E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad

Transkript

1 M U L T I C O N S U L T Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Temarapport Naturmiljø Statens vegvesen Region midt September 2011

2 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: KU og kommunedelplan E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Kommunedelplan med konsekvensutredning Naturmiljø Statens vegvesen, Region midt Dato: 2. sept 2011 Oppdrag / Rapportnr / 3 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Randi Osen Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Vegard Meland Ansvarlig enhet: Multiconsult Plan Godkjent av: Synøve Aursand Emneord: Naturmiljø, konsekvensutredning Rapport med alt RO VM SA Rapport 76 RO VM VM Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

3

4 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Forord Statens vegvesen Region midt utarbeider nå kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Foreliggende temarapport dokumenterer verdier for temaet naturmiljø, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. Resultatene fra denne temarapporten vil seinere inngå i kommunedelplanens hovedrapport, som forventes framlagt høsten Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region midt, ved planansvarlig Ivar Berg. Multiconsult AS har vært engasjert til å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning. For denne temarapporten har biolog Randi Osen vært fagansvarlig, mens naturforvalter Vegard Meland har kvalitetssikret arbeidet fra konsulentens side. Eventuelle spørsmål til temarapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/ Ivar Berg tlf: e-post: ivar.j.berg@vegvesen.no Trondheim, september 2011 Side 4 av 90

5 Konsekvensutredning naturmiljø Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag Innledning Registreringer og verdivurderinger Omfang og konsekvenser Innledning Mål for prosjektet Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Prosjektavgrensning Hva som inngår i tiltaket Alternativ 1 og Alternativ Metode Hva som skal utredes Tematisk avgrensning Innhenting av grunnlagsdata Registreringskategorier Verdikriterier Omfang Registreringer, områdebeskrivelse og verdivurdering Influensområde Naturgrunnlag Inngrepsfrie naturområder Grønnstruktur Verneområder Vegetasjon og naturtyper Vilt Elvebreddstilknyttet fauna langs Gaula Fisk og bunndyr i Gaula og sidevassdrag Rødlistede arter Geologisk verneverdige forekomster Verdivurdering Omfang og konsekvenser Alle delstrekninger Delstrekning 1. Håggåtunnelen-Røskaft Delstrekning 2. Røskaft-Ler Delstrekning 3. Ler-Skjerdingstad Alternativ Oppsummering samlede alternativer Konsekvenser i anleggsfasen Usikkerhet Side 5 av 90

6 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 5.9 Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser 88 Side 6 av 90

7 Konsekvensutredning naturmiljø 0 Sammendrag 0.1 Innledning Statens vegvesen planlegger ny firefelts E6 fra Hågåtunnelen til Skjerdingstad i Melhus kommune. Strekningen er på ca. 24 km. Det foreligger tre hovedalternativer der alternativ 1 er lagt på østsiden av Gaula, mens alternativ 2 er lagt på vestsiden mellom Røskaft og Kvål. I tillegg er det flere alternativer som har tunnel, og også koblinger som muliggjør ulike kombinasjoner. Vegtraseen er delt inn i tre delstrekninger. I tillegg er det lansert et alternativ 3 som er lagt i skogsområdene øst for dalen. Denne rapporten dokumenterer verdier knyttet til tema naturmiljø, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. 0.2 Registreringer og verdivurderinger Influensområdet er sterkt preget av landbruk, tettsteder og infrastruktur. Det er likevel store naturverdier i området, spesielt i tilknytning til Gaula og sidevassdragene og vegetasjonen som vokser langs disse. Alternativene for ny E6 vil medføre inngrep i flere av disse områdene. 0.3 Omfang og konsekvenser Influensområdet er delt inn i tre delstrekninger. Innenfor hver delstrekning foreligger flere alternativer. 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal beskrive og analysere hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende veg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0-alternativet innebærer en betydelig trafikkøkning langs dagens E6. Dette vil bety økt forurensning og et forventet økt antall viltpåkjørsler. Melhus kommune har utarbeidet en forvaltningsplan for Gaula som vil styre arealbruken langs vassdraget i årene som kommer. Et av målene i planen er å ivareta de viktigste naturområdene langs Gaula for å ivareta det biologiske mangfoldet. 0-alternativet har pr. def. ingen konsekvenser Delstrekning 1. Håggåtunnelen Røskaft Alternativ 1 er lagt i samme korridor som dagens E6, men stedvis gå nærmere Gaula. Alt. 1 + T1 har tunnel mellom Håggåtunnelen og Gyllteigen, men tilsvarer ellers i stor grad alt. 1. Alt. 1 + T2 har tunnel mellom Voll og Røskaft. Et fjerde alternativ er å kombinere T1 og T2. Alternativ T6 er lang tunnel som medfører at vegen trekkes vekk fra Gaula. Side 7 av 90

8 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 0-1. Oppsummering av konsekvenser delstrekning 1. Håggåtunnelen-Røskaft. Alternativ Konsekvens Beskrivelse Rangering Alt. 0 0 Økt trafikk gir økt antall viltpåkjørsler, uten at det forventes å påvirke bestander. 2 Alt. 1 Alt. 1 +T1 Alt. 1 +T2 Alt. 1 + T1+ T2 Alt. 1 +T6 0/- Vil gi økt barriereeffekt for et vilttrekk i forhold til dagens E6, mer nærføring til Gaula med konsekvenser for kantsone og vannmiljø. Gir inngrep i naturtypelokalitet og kantsonen mot Gaula. 4 Gir økt barrierevirkning for vilttrekket, men unngår inngrep i naturtypelokaliteten. 5 Reduserer nærføring til Gaula betydelig, og unngår barrierevirkning for vilttrekk. 3 Lang tunnel mellom Håggåtunnelen og Røskaft medfører at belastning fra dagens E6 avtar både for vilt og med tanke på nærføring til Gaula. Begrenset inngrep i naturtypelokaliteten Håggåberga Delstrekning 2. Røskaft Ler Alternativ 1 går på østsiden av Gaula med unntak av på en kort streking vest for Horg. Alternativet går over dyrka mark, men gir inngrep i Gaula, kantsoner, en rekke vilt- og naturtypelokaliteter samt en geolokalitet. Dette er vurdert som det mest konfliktfylte av hovedalternativene, men er rangert som nr. 10 totalt. Alternativ 1 + P er tilsvarer alt. 1, men med en strekning ved Horg som ligge nærmere dagens E6 og dermed slår bedre ut i forhold til Gaula og en viltlokalitet. Alternativ 2 er lagt vest for Gaula. Vegen går langs mye av strekningen i kantsonen mot Gaula. Alt. 1 + AD + alt. 2 følger alt. 1 til Horg og krysser Gaula her, hvorfra det tilsvarer alt. 2. Dette gir det totalt sett største inngrepet i Gaula og kantsonen, noe som er vektlagt i rangeringen. Alt. 2 + T3 har en lang tunnel som gjør at inngrep i kantsonen mot Gaula unngås på det aller meste av strekningen. Dette er vurdert som det minst konfliktfylte alternativet på grunn av lang tunnel, lite nærføring til Gaula og at kryssingen av Gaula skjer med relativt liten konflikt med hensyn på naturmiljøet. Alt. 2 + T4 innebærer en noe kortere tunnel enn alt. 2 + T3. I tillegg er flere koblingsalternativ vurdert. Fire av disse er vurdert å medføre stor konsekvens. Koblingen alt. 2 + T3 + K + alt. 1 og alt. 1 + AC + T3 er imidlertid rangert som nummer 3 og 4 på grunn av den lange tunnelen, selv om kryssing av Gaula innenfor delstrekning 2 gir inngrep i naturtypelokaliteter. Alt 1 + AD + Alt. 2 + J + Alt. 1 er rangert som det verste alternativet blant annet pga. den lange nærføringen til Gaula. Side 8 av 90

9 Konsekvensutredning naturmiljø Tabell 0-2. Oppsummering av konsekvenser delstrekning 2 Røskaft-Ler Alternativ Konsekvens Beskrivelse Rangering Alt. 0 0 Ingen 1 Alt. 1 Medfører inngrep i en rekke naturtype- og viltlokaliteter, samt i kantsonen til Gaula. 13 Alt. 1+P Alt. 2 / / Alt. 1 +AD+ alt. 2 Alt. 2+T3 Alt. 2+T4 Alt. 1+ AC+T3+alt. 2 Alt. 1 +AC+T4 + alt. 2 / / Alt. 1+I+ alt. 2 Alt 1 + P + I + alt. 2 Alt. 1 +L+ alt. 2 Alt. 2 + J + Alt. 1 Alt. 2 + T3 + K + alt. 1 Alt. 2+ T4+J+ alt. 1 Alt. 1+ AC+T4+J+ alt. 1 Alt. 1+ AC+T3+K+a lt. 1 Alt. 1+ AD+alt. 2+J+alt. 1 / / / Unngår i motsetning til alt.1 inngrep i Gaula med naturtypelokaliteter ved Horg, og gir noe mindre nærføring til elva. Kan gi et negativt omfang i et gyteområde. Gir et vesentlig inngrep i kantsonen mot Gaula, men kun et marginalt inngrep i en naturtypelokalitet i strandsonen ved Megarden-Leberg. Ny bru for lokalveg ved Valdøyan gir ytterligere inngrep i Gaulas kantsone, samt direkte eller indirekte inngrep i naturtypelokalitet i elva (elveør). Medfører totalt sett det største inngrepet i Gaulas kantsone. Gir som alt. 1 inngrep i viltlokalitet ved Horg og et mulig indirekte inngrep i naturtypelokaliteter i Gaula. Gir som alt. 2 et begrenset inngrep i naturtypelokalitet ved Megarden-Leberg. Beste alternativ. Unngår mye av nærføringen til Gaula, og inngrep i naturtypelokalitet i strandsonen ved Megarden-Leberg. Gir et marginalt inngrep i naturtypelokaliteten Kleivhammaren ved tunnelpåhugg i nord. Kan som alt. 2 gi et negativ omfang for gyteområde. Lokalveg vil gi inngrep i kantsone mot Gaula og naturtypelokalitet i elva i tillegg til nordre del av rasteområde for trane. Samme konsekvenser som alt. 2 + T3, men gir i tillegg nærføring til Gaula med noe påvirkning på vilt- og naturtypelokaliteter i nordre halvdel av delstrekningen. Medfører som alt. 1 inngrep i viltlokalitet ved Horg og nærføring til Gaula på dette partiet. Kan som alt. 1 + AD + alt. 2 gi indirekte inngrep i naturtypelokaliteter i Gaula. Tilsvarer ellers alt. 2 + T3 Tilsvarer alt. 1 + A + T3 + alt. 2 med unntak av at tunnelen blir kortere. Dette medfører derfor mer nærføring til Gaula, og et marginalt inngrep i naturtypelokalitet i strandsonen ved Megarden-Leberg. Tilsvarer alt. 1 fram til Løre, hvor det krysser elva over til Megarden-Leberg. Unngår i motsetning til alt. 1 inngrep i flere vilt- og natutypelokaliteter mellom Løre og Ler. Gir som alt. 2 inngrep i naturtypelokalitet ved Megarden-Leberg. Dette alternativet blir som alt. 1 + I + alt. 2, men nærføring til Gaula ved Horg unngås. Tilsvarer alt. 1 fram til kort nord for utløpet av bekken Møsta i Gaula. Unngår med dette inngrep i naturtype- og viltlokaliteter i området herfra og nord til Ler. Gir en ekstra kryssing av Gaula med inngrep i kantsonen. Unngår imidlertid en strekning med nærføring på østsiden. Dette alternativet følger alt 2. fram til Megarden, og har her det samme negative omfanget som alt. 2 med lang nærføring til elva. Nordre brukryssing skjer innenfor en lokalitet med en viktig invertebratfauna. Alternativet har den lange tunnelen T3 som er positivt for dette temaet. Rett nord for Megarden kommer den ut i dagen og Gaula krysses slik at en lokalitet med viktig invertebratfauna kan bli berørt. På østsiden av elva medfører det på samme måte som alternativ 1 kryssing av det viktige bekkedraget Møsta. Dette alternativet følger alt. 2 + T4 fram til Løberg, og gir en ekstra elvekryssing og dermed større negativt omfang for Gaula. Koblingen tilsvarer alt. 1 + AC + T4 + alt 2, men gir kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler. Kryssingen medfører inngrep i naturtypelokaliteten Megarden-Leberg og elveørene i Gaula i dette området med negativ påvirkning på fugl og invertebrater. På østsiden gir koblingen tilsvarende konsekvens for bekkedraget Møsta. Koblingen tilsvarer alt. 1 + AC + T3 + alt. 2, men med kryssing via kobling K over til alt. 1 ved Ler. Kryssingen gir inngrep i kantsonen på begge sider av Gaula, og inngrep i nedre del av naturtypelokaliteten Møsta (lokalitet 15). I forhold til koblingsalternativet beskrevet over (alt. 1 + AC + T4 + J + alt. 1) blir tunnelstrekningen lengre, noe som til en viss grad reduserer inngrepene i kantsonen til Gaula og naturtypelokaliteten Megarden-Leberg (lokalitet 13). Koblingsalternativet tilsvarer alt 1 + AD + alt.2, men med kryssing via kobling J over til alt 1 ved Ler. Den ekstra elvekryssingen fragmenterer naturtypelokaliteten Megarden-Leberg (lokalitet 13) inkludert elveøren her, i tillegg til inngrep i nedre del av naturtypelokaliteten Møsta (lokalitet 15). Koblingen gir derfor større konsekvenser for naturmiljøet Side 9 av 90

10 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Delstrekning 3. Ler Skjerdingstad Alternativ 1 går på østsiden av Gaula over dyrka mark og lengst nord nær dagens E6. Alternativet går på bru forbi Gammelelva naturreservat. Alt. 2 går på vestsiden av Gaula med mye nærføring til elva. Det krysser Gaula ved Storrønningen. Kobling alt. 1 + M tilsvarer alt. 1 fram til Gammelelva naturreservat, hvor det krysser Gaula over til vestsiden med større avstand til naturreservatet enn alt. 1. Herfra tilsvarer alternativet stort sett alt. 2. Koblingen er vurdert som det minst konfliktfylte alternativet på delstrekningen. Alt. 2 + O tilsvarer alt. 2, men krysser Gaula lengre sør. Alt. 2 + Q + alt. 1 tilsvarer alt. 2, men krysser Gaula et kort stykke nord for alt. 2. og tilsvarer herfra alt. 1. Tabell 0-3: Oppsummering av konsekvenser delstrekning 3 Ler Skjerdingstad Alternativ Konsekvens Beskrivelse Rangering Alt. 0 0 Ingen konsekvens. 1 Alt. 1 / Gir arealbeslag og habitatfragmentering innenfor et viktig viltområde mellom Gammelelva og Ler, samt nærføring til Gammelelva naturreservat og arealbeslag i skogen her som er et viktig viltområde. Bropilarer i Gaula kan gi direkte og indirekte inngrep i en prioritert naturtype og nordover herfra medfører alt.1 økt støy og forstyrrelse innover i en viltlokalitet, samt noe inngrep i en geolokalitet ved Skjerdingstad. 3 Alt. 2 / Gir nærføring til Gaula i Losaområdet, og vegfylling i Kleppeshølen som medfører negative konsekvenser for fisk og vannmiljø. Gir også et betydelig arealinngrep og habitatfragmentering i en naturtypelokalitet med stor verdi for fugl. Fragmenterer nordover herfra en mindre viktig naturtypelokalitet, men kan også gi negative konsekvenser for Gaula med tanke på gyteområder og en naturtypelokalitet ved kryssingspunktet. Gir ved Skjerdingstad samme omfang for geolokalitet som alt.1. Lokalveg og kryss gir også betydelige inngrep i naturmiljøet. 5 Alt M Tilsvarer alt. 1 fram til Gammelelva hvor traseen går lengre vekk fra Gammelelva naturreservat. Det blir likevel noe arealbeslag innenfor viltområdet her. Gir som alt. 2 negative konsekvenser for naturtypelokaliteter i strandsonen og i Gaula fra og med lokaliteten Kåsehagen-Flaten-Eidsmo. Bropilarer kan være negativt for gyteområde. 2 Alt. 2 + O / Vil som alt. 2 medføre negative konsekvenser for naturtypelokaliteten Øst for Eidsmo og Gaula, og gir inngrep i lokaliteten Kåsehagen-Flaten-Eidsmo. Unngår imidlertid trolig inngrep i naturtypelokaliteten i Gaula nord herfra. Gir som alt. 1 støyvirkning innover i viltlokalitet på østsiden av Gaula, og et begrenset inngrep i geolokaliteten ved Skjerdingstad. 4 Alt. 2 + Q + Alt. 1 / Samme konsekvenser som alt. 2, men fragmenterer i større grad en MiS-lokalitet på østsiden av Gaula Alternativ 3A og 3B Gjennom utredningsarbeidet har det blitt lansert to ny alternativer som går i skogsområdene i øst for å spare dyrket jord. Disse alternativene er gjennomgående, slik at det delstrekningene ikke kan benyttes. Det er derfor også vanskelig å gi en samlet konsekvens for disse alternativene, som skal gjenspeile vurderingene som er gjort for delstrekninger. Alternativ 3A Alternativet gir tilsvarende inngrep i delområde 2 som S2, og minimal nærføring til Gaula. Etter en lang strekning i tunnel gir alternativet et begrenset arealbeslag i utkanten av delområdet Svartåsen, hvor det ikke forventes å endre delområdets verdi for vilt. Videre nordover krysses Lundesokna på bru høyt over elva, men innenfor delområde 22 fragmenteres edelløvskogen. Traseen går her i stor grad gjennom et område hvor skogen er hogd ut. Beitemarka ved Skardsveet blir ikke vesentlig berørt. Delområde 23 fragmenteres, og vegen vil danne en barriere for storviltet som trekker fra lokaliteten og ned til dalbunnen. Side 10 av 90

11 Konsekvensutredning naturmiljø Spill- og leikplasser for hønsefugl i området ligger imidlertid i god avstand (minimum 400 m) til traseen. En hekkelokalitet for fjellvåk ligger imidlertid nær nok vegen til at anleggsarbeidet kan medføre at eventuell hekking i den perioden arbeidet starter opp mislykkes pga. at fjellvåken skremmes bort. Innenfor delområde 24 krysser alternativet det viktige bekkedraget Møsta, og gir noe arealbeslag innenfor edelløvskogslokaliteten Valleråsen sør. Omfanget for lokaliteten er imidlertid begrenset, og de største naturverdiene i dette delområdet blir ikke direkte berørt. Ved Fremo krysses det viktige bekkedraget Kaldvella (delområde 25). Såfremt kryssingen skjer på bru eller på fylling med en fungerende kulvert som ikke hindrer oppgang av fisk vurderes omfanget som begrenset. En hekkelokalitet for fjellvåk rett nord for tunnelinnslaget ved Fremo kan bli berørt i anleggsfasen på samme måte som beskrevet for lokaliteten over. Fra Kvål er traseen sammenfallende med alt. 1, og gir indirekte inngrep i hekkelokaliteten Kvål (viltlokalitet 20) og direkte inngrep i meanderen i delområde 20. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ (- -) Alternativ 3B Alternativet er sammenfallende med alt. 3A fram til Flåbygda, hvorfra det går inn i en lengre tunnel som kommer ut ved Skjerdingstad. Dagsonen fram mot Hofstadtunnelen krysser elgttrekket Skjerdingstad (delområde 26), mens elgttrekket Hofstadkjela (delområde 27) ikke berøres direkte. Til forskjell fra alt A som har en kortere tunnel unngås inngrep i lokaliteter ved Kvål og nærføring til Gaula, og Gaula blir minimalt berørt. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ (- -) Oppsummering Ny E6 igjennom Melhus vil medføre negative konsekvenser for naturmiljøet. Generelt er alternativer som innebærer strekninger med tunnel den beste løsningen. Innenfor delstreking 1. er alt. 1 + T6 å foretrekke. Alt. 2 + T3 er det beste valget innenfor delstrekning 2. Innenfor delstrekning 3 medfører begge hovedalternativene middels til store negative konsekvenser, men alt. 1 er likevel å foretrekke. Koblingsalternativet alt. 1 + M + alt. 2 det minst konfliktfylte på delstrekning 3. De siste alternativene som er utredet, 3A og 3B er gjennomgående for hele strekningen Håggåtunnelen - Skjerdingstad. For å kunne sammenlikne disse med ulike alternativer på begge sider av Gaula er det satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, 2 og 3. De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikkeprissatte konsekvenser for hovedalternativ 1 og 2 er valgt ut av i alt 205 mulige kombinasjoner. De gjennomgående alternativene for hovedalternativ 1 og 2 er kalt S1-S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. For naturmiljøet er det alternativ 3B som medfører minst konsekvens. Dette alternativet har kortest dagsone og berører færrest lokaliteter, i tillegg til at det praktisk talt ikke gir nærføring til Gaula som er blant de største naturverdiene i influensområdet. Det er for øvrig liten forskjell mellom alt. 3B og 3A i konsekvensgrad. Begge alternativene medfører middels negativ konsekvens (- -). Samlealternativ S4 (Alt. 1 + P + I + Alt. 2) medfører størst konsekvens. Dette skyldes lang nærføring til Gaula og konflikt med en rekke viktige lokaliteter. Det er imidlertid liten forskjell på S4 og S6 (Alt. 1 + AD + Alt.2 + O + Alt.1) i konsekvensgrad. Begge alternativene medfører stor negativ konsekvens (- - -). Side 11 av 90

12 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 0-4. Oppsummering av konsekvenser for de tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste for ikke-prissatte konsekvenser. Nr. Lenker Alternativ Nye nummer Alternativ Konsekvenser for hver delstrekning Del- strekning 1 Samlealternativ Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet konsekvens Rang S1 S2 4A+8A+12 A 4+7B+12B Alt1+T6+AC+T3+ O+Alt1 0/ / / Alt1+T1+T2+Alt2+T3+ Q+Alt1 - -/ / / S3 2+8B+12 Alt1+T1+AC+T4+Alt / / S4 1+6A+12 Alt1+ P+I+Alt / S A Alt1+P+Alt1+M+Alt / / S A Alt1+AD+Alt2+O+Alt / A B Avbøtende tiltak Etablering av faunapassasjer og kulverter Planting av skjermende vegetasjon mot viltområder med arter vare for støy/forstyrrelse Sikring av verdifull vegetasjon bl.a. mot Gaula og sidebekker Åpning av gjengrodde områder som er potensielle habitater for ripare arter Brupilarer som ikke endrer strømningsforhold i Gaula Godt synlige bruer uten kabler og andre vedheng som kan medføre kollisjon med fugler. Oppsøke hekkelokaliteter for rovfugl langs traseen og jage bort individer som evt. kan hekke her før eggene er lagt og hekkingen kan mislykkes Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsfasen kan medføre støy og forurensning, og det er viktig å begrense dette så mye som mulig. Støy kan medføre redusert hekkesuksess før en rødlisteart i influensområdet Oppfølgende undersøkelser Når detaljplanene foreligger bør det sees på mulighetene for bygging av ledegjerder og viltpassasjer. Det bør også gjennomføres undersøkelser for å kartlegge eventuelle gyteområder ved elvekryssinger. Side 12 av 90

13 Konsekvensutredning naturmiljø 1 Innledning 1.1 Mål for prosjektet Nasjonalt nivå: Redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter Redusere ulykkesrisiko på E6 mellom Støren og Melhus Regionalt og lokalt nivå: Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E6 til ny E6 for å redusere ulykkesrisiko og miljøulemper Legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk i Melhus kommune 1.2 Dagens situasjon Strekningen mellom Støren og Melhus er ca. 25 km lang og ligger på stamvegrute 6a (E6) som går fra Oslo til Trondheim. Dagens E6 er en tofelts veg som går gjennom tettsteder og har stedvis nedsatt fartsgrense. Vegen er ulykkesbelastet og holder ikke kravene til stamvegstandard etter vegnormalene. Trafikk: Støren Lundamo/Ler: ÅDT 2005 = ca ÅDT 2040 = Melhus: ÅDT 2005 = ca ÅDT 2040 = I perioden er det 86 registrerte ulykker hvorav 6 drepte, 21 hardt skadde og 141 lettere skadde. Side 13 av 90

14 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Prosjektavgrensning Prosjektområdet ligger i Gauldalen og strekker seg fra Håggåtunnelen ved Støren til Skjerdingstad ved Kvål. Området ligger i sin helhet i Melhus kommune. Strekningen har en lengde på ca. 24 km målt langs dagens E6. To hovedalternativer er vist i dalen, mens ett er vist i utmarksområder øst for dalen. 2.2 Hva som inngår i tiltaket Alternativ 1 og alternativ 2 går i dalen og er sammenfallende fra Håggåtunnelen til Røskaft, og fortsetter deretter på hver sin side av Gaula. Hovedalternativ 1 følger østsiden av Gaula, mens hovedalternativ 2 følger vestsiden av Gaula. Alternativ 3 ligger lenger øst i dalføret, i hovedsak gjennom utmark, og er først og fremst begrunnet i ønske om redusert forbruk av dyrka mark. Alternativet har stor andel tunnel og noe mer stigning og fall enn alternativ 1 og 2. I nordre del har alternativet to varianter med kort og lang tunnel. For å forenkle vurderingene er vegtraseen i dalen delt inn i tre ulike delstrekninger, mens alternativ 3 er vurdert sammenhengende. Oversiktstegninger og detaljtegninger finnes som vedlegg til rapporten og ligger på Statens vegvesens sine nettsider. 2.3 Alternativ 1 og Delstrekning 1, Håggåtunnelen Røskaft Figur 2-1: Utsnitt av delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Side 14 av 90

