05/ Rapport D. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

Transkript

1 5/142-3 Rapport D Nøkkeltall og tjenestekvalitet Barnehager 25

2 2 Innhold 1 INNLEDNING BEHOVSPROFIL STRUKTUR OG DEKNINGSGRAD ENHETSKOSTNADER TJENESTEINDIKATORER FORELDREUNDERSØKELSE... 16

3 3 1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni 25. Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Nøkkeltallsgjennomgangen inkluderer også den enkelte kommunes relevante kommunegruppe, som er basert på at SSB har foretatt en gruppering av landets 434 kommunene i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse oversiftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KRD sine nettsider.

4 4 Merknader til enkelte nøkkeltall Generell kompensasjonsordning for merverdiavgift Det er fra og med regnskapsåret 24 innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Denne ordningen påvirker regnskapsbegreper som omfatter driftsutgifter og driftsinntekter, og kan føre til brudd i tidsserien fra 23 til 24. Det relative størrelsesforholdet mellom driftsutgifter og driftsinntekter på de ulike funksjonene/tjenesteområdene kan endre seg som følge av forskjellig omfang på mva-kompensasjonsberettigete utgifter/inntekter på de ulike tjenesteområdene. Dette kan innebære reduksjon i netto driftsutgifter totalt, netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde, korrigerte brutto driftsutgifter totalt, korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde og brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde eller økning i brutto driftsinntekter på funksjon/tjenesteområde.

5 5 2 Behovsprofil Fig. D1 9 Behovsprofil og prioritering av barnehagesektoren ,1,9 1 1,2 1,1,7 1,1 1,3 1 1,3,9,9 1,3 1,2 1 1,2 1,1,9 1,3 % ,8 1,5 4,7 3,7 2,3 3,9 4,3 3,4 2,1 1,3 1,5 2,2 1,9 1,7 3,2 2,4 2 2,1 1 6,4 6,2 5,5 6,9 6,9 6,5 6 5,8 5,6 6,6 6,6 6 6,3 6,6 6,2 7 6,6 6,5 6, Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel 1-5 år Andel åringer Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Andel 1-5 år Andel 1-5 år = (Antall innbyggere 1 tom 5 år/folkemengde i alt) *1 (pr ). Data er hentet fra SSBs befokningsstatistikk Andel åringer Andel åringer = (Antall innbyggere år/folkemengde i alt) *1 (pr ). Data er hentet fra SSBs befokningsstatistikk Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren(funksjonene 21 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter til funksjonene 21, 211 og 221)/(Kommunens samlede netto driftsutgifter)*1. Figuren viser i hvilken grad prioriteringen av barnehagesektoren i den enkelte kommunen varierer med andelen barn i kommunen. Det er rimelig å anta at andelen barn i den enkelte kommunen påvirker prioriteringsgraden av barnehagesektoren i kommunen. Barnehagene får nå større andel øremerket tilskudd, og andel av kommunenes frie inntekter til formålet går dermed ned. Sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket, prioriteres barnehager høyt i Hemne. Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter er imidlertid halvert fra 22 til 24. Dette henger sannsynligvis sammen med økt øremerket overføring fra staten statstilskudd. Det siste året ble kommunen også tildelt til dels stort øremerket tilskudd skjønnsmidler som ble fordelt til barnehagene.

