Klimasårbarhet i planleggingen. Eksempel fra Statlig kommunedelplan for E39 mellom Stord og Os
|
|
- Lillian Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimasårbarhet i planleggingen Eksempel fra Statlig kommunedelplan for E39 mellom Stord og Os Teknologidagene 2016 Berit Skjellerudsveen, Statens vegvesen Region vest
2 Hvorfor ROS Hvordan forebygge fare for uønskede hendelser knyttet til nedbør, flom, skred? ROS handler om å: Kartlegge potensielle hendelser/farer Vurdere frekvens og konsekvens (omfang) av uønsket hendelse Analysere det totale risikobildet Vurdere sårbarhet og beredskapen før/etter en uønsket hendelse
3 Lovhjemmel Alle vegprosjekter skal planlegges etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling I PBL 4-3 stilles det krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse er beskrevet i Statens vegvesen sitt kvalitetssystem under «Planlegge vegprosjekter etter PBL». For planer som behandles etter forskrift om konsekvensutredninger skal risiko- og sårbarhetsanalysen inngå (jfr. Håndbok V712 Konsekvensanalyser) Vurdering av Flom- og skredfare skal være en del av ROSanalysen Men ikke helt gitt omfang/nivå på analysen
4 ROS En ROS-analyse skal bl.a: Kunne brukes som underlag for beslutninger og valg mellom alternativer Hensynet til endret klima må tas med på alle plannivå
5 Klimarobuste veier Våre veier skal: Være åpne selv om klimautviklingen blir noe annerledes enn ventet Tåle 200-års flom Ha en forventet skredfrekvens på <1/1000 per km veg
6 Utgangspunkt: Dagens klima Historiske data Lokalkunnskap om ekstremene værsituasjoner (I kommunene Stord, Tysnes, OS og Fitjar) Relativt stor usikkerhet allerede i dagens beregninger Enda større usikkerhet knyttet til fremtidens klima
7 Endring i intensitet, varighet og frekvens av nedbør Vesentlig økning i frekvensen av tilfeller med stor nedbørsintensitet i løpet av kort tid (stor usikkerhet) (Eirik Førland, Met.inst.) Endring i 1-døgns nedbør beregnes å øke med 3-26 % (I nedbørsregion 5 (Sunnhordland og Ryfylke) Størst økning høst og vinter Skulle ønske: Mer detaljerte framskrivninger (sikrere beslutninger)
8 Korttidsnedbør IVF beregninger: IVF-verdier beregnes fra målinger av korttidsnedbør (< 24 timer) På eklima finnes det fire valg for beregninger av ekstremnedbør: «Ekstremnedbør for sesonger returperiode» - Verdier for påregnelig nedbør og maksimal observert nedbør for årstider og år «Returperiode for sesonger ekstremnedbør» - Verdier for returperiode for en gitt (observert) nedbørmengde «Returperiode for sesonger ekstremnedbør liste» - Årstidsvise verdier for returperiode for en gitt (observert) nedbørmengde «Påregnelig ekstremnedbør (felt)» PMP - Spesialrapport for beregning av ekstremnedbør for felt gir grunnlag for beregning av dimensjonerende flomverdier for vassdrag
9 Eksempler på definisjon av ekstrem nedbør En nedbørsmengde på ca. 50 mm på under 5 timer kan gi oversvømmelse i lavtliggende områder lenger ned langs elva Kraftig nedbør, 100 mm på under 5 timer: Det kan oppstå nye bekkeløp, veien blir skadet av erosjon og veien blir ufremkommelig Ekstrem nedbør: 200 mm på under 10 t (eller < 24 t) Det kan oppstå nye bekkeløp
10 Ekstrem nedbør (forts.) Nedbør som utløser skred vil være en viss andel av årlig nedbør Tommelfingerregel: Jordskred oppstår når det kommer over 8 % av årsnedbøren i løpet av et døgn
11 Skred Risikokseptkriteriene for skred satt med tanke på fare for: Snøskred >10 m 3 Flomskred >10 m 3 Jordskred >10 m 3 Isskred og steinsprang tas med i vurderingene av skredfrekvens selv ved mindre volum Isskred < 10 m 3 Steinsprang < 10 m 3 Steinskred og fjellskred har per definisjon stort volum og skadepotensial.
