Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Energivekster. Foto: Unni Abrahamsen
|
|
- Brynjar Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 145 Energivekster Foto: Unni Abrahamsen
2 146 Eltun, R. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Avlingar av energivekstar på Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Mikkel Bakkegard & Frank Enger Bioforsk Øst Apelsvoll ragnar.eltun@bioforsk.no Innleiing For å prøve ut potensialet for dyrking av vekstar til energiføremål vart det i 2003 etablert demonstrasjonsfelt med pil, strandrøyr, miscanthus og switchgrass samt vårraps, vårrybs, oljelin, kveite, havre og bygg på fem lokalitetar på Aust- og Sørlandet og to plassar i Trøndelag. Av ulike årsaker vart ikkje alle felta vedlikehaldne, men på Bioforsk Øst Apelsvoll vart eit felt hausta fram til og med Vi presenterer her avlingsresultat for feltet på Apelsvoll og spesielle dyrkingsutfordringar for dei prøvde vekstane. Omtale av utvalde artar til energiføremål Pil (Salix spp.) Pil kan dyrkast på dei fleste jordartar over heile landet, men han trivst best på moldrik jord med god råme. Plantasjar vert etablert ved hjelp av friske skotdelar som ein stikk direkte i jorda, og som rotar seg sjølv. Ugraset må haldast under kontroll i etableringsåret og andre året, deretter tevlar kulturen godt mot ugraset. Eit godt bestand kan vare i år og vert vanlegvis hausta kvart tredje - fjerde år eller når tørrstoffmengda kjem over kg/daa. Sverige har vore sentrale i utviklinga av dyrkingsmetodar for pil til energiføremål og har hatt eit omfattande foredlingsarbeid. Strandrøyr (Phalaris arundinacea L.) Strandrøyr er eit meterlangt, breiblada gras med grove krypande jordstenglar som veks vill på fuktig jord over store delar av landet opp til om lag 600 moh. (Jetne 1973). Trass i at det likar seg på fuktig, moldrik jord er det etter måten tørkesterkt og kan dyrkast på dei fleste jordartar. Sjølv om det har grove strå vil det ikkje motstå legde om vinteren (bilete 2). Det er utvikla sortar både til fôr- og industriføremål. Miscanthus (Miscanthus sinensis) Miscanthus kan bli opp mot to meter høg med kraftig stengel og grove stengelutløparar (rhizom). Den kraftige stengelen gjer at det vil halde seg ganske godt oppreist om vinteren sjølv i snørike område (bilete 2). Miscanthus er ei C 4 -plante, men likevel etter måten sterk mot kulde om vinteren. Arten kan likevel berre tilrådast i kveitedyrkingsområdet her i landet. Etableringa må gjerast med planting av cm Bilete 1. Pil sortane Gudrun (venstre) og Tora (høgre) ved hausting på Apelsvoll 29. april Foto: Ragnar Eltun. Bilete 2. Miscanthus sinensis (venstre) og strandrøyrsorten Bamse (høgre) på Apelsvoll 29. april Foto: Ragnar Eltun.
3 Eltun, R. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 147 lange rhizom, og er svært arbeidskrevjande. Eit godt bestand kan vare i år. Switchgrass (Panicum virgatum L.) Switcgrass som er heimehørande på prærien i Nord- Amerika, er også eit høgt og kraftig gras som har god evne til å halde seg ståande gjennom vinteren. Det er liksom Miscanthus ei C 4 -plante som treng etter måten høg temperatur for å trivast. Switchgrass kan berre tilrådast i dei beste klimatiske områda her i landet. Arten vert etablert frå frø. God spiring kan vera eit problem, og det er viktig med eit såbed med god jordstruktur god spireråme. Etableringa går seint, så for å sikre at ein får kraftige planter som kan tåle overvintringa, er det viktig å så tidleg. Dei fleste tilgjengelege sortane kjem frå Nord-Amerika. Forsøksplan og metodar Feltet var først og fremst lagt ut som eit demonstrasjonsfelt for bioenergivekstar (tabell 1), og det vart ikkje gjennomført med gjentak for alle vekstane. Det var varierande tal vekstar per år og fleire av vekstane brukar ulik tid på etablering. Resultata vert difor presenterte som middeltal. Tabell 1. Plan for demonstrasjonsfelt med bioenergivekstar. Sortsnamn i kursiv Rute Feltbreidde, 16 m breidde m. Rutelengde, 8 m Rutelengde, 8m 2,25 Kant Pil (Salix schwerinii x Salix viminalis)tora 2,25 Pil (S. schwerinii x S.viminalis)Tora 2,25 Pil (Salix dasyclados) Gudrun 2,25 Kant, Pil (S. dasyclados) Gudrun Kant, Strandrøyr Lara Strandrøyr Industri * Strandrøyr