter få samme konsekvensvurdering som under Alt.2 forbi kulturmiljøet Evj-øyan (nr.21) av liten kulturhistorisk verdi. Nærføring med luftforurensing, støy og tap av historisk lesbarhet medfører stor negativt omfang, og utfra verdien dermed liten negativ konsekvens. Forslaget vil innebære store arealinngrep og sletting av kulturmiljøet Vald-øyan (nr.23) av liten kulturhistorisk verdi med stort negativt omfang og dermed liten negativ konsekvens. Det tekniske kulturminnet Valdbrua av middels verdi (nr.22) blir ikke berørt av tiltaket og konsekvensen er for dette minnet er derfor ubetydelig. Grendestue (nr.24) av middels kulturhistorisk verdi går tapt som følge av skråningsutslag for ny trasé, noe som gir stort negativt omfang og middels negativ konsekvens. Flytting av grendestua kan være et alternativt her. Kulturmiljøet, det vil si gårdstun med bygninger på Øyan (nr.25) av liten kulturhistorisk verdi blir slettet utfra forslaget. Det medfører stort negativt omfang, men liten negativ konsekvens. Kulturmiljøet Vald (nr.26) blir ikke berørt av forslaget, og gir dermed ubetydelig konsekvens. Hus på tun (263/5, og 261/9) langs bygdevei under kulturmiljøet Løberg (nr.27) av liten kulturhistorisk verdi vil gå tapt, men gir likevel liten negativ konsekvens. Kulturmiljøene Megarden (nr.28) av middels kulturhistorisk verdi og Nerløberg (nr.29) av liten kulturhistorisk verdi berøres ikke direkte av tiltaket, men spesielt for Nerløberg vil traseen få nærføring til tunet og bryte forbindelsen mellom tun og vann. Det er muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner rundt Nerløberg. Negativ konsekvens for begge miljøene blir liten. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) 23. Vald-øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/2) 24. Grendestue Ny hovedtrasé Tap av historisk bygning (260/25) 25. Øyan Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (260/4) 27. Løberg Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (under 261/9 og 263/5) Samlet konsekvens ved Alt.1+AD+Alt.2 mellom Røskaft-Ler blir middels negativ konsekvens Alt.1+P+I+Alt.2 Dette alternativet utgjør en variant av Alt.1 i strekningen mellom Røskaft og Lundamo, og innebærer omlegging av dagens jernbanelinje. Forslaget innebærer i stor grad utnyttelse av allerede eksisterende transportarealer. Alt.1+P innebærer bru over jernbanelinje ved Røskaft, hvor den deretter fortsetter parallelt med jernbanesporet frem til Lundamo. Kulturmiljøet Røskaft (nr.15) av liten mot middels kulturhistorisk verdi består av to tun. Det søndre tunet (219/2) vil gå tapt som følge 99 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

100 av alternativet og berøres dermed med stort omfang, som dermed gir middels negativ konsekvens. Forbi kulturmiljø Horg (nr.18) med stor kulturhistorisk verdi innebærer forslaget en omlegging av jernbanetraseen nedenfor platået som Horg kirke ligger på, og medfører ingen direkte berøring med kjente kulturminner. Det er mindre potensial for funn nede på sletten som ny veitrasé er planlagt. Ny lokalvei følger stort sett eksisterende veiløp i området, men rundt Lundamo forutsettes utbygging av lokalt veinett i område som utgjør dyrket mark. Tiltaket vil få økt nærføring til tun på terrassen nedenfor kirken, men sett fra kirkens platå vil tiltaket være godt skjult. Minimal forringelse av miljøet utfra dagens situasjon, det vil si liten omfang, som gir liten negativ konsekvens. Alternativet stryker forbi kulturmiljøet Sanden (nr.30), men får likevel ubetydelig endring utfra dagens situasjon. Kulturmiljøet Helgamo (nr.31, 193/1) med liten kulturhistorisk verdi blir ikke direkte berørt som følge av kobling I fordi den tar av mot alternativ 2 på sørsiden av tunet, men historisk sammenheng mellom tun og elven/omkringliggende områder blir forringet. Inngrepet vil medføre liten negativ omfang, og liten negativ konsekvens på dette miljøet. Kulturmiljøene Megarden (nr.28) av middels kulturhistorisk verdi og Nerløberg (nr.29) av liten kulturhistorisk verdi berøres ikke direkte av tiltaket, men for Nerløberg vil traseen bryte forbindelsen mellom tun og vann. Det er muligheter for funn av automatisk fredete kulturminner rundt Nerløberg. Negativ konsekvens for begge miljøene blir liten. Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi. Traseen er lagt nede i landskapet et godt stykke fra tun med kulturhistoriske verdier. Traseen vil bryte den historiske strukturen mellom tun og vann. Konsekvensen anses likevel som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.33, nr.34) Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 15. Røskaft Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (219/2) Samlet konsekvens ved Alt.1+P+I+Alt. 2 mellom Røskaft-Ler blir på grunn av negativ innvirkning på Røskaft, middels negativ konsekvens. Den øvrige strekningen gir liten negativ konsekvens. En positiv effekt av alternativet (P) vil kunne tillegges betydningen av at vei- og jernbane i deler av strekningen på østsiden av Gaula samles, tilnærmet dagens linjeføring Konklusjon Det er utfra kulturminnehensyn små variasjoner mellom forslagene, og uttellingen utfra en rangering av koblinger er derfor ikke stor. Alle forslagene møter på problemet med Evjen-Grinni og Røskaftgården, som slår likt ut i negativt omfang på alternativene. Alle koblingsforslag under A med tunnelløsninger vil derfor virke positivt for alternativ 2. I tråd med argumentasjonen i kapittel 5.3. utgjør Alt. 1+AC+T3+Alt.2 ett av de beste koblingsforslagene i delstrekningen, mens 1+AC+T4+Alt.2 også rangeres høyt som koblingsforslag. Men koblingene med tunnelløsninger under K og J mot alternativ 1 vil i delstrekning 2 spare kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) og de øvrige kulturmiljøene under alternativ 2. Av kobling J og K, er K et noe bedre alternativ sett i sammenheng med T3 som den beste tunnelløsningen. Disse hensynene medfører at Alt.1+AC+T3+K+ Alt.1 rangeres høyt. Koblingsforslag under A vil virke positivt for Horg-miljøet som blir berørt under alternativ 1. I motsatt fall vil alternativ 1 unngå inngrep i en rekke kulturmiljøer som blir berørt av alternativ 2. Alt.1+P inne- 100 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

