Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen - Samfunnsmedisinsk enhet Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres en felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen ved Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu kommune. Stjørdal kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon inngår i: -Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet. Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet etableres iht. kommuneloven 28c, vertskommune med folkevalgt nemnd. Det utarbeides en vertskommuneavtale. 2. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,0 årsverk (400 % stilling) slik: 1,4 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,6 årsverk miljøhygieniker 1,0 årsverk frisklivskoordinator Samfunnsmedisinsk Enhet rapporterer til Rådmann i Vertskommunen. Hovedkontor for enheten blir i tilknytning/nærhet til Stjørdal Rådhus, med kontor i hver av de samarbeidende kommuner. VR Frisklivssentral legges ned og ansvar/oppgaver legges inn i Samf.med.enhet.

2 3. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med virkning fra Utredning trinn 2, der muligheter for videreutvikling av enheten vurderes og beskrives, vil bli påstartet i løpet av Kostnadsnøkkel/Fordelingsnøkkel er (20 % fast og 80 % etter innbyggertall) 5. a) Stjørdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles samfunnsmedisinsk enhet fra 1.september 2015 som beskrevet i saksfremlegget. b) Samarbeidsavtale (vertskommuneavtale) legges frem for behandling på bakgrunn av behandling og eventuell godkjenning av saken i Arbeidsutvalg, Politisk Nemnd og Regionråd. 6. Følgende delegasjon gjøres til Politisk nemnd for helse og omsorg: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august1994 -Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. -Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29 -Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater -Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune.

3 -Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene -Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven -Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 -Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen har myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. 7. Stjørdal kommune er vertskommunen. Vedlegg: Rapport fra prosjektgruppe, datert mars Kommentarer til saksframlegg Felles kommuneoverlegefunksjon. Saksopplysninger Saken har vært behandlet med likelydende vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen (AU) 8.april, i Politisk nemnd for helsetjenesten i Værnesregionen (PN) 14.april og Regionrådet Værnesregionen (RR) 22.april. Vedtakene er likelydende med rådmannens forslag til vedtak. Viser til vedlagt rapport fra prosjektgruppe, datert mars 2014.

4 Budsjettforslag felles kommuneoverlegefunksjon (samfunnsmedisinsk enhet) Stilling Årslønn Fastlønn Pensjon Arb.giveravg. SUM 1,4 ÅV Kommuneoverlege = ,6 ÅV Miljøhygieniker/folkehelsekoordinator = ,0 ÅV Frisklivsskoordinator = ,0 ÅV SUM LØNN = Driftsutgifter (art 1100: 1299) SUM LØNN OG DRIFTSUTGIFTER TIL FORDELING PÅ KOMMUNENE Nøkkelfordeling av disse samlede utgiftene: Fordeling flatt / innbyggertall Stjørdal Selbu Meråker Tydal SUM 20/ / Kommunale kostnader til ulike formål i dag: Stilling Stjørdal Selbu Meråker Tydal Totalt 1,0 ÅV Kommuneoverlege ,1 ÅV Smittevern ,1 ÅV Fagteam ,0 ÅV Frisklivssentral ,4 ÅV Kommuneoverlege ,2 ÅV Kommuneoverlege ,2 ÅV Kommuneoverlege ,0 ÅV SUM Kommune Innbyggertall Tydal 864 Selbu Meråker Stjørdal Sum

5 DETALJERT BUDSJETT (hele 1000) 10/90 20/ FASTLØNN PENSJON ARBEIDSGIVERAVGIFT DIVERSE DRIFTSUTGIFTER DIVERSE KJØPTE TJENESTER TELEFON,TELEFAX ANNONSER OPPLÆRINGSTILTAK BILGODTGJØRELSE REISEUTGIFTER, UTEN MVA-KOMP/FRADRAG REISEUTGIFTER, MED MVA-KOMP/FRADRAG YRKESSKADEFORSIKRING INVENTAR OG UTSTYR IT-UTSTYR LEIE/LEASING KOPIMASKINER SERVICEAVTALER KOPIMASKINER M.M BETALT MVA DRIFT SUM UTGIFTER VERTSKOMMUNENS ANDEL KOMPENSERT MVA DRIFT ØVRIGE KOMMUNERS ANDEL SUM INNTEKTER TOTAL - -

