Nøkkeltall og tjenestekvalitet

Transkript

1 Rapport C Nøkkeltall og tjenestekvalitet Pleie og omsorg 24 Vedtatt av Hemne kommunestyre den. i sak nr..

2 2 1. Innledning 3 2. Nøkkeltall for tjenesteyting Nøkkeltall for pleie- og omsorg samlet Nøkkeltall for hjemmetjenesten Nøkkeltall for institusjonshelsetjenesten Målt kvalitet i hjemmetjenesten Opplevd kvalitet i hjemmetjenesten 2 5. Målt kvalitet institusjon Opplevd kvalitet institusjon Oppsummering Fokusområder 32

3 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni 24. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Grafene i gjennomgangen inkluderer i tillegg gjennomsnittstall for nettverket og landet. For mer informasjon om KOSTRA vises det til kapittel 5 og SSB eller KRD sine nettsider. I denne rapporten er det laget ulike sammenstillinger av data basert på nettverkkommunenes kartlegging av kvalitet. Arbeidet er utført våren 24, men en del av de statistiske dataene kan stamme fra 23. Målt kvalitet Her er valgt ut indikatorer som viser situasjonene i kommunene når det gjelder bl.a.. - Saksbehandlingstid - Iverksettingstid - Ansattes kompetanse På mange av disse områdene har ikke kommunene bearbeidede/systematiske opplysninger. Men denne kartleggingen vil som regel føre til at kommunene iverksetter arbeid eller rutiner for å skaffe seg disse opplysningene på sikt.

4 4 Brukeropplevd kvalitet Her er det gjennomført brukerundersøkelser ved hjelp av de verktøyene som ligger på nettstedet Spørsmålene kan kategoriseres i følgende områder: - Resultat for brukeren - Brukermedvirkning - Respektfull behandling - Pålitelighet - Tilgjengelighet - Informasjon - Samordning - Generelt Tjenesteprofil/status tjeneste Her er forsøkt en sammenstilling for hver kommune, der det er valgt ut noen økonomiske nøkkeltall hentet fra KOSTRA, noen indikatorer på målt kvalitet og resultatet fra brukerundersøkelsen/ brukeropplevd kvalitet. Intensjonen er å komme fram til noe som kan brukes for å gi et bredt bilde av tjenesten, og som kan brukes i kommunenes analysearbeid. Når det KOSTRA-tall på årsverksforbruk i kommunene så er de for 23 hentet fra Arbeidstakerregisteret. Kommunenes rapporteringer her er såpass ulik, at denne indikatoren i praksis har liten eller ingen verdi. Indikatorene for målt kvalitet har også begrenset verdi, når det er såpass få verdier som er rapportert inn fra kommunene. I dette bildet vil gjennomsnittsverdien for ressursindikatorene være basert på landsgjennomsnitt, mens gjennomsnitt for kvalitetsindikatorene vil vare basert på resultatet fra kommunene i dette nettverket. Kommunenes resultater / sammenligninger I rapporten har vi trukket fram ulike sammenstillinger av data og kommentert disse. Ikke alle data vil være like egnet til å gi relevante opplysninger for styring og utvikling. Hvor egnet de er, ser vi først når vi har tatt dem i bruk, og gjerne brukt dem over tid. Her vil også ligge muligheter for feilkilder og feiltolkninger. Vi vil derfor advare mot å dra for raske og bastante slutninger. Vi vil imidlertid likevel hevde at dette materialet burde være godt egnet til å se tendenser og gi grunnlag for refleksjon med behov for å "gå bak" tallene.

5 5 2. Nøkkeltall for tjenesteyting 2.1. Nøkkeltall for pleie- og omsorg samlet Fig. c1 25 Prioritering av pleie- og omsorgstjenesten samlet ,5 35,6 34,1 3,7 37,9 34,8 3,2 29,7 3,9 33,3 35,3 39,4 38,2 33,5 35,8 37,1 32,8 35,4 34,5 34, , ,6 26,8 25 kr % Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Gauldal Midtre Gauldal Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet Gauldal 7 u/oslo 5 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie- og omsorg pr. innbygger 8 år og over Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg målt i kroner pr innbygger 8 år og over i kommunen etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og evt. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øremerkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale driftskostnader. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Figuren viser at det er noe variasjon mellom kommunene i nettverket i prioriteringen av pleie- og omsorgstjenesten (pr. innbygger 8 år), hvor kommunene Hitra og Oppdal hadde den høyeste prioriteringen i 23, og Hemne og Rissa den laveste. Oppdal kommune sin høye prioritering kan skyldes at de hadde en lav andel eldre innbyggere (lav prioritering pr. innbygger). Med unntak av Hitra kommune er det gjennomgående at kommunene fra 21 til 22 hadde en økning i prioriteringen av denne tjenesten med en påfølgende utflating eller nedgang fra 22 til 23.