101 bærer dessuten utnyttelse av arealer som allerede er benyttet til transportbehov og det begrenser dermed inngrepet. Her er det konsekvensen ved Horg som slår ut, men alternativet er ved en rangering nærmest like godt som alt.1. Utfra en vurdering mellom koblingsforslag under I og L, er L vurdert som noe bedre enn I, men det er små forskjeller mellom disse forslagene Alt.1/alt.2 Delstrekning 3: Ler-Skjerdingstad alternativet Økt trafikk m.m. vil spesielt innvirke på kulturmiljøer i delstrekningen som ligger tett ved dagens E6 eller der E6 går gjennom kulturmiljøer. I delstrekningen går store deler av dagens E6 fra tun til tun utenfor korridorene (bl.a. tettstedet Ler) og dermed utenfor område med definerte kulturmiljøer. Med henhold til de definerte kulturmiljøene gir 0-alternativet ubetydelig konsekvens Alt.1 Alt.1 går forbi kulturmiljø Gråbakken (nr.43) uten å få innvirkning på miljøet annet enn at traseen bryter relasjonen mellom miljøet og vannet. Konsekvens er vurdert til liten negativ. Kryssløsning med kulturminnet Kvålsbrua (nr.42) er tilpasset trafikkmessig. Traseen vil bli et nytt dominerende monument ovenfor den gamle brua. Tiltaket kan forringe opplevelsen av brua som i dag er strukturert utfra kjøreopplevelsen til og over den. Bevaring av eldre bru i kontrast mot ny bru vil også kunne virke berikende for den historiske lesbarheten av bruhistorien i området, vel og merke med tanke på endringshistorie og ikke utfra autentisitet (intakt urørt miljø). Vurderingen av konsekvens er ubetydelig, men kan bli positiv. Lokalvei med bruløsning over Gaula kommer ikke i konflikt med kulturminner som er kjent i området. Samlet konsekvens for alt.1 i delstrekningen anses som liten Alt.2 Traseen får nærvirkning med kulturmiljøet Kosen (nr.39) og Eggen (nr.41), begge med liten kulturhistorisk verdi. Barrierevirkning skapes mellom tun og omkringliggende omgivelser. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.36. til nr.38, samt nr.40). Traseen krysser vei for ferdsel over Kvålsbrua (nr.42) uten å få innvirkning på dette miljøet. Bru for ny trasé krysser elven noe lenger nord for Kvålsbrua. Bevaring av eldre bru i kontrast mot ny bru vil kunne virke berikende for den historiske lesbarheten av bruhistorien i området, vel og merke med tanke på endringshistorie og ikke utfra autentisitet (intakt urørt miljø). Vurderingen av konsekvens er ubetydelig, men kan bli positiv. Lokalveier kommer ikke i konflikt med kulturminner som er kjent i området. Samlet konsekvens for alt.2 i delstrekningen anses som liten Konklusjon I delstrekningen gir begge alternativene liten negativ konsekvens på temaet kulturminner/-miljø. Utfra en rangering av alternativene er for øvrig alternativ 1 vurdert som et noe bedre alternativ enn alternativ 2, fordi det berører færre miljøer og samler inngrepet i eksisterende transportkorridor. 101 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