12 Risikoakseptkriterier for skredsikring X NA-rundskriv 2014/08
13 Frekvens og tekstbeskrivelse p< >p< >p< >p<10-1 p>0,1 Meget usannsynlig Usannsynlig Kan skje Sannsynlig Meget sannsynlig 1/ / /1000 1/1000 1/100 1/100 1/10 1/10
14 Eksempel Addert årlig nominell skredsannsynlighet1/10
15 Datakilder (NIFS) og NVDB NA-rundskriv 2014/08 Risikoakseptkriterier for skredsikring Befaring
16 Ny trasé for E39 på strekningen Stord-Os Eksisterende to-felts veg (70/80 km/t) på skal E39 erstattes med ny trasé med standard H8/H9 (90/110 km/t) Totalt 4 alternativ 22 tunneler 3 hengebroer 1 bjelke/skråstagbro Valg av vegtrasé for videreføring til reguleringsplan
17 Alternative traseér ca. 50 km Areal avsatt for vegformål ca. 200 m bredde
18 Topografiske forhold i planområdet Blandning av små- og storskala landskap, fjordsystem og fjellformasjoner Utfordrende terreng Krever flere tunneler og fjordkryssinger
19 Aktsomhetsområder for jord-, flomskred og steinsprang Kart fra NVE viser aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred I bratthetskartet vises bratthet på opp mot 50 O
20 Registrerte stein, jord/løsmasse- og flomskred i området Statens vegvesen har registrert steinskred på eksisterende E39 og på fv. 49 På fv. 79 er det blitt registrert jordskred, flomskred og steinskred (mellom Uggdalsdalen og Øyjorda) Ikke langs de nye traseéne
21 Se etter farlige områder på befaringen: Bratt terreng (>20 ) med løsmasser (morene, skredmasser, forvitringsjord, marine leire, breelvavsetninger og elveavsetninger) Skråninger (med konkavitet i terrenget) Bratte skråninger (med og uten definerte elve- og bekkeløp, samt områder preget av tydelige raviner, gjel eller skar uten permanent vannføring) Tydelige flomskredvifter i bratt terreng Veiskjæringer Områder hvor overflateavrenningen dreneres Skogbilveger og/eller flatehogst (mye skogsdrift i området)
22 Befaring
23 Spor i terrenget etter steinskred
24 Spor etter tidligere steinskred
25 Typisk terreng
26 Værforhold Fremherskende vindretning er fra sør (vinter) og sørvest Nye målestasjoner for vind på begge sider av Langenuen SVV har en værstasjon på Mehammar Met. Inst. har en stasjon på Opstveit Fare for ising i vegbanen (vinterhalvåret)
27 Ising
28 Nedbørsmengder i området
29 Lokale forhold i planområdet I planområdet er årsnedbøren i området mm (opptil 3500 mm) 8 % tilsvarer mm (280 mm) På værstasjonen på Opstveit ble det målt 143,0 mm den 20. november 2009
30 IVF-kurve for Opstveit, returperiode 100 år
31 Flomfare Parametre som: Nedbørsfeltets størrelse Spesifikk avrenning Snaufjell % Skog % Effektiv sjøprosent Elvegradient og andre feltkarakteristikker Kan indikere god/dårlig selvreguleringsevne (mulighet for naturlig flomdemping)
32
33 Metode for ROS-vurdering Bedre system rundt ROS-analyser etterlyst i fjor (Jan Otto Larsen Statens vegvesen) HAZard IDentification (Hazid) Systematisk metode for å vurdere et system eller operasjon for å identifisere eventuelle sikkerhetsmessige farer/utfordringer i en felles samling
34 Hazid-samling Deltakere/representanter fra: Kommunene (Stord, Tysnes, Os og Fitjar) Politiet Brannvesenet Helse Fonna Norges Lastebileierforbund Statens vegvesen og Vegdirektoratet (Fagansvarlige) Konsulent med høy geologikompetanse bidro med geologiske vurderinger av tunnelpåhugg, vegskjæringer, brufester og skredutsatte områder (deltok ikke på samlingen) Deltakerne bidrar med sin fagkunnskap Innspill fra alle om mulige uønskede hendelser (UØH) og årsaker
