RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. Møtested: Rendalen Øiseth Hotell, Åkrestrømmen NB! Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Rendalen Øiseth Hotell, Åkrestrømmen NB! Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 78/12 ADRESSERINGSPROSJEKT-BEHANDLING AV NAVNEFORSLAG ETTER OFFENTLIG HØRING 79/12 KOMMUNALE RETNINGSLINJER - MOTORFERDSEL I UTMARK 80/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RENDALEN 2011/ /12 INTERKOMMUNAL LEGEVAKTORDNING 82/12 ÅRSBUDSJETT RENDALEN KOMMUNE 83/12 BUDSJETTFORSLAG FOR KONTROLLUTVALGET /12 BUDSJETTREGULERING INVESTERINGER I sak 78/12 vil formannskapets innstilling av bli utsendt til medlemmene i forkant av møtet. Eventuelle høringsuttalelser vil bli ettersendt i sakene 81/12 og 82/12. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 30

2 Kommunestyrets medlemmer, rådmannen, virksomhetslederne og økonomisjefen inviteres til julemiddag i etterkant av kommunestyremøtet. Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf / ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. I kommunestyremøtene kan publikum stille spørsmål i møtet. Det er avsatt ca minutter til spørsmålsstilling. For at eventuelle svar skal kunne gis, må spørsmål sendes skriftlig og være Rendalen kommune i hende minst 2 dager i forkant av møtet. Slike spørsmål kan gjerne sendes via postmottak@rendalen.kommune.no. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir å finne også i Møteinnkalling og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker, årsoversikt over behandlede saker pr. dato og saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører Eva P. Lillemo Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 30

3 REFERATSAKER: 12/ PND/PND/HBR M /12 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap JUSTIS - OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTETS BEHANDLING AV KLAGE OVER VEDTAK OM 110-TILKNYTNING FOR KOMMUNENE I GUDBRANDSDAL POLITIDISTRIKT OG VESTOPPLAND POLITIDISTRIKT: OVERSENDELSE TIL ORIENTERING Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 30

4 Sak 78/12 ADRESSERINGSPROSJEKT-BEHANDLING AV NAVNEFORSLAG ETTER OFFENTLIG HØRING Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Knut Nordseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 146/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: 1. Uttalelser i forbindelse med offentlig høring. 2. Oversikt veiparseller med innkomne forslag og navnekomiteens forslag (innkomne forslag i forbindelse med offentlig høring er her merket rødt). NB! Uttalelsene og oversikt veiparseller er også lagt ut på kommunens hjemmesider (Adresseringsprosjektet), hvor den enkelte veiparsell kan linkes til kartet. Ikke vedlagte dokumenter: 1. FO-sak 19/12 2. K-sak 78/09 3. Vegadresseringsplan Bakgrunn for saken: Prosjektet gjennomføres i samarbeid med partene i NØGIS-samarbeidet. I kommunestyresak 78/09 ble det vedtatt vegadresseringsplan for Rendalen. I vedtaket fikk rådmannen mandat til å utnevne en nemnd på 3 personer som skulle komme med forslag på vegadressenavn. De tre som ble forespurt og senere utnevnt var Steinar Berget, n Ove Bakken og Toril Andreassen. Virksomheten «Plan Næring Drift» har fungert som sekretariat for nemnda. Navnekomiteens første forslag til veinavn, ble behandlet av formannskapet i FO-sak 19/12 og det ble fattet følgende vedtak: 1. Saken sendes tilbake til rådmannen som sørger for at alle innspill som er kommet inn legges inn i oversikten over navneforslag. 2. Forslagene legges deretter ut på offentlig høring samt sendes til alle velforeningene/grendeutvalg/grendekontakt/seterlag i kommunen for innspill med en høringsfrist på minimum 4 uker. Alle kjente velforeninger/grendeutvalg/grendekontakter/seterlag ble tilskrevet og høringsfristen ble satt til 20. mai. Forslagene ble behandlet i navnekomiteen 8. okt Navnekomiteens forslag ble så sendt Språkrådet til uttalelse. I tillegg til enkeltmerknader som er tatt med i oversikten, har Språkrådet en generell kommentarer: Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 30

5 Sak 78/12 «I flg. Sentralt Stedsnavnregister (SSR) brukes bare skrivemåten veg(en) i Rendalen kommune. Derfor anbefales å bruke denne skrivemåten også i de nye navnene». På bakgrunn av Språkrådets merknader gjorde navnekomiteen noen endringer og fremmer nå sitt endelige forslag til veinavn. Rådmannens vurdering: Kommunestyret skal fatte endelig vedtak på adressenavn. Det er ca adresseenheter som skal ha veiadresse i Rendalen. Tildeling av disse vil starte når navnevedtaket foreligger. Dette er et omfattende arbeid som vil ta en del tid, da det ikke er avsatt ekstra ressurser til dette arbeidet. Når veiadresse er tildelt den enkelte enhet, skal enkeltvedtak fattes og den enkelte har mulighet til å klage på vedtaket. Det skal også kunngjøres i forkant hvilke veiadresser den enkelte får. I tillegg skal alle veiadresser legges inn i matrikkelen og i vegnettbasen. De skal også legges inn i det sentrale stedsnavnregisteret. Til slutt skal alle veger skiltes. I kommentarene fra Språkrådet anbefales det i ett tilfelle å reise navnesak. Når vedtaket er gjort skal navneforslagene sendes til Statens kartverk som vil vurdere om navnesak skal reises. Nå er det viktig å få på plass et vedtak slik at prosessen videre kan starte. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, kommunestyret vedtar de veinavn som navnekomiteen har foreslått. 2. Den videre prosessen med tildeling av enkeltadresser iverksettes. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 30