102 Tabell 14: Omfang/konsekvenser fordelt på kulturmiljøer i delstrekning 3 Delomr 3: Kulturmj (nr. på kart) 36. Hogsegga Verdi Liten Omfang Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Eidsmo Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Forset Middels Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig Kosen Liten 40. Flaten - Korshagga n Liten 41. Eggen Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Liten negativ Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Liten negativ Forslaget får ingen innvirkning på de øvrige kulturmiljøene i området (nr.36. til nr.38, samt nr.40). Trasé med bruovergang får nærvirkning med kulturmiljøet Kosen (nr.39) med liten kulturhistorisk verdi. Barrierevirkning skapes mellom tun og omkringliggende omgivelser. Konsekvensen anses som liten. Kryssløsning med kulturminnet Kvålsbrua (nr.42) er tilpasset trafikkmessig. Traseen vil bli et nytt dominerende monument ovenfor den gamle brua. Tiltaket kan forringe opplevelsen av brua som i dag er strukturert utfra kjøreopplevelsen til og over den. Bevaring av eldre bru i kontrast mot ny bru vil også kunne virke berikende for den historiske lesbarheten av bruhistorien i området, vel og merke med tanke på endringshistorie og ikke utfra autentisitet (intakt urørt miljø). Vurderingen av konsekvens er ubetydelig, men kan bli positiv. 42. Kvålsbrua 43. Gråbakken Middels Liten Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Liten negativ Liten negativ Samlet konsekvens for Alt.2+O+Alt.1 i delstrekningen anses som liten negativ. Samlet konsekvens 0 Rangering Alt.1/alt.2 Koblinger i delstrekning 3 (Ler- Skjerdingstad) Alt.2+O+Alt.1 Traseen går gjennom kulturmiljøet Losa-Losamelen (nr.35) av liten kulturhistorisk verdi, hvor konsekvensen anses som liten. Siden kulturmiljøet er tatt med i konsekvensanalysen under delstrekning 2, får den ikke uttelling i konsekvensvurderingen i delstrekning Alt.2+Q+Alt.1. Det er ingen betydelig forskjell mellom alternativ 2 og Alt.2+Q+Alt.1. Samlet konsekvens anses som liten Alt.1+M+Alt.2 Alt.1 går forbi kulturmiljø Gråbakken (nr.43) uten å få annen innvirkning på miljøet enn at traseen bryter relasjonen mellom miljøet og vannet. Konsekvens er vurdert til liten negativ. Traseen med bruovergang får nærvirkning med kulturmiljøet Kosen (nr.39) og Eggen (nr.41), begge med liten kulturhistorisk verdi. 102 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

103 Barrierevirkning skapes mellom tun og omkringliggende omgivelser. Konsekvensen anses som liten. Forslaget får ingen innvirkning på øvrige kulturmiljøer i området (nr.36. til nr.38, samt nr.40). Traseen krysser vei for ferdsel over Kvålsbrua (nr.42) uten å få innvirkning på dette miljøet. Bru for ny trasé krysser elven noe lenger nord for Kvålsbrua. Bevaring av eldre bru i kontrast mot ny bru vil kunne virke berikende for den historiske lesbarheten av bruhistorien i området, vel og merke med tanke på endringshistorie og ikke utfra autentisitet (intakt urørt miljø). Vurderingen av konsekvens er ubetydelig, men kan bli positiv. Samlet konsekvens for Alt.1+M+Alt. 2 i delstrekningen anses som liten negativ Konklusjon Ovenfor ble alt.1 vurdert som et noe bedre alternativ enn alt.2 i delstrekning 3, selv om begge ga liten negativ konsekvens. I delstrekningen gir også koblingsforslagene liten negativ konsekvens for temaet kulturmiljø. Utfra en rangering av alternativene er koblingsforslagene Alt.2+O+Alt.1 vurdert som et noe bedre enn Alt.1+M+Alt.2 samt Alt.2+Q+Alt.1, fordi det berører færre miljøer og samler inngrepet i eksisterende transportkorridor (dvs. som under alt.1) Alternativ Alternativ 3A Alternativet går fra Håggåtunnelen østover i tunnel (T7) og gjennom utmark. Kulturmiljø Aungjerdet/Brandeggen (nr.44) ligger et godt stykke vest for traseen, og blir ikke berørt av alternativet. Traseen går her gjennom utmark med bru over elva Sokna. Traseen går videre i kant med kulturmiljøet Fallan/Nylykkja (nr.45). Den historiske lesbarheten blir forringet. Miljøet ligger i et skålformet landskap der tiltaket vil gi et betydelig støynivå sammenlignet med dagens situasjon, noe som vil forringe dagens autentiske opplevelse av miljøet. Men selv om økt støy og luftforurensing vil påvirke miljøet, blir selve bygningsmiljøet ikke direkte berørt av forslaget. Samlet sett vil tiltaket gi middels negativt omfang og derav liten negativ konsekvens. I den bratte skråningen sør for og mellom kulturmiljøene Valderåsen (nr.46) og Bygot (nr.47) går traseen i tunnel (T8). Kulturmiljøenes randsone blir direkte berørt av tiltaket, men den historiske lesbarheten blir minimalt forringet. Miljøene ligger på kanten av skålformet landskap der tiltaket vil gi et betydelig støynivå sammenlignet med dagens situasjon, noe som vil forringe dagens autentiske opplevelse av miljøene. Men selv om økt støy og luftforurensing vil påvirke miljøet, blir selve bygningsmiljøene ikke direkte berørt av forslaget. Samlet sett vil tiltaket gi liten negativ konsekvens på de to miljøene. Traseen kommer ut i dagen med tunnelutslag nordvest for Bybotslykkja og krysser Langlandsvegen mellom bygningsmiljøene Kirkstien (nr.50) og Skurlykkja (nr.51). Bygninger på Kirkstien vil gå tapt, og den historiske lesbarheten til disse miljøene vil forringes. Samlet sett vil omfanget være stor negativ som utfra verdsetting av miljøene til liten kulturhistorisk verdi, likevel gir liten negativ konsekvens. De øvrige kulturmiljøene langs Langlandsvegen Dalslykkja (nr. 48), Håggån (nr.49) og Nygård (nr.52) blir ikke direkte berørt annet enn visuelt og forurensings- samt støymessig. Samlet sett vurderes den negative konsekvensen som nærmest ubetydelig. 103 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