35 Frekvensskala Klassifisering/kategorisering av UØH ihht Konsekvens og frekvens Frekvensskalaen er forskjellig for vurdering av hendelser som berører Liv og helse Redusert fremkommelighet Eksempel på tidshorisonter: år for skred 200 år for flom 30 år for trafikksikkerhet
36 Risikomatrise skrevet under Hazid-samling Alle typer UØH
37 Geologisk vurdering For alternative linjer for veg i dagen: Partier som potensielt er utsatt for snøskred, steinsprang og flomskred Komplekse skråninger (potensielle løsneområder) For alternative tunnelmunninger: Partier med kompleks skredproblematikk (potensielt forbundet med restrisiko)
38 Vurdering av skred- og flomfare Menneskeskapte inngrep og aktiviteter i kombinasjon med ekstreme mengder nedbør og snøsmelting kan føre til store skader på veger Hyppigere forekomst av skred og på steder der det tidligere ikke har vært registrert skred Det vil være en restrisiko også etter gjennomførte sikringstiltak Stående skog reduserer faren for flom og skred Skogsbilveier kan øke faren særlig hvis de ikke vedlikeholdes På den annen side kan skogsbilveger redusere faren for steinsprang Statens vegvesen bør sikre seg adgang til å vedlikeholde veganlegg som ligger oppfor traseén
39
40
41 Konklusjon Alternativ F kommer best ut basert på gjennomgangen av uønskede hendelser på Hazid-møtet og på den geologiske vurderingen Antallet tunneler, lengden på tunnelene og antall bruer og lengden på bruene i alternativ F er gunstig Funn fra ROS-analysen skal følges opp gjennom plankart med hensynssoner og bestemmelser i reguleringsplanen (ROS skal være en kontinuerlig prosess)
42 HMS- erfaringer fra tidligere prosjekt Før utarbeidelse av konkurransegrunnlaget bør det kunne presenteres et naturfarekart for entreprenøren(e) slik at de kan prise behov for sikring og beredskap Entreprenørene oppfordrer SVV til å tenke mer på HMS/SHA allerede tidlig i planleggingen Slik som Nødvendigheten av risikofylte arbeidsoperasjoner Bla. i forbindelse med arbeid i høyden og bratt terreng
43 Myrkdalstunnelen (rv. 13) Bilder fra innlegget «Erfaringer og utfordringer» (Røneid 2014)
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerVegdrift 2014 - sommerdrift
Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014
DetaljerROS-analyser i Arealplanlegging
ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerVEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE
Vaaland&Vaaland Kong Haraldsgate 46B, 4041 Hafrsjord Saksnr. 14045 26.04.2016 VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE Bakgrunn har fått i oppdrag
DetaljerSeminar om sårbarhets- og risikoanalyser
Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens
DetaljerKlar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Rv. 13 Lovraeidet - Rødsliane DOKUMENTKODE 217350-RIGberg-NOT-003 EMNE Analyse av registrerte skredhendelser på eksisterende veg TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest
DetaljerVEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER
VDLGG 1 - SKRDTYPR OG SIKKRHTSKLASSR Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (>100 000 m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike
DetaljerSKREDFAREVURDERING E6-04 KULSTADDALEN NORD ÅKVIK, TIL DETALJREGULERINGSPLAN, VEFSN KOMMUNE
Statens vegvesen Notat 4 Til: Fra: Kopi: Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen Anders Aal Viggo Aronsen Saksbehandler/innvalgsnr: Anders Aal +47 75552819 Kvalitetskontroll: Viggo Aronsen Vår dato 2010-08-23
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerFigur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).