6 6 Midtre Gauldal kommune prioriterte relativt sett denne tjenesten høyere enn de øvrige kommunene, og Hemne lavere, noe som for Hemne kommune sitt vedkommende har sammenheng med alderssammensetningen i kommunen (lavere andel eldre og høyere andel yngre). Økning fra 21 til 22 skyldes innlemming av øremerkede tilskudd (omsorgstjenestetilskudd) i rammetilskuddet. Dette kommer fram som en øket netto drift på grunn av at inntekten blir flyttet bort fra formålet. Reduksjon i 23 skyldes innsparing som følge av en vanskelig budsjettsituasjon samt at antall brukere gikk ned samme år (strengere vurdering). Fig. c2 Prioritering av pleie- og omsorgstjenesten KOSTRA-gruppe ,7 35,3 33, kr 2 % Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo 1 5 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Bildet viser det samme. Hemne kommune har betydelig lavere utgifter til pleie- og omsorgstjenesten også sammenlignet med KOSTRA gruppe 2 og landet. I denne sammenhengen er det også relevant å trekke inn framstillingen fig. a5 bosettingsstruktur og gjennomsnittlig reisetid. At nesten 6% av befolkningen bor i sentrum og at den gjennomsnittlige reisetid til sentrum er lav gjør det mulig å holde kostnadene nede ved å samle tjenestene ett sted. I Hemne er alle tilbud samlet i sentrum med relativt kort reiseavstand til resten av kommunen. Dette gir lavere driftskostnader og en mer effektiv tidsbruk for de ansatte.

7 7 Fig. c3 25 Enhetskostnader i pleie- og omsorgstjenesten samlet,45,4,4 2,35,3,3,3,3,3 kr 15 1,2,2,2,2,2,2,2,2,2,2,2,25,2 årsverk,15 5,1, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker Årsverk for alle utdanningsgrupper, registrert på funksjon 253 og 254, ekskl. adm/øk, servicefunksjoner (som hovedsakelig uansett kom i f261) og uspesifiserte utd./ikke helseutd.) Data er hentet fra register, hovedsakelig Aa-registeret f.o.m. 23-årgangen. Inkluderer kommunale og interkommunale årsverk, men ikke private. Enhetskostnadene som vises i figuren tar ikke hensyn til ulik sammensetning av tjenesten i kommunene. Hjemmetjenesten har lavere enhetskostnad enn institusjonstjenesten. Kommuner som er institusjonstunge vil derfor ha en høyere enhetskostnad totalt for pleieog omsorgstjenesten. I 23 var enhetskostnaden i nettverkskommunene høyest i Oppdal kommune og lavest i Hemne kommune. Lave enhetskostnader i Hemne kan dels forklares med det som en nevnt ovenfor vi har i stor grad satset på hjemmebasert omsorg (i langt større grad enn de fleste andre). Vi er dermed lite institusjonstung og får dermed rimeligere tjenester. Delvis som følge av dette har vi i tillegg lave kapitalkostnader og nedbetalt bygningsmasse Da tallene i KOSTRA er nominelle tall, er det for perioden naturlig med en årlig vekst i kommunenes enhetskostnaden i pleie- og omsorgstjenesten samlet. Med unntak av Hemne kommune er dette imidlertid ikke tilfellet. Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker lå høyere i Rissa kommunen i både 22 og 23 enn i de andre kommunene i nettverket. Rissa kommune hadde også en

8 8 sammenfallende høy enhetskostnaden i pleie- og omsorgtjenesten i 22 og 23, men ikke den høyeste. Fig. c4 Enhetskostnader i pleie- og omsorgstjenesten samlet KOSTRA-gruppe ,3,3,35,3,25 15,2,2 Kr % 1,15, Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo,5 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker Framstillingen viser det samme bildet Hemne kommune har svært lave enhetskostnader også i forhold til relevant sammenligningsgruppe (KOSTRA gruppe 2). Framstillingen viser også at vi har noe lavere antall årsverk pr. bruker enn de vi sammenligner oss med. Det er naturlig at institusjonstunge kommuner har noe høyere bemanning.

9 9 Fig. c5 Prioritering innen pleie- og omsorgstjenesten 1 4,7 4,1 4,2,4,4,3 3,1 2,5 2,4,6 6,4 6,7 7,4 6,9 5,2 4,2 1,7 1,9 2 3,2 5, , , ,7 24,6 29,7 29,2 24, ,7 31,9 24,3 31,8 25 % ,8 19,3 5, ,8 45, ,2 51,6 21,7 48,5 19,8 4 1,3 45,4 47,6 13,8 1,9 43,7 47,1 21, ,6 18,2 18,2 55,9 57,5 17,8 21,4 42,9 19,8 45,5 2, ,5 45,1 5 54, , ,4 64,3 55,8 52,3 6,7 63,6 63,4 31,5 38,9 38,3 7,3 66,3 66,2 53,8 48, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Gauldal Midtre Gauldal Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet Gauldal 7 u/oslo Netto driftsutg.,institusjon i prosent av nto driftsutg. pleie og omsorg Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Andel netto driftsutgifter, institusjon, hjemmebaserte tjenester og aktivisering Indikatoren viser driftsutgiftene til hhv. institusjon, hjemmebaserte tjenester og aktivisering i prosent av driftsutgiftene til pleie og omsorg i alt. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser beboere i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. a) "Plasser" regnes som mer stabilt enn "beboere", og er også brukt i nevner. b) T.om. 22-årgangen så en kun på kommunale/interkommunale institusjoner Figuren synliggjør hvilke kommuner som er institusjonstunge gjennom hvor mange plasser i institusjon kommunen har i forhold til antallet mottakere av pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Midtre Gauldal kommune er den mest institusjonstunge kommunen i nettverket i 23, og Hemne kommune den minst institusjonstunge. Likevel er det Rissa kommune som har den høyeste prioriteringen av institusjonstjenesten i nettverket i 23, og Oppdal den laveste. Kommunene Frøya, Hemne, Hitra og Rissa reduserte i perioden prioriteringen av den institusjonsbaserte tjenesten og økte prioriteringen av de hjemmebaserte tjenestene. I samme periode hadde kommunene Åfjord, Midtre Gauldal motsatt utvikling. Framstillingen sier ikke noe om de totale utgiftene bare om den innbyrdes fordeling av utgiftene. Hemne kommune har få institusjonsplasser og har i perioden hatt ledige institusjonsplasser noe som øker andelen av kostnadene til institusjon (betaling for opphold er en vesentlig inntekt). Bildet forstyrres av at Støltunet avlastningsleilighet for barn i følge KOSTRA skal innrapporteres som institusjon. Få andre kommuner har en tilsvarende tilbud. Dette er med på å øke kostnadsandelen til institusjon for Hemne. Variasjon i plasser betyr ikke at det er blitt flere / færre plasser institusjon, det er forholdstall beregnet i prosent av antall mottakere og vil variere.