6 Vurdering: Etablering av en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet vil være en god og fremtidsrettet videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Enheten skal bidra til økt robusthet, både hva angår kompetanse, faglig forvarlighet og kvalitet innen det helhetlige samfunnsmedisinske ansvaret kommunen har. Samfunnsmedisinsk enhet skal sørge for tverretatlig funksjon og fokus. Enheten skal ivareta lovpålagte oppgaver innen de samfunnsmedisinske hovedområdene; miljørettet helsevern, smitte og smittevern, folkehelseområdet, helsemessig beredskap, planlegging/organisering/kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, planarbeid, rådgivning på strategisk nivå og fag-rådgivning, samhandling internt og eksternt. Det vises til vedlagte rapport for konkret ansvars- og oppgaveområde som er tillagt kommuneoverlegen. Oppgavene skal utføres av de ulike stillingene som inngår i enheten som skal ha nødvendig kompetanse innenfor sitt arbeidsområde. En samfunnsmedisinsk enhet skal utgjøre den viktige faglige linken mellom de ulike interne forvaltningsområdene i kommunene og region, samt mellom de eksterne forvaltningsnivåene, (Dep., Dir., FM, fylkeskommune) f.eks. på plan/planarbeid, dokument/dokumentflyt, høringer, avvik/kvalitetsarbeid etc. Den vil videre ivareta nødvendig link mellom foretak og kommunene på en rekke områder, samt andre eksterne samarbeidsparter (AVINOR, politi, mattilsyn mv.) Internt skal enheten, herunder kommuneoverlegene, være en link i samhandlingen i regionen; -samhandlingsleder, fagråd helse og oppvekst, AU, evt. andre administrative og politiske fora. Kort status og vurdering av viktige hovedområder (lovpålagt) tillagt kommuneoverlegefunksjon: 1) Smittevern Det er ikke hensiktsmessig at hver enkelt kommune har egen smittevernplan og at hver enkelt kommune skal ha eget infeksjonskontrollprogram. Det bør gjøres interkommunalt, men i tett samarbeid med tjenesteområdene. Dette området skal ivaretas av kommunelege, i samarbeid med VR DMS (evt. opprette «smitteverngruppe»). Dette kan feks. løses på 2 måter: a) EN lege er smittevernlege for alle 4 kommuner og EN lege stedfortreder b) EN lege er smittevernlege for Tydal/Selbu og EN for Stjørdal/Meråker, og er stedfortreder for hverandre. 2) Miljørettet helsevern På grunn av kapasitetsmangel er det mange ugjorte oppgaver. Interkommunal enhet vil gi mulighet for 1) å løse de lovpålagte oppgavene tilfredsstillende og 2) da med bedre kvalitet enn dagens situasjon i enkeltkommunen bla. ved at kommunen ikke driver tilsyn med egen virksomhet - og slik unngår et habilitetsproblem. En miljøhygieniker i 60 % stilling skal ivareta lovpålagte oppgaver innen miljørettethelsevern for samtlige kommuner i VR med økt fokus på rådgivning inn mot enkeltkommunen.