104 Traseen går over åker ned i dalsøkk og krysser Fv712 før den går i tunnel (T9) i skråningen ved denne veien. Gårdstunet i kulturmiljøet Hoven (nr.53) blir ikke direkte berørt av tiltaket, men sefrakbygning (124/5, modernisert, tidligere husmannsplass) ved Fv712 som ligger i utkanten av miljøet blir direkte berørt. Den historiske lesbarheten i miljøet som helhet blir forringet. Omfanget vurderes til stort negativt, men som samlet sett gir liten negativ konsekvens. Traseen går i tunnel (T9) fra Flåbyga gjennom utmark frem til Kvål ved elven Gaula. Tunnelutslag er lagt rett sør for kulturmiljøet Nygard (nr.54) og fortsetter rett gjennom dette miljøet. Bygningsmiljøet vil gå tapt under dette alternativet. Det innebærer stort negativt omfang, som utfra liten mot middels verdi gir middels negativ konsekvens. Traseen får ingen direkte innvirkning på kulturmiljøet Nordflå (nr.55), men gir økt støy- og forurensingsnivå sammenlignet med dagens situasjon. Samlet sett har alternativet liten negativ konsekvens på miljøet. Alternativet fortsetter deretter som under alternativ 1 forbi Kvålsbrua (nr.42) der vurdering av konsekvens er ubetydelig. Tap av Tiltak som kulturminner forårsaker tap Beskrivelse 50. Kirkstien Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (130/28) 53. Hoven Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (124/5) v Fv Nygard Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (75/5) Samlet negativ konsekvens for Alt.3A anses som liten til middels Alternativ 3B Alternativet går fra Håggåtunnelen østover i tunnel (T7) og gjennom utmark. Kulturmiljø Aungjerdet/Brandeggen (nr.44) ligger et godt stykke vest for traseen, og blir ikke berørt av alternativet. Traseen går her gjennom utmark med bru over elva Sokna. Traseen går videre i kant med kulturmiljøet Fallan/Nylykkja (nr.45). Den historiske lesbarheten blir forringet. Miljøet ligger i et skålformet landskap der tiltaket vil gi et betydelig støynivå sammenlignet med dagens situasjon, noe som vil forringe dagens autentiske opplevelse av miljøet. Men selv om økt støy og luftforurensing vil påvirke miljøet, blir selve bygningsmiljøet ikke direkte berørt av forslaget. Samlet sett vil tiltaket gi middels negativt omfang og derav liten negativ konsekvens. I den bratte skråningen sør for og mellom kulturmiljøene Valderåsen (nr.46) og Bygot (nr.47) går traseen i tunnel (T8). Kulturmiljøenes randsone blir direkte berørt av tiltaket, men den historiske lesbarheten blir minimalt forringet. Miljøene ligger på kanten av skålformet landskap der tiltaket vil gi et betydelig støynivå sammenlignet med dagens situasjon, noe som vil forringe dagens autentiske opplevelse av miljøene. Men selv om økt støy og luftforurensing vil påvirke miljøet, blir selve bygningsmiljøene ikke direkte berørt av forslaget. Samlet sett vil tiltaket gi liten negativ konsekvens på de to miljøene. Traseen kommer ut i dagen med tunnelutslag nordvest for Bybotslykkja og krysser Langlandsvegen mellom bygningsmiljøene Kirkstien (nr.50) og Skurlykkja (nr.51). Bygninger på Kirkstien vil gå tapt, og den historiske lesbarheten til disse miljøene vil forringes. Samlet sett vil omfanget være stor negativ som utfra verdsetting av miljøene til liten kulturhistorisk verdi, likevel gir liten negativ konsekvens. De øvrige kulturmiljøene langs Langlandsvegen Dalslykkja (nr. 48), Håggån (nr.49) og Nygård (nr.52) blir ikke direkte berørt annet enn visuelt og forurensings- samt støymessig. Samlet sett vurderes den negative konsekvensen som nærmest ubetydelig. 104 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