15 Konsekvensutredning naturmiljø Delstrekning 1 går mellom Håggåtunnelen og Røskaft. Her forligger det fem alternative veglinjer. Det er foreslått et planskilt kryss ved Foss/Hovin. Ved alternativet med tunnel T2 vil planskilt krysset legges noe lenger sør slik at det kommer før tunnelportalen. Krysset vil koble E6 sammen med lokalvegnettet i området. Ved utløpet av tunnel T6 i nord kan det etableres nordvendte ramper for på -og avkjøring til Hovin. Ved Røskaft kan det være mulig å etablere kryss for alternativ 1 uten tunnel. Denne kryssplasseringen er ikke vist på tegninger, men kan være aktuell som erstatning for kryss på Hovin og Lundamo. Lokalvegen på delstrekningen vil delvis følge eksisterende veg, og enkelte steder legges om eller fjernes. Det er ikke planlagt vesentlige endringer av eksisterende kryss ved Håggåtunnelen, men ny lokalveg må tilknyttes krysset. Tabell 2-1: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 1 Delstrekning 1, fra Håggåtunnelen til Røskaft Nr. Alternativ Kommentar 1 Alt. 1 Alternativ 1 følger i hovedsak eksisterende trasé med parallellført lokalveg. Det planlegges å legge vegen i betongtunnel ved Horg bygdetun for å få god nok sikkerhet mot ras, og for å minske inngrep i bygdetunet. 2 Alt. 1 + T1 Alternativet går i tunnel mellom Håggåtunnelen og Gylland. Dagens E6 blir delvis lokalveg. Hensikten er å begrense forbruk av dyrket mark og nærføring til Gaula på strekningen. 3 Alt. 1 + T2 Alternativet går i tunnel fra litt etter Gylland til Røskaft. Dagens E6 blir delvis lokalveg. Hensikten er å unngå stort terrenginngrep i bakketoppen på Foss og riving av ca. 4 hus. 4 Alt. 1 + T1 + T2 Alternativet går stort sett i tunnel, men vegen går i dagen med nærføring til Gaula nord for Gylland. Dagens E6 blir i hovedsak lokalveg. 4A Alt. 1 + T6 Det etableres en lang tunnel fram til Røskaft for å oppnå fordelene med både T1 og T2. Tunnelen blir ca. 5,3 km lang. Dagens E6 blir i hovedsak lokalveg. Man unngår ulemper ved nærføring til elva, problempunkter ved veg i dagen ved Gylland og sparer noe dyrket mark. Strekning blir også kortere Delstrekning 2, Røskaft Ler Figur 2-2: Utsnitt av delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Side 15 av 90

16 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Mellom Røskaft og Ler er det to hovedalternativer, ett på hver side av Gaula. Alt.1 går i sin helhet i dagsone på østsiden av elva, mens alt. 2 på vestsiden har varianter med tunnel. Ved alt. 1 kan det være aktuelt med omlegging av jernbanen. Det er lagt opp til plassering av et planskilt kryss ved Lundamo uansett valg av alternativ. Tabell 2-2: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 2 Røskaft Ler Delstrekning 2, fra Røskaft til Ler Nr Alt. Kommentar 5 Alt. 1 Alternativ 1 følger østsiden av Gaula med unntak av en overgang via to bruer til vestsiden mellom Røskaft og Lundamo. Alternativet går i kulvert under jernbanen ved Røskaft. Alternativet krever omlegging av jernbanen på deler av strekningen sør for Ler. Det foreslås planskilt kryss ved dagens fylkesveg til Valdøyan. 5A Alt. 1 + I + alt. 2 5B Alt. 1 + L + alt. 2 Alternativ 1 i retning nordover kan gå over til vestsiden av Gaula ca. 2,5 km sør for Ler for å unngå omlegging av jernbanen samt unngå konflikt med Gammelelva (lenger nord, på delstrekning 3). Det vanskelige partiet på vestsiden av Gaula, der T3 og T4 ligger, unngås. Sammenlignet med alternativ 1 spares et gårdsbruk. Kobling L gir noen av de samme fordelene som kobling I, men Gaula krysses litt lenger nord. Gir vesentlig lengre bru enn kobling I. Jernbanen må legges om. Man unngår nærføring til Gaula vest for Ler. 6 Alt. 1 + P Dovrebanen må flyttes over en strekning på ca. 300 m, og ca. 10 hus må rives. Bygging av 2 bruer over Gaula unngås. 6A Alt.1 + P + I + alt. 2 Alternativet blir som 6 beskrevet ovenfor, men krysser Gaula i kobling I og ender opp i alternativ 2 på vestsida av Gaula. 7 Alt. 2 Alternativet krysser Gaula, og ligger på vestsiden av elva i nærføring til denne på store deler av strekningen. Alternativet medfører riving av all bebyggelse ved Valdøyan camping. Store inngrep i sidebratt skråning vest for Gaula. Like sør for Lundamo, på vestsiden av Gaula, etableres et planskilt kryss og ny bru for lokalvegen over Gaula og jernbanen for å betjene tettstedet. 7A Alt. 2 + J + alt. 1 Alternativ 2 i retning nordover kan krysse til østsiden av Gaula, og kobles sammen med alt.1. Kryssingen medfører forholdsvis lang og skrå bru over elva. Koblingen gir mulighet til å unngå vestsiden av Gaula nord for Ler og unngå østsiden av Gaula sør for Ler. 7B Alt. 2 + T3 Tunnel T3 gir 700 m kortere veglengde enn alternativ 2 uten tunnel. Inngrep i usikker skråning samt nærføring til elva og store terrenginngrep unngås. Planskilt kryss etableres sør for tunnelmunningen, vest for Gaula. 7C Alt. 2 + T4 Tunnel T4 medfører at vi kommer bort fra usikker skråning samt unngår nærføring til Gaula. Planskilt kryss etableres som ved tunnel T3. 7D 7E Alt. 2 + T3 + K + alt.1 Alt. 2 + T4 + J + alt. 1 8 Alt.1 + AD + alt. 2 8A Alt. 1 + AC + T3 + alt. 2 8B Alt. 1 + AC + T4 + alt. 2 8C Alt.1 + AC + T4 + J + alt. 1 8D Alt. 1 + AC + T3 + K + alt.1 8E Alt. 1 + AD + alt. 2 + J + alt. 1 Alternativ 2 med T3 i retning nordover kan krysse til østsiden av Gaula, og kobles sammen med alt.1. Gir noe kortere bru enn kobling J. Ellers samme muligheter som kobling J. Som 7C, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler. Kobling A mellom alternativ 1 og 2 krysser Gaula ca. 1,8 km lengre nord enn alternativ 2. Alternativet går i kulvert under jernbanen ved Røskaft. Området Evjen-Grinni, som har stor kulturminneverdi unngås, men alternativet tar mer dyrket mark. Kobling A gjør alternativ 2 ca. 400 m kortere enn hovedalternativet. Planskilt kryss øst for Gaula før vegen går i bru over elva. Det etableres ny bru over jernbanen for ny lokalveg. Alternativet kan også kobles mot T3 eller T4 via AC. (Jfr. koblingsalternativ 8A og 8b). Som for 8 og 7B. Som for 8 og 7C. Som 8B, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler. Som 8A, men med kryssing via kobling K over til alt. 1 ved Ler. Som 8, men med kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler. Side 16 av 90

17 Konsekvensutredning naturmiljø Delstrekning 3, Ler Skjerdingstad Mellom Ler og Skjerdingstad fortsetter alternativene på hver sin side av Gaula. Begge alternativene legger opp til planskilt kryss ved Ler. Ved Skjerdingstad forutsettes det at eksisterende kryss blir utvidet med ramper til/fra E6 på nordsiden av krysset. Dette betinger omlegging av jernbanen på en strekning. Figur 2-3: Utsnitt av delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Tabell 2-3: Oversikt over alternativer innenfor delstrekning 3 Ler Skjerdingstad Delstrekning 3, fra Ler til Skjerdingstad Nr. Alternativ Kommentar 11 Alt. 1 Alternativ 1 følger østsiden av Gaula. Ved Gammelelva har Gaula en kurve som nødvendiggjør bru for god linjeføring på vegen. Det etableres et planskilt kryss like nord for Ler med ny lokalveg som går i bru over jernbanen for å betjene tettstedet. Ny E6 vil gå i kulvert under lokalveg til Kvålsbrua. Overgangsbru over E6 for lokalvegen må etableres nord for Øya Landbruksskole. 11 A Alt 1 + M + alt. 2 Kobling ca. 2 km sør Kvål som medfører ei ekstra bru. Gammelelva i alternativ 1 samt nærføringen til bebyggelse/gaula i Kvål sentrum unngås. 12 Alt. 2 Alternativ 2 følger vestsiden av elva, men krysser over til østsiden med ny bru like ved Kvål. Like nord for Ler etableres et nytt planskilt kryss på vestsiden av elva med tilhørende ny lokalveg i ny bru over elva og over jernbanen. Lokalveg til Kvålsbrua vil gå i kulvert under ny E6. Overgangsbru over E6 må etableres like sør for Øya Landbruksskole. 12 A 12 B Alt. 2 + O + alt. 1 Alt. 2+ Q + alt. 1 Kobling fra vest til øst for Gaula ca. 1,3 km sør for Kvål. Varianten medfører ingen ekstra bru i retning nordover i og med at alternativ 2 må krysse Gaula mot Skjerdingstad lenger nord i alternativ 2. Brua blir imidlertid vesentlig lenger. Varianten unngår nærføring til Rosmælen skole og idrettsanlegg på vestsiden av elva. Kobling mellom alt.1 og 2 ved Kvål slik at det blir mulig å gå på vestsiden av elva og i tillegg på vestsiden av Øya Landbruksskole. Gir litt lengre bru enn i alt. 2. Side 17 av 90

18 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 2.4 Alternativ 3 Etter nytt kryss like nord for Håggåtunnelen går alternativet inn i en tunnel på ca. 6,3 km som vil få en stigning på ca. 2,5 %. Videre nordover går traseen i en dagsone i utmark og friluftsområder på ca. 7 km med varierende stigningsforhold. Maksimal stigning vil være ca. 6 %. Det vil her bli behov for 3 større bruer. Alternativet går deretter inn i en tunnel på ca. 1,3 km før det kommer ut i en dagsone i jordbruksområdene i Flåbygda ved Fremo. Her vil det bli etablert et kryss med fv Tiltaket kan medføre nærføring og mulig innløsing av tre boliger/gårdsbruk i dette området. Traseen går videre nordover i tunnel og deler seg i alt. 3A og 3B. Alt. 3A går i en tunnel på ca. 2,9 km til Kvål. Herfra følger alternativet hovedalternativ 1 fram til Skjerdingstad. Alt A gir en total tunnellengde på ca. 10,5 km. Alt. 3B går i en tunnel på ca. 5,4 km fram til Skjerdingstad og tilknyttes eks. E6 i et nytt kryss ved Skjerdingstad. Alt B gir en total tunnellengde på ca. 13,0 km. Side 18 av 90

19 Konsekvensutredning naturmiljø Figur 2-4: Alternativ 3 Side 19 av 90

20 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 3 Metode 3.1 Hva som skal utredes I planprogrammet heter det under tema Naturmiljø (Statens vegvesen 2009): Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i området. 3.2 Tematisk avgrensning I Statens vegvesens håndbok 140 er temaet naturmiljø definert slik: Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. I mange tilfeller vil naturmiljøet ha betydning for og dermed være en del av andre fagtemaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspektene konsekvensvurderes innenfor flere tema, er temaet naturmiljø definert med følgende avgrensninger: Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til primært å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. Naturen som livsmiljø for planter og dyr samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 3.3 Innhenting av grunnlagsdata Informasjon om området er innhentet ved befaring med kartlegging 23. og 24. september 2009 ved Karl Johan Grimstad (Økosøk) og oppfølgende befaring av Randi Osen 2. november I forbindelse med utredning alternativ 3 ble det gjennomført en ny befaring 9. mai 2011 av Grimstad. I tillegg er det innhentet data fra kommunens vilt- og naturtypekartlegging, samt gjort søk i relevante databaser som Naturbase og Artskart. Allskogs MiS-registreringer er også tillagt noe vekt. Det er videre tatt kontakt med lokalkjente og faglige institusjoner, som oppgitt i referanselisten til slutt i denne rapporten. Side 20 av 90

21 Konsekvensutredning naturmiljø 3.4 Registreringskategorier Kartlegging av naturmiljø kan knyttes til to nivåer: landskapsnivå, dvs. større områder og systemer, samt regional grønnstruktur viktige enkeltområder Landskapsnivå Både viktige enkeltarter og økosystemer er avhengig av større områder, systemer av områder og sammenhenger mellom dem. Det gjelder for eksempel villrein, elg, store rovdyr, samt en rekke fuglearter. Følgende registreringskategorier legges til grunn: Inngrepsfrie områder (INON): Områder i en viss avstand fra tyngre inngrep som veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings oversikt over inngrepsfrie områder i Norge. Store viltområder: Leveområder og trekkveger for hjortevilt og andre arter som utnytter store arealer og/eller framviser faste sesongmessige trekk. Landskapsøkologiske sammenhenger: Fordeling av ulike naturtyper (antall, størrelse og innbyrdes avstander) og funksjonsområder, og deres betydning for artsmangfoldet. Vurderingene bygger på registrering av viktige enkeltområder (se neste avsnitt). Viktige enkeltområder Som grunnlag for registrering og verdisetting er viktige enkeltområder lagt til grunn (se også tabell 3-2): Naturtyper er den viktigste biologiske kartleggingsenhet slik det er definert i DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen som omfatter plante- og dyrelivet og tilhørende miljøfaktorer. De kartlagte lokalitetene er videre verdsatt etter DN sitt system som deler lokalitetene i: svært viktige (A) viktige (B) områder med lokal betydning (C) Det er også laget en egen oversikt over truete og hensynskrevende vegetasjonstyper i Norge (Fremstad og Moen 2001) som er brukt. I tillegg er lokaliteter avgrenset gjennom Miljøkartlegging i skogbruket (MiS) tillagt noe verdi i vurderingene. Kun MiS-lokaliteter i eller svært nær de ulike alternativene er tatt med i vurderingen. Rødlistearter: Arter som er oppført på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge fra 2010 (Kålås m.fl. 2010). Rødlistekategoriene er vist i tabell 3-1. For alle rødlistede arter som er omtalt her er rødlistekategorien tatt med i parentes etter artsnavnet. Vilt/dyreliv: Andre viktige forekomster av fugl, pattedyr, amfibier, insekter, fisk og annet dyreliv i ferskvann og sjø og deres funksjonsområder (hekke-/yngleområder, trekkveger, beite-/næringsområder, reirplasser, etc.). Ved viltkartlegging etter DN-håndbok 11gis de kartlagte enhetene (funksjonsområder) vekt etter hvor viktige de er. Skalaen er femdelt der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Vegetasjon: Viktige forekomster av karplanter, moser, sopp og lav, herunder både naturlig forekommende planteliv og eventuelle menneskelig introduserte arter. Arts- og individmangfold: Områder med spesielt stort arts- og eller individmangfold. Funksjonsområder: Kantsoner, grønnstruktur, sammenhengende naturområder og andre områder med betydning for biologisk mangfold etc. Eksisterende inngrepsituasjon: Tilstedeværelse eller fravær av tekniske inngrep, støy og annen forurensing. Naturhistoriske/geologiske elementer: Viktige berggrunns- og kvartærgeologiske elementer som morenerygger, raviner, grytehull, fossilforekomster etc. Side 21 av 90

22 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 3-1. Oversikt over rødlistekategorier Rødlistekategorier Utdødd EX Lokalt utryddet RE (Regionally extinct) Kritisk truet CR (Critically endangered) Sterkt truet EN (Endangered) Sårbar VU (Vulnerable) Nær truet NT (Near threatened) En art er utdødd når det er svært liten tvil om at arten er globalt utdødd. En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. Datamangel DD (Data deficient) En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med livskraftig (LC). Kriteriene som benyttes er: A-populasjonsreduksjon, B-utbredelsesområde, C-liten populasjon og pågående bestandsreduksjon, D-svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon og E-kvantitativ analyse 3.5 Verdikriterier Verdivurderingen er i hovedsak gjort etter kriterier gitt i tabell 3-2 hentet fra Håndbok 140. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Det skal spesielt redegjøres for hvert enkelt områdes klassifisering. Verdisettingen gjort i denne rapporten følger i stor grad verdisettingen fra kommunens viltog naturtypekartlegging, med enkelte justeringer på bakgrunn av tilleggsinformasjon fra feltarbeid eller samtaler med lokalkjente. For noen av de tidligere registrerte lokalitetene mangler informasjon om arter og funksjon. For disse er den oppgitte verdien beholdt, med unntak av der ny informasjon tilsier annen verdisetting. Disse lokalitetene ligger i stor grad utenfor arealer som blir påvirket av ny veg. Tabell 3-2. Kriterier for verdivurdering av naturmiljø fra H140 (noe omarbeidet grunnet nye rødlistekategorier). LITEN VERDI MIDDELS VERDI STOR VERDI Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger - Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning. - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) som ligger under 1 km fra tyngre inngrep, men som fortsatt har et urørt preg. - Enkeltområder eller system av områder med lokal eller regional, landskapsøkologisk betydning. - Enkeltområder eller system av områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning. - -Inngrepsfrie områder (INON) over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. Naturtypeområder/ vegetasjonsområd er - Naturområder med biologisk mangfold som er representativ for distriktet. - Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. - Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med arts og individmangfold - Områder med arts- og individmangfold som er - Områder med stort artsmangfold i lokal eller - Områder med stort artsmangfold i nasjonal Side 22 av 90

23 Konsekvensutredning naturmiljø LITEN VERDI MIDDELS VERDI STOR VERDI representativt for distriktet. - Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. regional målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD). - Leveområder for arter som står som oppført på fylkesvise rødliste. - Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), eller sårbar (VU). Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. - Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) - Områder med geologisk forekomster som bidrar til distriktets geologisk mangfold og karakter. - Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter. - Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter. 3.6 Omfang Kriterier for å vurdere omfang av tiltaket i forhold til naturmiljøet er gitt i tabell 3-3 hentet fra Håndbok 140. Tabell 3-3. Kriterier for vurdering av omfang. STORT POSITIVT OMFANG MIDDELS POSITIVT OMFANG LITE/INTET OMFANG MIDDELS NEGATIVT OMGANG STORT NEGATIVT OMFANG Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer Konsekvenser Konsekvensvurderingen framkommer ved å sammenholdes verdien av et område/forekomst med omfanget av inngrepet. Dette gjøres på bakgrunn av figur 3-1. På nåværende stadium er de ulike alternativene ikke planlagt i detalj. Uansett hvilket alternativet som velges, vil det optimaliseres og justeres i den videre prosessen. Konsekvensen av et endelig valgt alternativ kan derfor avvike noe fra konsekvensene angitt her. Side 23 av 90

24 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 3-1. Konsekvensvifta fra Håndbok 140 Side 24 av 90

25 Konsekvensutredning naturmiljø 4 Registreringer, områdebeskrivelse og verdivurdering 4.1 Influensområde Influensområdet vil avhenge av hvilke arter og livsmiljøer man snakker om. For vegetasjon/planteliv og mindre arealkrevende dyrearter kan en veg gi begrensede virkninger når man kommer noen få meter vekk fra selve inngrepet. Influensområdet til vegen vil i dette tilfellet være lite. For mer arealkrevende dyr og sky/sårbare arter vil influensområdet være langt større. Dette gjelder for eksempel hjortedyr som har sesongtrekk mellom sommer- og vinterbeiter, flere arter av fugler som er sårbare for støy og menneskelig ferdsel i etableringsog hekketiden, og fisk med lange vandringer. Influensområdet her er grovt sett anslått å være om lag 600 m ut i fra vegtraseene for alternativ 1 og 2. Dette omfatter det meste av dalbunnen og stedvis også åssidene. Influensområdet for alternativ 3 er vurdert å være større pga. at det er langt færre inngrep langs denne traseen. Influensområdet er satt til 1 km. Befaringene høsten 2009 og våren 2011 ble gjort langs de planlagte traseene, med avstikkere i de tilfeller man har funnet grunn til dette ut i fra naturgrunnlag/topografi eller annet. Ytterligere datainnsamling er gjort for et større område. Influensområdet er inndelt i delområder. Dette er ikke helt uproblematisk for temaet naturmiljø. På en landskapsøkologisk skala er det sammenhenger som lett faller utenfor delområdetenkningen. Gaula utgjør et delområde, men det er ikke entydig hvor grensene inn mot land bør gå, ettersom naturtyper og andre verdier i elva ikke nødvendigvis er avgrenset til det vanndekkede arealet. Gaula kan også vanskelig tilhøre et delområde på den ene siden av elva i større grad enn den andre. Et delområde som omfatter en strekning av Gaula og begge sider av elva sees heller ikke på som hensiktsmessig, ettersom verdiene på øst- og vestsiden av elva ikke nødvendigvis er like. Endelig vil ikke en langsdeling av elva være en god løsning, da elva må sees under ett. I denne rapporten er det valgt å behandle Gaula med en korridor på 100 m på hver side som ett delområde, og det er vurdert som negativt når vegen går innenfor denne sonen. Naturtyper som stor elveør inngår naturlig i delområde Gaula. Naturtype- og viltlokaliteter på land som faller innenfor denne 100 m brede sonen er imidlertid likevel i stor grad behandlet som selvstendige lokaliteter innenfor egne terrestriske delområder i konsekvensvurderingene i de tilfeller hvor de i tillegg omfatter areal utenfor denne sonen. Det vil likevel være en viss overlapp både med tanke på verdi- og konsekvensvurderinger. I tillegg til Gaula er det delt inn i 26 terrestriske delområder hvor naturmiljøet er vurdert å ha høyere verdi enn liten verdi. Inndelingen i delområder framgår av kapittel Lokalitetenes størrelse innebærer i dette menneskepåvirkede landskapet nødvendigvis at naturverdiene uansett vil variere litt innenfor et delområde. Det er likevel valgt å begrense antall delområder for kunne gi en mer oversiktlig framstilling av verdiene i influensområdet. Verdien for hver enkelt lokalitet er uansett vist sammen med lokalitetsbeskrivelsen, og er vektlagt i konsekvensvurderingen. Side 25 av 90

26 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 4.2 Naturgrunnlag Bergartene i Gauldalen ble dannet i kambrosilur-tiden for millioner år siden. I influensområdet består berggrunnen hovedsakelig av grønnstein og grønnskifer i sør og nord (delstrekning 1 og 3) med lag av skifer, sandstein og kalkstein i midtre deler (delstrekning 2). Med unntak av sandstein er disse lett forvitrelige og danner gode næringsforhold for plantevekst. Innenfor midtre del av influensområdet er det også innslag av granittiske bergarter, som sammen med sandstein er tyngre forvitrelige og gir dårligere næringsforhold. Hav- og fjordavsetninger samt elve- og bekkeavsetninger er dominerende løsmassetyper i dalbunnen. Stedvis finnes også breelvavsetninger og andre typer. Oppover dalsidene er det morene som dominerer. Influensområdet ligger i svakt oseanisk seksjon, i sørboreal vegetasjonssone. Influensområdet domineres av landbruksjord i den flate dalbunnen. Mer opprinnelig vegetasjon i form av skog som er viktige leve- og spredningsområder for planter og dyr finnes kun som restarealer hovedsakelig langs bekker og som kantsone mellom landbruksjorda og Gaula og i åssidene som langs store deler av alternativ 3. Bebyggelsen består av spredte gårdsbruk og mindre tettsteder. Dagens E6 går på østsiden av Gaula, men en rekke mindre veger og skogsbilveger går på begge sider av elva. 4.3 Inngrepsfrie naturområder Influensområdet og dalføret for øvrig er preget av flere tyngre, tekniske inngrep som E6, lokalveger, skogsbilveger/traktorveger, kraftlinjer, tettsteder m.m. Jordbruket står for en stor del av påvirkningen igjennom oppdyrking. Ingen av utbyggingsalternativene for ny E6 vil medføre tap eller omklassifisering av inngrepsfrie områder. Side 26 av 90

27 Konsekvensutredning naturmiljø Figur 4-1. Berggrunnsgeologien i området Side 27 av 90

28 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-2. Kvartærgeologien i området Side 28 av 90