7 3) Folkehelse Kommuneoverlegen er viktig i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunen, en premissleverandør i kommunal planlegging; plandelen, samfunnsdelen og arealdelen. Her er det mest gunstig at en folkehelsekoordinator er frontfigur. Dette bør ikke være kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen bør være med i utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden, bearbeide epidemiologiske data, og bidra med sin samfunnsmedisinske kompetanse i folkehelsegruppa. Oversikt gjøres interkommunalt. Utførelse av konkrete oppgaver gjøres kommunalt. Ingen kommuner har idag folkehelsekoordinator til å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det kan løses med 100 % interkommunal stilling. Det legges opp til 100 % stilling som folkehelsekoordinator på strategisk nivå, som bla. er ansvarlig for oppgaver knyttet til utarbeidelse av oversikter, data- og analysearbeid, planarbeid, kontakt med de ulike forvaltningsnivå, kontakt med Helseforetak iht. avtaler knytt til samhandlingsreformen (innenfor eget ansvarsområde) og ikke minst rådgiver og tett samarbeidspart mot den enkelte kommune sin folkehelsegruppe. Stillingen skal være utadrettet mot kommunene, drive «feltarbeid» og være en pådriver i folkehelsegruppene. Helsefremmende- og forebyggende arbeid Dette dreier seg om saksfremlegg/innspill til for eksempel kommunalt planverk, reguleringsplaner, skole/barnehager etc. Området er i rivende utvikling som følge av folkehelseloven. Samfunnsmedisinsk kompetanse er viktig, kanskje kommuneoverlegens viktigste område? Samordning tverrfaglig bør støttes og stimuleres av kommuneoverlegen. I dette hovedområde vil arbeidet med kvalitetsutvikling av helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten ha stort fokus. Interkommunal løsning kan gjøre arbeidet mer systematisk, og med bedre kvalitet. Det er viktig å ivareta/opprettholde/skape den nødvendige nærhet og lokalkunnskap Innen dette området kan oppgaver løses av kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og Frisklivssentral, avhengig av ansvar/oppgaver/nivå (hvem gjør hva på hvilket nivå?) Folkehelsearbeid og frisklivsarbeid skal i hovedsak skje ute i den enkelte kommune. 4) Strategisk og faglig rådgivning Det er svært viktig at kommuneoverlegen kommer tidligst mulig inn i saker, noe som i dag kan være ulikt mellom kommunen. Gjennom en interkommunal løsning kan rådgivning gjøres mere strukturert og med mer tyngde, forutsatt at den samfunnsmedisinske kompetansen ivaretar nærhet. Organisering og rolleavklaringer er viktig. Kommuneoverlegen skal i hovedsak operere på et samfunnsmedisinsk strategisk nivå, mens fastlegen ansvarliggjøres og involveres på individnivå innenfor det allmennmedisinske område (eks. IP/ansvarsgruppe). Kommuneoverlegen bidrar i dag med mye «løpende rådgiving», spesielt innen helse-/ omsorgsområdet; klagesaker, internkontroll/prosedyrer, håndtering av legehjemler mv.

8 Ved en interkommunal løsning skal kommuneoverlegen ha en rådgiverfunksjon/rolle som ivaretar strategisk planlegging (og drift) på Rådmannsnivået. Videre samhandling, ut mot hele kommunen, ikke bare helseområdet (tverrsektorielt fokus). Kommunelegen skal også være link til forvaltningskontoret ift rutine-/prosedyregodkjenning og kvalitetsrådgivning. Kommuneoverlegen er viktig for å sikre/kvalitetssikre kommunens «sørge-for» ansvar. Der kommunen ikke dekker sitt «sørge-for» ansvar i faglige vanskelig enkeltsaker er kommuneoverlegen viktig. Trolig vil dette i stor grad handle om konkretisering av hvor ansvar/myndighet ligger og ikke minst organisering og ledelse. Trolig vil man måtte fjerne seg fra detaljnivå og nærme seg et mere strategisk nivå. For å lykkes er det viktig med fokus på nærhet til tjenestens planlegging og utøvelse, samt være bevisst på hvordan gi fagtunge bidrag til kommuner, etater/sektorer, enheter/avdelinger etc. Oppgaven vil være tillagt kommuneoverlegen som rådgiver. Fleksibilitet hos legene er viktig og en forutsetning «stepper» inn for hverandre. Kapasitet på hastesak blir større enn i dag, «bestillerkompetanse» må opparbeides og kommuneoverlege kan også tilkalles etter behov ikke bare iht. plan. 5) Planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, herunder sikre at kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas i kommunene Kommuneoverlegen er rådgiver, mens ansvaret ligger til etat-/sektorsjef. Oppgavene må således gjøres i samarbeid mellom kommuneoverlegen og ledelsen i kommunen; på etat/ sektor og enhets/avdelingsledernivå. Dette området er regulert av helse- /omsorgstjeneste- loven som inkluderer helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste. Kommuneoverlegen utgjør både en rådgiverfunksjon og har en rolle som premissleverandør. Det er oppgaver som med fordel kan samordnes interkommunalt. Ansvars- og rolledeling mellom de TO kommuneoverlegene kan gjøres som for skissert på smittevernområdet (se pkt. 1) eller som for strategisk og faglig rådgivning (se pkt. 4) 6) Beredskap/ROS Samfunnsmedisinsk kompetanse viktig. God kjennskap til kommunen er viktig i flere situasjoner, som for eksempel 1) arbeid med psykososialt kriseteam, 2) ROS-analyser, 3) håndtering av kriser og katastrofer. Et viktig perspektiv for interkommunal ordning/funksjon er at eks. kriser/katastrofer kan ramme hele regionen, som vil kreve flytting av ressurser over kommunegrenser. Planverk kan utarbeides regionalt. Oppgaver vil være tillagt kommuneoverlegen med en eventuell ansvarsdeling som skissert i pkt. 1, 4 og/eller 5.