10 1 Ressurser til aktivisering varierer fra 7,4% til. Hemnes andel er 2% av de totale kostnadene. Dette er ikke spesielt høyt Nøkkeltall for hjemmetjenesten Fig. c6 6 Prioritering og dekningsgrader i hjemmetjenesten ,5 65, ,9 57,7 55,8 6 5 kr 3 37,6 42,6 37,2 37,8 39, ,3 39,4 4 44,4 42,9 46,4 36,2 38,4 42,3 46,3 4 37,2 % Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet u/oslo Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Andel innbyggere 8 år og over som mottar hjemmetjenester Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Indikatoren viser driftskostandene i de hjemmebaserte tjenestene målt i kroner pr innbygger etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Andel innbyggere 8 år og over som mottar hjemmetjenester Indikatoren viser dekningen av hjemmetjenester for personer 8 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i kommunen, men tar ikke hensyn til alderssammensetningen av hjemmetjenestemottakerne eller hvilken type tjeneste de mottar. Dekningsgraden for hjemmetjenesten vil kunne forklare prioriteringsnivået i kommunene. Høy dekningsgrad vil isolert sett føre til høye utgifter, men kvalitetsforskjeller, kommunenes befolkningssammensetning og bosetningsstruktur eller egenskaper ved brukerne kan redusere denne sammenhengen. Samtlige kommuner i nettverket hadde i perioden en økning i prioriteringen av hjemmetjenesten, hvor økningen i Hitra kommune var særlig høy. Flere av kommunene i nettverket hadde en topp i prioriteringen av hjemmetjenesten i 22. Med unntak for Åfjord kommune viser figuren at det for kommunene i nettverket ikke er en klar sammenheng mellom utviklingen i prioritering og utvikling dekningsgrad i perioden Det er verdt å merke seg endringen i forholdet mellom prioritering og dekningsgrad fra 21 til 22 i Frøya kommune.

11 11 For Hemne (og en del andre kommuner) øker netto driftsutgifter pr. innbygger fra 21 til 22. dette skyldes innlemming av øremerket tilskudd til omsorgstjenestene i rammetilskuddet og er ikke uttrykk for reell økning i aktivitetsnivået. Fig. c7 16 Enhetskostnader og dekningsgrader i hjemmetjenesten ,5 7 65, ,9 57,7 55,8 6 kr ,6 5 42,6 37,2 37,8 39, ,3 39,4 4 44,4 42,9 46,4 36,2 38,4 42,3 46, ,2 % Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Andel innbyggere 8 år og over som mottar hjemmetjenester Lønnsutgifter pr mottaker i hjemmetjenesten (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Lønnsutgifter pr mottaker i hjemmetjenesten (i kroner) Indikatoren viser lønn og sosiale utgifter korrigert for sykelønnsrefusjon i de hjemmebaserte tjenestene. Indikatoren viser dermed lønnskostanden målt pr bruker av tjenestene ved utløpet av rapporteringsåret. Lønnsutgiftene gjelder kun kommunal virksomhet, mens mottakere av hjemmetjenester også inkluderer private og selvstendige kommunale foretak. Andel innbyggere 8 år og over som mottar hjemmetjenester Indikatoren viser dekningen av hjemmetjenester for personer 8 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i kommunen, men tar ikke hensyn til alderssammensetningen av hjemmetjenestemottakerne eller hvilken type tjeneste de mottar. Figuren viser at lønnsutgiftene utgjør så å si hele utgiftssiden i hjemmetjenestene, og at lønnsutgiftene således samvarierer i stor grad med de totale utgiftene i hjemmetjenesten (ulik arbeidsgiveravgiftssone vil kunne påvirke nivået på lønnskostnadene). Likevel er det verdt å merke seg at lønnskostnadene i 23 i f.eks. Midtre Gauldal kommune utgjorde ca 97% av enhetskostnaden, og i Oppdal kommune ca 92%. For perioden hadde kommunene Frøya, Hemne, Midtre Gauldal og Oppdal en økning i enhetskostnaden, hvor Frøya kommune hadde en vesentlig økning. Kommunene