6 6 Fig. D Enhetskostnad i barnehagesektoren Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre MidtreOppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i oner, barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i oner, barnehager Netto driftsutgifter til funksjon 21, 211 og 221 per innbygger 1-5 år i oner= (Netto driftsutgifter til barnehagesektoren)/(antall innbyggere 1-5 år)*1. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1. Figuren viser enhetskostnader for barn i kommunal barnehage, sammenstilt med prioriteringstall (for både kommunal og privat drift). Dersom variasjonen i andelen barn i kommunene ikke er alt for store, er det grunn til å forvente en viss samvariasjon mellom disse indikatorene. Dette skyldes ganske enkelt at høyere prioritering betyr mer penger, ressursbruken øker, og enhetskostnadene vil da også øke. Denne sammenhengen er ikke like opplagt dersom det er en stor andel med private barnehager. I tillegg gjør de øremerkede tilskuddene at denne sammenhengen blir vanskelig å lese ut av figuren over. Vi kan imidlertid se at de to kommunene (Hemne og Hitra) som har høyest prioritering av barnehagen for perioden samlet sett, er også de to kommunene som har høyest enhetskostnad for perioden samlet sett. Enhetskostnaden er altså kun regnet for kommunale barnehager. Dette ligger i begrepet korrigerte brutto driftsutgifter, som er definert som kostnadene ved egenproduksjon av en tjeneste. For kommuner som har en stor andel med private barnehager, kan det stilles spørsmål om enhetskostnaden er direkte sammenlignbar mot andre kommuner. Dette gjelder særlig dersom de kommunale barnehagene har en klart større andel barn med spesielle behov enn de private barnehagene. For perioden 22 til 24 er det er en vekst i enhetskostnadene for alle kommunene unntatt Hemne, som hadde nedgang (fra 22 til 23). For landet samlet sett brukte kommunene i 24 mer penger på å produsere én barnehageplass enn tidligere. Veksten skyldes i noen grad at beløpene ikke er justert for pris- og lønnsvekst, slik at tallene må forventes å øke med alle andre forhold uendret., men dette forklarer ikke hele økningen. Det er

7 7 verdt å merke seg økningen fra 22 til 24 i Hitra kommune, bunnen i 23 i Frøya kommune og toppen i 23 i Oppdal kommune. Prioriteringstallene i forhold til den antatte målgruppen (andelen innbyggere 1-5 år) samvarierer i stor grad med prioriteringstallene per innbygger (jf. forrige graf). For Hemne gjelder i tillegg følgende: Ny barnehage på Svanem ble tatt i bruk høsten 23. Dette medførte et økt antall plasser i kommunale barnehager, og lavere driftsutgifter pr. barn enn tidligere. I 24 ble overføringene fra kommunen driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager redusert betraktelig som en følge av innføring av forsift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. 3 Struktur og dekningsgrad Fig. D Barnehagestruktur - kommunale- og private barnehager % ,3 83,6 87, , ,3 77,6 46,8 43,8 46,3 8, ,3 62, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage = (Antall barn i kommunale barnehager / antall barn i barnehage)*1. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1. Figuren viser primært hvor stor andel av barna i nettverkskommunene som går i kommunale barnehager. I tillegg er denne indikatoren sammenstilt med enhetskostnaden for i de kommunale barnehagene.

8 8 Hitra kommune er den eneste kommunen i nettverket som kun hadde kommunale barnehager i perioden Ellers har andelen av barn i kommunale barnehager gått opp i kommunene Frøya og Hemne, og ned i Rissa. At de kommunale barnehagene i Hemne har fått en større andel barn med spesielle behov enn de private barnehagene, kan være årsaken til at de har en høyere enhetskostnad enn de andre kommunene i nettverket (unntatt Hitra). Men hva er årsaken til Hitra kommune har en såpass høy enhetskostnad? I Hemne er andelen barn i kommunal / ikke-kommunal barnehage er nesten 5-5, med en noe større andel barn i kommunale (offentlige) barnehager. Det har ikke vært noen større barnehagebygging i perioden. Stamnesdalen barnehage ble flyttet til Svanem (ny barnehage) og antallet barnehageplasser økte med 1. Dette kommer til syne i 23. Ellers vil antallet barn i den enkelte barnehagen svinge noe fra år til år i forhold til alderssammensetning og ønsket oppholdstid. Fig. D Barnehagedekning % ,4 7,7 72,8 68,2 7,5 73,4 77,6 76, ,2 67,5 72,9 82, ,6 72,5 73,8 73,4 75, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage = (Antall brukere i kommunale barnehager med oppholdstid 32 timer eller mindre ) / (antall brukere i kommunale barnehager*1. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1.