29 Konsekvensutredning naturmiljø 4.4 Grønnstruktur Strekningen i dalbunnen fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad preges av landbruk og lite gjenværende opprinnelig vegetasjon. Det som står igjen av vegetasjon finnes stort sett kun som rester av skog langs vassdragene. Dette er viktige grønnstrukturer fordi de øker variasjonen i et ellers sterkt menneskepåvirket, ensartet og åpent landskap. De fungerer som leveområder, beiteområder og viltkorridorer. Jordbrukslandskapet har likevel betydning som rasteområde for fugler på trekk, beite for hjortevilt og som hekkeområde for enkelte arter. Denne grønnstrukturen utgjør en liten del av det samlede arealet i influensområdet. Gaula med sand- og grusbanker, kantsone og tilgrensende bekkedrag med kantsoner har stor betydning for det biologiske mangfoldet i Melhus. En rekke rødlistede arter av planter, fugl, insekter og edderkoppdyr er registrert innenfor disse områdene. Kantsonen langs elva er imidlertid av varierende bredde og kvalitet. Sør i influensområdet innenfor delstrekning 1 (Håggåtunnelen-Røskaft) har oppdyrking og dagens E6 bidratt til at det er lite opprinnelig vegetasjon på flaten ved Gaula. På lengre partier er det marginalt med kantvegetasjon langs elva. Den skogbevokste åssiden går stedvis helt ned mot vegen og Gaula. Dalføret åpner seg mer innenfor de neste to delstrekningene. Helt i nord og i midtre deler av delstrekning 2 (Røskaft-Ler) på vestsiden av Gaula vokser skog helt ned mot elvebredden. Selv om lokale veger går igjennom området, og det stedvis er bebygd, gir vegetasjonen her en forbindelse mellom Gaula og den skogdominerte åssiden på en lengre strekning. Ellers finnes et smalt belte av skog mellom elvebredden og jordbrukslandskapet. Lengst sør mot Gaua vokser også belter av skog mellom Gaula og opp igjennom jordbrukslandskapet til åssiden. På østsiden av elva dominerer det åpne jordbrukslandskapet. Tettstedene Lundamo og Ler ligger henholdsvis i sør- og nordenden. Her utgjør kantsonen mot sidebekkene til Gaula og kroksjøen ved Løre de viktigste grønnstrukturene. Disse er da også registrert som viktige viltområder og -korridorer. I tillegg vokser en smal stripe med vegetasjon, hovedsakelig skog, langs det meste av Gaula langs delstrekningen. På delstrekning 3 (Ler-Skjerdingstad) på østsiden av Gaula ligger tettstedet Kvål i nord. Landbruksjord og spredt gårdsbebyggelse preger området. Gjenværende naturlig vegetasjon finnes hovedsakelig i elvenære områder og langs bekkedrag som Kaldvella. Mellom Gaula og jordbruksmarka vokser et smalt belte med vegetasjon som har betydning blant annet for mindre arter av vilt og fugl. Vegetasjonen innenfor Gammelelva naturreservat utgjør en sammenhengende struktur opp til dagens E6. For det meste av viltet vil det imidlertid være mulig å bevege seg over dagens E6 og videre oppover i åssiden hvor skog dominerer. Det største området med grønnstruktur finnes på vestsiden av elva i området mellom Storrønningen og Eidsmo. Her er det mer eller mindre sammenhengende skog fra Gaula og opp igjennom jordbrukslandskapet til skogen i åssiden. Arealmessig begrenses strukturen av jordbruksmark. En lokalveg skjærer igjennom denne grønne korridoren, men trafikken her er så liten at den ikke har noen vesentlig barrierevirkning for vilt. Alternativ 3 går vekselvis i tunnel og i dagsoner gjennom mer og mindre sammenhengende skogsområdene på østsiden av dalen som for en stor del består av blåbærgranskog med innslag av furu på tørrere partier og granplantefelt. Dette er leveområder for vilt. På tross av menneskelig påvirkning (bilveger, skogsbil- og traktorveger, hogstfelt og bebyggelsen i dalsøkkene) finnes stedvis fragmenter av gammelskog, og området framstår generelt sett som mer urørt enn dalbunnen. Side 29 av 90

30 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 4.5 Verneområder 1. Verna vassdrag Gaula inngår i Verneplan III for vassdrag. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlig nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjord til fjell. Vernet beskytter først og fremst mot vannkraftutbygging, men virkningen på verneverdien må også vurderes i forhold til andre inngrep. Gaula er det største vassdraget i Midt-Norge. I Gauldalen finnes store israndavsetninger. Variert berggrunn gir et vidt spekter av ferskvannsøkosystemer i nedbørfeltet, og det finnes flere naturtyper i tilknytning til elva med regionalt og nasjonalt sjeldne arter. Artsdiversiteten i nedbørfeltet er høy både for planter og fauna. Produksjonen av vannlevende insekter og andre bunndyr er høy (Bergan og Habbestad, 2001). 2. Kvasshylla naturreservat. Kvasshylla naturreservat ligger på grensen mellom Midtre Gauldal og Melhus. Verneformålet for Kvasshylla er i følge verneforskriften å bevare og sikre et relativt rikt, lavereliggende skogsområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Flere natur- og vegetasjonstyper forekommer. Oppdyrking har redusert verneverdien noe. Naturreservatet er vist i figur 4-12 (lokalitet 2). 3. Ytter Skjervollslykkja naturreservat Reservatet består av et om lag 300 m bredt ørområde på Gaulas vestside. Formålet med vernet er å sikre et stort og representativt flommarkskogområde. Her vokser blant annet gråor-heggeskog og klåvedkratt. Fugletaksering utført i 1996 resulterte i 28 registrerte fuglearter innenfor reservatet (Myklebust 1997). Naturreservatet er vist i figur 4-12 (lokalitet 3). 4. Hovin naturreservat Lokaliteten har som verneformål å få sikret et lite, men aktivt flommarkskogsområde med pionerskog og senere suksesjonstrinn. Noe påvirket av menneskelig aktivitet. Fugletaksering utført i 1996 viste 23 forekommende arter i reservatet (Myklebust 1997). Naturreservatet er vist i figur 4-12 (lokalitet 4). 5. Gammelelva naturreservat Reservatet består av gammel elveslynge som er den største pølsesjøen i Gauldalen med løvskog voksende rundt. Naturreservatet innehar en rekke interessante vannplanter, og det som trolig er den største mandelpilforekomsten i landsdelen. Verneformålet for lokaliteten er å sikre et representativt område med flommarksskog. Skogen regnes som en av fylkets mest verneverdige flommarksskoger, og en av de tre viktigste øyenstikkerlokalitetene i Gauldalen. Dammen her (Fornesevja) er regnet som en av de tre viktigste dammene i Gauldalen ferskvannsbiologisk sett (Dolmen og Strand 1991). Området i og ved reservatet er også interessant med tanke på biller og edderkoppdyr. En rekke fuglearter, herunder og sjeldne, hekker her. E6 krysser lokaliteten to ganger, og fyllinga gjør trolig vanngjennomstrømningen noe liten. Naturreservatet er vist i figur 4-13 (lokalitet 5). Side 30 av 90

31 Konsekvensutredning naturmiljø Figur 4-3. Utsikt mot nordøstre del av naturreservatet Gammelelva med elveører utenfor. Alt.1 er planlagt å krysse utenfor reservatgrensen og igjennom det hvite huset til venstre i bildet. 4.6 Vegetasjon og naturtyper Denne delen av Gaulas nedbørfelt som ligger under marin grense preges av dyrka mark og oreskog, og i dalbunnen ligger en rekke smådamer og kroksjøer med artsrik og høyproduktiv vegetasjon (Sæther m.fl. 1980). Tjønner og evjer i Gauldalen (og Orkdalen) viser også en frodighet, artsrikdom og et faunistisk/floristisk element som er unikt for Trøndelag, med størst verneverdi tilknyttet blant annet Fornesevja og Gauasumpen (Dolmen m.fl. 1975). I sør- og vestvendte lier i lavlandet i Gauldalen forekommer edellauvskog med artsrike buskog feltsjikt hvor arter som trollhegg, leddved, dvergmispel, nyperoser, krossved og en lang rekke varmekjære urter og gras inngår. Nord- og østvendte lier er kledd med granskog der helling og substratets stabilitet tillater det (Sæther m.fl. 1980). Det meste av arealet i dalbunnen på strekningen er dyrka mark. I lisidene vokser stedvis interessant og varmekjær vegetasjon som edelløvskog og gråor-almeskog og vegetasjon tilknyttet sørvendte berg og rasmarker. Vegetasjonen i kantsonen mellom Gaula og jordbruksområdene består i hovedsak av ungt gråorkratt med gjengroingsarter. Dominerende treslag langs Gaula og i nedre deler av sidevassdragene for øvrig er selje og hegg. Spesielt interessant for strekningen er de større og mindre elveørene i Gaula med forekomst av truede vegetasjonstyper og rødlistede arter. Klåved (NT) og mandelpil (VU) er karakteristiske arter langs de åpne ørene og elvebreddene flere steder langs Gaula. Det finnes også flere dammer og kroksjøer innenfor strekningen. Dette er en truet naturtype som følge av drenering, oppdyrking og nedbygging. På østsiden av dalen, der alternativ 3 går, domineres vegetasjonen av blåbærgranskog og myr, med innslag av edellauvskog og andre treslag. Fragmenter av gammelgranskog finnes i søkk i områdene Svartåsen-Talbergsåsen og Drygsdalen. Her ble gubbeskjegg (NT) registrert. Det er til sammen avgrenset 30 prioriterte naturtypelokaliteter innenfor influensområdet. Av disse er seks nyregistrert i forbindelse med dette arbeidet. Lokalitetene er i stor grad tilknyttet Gaula og sidebekkene, og representerer restområder i et landskap som ellers er preget av oppdyrking, bebyggelse og infrastruktur. Noen av lokalitetene er allerede preget av inngrep i form av veibygging, masseuttak, Side 31 av 90

32 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad parkeringsplasser, mindre byggverk og aktivitet i forbindelse med laksefiske i Gaula. Blant disse er lokaliteter av gråor-heggeskog og sumpskog langs bredden av Gaula og sidevassdrag. Lokalitetene er omtalt i tabell 4-1. BM-verdien er stort sett den samme som oppgitt for lokalitetene i Naturbase/Melhus kommunes naturtypekartleggingsdata. I noen tilfeller er imidlertid verdien justert opp eller ned ut i fra nye opplysninger som har kommet til under befaring og samtale med lokalkjente, eller ut ifra opplysninger i verdibegrunnelsen (for eksempel artsforekomster) i Naturbase. Tabell 4-1. Prioriterte naturtyper innenfor influensområdet. ID i venstre kolonne refererer til lokalitetens ID i figur 4-5 og figur 4-6. ID Navn Type Beskrivelse/grunnlag for verdisetting BMverdi 1 Håggåberga B01 Sørvendte berg og rasmarker 2 Krokstad dammene Bratt sørvendt bergside med rik og varmekjær vegetasjon, mangfoldig og spesiell lavflora med bl.a. elfenbenslav (EN), grynrosettlav (NT) og rimrosettlav (VU) som alle er sjeldne i Trøndelag og har her sitt eneste kjente voksested i Gaulas nedbørsfelt. Karplantefloraen på hyller og ved bergrota er interessant. Her finnes bla. a. villøk, dovrerublom, maurarve og tårnurt. Håggåberga har Gauldalens kanskje mest massive forekomst av bergfrue. Helårsområde for rådyr. Hasselkratt, kantsamfunn og tørrberg. Området preges av rik og frodig vegetasjon med flere fuktige søkk preget av høgstaudemark. Flere steder finnes svært rik bunnvegetasjon. En del større lauvtrær finnes her med enkelttrær over 40 cm i diameter. Flere MIS-flater er registrert innen lokaliteten. Svært viktig (A) E09 Dam Blir ikke berørt. Se for øvrig Svært viktig (A) 3 Grønlia D06 Beiteskog Gråor/heggskog som beites av sau. Også innslag av bjørk, hassel og rogn. Et fuktdrag går gjennom skogen. Frodig inntrykk. 4 Gaulfossen E05 Fossesprøytsone 5 Gaua E06 Viktig bekkedrag 6 Gauasumpen E03 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti En strekning på noen hundre meter hvor elva har skåret seg igjennom fast fjell. Trangt område med flere jettegryter. Gaulfossen skiller seg fysisk sett så mye ut i fra resten av nedre Gauldalen at den også blir interessant fra med tanke på biologisk mangfold. Fuktsig nedover bergveggene flere steder opprettholder en frodig vegetasjon, og det vokser bergfrue i området. Det er alltid åpent vann i deler av fossen, noe som gjør området attraktivt som oppholdssted for både oter (VU) og fossekall om vinteren. Blir ikke berørt. Se for øvrig Området omfatter nedre del av Gaua. Frodig elvekantvegetasjon. En mindre sjø mot sør er rik på vassvegetasjon. Innenfor utløpet finnes sumpmark som regelmessig oversvømmes av Gaula. Det meste av arealet er oreskog, og store partier er mandelpilkratt. Lokaliteten er en god fugle- og øyenstikkerbiotop. Påvirket av massegjenfylling, oppdyrking og tidligere av sterk forsøpling og gjengroing langs breddene av klåved (NT) og mandelpilkratt (VU). Andemat truer med å lukke vannspeilet. Under en undersøkelse av dammer og kroksjøer langs Gaula ble sumpene i området vurdert til å ha den rikeste vannfaunaen av samtlige av de undersøkte lokalitetene, og de klart høyeste diversitetsverdiene både for øyenstikkere og biller. Gauasumpen har ferskvannsbiologiske verdier som tilsier at den burde fredes (Dolmen og Strand 1991). Lokaliteten ble beskrevet spesielt i de naturvitenskapelige registreringene innenfor nedbørfeltet til Gaula som verna vassdrag (Sæther m.fl. 1980). 7 Horg sør (ny) E04 Stor elveør Elveør på østsiden av Gaula ved Horg med mandelpil (Q3f) og klåved - utforming (Q3a). Vegetasjonstypene er regnet som truet med kategori VU. 8 Horg nord (ny) 9 Lundesokna F05 Viktig bekkedrag Lokalt viktig (C) Viktig (B) Lokalt viktig (C) Svært viktig (A) Viktig (B) E04 Stor elveør Elveør på vestsiden av Gaula ved Horg. Se omtale for nr. 7. Viktig (B) Kantsonen langs utløpet består av verdifull våtmark/flommarksskog av gråor og hegg med rik fuglefauna. Både botaniske, landskapsmessige og zoologiske verdier. Både oter (VU) og bever finnes her. Det er ellers registrert ask (NT). Området er spesielt ivaretatt gjennom forvaltningsplan for Gaula. Nedre deler av elva er gyteområde for laks og sjøørret. Fungerer som viltkorridor mellom skogsområdene i øst, gjennom Viktig (B) Side 32 av 90

33 Konsekvensutredning naturmiljø 10 Utløpet av Sokna- Måsøra F06 Rik sumpskog 11 Lund D12 Store gamle trær 12 Pølsesjø ved Løre 13 Megarden- Leberg 14 Kleivhammaren F05 Gråorheggeskog F05 Gråorheggeskog F01 Rik edelløvskog 15 Møsta E06 Viktig bekkedrag 16 Kaldvella E06 Viktig bekkedrag kulturlandskapet og ned mot Gaula. Frodig sump-oreskog. Noen mindre dammer i området. Klåvedvegetasjon. Rik fauna. Området framstår i dag som et restområde med vegetasjon av vekslende alder og høyde. Vegetasjonen består av et feltsjikt av sløke, engsnelle, mjødurt, springfrø og tysbast. Mot bredden av Sokna er det en smal sone av gras- urterik pionerskog, samt et mandelpilkratt (VU) med lignende undervegetasjon. Her finnes også en fukteng. Nordspissen av tangen består av unge gras- og urtepregede gråor- og mandelpilkratt. Skogen her kan ha en interessant invertebratfauna (Andersen og Hanssen 1994). Området er i dag sterkt redusert og preges av store inngrep. Lokaliteten er derfor begrenset til den delen som fortsatt innehar verdier som er representativt for naturtypen. Videre er en grusør i utløpet av elva Lundesokna tatt med for å få en helhet i området. Blir ikke berørt. Se for øvrig Frodig sump/oreskog med noen mindre dammer, klåvedvegetasjon (NT) og mandelpil (VU). Rik fauna. Gjengroing medfører at det i dag finnes svært lite fritt vannspeil igjen. Dybden er fortsatt til en viss grad beholdt, med et maksimum på kanskje 1,5 m. Forekomsten av stingsild fører imidlertid til et redusert dyreliv i dammen (Dolmen og Strand 1975). Domineres av gråor-heggeskog i ulike aldre. I nordlige del av området finnes en høgstaude-utforming, i sør en overgangssone med gras og urterik pionerskog. Hoveddelen av pølsesjøen er en elvesnellesump, selv om utløpet består av sennegrassump. Rundt og i flomløpet er det utviklet en meget frodig mandelpilsump. Området inngikk i forslag til verneplan flommarksskog. Formålet med vern: "Å få sikret et av de største gråorheggeskogsområdene langs Gaula". Eventuelt vern er avhengig av ny E6. Nydyrking, drenering, hogst, kraftlinjer, parkeringsplass og forbygging har redusert størrelsen. Den gjenværende skogen fremstår som svært viktige viltkorridorer. Ørene viser den karakteristiske soneringen for flommarker i distriktet; bred, åpen rullesteinsør med klåvedkratt, gras- og urterik pionerskog, gråor-heggeskog samt flomløp. I deler av lokaliteten er soneringen intakt, men i nord har grusuttak fjernet vegetasjonen over et stort område. Lokaliteten er i dag begrenset til den delen som i hovedsak er intakt. Nordlige del av den avgrensede lokaliteten er glissent bevokst, men sørlige deler er bevokst med tett gråor-heggeskog. Grusøra ut mot elva er tatt med for å sikre den landskapsøkologiske helheten i området. Det er her registrert klåved (NT) og mandelpil (VU). Stor elvebredds-edderkopp (EN) er påvist, og det er potensial for liten elvebreddsedderkopp (EN) (Kjetil Åkra, pers. medd.) og elvesandjeger (EN) (Oddvar Hanssen, pers.medd.). Hekkeområde for dverglo (NT). Kjernebiter og dvergspett finnes i området rundt her. Verdien er her satt høyere enn oppgitt i Naturbase, grunnet forekomst av disse rødlisteartene. Naturtypen for øvrig har i stor grad har mistet sin verdi. Vegetasjonen består av en liten almebestand (NT) helt i nord. I syd går vegetasjonen over i et hasselkratt som dekker ca. 15 mål. Langs vegen i øst renner en bekk omgitt av gråorskog. Lia er preget av hogst og beiting. Hasselvegetasjonen er under tydelig suksesjon bort fra en ren hassellokalitet. Lokaliteten er intakt og er avgrenset vha. ortofoto. Dvergspett, gråspett og spettmeis er observert. De to førstnevnte var tidligere rødlistet. Bekken går mot utløpet i Gaula ved Høysæte igjennom en ravine. Dette er karakteristisk for området. Langs ravinen vokser det lauvskog med blant annet gråor, hegg, rogn, hassel og bjørk. I området rundt ravinen er det relativt åpent kulturlandskap med dyrkamark. Møsta går igjennom leireområder og har et høyt partikkelinnhold. Belastet av avrenning fra landbruket. Møsta er regnet som en av de beste gytebekkene for sjøørret i området, og fisken kan gå ca. 3 kilometer opp fra samløpet med Gaula. Videre er bekken med tilhørende kantvegetasjon svært viktig som viltkorridor i området, og binder sammen både barskogområder, kulturlandskap og Gaula. Bekken går i influensområdet i hovedsak gjennom åkerlandskapet og ned i en ravine som fører den til utløpet i Gaula ved Ler. Her har elva et kantskogbelte av arter som gråor, hegg, bjørk, rogn og noe hassel. Noe barskog finnes også. I det siste partiet før utløpet i Gaula er kantskogen noe mer glissen og en del bebyggelse finnes her. Kaldvella skiller seg ut fra de andre vassdragene i området ved at den har kildeopprinnelse. Dette fører til høy vintertemperatur og lav sommertemperatur. Fungerer som en viktig grønn lunge gjennom landskapet, og som en viktig vilt- Viktig (B) Viktig (B) Viktig (B) Svært viktig (A) Viktig (B) Viktig (B) Viktig (B) Side 33 av 90

34 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad korridor for flere arter. Laks og sjøørret gyter også i deler av elva. Vandringshinderet ligger om lag 4 km opp fra Gaula. 17 Nedre Borten D12 Store gamle trær Blir ikke berørt. Se for øvrig Viktig (B) 18 Nyhusåsen sør F01 Rik edelløvskog Blir ikke berørt. Se for øvrig Viktig (B) 19 Øst for Eidsmo E03 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Området er i dag fragmentert og består av to ulike naturtyper. Eidsmo er den sørligste, og består i dag av flere små flomdammer dannet i grustaksgroper". Områdene rundt har etter hvert blitt gjenvokst av blant annet gråor og hegg. Lokaliteten er flomutsatt og er derfor stadig i endring. I Gaula innenfor dette området finnes en kulp ved navn Kleppeshølen. Gaula og området på vestsiden her blir av lokalkjente betegnet som svært viktig for fugl, og kan i utgangspunktet skilles ut som et viktig viltområde. Det er i stedet valgt å sette verdien av naturtypen høyere enn i Naturbase ut i fra dette. Her hekker bl.a. flere arter av gressender (bl.a. stokkand og krikkand), gulspurv, sivspurv, hagesanger, munk, gulsanger, dverglo (NT) og dvergspett. Av rastende arter finnes toppand, laksand, kvinand, brunnakke, skjeand (NT), knekkand (EN), trane, skogsnipe, storspove (NT). Leveområde for bever. Det er også registrert strandsnipe (NT) og fiskemåke (NT) Ellers registrert i området (inkludert jordbruksmarka utenfor avgrensningen): sothøne, vaktel (NT), gråspett, grønnspett, amerikablesand (fremmed gjest). Svært viktig (A) 20 Gammelelva (ny) E04 Stor elveør Elveør som grenser mot Gammelelva naturreservat. Naturfaglig bør dette arealet inkluderes i naturreservatet. De truede (VU) vegetasjonstypene mandelpil- (Q3f) og klåved-utforming (Q3a) inngår. Forekomst av stor elvebreddsedderkopp (EN) og potensialet for elvesandjeger (EN) gjør at verdien vurderes som svært viktig. Svært viktig (A) 21 Nyhuskleiva B01 Sørvendte berg og rasmarker Blir ikke berørt. Se for øvrig Viktig (B) 22 Kåsehagen- Flaten- Eidsmo F06 Gråorheggeskog Lavtliggende tange med relativt storvokst gråor-heggeskog. På nordsiden av tangen finnes et mandelpilkratt (VU), og flomløpet innenfor har flomløpssamfunn. Sørover blir skogen yngre. Mye av området er preget av inngrep, slik at skogen i stor grad har mistet karakteren av gråorheggskog. Grunnet dyptgripende ødeleggelser av midtre deler, består området i dag av to ulike og atskilte naturtyper. Koshåggån-Flaten er den nordligste av de "nye" lokalitetene og har fortsatt kvaliteter som er viktig for naturtypen gråor-heggeskog Lokalt viktig (C) 23 Kregnesteigen (ny) E05 Stor elveør Elveør på sørvestsiden av Gaula ved Kvål med mandelpil- (Q3f) og klåved-utforming (Q3a). Vegetasjonstypene er regnet som truet med kategori VU. Sandbanken som utgjør det meste av lokaliteten er en av Norges største lokaliteter for elvesandjeger (EN). Flere rødlistede biller registrert. Rydding av lupiner som truer området med gjengroing pågår. Meget viktig hekkeområde for dverglo (NT), som også strekker seg sørover fra sandbanken og til brua over til Kvål. Svært viktig (A) 24 Kvålstrøa F01 Rik edellauvskog Blir ikke berørt. Se for øvrig Lokalt viktig (C) 25 Kregnesteigen Nord E04 Stor elveør Blir ikke berørt. Se for øvrig Elvesandjeger (EN) er påvist innenfor lokaliteten, noe som øker verdien. Svært viktig (A) 27 Skardsveet (ny) D04 Naturbeitemark Gammel beite/slåttemark i god til svak hevd. Utformingen er G4a Frisk fattigeng Engkvein-rødvingel-gulaks-eng, vanlig utforming. Enga kan muligens tidligere ha blitt sparsomt gjødslet. Arter som engsyre, engsoleie, hvitkløver, sølvbunke (stedvise tuer), hvitveis, gulaks, ryllik, legeveronika, blåkoll og noe maigull. Av moser finnes engkransmose og etasjemose. Ved en gammel falleferdig bygning og noen steinmurer vokser 3 almer (NT). På almene vokser sparsomt med almelav (NT). Potensial for beitemarksopp. Verdien er vurdert som lokalt viktig men dersom det senere blir påvist rødlistede sopp eller planter kan trolig verdien høynes til viktig. Lokaliteten er godt nedbeitet men har tendenser til gjengroing. Beiting bør opprettholdes. Lokalt viktig (C) 28 Lunda-dalen F01 Rik edellauvskog Lundadalen fikk prioritet 3/2 (lokal/regional) verdi i utkast til verneplan for edelløvskog i Sør- Trøndelag fylke Berggrunnen består av kambrosiluriske sedimentbergarter, for en stor del grønnskifer. Vegetasjonen består for en stor del av grandominert blandingsskog med arter som bjørk, osp, rogn, gråor, selje og furu ved siden av gran. Feltsjiktet er artsrikt og Viktig (B) Side 34 av 90