12 12 Åfjord, Hitra og Rissa hadde en nedgang i samme periode, hvor Hitra kommune hadde en vesentlig nedgang. Flere av kommunene hadde en topp i prioriteringen av hjemmetjenesten i 22. Det er verdt å merke seg forholdet mellom enhetskostnaden og dekningsgraden i hjemmetjenesten i kommunene Hemne og Oppdal, samt endringen i forholdet mellom enhetskostnaden og dekningsgraden i hjemmetjenesten i perioden i kommunene Frøya og Hitra. For Hemne viser framstillingen at vi har relativt høy andel brukere over 8 år som får hjelp. De mest hjelpetrengende befinner seg i denne gruppen. Rent faglig er det en riktig prioritering at de som trenger det mest skal få hjelp. På den annen side er både lønnsutgifter pr. bruker og korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker lave. Dette kan leses slik at mange brukere får lite hjelp, eller at kommunens lave driftsutgifter til pleie og omsorgstjenestene også fører til lave enhetskostnader for mottakere av hjemmetjenester. Det er ikke noe som tyder på at Hemne har en lavere standard på tildelt hjelp enn andre kommuner. Situasjonen er vel den at de aller fleste kommuner ut fra en stram økonomi har lagt seg på lovens minimum ved tildeling av hjemmetjenester. Fig. c8 Enhetskostnader og dekningsgrader i hjemmetjenesten KOSTRA-gruppe 2 Kr ,8 39,4 37, Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo % Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Lønnsutgifter pr mottaker i hjemmetjenesten (i kroner) Andel innbyggere 8 år og over som mottar hjemmetjenester Framstillingen viser sammenligning mellom KOSTRA gruppe 2 og landsgjennomsnitt utenom Oslo. Dette bekrefter bildet i fig c6 over Nøkkeltall for institusjonshelsetjenesten

13 13 Fig c9 Netto driftsutgifter, institusjon pr innbygger 8 år og over 12 Prioritering og dekningsgrader i institusjonstjenesten 6 1 5, ,4 4 34,8 36,9 kr 6 31,9 3 % 23,7 25,8 25,8 26,2 4 16,1 15,3 17,9 19,3 18,8 21,1 14,2 13,9 16,4 17,8 18,6 14, ,9 11, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet u/oslo Netto driftsutgifter, institusjon pr innbygger 8 år og over Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Indikatoren viser driftskostnadene målt i kroner pr innbygger 8 år og over, etter at brukerbetaling og øremerkete tilskudd og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 8 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger plasser til andre kommuner. Figuren viser at samtlige av kommunene i nettverket i perioden hadde en økning i prioriteringen av institusjonstjenesten. Kommunene Frøya, Hemne og Oppdal hadde en topp i prioriteringen i 22. Av kommunene i nettverket prioriterte Midtre Gauldal institusjonstjenesten høyest i 23, og Oppdal lavest. Det er verdt å merke seg at alle kommunene i nettverket unntatt Rissa kommune hadde en vesentlig nedgang i dekningsgraden fra 21 til 22 med en påfølgende utflating eller marginal økning fra 22 til 23. Hemne kommune hadde i 23 den laveste dekningsgraden, og Midtre Gauldal den høyeste. Hemne har i stor grad satset på omsorgsboliger i stedet for sykehjemsplasser. Dette er mulig fordi alle tilbud ligger samlet, og hjelp på et relativt høyt nivå er tilgjengelig for langt flere enn de som bor på sykehjemmet. I Hemne bor mange i omsorgsbolig som i andre kommuner bor på sykehjem. Framstillingen viser også at det bor en relativt liten andel over 8 år på sykehjemmet. Den høyeste andel over 8 år bor i trygdebolig 1. Den er ikke klassifisert som sykehjem. Vi skiller oss ut fra de andre kommunene når det gjelder struktur på tjenestene. Ellers sier ikke framstillingen noe om de totale utgiftene.

14 14 Fig. c1 7 Enhetskostnader og dekningsgrader i institusjonstjenesten 1,6 6 1,4 1,4 5 1,1 1,2 1 kr 4 3,7,9,8,8,7,9,8,7 beboere,6 2,4 1, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. Beboere i institusjon pr. årsverk Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Indikatoren viser lønn og sosiale utgifter ved egen tjenesteproduksjon korrigert for sykelønnsrefusjon. Indikatoren viser dermed lønnskostnadene pr registrerte plass ved utgangen av rapporteringsåret. Beboere i institusjon pr. årsverk Indikatoren angir forholdet mellom beboere i institusjon og registrerte årsverk ved utgangen av rapporteringsåret. Gjelder alle institusjoner uansett eierforhold. Beboere i institusjon pr. årsverk knyttet til pleie = Beboere i institusjon/ årsverk funksjon 253. Data er hentet fra Arbeidstakerregisteret. Enhetskostnadene i institusjon vil kunne variere med type institusjon. Kommuner med aldershjem vil ha lavere enhetskostnad enn kommuner som kun har sykehjem. Det er relativt stor variasjon i enhetskostnadene for institusjonstjenesten mellom kommunene, men samtidig er det gjennomgående med en økning i enhetskostnaden i perioden (Hitra hadde en topp i 22). Rissa kommune er den kommunen i nettverket som hadde den høyeste enhetskostnad i 23, noe som f.eks. kan skyldes institusjonstypen i kommunen, en høy andel ressurskrevende brukere eller kvaliteten på tjenesten (siden kommunen sammen med Åfjord har den laveste andelen beboere i institusjon pr. årsverk). Hitra kommune hadde den laveste enhetskostnaden i nettverket.