6 Sak 79/12 KOMMUNALE RETNINGSLINJER - MOTORFERDSEL I UTMARK Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/12 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark datert Brev til løypekjørere datert Ikke vedlagte dokumenter: Notat fra ringerunde til løypekjørerne. Høringsbrev til Fylkesmannen i Hedmark datert Bakgrunn for saken: Politisk komite ba rådmannen om en gjennomgang av retningslinjene for behandling av saker for motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Noe av bakgrunnen for revideringen er for å ta inn punkter som praktiseres i dag. Rådmannen har vært i to møter med politiske komiteen om temaet. Det ble sendt ut brev til alle leiekjørerne i området for en evaluering av ordningen. Det kom ikke noen tilbakemelding på dette brevet, så rådmannen ringte rundt for å få tilbakemelding på ulike spørsmål. Tilbakemeldingen sammen med antall rapporterte turer hvert år legges til grunn ved vurdering av leiekjøringsordningen. Etter at komiteen hadde jobbet igjennom rådmannens forslag til retningslinjer ble dokumentet oversendt fylkesmannen i Hedmark for gjennomgang. Bakgrunnen for høringen er at Fylkesmannen er kontrollmyndighet i slike saker. Det ble bestemt at man ikke skulle foreta en bred høring, siden endringene er av mindre omfattende karakter. Komitèens vurdering: Endringene framgår av vedlegget med følgende spesifisering her: Det opplyses om at det er en saksbehandlingstid på 6 uker på saker som skal opp til politisk behandling. 5a: Det tas inn vilkår om hvilke formål man har lov til å ta på seg oppdrag til. Det settes frist til 1. juni hvert år for rapportering. Løyvene tildeles områdevis, men med fleksibilitet for å bistå hverandre. Kommunen øker ikke antall leiekjørere med bakgrunn i innrapporterte turer og tilbakemelding fra leiekjørerne. Man åpner opp for å kunne benytte reservekjører i vinter og påskeferie med mye oppdrag samt på oppdrag som trenger en ekstra fører for sikkerhetsmessige grunner. Det endres også til at kommunen har 8 helårsløyver da vinterferie varierer i ulike områder og at denne ferien tas ut til ulik tid. Det er også lagt vekt på praksis i dette tilfellet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 30

7 Sak 79/12 5b: Det spesifiseres at funksjonshemningen ikke kan være knyttet til høy alder og at dette må være dokumentert med legeattest. Det tas inn et punkt om at søker kan få mulighet til å besøke kjente/familie på maks 2 andre hytter som ligger langs bilvei som ikke er vinterbrøytet. 5c: Man endrer til at det gis kun en tillatelse per hytteeiendom og ikke til kun en eier slik det var tidligere. Da unngår man å måtte forskjellsbehandle der det er flere eiere på en hytte. Dette gjelder kun der det er flere eiere på hytta. Det er også presisert at utgangspunktet for løyvet er der brøytet vei slutter, og at bruk av snøscooter på offentlig vei er forbudt. Søker må selv sørge for å innhente tillatelse fra grunneier. 5e: Ingen endringer. 6: For løypekjøring legger man premisser for områder man kan og ikke kan kjøre opp løyper. Områder med etterspørsel og som kommer allmennheten til gode skal prioriteres. Områder med lite ferdsel eller som kommer i konflikt med rendalsren/villrein eller annet vilt skal skjermes. Søknader om kjøring på snødekt mark i forbindelse med restaurering eller annet byggearbeid skal vurderes mindre strengt enn søknader om kjøring på barmark. Kjøring med snøscooter for adkomst til jaktbu i forbindelse med jakt der dette foregår etter ubrøytet vei og er lengre unna enn 2,5 km behandles mindre strengt. Vilkår: Presisere at der det gis et gitt antall turer skal det kreves kjørebok som skal fylles ut før hver tur. Søker er selv ansvarlig for innhenting av grunneiers tillatelse. Kjøring på barmark 6: Dette avsnittet er helt nytt og har følgende punkter: Søknader skal vurderes særlig strengt med bakgrunn i skadene som kan påføres naturmiljøet, konsekvenshensyn og målet om å minimere motorferdsel i utmark. Generell frakt av bagasje og utstyr til hytter og lignende skal avslås. Transport av funksjonshemmede, der dette er dokumentert med legeattest, som ikke er knyttet til høy alder, skal gis en mindre streng vurdering, men likevel strengere enn på snødekt mark. Her er formålet og det omsøkte området sentralt i behandlingen. Kjørespor, traktorveier, stier og lignende er definert som utmark og skal behandles deretter. Her skal konsekvenshensyn og naturmangfoldlovens 10 veie tungt. Søknader om bruk av båtmotor skal vurderes strengt i vann som er mindre enn 2 km². Her er formålet sentralt og fiskekultiveringstiltak og lignende som kommer allmennheten til gode vurderes mindre strengt. Vannets plassering i forhold til økt støy vil også bli vektlagt. Funksjonshemmede der dette er dokumentert med legeattest, og det ikke har sammenheng med høy alder, skal behandles mindre strengt. Naturmangfoldloven: Alle søknader om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag skal vurderes etter naturmangfoldlovens 7. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Med bakgrunn i endringene nevnt over og i detalj i vedlagte forslag til retningslinjer mener komitè 2 at man er innenfor det handlingsrommet motorferdselforskriften åpner opp for, samt at man har tilpasset retningslinjene etter dagens praksis. Det skal likevel presiseres at hver enkelt sak gis en individuell vurdering i forhold til formål, område, omfang og påvirkning. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 30

8 Sak 79/12 Komitè 2 forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar retningslinjer for kommunal saksbehandling for saker som omhandler motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. 2. Hjemmelen for vedtaket er kommunens delegeringsreglement. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 30