Bamse Strandrøyr Bamse Strandrøyr Industri Miscanthus giganteus** Miscanthus sinensis Miscanthus sinensis Miscanthus giganteus Switchgrass Sunburst Switchgrass Dacotah Switchgrass Forestburg Kant, Strandrøyr Lara Oljelin Oljelin Havre Biri Kveite Bjarne Bygg Ven Bygg Ven Vårraps Wildcat Vårraps Wildcat Vårrybs Tuli Vårrybs Tuli Switchgrass Forestburg Switchgrass Sunburst Switchgrass Dacotha *Ikkje namngitt linje (her kalla Industri ) frå Graminor som var foredla med tanke på industrielt bruk. Linja er ikkje godkjent som sort. ** I tillegg til Miscanthus sinensis prøvde ein i forsøket Miscanthus giganteus som er ein steril hybrid mellom Miscanthus sinensis og Miscanthus sacchariflorus. Olje- og proteinvekster Alle artane vart sådde/planta i tida 28. mai 2. juni Korn, oljevekstar og oljelin vart gjødsla med 8 kg N i Fullgjødsel ved såing, og strandrøyr og switchgrass fekk 5 kg N i Kalksalpeter etter tur den 14. juli og 1. august. Dei andre artane vart ikkje gjødsla i etableringsåret. Strandrøyr vart sprøyta mot ugras med Ariane S. I dei andre grasrutene og i rutene med pil vart det luka. Oljevekstane vart sprøyta mot ugras med Matrigon og korn og oljelin med Ally 20 DF både i 2003 og I 2004 vart det sprøyta med Finale mellom radene i rutene med pil. For dei andre energivekstane vart det ikkje sprøyta mot ugras eller andre skadegjerar korkje dette året eller dei etterfølgjande åra. I 2004 fekk korn og oljevekstar same
4 148 Eltun, R. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) gjødselmengder som i I engåra vart strandrøyr og Miscanthus gjødsla med etter tur 15 og 10 kg N/daa i Fullgjødsel I dei same åra fekk pil 4,1 kg N/daa i Fullgjødsel For å få høgast mogleg tørrstoffinnhald og minst mogleg askemengde vert gras til energiføremål helst hausta om våren. Strandrøyr og miscanthus vart kvart år hausta i månadsskifte april-mai. I alle åra var det legde i standrøyret, men ikkje meir enn at det var lett å hauste med to-hjuls slåmaskin. Det var også noko legde i miscanthus, men det held seg betre oppe enn standrøyret (bilete 2). Pil vert normalt hausta om vinteren medan vassinnhaldet er på sitt lågaste (ca. 50 % vatn). Under våre forhold må ein vente til snøen har gått, og i dette forsøket vart rutene med pil hausta 29. april Feltet låg på middels drenert morenejord med tekstur lettleire, ca. 250 moh. Arealet er austvendt og turkar seint opp om våren. Dette gjorde at våronna vart etter måten sein, og at veksetida vart for kort for nokre av vekstane i forsøket. Resultat og drøfting Med unnatak for switchgrass som spira svært dårleg, etablerte pil, strandrøyr og miscanthus seg bra første året. Årsaker til dårleg spiring av switchgrass kan vera at frøet vart sådd for djupt eller at ugraskampen var for dårleg. Registreringar våren 2004 synte at i M. sinensis overlevde 100 %, medan 83 % av plantane av M. giganteus overlevde første vinteren. M. gigantus døyde etter kvart heilt ut og er ikkje med i resultatsamandraget. M. sinensis etablert seg derimot godt og stod fint heile forsøksperioden. Dette syner at under våre forhold med kalde vintrar er det berre M. sinensis som er aktuell. Dette er godt i samsvar med resultata til Clifton-Brown & Lewandowski (2000). Switchgrass var svært tynt etter første vinteren og alle rutene vart sprøyta med Glyfosat. Det vart sådd på nytt hausten 2004, men resultatet vart like dårleg. Det var liten forskjell på dei tre sortane og switchgrass vart take ut av forsøket. Sjølv om for djup såing eller for dårleg ugraskamp kan ha påverka etableringsproblema synest denne arten å vera lite aktuell for våre forhold. Pil hadde 100 % overleving etter første vinteren, og greidde seg godt heile forsøksperioden. Det same galdt strandrøyr. Oljelin var seinare enn dei andre artane og var vanskeleg å hauste. Oljelin var difor berre med første året, og resultatet er ikkje take med her. Halmavlingar av oljevekstane og kornartane vart berre registrert i 2003 og 2004 (tabell 2). Tabell 2. Tørrstoffavlingar (15 % vatn) og tørrstoffinnhald ved hausting for energivekstar på Apelsvoll i vekstsesongane Avlingsregistreringane for pil og gras er gjorde i månadsskifte april - mai etterfølgjande år Middel alle år Art TS % Kg/daa TS % Kg/daa