105 Traseen går over åker ned i dalsøkk og krysser Fv712 før den går i tunnel (T10) i skråningen ved denne veien. Gårdstunet i kulturmiljøet Hoven (nr.53) blir ikke direkte berørt av tiltaket, men sefrakbygning (124/5, modernisert, tidligere husmannsplass) ved Fv712 som ligger i utkanten av miljøet blir direkte berørt. Den historiske lesbarheten i miljøet som helhet blir forringet. Omfanget vurderes til stort negativt, men som samlet sett gir liten negativ konsekvens. Traseen innebærer tunnel (T10) i store deler av strekningen, med tunnelutslag ved grustak sør for Skjerdingstad. Traseen fortsetter i åpent lende langs åkerkant og utmark mellom Skjerdingstadplatået og Gravråksmoen, hvor den krysser dagens jernbane ved tilsluttingspunkt for dagens E6 på Søberg. En positiv faktor er at alternativet vil samle inngrepet til eksisterende kommunikasjonslinjer. Traseen går i kant med det fjernete kulturmiljøet Skjerdingstad (nr.56, liten verdi) som utgjør arkeologiske funn av et boplassområde fra bronsealderen/jernalderen. Utstrekningen av det forhistoriske boplassområdet som er skjult i dagens dyrka mark er uavklart og potensialet for ytterligere arkeologiske funn i området må således kunne anses som stort. Men det sentrale funnområdet var i nærheten av dagens gårdstun på Skjerdingstad (jfr. A.id ), det vil si på vestsiden av dagens E6. Om funnområdets østlige del, dvs som traseen berører, står det i Riksantikvarens database Askeladden at: "Dette området kan betegnes som sekundært i forhold til Skjerdingstadplatået, kanskje som et slags utmarksområde. Området kan tenkes å ha spor av mer perifere aktiviteter i forhold til et evt. beboelses- og gårdssentrum på Skjerdingstad." (A.id ). Om det undersøkte området mellom E6 og jernbanen står det videre at "Feltet består av en relativt flat åker som ligger i en forsenkning og lavere i forhold til Skjerdingstadplatået. Feltet heller svakt fra N mot S. Moderne pløying har trolig flatet ut terrenget ytterligere. Nåværende E6 og jernbanelinja bidrar til at dette området i dag framstår som lite attraktivt." (A.id ). I rapporten fra de arkeologiske registreringene står det ytterligere at flere jordras har gått i området, og at den sørlige delen av utgravningsfeltet (A.id ) er preget av leiremasser fra disse rasene. På bakgrunn av disse opplysningene anses den negative innvirkningen på eventuelle bosetningsspor i dyrka mark utenfor det definerte kulturmiljøet som liten. Traseen går utenfor kulturmiljøet Gravråksmoen (nr.57, middels/ mot stor verdi) med arkeologiske funn og andre kulturminner over et stort tidsspenn. Miljøet ligger på høyt platå, godt skjermet fra traseen. Eventuell negativ konsekvens er således ubetydelig. Tap av kulturminner Tiltak som forårsaker tap Beskrivelse 50. Kirkstien Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (130/28) 53. Hoven Ny hovedtrasé Tap av historiske bygninger (124/5) v Fv712 Samlet negativ konsekvens for Alt.3B anses som liten Konklusjon Av de to alternativene A og B under alternativ 3 er tunnelforslag T10 (Alt.3B) bedre enn T9 (Alt.3A), som representativt gir liten og middels negativ konsekvens Oppsummering samlede alternativer Tabell 15: Samletabell over alle alternativene og delstrekningene Alt1/alt2 Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Liten negativ 0 2 Alt 1/Alt 2 Middels /stor negativ 6 Alt. 1/Alt. 2+T1 Middels/stor negativ 5 Alt. 1/Alt. 2+T2 Middels/stor negativ / KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