35 Konsekvensutredning naturmiljø det inngår krevende arter som hengeaks, fingerstarr, liljekonvall, raudflanger og fugletelg. Skogstypen kan klassifiseres som en lågurtgranskog med innslag av arter fra kalkfuruskogen. I vest går denne skogstypen over i ren almeli der det i feltsjiktet er arter som junkerbregne, maurarve, myske, vårerteknapp, trollbær, kratthumleblom og stankstorkenebb. Denne almelia har et visst suboseanisk preg. Området er svært lite påvirket, men det er store hogstflater sør og vest for området. Elva (Lundasokna) er tidvis tørrlagt som følge av regulering og det går vei på sørsida av dalen. Området er velegnet som typeområde for denne sørvendte blandingsskogen som for en stor del er sterkt hogstpreget der den måtte finnes andre steder i regionen. Edelløvskogen, almlia har sin store egenverdi. De fleste almeliene lenger sør, på nordsiden av Gaula, er av samme type, men de er sterkt påvirket av hogst og skogplanting. De nederste 5 km av dalen har meget rik spurvefuglfauna i den varmekjære lauvskogen. Helårsområde for rådyr, og det er en god del spor også etter elg. Hogst i vestre del av området. I traséen for alternativ 3 inngår en del hogstfelt og fuktige myrdrag; rett ovenfor traséen dominerer gran og noe furu. De største naturverdiene ser ut til å ligge nedenfor aktuell trasé. 29 Valleråsen D04 Naturbeitemark Valleråsen ligger i en sør og sørøstvendt ås. Lokaliteten består i hovedsak av godt skjøttet naturbeitemark, og blir i dag hovedsakelig vår og høstbeitet av sau. Lokaliteten har hatt lang tradisjon for beiting, og det skal ha vært mer eller mindre kontinuerlig beting her helt siden Videre er det funnet offersåler, slipemerker og kokeskåler i øvre del av lokaliteten noen som tyder på at området har blitt brukt langt tilbake i tid. Man vet også at naturbeitemarka har blitt slått med ljå frem til ca Hele området er i dag inngjerdet. Lokaliteten er mulig den viktigste naturbeitemarken i hele kommunen. I Naturbasen inngår en bestand av edelløvskog i den sørlige delen av lokaliteten, denne er imidlertid valgt utskilt til egen lokalitet her, Valleråsen sør (beskrevet under). Svært viktig (A) 30 Valleråsen sør (ny) F01 Rik edellauvskog 31 Våttåsen F01 Rik edellauvskog I Naturbasen beskrevet som en del av lokaliteten Valleråsen (beskrevet over), men er her utskilt som egen. Sydvendt edellauvskog med gråoralmeskog-utforming. Innslag av hegg, hassel, krossved, osp og enkelte gran. Vegetasjonstypen en blanding av lågurt- og høgstaude-utforminger og partier med åpen leirholdig jord med strutsevinge, gullstjerne, firblad, trollbær, kratthumleblom, storklokke, liljekonvall, maigull, kranskonvall og tyrihjelm. På fjellknauser vokser lav som skjellglye og fløyelsglye, ellers vanlig kvistlav, bristlav, hengestry og stiftfiltlav. Av moser finnes leirlommemose og dverglommemose. Åpen leirholdig jord er også voksested for den rødlistede grøftelommemosen, og en kan ikke se bort fra at den kan finnes her. Det er også noe ospelæger og kvistavbrekk i lokaliteten. Av kjuker finnes rødrandkjuke og flatkjuke. Verdien er vurdert som lokalt viktig. Eneste registrerte rødlisteart er alm (NT), men potensialet er tilstede også for andre arter som kan øke lokalitetens verdi. Skogen har bl.a. utforminger av alm-hasselskog og fattig hasselskog. Lokaliteten var med i utkast til verneplan for edelløvskog i Sør-Trøndelag fylke. Lokaliteten består av en sørvendt skråning med meget rik flora, tett almeskog med mange varmekjære arter. Våttåsen er sammensatt av forskjellige vegetasjonstyper. På den måten vil lokaliteten inneholde flere arter som ikke er vanlig i de andre almelilokalitetene. Størstedelen av området har en fuktig høgstaudevegetasjon. Et større område består av ren gråorskog, bare en liten del inneholder høgvokst alm. Lengst i øst finnes et tett hasselkratt. Lenger sør blir åsen brattere og mer lysåpen. På tørre, varme hyller i berget står bergrørkvein, flekkmure og kransmynte. Nøkkelbiotop for fugl. Inngrep: Noe skogsdrift. Planer om boligområde opp mot åsen. Området grenser mot et masseuttak i sørvest. Lokaliteten er intakt og er avgrenset vha. ortofoto. Lokalt viktig (C) Viktig (B) Side 35 av 90

36 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-4. Kaldvella i området der alternativ 3 krysser det viktige bekkedraget MiS-lokaliteter Det er registrert 28 MiS-lokaliteter langs og i umiddelbar nærhet til de alternative vegtraseene. Disse er vist i tabell 4-2. I forbindelse med konsekvensutredningen ble de ulike alternativene (med unntak av enkelte koblinger) befart i sin helhet. MiS-registreringene i kommunen ble ikke detaljert undersøkt på dette tidspunktet, da man i følge KU-metodikk i hovedsak holder seg til kartlegging av naturtyper i henhold til kriteriene i DN-håndbok 13 og vegetasjonstyper i henhold til Fremstad og Moen Imidlertid inngår mange av MiS-lokalitetene i større naturtypelokaliteter, slik at verdien bør være fanget opp der. På den andre siden synes noen av de registrerte MiS-lokalitetene å ha begrenset naturverdi i henhold til DN-håndbok 13. Dette gjelder for eksempel vegnære områder vest for Gaula der MiS-registreringene viser rike hasselkratt (lokalitet K til U). Det ble ikke funnet grunn til å føre vegetasjonen her til vegetasjonstypen rike hasselkratt i henhold til Fremstad (1997). Vegetasjonen vurderes heller å være frodig høgstaude-storbregnevegetasjon, særlig på oversiden av dagens veg. Hassel forekommer spredt, men ikke i form av rike hasselkratt. Gråor, bjørk og granplantinger dominerer i området, med innslag av noen almetrær (NT). Her vokser også planter som skogburkne, strutsevinge, mjødurt, bringebærkratt og skogrørkvein; arter som er mer typiske for gråorskog. På nedsiden av dagens veg er det en bratt og noe ustabil skråning hvor det har gått mindre jordskred flere steder. Ved elvebredden finnes mindre partier med mandelpil (VU) og klåved (NT), samt noe tysbast og krossved. På bakgrunn av dette tillegges derfor MiS-registreringene mindre vekt enn egne registreringer og tidligere naturtypekartlegging og andre botaniske registreringer i området. Side 36 av 90

37 Konsekvensutredning naturmiljø Tabell 4-2. MiS-lokaliteter langs vegtraseene. ID i venstre kolonne tilsvarer lokalitetens ID i figur 4-5 og figur 4-6. Naturverdien er rangert fra 1 til 3, med 1 som høyeste verdi som oppgitt i registreringsdata fra Melhus kommune. ID Livsmiljø/vegetasjonstype Naturverdi A Eldre lauvsuksesjoner / typisk småbregneskog 2 B Rik bakkevegetasjon / kalklågurtskog 1 C Rik bakkevegetasjon / lågurtskog tørr og rik 1 D Rik bakkevegetasjon / gråor-heggeskog 1 E Eldre lauvsuksesjoner / typisk småbregneskog 2 F Eldre lauvsuksesjoner / gråor-heggeskog 2 G Eldre lauvsuksesjoner / gråor-heggeskog 2 H Eldre lauvsuksesjoner / gråor-heggeskog 2 I Eldre lauvsuksesjoner / gråor-heggeskog 1 J Eldre lauvsuksesjoner / gråor-heggeskog 1 K Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 L Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 M Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 N Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 O Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 P Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 Q Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 2 R Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 2 S Eldre lauvsuksesjoner / rikt hasselkratt 2 T Rik bakkevegetasjon Ikke oppgitt U Rik bakkevegetasjon / rikt hasselkratt 1 V Eldre lauvsuksesjoner / ikke oppgitt Ikke oppgitt W Eldre lauvsuksesjoner / ikke oppgitt Ikke oppgitt X Eldre lauvtreseksjoner Ikke oppgitt Y Rik bakkevegetasjon Ikke oppgitt Z Trær med hengelav Ikke oppgitt Æ Liggende død ved Ikke oppgitt Ø Liggende død ved Ikke oppgitt Side 37 av 90

38 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-5. Prioriterte naturtyper og MiS-lokaliteter i sør. Side 38 av 90

39 Konsekvensutredning naturmiljø Figur 4-6. Prioriterte naturtyper og MiS-lokaliteter i nord. Side 39 av 90

40 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 4.7 Vilt Gauldalen har på grunn av variert vegetasjon og gunstig klima opprinnelig vært produktiv med tanke på vilt. Den generelle fordelingen av vegetasjon har vært barskog i høyereliggende områder, blandingsskog i dalsider og gråordominert elveskog i dalbunnene med innslag av dammer og flommarkskog. Mye av dette arealet er oppdyrket. De viktigste viltområdene i influensområdet i dag sammenfaller i stor grad med prioriterte naturtyper i området og grønnstruktur forøvrig. I dalbunnen dreier dette seg oftest om smale korridorer langs vassdrag og rundt mindre våtmarksområder. Denne typen områder har høy produksjon av planter som gir beite og insekter som er bytte for blant annet fugl. Også edelløvskogsliene og gråor-heggeskogslokaliteter er å betrakte som svært viktige og produktive for fugl. Landbruksjorda gir imidlertid også beite for enkelte arter som har tilpasset seg et liv i kulturlandskapet, og deler av arealet på den aktuelle strekningen fungerer som rasteplasser for fugl i trekkperiodene. I skogen langs alternativ 3 øst for dalføret er det flere leveområder og spillplasser for hønsefugl. Rovfugler som fjellvåk og vandrefalk har hekkelokaliteter flere steder i influensområdet, mens hubro (EN) og kongeørn (NT) er registrert utenfor influensområdet. Det er gode bestander av hjort og elg i Melhus, mens rådyrbestanden er voksende etter en nedgang på 1990-tallet. Flere trekkruter berører influensområdet, og særlig langs alternativ 3 på østsiden av dalføret finnes flere lokaliteter for disse artene. Rev er en art som er utbredt i hele landet, og har trolig en tett bestand også i Melhus. Oter (VU) finnes i nær sagt alle sidebekkene til Gaula. Bever finnes i stort sett hele Gaula og i sidebekkene hovedsakelig på vestsiden av vassdraget i kommunen. Ellers forekommer hare i hele Melhus, mens mink og grevling forekommer med usikker bestandsstatus. Ekorn har tilhold i barskogsområder og forventes å finnes i tilknytning til dette igjennom planområdet. Det meste av influensområdet er lite egnet for de store rovdyrene. Det er imidlertid registrert kadaver fra gaupe (VU) vest for Gaula sør for Leberg. Det er registrert 24 viktige viltlokaliteter innenfor influensområdet. Av disse er tre avgrenset på bakgrunn av befaringen og samtale med lokalkjente i forbindelse med denne konsekvensutredningen. To av disse er på dyrka mark. Verdisettingen og beskrivelsen av viltlokalitetene følger i stor grad verdisettingen i kommunens viltkartleggingsdata. I disse dataene kan både viltvekt og BM-verdi være oppgitt. I de tilfeller hvor BM-verdi er oppgitt, er det valgt å følge samme retningslinjer for verdisetting som oppgitt for naturtyper i tabell 3-2. For noen av lokalitetene mangler opplysninger om arter og funksjon. For disse er verdien oppgitt i kommunens datasett beholdt. Side 40 av 90

41 Konsekvensutredning naturmiljø Tabell 4-3. Viktige viltområder innenfor influensområdet. ID i venstre kolonne refererer til ID i figur 4-7 og figur 4-8 ID Navn Art Områdetype/ verdikriterier Vekt Verdi 1 Kleivåsen Elg Trekkvei 2 Liten Middels Stor 2 Bakktjønna Blir ikke berørt Liten Middels Stor 3 Flotten Blir ikke berørt Liten Middels Stor 4 Krokstad Småsalamander (NT) Yngleområde Blir ikke berørt. Liten Middels Stor Padde 5 Vassåsen- Håggårønningen Storfugl Orrfugl Jerpe Leve-/yngleområde Liten Middels Stor Rødlisteart (NT) Hekkeområde i tilknytning til dette området. 6 Bergplassen Jerpe Sannsynlig leveområde 2 Liten Middels Stor 7 Gaua Knekkand (EN) Trane Sothøne Gråhegre Utløp av Gaua med tilhørende sumper. Rasteområde. Vår/høst. Hekkeområde for trane. Beiteområde for elg (vinter), god bestand av rådyr. Hiområde for bever. Fossekall Fiskemåke (NT) Elg Rådyr Bever 8 Horg (NY) Trane Rasteområde vår/høst for trane og heilo. Flere Heilo andre arter kan også observeres. Storspove observert i Storspove (NT) 9 Lundesokna Stokkand Nedre del. Rasteområde 3 Laksand Kvinand Krikand Hegre Snipearter 10 Valdøyan Kjernebiter Hekke-/yngleområde 2 3 Liten Liten Liten Middels Stor Middels Stor Middels Stor 11 Øveråsen- Homyrkammen Dvergspett 3 Liten Middels Stor Hornugle 2 Storfugl Orrfugl Storfugl Sannsynlig spillplass 2 Liten Middels Stor Side 41 av 90

42 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad ID Navn Art Områdetype/ verdikriterier Vekt Verdi 12 Lundamo Elg Helårs trekkvei 2 Liten Middels Stor 13 Løre Gråtrost Yngleområde. Frodig sump-oreskog med mindre Løvsanger dammer og rik fauna 2 Sivspurv Rødvingetrost Liten Middels Stor Hornugle Hekkeområde Dverglo (NT) Hekkeområde (sandbanker i elva) 3 Dvergspett Sannsynlig leve/hekkeområde 3 14 Drygen Vandrefalk Hekkeområde i tilknytning til dette området 4 Fjellvåk Hekkeområde i tilknytning til dette området 3 Storfugl Gode spillplasser og leikområder. Orrfugl Rådyr Leveområde Hjort Elg Trekkvei gjennom hele 2 Liten Middels Stor 15 Drygen Elg Helårs trekkvei 2 Liten Middels Stor 16 Bennalykkja- Loåsen 17 Langmyran- Stokkan Elg Helårs trekkvei 2 Liten Middels Stor Elg Helårs trekkvei 2 Liten Middels Stor 18 Gammelelva-Ler Trane Rasteområde høst/vår 3 Åkerrikse (CR) Mulig hekkeområde (5) Heilo m.fl. Rasteområde vår. Flere hundre heilo er i følge mottatte opplysninger observerert 19 Gammelelva Sivsanger m.fl. Yngleområde vår/sommer Rikt spurvefuglsamfunn i lauvskogbeltet rundt vannet med hekking av en rekke arter. Myrrikse (EN) Hørt i hekketiden i 2000, registrert spillende i 2011 Sangsvane Rasteområde, mye brukt om våren. 37 registrerte individ på samme tid våren Dverglo (NT) Mulig hekkeområde Liten Middels Stor Sjøorre (NT) Registrert Liten Middels Stor Alke (VU) Registrert næringssøkende i 2011 Teist (VU) Registrert næringssøkende i 2011 Fiskemåke (NT) Registrert hekkende i 2011 Tårnseiler (NT) Registrert i hekketida i 2011 Oter (VU) Yngleområde vår/sommer 3 Småsalamander (NT) Intakt leveområde for liten salamander, men ikke registrert siden Side 42 av 90

43 Konsekvensutredning naturmiljø ID Navn Art Områdetype/ verdikriterier Vekt Verdi Vanlig blåvannymfe Aeshna grandis Armert blåvannymfe Rødøyevannymfe Bembidion semipunctatum B. littorale B. aegenteolum Potensiale for elvesandjeger (EN) Stor elvebreddsedderkopp (EN) Kroksjøen byr på et variert miljø og har et relativt stort artsantall av invertebrater, i første rekke biller (Dolmen m.fl. 1991). 20 Kvål Gulsanger Hekkeområde 2 21 Svartåsen- Talbergsåsen Munk Gråtrost Rødvingetrost Område godt egnet for en rekke både sjeldne og mer vanlige arter. To (mulig et sammenhengende) regionale vilttrekk for elg går gjennom området, og her er registrert to viktige kalvingsområder for arten. Ellers benyttes deler av området av både rådyr og hjort. En rekke svært gode biotoper for storfugl og orrfugl. En større storfuglleik er registrert her, i tillegg til at de sannsynligvis finnes flere orrfugleiker. Det er registrert 20 MiSlokaliteter, hvorav mange er "fuktige partier" i gammelskog. Dette gir gode yngleområder for blant annet storfugl. Ellers finnes det mange gode yngleområder for rovfugl i området. Årlig har fjellvåk hekkeforsøk her og ellers hekker en sjelden og rødlistet art her. Det er sannsynlig at flere sjeldne og sårbare arter yngler i området. 22 Bybot Elg Helårs leveområde for hjort, rådyr og elg. Gode Rådyr jerpebiotoper, og hekkelokalitet for fjellvåk. Jerpe Fjellvåk Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor 23 Skjeringstad Elg Helårs trekkvei 2 Liten Middels Stor 24 Hofstadkjela Elg Helårs trekkvei 2 Liten Middels Stor Side 43 av 90

44 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur 4-7. Viktige viltområder i sør. Punktforekomster fra Naturbasen er også vist. Lokalitet nr. 8 omfatter også områder som ikke er inntegnet på østsiden av dagens E6. Side 44 av 90

45 Konsekvensutredning naturmiljø Figur 4-8. Viktige viltområder i nord. Punktforekomster fra Naturbasen er også vist. Side 45 av 90

46 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 4.8 Elvebreddstilknyttet fauna langs Gaula Gaula er Midt-Norges største elv med nedbørsfelt på 3655 km 2, og et av de største vassdragene i landet som er varig vernet mot kraftutbygging. Elva har liten naturlig selvregulering i sjøer og vann, noe som medfører at flommene er store. Nedstrøms Gaulfossen er elva bred og går igjennom leiret jordsmonn, sand og leire. Under store vannføringer er sedimenttransporten i vassdraget meget stor, og resulterende endringer av profil og strømforhold har igjennom årene ført til hyppige leirskred og forandringer av elveleiet (Store Norske leksikon). Dynamikken med store flommer som endrer elvebredder og masseavsetninger i elva skaper åpne, vegetasjonsløse områder. Etter en tid vandrer pionerplantene som klåved (NT) inn, med påfølgende etablering av mandelpil (VU) og annen vegetasjon. Gråor-heggeskogen utgjør klimaksstadiet i denne suksesjonen (Andersen og Hanssen 1994). De åpne områdene er habitater for en rekke arter av invertebrater. Elvene i Sør-Trøndelag, og i særlig grad Gaula, har en eksepsjonelt rik terrestrisk insektfauna tilknyttet elvebreddene, såkalte ripare arter. Dette skyldes flere faktorer. Elvene i Trøndelag med sin beliggenhet fanger opp både sørlige og nordlige faunaelementer (Andersen 1984). I tillegg langs Gaula finnes et mangfold av områder som varierer langs gradienter med tanke på substratets kornstørrelse, lys- og fuktighetsforhold, noe som danner grunnlaget for en høy artsdiversitet (Bergan m.fl. 2001). I tillegg til de mest elvenære områdene er de fleste av disse artene også avhengige av noe mer intakte skogsområder som ligger høyere i forhold til elva. Disse fungerer som midlertidige oppholdssteder under flom og overvintringssteder for noen arter (Bergan m.fl. 2001). Den samme dynamikken som skaper leveområder for tilpassede arter krever også at artene forflytter seg når forholdene endres pga. faktorer som flom eller gjengroing. For at populasjonene av de ulike artene skal kunne overleve over tid, må det finnes en kontinuitet av passende habitater langs vassdraget innenfor avstander som ikke er for store til at de kan koloniseres. Menneskelige inngrep i og langs vassdrag har gjennom de siste 100 årene gjort at antall levesteder har blitt redusert, og medført at elvebreddsfaunaen i dag utgjør et av de mest truede elementene i norsk natur. Som følge av skadeflommer er Gaula en rekke steder flomforbygd. Om lag 50 % av elvebreddene nedstrøms Gaulfossen er i dag forbygd i form av steinsetting, og vannstanden har i nyere tid blitt senket 1-2 m som følge av masseuttak. Flomforbygning og andre inngrep i elvebreddene endrer elvas naturlige dynamikk. Gaula er i så måte i stor grad temmet, men det finnes likevel noen strekninger hvor elveløpet er såpass bredt at det skapes en viss dynamikk som gir kontinuitet i de ulike suksesjonene og forekomst av ulike løsmasser (kornstørrelser), og som derfor fremdeles har rimelig intakte fauna- og florasystemer. Den elvebreddstilknyttede billefaunaen innenfor de eksisterende naturreservatene langs vassdraget samt de delene som har de største forekomstene av finere substrat (silt og sand) har blitt undersøkt (Andersen og Hanssen 1994). De undersøkte lokalitetene er vist i figur 4-9. På strekningen Kregnesteigen Håggåtunnelen er lokalitetene Kregnesteigen nord, Fornesevja (Gammelelva naturreservat), Kvål, Nedre Løberg (Leberg), sumpområdet Løre, Lundamo (utløpsområdet til Sokna), og naturreservatene Hovin og Ytter Skjervoldslykkja undersøkt. Habitater for den mer spesialiserte delen av elvebreddsfaunaen ble funnet å mangle innenfor de fleste av disse lokalitetene, mens man fant flere spesialiserte arter innenfor Kregnesteigen nord og vurderte potensialet som igjen tilstedeværende innenfor Fornesevja dersom området fikk utvikle seg fritt noen år. En annen lokalitet ved Kregnesteigen er senere beskrevet å være landets viktigste med tanke på elvesandjeger (EN) (Hansen 2009). Lokaliteten er inntegnet på figur 4-6. Side 46 av 90

47 Konsekvensutredning naturmiljø De mest spesialiserte artene ble ikke registrert innenfor den sterkt påvirkede lokaliteten Nedre Løberg (Leberg), men flere mer vanlige arter hadde reetablert seg, og lokaliteten ble anbefalt å undersøkes nærmere. Innenfor denne lokaliteten er det potensial blant annet for elvesandjeger (EN) i tillegg til flere andre rødlistede arter. Ved Kvål ble det registrert flere interessante arter, men det er uklart om disse har drevet dit eller om de er etablert. For fullstendige artslister for lokalitetene henvises det til rapporten fra undersøkelsen. Figur 4-9. Lokaliteter hvor billefaunaen tilknyttet elvebredden ble undersøkt av Andersen og Hanssen (1994). Kartet viser elvestrengen fra Gaulosen til om lag tre kilometer nord for Støren i to deler, og det er satt kryss i lokalitetene som ligger innenfor influensområdet til ny E6. Lokaliteten Kregnesteigen er vist med oval. Substratet i lokalitetene varierte fra sand og grusbanker uten vegetasjon til sand/siltavsetninger med og uten vegetasjon. Totalt ble 143 arter registrert. To av artene, liten elvebreddsedderkopp (Arctosa stigmosa) (EN) og elvebredd-dvergedderkopp (Caviphantes saxetorum) (EN), ble registrert for første gang i Fennoscandia. Førstnevnte er kjent fra Gaula og Orkla, sistnevnte kun fra Gaula (Mo i Midtre Gauldal) (Aakra 2007, Artsdatabanken 2006b og c). De to artene Singa nitidula (VU) og Myrmarachne formicaria (VU) var nye for Norge, mens 10 av de registrerte artene var nye i regionen. Innenfor lokaliteten Nedre Løberg ble stor elvebreddsedderkopp (EN) registrert i tillegg til vanlige arter. Det er også svært sannsynlig at liten elvebreddsedderkopp (EN) finnes her ettersom denne har mange av de samme habitatkravene som stor elvebreddsedderkopp (Kjetil Åkra pers. medd.). De ripare artene utgjorde 29 % av de registrerte artene, noe som betyr at en relativt høy andel av edderkoppartene registrert langs Gaula trolig ikke finnes i andre habitater i regionen. Studien konkluderte også med at elvebankene, inkludert or- og mandelpilvegetasjon er viktig for en rekke hydrofile (fuktighetselskende) arter. En del av de registrerte artene finnes antakeligvis også i andre typer habitat, men trolig utgjør sand- og grusbanker langs elver det viktigste habitatet i Midt-Norge. Dette gjør hele elvebreddsamfunnet og dets økologi, og ikke kun de sjeldneste artene, viktig i forvaltningssammenheng (Åkra 2000). Side 47 av 90

48 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur Innsamlingslokaliteter for edderkoppfaunaen langs nedre del av Gaula (Aakra 2000). Kun lokaliteten Nedre Løberg ligger innenfor influensområdet for ny E6. Fauna og flora i utløpsområdet til Loddebekken ble undersøkt i forbindelse med utredningen av ny E6 på strekningen Jagtøyen til Skjerdingstad (Bergan m.fl. 2001). Totalt 39 billearter av det som ble beskrevet som faunistisk og forvaltningsmessig interesse ble påvist. I tillegg er det fra før registrert ytterligere 10 arter. Om lag halvparten av artene påvist i undersøkelsen var oppført på den nasjonale rødlisten fra Artssammensetningen viste at de åpne områdene hadde flest interessante arter. 4.9 Fisk og bunndyr i Gaula og sidevassdrag Gaula regnes som Europas nest beste lakseelv i oppfisket kvantum (etter Tana). Den lakseførende strekningen er hele 114 km (200 km med sideelver). Gaula er nå et nasjonalt laksevassdrag (Vannregionmyndigheten Trøndelag, 2009). Årlig blir det fisket mellom 20 og 50 tonn laks i Gaula. Mellomstor laks (3-7 kg) utgjør en betydelig andel av fangsten i Gaula, men det er også god fangst av storlaks enkelte år (Bergan og Habbestad, 2001). Tabell 4-4 viser totalfangsten av laks og sjøørret for Gaula i perioden Tabell 4-4. Fangst av laks og sjøaure i Gaula. Art Vekt/ant Laks Kg Snittvekt 5,1 4,7 6 4,8 4 5,6 5,7 Sjøørret Antall Snittvekt 0,9 0,9 1,2 1,3 1,2 1,2 1,4 Bekker og sjøer inkludert er ørret dominerende fiskeart i vassdraget. Det meste av ørreten er sjøvandrende. Ål og stingsild er naturlig forekommende i lokaliteter i lavereliggende områder. Laksestammen er betegnet som solid. Foruten hovedelva har sideelvene Gaua og Lundesokna betydningsfull produksjon av laksunger innenfor influensområdet (Bergan og Habbestad 2001). Lundesokna er utbygd til kraftproduksjon, og vandringshinderet her er Nedre Møllefossdammen (Øyvind Bonesrønning, pers.medd.) om lag en kilometer oppstrøms der dagens E6 krysser elva. Når kraftverket står, er vannføringen nedstrøms fram til samløpet med Gaula betydelig redusert. Dette skjer flere ganger i året (Vannregionmyndigheten Trøndelag 2009). Side 48 av 90