9 9 Figuren viser utviklingen i barnehagedekningen i nettverkskommunene, sammenstilt med enhetskostnadene for de kommunale barnehagene. Det generelle bildet i nettverkskommunene er en økning i den totale barnehagedekningen i perioden Dette er også i samsvar med den økte statlige satsingen på barnehagesektoren. Det er et unntak for dette, og det er Hitra kommune, som har hatt en nedgang i barnehagedekningen (og samtidig en økning i enhetskostnaden ledig kapasitet?). I 24 hadde Oppdal kommune den høyeste barnehagedekningen av nettverkskommunene, og Frøya den laveste (tett fulgt av Midtre Gauldal). Det er ingen klar samvariasjon mellom barnehagedekningen og enhetskostnaden for de kommunale barnehagene i nettverkskommunene, noe som bl.a. kan skyldes at det er svært ulik andel av private barnehager i nettverkskommunene slik at de to indikatorene ikke direkte kan sammenholdes. I Hemne er barnehagedekningen ganske god i Hemne. Det er ingen særlige ventelister ved noen barnehager ved hovedopptak. Barn som søker plass i løpet av barnehageåret kan bli stående på venteliste ganske lenge. Hvordan situasjonen vil bli ved innføring av fase II, makspris på. 1.75,- er vanskelig å spå. Tendensen etter innføring av fase I har vært økende etterspørsel etter barnehageplass og en tendens til å øke oppholdstida mot fulltidsopphold. Fig. D Barnehagedekning - aldersgrupper % ,3 83,8 45,1 87,7 42,7 89,7 3,7 91,8 23,6 96,4 41,6 91,5 59,8 88,6 52, ,4 93,9 29,8 87, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 34,5 88,5 39,4 93,1 6,5 96,4 57,9 98,1 67,1 98,7 4 9,6 43,5 91,1 44,8 9,1 52 9,5 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass = (Antall barn 1-2 år i barnehage)/(antall innbyggere 1-2 år)*1. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert.

10 1 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass = (Antall barn 3-5 år i barnehage)/(antall innbyggere 3-5 år)*1. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1 Figuren viser utviklingen i barnehagedekningen i nettverkskommunene, brutt ned på aldersgrupper og sammenstilt med enhetskostnadene for de kommunale barnehagene. Som vi så i forrige figur var det en generell økning i den totale barnehagedekningen i perioden Det er verdt å merke seg at Hitra kommune i perioden hadde en nedgang i andelen barn 1-2 år med barnehageplass og samtidig en økning i andelen barn 3-5 år med barnehageplass, og at Hemne kommunene i samme periode hadde større svingninger i de to indikatorene enn de andre kommunene i nettverket. I Hemne har andelen barn under 3 år økt de to siste åra. Dette henger nok sammen med åpningen av Svanem barnehage, men innføring av maks-pris kan også ha virket inn. Dekningsprosenten for barn 1-2 år er lav.

11 11 Fig. D6 1 % Oppholdstid 1 9 % % 7 % 6 % , , , , , , ,1 39, % 4 % 53,8 55,2 54,8 51,9 54,5 55,9 51,9 58,7 52, % 73,1 3 2 % 2 1 % 1 % 46,2 44,8 45,2 48,1 45,5 44,1 6,1 48,1 41,3 65,8 63,6 64,9 57,3 53,4 47, ,9 6,4 26, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Andel brukere med barnehageplass med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke = (Antall brukere med oppholdstid 32 timer eller mindre) / (antall brukere totalt)*1. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel brukere med barnehageplass med oppholdstid 33 timer eller mer per uke = (Antall brukere med oppholdstid 33 timer eller mer) / (antall brukere totalt)*1. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1. Figuren viser forholdet mellom lang og kort oppholdstid i kommunale barnehager. Dette er sammenstilt med enhetskostnader i kommunale barnehager. Det er vanskelig å finne noen klar samvariasjon mellom oppholdstid og totale enhetskostnader for kommunale barnehager. I perioden 22 til 24 hadde alle kommunene nettverket en økning i andelen langtidsopphold (og tilsvarende nedgang i andelen korttidsopphold), og økningen var spesielt stor i kommunene Hitra og Oppdal. Kommunene Midtre Gauldal og Rissa skiller seg ut i nettverket med en høyere andel barn på korttidsopphold (og tilsvarende lavere andel på korttidsopphold).