9 Internkontroll Kan gjøres interkommunalt. Her kan «best practice» utnyttes og felles internkontrollsystem forenkle(s) (smittevernplan, infeksjonskontrollprogram). Avvikshåndtering og kvalitetssikring mv. inngår i kommuneoverlegens rådgiveransvar. Lokalkunnskap må ivaretas for evt. vurdering av lokale tilpasninger i hvert enkelt tilfelle. Fagrådgiving i Værnesregionen Ivaretas av begge kommuneoverlegene etter intern arbeidsfordeling. Det må vurderes hvilke faste VR fora kommuneoverlegen skal delta i; AU, Fagråd Oppvekst, Fagråd Helse mv. Andre i Samfunnsmedisinsk enhet tas inn på sak. Helseforetak Ivaretas av begge kommuneoverlegene etter intern arbeidsfordeling. Eksterne samarbeidsparter Hvis miljørettet helsevern og smittevern gjøres interkommunalt må kontakten med Mattilsyn gjøres interkommunalt. Dette gjelder også kontakten med Fylkesmannen og Fylkeskommunen på en del områder, politi, Avinor oa. Fastlegeordningen vil fortsatt tilligge den enkelte kommune, men vil være et område som vurderes og drøftes i fase 2 videreutvikling av Værnesregion samfunnsmedisinske enhet. Ønsket retning/dreining målsetting: Det vises til oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse, som er skissert i pkt. 9.4 i rapport om felles kommuneoverlegefunksjon i VR. Det er spesielt på området Miljørettet helsevern oppgavene ikke løses iht. lovkrav, men det er også oppgaver innen området smitte/smittevern/infeksjonskontroll og folkehelsearbeidet som vil løses bedre, med økt kvalitet ved et interkommunalt samarbeid. Under folkehelsearbeidet kan forebyggende og helsefremmende arbeid trekkes frem som et viktig regionalt satsingsområde. Beredskap/ROS-arbeid og internkontroll kan med fordel løses interkommunal. Fagrådgivning i VR, kontakt med Helseforetak og ulike andre forvaltningsnivå og samarbeidsparter ivaretas i dag interkommunalt, der Fagråd er et knutepunkt for innspill, drøftinger og ønsket retning. En samfunnsmedisinsk enhet vil gi et betydelig løft på alle områder, da det vil være dedikerte personer med riktig type kompetanse i stillingene som skal utføre oppgavene. Ved å trekke inn miljøhygieniker og folkehelsekoordinator til å løse oppgaver knytt til miljørettet helsevern og folkehelsearbeid vil legene frigjøre mere tid til planlegging av helse- og omsorgstjenester, ROS og beredskapsarbeid, smittevern og ikek minst tversektoriell rådgivning, strategisk ledelse og plan/høring. Mye samfunnsmedisinsk arbeid gjøres i dag interkommunalt og det vil være naturlig og ikke minst hensiktsmessig å opprette egen enhet som kan være en solid overbygning og ikke minst slagkraftig for å få på plass mangler i kommune og utvikle/videreutvikle arbeidet/samarbeidet.