9 Sak 80/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RENDALEN 2011/2012 Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Siv Akre Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/12 Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolene i Rendalen 2011/2012 Tallmateriale til tilstandsrapport for grunnskolene i Rendalen Ikke vedlagte dokumenter: Opplæringsloven Kunnskapsløftet Bakgrunn for saken: I opplæringsloven står det følgende: «Som ein del av opplæringsansvaret skal det utarbeidast ein årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa ( ) knytt til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret ( ).» Tilstandsrapporten er en del av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med fokus innenfor noen hovedområder innen grunnskoledrift. Rapporten blir skrevet med grunnlag i resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen. I år har vi også tatt med resultater fra en ståstedsanalyse som er tatt på begge skolene. Ståstedsanalyse er de ansattes analyse av virksomhetens drift med utgangspunkt i arbeid mot og med elevene. Tilstandsrapporten skal gi en vurdering av tilstanden i grunnskolene med et blikk på veien videre og hvordan man skal komme seg dit. Arbeidet i forkant av skriving av rapporten har skjedd ute på skolene. Skolene har levert inn en skriftlig vurdering av resultater de har fått på nasjonale prøver, i elevundersøkelsen og i ståstedsanalysen. Deretter har disse vurderingene blitt diskutert administrativt mellom virksomhetsledere og pedagogisk rådgiver. Veien videre blir kontinuerlig vurdert ute på skolene, men det skal også framkomme i rapporten. Videre skal konkrete tiltak på veien videre komme fram i virksomhetsplan for begge skolene. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 30

10 Sak 80/12 Rådmannens vurdering: Resultatene man ser i tilstandsrapporten viser at man er på vei mot en endring av det man så som noen utfordringer forrige år. Når man jobber med kompetanseheving og kvalitetsutvikling er det alltid et tidkrevende arbeid og man kan ikke forvente altfor store endringer i resultat fra år til år, men skolene har, jevnt over, oppnådd bedre faglig resultater. Trivsel, mestring og elevdemokrati er det som utpeker seg som en noe nedadgående tendens på ungdomstrinnet i Rendalen. Trivsel og mestring viste samme tendens skoleåret 2010/2011. Noe kan forklares ved at tallgrunnlaget har blitt større og nyansene gjerne da mer nyansert i og med at det er to trinn til som har besvart undersøkelsen. Dette fritar likevel ikke skolen for å sette søkelyset på denne utfordringen. Noe som utpeker seg i særlig positiv retning er framgangen i elevopplevd motivasjon på ungdomstrinnet. Dette er en viktig forutsetning for trivsel og opplevelse av mestring. Det er viktig at skolene ser på hva man har gjort for å øke motivasjonen blant elevene og fortsette med den jobbinga og overføre suksessfaktorene på andre områder. Alle nivå er opptatt av kvalitet i skolen. Videre at det er samsvar mellom de ressursene som brukes og de resultatene vi får. Det er viktig å huske på at tilstandsrapporten ikke viser de eneste målene på kvalitet i skolen. Skolens mandat er mer omfattende og styrt av opplæringsloven og Kunnskapsløftet som sier at vi skal fange opp den enkelte elev ut fra sine forutsetninger, tilpasse opplæringen og utvikle sosiale ferdigheter. Like viktig som fagplanene er den generelle delen i Kunnskapsløftet. Her omtales utviklingen av det hele mennesket gjennom overskrifter om kultur, identitet, kreativitet, sosial kompetanse, elevmedvirkning og demokrati. I år er ståstedsanalysen, som er gjort på begge skolene, tatt med. Det er usikkert om dette er formålstjenlig å ta med videre, men det kan være med å gi et mer nyansert syn på hva som foregår ute i skolene og man kan kanskje sammenligne elevenes opplevelse med de ansattes opplevelse av læringsmiljø. Læreren er den viktigste brikken i utviklingen av kvalitet i skolen gjennom å skape gode læringsmiljøer, motivere elevene for læring og tilpasse fagnivået slik at alle opplever mestring. Det er derfor viktig å sørge for en god rekruttering av lærere med godkjent og god kompetanse i faget. Tilstandsrapporten i sin nåværende form er basert på elevundersøkelser og nasjonale prøver tatt forrige skoleår. Dette betyr at skolene har jobbet med resultatet av disse siden skolestart 2012/2013. Den har også styrt mange av satsningsområdene til skolen for inneværende skoleår. Fra neste skoleår kommer alle prøver og undersøkelser til å være gjennomført i løpet av desember. Dette gir en bedre mulighet til å gjøre tilstandsrapporten til en «ferskvare» når den presenteres for kommunestyret. Ved at tilstandsrapporten kan komme opp som en politisk sak i januar kan politikere reelt påvirke retningen videre i forhold til ferske resultater. Dette gir også en bedre sammenheng og oppbygning av politisk behandling av tilstandsrapporten for skolene og virksomhetsplan for skolene. Virksomhetsplan bør bygge på resultater fra tilstandsrapporten og det kan være greit at den politiske behandlingen også følger denne oppbygningen. Sånn saksbehandlingen er per i dag så behandles virksomhetsplanen for skolene før tilstandsrapporten som virksomhetsplanen bygger på. Det bør også diskuteres om det skal arrangeres et årlig dialogmøte for kommunestyret med skole som tema. Et sånt møte kan være med å styrke kompetansen til den politiske ledelsen som skoleeier og gi skolene et løft i sitt utviklingsarbeid. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 30

11 Sak 80/12 Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, kommunestyret vedtar følgende: 1. Det skal arrangeres et årlig dialogseminar for kommunestyret med skole som tema. 2. Tilstandsrapporten for et skoleår skal politisk behandles før virksomhetsplan for påfølgende år. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 30