12 12 I flere av nettverkskommunene øker enhetskostnaden i de kommunale barnehagene når andelen korttidsopphold går ned. Det er verdt å merke seg at enhetskostnaden i Frøya kommune har variert en del i perioden uten at oppholdstiden har endret seg nevneverdig. Tendensen i Hemne er et økende antall barn i barnehage på langtidsopphold. Maks-pris på oppholdsbetalinger er sannsynligvis hovedårsak. Lavere enhetskostnad kan ha sammenheng med dette. Fig. D Minoriteter % , ,7 337, ,8 68,4 68, , Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn -5 år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til invandrerbarn -5 år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn -5 år = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn -5 år)*1. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1. Kommunene mottar øremerkede midler for å kunne gi barn fra språklige og kulturelle minoriteter et fullverdig barnehagetilbud. Et barnehagetilbud til barn fra språklige og kulturelle minoriteter vil derfor normalt sett ikke påvirke nivået på kommunenes prioritering av barnehagene (netto driftsutgifter) særlig, men det vil ha effekt på enhetskostnaden i barnehagene. Figuren viser at andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter varierer mye fra kommune til kommune i nettverket, fra Hitra kommune med 5 % til Hemne kommune med over 3 % (i 24).

13 13 Alle barnehager i Hemne tar inn barn fra språklige og kulturelle minoriteter. De fleste har opphold i sentrumsnære barnehager. Regnbuen barnehage har nesten bare barn fra fremmede kulturer, ca Enhetskostnader Fig. D Enhetskostnad per oppholdstime Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime () Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime () Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime () = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon ) / (antall oppholdstimer)*1. Antall barn - 2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid - 8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, 33-4 timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Det er knyttet usikkerhet til kvaliteten til regnskapstallene bak denne indikatoren. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1. Enhetskostnad per barn i kommunal barnehage hensyntar ikke aldersammensetningen på barnehagebarna og hvordan tilbudet er sammensatt i forhold til korttids- og langtidsplasser. Dette betyr at en kommune med en høy andel barn i småbarnsavdeling og utstrakt bruk av langtidsplasser, trolig vil komme ut med en høyere enhetskostnad enn en kommune med større barnehagebarn og mange korttidsplasser, om denne indikatoren legges til grunn. Som følge av at det er knyttet usikkerhet til kvaliteten til regnskapstallene bak enhetskostnaden per oppholdstime er enhetskostnaden per barn i kommunal barnehage gjennomgående benyttet i denne gjennomgangen. Figuren viser at indikatorene i stor grad samvarierer med hverandre, men at relasjonsforholdet mellom de to indikatorene er ulikt fra kommune til kommune.