10 Samhandlingsreformen, lov/avtaleverk og samarbeidsparter stiller stadig større krav, både til utvikling, resultatoppnåelse og dokumentasjon. En samfunnsmedisinsk enhet i VR regionen kan bidra til at alle kommuner i VR kan innfri dette på en bedre måte enn om kommunene planlegger og utfører dette enkeltvis. Mange aktører vi samarbeider med forholder seg til region isf. kommunen enkeltvis. VR har mange interkommunale samarbeid, der de fleste grenser langt inn i samfunnsmedisinen. Det er allerede en sterk link i dag mellom samarbeids-/samhandlingsutvalg og samhandlingsleder og kommuneoverlege som er i stadig utvikling. Der IT er samarbeidets mor bør en samfunnsmedisinsk enhet være far der begge enheter skal være, både en overbygning/forankringsinstans, men også et viktig fundament/grunnmur for å ivareta økt kompleksitet og rask utvikling. Frisklivsarbeidet vil i en samfunnsmedisinsk enhet få en mere riktig organisatorisk plassering og bør fra 2015 ha et bredere fokus på befolkningen i et år perspektivet, og således økt arbeid og innsats inn mot de unge eks. i barnehage, skole etc. Samfunnsmedisinsk enhet skal ha ett tett samarbeid med enheter knytt til barn og unge; og naturlig nok andre kommunale og interkommunal enheter som DMS, legevakt, Forvaltning. ORGANISERING OG OPPGAVEFORDELING - GROVSKISSE 1) Kommuneoverlege: Smitte/smittevern/infeksjonskontroll lokal fagmyndighet, med ansvar for planarbeid. Kommuneoverlegen tilstreber et tett samarbeid med VR DMS og helsesøstertjenestene. Beredskap/ROS analyser i samarbeid med kommunen v/rådmenn. Strategisk rådgiving og ledelse; regionalt og kommunalt; tverrsektorielt arbeid Planlegging av helse- og omsorgstjenestene regionalt og i enkeltkommunen, og fagrådgivning (grensegang mot fastleger) Planarbeid og høringsinstans Utadrettet virksomhet og samarbeid/deltakelse i interne fora (Arbeidsfordeling) Oppgavefordeling og løsning vurderes, og organiseres internt i enheten; mellom legene, både etter kompetanse, interesse/engasjement, lokalkunnskap/nærhet etc. Det handler om praktiske, fleksible og gode løsninger. 2) Miljøhygieniker Miljørettet helsevern: rådgiver og saksbehandler (eks. reguleringssaker, tilsyn mv.) Kontakt med eksterne samarbeidsparter knytt til ansvarsområde inkl. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. 3) Folkehelsekoordinator Folkehelseplan strategisk regionalt perspektiv på plan utarbeide hovedmålsettinger, regionalt og kommunevis Rådgivende og støtte funksjon på lokale tiltaksplaner enhetene og folkehelsegruppene Helsefremmende og forebyggende arbeid konkretisere (prosessarbeid)

11 Oversikt over helsetilstanden i befolkningen (strategisk arbeid) Eksterne samarbeidsparter; nettverksarbeid/samarbeid/utvikling Økt satsing og prioritet i perspektivet år mestringsfokus Frisklivsarbeid (underlagt folkehelsekoordinator) «utfører» av tiltak basert på hovedmålsettinger og prioriteringer kontaktpersoner i kommunene er viktig. Oppgaveporteføljen for frisklivsarbeidet vil vurderes ift. utvikling av samf.med.enhet. Konklusjon Samfunnsmedisinsk enhet etableres i Værrnesregionen for kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu med virkning fra Samfunnsmedisinsk enhet vil ved oppstarten bestå av 4,0 årsverk; herunder 1,4 kommuneoverlege, 1,0 folkehelsekoordinator, 0,6 miljøhygieniker og 1,0 frisklivskoordinator. Etablering av en samfunnsmedisinsk enhet er en naturlig videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen og et viktig strategisk grep for å møte de komplekse utfordringer vi står overfor i dag og for å møte fremtidens krav og raske utvikling. Værnesregionen vil få en robust fagenhet, som skal ivareta lovpålagte oppgaver innen det samfunnsmedisinske feltet, bla. innen miljørettet helsevern, smittevern, ROS/beredskap, folkehelseområdet, planområdet og en støtte for faglig kvalitet i drift og utvikling av helse- og omsorgstjenesten i alle kommuner områder og oppgaver som pr.dd kan sies å være forsømt. Hele det samfunnsmedisinske feltet vil få et betydelig løft og lovpålagte oppgaver vil bli løst. Samfunnsmedisinsk enhet er en tverretatlig funksjon, med fokus på den helhetlige kommune. Lovverk, endret ansvars- og oppgaveforhold, intern utvikling og eksterne krav/forventninger tilsier at etablering av en regional enhet til å møte stadig nye utfordringer og ivareta alle lovpålagte oppgaver nærmest er en forutsetning for å innfri og lykkes.