TS % Kg/daa TS % Kg/daa TS % Kg/daa TS % Kg/daa Pil (Tora) , Pil (Grudrun) Strandrøyr (Bamse) 85, , , , , ,2 704 Strandrøyr (Lara) 88, , , , , ,7 550 Strandrøyr ( Industri ) 88, , , , , ,2 631 M. sinensis 87, , , , , ,3 578 Middel 87, , , , , ,8 615 Med unnatak for våren 2008 (vekstsesongen 2007) då det var berre 73 % tørrstoff i graset, var tørrstoffinnhaldet i graset ved hausting om våren over 85 %. Ein reknar at gras og halm er lagringstørr ved % vatn. Det betyr at graset var tørt nok for pressing i alle åra utanom Særleg hausten 2003 var det svært lågt tørrstoffinnhald i halmen og korkje korneller oljeveksthalmen var tørr nok for pressing ved tresking (tabell 3). Dette skuldast delvis at feltet låg på eit skifte som tørka seint opp om våren og veksetida vart for stutt for dei vårsådde vekstane. Avlingane av strandrøyrsortane Bamse og Industri var gode alle åra med unnatak for 2005, og middelavlingane for dei to sortane var etter tur 704 og 631 kg/daa. Sorten Lara synte ei fallande avlingskurve
5 Eltun, R. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 149 særleg dei to siste åra, og i middel for heile perioden kom Lara dårlegast ut med 550 kg/daa. Desse avlingane er fullt på høgde med det ein oppnår i Finland der strandrøyr er ein mykje dyrka vekst til varmeproduksjon (Nesheim & Jørgensen 2010). M. sinensis etablerer seg seint og trong tre år for å koma opp på stabilt avlingsnivå, men dei tre siste åra var avlingane av M. sinesnis fullt på høgde med Bamse strandrøyr. Sjølv om M. sinensis i middel for alle åra låg noko lægre i avling enn Bamse er det grunn til å tru at om forsøket hadde gått lenger ville M. sinensis vunne tevlinga om høgast avling. Avlingane av M. sinensis i dette forsøket var likevel berre halvparten av det ein har oppnådd i danske forsøk (Nesheim & Jørgensen 2010). Arbeidsam og kostbar etablering er klart ei ulempe for M. sinensis som kulturplante under våre forhold, og det er vanskeleg å sjå at ho kan tevle med det meir klimatisk tilpassa og robuste strandrøyret. Pil treng også tid på å etablere seg, men i middel for all åra var det større tørrstoffavling for pilsortane Tora og Gudrun enn for grasartane. Våren 2009 haustet ein kg tørrstoff/daa av sorten Tora og kg/daa av Gudrun med tørrstoffprosent på etter tur 55,9 og 6 for dei to sortane. Dette ga middelavling på 980 og 965 kg tørrstoff/daa/år for Tora og Gudrun, og dette er godt i samsvar med svenske forsøksresultat (Neshem & Jørgensen 2010). Som synt i bilete 1, er Tora lenger men har færre skot per plante enn Gudrun (1-2 skot per plante for Tora og 2-3 skot per plante for Gudrun ). Halmavlingane av korn og oljevekstar varierte mykje mellom åra (tabell 3). Dette er i samsvar med registreringar av halmavlingar i landsomfattande forsøk i prosjektet Halm til biobrensel tilgjengelege mengder og produksjonsutfordringar i områder med kort og fuktig innhaustingsperiode i åra (Åssveen pers. med.) som syner store svingingar mellom år. I dette forsøket var halmavlingane størst for havre med 332 kg/daa følgt av bygg og kveite med etter tur 279 og 262 kg/daa. Høvet mellom artane er ikkje i samsvar med Åssveen sine resultat som syner at vårkveite gir størst halmavling følgt av havre og bygg. I middel for dei to åra var halmavlingane av raps og rybs omlag dei same som i middel for kornartane (290 kg tørrstoff/daa). Resultata både frå desse registreringane og frå halmprosjektet (Åssveen pers. med.) syner at halm gir under halvparten så store avlingar som gras til energiføremål. Tabell 3. Tørrstoffavlingar (15 % vatn) og tørrstoffinnhald i halm av korn og oljevekstar hausta i forsøket med energivestar på Apelsvoll i vekstsesongane 2003 og Art Sort TS % Kg/daa TS % Kg/daa Rybs Tuli 28, ,0 224 Raps Wildcat 28, ,1 202 Bygg Ven 27, ,7 193 Kveite Bjarne 36, ,7 283 Havre Biri 15, ,0 351 Middel Samandrag Resultat frå demonstrasjonsforsøket på Apelsvoll syner at pil tevlar godt med strandrøyr og M. sinensis som energivekst. M. sinensis har gitt etter måten stor middelavling, men er kostbar å etablere, og vi er på dyrkingsgrensa for arten her i landet. Swichgrass er også tilpassa varmare klima enn det vi har og kan ikkje tilrådast. Strandrøyr er derimot ein nordisk art som gir gode og