15 15 Figuren viser at lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av de totale utgiftene i institusjonstjenestene, og at lønnsutgiftene samvarierer i stor grad med de totale utgiftene i institusjonstjenesten. Ulik arbeidsgiveravgiftssone vil kunne påvirke nivået på lønnskostnadene. Likevel er det verdt å merke seg at lønnskostnadene i 23 i f.eks. Hitra kommune utgjorde ca 82% av enhetskostnaden, og i Hemne kommune ca 71%. Variasjoner i forholdet mellom enhetskostnaden og lønnsutgiftene fra år til år innen samme kommune kan skyldes endringer i ressursinnsatsen (inkl. lønnsnivå) eller omorganisering av tjenesten. Et eksempler på dette er Rissa kommune. For Hemne kommune slår det ut at Støltunet avlastningsleilighet er regnet som institusjon i KOSTRA- sammenheng.. På registreringstidspunktet 31/12 23 var det ingen barn på avlastning. Dette fører til at beboere pr. årsverk blir for lavt. Det vil si at bemanningen framstår som høyere enn den i realiteten er. Fig. c 11 1 % 13,6 17,5 3,7 1 Langtids- og korttidsopphold i institusjonstjenesten 9,1 32,1 1,3 15,6 6,1 1,5 12,9 4,3 2,6 6,1 6,8 1,5 2 4,5 3,5 7,8 9,7 16,4 7 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % kr 4 % 3 3 % 2 2 % 1 % 1 % 86,4 82,5 1 96,3 9 9,9 67,9 89,7 84,4 93,9 98,5 87, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet Gauldal Gauldal Gauldal 7 u/oslo Andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. 95,7 97,4 93,9 93,2 89,5 8 95,5 96,5 Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold 92,2 9,3 83,6 Andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold og korttidsopphold Indikatoren viser heldøgnbeboere som er skrevet inn for hhv. Langtidsopphold og korttidsopphold i prosent av alle innskrevne heldøgnsbeboere pr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Det vil kunne være slik at en høy andel korttidsopphold på institusjon er mer kostbart for kommunen pga. ulik egenbetaling. Figuren viser imidlertid at det ikke er en entydig og klar sammenheng mellom andelen korttidsopphold på institusjon og enhetskostnaden for institusjonstjenesten i kommunene.

16 16 I 23 var det nokså stor variasjon mellom kommunene i fordelingen mellom korttids- og langtidsopphold i institusjon, fra Oppdal kommune med 2% korttidsopphold til Åfjord kommune med ingen korttidsopphold. Alle kommunen i nettverket unntatt Åfjord og Hemne økte andelen korttidsopphold i institusjon i perioden For flere av kommunene var fordelingen mellom korttidsog langtidsopphold i 22 avvikende i forhold til trenden i perioden For Hemne lå andel korttidsopphold i 21 svært høyt sammenlignet med andre. Andel på fast plass øket kraftig i 22 og har gått noe ned i 23. Årsaken at det generelle presset på sykehjemmet var større i disse årene. Generelt er det et mål å ha høy andel av beboerne på korttidsopphold da dette gir en trygghet for hjemmeboende og pårørende med behov for avlastning. Fig. c12 12 Enerom i institusjonstjenesten 7 % kr ,8 48,8 1 92,2 92,2 92,2 31,6 31,6 31,6 67,2 67,2 94, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal 84,6 84,3 87,9 8 83,3 86,2 66,3 66,3 66,3 81,9 85,1 Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. Andel plasser i enerom i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner Indikatoren viser plasser i ensengsrom i prosent av alle institusjonsplasser i institusjoner med kommunal eier. Bare rom/plasser i institusjoner med kommunal eier er talt med. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i komm. inst. Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten.

17 17 Andelen plasser på institusjon som er på enerom varierer sterkt mellom kommunene i 23, fra Hemne kommune med en andel på 32% til Åfjord kommune hvor samtlige plasser er på enerom. I perioden hadde kommunene Hitra, Midtre Gauldal, Oppdal og spesielt Åfjord en økning i andelen enerom. Det kan være interessant å se på utviklingen i andelen korttidsopphold med utviklingen i andelen enerom for Åfjord kommune. Figuren viser at det ikke er en entydig og klar sammenheng mellom andelen plasser i enerom i institusjon og enhetskostnaden for institusjonstjenesten i kommunene. Dette kan nok ha sammenheng med at enhetskostnadene i institusjonstjenesten i hovedsak er lønnsutgifter. Hemne kommune har det eldste sykehjemmet og det laveste antall enerom blant kommunene i nettverket. Fig. c13 3. Målt kvalitet i hjemmetjenesten Hjemmesykepleie - saksbehandlingstid, dager Snitt nettverk Hemne Rissa Hitra Oppdal Åfjord Midtre Gauldal Frøya Framstillingen viser stor variasjon mellom kommunene. For Hemnes del viser framstillingen den maksimale saksbehandlingstiden m.a.o. alle er sikret en avgjørelse innen 14 dager. Alle henvendelser etter tjenester skal registreres som en søknad og behandles etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Søkerne har klagerett, og klageinstansen er Fylkesmannen. De aller fleste får svar raskere. Søknader / henvendelser blir gjennomgått fortløpende, og alle akutte saker blir både behandlet og iverksatt omgående. Ofte skjer iverksetting uten at en har behandlet søknaden først på grunn av at det haster å sette inn hjelp. Formell søknadsbehandling skjer da i ettertid.

18 18 Fig. c Hjemmesykepleie - iverksettingstid, dager Snitt nettverk Hemne Rissa Hitra Oppdal Åfjord Midtre Gauldal Frøya Framstillingen viser at 4 kommuner iverksetter vedtak med en gang de er fattet mens de øvrige har en ventetid fra 1 til 7 dager. Generelt vil kort saksbehandlingstid og lav ventetid på tjenester være et viktig bidrag til at tjenestekvaliteten oppleves som god. Situasjonen er den samme når det gjelder praktisk bistand (hjemmehjelp). Fig. c Hjemmesykepleie - innvilgelsesprosent Snitt nettverk Hemne Rissa Hitra Oppdal Åfjord Midtre Gauldal Frøya Framstillingen viser at for de kommunene som har svart, får alle søkere innvilget sin søknad. Dette kan virke merkelig, men det er slik at en søker ikke uten at en har et behov. Framstillingen viser ikke om alle får det de søker om. I forkant av søknader er det ofte en behovkartlegging gjort av hjemmesykepleien og en søknad som settes opp i samsvar med dette.

