TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/132-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen - samfunnsmedisinsk enhet. Uttalelse fra råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vedlegg: Rapport felles kommuneoverlegefunksjon. Saksopplysninger Som et ledd i samarbeidet innen helse i Værnesregionen ble det i juni 2013 startet opp et arbeid med å utrede mulighet, og eventuell nytte av, et samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjon. Prosjektgruppa bestod av representanter fra oppvekst, helse og teknisk etat (planavdeling). Tydal kommune hadde med 2 representanter. Gruppa hadde følgende mandat: Kartlegge eksisterende oppgaver og funksjoner tillagt kommuneoverlegene i de samarbeidene kommunene i Værnesregionen; Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Drøfte og avklare ulike kommuneoverlegefunksjoner som kan være godt egnet for et interkommunalt samarbeid mellom Værnesregion-kommunene som nevnt over. Utrede mulige konsekvenser av interkommunalt samarbeid om Kommuneoverlegefunksjoner i de samme kommunene, herunder fordeler og ulemper (utfordringer?). Utrede ulike organisatoriske modeller, ulike kostnadsmodeller, mulig finansiering. Utarbeide en prosjektrapport med klare anbefalinger om modell, samarbeidsområder, oppgaver/funksjoner, konkrete tiltak, kostnader og mulig finansiering av et eventuelt interkommunalt samarbeid.

2 Gruppa innhentet erfaringer og informasjon fra lignende prosjekter og etablerte samarbeid, som Fjellregionen (Røros, Holtålen, Os, Tynset m.fl.), Hamarregionen og Fosen-regionen. I tråd med mandatet ble det utformet en prosjektrapport med kartlegging av oppgaver og hvor 4 ulike modeller for samarbeid ble vurdert. Konklusjonen i rapporten ble at for å ivareta disse oppgavene på best mulig måte foreslås en felles samfunnsmedisinsk enhet. I denne foreslås 1, 4 årsverk kommuneoverlege, samt 1,0 årsverk folkehelsekoordinator, 0,6 årsverk miljøhygeniker og 1,0 årsverk frisklivskoordinator. Forslaget innebærer at felles frisklivssentral overføres til den nye enheten. En slik samfunnsmedisinsk enhet betyr en vektlegging og satsing på folkehelsearbeid. Dette er i tråd med de siste årenes overordnede føringer med blant annet ny folkehelselov. Vurdering Etablering av en samfunnsmedisinsk enhet er en naturlig videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, og vil støtte opp under dette. I tillegg vil det være et viktig strategisk grep for å møte dagens og framtidas utfordringer og krav. Enheten skal bidra til økt robusthet, både når det gjelder kompetanse, faglig forsvarlighet og kvalitet innen det helhetlige samfunnsmedisinske ansvaret kommunen har. Samfunnsmedisinsk enhet skal sørge for tverretatlig funksjon og fokus, slik lovverket krever. Enheten skal ivareta lovpålagte oppgaver innen det samfunnsmedisinske feltet, bla. innen miljørettet helsevern, smittevern, ROS/beredskap, planarbeid og ikke minst folkehelseområdet. Dette er oppgaver som i dag til dels må sies å være forsømt. Enheten vil i sin rådgiverfunksjon være en støtte på strategisk nivå, og bidra til faglig kvalitet i drift og utvikling av helse- og omsorgstjenesten i alle kommuner. Videre vil den ha en viktig rolle i samhandling internt og eksternt. Det vises til vedlagte rapport for konkret ansvars- og oppgaveområde som er tillagt kommuneoverlegen. Oppgavene skal utføres av de ulike stillingene som inngår i enheten som skal ha nødvendig kompetanse innenfor sitt arbeidsområde. En samfunnsmedisinsk enhet skal utgjøre den viktige faglige linken mellom de ulike interne forvaltningsområdene i kommunene og regionen, samt mellom kommunen og de eksterne forvaltningsnivåene(departement, direktorat, fylkesmann, fylkeskommune) f.eks. på plan/planarbeid, høringer, avvik/kvalitetsarbeid etc. Den vil videre ivareta nødvendig kontakt mellom foretak og kommunene på en rekke områder, samt andre eksterne samarbeidsparter (AVINOR, politi, mattilsyn mv). Internt vil enheten være en viktig brikke i samhandlingen i regionen, opp i mot samhandlingsleder, fagråd helse og oppvekst, AU, evt. andre administrative og politiske fora. Kort status og vurdering av viktige lovpålagte hovedområder: 1. Smittevern Her er vurderingen at det ikke er rasjonelt og hensiktsmessig at hver enkelt kommune har egen