49 Konsekvensutredning naturmiljø Hovedvandringen opp i vassdraget skjer i juni og første halvdel av juli. Gaulfossen (Fossbrottet) er midlertidig vandringshinder, men fisken kan vandre videre på vanntemperaturer over 8 C eller ved lav vannføring (Ingvar Korsen, pers.medd). Det meste av sjøørreten vandrer opp i elva fra midten av juli og ut i august. Sjøørreten utnytter flere av sidebekkene enn laksen, og i Melhus er det registrert 19 gytebekker, hvorav de viktigste er Gaua, Møsta, Kaldvella, Bortna og Loddbekken. De fire førstnevnte munner ut i Gaula innenfor influensområdet. Møsta har vandringshinder om lag 3 km oppe i bekken, Kaldvella har en om lag 4 km lang anadrom strekning + om lag 1 km i Bortna (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1984). Elvestrekningen i området mellom Håggåtunnelen og Skjerdingstad er blant de viktigste gytestrekningene for laks i Gaula. Enkelte områder er imidlertid viktigere enn andre, fortrinnsvis områder med litt høyere vannhastighet (Torstein Rognes pers.medd.). Gaula natursenter gjorde høsten 2009 en befaring av elva i noen av de områdene hvor det kan være aktuelt å bygge bru over Gaula for å kartlegge eventuelle gyteområder som kan komme i konflikt. Ved Røskaft hvor Alt. 2 krysser Gaula er det et viktig gyteområde med mye aktivitet, mens det var lite aktivitet der hvor AC/AD og alt. 1 krysser nord for Røskaft (Torstein Rognes pers.medd.). Brualterativet for lokalvegen ved Ler på delstrekning 3 ligger m oppstrøms et område med mye fisk og høy gyteaktivitet. Svært høy gyteaktivitet var det også ved kobling O mellom alt. 1 og alt. 2 ved Kvål, mens aktiviteten var liten ved det nordligste kryssingspunktet for alt. 2. Undersøkelser foretatt i forbindelse med vernet av Gaula viste at døgnfluer var den mest tallrike gruppen i Gaula og sideelver (Koksvik og Nøst 1981). Særlig midtre og nedre deler av Gaula hadde en allsidig sammensatt bunnfauna og høy produksjon med unntak av parti som var preget av forurensning (gruveavrenning). Gaulas størrelse og variasjon gjør at det finnes et stort antall virvelløse dyrearter, og sett under ett, er både produksjonen og artsantallet av bunndyr og dyreplankton større enn det som er normalt i landsdelen. I Melhus kommune skyldes det store artsantallet varierte forhold med hovedvassdraget og de mange små og mellomstore sidevassdragene og kroksjøene på elvesletta. Blant annet i kroksjøer som Gammelelva og i kroksjøen ved Løre finnes regionalt og nasjonalt sjeldne arter. (Bergan og Habbestad, 2001). Meandrering og dannelse av nye kroksjøer er imidlertid i dag vanskeliggjort pga. elveforbygninger og andre inngrep Rødlistede arter Under omtales rødlistede arter som opptrer flere steder i området. Observasjonene er framskaffet igjennom egen befaring, søk i Artskart, herbariet ved NTNU og muntlige kilder. Omtalen fanger ikke nødvendigvis opp alle eldre registreringer. Pattedyr Gaupe (VU) er registrert ved observasjon og kadaverfunn flere steder i influensområdet. Oter (VU) forekommer i de fleste av sidebekkene til Gaula. Fugl Det er registrert flere rødlistede fuglearter tilknyttet kulturlandskapet i planområdet. Blant disse er stær (NT), vipe (NT) og storspove (NT) som forekommer flere steder; storspove blant annet ved Vollan, Håggån, Horg, Lundamo, Fremo og Kleppeshølen (Ler); vipe blant annet ved Vollan, Lundamo og Kvål. Åkerrikse (CR) er i de senere år registrert ved Horg, Lund, Lundamo og Ler (sør for Kleppeshølen og for tettstedet Ler). Det er utarbeidet en egen handlingsplan for arten (DN 2008). Vaktel (NT) er registrert ved Skjerdingstad og området Kleppeshølen (lokaliteten Øst for Eidsmo), ved Kvål og Fremo. Ved Fremo er også varsler (NT) registrert på dyrkamarka. Arten er ellers registrert bl.a. ved Lundamo. Tyrkerdue (VU) Side 49 av 90

50 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad er registrert ved Lundamo. Tårnseiler (NT) er registrert ved Kvål, i Gammelelva naturreservat, ved Fremo, Foss bru m.m. Sanglerke (VU) er registrert ved Dullum øst for Røskaft. Det er også registrert en rekke vanntilknyttede rødlistearter, som knekkand (EN) ved utløpet av Gaua, skjeand (VU) ved Kleppeshølen, og ved Ler (motsatt side av Gammelelva naturreservat). Myrrikse (EN) og alke (VU) er registrert i Gammelelva naturreservat. Dverglo (NT) er knyttet til tørre, åpne og vegetasjonsfattige områder, som blant annet elvebanker, grusører og sandstrender ved ferskvann. Den er registrert ved viltlokalitetene Valdøyan (10) og Løre (13), ved Kleppeshølen (Ler), på grusørene utenfor Losen, Kvålsbrua, Storrønningen ved Kvål og ved Skjerdingstad. Hettemåke (NT) er registrert ved Lundamo og Kleppeshølen, fiskemåke (NT) ved Storrønningen og Kvål. Av rødlistede rovfugler er hønsehauk (NT), kongeørn (NT) og hubro (EN) registrert i dalføret, men hekkelokalitetene ligger etter foreliggende informasjon i god avstand (> 1 km) til de alternative vegtraseene. Amfibier Av amfibier kan nevnes småsalamander (NT) som er registrert blant annet i Gammelelva, men trolig har gått ut fra denne lokaliteten. Arten ble også registrert i Kvålsdammen ved Kvålslykkja på 1970-tallet (Dolmen m.fl. 1975), i Stamtjønna, i Litlvatnet nær Ratåslykkja øst for Lundamo (et stykke øst for traséen for alternativ 3), og i Vollandammen øst for lokalveien i Insekter og edderkoppdyr Særlig de åpne områdene langs Gaula gir grunnlag for en spesiell fauna av insekter og edderkoppdyr. Billen elvesandjeger (EN) er påvist langs elva flere steder nord for Kvål og ved Mosheim ved Støren, samt ved Storrønningen. Det er potensial for arten også på elveører ved Gammelelva og Megarden-Leberg. Disse lokalitetene kan fungere som genetiske step stones mellom de kjente lokalitetene (Oddvar Hanssen, pers.medd.). Elvesandjeger forekommer i Norge utelukkende langs større vassdrag, hvor den er avhengig av vegetasjonsløse og soleksponerte områder med finsand nær vann. Ettersom slike habitater representerer kortvarige suksesjonsfaser, er artens overlevelse over tid avhengig av sesongmessige vannstandsfluktuasjoner som stadig bygger opp nye elvebredder. Larvene lever nedgravd i ganger på hardpakket og fin sand/silt, mens de voksne foretrekker mer løs sand å grave seg ned i (DN 2009). Møkkbillen Aphodius sphaecelatus (NT) er registrert ved Gulløyan og Gylland, og billearten Phryganophilus ruficollis (EN) er registrert ved Gulløyan, Vollagjerdet og Såttan mellom Gulløyan og Gyllteigen. Sistnevnte er vedboende, med aktuelt habitat liggende utenfor vegtraseen i dette området. Det finnes også noen gamle registreringer av billeartene Quedius pseudolimbatus (NT) og Dryops nitidulus (NT) langs Gaula. Registreringene stammer fra henholdsvis 1938 og 1966, og har svært unøyaktig geografisk presisjon. Sistnevnte ble imidlertid funnet ved Melhus i Billearten Bius thoracicus (EN) er påvist øst for Vollaberga og i Grandalslykja øst for Gyllteigen. Stor elvebredds-edderkopp (Arctosa cinerea) (EN) er påvist flere steder langs Gaula, blant annet ved Gammelelva naturreservat, Nedre Løberg og Kregnesteigen. Arten er avhengig av permanente sand- og gruselvebredder dannet av elver med en regelmessig flomdynamikk, og er kjent fra kun et fåtall lokaliteter i Norge (Artsdatabanken 2006a). Det er potensial for liten elvebreddsedderkopp (Arctosa stigmosa) (EN) også innenfor Nedre Løberg (Leberg) (Kjetil Åkra, pers.medd.). Flere rødlistede edderkopparter er påvist langs vassdraget sør og nord for tiltaksområdet (se kapittel 4.8) Side 50 av 90

51 Konsekvensutredning naturmiljø Karplanter, moser, lav og sopp Av rødlistede karplanter kan særlig nevnes mandelpil (VU) og klåved (NT) som forekommer langs elva og sidebekkene en rekke steder. Førstnevnte art har en svært begrenset utbredelse i Trøndelag, men forekommer så å si langs hele elva innenfor influensområdet. De største forekomstene langs traseene er trolig kartlagt og inngår i avgrensede lokaliteter. Ellers ble arten registrert blant annet på østsiden av Gaula ved krysningspunktet for alternativ 2 ved Kvål, og i elvekanten innenfor viltlokalitet 20. Det er også flere registreringer av alm (NT) og ask (NT). Småmyrull (EN) er registrert (1958) på Horg øst for Kvernåen. Vollmarikåpe (NT) er funnet i veikanten av gammel E6 ved Foss. Nebbstarr (NT) ble i 1977 registrert ved en liten dam øst for veien ved Vollan. Ellers hengepiggfrø (NT) på Gulløyan og Horg, muligens innenfor trasevalg for alt.1, og i Håggåberget. Sørlig vendelrot (DD) er en art som er registrert flere steder i influensområdet. Av lav er det blant annet påvist tre rødlistede arter innenfor naturtypelokaliteten Håggåberga (lokalitet 1). Disse artene er grynrosettlav (NT), rimrosettlav (VU) og elfenbenslav (EN). De samme artene er også registrert ved Vollagjerdet og Vollaberga. Ved Litlstein sørøst for Lundamo er det registrert kastanjelundlav (VU), og øst for Vollagjerdet glasshårlav (VU). I beitemark ved Haltbrekka er moseartene Microbryum floerkeanum (VU) og Acaulon muticum (VU) registrert. Innenfor viltlokaliteten Svartåsen-Talbergsåsen (lokalitet 23) ble det under egen befaring registrert gubbeskjegg (NT). Her er det tidligere registrert lamellfiolkjuke (NT) Soppen skaftjordstjerne (NT) er registrert i granskogen ved Gravråksmoen i lisiden øst for Skjerdingstad 4.11 Geologisk verneverdige forekomster Seks forekomster er tidligere registrert innenfor influensområdet (tabell 4-5). Verdisetting og beskrivelse er hentet fra Bergan og Habbestad (2001). Flere av disse er resultater av Gaulas arbeid i løsmassene i dalføret. I dag er Gaula som tidligere nevnt i stor grad temmet på grunn av flomforbygninger og erosjonssikring langs elvebreddene, slik at det er lite nydanning av for eksempel kroksjøer. Side 51 av 90

52 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur Gaulfossen. Tabell 4-5: Viktige geologiske delområder og objekter i influensområdet. ID i venstre kolonne refererer til ID i figur 4-12 og figur ID Navn Beskrivelse Geologisk verdi 1 Kvasshylla/ Melen Kvartærgeologisk delta på grensen mellom Midtre Gauldal og Melhus. Elva nedskåret som følge av landheving. Gropene fra rasområdet ved Granmo etter Gaularaset i 1345 bør inngå i lokaliteten. Regionalt viktig 2 Gaulfossen Gaulfossen med sin trange renne skiller seg ut fra elvas ellers rolige løp nedenfor Støren. En rekke jettegryter er synlige ved lav vannføring. Elva antas å tidligere ha gått i en sving vest for Gaulfossen. Avgrensning er gjort på bakgrunn av naturtypelokalitetens grenser. 3 Hovinterrassene Syv lett synlige terrasser fra ca. 180 moh. (øvre marine grense) til grusveien på vestsiden av Gaula. Dannet av kombinasjon mellom elvas erosjon og landheving. Noe inngrep. Interessant for geologiske studier grunnet flyvesandforekomster. Foreslått vernet i Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Sør-Trøndelag (Jan Habberstad, pers.medd.). Ligger på vestsiden av Gaula, avgrenset av Grinnivegen 4 Kroksjø ved Løre En av Gauldalens best bevarte kroksjøer. Suksesjon har medført at det er lite vanndekket areal gjenstående. 5 Gammelelva Gauldalens største kroksjø. Etablert i 1902, og sannsynligvis det best synlige spor etter elvas bevegelser i Gauldalen i overskuelig framtid da elva nå er forbygget i yttersvingene. Regionalt viktig Nasjonalt viktig Regionalt viktig Regionalt viktig 6 Gammel meander ved Storhaugen Formene her illustrerer godt hvordan Gaula har gravd ut israndavsetninger. Regionalt viktig Side 52 av 90

53 Konsekvensutredning naturmiljø Figur Viktige geologiske forekomster og vernede områder i sør. Gaula er både en regionalt viktig geologisk forekomst og vernet vassdrag, men er ikke markert på kartet. Side 53 av 90

54 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur Viktige geologiske forekomster og vernede områder i nord. Side 54 av 90

55 Konsekvensutredning naturmiljø 4.12 Verdivurdering Området er delt inn i 27 enhetlige delområder og gitt verdi. Verdi framkommer i tabellen og på kart, og er basert på kriteriene i tabell 3-2. Områder hvor det ikke er registrert spesielle naturverdier som går inn under samlekategorien andre områder og er gitt liten verdi. For en utdyping av verdisettingen henvises det til beskrivelsen av de enkelte lokalitetene i tabell 4-1, tabell 4-3 og tabell 4-5, beskrivelsen av de ulike verneområdene i kapittel 4.5 og teksten for øvrig. Tabell 4-6: Oppsummering verdier. Lokalitetsnummeret i venstre kolonne refererer til lokalitetsnummeret i figur 4-15 og figur Lokalitet Beskrivelse Verdi 1. Gaula Gaula på strekningen Håggåtunnelen-Skjerdingstad. Inkluderer en 100 m sone på begge sider. Kantsonen med vegetasjon inkluderer også i utgangspunktet flere tilgrensende naturtyper, men disse er stort sett med unntak av kantsonen ført inn under andre delområder ettersom de oftest omfatter et større område enn 100 m sonen. Det er også viktig å påpeke at deler av 100 m beltet også omfatter dagens E6 og andre tyngre, tekniske inngrep. De viktigste naturmiljøinteressene i området er utvilsomt tilknyttet Gaula. Gaula er et verna vassdrag med en rekke verdier. Viktig elv for laks og sjøørret, og influensområdet, inkludert de viktigste sidebekkene, utgjør en av de viktigste gytestrekningene i hele vassdraget. Kantsonen langs vassdraget har betydning som leveområde for fugl, vilt, insekter og planter, herunder rødlistede arter. Blant annet forekommer de rødlistede karplantene mandelpil (VU) og klåved (NT) en rekke steder langs elva. Faunaen tilknyttet elvebreddene langs Gaula er spesielt rik, og rommer en rekke høyt rødlistede arter hvorav noen kun er kjent fra Gaula og andre vassdrag i Trøndelag. Vegetasjonen langs elva er viktig som korridor for vilt og levested for andre organismer. På grusører i elva hekker dessuten flere steder dverglo (NT). Tilhørende er naturtypelokaliteter som flere store elveører med rødlistede arter og en fossesprøytsone som også utgjør en viktig geologisk lokalitet (Gaulfossen). Naturreservatet Ytter Skjervollslykkja er inkludert i delområdet. Verneområdet Gammelelva og kroksjøen ved Løre er blant ytterligere naturverdier som hører naturlig sammen med elva. Disse er ikke tatt med i verdivurderingen av delområdet, men er skilt ut som egne delområder. Disse er eksempler på en tidligere mer aktiv flomelv (før flomforbygging). Ved Losen er utløpet av Losa inkludert. Liten Middels Stor 2.Håggåtunnelen- Gyllteigen Delområdet omfatter åssiden øst for dagens E6. Her er det registrert en prioritert naturtype av stor verdi, flere MiS-lokaliteter og et middels viktig viltområde. Et vilttrekk av middels verdi krysser Gaula og går gjennom området. Liten Middels Stor 3. Kvasshylla- Krokstadlykkja Delområdet omfatter arealer på vestsiden av Gaula fra kommunegrensen mot Midtre Gauldal til Krokstadlykkja. Verdiene her inkluderer den geologiske lokaliteten Kvasshylla-Melen, som ligger innenfor naturreservatet Kvasshylla. Liten Middels Stor 4. Krokstad Delområde som inkluderer flere små dammer med naturtype- og viltlokalitetstatus og stor verdi (naturtypelokalitet 2, viltlokalitet 2 og 4), i tillegg til en viltlokalitet (lokalitet 3) med middels verdi. Liten Middels Stor 5. Hovin naturreservat Delområdet omfatter kun verneområdet. Naturreservatet er et lite, men aktivt flommarkskogsområde med pionerskog og senere suksesjonstrinn. Noe påvirket av menneskelig aktivitet. Liten Middels Stor 6. Grønlia Lite delområde som kun omfatter en gråor-heggeskogslokaliteten Grønlia (naturtypelokalitet 3). Verdien av lokaliteten er i kommunens naturtypekartlegging satt som lokalt viktig (C), og området vurderes å ha liten til middels verdi. 7. Gaua-Hovin Innenfor delområdet går det middels viktige bekkedraget Gaua (naturtypelokalitet 5), som også er en viltlokalitet av stor verdi. Nedre del av elva, med Gauasumpen, er en naturtypelokalitet (lokalitet 6) med stor verdi. Dette området har et høyt biologisk mangfold. Liten Liten Middels Stor Middels Stor Side 55 av 90

56 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Lokalitet Beskrivelse Verdi Hovinterrassene (geolokalitet 3) av stor verdi utgjør et betydelig areal. 8. Berg-plassen Lite delområde som kun omfatter et leveområde for jerpe (viltlokalitet 6). Liten Middels Stor 9. Horg Delområde omfatter dyrket jord som er rasteområde bl.a. for trane (lokalitet 8) med middels verdi. Liten Middels Stor 10. Lundesokna- Løre Deler av området er jordbruksmark, men det omfatter flere viktige lokaliteter av middels og stor verdi. Lundesokna og pølsesjøen ved Løre har funksjon både som vilt- naturtype- og geolokaliteter, og representerer en langt på veg sammenhengende grønnstruktur. Et vilttrekk av middels verdi går igjennom området, som også omfatter ytterkanten av viltområdet Drygen (lokalitet 14). Verdien begrunnes ut i fra at området har betydelige naturverdier i flere vurderingskategorier. Liten Middels Stor 11. Valdøyan Delområde som omfatter bl.a. hekkelokalitet for flere fuglearter (viltlokalitet 10). Liten Middels Stor 12. Drygen vilttrekk Delområde som kun omfatter elgtrekket Drygen (viltlokalitet 15). Liten Middels Stor 13. Møsta Delområdet omfatter kun det viktige bekkedraget Møsta (naturtypelokalitet 15) av middels verdi. En av områdets beste gytebekker for sjøørret, og viktig viltkorridor. Liten Middels Stor 14. Megarden- Kleivhammaren Delområde som består av to naturtypelokaliteter, Megarden-Leberg og Kleivhammaren (lokalitet 13 og 14). Begge av middels verdi. Lokalitetene er ikke naturlig sammenhengende. Elveørene, strandsonen og skogen ned mot elva har størst verdi i dette området, grunnet forekomst av rødlistede invertebrater og fugl, men dette arealet omfattes av delområdet Gaula. Det er imidlertid også rødlistede fuglearter hekkende i skogen her forøvrig, noe som drar verdien opp. Liten Middels Stor 15. Ler Omfatter Kaldvella og jordbruksmarka fra Ler til Gammelelva naturreservat. Naturverdiene omfatter det viktige bekkedraget Kaldvella (naturtypelokalitet 16), og et viktig rasteområde for blant annet trane (viltlokalitet 18). Jordbruksmarka her er også en mulig hekkelokalitet for åkerrikse (CR), men dette er for usikkert til å slå ut på verdivurderingen. 16. Gammelelva Delområdet består av Gammelelva naturreservat, og den utvidelsen av området som geolokaliteten (lokalitet 5) og viltlokaliteten (lokalitet 19) med samme navn utgjør. Lokaliteten har et relativt høyt biologisk mangfold og er viktig for blant annet fugl, insekter og pattedyr. I tillegg er naturtypelokaliteten Nyhuskleiva (lokalitet 21) tatt med. Liten Liten Middels Stor Middels Stor 17. Borten-Nyhusåsen sør Delområdet er et samleområde for to små naturtypelokaliteter av samme navn. Liten Middels Stor 18. Bennalykkja- Loåsen Delområdet omfatter det middels viktige vilttrekket Bennalykkja-Loåsen (viltlokalitet 16). Liten Middels Stor 19. Eidsmo Storrønningen Stort delområde som omfatter jordbrukslandskapet og gjenværende grønnstruktur i området Eidsmo til Storrønningen på vestsiden av Gaula. Som delområde fungerer dette til dels som en samlelokalitet, selv om jordbruksarealet har en viss verdi, og verdiene innad i området varierer en del. Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti av stor verdi (lokalitet 19) og gråor-heggeskog av middels verdi (lokalitet 22), Verdien på naturtypelokalitet 22 er imidlertid delvis satt ut ifra verdier tilknyttet Gaula (Kleppeshølen) og jordbruksmarka, men må sees i en landskapsøkologisk helhet. Delområdet er et viktig hekkeområde for fugl, og det er registrert flere rødlistede arter her. Liten Middels Stor 20. Storhaugen Delområde som kun omfatter den geologiske lokaliteten Storhaugen med en gammel meander. Dagens E6 krysser lokaliteten fra før. Liten Middels Stor Side 56 av 90

57 Konsekvensutredning naturmiljø Lokalitet Beskrivelse Verdi 21. Svartåsen Omfatter vestenden av den svært viktige viltlokaliteten Svartåsen- Talbergåsen. Liten Middels Stor 22. Lundadalen Delområde på som omfatter øvre del av vilt- og naturtypelokaliteten Lundesokna, naturtypelokaltieten Lundadalen på østsiden av elva og Skardsveet. Verdiene er primært knyttet til floraen, men også verdien av Lundesokna som viltkorridor. 23.Drygen 24. Bybot- Valleråsen Omfatter Drygen og Drygen vilttrekk (viltlokalitetene 14 og 15), samt øvre deler av det viktige bekkedraget Møsta. Verdiene er primært knyttet til viltforekomster som rådyr, hjort; de gode leik- og spillplassene for storfugl og orrfugl, samt hekkelokaliteter for fjellvåk og vandrefalk. Delområde som består av naturtypelokalitetene Valleråsen og Valleråsen sør, deler av det viktige bekkedraget Møsta og viltlokaliteten Bybot. Den svært viktige naturtypelokaliteten Valleråsen drar verdien opp. 25. Kaldvella Omfatter en del av det viktige bekkedraget Kaldvella og edelløvskogslokaliteten Våttåsen (naturtypelokalitetene 16 og 31). Liten Liten Liten Liten Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor 26. Skjerdingstad Elgtrekket Skjerdingstad (viltlokalitet 23) som krysser dagens E6. Liten Middels Stor 27. Hoftstadkjela Elgtrekket Hofstadkjela (viltlokalitet 27) som krysser dagens E6. Liten Middels Stor Andre områder Områder uten registrerte naturtype- og viltlokaliteter, eller geologisk verneverdige områder og verneområder for øvrig. Verdien er liten. Liten Middels Stor Side 57 av 90

58 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Figur Verdikart naturmiljø sør. Delområde 9 omfatter også noe areal på østsiden av dagens E6, men dette er ikke vist i kartet. Side 58 av 90

59 Konsekvensutredning naturmiljø Figur 4-15: Verdikart naturmiljø nord. Gaula er gitt stor verdi og representeres med en 100 m bred korridor ut fra elvebreddene som overlapper andre delområder. Side 59 av 90

60 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 5 Omfang og konsekvenser 5.1 Alle delstrekninger Alternativ 0 0-alternativet beskriver en sannsynlig utvikling dersom ny E6 ikke bygges. Alle tre delstrekninger er relativt like med tanke på deltema naturmiljø, og har om lag samme status i kommunens arealplaner. Det meste av arealet som kan bli berørt av ny E6 har i dag status som LNF-områder eller friområder. Derfor vurderes 0-alternativet likt for alle tre delstrekninger. I årene fram til 2040 forventes det ca. 40 % trafikkøkning på strekningen mellom Håggåtunnelen og Skjerdingstad. For naturmiljøet i området vil dette først og fremst ha en landskapsøkologisk betydning ved at vegens barrierevirkning for viltets vandringer på tvers av dalføret blir noe større. Dette kan medføre at trekkaktiviteten avtar og/eller et økt antall viltpåkjørsler. For viktige viltområder og prioriterte naturtyper i Melhus forventes trafikkutviklingen å ha mindre betydning. Unntaket vil kunne være der dagens E6 krysser viltlokalitetene, som Gammelelva naturreservat. I tillegg kan man i kommende som i forutgående år forvente en intensivering av arealbruken, med økt utnyttelse av en del arealer og brakklegging av marginale arealer. Skogbruket har en stor potensiell påvirkning på naturverdiene i skogsområdene på øst- og vestsiden av dalføret. Miljøhensyn i jordbruket har for øvrig de senere år medført økt fokus på ivaretakelse av kantsoner mot vassdrag som ofte er viktige for det biologiske mangfoldet. Man bør derfor kunne forvente at mange av de biologisk viktige vassdragsnære områdene i influensområdet vil skånes for direkte inngrep, og følge sitt naturlige suksesjonsløp. Naturtype- og viltkartlegging har dessuten medført at kommunene har et bedre verktøy for å ivareta hensynet til biologisk mangfold i sine planprosesser, og dermed har muligheten til å styre inngrep unna viktige lokaliteter. I tillegg er Gammelelva og de andre naturreservatene i området gitt et sterkt vern i henhold til naturvernloven. Melhus kommune har utarbeidet en forvaltningsplan for Gaula. Et av delmålene i denne er å ivareta de viktigste naturområdene langs vassdraget som ikke allerede er sikret etter naturvernloven for å ivareta det biologiske mangfoldet. Som varig verna vassdrag vil elva ikke bli regulert. I tillegg til disse lokale faktorene er det biologiske mangfoldet i området påvirket av nasjonale og internasjonale forhold. Globale klimaendringer påvirker både plante- og dyreliv; noen i positiv retning, mens andre vil kunne bli negativt påvirket. Trekkfuglbestander påvirkes av ulike forhold både under trekk og under opphold i andre deler av landet/verden, men det er vanskelig å si hvordan disse faktorene vil påvirke bestandene i influensområdet på kort sikt. I tillegg kan for eksempel menneskelig aktivitet introdusere fremmede arter som kan endre økosystem lokalt. Per i dag er for eksempel noen av leveområdene for elvesandjeger langs elva truet på grunn av gjengroing med lupiner (Hansen 2009) Generelt for andre alternativ For naturmiljøet er konsekvensen av vegutbygginger ofte knyttet til direkte arealbeslag, habitatfragmentering og barriereeffekter, kollisjoner mellom dyr og kjøretøy, samt støy, forstyrrelser og forurensning av vassdrag. Langs vassdrag kan fyllinger som går ut i vannet medføre at leveområder og mulige gyteområder for fisk ødelegges. Fyllinger/skjæringer kan også medføre økt Side 60 av 90