106 Alt. 1/Alt. 2 +T1+T2 Middels/stor negativ / 3 Alt. 1/Alt 2+T6 Middels positiv Alt1/alt2 Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Liten negativ 0 1 Alt. 1 Middels negativ 7 Alt 1+P Middels negativ 8 Alt. 2 Stor negativ / 15 Alt. 1+AD+Alt. 2 Middels negativ 11 Alt. 2+T3 Stor negativ / 15 Alt. 2+T4 Stor negativ / 16 Alt. 1+AC+T3+ Alt.2 Middels negativ 4* Alt. 1+AC+T4+Alt.2 Middels negativ 5* Alt. 1+I+ Alt. 2 Middels negativ 12* Alt. 2+T3+K+Alt.1 Stor negativ / 13* Alt. 2+J+Alt.1 Stor negativ / 17* Alt.1+L+Alt.2 Middels negativ 6* Alt.2+T4+J+Alt.1 Stor negativ / 14* Alt.1+AC+T4+J+Alt.1 Middels negativ 3* Alt.1+AC+T3+K+Alt.1 Middels negativ 2* Alt.1+AD+Alt.2+J+Alt.1 Middels negativ 10* Alt.1+P+I+Alt. 2 Middels negativ 9* Alt1/alt2 Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Ubetydelig 0 1 Alt. 1 Liten negativ 2 Alt 2 Liten negativ 3 Alt.1+M+Alt.2 Liten negativ 6* Alt.2+O+Alt.1 Liten negativ 4* Alt.2+Q+Alt.1 Liten negativ 5* * Utgjør koblingsalternativ som ikke er utredet på samme detaljnivå som de øvrige alternativene Alt3, fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad Omfang Konsekvens Rangering Alt. 0 Ubetydelig 0 1 Alt.3A Stor negativ 3 Alt.3B Liten negativ 2 Alternativ 3B er samlet sett det beste alternativet sett utfra temaet Kulturmiljø. Kombinasjonene alt.1+t6 og hovedalternativ 1 i delstrekning 2 og 3 vil for øvrig være et relativt godt forslag sammenlignet med de andre hovedalternativene. Alternativ 1 med P er utfra kulturminnehensyn noe dårligere enn alternativ 1, men det er små forskjeller mellom disse to alternativene. Ser vi delstrekningene 1, 2 og 3 under alt. 1 og 2 i sammenheng med koblingsforslagene vil kombinasjonene alt.1+t6 og Alt.1+AC+T3+K+Alt.1 med alt.1 i delstrekning 3 være et av de beste forslagene utfra temaet Kulturmiljø. Alt. 1+AC+T4+J+Alt.1 utgjør her et noe dårlige forslag i delstrekning 2. Kombinasjonen Alt. 1+AC+ T3+ Alt.2 med Alt.2 i delstrekning 3 er også rangert høyt. Det er for øvrig små forskjeller mellom koblingsalternativene over Gaula i delstrekning 2 og Sammenstilling av konsekvenser for lenker. Rangering inkl alternativ 3A og 3B. De siste alternativene som er utredet, 3A og 3B, er gjennomgående for hele strekningen Håggåtunnelen - Skjerdingstad. For å kunne sammenlikne disse med ulike alternativer på begge sider av Gaula er det satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, 2 og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

107 De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikke-prissatte konsekvenser for hovedalternativ 1 og 2 er valgt ut av i alt 205 mulige kombinasjoner. De gjennomgående alternativene for hovedalternativ 1 og 2 er kalt S1- S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. Se vedlegg 4 for kartoversikt over S1-S6 og 3A og 3B. Tabellen nedenfor viser rangeringen av disse alternativene utfra temaet Kulturmiljø. I rangeringen er 3B og 3A sammen med S1, som alle innebærer tunnelforslag, vurdert som de beste alternativene fordi færre kulturmiljøer blir berørt ved disse forslagene enn ved de øvrige alternativene. Når det gjelder S3 til S6 er det viktig å påpeke at alle forslagene medfører tap av bygningsmiljøet Røskaft som dermed slår likt ut på den negative konsekvensen i delstrekning 1. Tatt dette i betraktning er S4 rangert høyere fordi tunnel og traséforslag på vestsiden av Gaula berører færre kulturmiljøer og kulturmiljøer med lavere verdi enn kulturmiljøer på østsiden av Gaula. I rangeringen mellom S5 og S6 er det krysning av Gaula som får utslag, der S5 berører færre kulturmiljøer enn S6. S2 slår verst ut for temaet kulturmiljø fordi det får stor til meget stor negativ konsekvens på kulturmiljøet Evjen- Grinni. Nr. Samlealternativ Lenker Alternativ (Nummer jfr. tiltaksbeskrivelsen) Alternativ Konsekvenser for hver delstrekning Delstrekning 1 Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet konsekvens Rang utfra temaet Kulturmiljø S1 4A+8A+12A Alt1+T6+AC+T3+ O+Alt /- - 3 S2 4+7B+12B Alt1+T1+T2+Alt2+T3+Q+Alt1 - -/ / / S3 2+8B+12 Alt1+T1+AC+T4+Alt / S4 1+6A+12 Alt1+ P+I+Alt / S A Alt1+P+Alt1+M+Alt / S A Alt1+AD+Alt2+O+Alt / A B - 1 Tabell 16: Sammenstilling av de beste gjennomgående alternativene for temaet Kulturmiljø, vurdert utfra 8 hovedvalgalternativer som alle temaene har lagt til grunn. 107 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