stabile avlingar under våre forhold. Både pil og strandrøyr gir over dobbelt så stor tørrstoffavling som halm frå korn og oljevekstar. Fordi det er politisk semje om at dyrka mark her i landet skal brukast til matproduksjon, er det ikkje aktuelt å dyrke energivekstar på innmark i Noreg, men dersom ein skulle velje ein art som er fleksibel i høve til seinare bruk av jorda, og som kan brukast i kombinasjon som både energivekst og fangvekst for næringsstoff, peikar strandrøyr seg ut som den mest aktuelle. Litteratur Clifton-Brown, J.C. & Lewandowski, I Overwintering problems of newly established Miscanthus plantations can be overcome by identifying genotypes with improved rhizome cold tolerance. New Physiologist 148: Jetne, M Grasboka. Landbruksforlaget. 230 s. Nesheim, L. & Jørgensen, U Significance and types of energy crops in the Nordic countries. In: Grzybek, A. (ed.). Modelling of biomass utilisation for energy purpose. Bioforsk FOKUS 5 (6): Åssveen, M Pers. med. med bakgrunn i prosjektet Halm til biobrensel tilgjengelege mengder og produksjonsutfordringer i områder med kort og fuktig innhøstingsperiode. Olje- og proteinvekster
Luserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerNitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerAlternative oljevekstar til norsk biodiesel
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 10 2010 Alternative oljevekstar til norsk biodiesel Lars Nesheim 1, Ragnar Eltun 2 og Lasse Weiseth 1 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk Aust Apelsvoll
DetaljerEnergivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge
Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerSådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster
157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerNIBIO POP. Etablering av våroljevekster
VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerDyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerVirkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerMekaniske tiltak mot siv i eng og beite
Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerKurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar
Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerKryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking
Kryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Kryddersalvie (Salvia
DetaljerDyrkingsteknikk for haustoljevekstar såtid, såmengde og såmåte
Eltun, R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 157 Dyrkingsteknikk for haustoljevekstar såtid, såmengde og såmåte Ragnar Eltun, Mikkel Bakkegard, Wendy Waalen, Oddvar Bjerke &Torkel Gaardløs Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerRUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING
Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
Detaljertilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerKvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe
Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon Organic protein feed and edible oil form
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Olje- og proteinvekster
Jord- o Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 161 Olje- o proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen 162 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen NIBIO Korn o frøvekster, Apelsvoll
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerJord- og Plantekultur 2007
Vol. 2 Nr. 2 2007 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Mikkel Bakkegard (red.) Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerPrognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019
Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen /2019 12. september Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp skal legge til rette for
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerHer beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.
Her beitar kyr Ei ku som mjølkar 25 liter mjølk kvar dag et 50 kg fôr og drikk 50-60 liter vatn. Dei fleste kyr får ein kalv i året og er mjølkekyr i fire år. Ein kalv av hokjønn vert kalla kvige. Kviga
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerOljevekster og belgvekster
Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
Detaljer