12 Sak 81/12 INTERKOMMUNAL LEGEVAKTORDNING Arkiv: 026 G21 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Jens Sandbakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 125/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret Ikke vedlagte dokumenter: - Avtale datert mellom Rendalen og Stor-Elvdal kommuner og Den norske legeforening om legevaktordning i kommunene. Bakgrunn for saken: Legevakttjenesten er en viktig del av kommunens helse- og omsorgstjeneste, og er forankret i den nye helse- og omsorgstjenesteloven som kom med innføringen av samhandlingsreformen 1. januar i år, sammen med en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester og blant annet tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik, at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Prosjekt Fjellhelse er et nettverk som er forankret hos politisk og administrativ ledelse i kommunene og i ledelsen i spesialisthelsetjenesten. Fjellhelse er et interkommunalt samarbeid mellom 8 kommuner i fjellregionen, og ble igangsatt primært for å møte utfordringene med samhandlingsreformen, og med utgangspunkt i strategisk helseplan for regionen. Samtidig er det viktig å bygge opp under den virksomhet som foregår på Tynset sykehus, slik at vi også framover skal ha en levedyktig sykehusinstitusjon i vår region. Rendalen og Stor-Elvdal kommune har i mange år hatt felles legevakt og hvor legevaktsformidlingen er på Tynset sjukehus. Legevakta er i dag 6-delt hvor Rendalen har ansvaret for 2/6 deler. Stor-Elvdal er bemannet med 3 leger, 1 turnuslege og hjelpepersonell, og vi har 2 leger, 1 turnuslege og hjelpepersonell. Samarbeidet med Stor-Elvdal om legevakt har i all hovedsak fungert bra, og i de tilfeller det har vært utfordringer på bemanningssiden, har kommunene bistått hverandre. Fra Rendalen sitt ståsted har vi imidlertid hatt utfordringer med rekruttering av faste leger, og har i perioder i relativ stor utstrekning benyttet legevikarer, hovedsakelig fra vikarbyrå. Samtidig har det i perioder vært, og er, en forholdsvis stor vaktbelastning på legene i Rendalen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 30

13 Sak 81/12 Statistikk - kontaktmønster ved legevakt i Rendalen Ordet «kontakt» omfatter alle typer interaksjoner fra telefonrådgiving til legetilsyn. Tallene gjelder pasienter fra både Stor-Elvdal og Rendalen som er undersøkt av legevaktlege fra Rendalen. Tall for i 2011 Konsultasjoner på legekontoret % Sykebesøk (legen tilser pasienten hjemme) % Telefonhenvendelser totalt % hvorav tlf. fra sykehjem/hjemmetjenesten 11 2 % * Andre henvendelser (resept, enkel rådgivning m.m.) 35 7 % SUM kontakter % * Antallet er trolig for lavt (det var mange vikarer i 2011, disse brukte ofte feil registreringstakst) Tall for 2012 per 5. november Konsultasjoner på legekontoret , 4 % Sykebesøk (legen tilser pasienten hjemme) 39 11, 4 % Telefonhenvendelser totalt , 4 % hvorav tlf. fra sykehjem/hjemmetjenesten % ** Andre henvendelser (resept, enkel rådgivning m.m.) 37 10,8 % SUM kontakter per % ** Tallet er representativt (det har vært liten bruk av vikarer i 2012) Kommentarer Hovedtyngden av kontaktene ved legevakt foregår som konsultasjoner der pasienten undersøkes og behandles ved Rendalen legekontor. Dette betyr at lokalbefolkningen allerede er innforstått med at den syke må bringes til legen. Både i 2011 og i 2012 er < 15 % av legevaktkontakter sykebesøk. Denne andelen er såpass lav at interkommunal legevakt kan forsvares. Sagt på en annen måte: Dersom det var omvendt, dvs. at sykebesøk utgjorde hovedtyngden av legevaktkontaktene, kunne det f.eks. bety at befolkningen hadde særskilte behov for legetilsyn i hjemmet. Da ville det vært mer problematisk å argumentere for interkommunal legevakt der de syke må bringes til et legevaktmottak. I 2012 er det en klar økning i andel telefonhenvendelser. Faglig sett er dette positivt, fordi det innebærer at legene i større grad enn tidligere løser medisinske problemer gjennom telefonrådgivning. Økningen i telefonhenvendelser er en indikator på at bruken av vikarleger i Rendalen har gått ned: Vikarleger vil oftere enn faste leger velge å tilse pasienten på legevakt, fordi vikaren ikke kjenner pasienten og/eller fordi vikaren i større grad er drevet av økonomiske incentiver (stykkpris). Det siste er et kjent fenomen ved legevaktarbeid og er beskrevet i ulike undersøkelser. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 30

14 Sak 81/12 Rådmannens vurdering: Den interkommunale legevakta for kommunene Folldal, Alvdal, Tynset og Tolga flyttet høsten 2012 inn fra Tjønnmosenteret og inn i nye lokaler ved Tynset sjukehus. Lokalene er rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. Legevakta er bemannet fra kl på hverdager, og hele døgnet på lørdag, søndag og høytidsdager. Det er hjelpepersonell tilgjengelig slik at legen er sikret assistanse. Vaktbelastningen ved denne modellen blir derfor annerledes enn det den har vært i eksisterende samarbeid. På den ene siden har den enkelte legen færre vakter pr måned i den nye modellen. På den andre siden innebærer hver vakt en noe større arbeidsbelastning i form av flere konsultasjoner pr vakt. Vaktfordelingen mellom kommunene i en ny interkommunal modell blir en 15-deling hvor Rendalen må dekke opp 2/15-deler. Fordelingen er gjort med bakgrunn i eksisterende hjemler. I forbindelse med samhandlingsreformen og prosjekt Fjellhelse, er det nå et naturlig tidspunkt å se på andre samarbeidsløsninger på legevaktområdet. At legevakta legges til Tynset vil medføre både fordeler og ulemper, og reiseveien er et viktig moment. Imidlertid er det også med dagens ordning i enkelte tilfeller lang vei for mange av kommunens innbyggere, i og med at legevakten i 2/3 av tiden betjenes av lege på Koppang. Med dagens avtale dekker Rendalen 1 av 3 legevaktdøgn, Stor-Elvdal 2/3. Fordeler Medisinsk-faglig bedre beredskap på legevakt, i og med samlokalisering ved Tynset sykehus. Dette trygger behandlingen av dem som trenger det mest på legevakt: alvorlig og kritisk syke pasienter. Legevakten vil prioritere, motta og vurdere dem som trenger hjelpen mest i samsvar med intensjonen i denne tjenesten. Nærhet til sykehus og spesialisthelsetjeneste er viktig for de som trenger akuttmedisinsk behandling. Med interkommunal legevakt blir det slutt på at legevaktressurser brukes til medisinske problemstillinger som ikke haster, men som kan vente til neste dag. Flere pasienter vil bli henvist til («sluset til») legekontoret på dagtid. Etter ett års drift er det ikke meldt om medisinske avvik eller ulemper for pasienter og brukere i de 4 samarbeidskommunene. Avspasering etter legevakt er i dag 4 timer. Ved at legene i Rendalen i dette samarbeidet får en mindre vaktbelastning, reduseres avspaseringstid til fordel for økt nærvær på legekontoret på dagtid i Rendalen, og evt. på sykehjemmet etter behov. Rekrutteringsmessige hensyn: Interkommunal vil medføre betraktelig færre vakter per lege i forhold til dagens 6-delte legevakt. At høy vaktbelastning hemmer legerekruttering, er godt kjent og viktig å vurdere i kommunalt planarbeid. Innenfor det etablerte FARTT-samarbeidet, er det klare fordeler med felles datasystem, selv om det som i dagens samarbeid fungerer slik at Rendalslegen kun har tilgang til pasienter i Rendalen. Når kommunene fra skal kunne tilby øyeblikkelig hjelp-funksjon 24-timer i døgnet, vil interkommunal legevakt på Tynset bidra til å imøtekomme dette kravet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 30