14 14 For Hemne viser statistikken en klar nedgang i kostnadene pr. oppholdstime i kommunale barnehager. Dette kan henge sammen med at antallet barn på langtidsopphold har økt, og at det ble tatt i bruk en ny barnehage for området Svanem/ Stamnesdalen i perioden. Ellers kan det vel uttales generelt at plasser for 1-2- åringer har en større enhetskostnad pr. oppholdstime enn 3-6- åringer. 5 Tjenesteindikatorer Fig. D Utdypende tjenesteindikatorer % ,4 26,9 32,7 38,2 36,5 2,2 29,3 32,9 3,3 4,1 33,3 28,6 29,7 1,9 32,9 34,1 34,5 21, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 2,7 4, ,2 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel ansatte med førskolelærerutdanning = (Antall ansatte med førskolelærerutdanning)/(antall ansatte i alt)*1. Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene. Basisvirksomhet omfatter stillingskategoriene styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i oner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon ) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1. Barnehagene i Hemne har ikke mangel på førskolelærere med fagutdanning. Andelen ansatte uten faglig bakgrunn er større enn andelen ansatte med barnehagefaglig utdanning. Andelen ansatte menn er meget lav, men en mann er ansatt i barnehagens basisvirksomhet, dog som vikar.

15 15 Fig. D1 45 Utdypende tjenesteindikatorer % Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage = Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 211 / Barn i kommunale barnehager med funksjonshemming og særlige behov som får ekstra ressurser)* 1. Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager = (Barn i komm barnehager som får ekstra ressurser pga funksjonshemming eller særlige behov/ Barn med barnehageplass i kommunale barnehager) * 1. Andelen barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager i Hemne virker høy, 7%. Utgiften pr. barn er likevel ikke avsekkende stor.

16 16 6 Foreldreundersøkelse Fig D11 Foreldreundersøkelse barnehager Fordeling av svar i % Hvor fornøyd er du helhetlig sett med barnehagen barnet går i?, 1,9 % 98,1 % barnehagens innemiljø?, 1,9 5,6 % % 92,6 % standard på bygningene?, 3,6 %% 96,4 % lekeforholdene ute?, 3,7 %% 16,7 % 79,6 % informasjon om det som skjer i barnehagen? 1,8, % 2, % 78,2 % informasjon om hvordan ditt barn har det?, 1,8 % 12,7 % muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)?, 4,2 %% lukketidspunktet? 1,9 1,9 % 3,7 % % åpningstidspunktet?, 1,8 % tar deg på alvor?, 1,9, % møter deg med vennlighet?, 1,8 % behandler deg med høflighet og respekt?, 1,8, % barnehagens samarbeid med hjemmet?, 1,9 % 7,5 % 85,5 % 95,8 % 92,6 % 98,2 % 98,1 % 98,2 % 98,2 % 9,6 % mulighetene til medinnflytelse på tilbudet i barnehagen? 2,, % 16, % 82, % barnehagens interesse for dine synspunkter?,3,8 %% 5,8 % godt vennskap med andre barn?, % 14,5 % godt samspill med de voksne?, % allsidig lek og aktiviteter?, % 9,3 % aktivitetsinnholdet i barnehagen?, % 12,7 % personalets omsorg for barnet?, 1,9, % 9,4 % 85,5 % 1, % 9,7 % 87,3 % 98,1 % ditt barns sosiale utvikling?,5,7 % % 9,4 % 84,9 % % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Brukerundersøkelsen er sendt ut til samtlige foreldre, 118. Antallet svar er 58 eller 49,2%. Svarprosenten er for lav til at en kan trekke bastante slutninger.

17 17 Generelt sett svarer 98,1% av foreldrene at de er meget godt fornøyd eller svært godt fornøyd med barnehagen barnet går i. Dette inntrykket går igjen som en rød tråd i hele undersøkelsen. Skal en peke på noen spørsmål der det spriker noe mer, må det i første rekke bli på informasjon, muligheten til medinnflytelse og lekeforholdene ute. Barnehagene har ellers fått en del konete kommentarer både på ting som foreldrene er fornøyd med og mindre fornøyd med. Grovt sett går misnøye på rent praktiske forhold, så so låsing av grind, system for klesoppheng, at planleggingsdagene medfører praktiske problemer og lignende. Når det gjelder tilbakemelding på det foreldrene er fornøyd med, går dette på helheten i barnehagen, personalet og at barna trives.