61 Konsekvensutredning naturmiljø sedimenttransport i elva inntil disse er revegetert. Partikler fra sprenging er ofte spisse og kan skade gjeller hos fisk, noe som medfører økt fare for infeksjoner. Flere steder vil alternativ 1 og 2 gi inngrep i kantvegetasjonen både ved Gaula og sidebekkene. Alternativ 3A gir noe inngrep langs Gaula, mens, 3B ikke gir noe nærføring til hovedelva. Nærføring og kryssinger vil ha en viss negativ påvirkning på vassdraget ettersom det kan føre til økt erosjon med partikkeltilførsel til elva og at avrenning fra landbruket (kunstgjødsel, plantevernmidler) og vegen (restprodukter fra drivstoff, metaller, salt og slitasjeprodukter fra vegbaner) ikke fanges opp. Hvor vidt dette vil ha vesentlig effekt på fisk og bunndyr er imidlertid mer usikkert. Bygging av veg i kantsoner kan også medføre tap av leveområder for en rekke arter tilknyttet slike arealer, samt bryte opp kantsonen som korridor med negativt omfang for arter som beveger seg igjennom landskapet langs slike. Det vil derfor bli begrensninger på ferdselen mellom dalsiden (østlige eller vestlige avhengig av hvilket alternativ for ny E6 som realiseres) og Gaula. Arealbeslag innenfor grønnstruktur som følge av ny veg vil også til en viss grad redusere beiteareal for blant annet rådyr og leveområder for en rekke fuglearter og små pattedyr. Direkte inngrep i elvebredden og kantskogen langs elva vil kunne true leveområdene for den stadig sjeldnere elvebreddsfaunaen. Mange av artene tilpasset til å leve i disse områdene er avhengige av kontinuiteten fra elvebredd til skog, og må ha tilgang på nye habitater som skapes av elvedynamikken ettersom gamle habitater gror igjen eller endres ved flom eller inngrep. Inngrep i de deler av Gaulas elvebredder som fremdeles ikke er erosjonssikret eller flomforbygd vil ytterligere kunne temme elva og dermed også svekke de naturlige prosessene som skaper geologisk mangfold og gir grunnlag for mye av det biologiske mangfoldet langs vassdraget. Ved kryssing av mindre bekker kan det trolig bli aktuelt med tiltak i disse bekkene. I forbindelse med utbyggingen av parsellen nord for aktuell ny E6, ble det gjennomført fiskeundersøkelser før og etter utbyggingen (Sweco, 2009). Tre gytebekker ble berørt av bekkelukking eller omlegging i forbindelse med ny E6. Konklusjonen av undersøkelsen var at ny E6 ikke har redusert kvaliteten på de berørte bekkene. Det ble påpekt at dette trolig var fordi tiltakene ble gjennomført i henhold til råd som ble gitt før og under gjennomføringen. Forutsatt at man konsulterer fagpersoner før detaljplanlegging og anleggsfase, forventes ikke utbyggingen å medføre vesentlig konsekvens for gyte- og oppvekstmulighetene i de berørte sidebekkene til Gaula. 5.2 Delstrekning 1. Håggåtunnelen-Røskaft Alternativ 1 Alternativ 1 følger i stor grad dagens E6. Traseen vil stedvis gå nærmere Gaula, uten å påvirke elva direkte, men medfører arealbeslag innenfor kantsonen ca. 250 m sør for brua over til Hovin, samt om lag 300 m nord for brua. Alternativet går gjennom delområde 2 (Håggåtunnelen-Gyllteigen) der det som dagens E6 vil krysse en trekkrute for elg. På grunn av utvidelsen til firefelts veg vil ny E6 imidlertid representere en større vandringsbarriere. Viltlokaliteten Vassåsen-Håggårønningen (lokalitet 5) berøres ikke direkte og medfører ikke hogst. Det forventes derfor ikke at hønsefugl eller rødlistede arter av fugl som lever her blir vesentlig negativt berørt. Alternativet vil gå i vestre kant av naturtypelokaliteten Håggåberga (lokalitet 1), men ser ikke ut til å gi arealbeslag innenfor lokaliteten. Ingen MiS-lokaliteter blir berørt. Vegen vil krysse jordbruksareal hvor det er registrert rødlistede arter av fugl, noe som kan redusere artenes bruk av området. For delområde Gaula vil det bli noe mer inngrep i kantsonen. Dette kommer innenfor et areal som inngår i kommuneplanen for Gaula. Området har i følge kommuneplanen et høyt Side 61 av 90

62 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad biologisk mangfold og representerer et særegent kulturlandskap. Mye av det biologiske mangfoldet er nok tilknyttet de to naturreservatene Ytre Skjærvollykkja og Kvasshylla som ligger på vestsiden av elva og ikke blir direkte berørt av ny E6. Totalt sett vil alternativet legge beslag på om lag 200 dekar av arealet innenfor et 100 m belte fra Gaula. Dagens E6 har imidlertid allerede lagt beslag på det meste av dette arealet, og det meste av ytterligere arealbeslag skjer på dyrka mark uten vesentlig verdi for biologisk mangfold foruten enkelte rødlistede fuglearter som raster i jordbrukslandskapet. Konsekvensen for disse artene anses imidlertid som lite ut i fra det relativt begrensede arealbeslaget og fordi dagens E6 går i samme område. Lokalveger og kryss Lokalvegen som etableres i forbindelse med alternativet vil gi et marginalt inngrep i naturtypelokaliteten Håggåberga, og ellers i stor grad følge eksisterende veg og dyrka mark. Krysset ved Foss vil ikke gi inngrep i registrerte lokaliteter. Oppsummering Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Alternativ 1 + T1 Alternativet går i tunnel fra kort etter Håggåtunnelen til Gylland, og følger derfra alternativ 1. Med dette unngår man å krysse trekkruten, og barrierevirkningen fra dagens E6 blir mindre når denne omlegges til lokalveg. Alternativet innebærer også at ny veg trekkes lengre vekk fra Gaula. Imidlertid medfører det arealbeslag innenfor naturtypelokaliteten Håggåberga. Beslaget utgjør noen få prosent av lokalitetens totalareal, og vil ikke endre lokalitetens verdi. Lokalvegen vil følge dagens E6, eksisterende småveger og dyrka mark. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-) Alternativ 1 + T2 Dette alternativet følger alternativ 1 fram til Vollagjerdet, hvor det dreier nordøstover og går i tunnel mellom Voll og Røskaft. Med dette unngås nærføring til Gaula og det arealbeslaget innenfor kantsonen mot elva dette medfører. Alternativet krysser trekkruten for elg, men gir ikke arealbeslag innenfor naturtypelokaliteten Håggåberga. Tunnelen i tunnel under delområde 8, og berører derfor ikke viltområdet Bergplassen. Lokalveger og kryss Lokalvegen vil i stor grad følge eksisterende veger. Nytt kryss sør for Foss vil ikke gi inngrep i viktige lokaliteter. Oppsummering Konsekvensen vurderes som lite negativ (-) Alternativ 1 + T1 + T2 Denne varianten medfører et marginalt arealbeslag innenfor naturtypelokaliteten Håggåberga, men man unngår kryssing av elgtrekket og det meste av arealbeslaget langs Gaulas kantsone. Lokalvegen vil i stor grad følge dagens E6 og småveier. Kryss vil ikke gi inngrep i viktige lokaliteter. Konsekvensen vurderes som liten negativ (-). Side 62 av 90

63 Konsekvensutredning naturmiljø Alternativ 1 + T6 Alternativet vil som alt. 1+T1 unngå trekkruten ved Håggå, men berøre naturtypelokaliteten Håggåberga. Barrierevirkningen dagens E6 gir vil bli mindre ved at denne omklassifiseres til lokalveg. Man unngår nærføring til Gaula og dermed arealbeslag innenfor kantsonen mot elva på hele delstrekningen. I tillegg unngås en utvidelse av vegen på jordbruksmarka i området der det er registrert rødlistede arter av fugl. Alternativet innebærer at trafikken langs Gaula på delstrekningen blir vesentlig redusert, noe som trolig er positivt både med tanke på forurensning av vassdraget og vilt. Dette alternativet er vurdert som det beste med tanke på naturmiljøet. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (-) Oppsummering delstrekning 1 De ulike alternativene følger i stor grad eksisterende infrastruktur og/eller innebærer tunnelstrekninger. Alternativ T6 er det beste alternativet på grunn av tunnelløsningen, mens det er relativt liten forskjell på de andre alternativene. Tabell 5-1. Omfang og konsekvens av hovedalternativene fordelt på kartlagte delområder. Alt. 0 er ikke vist i tabellen, men rangeres som nr. 2. Alt. 1 Alt. 1+ T1 Alt. 1+ T2 T1 + T2 T6 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Gaula Stor Lite neg. Intet til lite neg. 0/ Intet til lite neg. 0/ Intet 0 Lite positivt + 2. Håggå- tunnelen- Gyllteigen Middels til stor Lite til middels neg. Lite til middels neg. Lite til middels neg. Lite til middels neg. Lite til middels neg. 4 Krokstad Middels 5. Hovin naturreservat 6. Grønlia Stor Liten til middels Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 7. Gaua-Hovin Stor 8. Bergplassen Middels Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Samlet konsekvens - 0/- Rangering Delstrekning 2. Røskaft-Ler Alternativ 1 Alternativ 1 går med nærføring til Gaula før det krysser til vestsiden og tilbake ved Horg. Herfra går det lenger inn på dyrka mark vest for dagens E6 og jernbanen. Innenfor et 100 m belte rundt Gaula vil dette alternativet legge beslag på om lag 180 dekar. Det meste av dette er dyrka mark og vegetasjon langs Gaula og sidevassdrag. I kommuneplanen for Gaula er dette primært areal med planformål kulturlandskap og landskap. Skogen langs Lundesokna ved Lundamo har imidlertid også natur som planformål. Ved Horg går traseen i ytterkanten av delområde 8 som omfatter jordbruksmark som er rasteplass høst og vår for traner. Alternativet går nær elva, og avskjærer derfor tranenes Side 63 av 90

64 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad mulighet for raskt å finne skjul. Vegen gir arealbeslag og forstyrrelse innenfor lokaliteten, og vil trolig påvirke fuglenes bruk av området ved at de trekker vekk fra vegen. Traner er imidlertid relativt robuste for forstyrrelse, og det forventes ikke at arten forsvinner fra lokaliteten. Fuglene bruker også områder øst for dagens E6 ved Horg. De to elvekryssingene kommer i et område som per i dag er uten flomforbygning eller erosjonssikring på østsiden av elva. At vegen kommer helt ned til elvebredden i tillegg til kryssingen kan medføre behov for flomsikring/erosjonssikring på enkeltpunkter, men forventes ut i fra inngrepenes størrelse i liten grad å endre elvas naturlige prosesser. To lokaliteter av naturtypen stor elveør med middels verdi (lokalitet 7 og 8) blir berørt innenfor delområde 1 (Gaula). Direkte inngrep i strandsonen her vil gi arealbeslag i og endre lokalitetene og deres verdi i negativ retning. Bropilarer i elvebunnen kan også endre strømforholdene og dermed erosjonsforholdene som kan forandre størrelse og utforming av elveørene. På vestsiden av elva mellom kryssingene vil mye av den gjenværende kantskogen forsvinne. Dette betyr tap av leveområder for arter som er avhengige av både åpne elvebredder og skog. På vestsiden av elva i dette området samt sør for utløpet av bekkedraget Møsta (delområde 13) vil vegen medføre ytterligere nærføring til Gaula med inngrep i kantsonen. Alternativet vil medføre et relativt stort inngrep i delområde 10 (Lundesokna-Løre). Vegen vil krysse nedre del av naturtypelokaliteten Lundesokna (lokalitet 9), og medføre at det vesentligste av kantvegetasjonen på vestsiden av elva forsvinner langs en om lag 700 m lang strekning. Naturtypen rik sumpskog (Sokna-Måsøra) i nedre del av elva vil fragmenteres. Lundesoknas nedre del er gyteområde for laks og sjøørret, og det forutsettes derfor at elvekryssingen skjer enten på bru eller over åpen kulvert for å ikke etablere vandringshinder. Bekkedragets funksjon som viltkorridor mellom skogsområdene i øst ned til Gaula vil bli vesentlig svekket. Her finnes blant annet arter som oter (VU) og bever. Videre vil østre del av gråor-heggeskogslokaliteten ved pølsesjøen ved Løre gå ut. Det meste av den nordligste lokaliteten er også et viktig viltområde som også er hekkeområde for den rødlistede arten dverglo (NT). Viltlokaliteten (lokalitet 13) vil ikke berøres direkte, men økt støy vil kunne virke negativt inn. Pølsesjøen (kroksjøen) er en geologisk viktig lokalitet av middels verdi. I følge plantegningene vil ikke selve vannforekomsten fylles ut, slik at den naturfaglige/pedagogiske verdien i stor grad vil bli bevart. De tre sist omtalte lokalitetene representerer et delområde med nær sammenhengende område av naturtyper mellom jordbruksmark og bebyggelse, og har derfor også landskapsøkologisk betydning som grønnstruktur. Videre inngrep i Sokna-Måsøra er tidligere frarådet, og lokaliteten ved Løre er vurdert vernet. Alternativ 1 vil medføre et stort negativt omfang for lokalitetene og deres landskapsøkologiske funksjon. Imellom disse går også en trekkveg for elg (lokalitet 12) av middels verdi som vil bli krysset av ny E6. Dagens E6 krysser også lokaliteten, men barrierevirkningen av en bredere veg vil bli større. Nord for dette krysser alternativ 1 vilttrekket Drygen (delområde 12), og gir en økt barrierevirkning. Ved Høyset krysses det viktige bekkedraget Møsta (delområde 13). Da bekken er regnet som en av de beste gytebekkene for sjøørret i området, forusettes det at kryssing skjer på bru eller over åpen kulvert. Imidlertid vil bekkedragets funksjon som viltkorridor mellom barskogsområdene i øst, kulturlandskapet og Gaula bli svekket. Alternativet berører videre delområde 15 (Ler). Ettersom det meste av lokaliteten ligger innenfor delstrekning 3, er konsekvensomfanget omtalt i kapittel 5.4. Lokalveger, kryss og jernbane Omlegging av jernbanen er lite problematisk for naturmiljøet, ut over et nytt, men begrenset inngrep i kantvegetasjonen langs Møsta. Side 64 av 90

65 Konsekvensutredning naturmiljø Lokalvegen vil i stor grad følge dagens E6 og lokalveger, og i liten grad medføre endringer for naturmiljøet. Det er foreslått planskilt kryss ved dagens fylkesveg til Valdøyan. Dette ligger i et område som allerede er berørt og medfører ikke inngrep i prioriterte naturtyper, viktige viltlokaliteter, geologiske lokaliteter eller grønnstruktur. Oppsummering Alternativet gir inngrep i fem verdisatte delområder. Disse består igjen av flere naturtype- og viltlokaliteter med middels verdi. Mange av disse lokalitetene er per i dag gjenstående øyer i jordbrukslandskapet med høyere biologisk mangfold enn omgivelsene, og er viktig grønnstruktur for spredning/trekk av arter. En av lokalitetene er i tillegg vurdert i vernesammenheng. Ytterligere fragmentering av disse er svært negativt. I tillegg utgjør noen av jordene som blir berørt viktige rasteområder for trekkfugler, og fragmentering av disse vil til en viss grad kunne begrense fuglenes bruk av området selv om avbøtende tiltak kan iverksettes. Alternativet har nærføring til og to kryssinger av Gaula, slik at vegetasjonen her blir negativt påvirket. Kantsonen langs Gaula er i seg selv viktig blant annet som trekkvei og som leveområde for en rekke arter. Kryss og lokalveger medfører i liten grad noe omfang for naturmiljøet. Konsekvensen vurderes samlet sett som stor negativ (- - -) Alternativ 1 + P Varianten er lagt parallelt med jernbanen på en strekning i Horg, ellers tilvarer den alt. 1 (se omtalen av dette). Parallellføringen langs jernbanen gjør at infrastrukturen over rasteområde for traner (delområde 9) blir mer konsentrert. I tillegg bevares tranenes tilgang til skjul ved elva. Ytterligere unngås kryssing av elva med inngrep i per i dag naturlig elvebredd og de to lokalitetene av naturtypen stor elveør. Alt. 1 + P er derfor bedre for naturmiljøet enn alt. 1. Lokalveg og kryss medfører som for alt. 1 ikke et vesentlig negativt omfang for naturmiljøet. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -) Alternativ 2 Alt. 2 krysser Gaula rett nord for utløpet av Gaua. Herfra følges dels lokale veger, dels lisiden fram til Valdøyan, hvorfra det blir nærføring til Gaula dels langs lokale veger og noe dyrka mark til Losa. Alternativet vil legge beslag på om lag 210 dekar innenfor et 100 m belte fra Gaula, det meste av dette kommer på en flere kilometer lang sammenhengende strekning. En god del av dette beslaget skjer på areal der det går mindre veger, men ny veg vil gi et betydelig større arealbeslag og nærføring til Gaula. Vegetasjonen langs Gaula, inkludert naturtypelokaliteten Megarden-Leberg, inngår i kommunedelplanen for vassdraget. Elva ved krysningspunktet er trolig en viktig gytestrekning. Bropilarer i dette området kan endre strømforholdene både oppstrøms og nedstrøms, og dermed endre sammensetningen av bunnsubstratet. Dette kan medføre at gyteforholdene blir dårligere. Innenfor delområde 7 (Gaua-Hovin) blir lokalitetene Gaua og Gauasumpen (lokalitet 5 og 6) som er viktige blant annet for fugl ikke direkte berørt. Avstand fra vegen til utløpet av Gaua er over hundre meter, og effekten av støy innover i lokaliteten anses derfor som begrenset. Det kan imidlertid ikke utelukkes en viss kollisjonsfare for fugl ved bygging av bro her. Dette avhenger blant annet av utformingen og hvilke arter som finnes her. En studie gjort ved Pensacola Bay Brigde i årene viste at broen drepte 740 fugler (75 arter) i 12- årsperioden. Dødsårsaken viste seg å være strømkabler over broen, og da disse ble fjernet i 1949, og en ny og bedre opplyst bro ble bygd, utgjorde ikke denne lenger noen fare for fugl (Weston, 1966). En annen studie viste at pelikaner var utsatt for kollisjoner med kjøretøy på en bro under sterk vind fra en bestemt retning, regn og tåke. Disse forholdene tvang fuglene ned mot brodekket. Få pelikaner fløy under broen. Atferden ble antatt å henge sammen med Side 65 av 90

66 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad turbulens, og var tilsynelatende ikke relatert til fuglenes alder, erfaring eller kondisjon (Owens og James, 1991). Innenfor dette delområdet ligger også den geologiske lokaliteten Hovinterrassene. Vegen vil ikke medføre et vesentlig større inngrep i lokaliteten enn eksisterende lokalveg, og medfører derfor ikke at verdien av lokaliteten reduseres. Fra Grinni og nordover vil vegen gi inngrep i MiS-lokaliteten J, M, O, P, Q og R. Inngrepet vil være størst i de tre sistnevnte. Som tidligere nevnt er lokalitetene i MiS-registreringene oppgitt å ha vegetasjonstypen rike hasselkratt. Detter er ikke i samsvar med egne vurderinger gjort under befaringen. MiS-registreringene tillegges derfor mindre vekt. Omfanget vurderes derfor som lite for vegetasjon, men større for grønnstrukturen på Gaulas vestside. Nord for Valdøyan gir nærføring til elva inngrep direkte i kantskogen mot Gaula. Dette er også negativt for skogen her som grønnstruktur, ved at vegen vil gi en økt barriereeffekt i forhold til dagens lokalveg. Mye av elvebredden på denne strekningen er ikke erosjonssikret eller flomforbygd, slik at de naturlige prosessene til en viss grad er virksomme. Ved at vegen stedvis kommer ned til elvebredden, kan det tenkes at ras- og erosjonssikring kan gi inngrep i elvebreddene som i noen grad påvirker vannføring og sedimentasjonsprosesser opp- og nedstrøms for inngrepene. Ut i fra foreliggende opplysninger dreier dette seg imidlertid om få og små områder, slik at omfanget forventes å bli begrenset. Vegen gir noe inngrep i kanten av naturtypelokaliteten Megarden-Leberg (lokalitet 13) innenfor delområde14. Selv om vegetasjonen delvis er glissen på grunn av inngrep, representerer lokaliteten en landskapsøkologisk helhet fra grusørene i elva igjennom pionervegetasjonen i skogkanten til gråor-heggeskogen på land. Den høye verdien (stor verdi) gjenspeiler i første rekke verdien av elveørene og vegetasjonen nærmest elva som biotop for høyt rødlistede invertebrater. Her gir ikke vegen et direkte inngrep. Vegen vil imidlertid gi beslag innenfor skogsarealet her, og kan dermed ødelegge viktige tilflukts- og overvintringsområder for elvebreddstilknyttede invertebrater. Videre kan økt forstyrrelse fra ny veg og hogst medføre at lokaliteten blir mindre viktig for hekkende fugl, herunder dvergspett og dverglo (NT). Sistnevnte art er relativt lite var for forstyrrelse (Morten Venaas, pers.medd.). Ettersom den også hekker i strandsonen, blir den trolig minst berørt. Naturtypelokaliteten Kleivhammaren (lokalitet 14) med rik edelløvskog innenfor samme delområde vil bli marginalt berørt. Nærføringen til lokaliteten vil imidlertid gi vesentlig økt støy i området, noe som kan gi et negativt omfang for fugl, herunder også rødlistede arter. I åspartiet mellom Valdøyan og Kleivhammaren er det registrert fjellvåk. Arten er sårbar for forstyrrelse, men lokaliteten ligger et stykke opp i høyden i forhold til alternativet. Det forventes derfor ikke at den vil gå ut av bruk. Imidlertid kan anleggsarbeid i hekketiden medføre et problem for hekking dette året. Kryss og lokalveger Lokalvegene vil i stor grad følge eksisterende veg og dyrka mark, men også medføre inngrep i kantsonen langs Gaula ved Valdøyan. Dette kan gi direkte eller indirekte inngrep i den nordligste av de to elveørlokalitetene (naturtypelokalitet 8). Gyteforholdene der lokalvegen krysser Gaula mellom Valdøyan og Lundamo er ikke undersøkt. Selve krysset vil berøre dyrka mark uten vesentlig verdi for naturmiljøet. Oppsummering Alternativ 2 vil berøre få naturtype- og viltlokaliteter langs traseen. Det vil gi inngrep i flere MiS-lokaliteter, men dette vurderes å være av noe mindre betydning. Inngrepene i Gaulas kantsone og elvebredd med tilhørende lokaliteter, og med dette også områdets grønnstruktur er imidlertid omfattende, noe som gir et stort utslag i konsekvensvurderingen. Lokalvegen med ny bru over Gaula gir ytterligere inngrep i elvas kantsone. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). Side 66 av 90