15 Sak 81/12 Ulemper Når den kommunale legevakten blir borte, kan innbyggernes opplevelse av nærhet til legevakttjenesten bli svekket. Lengre reisevei til legevakt for innbyggere som bor i sørlige deler av kommunen. Redusert tilgjengelighet til legevakt for beboere ved sykehjemmet. Enslige forsørgere med syke småbarn er en potensielt sårbar gruppe (lang vei til lege, ofte økte vansker med å organisere transport). Interkommunal legevakt forutsetter en robust, velfungerende og tilgjengelig ambulansetjeneste for å sikre transport av kritisk syke til legen (dette er imidlertid langt på vei en viktig forutsetning også for dagens ordning). Lengre utrykningstid for lege dersom han har behov for ambulansepersonell. Høyere terskel for lege å rykke ut i akutte situasjoner. Bemanning Det er lagt opp slik at sykepleier fra overvåkningen i 3. etg. på sykehuset (der legevaktformidlingen ligger) skal assistere legevaktslegen i legevaktslokalene i en kjernetid (noen timer) på hver vakt, tilsvarende 36 timer pr. uke. Det er også mulig for legevaktslegen å tilkalle hjelp fra sykehuspersonell i akutte situasjoner også utenom kjernetida. Dette vil ikke økte personalutgifter for kommunene, da disse allerede finansierer 2,5 sykepleierstillings på overvåkningsavdelingen ifm. legevaktformidlingen. Kostnader ved interkommunal legevakt I tillegg kommer utgifter til AMK/Nødmeldetjenesten som for 2011 kom på om lag kr ,-. Legevaktsamarbeidet med Stor-Elvdal kom i 2011 på om lag kr ,-, og et samarbeid med Tynset i 2013 ville ha ligget på om lag kr ,-. Inflasjonsjustert betyr dette, slik det skisseres i dag, at utgiftene til legevakt vil ligge omtrentlig på samme nivå. Hovedmålet med å knytte Rendalen til en interkommunal legevakt på Tynset sykehus, er å posisjonere seg i forhold til de utfordringene som ligger i samhandlingsreformen, samtidig som vi sikrer en interkommunal legevakt med høy kvalitet for brukerne. I tillegg er målet å redusere vaktbelastning i kommunen og dermed bidra til rekruttering og stabilitet i legestillingene. Hvis legevaktavtalen med Stor-Elvdal kommune sies opp, er det inntil 1 års oppsigelsestid, evt. at partene blir enige og avtaler kortere tid. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 30

16 Sak 81/12 Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar: 1. Rådmannen bes framforhandle en avtale om samarbeid der Rendalen kommune knytter seg til en felles legevakt på Tynset sykehus sammen med kommunene Folldal, Alvdal, Tolga og Tynset. 2. Den kommunale legevaktsavtalen med Stor-Elvdal kommune sies opp innen utløpet av Kommunestyret får forslag til legevaktsavtale opp til behandling og godkjenning før samarbeidet starter opp. Behandling i Formannskapet : Karin Wiik satte frem følgende forslag: Rendalen kommune, kommunestyret vedtar som rådmannens innstilling med to tilleggspunkter: Aktuelle råd som eldreråd, ungdomsråd og råd for likestilling for funksjonshemmede skal høres i saken før den legges frem for kommunestyret. Et interkommunalt samarbeid om legevakt på Tynset forutsetter at ambulansetjenesten er minst like tilgjengelig i Rendalen som i dag, og fortsatt skal være stasjonert i Rendalen. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Karin Wiik sitt forslag, ble Karin Wiik`s forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar: 1. Rådmannen bes framforhandle en avtale om samarbeid der Rendalen kommune knytter seg til en felles legevakt på Tynset sykehus sammen med kommunene Folldal, Alvdal, Tolga og Tynset. 2. Den kommunale legevaktavtalen med Stor-Elvdal kommune sies opp innen utløpet av Kommunestyret får forslag til legevaktavtale opp til behandling og godkjenning før samarbeidet starter opp. Aktuelle råd som eldreråd, ungdomsråd og råd for likestilling for funksjonshemmede skal høres i saken før den legges frem for kommunestyret. Et interkommunalt samarbeid om legevakt på Tynset forutsetter at ambulansetjenesten er minst like tilgjengelig i Rendalen som i dag, og fortsatt skal være stasjonert i Rendalen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 30