19 19 Fig. c16 Årverk hjemmetjeneste i % Frøya 15,8, 41,7 42,5 Midtre Gauldal, Åfjord 19,1 17,3 48,3 15,3 Oppdal 15,1 7,8 4,6 36,6 Hitra 13,2, 59,1 27,8 Rissa 21,1 8, 31,4 36,8 Hemne 2,2, 3, 49,6 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Sykepleieutdanning Annen helse- og sosialfaglig utdanning hjelpepleierutdanning/omsorgsarbeider Annet Hemne kommune har kun faglærte i fagstillinger innenfor hjemmesykepleie. Vi har fremdeles en del hjemmehjelper uten fagbrev samt en del ufaglærte i andre funksjoner.

20 2 4. Opplevd kvalitet i hjemmetjenesten Fig. c17 Svarprosent brukerundersøkelse åpen omsorg Hemne Rissa Hitra Oppdal Åfjord Midtre Gauldal Frøya Svarprosent Utvalgsprosent Framstillingen viser at Hemne har valgt å spørre alle brukere og at 57% av disse har svart. Hemne har således en relativt høy svarprosent sammenlignet med de øvrige kommunene. Åfjord ligger høyest med 7,5%.

21 21 Fig. c18 Brukerundersøkelse hjemmebasert omsorg Hvor fornøyd er du med hjemmetjenesten helhetlig sett? hjemmetjenestens samarbeid med andre for å gi deg den hjelp du trenger? hvor flinke personalet er til å snakke klart og tydelig? informasjon om hvilken hjelp du har rett til? informasjon om hva personalet skal gjøre? muligheten til å få hjelp ut over det som er avtalt? antall timer du får hjelp? holder hva de lover? gir beskjed dersom det blir forsinkelser? kommer til rett tid? hvor flinke personalet er til å lytte på dine synspunkter? personalets vennlighet? personalets høflighet? hvilken hjelp du skal ha? når du skal motta hjelp? personalets omsorg for deg? utføring av arbeidsoppgavene? hjelpen du får fra hjemmetjenesten? Indeks. (1=, 4=1) Hemne Snitt nettverk Svaralternativene var del inn i en skala fra 1 til 4 med 1 som svært misfornøyd / svært liten grad og 4 som svært fornøyd / svært stor grad. I tillegg var et alternativ vet ikke. Svarene viser at brukerne av hjemmetjenester i Hemne stort sett er fornøyd med tjenestene. Vi ligger noe under snitt for nettverket. Av kommunene er det særlig Åfjord, Midtre Gauldal og Frøya som trekker opp gjennomsnittet. De øvrige 4 kommunene (Hemne, Oppdal, Hitra og Rissa) ligger omtrent likt. Midtre Gauldal har gjennomført undersøkelsen som intervju. Dette vet vi gir gjennomgående mer positive svar enn ved en ordinær spørreundersøkelse. Det samme gjelder for Åfjord som har hatt ansatte til stede ved utfylling av skjema. Vi har ikke funnet klare tegn på at det er tekniske kvalitetsforskjeller som

22 22 forklarer forskjellene. Vi har imidlertid merket oss at Åfjord har satset bevisst på dialog med brukerne, og vi antar at dette er med på å bidra til en opplevelse av bedre kvalitet. Vi ser av svarene i egen kommune at den laveste scoren er på feltet informasjon. Generelt er det to måter å få en bedre opplevd kvalitet på; høyne den reelle kvaliteten på tjenestene og / eller informere på en slik måte at brukerne får realistiske forventninger til tjenestenivået. På det siste området brukes ofte begrepet serviceerklæringer hvor kommunen går ut til brukere og aktuelle brukere med systematisk og lettfattelig informasjon om bl.a. hva kommunen kan tilby og hva som kreves av brukeren. Halvpartene av de skriftlige kommentarene er udelt positive til tjenestene. Noen få synes hjemmetjenesten har det for travelt og at det er for hyppig skifte av personale. Vi ser for øvrig at svarene fra brukerne i Hemne har den samme profilen som nettverket. Vi skiller oss ikke ut på noen områder. Fig. c19 Status hjemmebasert omsorg 16 Status tjeneste. Indeks. Snitt= Deknings-grad Årsverk Andel driftsutgifter Behovs-kartlegging Innvilgelse Saks-behandlingstid I verk-settingstid Fag-utdanning Bruker-tilfredshet Hemne Snitt nettverk Høyest nettverk Oversikten viser en oppsummering av status på hjemmebasert omsorg. Hemne har god score på indikatorer for dekningsgrad, årsverk i tjenesten, andel av driftsutgifter til hjemmebasert omsorg (lite institusjonstung) og innvilgelse. Saksbehandlingstiden angir max tid og vil vanligvis ikke overskride 6 dager. Iverksettingstiden er det vil si at vedtak iverksettes umiddelbart. Hemne har en lavere andel fagutdannede enn snittet i nettverket. Dette er for en stor del hjemmehjelper og det er ikke en indikasjon på dårlig kvalitet. Brukertilfredsheten ligger noe under snitt (index 96) og er kommentert ovenfor.