67 Konsekvensutredning naturmiljø Alternativ 2 + T3 Alternativet avviker fra alternativ 2 ved at det legges i tunnel på strekningen Valdøyan- Losen. Med dette unngås nærføringen til Gaula på dette partiet, samt inngrepene i naturtypelokalitetene Megarden-Leberg innenfor delområde 14. Alternativ 2 + T3 vil dermed være langt bedre for naturmiljøet enn alternativ 2. Tunnelpåhugget vil komme i ytterkanten av viltlokaliteten Valdøyan (lokalitet 10), men ikke gi et vesentlig inngrep i denne. Det forventes heller ikke at økt støy vil bli et vesentlig problem for storfugl innenfor lokaliteten. Kleivhammaren vil bli berørt i mindre grad enn av alt. 2. Alternativet medfører inngrep i ytterkanten av MiS-lokaliteten K. Som for lokalitetene omtalt under forrige kapittel, vurderes imidlertid verdien av disse å være relativt begrenset. Kryss og lokalveger Et nytt planskilt kryss etableres sør for tunnelmunningen. Lokalvegen krysser Gaula og gir inngrep i kantsonen og en elveør (naturtypelokalitet 7) innenfor delområde Gaula, og nordre del av delområde 9 (rasteområde for trane). Bropilarer i elvebunn og i elvebreddene her kan endre lokale strømforhold og dermed også påvirke naturtypelokalitet 8 nedstrøms i tillegg til å gi endrede gyteforhold dersom dette er en gytestrekning. Oppsummering Alternativet er langt bedre for naturmiljøet enn et rent alternativ 2, men lokalvegen gir et større negativt omfang enn for alt. 2, og drar konsekvensgraden opp. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/- -) Alternativ 2 + T4 Alternativet avviker fra alternativ 2 ved å gå i tunnel en strekning fra Valdøyan. Med dette unngås noe av nærføringen til Gaula, men alternativet berører de samme naturtype- og viltlokalitetene som alt. 2. Ytterkantene av MiS-lokalitetene K blir berørt, men vurderes som lokalitetene omtalt i foregående kapittel å være av begrenset verdi. Kryss og lokalveger i forbindelse med alternativet gir samme omfang som alt. 2 + T3. Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -) Alternativ 1 + kobling AD + alternativ 2 Dette alternativet kobler alt. 1 med alt. 2 via bru mellom Horg og Valdøyan. Til forskjell fra et rent alternativ 2 på denne delstrekningen, så unngår man med koblingen nærføring til delområde 7 (Gaua-Hovin) med stor verdi for vilt på vestsiden av Gaula. Omfanget av nærføringen anses imidlertid uansett som lite. Alternativet medfører arealbeslag innenfor delområde 9 på østsiden av Gaula. Ny E6 her vil avskjære fuglene som raster innenfor viltlokaliteten Horg (viltlokalitet 8) fra skjul i kantvegetasjonen langs Gaula. Økt støy og forstyrrelse, samt et nytt inngrep i tillegg til dagens E6 gjør at størrelsen på dette viktige rasteområdet i praksis blir mindre. Dette alternativet medfører samlet sett det største inngrepet i kantsonen mot Gaula, og er slik sett det mest negative for Gaula innenfor delstrekning 2. Dette drar konsekvensgraden opp. Gyteaktiviteten ved kryssingen er ikke undersøkt. Side 67 av 90

68 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Til forskjell fra alt. 2 unngås inngrep i MiS-lokalitet J, mens inngrepet i Mis-lokalitet K blir noe mindre. Dette vurderes imidlertid å være av mindre betydning enn inngrepene alternativet medfører på Gaulas østside. Ut over dette medfører alternativ det samme omfanget for naturtypelokalitetene Megarden- Leberg og Kleivhammaren innenfor delområde 14 (Megarden-Kleivhammaren) som alt. 2. Lokalveger og kryss Alternativet innebærer betydelig arealbeslag som følge av nytt kryss og lokalveg innenfor viltlokalitet 8 (delområde 9) som er rasteområde for trane. Ny E6, kryss og lokalveg gir til sammen en betydelig fragmentering av denne lokaliteten. Oppsummering Samlet sett vil dette alternativet komme dårligere ut med tanke på naturmiljøet enn et rent alt. 2. Konsekvensen vurderes som stor negativ (- - -) Oppsummering delstrekning 2 Røskaft Ler Tabell 5-2. Omfang og konsekvens av hovedalternativene fordelt på kartlagte delområder. Alt. 0 er ikke vist i tabellen, men rangeres som nr. 1. Alt. 1 Alt. 1+P Alt. 1+AD+Alt.2 Alt. 2. Alt. 2+T3 Alt. 2 + T4 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Gaula Stor Middels neg. / Middels neg. Middels til stort neg. Middels neg. / Liten til middels neg. / Middels neg. 7. Gaua- Hovin Stor Intet 0 Lite/intet 0/- Lite/intet 0/- Lite/intet 0/- 9. Horg Middels Middels neg. Lite til middels neg. / Middels neg. Intet 0 Lite neg. Lite neg. 10. Lunde- sokna- Løre Middels til stor Middels til stort neg. / Middels neg. / 11. Valdøyan Middels Intet 0 Intet 0 Lite neg./intet 0/- Lite neg/intet 0/- 12. Drygen vilttrekk Middels Middels til stort neg. Middels til stort neg. 13. Møsta Middels Middels neg. Middels neg. 14. Megarden- Middels Kleivhammaren Lite neg. Lite neg. Lite neg./intet 0/- Lite neg. Samlet konsekvens / / / Rangering Side 68 av 90

69 Konsekvensutredning naturmiljø Koblinger Alternativ 1 + I + alternativ 2 Denne varianten kobler alt. 1 med alt. 2 med bru mellom Lundamo og Ler. Alternativet innebærer at Gaula krysses tre ganger innenfor delstrekningen, herunder også på steder der det ikke er gjort inngrep i elvebredden. Alternativet gir som alt. 1 i delområde 1 (Gaula) inngrep i to lokaliteter av naturtypen stor elveør med middels verdi (Horg nord og sør), som kan redusere lokalitetenes verdi. Vegen krysser videre delområde 10 (Lundesokna-Løre) med samme omfang som som alt. 1. Til forskjell fra et rent alt. 1 unngås imidlertid inngrep i det viktige bekkedraget Møsta (delområde 13). Koblingen gir inngrep i naturtypelokaliteten Megarden-Leberg innenfor delområde 14 ved kryssingen over til vestsiden av Gaula. Til forskjell fra alt. 2 gir koblingen inngrep i strandsonen av lokaliteten i tillegg til skogen. Det negative omfanget for denne lokaliteten er derfor større ved dette koblingsalternativet. I tillegg er dette snakk om en del av elvebredden langs elva som per i dag ikke er erosjonssikret eller flomforbygd. Etter kryssingen medfører koblingen innenfor delstrekningen som alt. 2 marginale konsekvenser for naturtypelokaliteten Kleivhammaren. Gyteaktiviteten ved kryssingen er ikke undersøkt. I motsetning til et rent alt. 2 unngås mye av nærføringen til Gaula på vestsiden, samt det i utgangspunktet begrensede omfanget av støyvirkningen innover vilt- og naturtypelokalitetene Gaua og Gauasumpen (delområde 7). Man unngår også inngrep i MiS-lokalitetene på vestsiden av Gaula, selv om dette er vurdert å ha noe mindre betydning. Denne varianten unngår inngrep i mange av lokalitetene som blir berørt av alternativ 1, og den lange nærføringen langs Gaula som et rent alt. 2 gir. På den andre siden gir varianten tre elvekryssinger, og anses totalt sett som dårligere enn alt. 2. Koblingen medfører både fordeler og ulemper i forhold til et rent alt. 1, men anses totalt sett som dårligere på grunn av den ekstra elvekryssingen. Konsekvensen vurderes som stor negativ (- - -). Alternativ 1 + P + I + alt. 2 Dette alternativet blir som alt. 1 + I + alt. 2 beskrevet over, men nærføring til Gaula ved Horg unngås. Konsekvensen vurderes likevel som stor negativ (- - -). Alternativ 1 + AC + T3 + alt. 2 Alternativet går på østsiden av Gaula fram til Horg der den krysser over til nordsiden av Gaula og går en lengre strekning i tunnel. Koblingen unngår i motsetning til et rent alternativ 1 direkte inngrep i de to naturtypelokalitetene Horg nord og Horg sør (stor elveør) innenfor delområde 1, samt flere naturtype- og viltlokaliteter og en geologisk lokalitet nordover herfra. Brupilarer i elva kan medføre en indirekte negativ påvirkning på elveørlokalitetene ved endrede strømforhold. Koblingen gir tilsvarende omfang for viltlokaliteten Horg (lokalitet 8) som alt. 1 (se dette). Til forskjell fra et rent alternativ 2 på denne delstrekningen, så unngår man med koblingen nærføring til viltlokaliteten Gaua på vestsiden av Gaula. Omfanget av nærføringen anses uansett som lite, med unntak av den tidligere omtalte kollisjonsfaren. Til forskjell fra alternativ 2 unngås også inngrep i MiS-lokalitet J, mens inngrepet i Mis-lokaliteten K blir noe mindre. Side 69 av 90

70 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Ut over dette har koblingen tilsvarende omfang på delstrekning 2 som alternativ 2 + T3 (se dette). Gyteaktiviteten ved kryssingen er ikke undersøkt. Koblingen er et bedre alternativ på delstrekningen enn et rent alternativ 1, og noe dårligere enn alternativ 2 + T3. Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -). Alternativ 1 + AC + T4 + alt. 2 Koblingen tilsvarer alternativ 1 + AC + T3 + alt. 2 som er omtalt tidligere i dette delkapittelet (se dette), med unntak av at strekningen med tunnel blir kortere. Varianten gir mer nærføring til Gaula enn en variant som involverer T3. I tillegg kommer inngrep i naturtypelokalitetene Megarden-Leberg, og dermed et større negativt omfang for fugl og invertebrater langs Gaula. Koblingen er dermed et dårligere alternativ enn 1 + AC + T3. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). Alternativ 1 + L + alternativ 2 Denne varianten tilsvarer alternativ 1 fram til Ler, hvorfra den kobles med alt. 2 med bru over Gaula. Alternativet innebærer tre kryssinger av Gaula innenfor delstrekningen. Alternativet vil medføre de samme inngrepene i lokalitetene i delområdene 9, 10, 12 og 13 som alternativ 1 (se dette). Det blir imidlertid en ekstra kryssing av Gaula. Gyteaktiviteten i kryssingsområdet er ikke undersøkt. Konsekvensen vurderes som stor negativ (---). Alternativ 2 + J + alternativ 1 Varianten tilsvarer alt. 2 fram til Megarden. Der krysses elva og alt. 1 følges videre. Dette gir et større inngrep i kantsonen mot Gaula på grunn av den ekstra elvekryssingen, samt at naturtypelokaliteten Megarden-Leberg i delområde 14 fragmenteres. Vegen krysser også elveøren i Gaula hvor det er påvist stor elvebredds-edderkopp (EN) og potensial for elvesandjeger (EN) og liten elvebredds-edderkopp (EN). Dersom kryssingen medfører direkte eller indirekte (som følge av endrede strømforhold) inngrep i elveøren her, har dette et stort negativt omfang for lokaliteten både som leveområde og spredningsvei for nevnte og andre arter. At kantskogen i tillegg fragmenteres gjør at tilgangen på overvintringssteder blir dårligere. Flere av artene tilknyttet denne type habitat regnes som svært sårbare ovenfor inngrep og ferdsel. Inngrep i elva og langs breddene igjennom elveforbygninger, veibygging m.m. samt vassdragsregulering, tråkk og ferdsel er de viktigste trusselfaktorene for artene (Artsdatabanken 2006a, DN 2009). Langs Gaula er i tillegg traners predasjon på larvene vurdert å være en trusselfaktor for elvesandjeger (Hansen 2009). På østsiden av elva gir varianten som alt. 1 inngrep i nedre del av Møsta (naturtypelokalitet 15). Imidlertid unngås inngrep i flere naturtype- og viltlokalitetene sørover på delstrekningen sammenlignet med alt.1. Begrunnet ut i fra det langstrakte inngrepet langs Gaula, to elvekryssinger innenfor delstrekningen, samt inngrep i naturtype- og viltlokaliteter vurderes konsekvensen som stor negativ (- - -) Side 70 av 90

71 Konsekvensutredning naturmiljø Alternativ 2 + T3 + K + alternativ 1 Alternativet tilsvarer alt. 2 + T3, med unntak av at tunnelen kommer ut noe lenger sør og krysser Gaula over til østsiden hvorfra den følger alt. 1 og gir inngrep i kantsonen mot Gaula og sørlige del av viltlokaliteten Gammelelva-Ler (18) (omtalt under delstrekning 3). Den ekstra elvekryssingen med inngrep i kantsonen mot Gaula og elveøren innenfor Megarden-Leberg (naturtypelokalitet 13) med en viktig invertebratfauna i strandsonen gjør at denne varianten får et større negativt omfang enn alt. 2 + T3. Konsekvensen vurderes som middels (- -). Alt. 2 + T4 + J + alternativ 1 Dette alternativet følger alt. 2 + T4 fram til Løberg, og gir en ekstra elvekryssing og dermed større negativt omfang for Gaula. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). Alternativ 1 + AC + T4 + J + alternativ 1 Koblingen tilsvarer alt. 1 + AC + T4 + alt 2, men gir kryssing via kobling J over til alt. 1 ved Ler. Den ekstra kryssingen (J) av Gaula gir inngrep i nordre del av naturtypelokaliteten Megarden-Leberg (lokalitet 13) i delområde 14 (Megarden-Kleivhammaren). Vegen vil også krysse elveøren innenfor lokaliteten. Dette gir større negative konsekvenser for fugl og invertebrater (herunder rødlistede arter) enn det andre koblingsalternativet med alt. 2. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). Alternativ 1 + AC + T3 + K + alternativ 1 Koblingen tilsvarer alt. 1 + AC + T3 + alt. 2, men med kryssing via kobling K over til alt. 1 ved Ler. Kryssingen gir inngrep i kantsonen på begge sider av Gaula, og inngrep i nedre del av naturtypelokaliteten Møsta (delområde 13). I forhold til koblingsalternativet beskrevet over (alt. 1 + AC + T4 + J + alt. 1) blir tunnelstrekningen lengre, noe som til en viss grad reduserer inngrepene i kantsonen til Gaula og naturtypelokaliteten Megarden-Leberg (delområde 14). Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). Alternativ 1 + AD + alternativ 2 + J + alt. 1. Koblingsalternativet tilsvarer alt 1 + AD + alt.2, men med kryssing via kobling J over til alt 1 ved Ler. Den ekstra elvekryssingen fragmenterer naturtypelokaliteten Megarden-Leberg (delområde 14) inkludert elveøren i Gaula, i tillegg til inngrep i nedre del av naturtypelokaliteten Møsta (lokalitet 15). Koblingen gir derfor større konsekvenser for naturmiljøet. Konsekvensen vurderes som stor negativ (- - -) Oppsummering alle alternativer delstrekning 2 En rekke vilt-, naturtype- og geolokaliteter på delstrekningen vil bli berørt av alt. 1. Alt. 2 berører færre lokaliteter, men vil gi et stort inngrep i kantsonen langs Gaula mellom Valdøyan og Losa. De ulike koblingsmulighetene gir både fordeler og ulemper i forhold til hverandre og til hovedalternativene. Alt. 2 kombinert med det lengste tunnelalternativet er vurdert som den beste løsningen for ny E6 med tanke på naturmiljøet. Alt 1 + AD + alt. 2 + J + alt. 1 er vurdert å gi størst negativ konsekvens i og med den lange nærføringen til Gaula. Side 71 av 90

72 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 5-3. Oppsummering av konsekvenser for alle alternativer innenfor delstrekning 2 Røskaft Ler. Alternativ Konsekvens Rangering Alt. 2 + T3 / 2 Alt. 2 + T3 + K + alt. 1 3 Alt. 1 + AC + T3 + alt. 2 4 Alt. 2 + T4 + alt. 2 5 Alt. 1 + AC + T4 + alt. 2 / 6 Alt 1 + AC + T3 + K + alt. 1 / 7 Alt. 2 + T4 + J + alt. 1 / 8 Alt. 1 + AC + T4 + J + alt. 1 / 9 Alt. 1 + P / 10 Alt. 2 / 11 Alt. 1 + AD + alt Alt Alt. 1 + L + alt Alt. 1 + P + I + alt Alt. 1 + I + alt Alt. 2 + J + alt Alt 1 + AD + alt. 2 + J + alt Delstrekning 3. Ler-Skjerdingstad Alternativ 1 Fra Ler og nordover til Kvål er det igjen nærføring til Gaula, før vegen dreier nordover over dyrka mark til Skjerdingstad. Alternativet vil legge beslag på 105 dekar innenfor et 100 m belte langs Gaula. Det meste av dette er dyrka mark, men også vassdragsnær vegetasjon vil gå med. Dagens E6 har betydelig mindre nærføring til vassdraget ettersom den langs det meste av delstrekningen ligger lengre øst enn alternativ 1 for ny veg. Det finnes imidlertid landbruksveger langs elva. Den vassdragsnære vegetasjonen som blir berørt og Gammelelva naturreservat inngår i kommunedelplanen for Gaula. På jordene mellom Ler og Gammelelva naturreservat innenfor delområde 15 krysser alternativet et viktig rasteområde for trane og andre vadefugler (viltlokalitet 18). Direkte arealbeslag og indirekte arealbeslag som følge av økt forstyrrelse vil som for rasteområdet ved Horg (delstrekning 2) kunne redusere arealet som kan utnyttes. Tiltaket vil trolig likevel ikke medføre at rasteområdet går helt ut av bruk, og tiltak kan iverksettes som kan avbøte det negative omfanget.det er potensiale for at åkerrikse (CR) hekker i delområdet. Vegen vil medføre økt forstyrrelse og reduksjon i mulig hekkehabitat, samt inngrep i og avskjæring fra kantsonen mot Gaula som kan være et viktig tilfluktssted for arten. Driftsformer i landbruket med tidlige slått og flere slåtter, samt faren for at ungene ringes inn under slåtten er imidlertid trolig en større trussel mot arten. Innenfor samme delområde krysses det viktige bekkedraget Kaldvella (naturtypelokalitet 16). Det er lite vegetasjon langs vassdraget på denne strekningen, og omfanget vurderes derfor som begrenset så lenge det bygges bru eller en godt tilpasset kulvert som ikke hindrer fiskens oppvandring fra Gaula. Side 72 av 90

73 Konsekvensutredning naturmiljø Innenfor delområde 16 vil alternativet medføre bru rett vest for Gammelelva naturreservat. Det er valgt bru framfor fylling som ville ha større negativ påvirkning på naturmiljøet. Som viltlokalitet omfatter området skogstripene ned til Gaula, samt strandområdet mellom sørlige og nordlige del. Dagens E6 krysser naturreservatet to ganger, og en nærføring med bru samt fragmentering av skogen i søndre del av viltlokaliteten er negativt grunnet støy og direkte inngrep i skog og elveører. Vegen vil ikke medføre direkte inngrep i naturreservatet eller ødelegge livsgrunnlaget for rødlistede arter, slik at omfanget ikke blir stort negativt. Ny veg forbi reservatet gir likevel brudd i den landskapsøkologiske sammenhengen mellom reservatet og Gaula. Det kan ikke utelukkes en viss fare for at fugl i reservatet kolliderer med brua, selv om problemet her sannsynligvis er mindre enn der bruer krysser hovedelva. Flere rødlistede fuglearter er registrert i viltlokaliteten. Se vurderingene som er gjort i forhold til kollisjonsfare i kapittel Som geologisk lokalitet vil Gammelelva ikke bli negativt berørt ved brukryssing helt i ytterkanten. I Gaula (delområde 1) rett utenfor naturreservatet er det registrert en lokalitet av naturtypen stor elveør (lokalitet 20) som kan bli direkte berørt av eventuelle bropilarer ved direkte inngrep eller endrede strømforhold. Dette kan også medføre et negativt omfang og i verste fall ødeleggelse av leveområder for invertebratfaunaen her. Dette er svært negativt ettersom stor elvebredds-edderkopp (EN) er registrert i området og potensialet for elvesandjeger (EN) er til stede. Alternativet medfører inngrep i Gaulas kantsone ved Gammelelva naturreservat og Kvål. Det er ikke tidligere gjort inngrep i form av flomforbygning eller erosjonssikring i elvebreddene her, og kryssingen forbi Gammelelva naturreservat vil derfor ytterligere redusere arealet av elvebredder langs elva som per i dag påvirkes av elvas dynamikk. Ved Kvål blir MiS-lokaliteten V berørt av vegfyllinger. Viltlokaliteten Kvål i delområde Gaula blir i første rekke berørt av økt støy. Alternativet vil gi et lite inngrep i den gamle meanderen ved Storhaugen (delområde 20), men i stor grad følge eksisterende trase. Breddeutvidelse samt ny lokalveg vil gi et større inngrep i lokaliteten. Oppsummering Samlet sett vil alternativet medføre et langstrakt inngrep langs kantsonen ved Gaula, forringe en viltlokalitet og medføre bru forbi Gammelelva som kan gi inngrep i og dermed redusere verdien av lokaliteten. I tillegg kommer nærføringen til Gammelelva naturreservat som et brudd i den landskapsøkologiske sammenhengen mellom elva og reservatet og en ny negativ påvirkning på støyforholdene innover i reservatet i tillegg til dagens E6. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels til stor negativ (--/---) Alternativ 2 Vegen går fra Losen over dyrka mark og langs strekninger der det i dag går små landbruksveger fram til Storrønningen. Det planlegges bru over Gaula til østsiden, hvor vegen går over dyrka mark fram til Skjerdingstad. Dette alternativet vil legge beslag på 90 dekar av et 100 m belte langs Gaula innenfor delstrekningen. Mye av dette er dyrka mark, men også vassdragsnær vegetasjon. Denne vegetasjonen inngår i kommunedelplanen for Gaula. Herunder inngår også et naturområde mellom Losen og Eidsmo, inkludert Kleppeshølen. Alternativet krysser Losa helt nede ved Gaula (delområde 1). Dette er i et hekkeområde for dverglo (NT), i tillegg til at bever er registrert i Losa. Nærføringen vil medføre en vesentlig økt forstyrrelse av fuglelivet, uten at dette forventes å medføre at dverglo slutter å bruke området. Det kommer heller ikke noe direkte inngrep i elveørene her som dvergloen hekker på. For bever kan direkte inngrep i vassdraget og fjerning av vegetasjon medføre at området går ut av bruk. I dette området foreligger også opplysninger om forekomst av åkerrikse (CR). På samme måte som for alternativ 1 på denne delstrekningen vil ny E6 med nærføring til Side 73 av 90

74 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Gaula kunne avskjære eventuelle åkerrikser fra skjul i kantvegetasjonen. Imidlertid vil fuglene her fremdeles kunne ha tilgang til skogkanten lenger vest. Nord for dette går vegen med nærføring til Gaula gjennom delområde 19 med naturtypelokaliteten Øst for Eidsmo (lokalitet 19). Selv om lokaliteten nå har begrenset verdi som naturtype, er den gitt stor verdi ut i fra betydningen for fugl, herunder høyt rødlistede arter. Mange av artene registrert her er tilknyttet kulpen Kleppeshølen i en innskjæring i Gaulas bredd. Alt. 2 er planlagt på fylling ut i Kleppeshølen. Inngrep i form av arealbeslag, habitatfragmentering og en vesentlig økning av støy innenfor denne lokaliteten må betraktes som svært negativt, og kan medføre vesentlig redusert verdi. Blant annet hekker dverglo (NT) i strandsonen her. I tillegg skjærer vegen gjennom en stripe av skog som gjør lokaliteten mer eller mindre sammenhengende med skogen videre vestover, slik at den landskapsøkologiske funksjonen svekkes. Fylling ut i Kleppeshølen vil også være negativt for delområdet Gaula. Kleppeshølen er en kjent fiskeplass som kan bli negativt påvirket av vegfylling. I samme delområde vil gråor-heggeskogen Kåsehagen-Flaten-Eidsmo bli fragmentert. Lokaliteten er imidlertid sterkt påvirket at det kan stilles spørsmål ved om det i det hele tatt kan forsvares at den er verdisatt i henhold til kriteriene i DN-håndbok 13. Konsekvensen for lokaliteten vurderes derfor som liten. I samme område som de to sistnevnte lokalitetene vil vegen bryte viktig grønnstruktur som forbinder Gaula med skogen lengre vestover. Selv om strukturen er begrenset av jordbruksmark og lokalveger, vil ny E6 representere en vesentlig barriere for vilt. Elvebredden ved krysningspunktet over til østsiden (delområde 1) er trolig Gaulas viktigste hekkeområde for dverglo (NT) (Morten Venaas, pers.medd). Det kan ikke utelukkes at vegen vil gi redusert hekking i området som følge av støy, selv om dverglo er relativt robust mot støy. Dette området samt den større elveøra rett nedstrøms krysningspunktet er avgrenset som naturtypen stor elveør med stor verdi (naturtypelokalitet 23). Den høye verdien begrunnes ut i fra at elveøra trolig er Norges viktigste lokalitet for elvesandjeger (EN). Naturtypens verdi kan påvirkes negativt ettersom brupilarer i elva her endrer strømforhold og dermed sammensetningen av substratet i elva nedstrøms. Ny veg vil også gi inngrep i en del av elvebredden her som ikke er flomforbygd eller erosjonssikret, og dermed ytterligere redusere prosentandelen av elvebredder som påvirkes av elvas flomdynamikk. På østbredden ved Kvål blir utkanten av et viktig hekkeområde for fugl (viltlokalitet 20) og MiS-lokalitet W berørt. Noe direkte inngrep og økt støy vil kunne medføre at området blir mindre viktig for hekkende fugl. Meanderen Storhaugen ved Skjerdingstad (delområde 20) vil i liten grad bli berørt, da alternativet følger dagens E6. For Gammelelva naturreservat og viltet her vil alternativ 2 være positivt i og med at trafikken gjennom reservatet vil bli betydelig redusert i forhold til i dag og 0-alternativet. Lokalveger og kryss Brua der lokalvegen krysser mellom Losen og Ler ligger m oppstrøms et område med mye fisk og høy gyteaktivitet. Bropilarer her kan endre strømforhold og dermed bunnsubstratet, slik at gyteforholdene kan bli dårligere. Bygging av kryss i dette området vil gi et stort inngrep i nedre del av Losa og vegetasjonen her. Dette kan medføre endrede leveforhold for bever, og at arten i verste fall slutter å bruke lokaliteten. Denne vegen vil i tillegg krysse delområde 15 som er et viktig rasteområde for traner og vadefugler (viltlokalitet 18). Kryssingen skjer i den sørlige enden, og anses å ha et begrenset omfang da vegen er lokal og arealbeslaget relativt lite. Lokalvegen vil dessuten krysse geolokaliteten Storhaugen. Side 74 av 90