17 Sak 81/12 Behandling i Kommunestyret : Saken utsettes. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 30

18 Sak 82/12 ÅRSBUDSJETT RENDALEN KOMMUNE Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Dagmar Lyngstad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 133/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: Budsjett 2013 Avgifter og gebyrer 2013 Ikke vedlagte dokumenter: I følge kommunelovens 45 skal kommunestyret selv innen årets utgang vedta budsjettet for neste år. Budsjettet skal vedtas på grunnlag av formannskapets innstilling og det skal omfatte hele kommunens virksomhet, være fullstendig, realistisk og i balanse. Rådmannens vurdering: Politikerne hadde en grundig behandling av økonomiplan som ble vedtatt i K-sak 54/12. Det ble blant annet etablert politisk målsetting som virksomhetene skal bryte opp til delmål for at Rendalen kommune skal kunne nå målsettingen. I budsjettprosessen er det forsøkt å følge opp denne bestillingen. Det er også gjort forsøk på å lage målbare målsettinger, slik at det er mulig å svare på om målene ble nådd når vi kommer til årsmelding for Rådmannen ser at det det kan være muligheter for forbedringer. Dette skal tas opp igjen når økonomiplanarbeidet starter opp igjen over nyttår. Budsjettprosessen for 2013 har vært grei for Rendalen kommune. Budsjettforslaget var i balanse før statsbudsjettet kom. I år kom Rendalen kommune godt ut av det i statsbudsjettet. Dette, i tillegg til, at kommunen har vært tidlig ute med innsparinger, har gjort at budsjettsituasjonen er en helt annen nå enn for de to foregående budsjetthøstene. Det er viktig at vi nå klarer å holde jevn drift, slik at vi kanskje slipper store innsparinger til neste år. Den største utfordringen for Rendalen kommune er uten tvil befolkningsnedgangen. Det kom også fram som hovedtema fra gruppearbeidene på dialogseminaret i oktober. I budsjettrammen er det funnet plass til kr 1 mill til næringutvikling. Dette står nå som en årlig ramme og bør kunne gi muligheter framover. Videre var kompetanse og rekruttering et tema på dialogseminaret. I budsjett 2013 er det satt inn en ramme på kr til kompetanseutvikling. Denne bevilgningen er i tillegg til det virksomhetene selv har klart å sette av og det beløpet som pleie og omsorg kan søke på hos fylkesmannen hvert år. Dette er en forbedring som viser at Rendalen kommune tar problemstillingen på alvor. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 30

19 Sak 82/12 Budsjettet for 2013 har så pass stor avsetning til disposisjonsfond at det er rom for noen uforutsette hendelser. Det er nødvendig å ha økonomisk handlingsrom i løpet av året, for det er mange store endringer som skjer, jfr samhandlingsreformen. KS hevder at kommunene bør styre mot et mindreforbruk på 3 3,5% for å ha en sunn økonomi. Dette er innfridd i budsjettforslaget. Investeringsbudsjettet for 2013 krever et låneopptak på kr 10,5 mill, det er mer enn den handlingsregelen som Rendalen kommune har forsøkt å holde. Men i 2012 har det vært et lite låneopptak på kr 1,2 mill, mens nedbetaling av gjeld har gått som normalt. Dermed blir det vært en reell nedgang i lånegjeld i Kommunen har også fått kontroll over likviditeten, så den økonomiske situasjonen ser tilfredsstillende ut. Rådmannens foreslår for formannskapet å fremme slikt forslag til innstilling for kommunestyret: Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte budsjett for Skattøre settes til høyeste sats. 2. For eiendomsskatteåret 2013 skal det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk jfr eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav c, med høyeste sats 7 0/ Gebyrer for selvkostområdet vedtas i tråd med vedlagte regulativ. 4. Kommunale gebyrer mv som ikke er regulert etter særlover / kontrakter vedtas i tråd med vedlagte gebyr. 5. Virksomhetenes stillingshjemler vedtas i tråd med vedlagte budsjettdokument. 6. Driftsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 1A Budsjett 2013 Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutgjevning Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt på verker og bruk Konsesjonskraftinntekter Statstilskudd 0 Sum frie disponible inntekter Kompensasjon grunnskolereformen -132 Rentekompensasjon fra Husbanken Renteinntekter -200 Renter av formidlingslån -100 Renter av fondsmidler -100 Renter av næringslån (kraft) 0 Utbytte fra selskap -30 Renteutgifter Avdrag lån Netto finansinntekter/-utgifter Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 30

20 Sak 82/12 Dekning av tidligere års merforbruk 0 Ordinær avsetning til disposisjonsfond Avsetning av premieavvik til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond 0 Netto avsetninger Overføring til investeringregnskapet 400 Pliktig overføring til investering mva-komp 400 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 Budsjett Regnskapsskjema 1B 2013 Sentraladministrasjonen Helse og omsorg NAV Rendalen sykehjem Fagertun skole Berger skole Rendalen barnehage PND Kultur Fellesområder Sum fordelt til drift Investeringsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 2 A Budsjett 2013 Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 500 Avdrag på lån 200 Avsetninger 0 Finansieringsbehov Bruk av lånemidler investeringslån Bruk av lånemidler START lån -500 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 Tilskudd til investeringer -300 Motatte avdrag utlån og refusjoner -536 Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 30

21 Sak 82/12 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger -973 Sum finansiering Udekket/udisponert 0 Regnskapsskjema 2B Til investering i anleggsmidler Budsjett Holmegga EK-innskudd KLP Utbygging Bergset barnehage Ombygging /arealutnyttelse Rendalen kommunehus Ombygging v/fysikalsk institutt Trykkforsterkning Misterlia ENØK-tiltak Rendalen sykehjem Energimerking av bygg Uteanlegg mellom skole/barnehage Bergset Bygging av visningshus på Homegga Avløp Misteregga - Åkrestrømmen Sum investering i anleggsmidler Låneopptak for 2013 settes til kr Behandling i Formannskapet : Formannskapet gjennomgikk de to vedleggene til saken «Budsjett 2013» og «Gebyrer 2013, det ble gjort en del justeringer og rettinger. Vedleggene justeres og legges ut til offentlig høring. Rådmannens forslag med de justering som ble foretatt i møte ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret Innstillingen legges ut til offentlig høring. Innstilling i Formannskapet : Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar vedlagte budsjett for Skattøre settes til høyeste sats. 2. For eiendomsskatteåret 2013 skal det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk jfr eigedomsskattelova 3 første ledd bokstav c, med høyeste sats 7 0/ Gebyrer for selvkostområdet vedtas i tråd med vedlagte regulativ. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 30