NOTAT OPPDRAG kartlegging Kristvika industriområde DOKUMENTKODE 418511-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øystein Thommesen AS OPPDRAGSLEDER Bård Øyvind Solberg KONTAKTPERSON Anders
DetaljerSkredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai
DetaljerOppdrag: Skredfarekartlegging Rv70 Elverhøy bru Dok. nr. i Sveis:
NOTAT Til: Kopi: Plan og prosjekteringsseksjonen v/siv Sundgot Per Olav Berg Oppdrag: Skredfarekartlegging Rv70 Elverhøy bru Dok. nr. i Sveis: 2013036915 01 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt
DetaljerE8 Sørbotn - Lauksletta Vurdering av skredfare og sikring på østre alternativ
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Stein J. Johansen/Ole Andrè Helgaas Jan Otto Larsen Roald Aabøe Saksbehandler/innvalgsnr: Jan Otto Larsen Vår dato: 2014-06-13 Vår referanse: E8 Sørbotn - Lauksletta
DetaljerVurdering av fare for jord og flomskred Reguleringsplan Buberget Hyttefelt Gildeskål kommune
Vurdering av fare for jord og flomskred Reguleringsplan Buberget Hyttefelt Gildeskål kommune I forbindelse med varsling av oppstart av reguleringsarbeid for Buberget Hyttefelt, mottok vi den 23.06.2016
DetaljerSKREDFAREVURDERING E6-04 NY VEGLINJE ÅKVIK MJÅVATN MELLOM KM I VEFSN KOMMUNE
Statens vegvesen Notat -01 Til: Fra: Kopi: SVV avd Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen Jeanette Kvalvågnes Saksbehandler/innvalgsnr: Jeanette Kvalvågnes + 47 75 55 27 81 Kvalitetskontroll: Viggo
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
DetaljerFelthåndbok ved flom og skred
Felthåndbok ved flom og skred et prosjekt innenfor NIFS Delprosjekt 7: Skred- og flomsikring Vivian Caragounis, NVE Gi støtte i beslutningsprosesser i akutte situasjoner MÅL Skape sammenheng innen flom-
DetaljerRassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan
Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Februar 2015 Rassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan Risikovurdering for skred dersom lokaltrafikk mellom Svotunnelen og Øygjardneset i alternativ
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerBeredskapsplan for naturfare i Hardanger
Beredskapsplan for naturfare i Hardanger Workshop Fagplan for flaum og skredfare Odda 23. mai 2017 Julie Engelien Bjørlien 30.05.2017 Disposisjon Hvorfor har vi en beredkapsplan for natufare og hva brukes
DetaljerSkred og flom i arealplanleggingen
Skred og flom i arealplanleggingen Kvam 2011 1 Kari Øvrelid, Regionsjef, NVE 25.11.2016 Dette er framtida vi må arealplanlegge for 2 Vær eller klima? 3 Planlagt og omsøkt iht. regelverket? Lyngseide 2010
DetaljerResultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt
Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning
DetaljerVedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15
Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4
DetaljerKlimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord
Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs
DetaljerTEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
DetaljerSkredfarevurdering. Sel kommune. Detaljregulering for Myrmoen miljøstasjon og slambehandlingsanlegg Sel kommune
Sel kommune Skredfarevurdering Detaljregulering for Myrmoen miljøstasjon og slambehandlingsanlegg Sel kommune 2018-06-07 Behandlet i kommunestyret 17.06.19, sak 38/19 Oppdragsgiver: Sel kommune Oppdragsgivers
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE Skred i framtidas klima Utløysingsfaktorer for skred: Topografi/ terrenget Veret /klima (regn, flaum, snø) auka nedbør og meir
DetaljerSkred- og flomfare i kongeriket
Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE bel@nve.no Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerJobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?
Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9
Mal sist revidert 10.09.14 Sammendrag RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9 Kort presentasjon av planområdet, herunder formål, størrelse og beliggenhet, og hvem som
DetaljerJustert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1
Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging 05.01.15 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, ROS ANALYSE 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3
DetaljerStatens vegvesen. Massedeponi ifm Fv. 63 Korsmyra Indreeide
Statens vegvesen NOTAT Til: Kopi: Prosjektavdelinga v/arne Ola Stavseng Oppdrag: Massedeponi ifm Fv. 63 Korsmyra Indreeide Oppdragsgiver: Prosjektavdelinga Dato: 25.04.2019 Planfase: Reguleringsplan Geot.
DetaljerSkredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerNGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten
Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.
DetaljerR A P P O R T SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND I GRANVIN.
Side 1 av 11 GEOTEST AS Prosjektering - anlayser - materialprøving R A P P O R T Dato: 03. desember 2012 SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141 Sammendrag Planområdet og planlagte tiltak er beskrevet i vedlagte planomtale. Det er Plankontoret H. H. AS, avd. Vegårshei
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198 Sammendrag Planområdet og planlagte tiltak er beskrevet i planomtalen. Det er Stærk & Co a.s., avd. Vegårshei som har utarbeidet
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerOmrådet er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.
NOTAT Oppdrag Søre Morken hyttefelt. Kunde Thøring utbyggingsselskap AS Notat nr. G-not-001 Dato 2015-09-25 Til Einar Thøring, Thøring utbyggingsselskap AS Fra Stein Heggstad Kontroll Stein Vegar Rødseth
DetaljerKlimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.
Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje
DetaljerSkredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune. Utarbeidet av Sweco. Faresonekart Rambøl : Sweco: Rambøl : Sweco:
Skredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune. Utarbeidet av Sweco. Nedenstående kommentarer gjelder skredfarevurderingen utarbeidet av Sweco. Faresonekart Faresonekart viser 1/1000 sone når
DetaljerNy skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet
NOTAT Oppdrag 1350012355 Kunde Songdalen kommune Notat nr. G-not-001 Dato 2015/10/23 Til Fra Kopi Arne Kjell Brunes Jørgen Fjæran Johan Nyland Ny skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet Dato
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerSarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for
DetaljerHytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).
Notat Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 22.04.17 Kunde: Tommy Johansen Prosjekt: Vurdering av skredfare for ny hytte Gjælen gnr 111 bnr 3 Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for
DetaljerKulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport
Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen
DetaljerHva er bakgrunnen for å bruke en skredmodul i EFFEKT?
Ulykkesrisiko og andre ulemper knyttet til skred Implementering av skredmodul i kost/nytte programmet EFFEKT Teknologidagene 24.10.2013 Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Foto: S.H Frækaland Hva er bakgrunnen
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).
Vedlegg til planbeskrivelse Bråten fjelltak (M2) i gol kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2). Gbnr: del av 24/23. Hallingkonsult a.s. 22.01.2018. 1.0 Innledning Hensikten med planen
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Sunnmøre soningssenter-- Digernes DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 417945-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Nordplan OPPDRAGSLEDER Ole Håvard Barstad KONTAKTPERSON Heidi Hansen SAKSBEHANDLER
DetaljerUtglidinger og skredfare ved endret avrenning
Utglidinger og skredfare ved endret avrenning Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Fagsamling på Kongsberg 26.-27. mars 2019 Om Skred AS Uavhengig firma med fokus
DetaljerKlimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING NESSTRANDA, Gnr. 18, Bnr. 27-30, 33, 43, 76, 114 m.fl. Sammendrag Planområdet og planlagte tiltak er beskrevet i planomtalen. Det er Stærk & Co a.s., avd. Vegårshei
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerHvordan sikre oss mot skader og stengte veger
Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger Dr. ing Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Ny lærebok utarbeidet innen NIFS-prosjektet NVE 28/2016 Naturfare.no/prosjekter Presentasjon av meg
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLANFORSLAG FOR Dalheiveien, Gnr. 84, Bnr. 188 og del av 39 Sammendrag Planområdet og planlagte tiltak er beskrevet i vedlagte planomtale. Det er Plankontoret H.
DetaljerVurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune
Oppdrags gi v e r: Sogndal kommune Oppdrag: Vurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune Dato: 12. 09.2017 Skr evet av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll: Stein Bondevik Vurdering
DetaljerJon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Jon B. Helland Skredfarevurdering Rimma, Haramsøy Haram kommune Reguleringsplan 2015-07-24 J01 2015-07-24 Skredfarevurdering, for bruk SiOSk ToSan ToSan Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
DetaljerRapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng
Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng Dette er en rapportmal som må følges om man skal utføre en skredfarevurdering/faresonekartlegging i bratt terreng i henhold til bransjestandarden.
DetaljerVann og løsmasser på ville veier
Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal
DetaljerByborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse
ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven g) ta klimahensyn gjennom
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser
Risiko- og sårbarhetsanalyser ROS-analyse som en del av kommuneplanprosessen (overordnet, mange typer risiko) Krav fra Fylkesmannen at det skal foreligge en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse av arealdisponeringen
DetaljerTemadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata
Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerTomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt.
Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt. 3 Vurdering av snøskredfare Det er ikke kjent at snøskred har forekommet i området I værstatistikk
DetaljerULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker
Kommuneplan for Ullensaker Risiko- og sårbarhetsanalyse 2019-2030 ULLENSAKER MULIGHETSLANDET Høringsforslag Dato: 3.7.2019 Justert, jf. vedtak i Formannskapet sak 109/19 og 122/19 1 Bilde på første side
DetaljerOppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen
Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet
DetaljerFORENKLET ROS-ANALYSE
FORENKLET ROS-ANALYSE Planens navn Brustuggu Arkivsak Planid 2016020 Vedtatt Forslag ved: X Offentlig ettersyn, dato: Sluttbehandling, dato: Utarbeidet av Norgeshus Dato: 03.02.2017 3.1 Naturbasert sårbarhet
DetaljerDrenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt
Veger i hardt vær Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt Kjell Arne Skoglund, Vegdirektoratet Teknologidagene 2018, Trondheim Oppdrag fra styrings- og strategistaben i Vegdirektoratet
DetaljerNves rolle i som høringsinstans for arealplaner
Seminar om samordning av statlige og regionale myndigheter Nves rolle i som høringsinstans for arealplaner Eva Forsgren Sommerøy november 2013 Direktorat under olje- og energidepartementet Energi, vassdrag
DetaljerUværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,
DetaljerPlanhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør
SVIVKOLLEN GNR. 31 BNR. 202 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side1 av6 Innledning NVE sine aktsomhetskart for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang har informasjon om utløpsområde og utløsingsområde.
DetaljerHvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?
Hvordan håndterer vi sikkerhet i kvikkleireområder? Noen eksempler til belysning av konsekvenser ved forskjellige regelverk hos NVE og SVV Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Midt Norge Skred-
Detaljerfølge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?
Problemstillinger Naturgitte farer Skred Er planområdet utsett for snø-, is-, jord-, steinskred eller fjellskred (se Skrednett)? Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold, dårlig byggegrunn),
DetaljerPlan for skredfarekartlegging
Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker
DetaljerHvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet
Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Teknologidagene 2010: Klima og transport Infodag 13. okt. 2010 Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan
DetaljerSkred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Skred Heidi Bjordal Vegdirektoratet 21.4.2016 Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige årsaker
DetaljerJernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
Detaljer