75 Konsekvensutredning naturmiljø Oppsummering Alt. 2 vil i hovedsak gi et større negativt omfang innenfor delområde 1 (Gaula) og 19 (Eidsmo-Storrønningen). I tillegg kommer et potensielt negativt omfang for gytemuligheter og naturtypelokaliteten Storrønningen nedstrøms krysningspunktet. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels til stor negativ (- -/- - -) Oppsummering delstrekning 3 Både alternativ 2 og alternativ 3 gir middels til stort negativt omfang (- - /- - -). Alternativ 1 er imidlertid rangert som det beste alternativet. Tabell 5-4. Omfang og konsekvens av hovedalternativene fordelt på kartlagte delområder. Alt. 0 er ikke vist i tabellen, men rangeres som nr. 1. Alt. 1 Alt. 2 Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Gaula Stor 15. Ler Middels 16. Gammelelva Stor 17. Borten-Nyhusåsen sør Liten til middels Middels neg. Middels neg. Middels neg. / Middels neg. / Intet 0 / Lite pos Benalykkja-Loåsen Middels Intet Eidsmo- Storrønningen Middels til stor Middels til stor neg. / 20. Storhaugen Middels Liten neg. / Liten neg. / Samlet konsekvens / / Rangering Koblinger Alternativ 2 + O + alternativ 1 Denne varianten kobler alt. 2 med alt. 1 sør for Kvål. Varianten medfører samme omfang for naturtypelokaliteten Øst for Eidsmo (lokalitet 19) som alternativ 2. Omfanget for naturtypelokaliteten Kåsehagen-Flaten-Eidsmo (lokalitet 22) blir noe mindre, ettersom den nordre og mest verdifulle delen av lokaliteten blir mindre berørt. For delområde Eidsmo-Storrønningen som en helhet blir forskjellen mellom hovedog koblingsalternativet uansett relativt lite. Både dette alternativet og alt. 2 medfører stedvis nærføring til Gaula og inngrep i kantsonen Til forskjell fra alternativ 2 blir ikke naturtypelokaliteten Kregnesteigen (lokalitet 23) eller MiS-lokalitet W berørt. Til gjengjeld medfører varianten på samme måte som alternativ 1 et stort inngrep i MiSlokaliteten V. Dette anses som mindre problematisk enn inngrep i naturtypelokalitetene. Ved krysningspunktet er det også et område med sandbanker hvor flere interessante arter av elvebreddstilknyttede invertebrater er registrert, og som kan bli negativt berørt ved direkte inngrep eller endrede strømforhold. Det er imidlertid uklart om de mest interessante artene registrert her er etablert eller har drevet dit (Andersen og Hanssen 1994). Vestre elvebredd Side 75 av 90

76 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad her er per i dag ikke flomforbygd eller erosjonssikret, og ny veg vil dermed ytterligere redusere arealet av inngrepsfri elvebredd langs Gaula. Gyteforholdene langs elvestrekningen på kryssingspunktet er ikke undersøkt. Forutsatt at elvekryssingen ikke medfører et negativt omfang for eventuell gyting i området, vurderes varianten å være noe bedre enn alternativ 2 på delstrekningen. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- -/- - -). Alternativ 1 + M + alternativ 2 Varianten kobler alt. 1 med alt. 2 ved Kvål. Som alternativ 1 (se dette) gir denne varianten et negativt omfang for viltlokaliteten Gammelelva-Ler, uten at det forventes at rasteområdet går ut av bruk. Til forskjell fra alternativ 1 reduseres imidlertid inngrep delområdet Gammelelva (naturtypelokalitet 19 og viltlokalitet 20), samt nærføring til naturreservatet. På østlige elvebredd der vegen vil krysse over til vestsiden er elvebredden per i dag ikke flomforbygd eller erosjonssikret. Inngrepet her er dermed negativt fordi det ytterligere reduserer arealet av elvebredd langs Gaula som er inngrepsfri. På vestsiden av Gaula gir varianten samme omfang som alternativ 2 for naturtypelokalitetene Kåsehagen-Flaten-Eidsmo (lokalitet 22) og Kregnesteigen (lokalitet 23). Imidlertid unngås inngrep i naturtypelokaliteten Øst for Eidsmo og nærføringen til Gaula her og i Losaområdet. Med tanke på grønnstruktur så gir denne koblingen derfor også mindre negativt utslag enn alt. 2. Disse faktorene reduserer det negative omfanget betydelig i forhold til alt. 2. Varianten gir videre inngrep i ytterkanten av MiS-lokalitet W i stedet for et større inngrep i MiSlokalitet V på østsiden av Gaula. Svært høy gyteaktivitet ved kryssingspunket tyder på at elvestrekningen er et viktig gyteområde. Bropilarer i elva vil derfor potensielt kunne være et negativt inngrep her. Omfanget vurderes samlet sett som noe mindre negativt enn alternativ 1 og 2, hovedsakelig på grunn av at alt. 2 kan medføre et vesentlig negativt omfang for naturtypelokaliteten Kregnesteigen. Konsekvensen vurderes som middels negativ (- -). Alternativ 2 + Q + alternativ 1 Dette alternativet innebærer kryssing av Gaula litt nord for alt. 2 og fragmenterer med dette MiS-lokalitet W. Ut over dette er det liten forskjell mellom disse to alternativene. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ (- - /- - -) Oppsummering alle alternativer delstrekning 3 Det er store naturverdier innenfor delstrekningen både på øst- og vestsiden av Gaula. Både alt. 1 og alt. 2 medfører betydelige konsekvenser for disse, mens koblingsalternativet alt. 1 + M + alt. 2 framstår som noe bedre. Side 76 av 90

77 Konsekvensutredning naturmiljø Tabell 5-5. Oppsummering av konsekvenser for alle alternativer innenfor delstrekning 3. Ler-Skjerdingstad. Alternativ Konsekvens Rangering Alt Alt. 1 + M + alt. 2 2 Alt. 1 / 3 Alt. 2 + O / 4 Alt. 2 / 5 Alt. 2 + Q + alt. 1 / Alternativ 3A Alternativ 3A medfører at lange strekninger av ny E6 vil gå i tunnel. På disse strekningene forutsettes det tilstrekkelig tetting til at drenering av vassdrag og myrer unngås. Vegen vil imidlertid også få betydelige dagsoner som går gjennom utmarksområder og over noe dyrka mark. Her er det registrert flere viktige vilt- og naturtypelokaliteter som blir berørt. I tillegg til at enkeltlokaliteter blir berørt, vil dagsonene medføre en vandringsbarriere for vilt som svekker den landskapsøkologiske sammenhengen mellom dalbunn og liside. En viktig forskjell fra alternativene 1 og 2 er at nærføringen til Gaula blir minimal. Vegen går etter nytt kryss like nord for Håggåtunnelen inn i tunnel. I forhold til dagens E6 gir alternativet minimalt med nærføring til Gaula, noe som gir et positivt omfang for dette delområdet. Med tunnel ved Hågårønningen unngår man å krysse trekkruten i delområde 2, og barrierevirkningen dagens E6 gir vil bli noe mindre når den blir lokalveg. Imidlertid medfører det et marginalt arealbeslag innenfor naturtypelokaliteten Håggåberga, som ikke vil endre lokalitetens verdi. Etter om lag 6,3 km kommer en om lag 7 km lang dagsone som hovedsakelig går gjennom skog og medfører bygging av 3 større bruer. På denne strekningen gir vegen inngrep i vestkanten av delområdet Svartåsen, hvor den går om lag 300 m vest for en spillplass for storfugl. Arealbeslaget i seg selv er lite i forhold til lokalitetens størrelse, og det meste av arealet ligger høyere enn og skjermet i forhold til vegen. Den registrerte spillplassen ligger m høyere enn vegen. Det forventes derfor at lokaliteten fremdeles vil være et viktig funksjonsområde for artene som finnes der. Vegen går videre inn i delområde 22 Lundadalen hvor den krysser Lundesokna øst for det som er registrert som viltlokalitet 9 og naturtypelokalitet 9 (Lundesokna). Kryssingen skjer med bru over et dypt og smalt juv, noe som begrenser omfanget av inngrep i området, selv om trafikken gjennom området medfører forstyrrelse. Viltet kan fortsatt krysse under brua, og områdene øst og vest for vegen vil derfor fortsatt være forbundet med en grønn korridor som viltet kan bevege seg i. Nord for elvekryssingen fragmenteres naturtypelokaliteten Lundadalen (lokalitet 28). Lundadalen består som tidligere beskrevet av rik edelløvskog og blandingsskog med artsrikt feltsjikt, mens det i selve den planlagte vegtraseen også er en god del hogstpåvirkning, spesielt ned mot elva. Tatt i betraktning størrelsen på området og de store floristiske og faunistiske verdiene vil fragmenteringen som følger av vegutbygging i vesentlig grad likevel forringe lokalitetenes verdi både som leveområde i seg selv og i landskapsøkologisk forstand. I dette delområdet vil traseen også gi noe arealbeslag innenfor naturtypelokaliteten Skardsveet (27), men det meste av denne naturbeitemarka ser ut til å forbli intakt. Side 77 av 90

78 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad I delområde 23 Drygen fragmenterer traseen viltlokaliteten Drygen (lokalitet 14). Trekkveiene i tilknytning til denne (viltlokalitetene 12 og 15) vil også bli berørt av dette i og med at lokale trekkveier i lokaliteten blir avskåret, og vegen vil være en viktig barriere for vilt som trekker ned mot dalbunnen. Spillplassene innenfor lokaliteten ligger i god avstand fra vegen, minimum 400 m. Hekkelokaliteter for vandrefalk og fjellvåk ligger i området. To av disse er skjermet fra vegtraseen av fjell, og ligger tilstrekkelig langt i fra til at konflikt unngås. Den tredje lokaliteten, for fjellvåk, ligger i imidlertid nærmere traseen og eksponert for denne. Arten er sårbar ovenfor forstyrrelser i hekketiden, og dersom hekkeplassen nær traseen benyttes når anleggsarbeidet starter opp kan hekkingen mislykkes på grunn av at fjellvåken skremmes vekk. Det forventes ikke at trafikk i området vil medføre noe negativt omfang for arten etter anleggsfasen såfremt det ikke anlegges rasteplasser eller lignende andre typer stopp i dette området. Videre nordover gir alternativ inngrep i delområde 24 Bybot-Valderåsen. Traseen går med nærføring til det viktige bekkedraget Møsta (naturtypelokalitet 15) på en om lag 500 m lang strekning, og krysser Møsta ved Bybot på fylling nær 4 km fra samløpet med Gaula. Elva er her relativt grumsete; påvirket av avrenning fra jordbruket og den leirholdige grunnen. Vassdraget med tilhørende kantvegetasjon er svært viktig som viltkorridor i området, og alt. 3 vil gi en barriereeffekt. Etter kryssingen av Møsta skjærer alt. 3 i overkant av 100 m inn i naturtypelokaliteten Valleråsen sør (30) før tunnelinnslaget. Til tross for arealbeslaget vil det meste av denne edelløvskogslokaliteten ikke bli direkte berørt, og vil fortsatt kunne forsvare C-verdi (lokalt viktig). Vegen går deretter 1,3 km i tunnel til jordbruksområdene i Flåbygda ved Fremo, slik at inngrep direkte i viltlokalitet 22 (Bybot) og naturtypelokalitet 29 (Valleråsen) unngås. De største naturverdiene i delområde 24 blir derfor ikke direkte berørt. Ved Fremo bygges det nytt kryss med fv Vegen krysser her naturtypelokaliteten Kaldvella (16). Elva med tilhørende vegetasjon fungerer som beskrevet som en korridor i landskapet. Ved selve kryssingspunktet er det lite vegetasjon langs den sørligste elvebredden, mens det på nordsiden av elva og riksvegen vokser skog. Vegen går inn i en ny tunnel umiddelbart etter elvekryssingen, noe som vil dempe barrierevirkningen i og med at viltet fremdeles kan passere på nordsiden av elva. Lokaliteten vurderes derfor å ikke få vesentlig redusert verdi etter en evt. utbygging. Kryssingspunktet ligger innenfor anadrom strekning av Kaldvella, og det forutsettes at man ved kryssing ikke etablerer et nytt vandringshinder i elva, men bygger en hensiktsmessig kulvert eller bru. Herfra går vegen i en 2,9 km lang tunnel fram til Kvål, slik at ingen av vilt- eller naturtypelokalitetene registrert mellom Flåbygda og Skjerdingstad blir berørt. En hekkelokalitet for fjellvåk i dette området kan imidlertid bli indirekte berørt i anleggsfasen dersom det er hekking i denne perioden. Fra Kvål er trasèen sammenfallende med alternativ 1 fram til Skjerdingstad. Som beskrevet for alternativ 1 på delstrekning 3 vil MiS-lokaliteten V ved Kvål bli berørt av vegfyllinger, mens viltlokaliteten Kvål i delområde Gaula i første rekke blir berørt av støy. Alternativet vil også gi et lite inngrep i den gamle meanderen ved Storhaugen (delområde 20), men i stor grad følge eksisterende trase. Lokalvegen vil imidlertid krysse lokaliteten. Til forskjell fra alternativ 1 unngås konflikt med Gammelelva naturreservat, og det mye av trafikken i forhold til i dag flyttes ut av reservatet. Alternativet har derfor et positivt omfang for Gammelelva. Alternativet går også lengre vekk fra reservatet enn dagens E6, noe som gir en positiv konsekvens for reservatet og særlig dyrelivet her. Av MiS-lokaliteter ser lokalitet Ø med liggende død ved sør for Lundesokna ut til å kunne gå tapt. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ (- -). Side 78 av 90

79 Konsekvensutredning naturmiljø 5.6 Alternativ 3B Vegen følger samme trasé som Alternativ 3 + 3A fram til Flåbygda, men går herfra inn i en 5,4 km lang tunnel til Skjerdingstad hvor den tilknyttes dagens E6 i et nytt kryss sør for Hofstadtunnelen. Total tunnellengde blir på ca. 13 km. Tunnelutløpet på nordsiden kommer i et steinbrudd. Dagsonen fram mot Hofstadtunnelen krysser vilttrekket Skjerdingstad (delområde 26). Vilttrekket i delområde 27 berøres ikke direkte. Til forskjell fra alt A som har en kortere tunnel unngås inngrep i lokaliteter ved Kvål og nærføring til Gaula, og Gaula blir minimalt berørt. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ (- -). Figur 5-1. Tunnelinnslaget for alt. 3A og 3B ved Flåbygda. 5.7 Oppsummering alternativ 3 Alternativ 3A og 3B medfører begge middels negativ konsekvens (- -). Alternativ 3B medfører mindre konsekvens pga. at nærføringen til Gaula blir minimal. Side 79 av 90

80 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Tabell 5-6: Omfang og konsekvens av alt. 3A og 3B fordelt på kartlagte delområder. Alt. 0 er ikke vist i tabellen, men rangeres som nr. 1. Alt. 3A Alt. 3B Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens 1. Gaula Stor Lite positivt + Lite positivt + 2. Håggåtunnelen-Gyllteigen Middels til stor Lite til middels neg. - Lite til middels neg Gammelelva Stor Lite pos. + Lite pos Storhaugen Middels Lite neg. -/ Svartåsen Stor Lite neg. - Lite neg Lundadalen Middels Lite til middels neg -/- - Lite til middels neg. -/ Drygen Stor Middels neg. - -/- - - Middels neg. - -/ Bybot-Valderåsen Middels til stor Lite neg. - Lite neg Kaldvella Middels Lite neg. - Lite neg Skjerdingstad Middels Lite neg. - Lite neg Hoftstadkjela Middels Lite neg. - Samlet konsekvens Rangering Oppsummering samlede alternativer De siste alternativene som er utredet, 3A og 3B er gjennomgående for hele strekningen Håggåtunnelen - Skjerdingstad. For å kunne sammenlikne disse med ulike alternativer på begge sider av Gaula er det satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, 2 og 3. De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikkeprissatte konsekvenser for hovedalternativ 1 og 2 er valgt ut av i alt 205 mulige kombinasjoner. De gjennomgående alternativene for hovedalternativ 1 og 2 er kalt S1-S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. S1 Dette alternativet går i lang tunnel fra Håggåtunnelen og er dermed positivt for Gaula. Alternativet gir noe inngrep i naturtypelokaliteten Håggåberga. Nærføring til Gaula ved Horg gir inngrep i viltlokaliteten Horg, og brupilarer i elva kan endre strømforhold og medføre en negativ påvirkning på elveørlokaliteter (Horg sør og nord) nedstrømrs. Ved at traseen går i en lang tunnel på nordsiden av elva unngås mye av nærføringen til Gaula og inngrep i andre lokaliteter her. Nordre del av traseen er mest konfliktfylt, med inngrep i delområdet Eidsmo-Storrønningen og ytterligere en elvekryssing. Samlet konsekvens vurderes å være middels til stor negativ ( / ). S2 To lange tunneler gir arealbeslaget innenfor delområde 2 med naturtypelokaliteten Håggåberga, men man unngår kryssing av elgtrekket som krysser Gaula i dette området. Videre begrenses inngrepet i kantsonen til Gaula både på øst- og vestsiden av elva i forhold til alternativer uten tunnel mellom Håggåtunnelen og Losa. Lokalvegen gir imidlertid arealbeslag i kantsonen og innenfor både en elveørlokalitet innenfor delområde Gaula og et rasteområde for traner (delområde 9). Bropilarer i elvebunn og i elvebreddene langs Gaula kan endre lokale strømforhold og dermed også påvirke elveøra (naturtypelokalitet 8) nedstrøms i tillegg til å gi endrede gyteforhold dersom dette er en gytestrekning. Fra Losa og Side 80 av 90

81 Konsekvensutredning naturmiljø nordover vil denne lenken gi betydelig inngrep både langs Gaula og i delområde 19 som omfatter gråor-heggeskog, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Dette er også hekkeområde for flere fuglearter, herunder rødlistede. Særlig er kulpen Kleppeshølen viktig, og denne vil bli ødelagt da veg her medfører fylling. Strekningen fra Losa og nord vil foruten fragmentering av viktige lokaliteter bryte en mer og mindre sammenhengende grøntstruktur mellom elva og skogen. Elvekryssingen kan påvirke en større elveør som trolig er Norges viktigste lokalitet for elvesandjeger (EN), og det kan ikke utelukkes redusert hekkesuksess for dverglo (NT) som også har et viktig hekkeområde her. På østsiden berøres et hekkeområde for fugl (viltlokalitet 20), mens konsekvensen for Gammelelva naturreservat er positiv pga. redusert trafikk gjennom reservatet. Samlet konsekvens vurderes å være middels til stor negativ ( / ). S3 Denne lenken gir omtrent samme omfang for delområde 2 som S2, men krysser Gaula lengre nord. Brupilarer i elva her kan endre strømforholdene og dermed påvirke elveørene ved Horg (Horg sør og nord) negativt. Rasteområdet for traner i delområde 9 blir fragmentert. Tunnel på vestsiden av elva reduserer nærføringen til Gaula, men dagsonen medfører inngrep i delområdene Megarden-Leberg og Gaula, noe som er negativt for fugl og invertebrater innenfor lokalitetene. Videre nordover blir omfanget tilsvarende som for S2 for delområde 19 og Gaula. Middels til stor negativ konsekvens på delstrekning 2 og 3 gjør at konsekvensen samlet sett vurderes å bli større. Dette begrunnes i stor grad ut ifra at Gaula blir negativt påvirket over lange strekninger. Samlet konsekvens vurderes som stor negativ (- - -). S4 Lenken krysser elgtrekket innenfor delområde 2, og ny lokalveg gir et lite inngrep i edelløvskogen på Håggåberga. Det blir noe mer nærføring til Gaula innenfor delstrekning 1 enn for de tre første lenkene. Videre nordover blir det et begrenset inngrep i rasteområdet innenfor delområde 9 i forhold til S2 og S3. Arealbeslaget innenfor delområde 10 blir betydelig. Delområdet består av viktig bekkedrag og skog som foruten botaniske og geologiske verdier er viktige for vilt både som leveområde og korridor gjennom kulturlandskapet, og deler av området er tidligere foreslått vernet. Alternativet vil foruten å redusere verdien av enkeltlokalitetene svekke den landskapsøkologiske sammenhengen mellom elva og skogen ytterligere i forhold til dagens E6. Elvekryssingen mellom Lundamo og Ler fragmenterer delområde 14 og store inngrep i den viktige kantsonen langs Gaula. Videre nordover på vestsiden av elva blir omfanget for delområdene Megarden-Leberg og Gaula det samme som beskrevet for S3. Konsekvensen er samlet sett vurdert som stor negativ (- - -). S5 Alternativet gir samme omfang som S4 for delområdene 1,2, 9 og 10. Alternativet krysser videre nordover vilttrekket Drygen (delområde 12), det viktige bekkedraget Møsta (delområde 13) og legger beslag på areal innenfor rasteområdet for traner i delområde 15. Dette gir økt barrierevirkning for storvilt, men det forventes ikke at rasteområdet går ut av bruk. Nærføring til og kryssing av Gaula er negativt for dette delområdet, og brua over elva kan påvirke et område med svært høy gyteaktivitet negativt. På vestsiden av elva fragmenteres delområde 19, omfanget for lokalitetene i delområdet Gaula og på østsiden av elva videre nordover blir som beskrevet for S2. Konsekvensen er samlet sett vurdert som middels til stor negativ (- -/- - -). S6 Alternativet gir samme omfang for delområdene 1 og 2 som S4, men som S3 for delområde 8. På vestsiden av Gaula gir den lange nærføringen et svært negativt omfang for Gaula. Videre blir det et stort arealbeslag som er negativt for vilt og flora innenfor delområde 19. Der alternativet krysser over til Kvål finnes sandbanker i Gaula hvor det er trolig er en Side 81 av 90

82 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad interessant invertebratfauna, og brupilarer i elva her kan endre strømforholdene og påvirke disse forekomstene negativt. Konsekvensen er samlet sett vurdert som stor negativ (- - -). 3A Alternativet gir tilsvarende inngrep i delområde 2 som S2, og minimal nærføring til Gaula. Etter en lang strekning i tunnel gir alternativet et begrenset arealbeslag i utkanten av delområdet Svartåsen, hvor det ikke forventes å endre delområdets verdi for vilt. Videre nordover krysses Lundesokna på bru høyt over elva, men innenfor delområde 22 fragmenteres edelløvskogen. Traseen går her i stor grad gjennom et område hvor skogen er hogd ut. Beitemarka ved Skardsveet blir ikke vesentlig berørt. Delområde 23 fragmenteres, og vegen vil danne en barriere for storviltet som trekker fra lokaliteten og ned til dalbunnen. Spill- og leikplasser for hønsefugl i området ligger imidlertid i god avstand (minimum 400 m) til traseen. En hekkelokalitet for fjellvåk ligger imidlertid nær nok vegen til at anleggsarbeidet kan medføre at eventuell hekking i den perioden arbeidet starter opp mislykkes pga. at fjellvåken skremmes bort. Innenfor delområde 24 krysser alternativet det viktige bekkedraget Møsta, og gir noe arealbeslag innenfor edelløvskogslokaliteten Valleråsen sør. Omfanget for lokaliteten er imidlertid begrenset, og de største naturverdiene i dette delområdet blir ikke direkte berørt. Ved Fremo krysses det viktige bekkedraget Kaldvella (delområde 25). Såfremt kryssingen skjer på bru eller på fylling med en fungerende kulvert som ikke hindrer oppgang av fisk vurderes omfanget som begrenset. En hekkelokalitet for fjellvåk rett nord for tunnelinnslaget ved Fremo kan bli berørt i anleggsfasen på samme måte som beskrevet for lokaliteten over. Fra Kvål er traseen sammenfallende med alt. 1, og gir indirekte inngrep i hekkelokaliteten Kvål (viltlokalitet 20) og direkte inngrep i meanderen i delområde 20. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ (- -) 3B Alternativet er sammenfallende med alt. 3A fram til Flåbygda, hvorfra det går inn i en lengre tunnel som kommer ut ved Skjerdingstad. Dagsonen fram mot Hofstadtunnelen krysser elgttrekket Skjerdingstad (delområde 26), mens elgttrekket Hofstadkjela (delområde 27) ikke berøres direkte. Til forskjell fra alt A som har en kortere tunnel unngås inngrep i lokaliteter ved Kvål og nærføring til Gaula, og Gaula blir minimalt berørt. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ (- -). For naturmiljøet er det alternativ 3B som medfører minst konsekvens. Dette alternativet har kortest dagsone og berører færrest lokaliteter, i tillegg til at det praktisk talt ikke gir nærføring til Gaula som er blant de største naturverdiene i influensområdet. Det er for øvrig liten forskjell mellom alt. 3B og 3A i konsekvensgrad. Begge alternativene medfører middels negativ konsekvens (- -). Samlealternativ S4 (Alt. 1 + P + I + Alt. 2) medfører størst konsekvens. Dette skyldes lang nærføring til Gaula og konflikt med en rekke viktige lokaliteter. Det er imidlertid liten forskjell på S4 og S6 (Alt. 1+AD+Alt.2+O+Alt.1) i konsekvensgrad. Begge alternativene medfører stor negativ konsekvens (- - -). Tabell 5-7. Oppsummering av konsekvenser for de tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste for ikke-prissatte konsekvenser. Nr. Lenker Alternativ Nye nummer Alternativ Konsekvenser for hver delstrekning Del- strekning 1 Samlealternativ Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet konsekvens Rang Side 82 av 90

83 Konsekvensutredning naturmiljø S1 S2 4A+8A+12 A 4+7B+12B Alt1+T6+AC+T3+ O+Alt1 0/ / / Alt1+T1+T2+Alt2+T3+ Q+Alt1 - -/ / / S3 2+8B+12 Alt1+T1+AC+T4+Alt / / S4 1+6A+12 Alt1+ P+I+Alt / S A Alt1+P+Alt1+M+Alt / / S A Alt1+AD+Alt2+O+Alt / A B Side 83 av 90

84 E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Side 84 av 90