22 Sak 82/12 4. Kommunale gebyrer mv som ikke er regulert etter særlover / kontrakter vedtas i tråd med vedlagte gebyr. 5. Virksomhetenes stillingshjemler vedtas i tråd med vedlagte budsjettdokument. 6. Driftsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 1A Budsjett 2013 Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutgjevning Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt på verker og bruk Konsesjonskraftinntekter Statstilskudd 0 Sum frie disponible inntekter Kompensasjon grunnskolereformen -132 Rentekompensasjon fra Husbanken Renteinntekter -200 Renter av formidlingslån -100 Renter av fondsmidler -100 Renter av næringslån (kraft) 0 Utbytte fra selskap -30 Renteutgifter Avdrag lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års merforbruk 0 Ordinær avsetning til disposisjonsfond Avsetning av premieavvik til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond 0 Netto avsetninger Overføring til investeringregnskapet 400 Pliktig overføring til investering mva-komp 400 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 30

23 Sak 82/12 Budsjett Regnskapsskjema 1B 2013 Sentraladministrasjonen Helse og omsorg NAV Rendalen sykehjem Fagertun skole Berger skole Rendalen barnehage PND Kultur Fellesområder Sum fordelt til drift Investeringsbudsjettet for Rendalen kommune vedtas slik (jfr vedlagte budsjett): Regnskapsskjema 2 A Budsjett 2013 Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 500 Avdrag på lån 200 Avsetninger 0 Finansieringsbehov Bruk av lånemidler investeringslån Bruk av lånemidler START lån -500 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 Tilskudd til investeringer -300 Motatte avdrag utlån og refusjoner -536 Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger -973 Sum finansiering Udekket/udisponert 0 Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 30

24 Sak 82/12 Regnskapsskjema 2B Til investering i anleggsmidler Budsjett Holmegga EK-innskudd KLP Utbygging Bergset barnehage Ombygging /arealutnyttelse Rendalen kommunehus Ombygging v/fysikalsk institutt Trykkforsterkning Misterlia ENØK-tiltak Rendalen sykehjem Energimerking av bygg Uteanlegg mellom skole/barnehage Bergset Bygging av visningshus på Homegga Avløp Misteregga - Åkrestrømmen Sum investering i anleggsmidler Låneopptak for 2013 settes til kr Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 30

25 Sak 83/12 BUDSJETTFORSLAG FOR KONTROLLUTVALGET 2013 Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Kontrollutvalget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/12 Kontrollutvalget /12 Kommunestyret Saksframlegg: Kontrollutvalget har etter 18 i forskrift om kontrollutvalg ansvar for å utarbeide samlet budsjettforslag for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Utgangspunktet er at budsjettet skal omfatte alle utgifter forbundet med kontrollutvalgets arbeid. Kontrollutvalget har budsjettansvar for eget budsjett, og har ansvaret for regnskap og regnskapsoppfølging. Kommuneloven 77 pålegger kommunen å ha et kontrollutvalg. I tillegg pålegges kommunen å ha et uavhengig sekretariat samt en forsvarlig revisjonsordning etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Budsjettforslaget omfatter de lovpålagte oppgavene. Jfr forskriftens 18 skal kontrollutvalgets forslag til budsjettramme følge formannskapets innstiling til kommunestyret, slik at forslaget er gjort kjent for kommunestyret når totalbudsjettet skal behandles. Saksvurdering: Forslag til budsjettrammen for kontroll- og tilsynsarbeidet for Rendalen kommune så slik ut for 2012: Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 30

26 Sak 83/12 Tjenestekode Tjeneste Konto Type aktivitet Forslag til budsjett 2012 Kontroll og tilsyn Møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og servering Kontroll og tilsyn Telefongodtgjørelse Kontroll og tilsyn Km/ kjøregodtgjørelse Kontroll og tilsyn Kurs Kontroll og tilsyn Bevertning Kontroll og tilsyn Regnskapsrevisjon Kontroll og tilsyn Forvaltningsrevisjon Kontroll og tilsyn Selskapskontroll Kontroll og tilsyn Konsulenttjenester Kontroll og tilsyn Sekretariat Sum Kontrollutvalgets utgifter: Denne utgiftsposten inkluderer møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste, servering, telefongodtgjørelse til kontrollutvalgets leder samt kurs til kontrollutvalgsmedlemmene. Kostnader til regnskapsrevisjon: Regnskapsrevisjon er nå i en anbudsprosess, der avtaleperioden vil bli fra til med kundestyrt opsjon på 1+1 år. Fastpris for laveste innkomne anbud er på kr Fastprisen gjelder de to første årene slik at ved en eventuell prolongering kan leverandøren øke prisen etter bestemmelsene i inngått avtale. Utgifter til rådgivning og møter, utover det som er avtalt for fastprisen vil komme i tillegg. Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll: Prisen som er lagt inn i budsjettet er gjort ut ifra erfaring, og vil kunne endre seg avhengig av størrelse på prosjekt og antall prosjekter i inneværende år. Kostnader til sekretariatsfunksjon: Sekretariatstjenester til kontrollutvalget i Rendalen kommune for 2013 vil bli levert av Vingelen Utvikling AS. Oppdraget har timeprisavtale og kostnadene er avhengig av møtehyppighet og saksutredningsmengde. Ved 5 møter pr år er de totale kostnadene til sekretariat (inkl reise og arkiv) estimert til kr Vurderingen må ta hensyn til Kontrollutvalgets aktivitetsnivå både når det gjelder møtehyppighet og utgifter til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Sekretariatet tar ikke stilling til hvilket nivå Rendalen kommune skal legge seg på. De økonomiske konsekvensene vil avhenge av kontrollutvalgets ambisjonsnivå. Kommunestyrets rammer: Kommunestyret gjorde i møte følgende vedtak om rammer for Kontrollutvalget: Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 30