23 23 Fig. c Målt kvalitet institusjon 14 Saksbehandlingstid, dager Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Alle søknader om sykehjemsplass tas opp i pleie- og omsorgsteam hver uke. For Hemne er en saksbehandlingstid på 6 dager å forstå som maksimal saksbehandlingstid. Vanligvis er den kortere. Alle henvendelser er å anse som søknad og skal behandles i henhold til forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Søkeren har klagerett, og klageinstans er fylkeslegen. Fig. c Iverksettingstid, dager Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Det er ingen ventetid på sykehjemsplass i Hemne. Tiltak iverksettes også før saken behandles hvis det er akutte behov. Dette til tross for at Hemne i følge statistikken har få sykehjemsplasser i forhold til andre kommuner. Grunnen til at dette allikevel går bra, er at Hemne har mange omsorgboliger som ligger sentralt plassert i forhold til omsorgsbasen

24 24 på sykehjemmet og at det er mulig å gi betydelig bistand i boligen. Dette reduserer behovet for sykehjemsplasser. Fig. c 22 9, 8, Gjennomsnittlig antall korttidsplasser i bruk i rapporteringsåret 8 7, 6, 5, 4, 3, , 1,, Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Framstillingen viser at Hemne kommune har hatt gjennomsnittlig 6 korttidsplasser i bruk i rapporteringsåret. Generelt er det et mål å ha høyest mulig andel av plassene disponert til korttidsopphold. Det vitner om god kapasitet på sykehjemmet og letter presset i åpen omsorg og for pårørende ved behov. Korttidsplassene brukes både til rehabilitering / opptreningsopphold, rekonvalesent etter sykehusopphold, sykdomstilstander som ikke krever sykehusinnleggelse og avlastningsopphold.

25 25 Fig. c 23 Årverk institusjon i %, 4,35 35 Hemne 24,91, 52,19 23 Frøya 15,89, 67,62 17 Midtre Gauldal, Åfjord 24,31, 57,51 18 Hitra 24,1 4,2 73,9 3 Rissa 33,4, 44,6 22 Snitt nettverk 24,4 4,2 55,89 2 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Sykepleieutdanning Annen helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning Hjelpepleierutdanning/omsorgarbeider Annet Andel fagpersonell i institusjon er en viktig kvalitetsindikator. På et sykehjem stilles det store krav til helsefaglig kompetanse. Liggetid på sykehus er gått kraftig ned de siste åra. Terskelen for innleggelse er også hevet. Mange av oppgavene som tidligere ble løst på sykehuset, løses nå på sykehjemmet for den eldre del av befolkningen. Det stilles også strenge krav til faglig kvalitetssikring gjennom en egen forskrift, noe som også krever høy faglig standard. Framstillingen viser at over 8% av de ansatte har helse- og sosialfaglig utdanning ogi underkant av 2% har annen utdanning. Alle helsefaglige stillinger er besatt med fagutdannede sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og hjelpepleiere. I kategorien annet finner vi kokker og annet kjøkkenpersonale, samt personale på Støltunet avlastningsleilighet.

26 26 6. Opplevd kvalitet institusjon Fig. c 24 Svarprosent brukerundersøkelse sykehjem Beboere Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Svarprosent Utvalgsprosent Undersøkelsen er gjennomført som strukturert intervju. Alle har benyttet en person som ikke er ansatt på sykehjemmet. Framstillingen viser at de fleste kommuner har tatt et utvalg av beboerne. Dette kommer av at mange har en helsetilstand som gjør at det ikke er mulig å gjennomføre et intervju. Hemne har den laveste utvalgsprosenten. Vi har også det laveste antall sykehjemsplasser totalt 37 plasser. Som det er gjort rede for tidligere medfører strukturen på omsorgstjenestene i Hemne at mange som i andre kommuner bor på sykehjem, bor i omsorgsbolig hos oss. Det lave antall svar vi har å gå ut fra, gjør at vi må være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner ut fra resultatet av undersøkelsen.

27 27 Fig. c25 Brukerundersøkelse sykehjem Indeks beboere (1=, 4=1) Hvor fornøyd er du med sykehjemmet/aldershjemmet du benytter helhetlig sett? hvor flinke personalet er til å snakke klart og tydelig? informasjon om din helse? 41 informasjon om hva personalet skal gjøre? snakke med en sykepleier? snakke med en lege? personalet holder hva de lover? du får den hjelp du har rett til? personalet overholder taushetsplikten? hvor flinke personalet er til å lytte til dine synspunkter? personalets vennlighet? personalets høflighet? når du skal spise? når du skal legge deg? hva du skal ha hjelp til? sammen med de andre beboerne? sammen med personalet? på det rommet du bor på? muligheten for privatliv / være alene? personalets omsorg for deg? pleie og medisinsk behandling? muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? hjelp til personlig hygiene? måltidene? Hemne Snitt nettverk De spurte ble presentert for 4 svaralternativer på hvert spørsmål fra svært misfornøyd / svært lite grad til svært fornøyd / svært stor grad samt en kategori for vet ikke. 1% svarer at de er fornøyd helhetlig sett (svaralternativ 3) og ingen svarer svært misfornøyd eller misfornøyd. Undersøkelsen viser også at beboerne er fornøyd med personalet / personalets omsorg og kontakten med personalet (hvis alle svarer fornøyd på et spørsmål blir indeksen 68.) Undersøkelsen viser at Hemne ligger godt under gjennomsnitt for nettverket i opplevd kvalitet. Når vi skal tolke undersøkelsen er det viktig å ha i mente det som er kommentert ovenfor, at det er svært få som har besvart den. Ett svar på kategorien svært misfornøyd / i svært lite grad vil f.eks. utgjøre 11% av svarene. Vi kan allikevel trekke noe ut av den. Hvis vi går bak søylene og ser på svarordelingen (antall), ser vi at fra 8% til 1% svarer