108 5.10. Konsekvenser i anleggsfasen Midlertidige veier og depoter som etableres i anleggsfasen vil kunne komme i direkte berøring med kulturminner i tiltaksområdet. Spesielt når det gjelder automatisk fredete kulturminner er det viktig å være bevisst dette forholdet fordi sporene ofte ligger skjult under markoverflaten eller er mindre synlig i terrenget enn stående bygninger. Anleggsvirksomhet kan også gi skader på stående bygninger, for eksempel ved rystelser og setningsskader under maskindrift og gravevirksomhet i nærliggende bygningsfundamenter Usikkerhet I konsekvensanalysen er det lagt vekt på fredningsstatus av veier fordi det inngår i vegvesenets nasjonale verneplan. Jernbanehistorien har også en sentral betydning i tiltaksområdet. Selv om det ikke foreligger verneplansarbeid om jernbanelinjen mellom Støren og Melhus er dette historiske verdier på samme måte som veiene. Jernbaneverket har foruten de to områdene Hovin stasjon og Gammellinna ved Foss ingen konkrete planer om å implementere andre områder eller jernbanestrekninger i sitt vernearbeid. 46 ende tiltak vil være å legge omleggingen i bue sørover fremfor nordover for dermed å unngå berøring med kulturmiljøet. Alternativ 2 forbi kulturmiljøet Evjen-Grinni byr på store utfordringer sett utfra de kulturhistoriske verdiene som her ligger på et platå omgitt av et "amfi-lignende" landskapsrom mot utmarka i nord. Traseen er foreslått langs kanten av dette landskapsrommet. Det muligens mest effektive avbøtende tiltaket her vil være en lang kulvert som både støymessig, visuelt og tilgjengelighetsmessig vil hindre barrierevirkning og opprettholde den historiske lesbarheten i området. Kryssløsning med kulturminnet Kvålsbrua (kulturmiljønr.42) er tilpasset trafikkmessig. Traseen vil bli et nytt dominerende monument ovenfor den gamle brua. Tiltaket kan forringe opplevelsen av brua, som i dag er strukturert utfra kjøreopplevelsen til og over den. Bevaring av eldre bru i kontrast mot ny bru vil også kunne virke berikende for den historiske lesbarheten av bruhistorien i området, vel og merke med tanke på endringshistorie og ikke utfra autentisitet (intakt urørt miljø). Avbøtende tiltak med positive effekter vil kunne tilføres ved arkitekturmessig innovasjon av nye bruløsninger som kommuniserer med bruhistorien Avbøtende tiltak Et avbøtende tiltak for bygningsmiljøet Gyllsaga (kulturmiljø nr.4) vil være å legge ny lokalvei i dagens lokalvei for å unngå tap av de historiske bygningene. Denne nye lokalveiforbindelsen under alternativ 1 lokalveivariant 1 forbi Røskaftbrauta (kulturmiljønr.14) med liten kulturhistorisk verdi vil medføre sletting av dagens hovedhus på denne gården. Avbøt- 46 Muntlig referanse: Jernbaneverkets verneplanansvarlig sivilingeniør Magne Fuglesøy Oppfølgende undersøkelser Traseen under alternativ 1 har nærføring med gården Nerkvål (79/1) som ligger utenfor korridoren og som derfor ikke inngår i kulturmiljøbeskrivelsene, det vil si i verdivurderingen. Traseen går dypt i landskapet på elveterraseen nedenfor gårdstunet og får ubetydelig innvirkning på gårdstunet. Traseen under alternativ 1 og 2 passerer også tunene Trøan (81/2) og Skjerdingstadlykkja (82/1), begge utenfor korridoren. Alternativ 3 går i utkanten av Skjerdingstad. I disse dyrkningsarealene er det tidligere gjort funn fra forhistorisk tid. Selv om det ikke er kjennskap til konkrete funn akkurat der traseen 108 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