27 Sak 83/12 1. Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar en budsjettramme for kontroll- og tilsynsarbeid for Rendalen kommune i 2012 på kr Utover «Regnskapsrevisjon» skal «Selskapskontroll» prioriteres. Kostnader til overordnet analyse: Kostnader til overordnet analyse i 2012 var ikke med i det opprinnelige budsjettforslaget fra Kontrollutvalget. Utgifter til dette på kr ble derfor fremmet som tilleggsbevilgningssak overfor Kommunestyret, i møte , som sak 19/12. Kommunstyret gjorde følgende vedtak: Rendalen kommune, kommunestyret, ber kontrollutvalget gjennomføre overordnet analyse for perioden innenfor vedtatt budsjettramme. Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling. Behandling: Kontrollutvalget gikk gjennom budsjettet post for post, og foretok oppdateringer ut fra kjente endringer. Tjeneste Type aktivitet Forslag til budsjett 2013 Kontroll og tilsyn Møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og servering Kontroll og tilsyn Telefongodtgjørelse Kontroll og tilsyn Km/ kjøregodtgjørelse Kontroll og tilsyn Kurs Kontroll og tilsyn Bevertning Kontroll og tilsyn Regnskapsrevisjon Kontroll og tilsyn Forvaltningsrevisjon Kontroll og tilsyn Selskapskontroll 0 Kontroll og tilsyn Konsulenttjenester Kontroll og tilsyn Sekretariat Sum Kontrollutvalgets forslag til innstilling: Rendalen kommune, Kommunestyret, vedtar en budsjettramme for Kontroll- og tilsynsarbeid for Rendalen kommune i 2013 på kr Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 27 av 30

28 Sak 84/12 BUDSJETTREGULERING INVESTERINGER Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Dagmar Lyngstad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 132/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret Bakgrunn for saken: Rendalen kommune har siste året startet arbeidet med å tilpasse seg regelverket som sier at investeringsbudsjett er årlige bevilgninger på samme måte som driftsbudsjettet. Tidligere har Rendalen kommune bevilget hele beløpet ved oppstart av et prosjekt og så videreført bevilgningene til senere år hvis prosjektet ikke ble gjennomført samme år som bevilgningen ble vedtatt i kommunestyret. Etter regelverket må det et nytt budsjettvedtak hvert år for at administrasjonen skal ha bevilgning for å gjennomføre investeringsprosjektene. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune har hatt større ambisjoner enn gjennomføringskapasitet mht investeringer. Dette har medført at det har vært et stort etterslep på investeringer over flere år. Dette har også gitt seg utslag i sprekk på mange prosjekter pga prosjektene ble kalkulert i forhold til priser vedtaksåret. Dersom prosjektet ble gjennomført et par år etter kalkuleringen, vil prisstigningen medføre budsjettsprekk. Videre har regelverket omkring mva og mvakompensasjon for investeringer vært i endring. Mange prosjekter har vært kalkulert netto og når vi da regnskapsfører ihht regelverk, så har det medført sprekk. Fom 2014 vil all mvarefusjon bli ført i investering på samme måte som i drift. Da blir det korrekt å kalkulere netto og akkurat denne problemstillingen blir borte. I 1. tertial ble det det gjort en vurdering av hva som var realistisk å få gjennomført i 2012 og hva som måtte flyttes til senere i økonomiplanperioden. Dette ble samordnet med økonomiplan Budsjettert låneopptak ble korrigert i samme sak. Nå viser det seg at ikke alle investeringsprosjektene lar seg gjennomføre slik det var planlagt i 1. tertial. Det er nødvendig å skyve deler av investeringene over til Prosjekt 4009 Holmegga Budsjett 2012: kr Dette prosjektet er noe forsinket i forhold til planen i 1. tertial. Det er derfor nødvendig å overføre kr av bevilgning 2012 til Dette er ivaretatt i budsjett Ferdigstillelse av prosjektet vil skje etter opprinnelig plan. Prosjekt 4027 utbygging Bergset barnehage Budsjett 2012: kr Utbyggingen av Bergset barnehage er delt i to: en del som går som vedlikehold i drift og en investeringsdel. Her omtales bare investeringsdelen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 28 av 30

29 Sak 84/12 Prosjektet var kostnadsberegnet til kr 2 mill før oppstart. Det viser seg nå at dette ikke holder. Anbudet sto ikke i forhold til kalkylen som var gjort før oppstart. Gjennomføringen ligger også litt etter planen, slik at kr av budsjett 2012 må overføres til Beregnet ferdigstillelse er fortsatt Merkostnad og overføring av bevilgning er håndtert i budsjett Prosjekt 4036 Trykkforsterkning Misterlia Budsjett 2012: kr Dette prosjektet må ses i sammenheng med prosjekt 4057 Avløp Misteregga Åkrestrømmen som skal tas i Kr av bevilgningen må derfor flyttes til 2013 ettersom bevilgning for prosjekt 4057 ligger der. Prosjekt 4039 ENØK-tiltak Rendalen sykehjem Budsjett 2012: kr Prosjektet er satt i gang, men gjennomføring må endres ift oppsatt tidsskjema. Kr flyttes over til Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyre, vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2012: Prosjekt 4009 Holmegga 4027 Utbygging Bergset barnehage 4036 Trykkforsterkning Misterlia 4039 ENØKtiltak Rendalen sykehjem Bevilgning/ finansiering Bevilgning Bruk av lån Bevilgning Tilb f mva-komp Bruk b inv fond Bruk av lån Bevilgning Bruk av lån Bevilgning Tilb f mva-komp Bruk av lån Regulert budsjett Budsjettregulering Nytt budsjett Bevilgning flyttes til 2013 Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 29 av 30

30 Sak 84/12 Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Formannskapet : Rendalen kommune, kommunestyre, vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2012: Prosjekt 4009 Holmegga 4027 Utbygging Bergset barnehage 4036 Trykkforsterkning Misterlia 4039 ENØKtiltak Rendalen sykehjem Bevilgning/ finansiering Bevilgning Bruk av lån Bevilgning Tilb f mva-komp Bruk b inv fond Bruk av lån Bevilgning Bruk av lån Bevilgning Tilb f mva-komp Bruk av lån Regulert budsjett Budsjettregulering Nytt budsjett Bevilgning flyttes til 2013 Behandling i Kommunestyret : Saken utsettes. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 30 av 30