28 28 at de er fornøyd eller svært fornøyd på de fleste områder. En søyle havner under 5% - informasjon om din helse. Vi ser også at flere spørsmål som omhandler informasjon og kommunikasjon med brukerne scorer lavt. Selv om vi skal være forsiktige med å overtolke, har vi kanskje et funn som det er viktig å merke seg. Vi gjorde også tilsvarende funn på undersøkelsen for åpen omsorg. Et annet funn som vi kan merke oss er at beboerne synes de har lite privatliv og mulighet for å være alene. Dette henger sammen med at vi har mange dobbeltrom. Av kommentarene går det fram at det å dele rom både medfører en opplevelse av å ha lite privatliv og at beboerne opplever å bli forstyrret / uroet når romkameraten skal ha pleie. En slik opplevelse kan tenkes å smitte over på hele undersøkelsen da behov for privatliv er et fundamentalt behov. Eneromsutbyggingen på sykehjemmet er i denne sammenheng et avgjørende tiltak for å bedre på opplevelsen. Av kommentarene går det også fram at beboerne opplever at personalet har det for travelt. To av kommunene (Åfjord og Hitra) har nye sykehjem. Dette antas å påvirke det positive resultat de har fått Fig. c Pårørende Svarprosent pårørendeundersøkelse 2 Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Svarprosent Utvalgsprosent Undersøkelsen er gjennomført som spørreskjemaundersøkelse og utsendt til alle pårørende til beboer på sykehjemmet. Vi har fått svar ( alle har ikke svart på alle spørsmål). Dette gir en svarprosent på 54%. Svarkategoriene er de samme som for beboerne 4 kategorier fra svært misfornøyd til svært fornøyd og en kategori for vet ikke.

29 29 Fig. c 27 Brukerundersøkelse pårørende beboere på sykehjem Indeks pårørende (1=, 4=1) Hvor fornøyd er du med sykehjemmet/aldershjemmet beboeren benytter helhetlig sett? personalets evne til å snakke klart og tydelig? informasjon om helsetilstanden til beboeren? informasjon om planene for beboeren? å få kontakt med pleiepersonlaet? å få kontakt med lege? 72 8 personalet holder hva de lover? beboeren får den hjelp han/hun har krav på? personalet overholder taushetsplikten? tar beboeren på alvor? møter beboeren med vennlighet? behandler beboeren med høflighet og respek? 8 87 når han/hun skal spise? 7 75 når han/hun skal legge seg? hva han/hun skal ha hjelp til? 6 71 sammen med de andre beboerne? 6 67 sammen med personalet? på det rommet han/hun bor på? muligheten for privatliv/være alene? 62 8 personalets omsorg? pleie og medisinsk behandlilng? muligheten til selv å gjøre dagligdagse gjøremål? personlig hygiene? måltidene? Hemne Snitt nettverk Det første vi kan merke oss at pårørende gjennomgående er mer fornøyd enn de som mottar tjenesten (beboerne). Dette er et paradoks i forhold til det som er vanlig i slike undersøkelser. Det vanlige er at de som bruker en offentlig tjeneste er mer fornøyd enn de som ikke bruker den. Hemne skiller seg ut som eneste kommune i nettverket hvor dette er tilfelle. Vi tilskriver dette det lave antall beboere som har deltatt på undersøkelsen og at det understrekes som en viktig feilkilde som gjør at brukerundersøkelsen for beboerne ikke må overtolkes. Vi kan merke oss at pårørende til beboere på sykehjem i Hemne gjennomgående er fornøyd, men at de er mindre fornøyd enn gjennomsnittet for nettverket

30 3 1% av de som har besvart undersøkelsen svarer at de er fornøyd helhetlig sett (svaralt. 3), og ingen svarer at de er svært misfornøyd eller misfornøyd. Svarene fra pårørende i Hemne følger stort sett den samme profilen som for nettverket. Der vi skiller oss klarest ut, er på informasjon om planene for beboeren og privatliv. Disse to faktorene kan påvirke den generelle opplevelsen av kvalitet negativt og dermed være en viktig forklaringsfaktor for at vi gjennomgående scorer lavere enn gjennomsnittet. Som vist i fig. c12. har Hemne det laveste antall enerom i nettverket. I nettverket er det Hemne, Rissa, Hitra og Oppdal som scorer lavere enn gjennomsnittet. Åfjord, Midtre-Gauldal og Frøya scorer høyt og trekker opp snittet. Bildet er det samme både for beboere og pårørende. Alle kommunene som trekker opp gjennomsnittet har fra 9% til 1% enerom på sykehjemmet. Av de som ligger under gjennomsnittet, har Hemne ca. 3% enerom (lavest andel i nettverket), Rissa ca. 7%og oppdal i overkant av 8% (fig. c12). Hitra har helt nytt sykehjem åpnet i 23 med over 9% enerom. De scorer allikevel under gjennomsnitt i fornøydhet både for beboere og pårørende. For Hemne er utfordringen å bedre informasjonsrutinene både i forhold til beboere og pårørende. At dette er et relevant funn understøttes av tilsvarende funn i brukerundersøkelsen for hjemmebaserte tjenester. I tillegg understøtter undersøkelsen at det er en riktig satsing å følge opp den planlagte eneromsutbyggingen. Fig. c28 Status sykehjem Status tjeneste Andel 8 år + Brutto Årsverk pr. Andel netto Behovs- Saks- I verk- Andel med Indeks bruker- Indeks beboere driftsutg. pr. beboer drifts-utgifter kartlegging behandlings- settings-tid fagut-danning tilfredshet pårørende- plass tid tilfredshet Hemne Snitt land/nettverk Høyest nettverk