109 er planlagt kan det ved arkeologiske undersøkelser dukke opp spor av automatisk fredete kulturminner. Tiltaksområdet rommer generelt sett en rik bygningsarv og utgjør et jordbruksområde som utfra et kulturhistorisk perspektiv har hatt en sentral rolle i Trondheimstraktenes historie. Sammenlignet med andre jordbruksbyder i regionen er det derimot gjort få funn av synlige gravminner fra forhistorisk tid i området. Gravminnebildet samsvarer med andre ord ikke med bosetningsbildet. Det kan bety at det finnes en rekke gravminner og andre arkeologiske spor skjult under markoverflaten, spesielt i nærheten av mange av dagens gårdstun, innenfor titaksområdet. 6. Referanser Broe og Skogstad 2007: Gamle hus nå og da. Status for SEFRAKregistrerte bygninger Melhus kommune, Sør-Trøndelag fylke Kulturminnekompaniet. Byboth, Peder 1974: Flå. Gards- og slektshistorie. Melhus kommune Furunes, Asbjørn 1991: Bosetting og folkeliv i Horg. Gård og grend III. Melhus kommune. Furunes, Asbjørn 1992: Bosetting og folkeliv i Horg. Gård og grend IV. Melhus kommune. Haukdal, Jens 1981: Busetnad og folkeliv i Horg. Gard og grend I. Melhus kommune. Haukdal, Jens 1985: Busetnad og folkeliv i Horg. Gard og grend II. Melhus kommune. Hoem, Arne I. 1976: Postveien fra Trondheim til Røros i Gauldalsminne 1976: Jernbaneverket 2001: Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (NVP). Evalueringsrapport for Størenbanen, strekningen Støren- Trondheim. Tekstutdrag. Jernbaneverket 2009: Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer pr. 1. jan utgave - ajourført pr 1. mars 2009, lest 8/12/2009: %20verneplan% pdf Melhus kommune 2009: Kommunedelplan Ler fra Lest 9/12/2009: NTNU 2009: NTNU. Vitenskapsmuseet arkeologisk hovedkatalog. Lest 8/12/2009: NTNU 2009: Seksjon for arkeologi og kulturhistorie under vitenskapsmuseet: Melhusgalleriet, lest 9/12/2009: Olsen, Magnus et.al. 1960: Norges innskrifter med de yngre runer, bind V. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo. Olsen, Svein Magne 2008: Broer i Norge. Bergen. Riksantikvaren 2001: Alle tiders kulturminner. Oslo. Riksantikvaren 2009: Askeladden. Databasen for kulturminner. Lest 8/12/2009: Rød, Per O. 1978: Melhusboka. Bind 2. Slekts- og gårdshistorie. Melhus kommune. Statens vegvesen 2002: Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning. Statens vegvesen 2007: Ny E6 fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad i Melhus kommune. Forslag til planprogram for Kommunedelplan og konsekvensutredning, datert , Sveia, Hans-Olav 1984: Trondhjem Stören jernbane. 120 år Gauldalsminne Vedlegg Nedenfor følger vedlegg 1 (a og b) med kriteriesett om verdi og omfang fra Statens vegvesen Håndbok 140 samt vedlegg 2 (a, b og c) og vedlegg 3 (a, b, c og d) med verdikart som gir en oversikt over berørte kulturmiljøer. Vedlegg 4 utgjør kartoversikt over gjennomgående alternativer som er foreslått (S1-S6, 3A og 3B). 109 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

110 Vedlegg 1 (a, b) Verdikriterier fra håndbok 140 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske - Vanlig forekommende - Representative for epoken/funksjonen - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på kulturminner (automatisk fredet) enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer - Miljøet ligger ikke i - Miljøet ligger delvis i - Miljøet ligger i en knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning betydning. Kulturmiljøer i - Miljøet er vanlig - Enhetlig miljø som er - Enhetlig miljø som er tettbygde områder (bymiljøer, forekommende eller er fragmentert representativ for epoken, men ikke sjeldent eller særlig godt eksempel på 110 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

111 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi boligområder) - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunst neriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstn erisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap 111 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

112 Omfangskriterier fra håndbok 140 Stort positivt Middels Lite/intet Middels Stort negativt omfang positivt omfang omfang negativt omgang omfang Kulturminner og -miljøers 1 Tiltaket vil i stor grad bedre Tiltaket vil bedre forhold- Tiltaket vil stort sett ikke Tiltaket vil medføre at Tiltaket vil ødelegge endring og lesbarhet forholdene for kulturminner/ miljøer ene for kulturminner/ miljøer endre kulturminner/ miljøer kulturminner/ miljøer blir skadet kulturminner/ miljøer Tiltaket vil Tiltaket vil i Tiltaket vil Tiltaket vil Tiltaket vil ødelegge den stor grad øke den historiske lesbarheten bedre den historiske lesbarheten stort sett ikke endre den historiske lesbarheten redusere den historiske lesbarheten historiske lesbarheten Historisk Tiltaket vil i Tiltaket vil Tiltaket vil Tiltaket vil Tiltaket vil sammenheng og struktur stor grad styrke den historiske sammen- styrke den historiske sammenhengen mellom stort sett ikke endre den historiske sammen- svekke den historiske sammenhengen mellom bryte den historiske sammenhenge n mellom hengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser kulturmiljøer og deres omgivelser hengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser kulturmiljøer og deres omgivelser kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 1 Herunder historiske kommunikasjonsårer 112 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

113 Vedlegg 2 (a, b, c) 113 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

114 114 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

115 115 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

116 Vedlegg 3 (a, b, c, d) 116 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

117 117 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

118 118 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

119 119 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

120 Vedlegg 4 (Gjennomgående alternativer alle temarapporter) 120 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø

121 121 KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad, deltema kulturmiljø