3 smittevernplan, og at hver enkelt kommune skal ha eget infeksjonskontrollprogram. Dette arbeidet bør gjøres interkommunalt i tett samarbeid med tjenesteområdene. Området tenkes ivaretatt av kommuneoverlege i samarbeid med VR DMS (evt. opprette «smitteverngruppe»). Dette kan f.eks. løses på 2 måter: EN lege er smittevernlege for alle 4 kommuner og EN lege stedfortreder EN lege er smittevernlege for Tydal/Selbu og EN for Stjørdal/Meråker, og er stedfortreder for hverandre. Med en stedfortrederfunksjon vil sårbarheten på dette området bli kraftig redusert. 2. Miljørettet helsevern På grunn av kapasitetsmangel er det mange ugjorte oppgaver innenfor dette feltet. En interkommunal enhet vil gi mulighet for å løse de lovpålagte oppgavene tilfredsstillende og med bedre kvalitet enn dagens situasjon i enkeltkommunen. En miljøhygieniker i 60 % stilling skal ivareta lovpålagte oppgaver innen miljørettet helsevern for samtlige kommuner i VR med fokus på rådgivning inn mot enkeltkommunen. 3. Folkehelse Ingen av kommunene har i dag folkehelsekoordinator til å utføre oppgavene tilfredsstillende. I tillegg til 1, 4 årsverk kommuneoverlege foreslås 1,0 årsverk folkehelsekoordinator. Denne vil være ansvarlig for bl.a. oppgaver knyttet til utarbeidelse av oversikter, data- og analysearbeid og planarbeid innen området. I tillegg vil folkehelsekoorinator være rådgiver, samarbeidspart og pådriver mot den enkelte kommune sin folkehelsegruppe. Kommuneoverlegen er også viktig i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunen og en premissleverandør i kommunal planlegging. Kommuneoverlegen bør være med i utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden, bearbeide epidemiologiske data, og bidra med sin samfunnsmedisinske kompetanse i folkehelsegruppa. Oversikt gjøres interkommunalt. Utførelse av konkrete oppgaver gjøres kommunalt. 4. Helsefremmende- og forebyggende arbeid Interkommunal løsning kan gjøre arbeidet mer systematisk, og med bedre kvalitet. Samtidig er det viktig å ivareta/opprettholde/skape den nødvendige nærhet og lokalkunnskap På dette området vil arbeidet med kvalitetsutvikling av helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten ha stort fokus. Det samme vil samordning og tverrfaglig samarbeid. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil være et tverrsektorielt arbeid mellom oppvekst og helse hvor kommuneoverlegens samfunnsmedisinske kompetanse er svært viktig. Innen dette området kan oppgaver løses av kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og frisklivskoordinator, avhengig av ansvar/oppgaver/nivå. Folkehelsearbeid og frisklivsarbeid skal i hovedsak skje ute i den enkelte kommune. 5. Strategisk og faglig rådgivning Oppgaven vil være tillagt kommuneoverlegen som rådgiver.

4 Det er svært viktig at kommuneoverlegen kommer tidligst mulig inn i saker, noe som i dag kan være ulikt mellom kommunen. Gjennom en interkommunal løsning kan rådgivning gjøres mere strukturert og med mer tyngde. Her vil organisering og rolleavklaringer være viktig. Kommuneoverlegen skal i hovedsak operere på et samfunnsmedisinsk strategisk nivå, mens fastlegen ansvarliggjøres og involveres på individnivå innenfor det allmennmedisinske område (eks. IP/ansvarsgruppe). Ved en interkommunal løsning skal kommuneoverlegen ha en rådgiverfunksjon/rolle i forhold til strategisk planlegging og drift på rådmannsnivå. Her gjelder også det tverrsektorielle fokuset. Kommuneoverlegen er viktig for å sikre/kvalitetssikre kommunens «sørge-for» ansvar i henhold til lovverket. Fleksibilitet hos legene er viktig og en forutsetning «stepper» inn for hverandre. Kapasitet på hastesaker blir større enn i dag. 6. Planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, herunder sikre at kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas i kommunene Kommuneoverlegen er rådgiver, mens ansvaret ligger til etat-/sektorsjef. Oppgavene må derfor gjøres i samarbeid mellom kommuneoverlegen og ledelsen i kommunen; på etat/ sektor og enhets/avdelingsledernivå. Dette området er regulert av helse-/omsorgstjeneste- loven. Kommuneoverlegen utgjør både en rådgiverfunksjon og har en rolle som premissleverandør. Avvikshåndtering og kvalitetssikring er sentrale oppgaver. Dette er oppgaver som med fordel kan samordnes interkommunalt. Ansvars- og rolledeling mellom de 2 kommuneoverlegene kan gjøres som for skissert på smittevernområdet (se pkt. 1) eller som for strategisk og faglig rådgivning (se pkt. 4) 7. Beredskap Samfunnsmedisinsk kompetanse er viktig inn i dette arbeidet. Samtidig kreves det god kjennskap til kommunen. Her kan kommuneoverlegen bidra med arbeid med psykososialt kriseteam, ROS-analyser og håndtering av kriser og katastrofer. Et viktig perspektiv for interkommunal ordning er at kriser og katastrofer kan ramme hele regionen, noe som vil kreve flytting av ressurser over kommunegrenser. Planverk kan utarbeides regionalt. Regionen er allerede felles legevaktområde og det er naturlig å se den som helhet, men med lokale utfordringer. Oppgaver vil være tillagt kommuneoverlegen med en eventuell ansvarsdeling som skissert i pkt. 1, 4 og/eller 5. Videre vil kommuneoverlegene ha fagrådgivningsansvar for felles tjenester i Værnesregionen. De vil også kunne være Værnesregionens representant i ulike fora og i forhold til forskjellige eksterne samarbeidspartnere.

5 Kostnadskalkyle Samfunnsmedisinsk enhet med kostnadsfordeling kommuner: Samfunnsmedisinsk Enhet - kalkyle Fastlønn Pensjon Arb.avg. SUM 1,4 ÅV Kommuneoverleg med årslønn 950 = e 1,6 ÅV Stillinger med årslønn 600 = ,0 ÅV SUM årslønn Fordeling flatt / innbyggertall Stjørdal Selbu Meråker Tydal SUM 20/ Værnesregionen Frisklivssentral skaleres ned med 1,2 årsverk og resterende 1,0 årsverk frisklivskoordinator/frisklivsveileder vil inngå i enheten (kostnad til 1,0 åv har vi pr.dd.). Enheten får 1,0 årsverk folkehelsekoordinator. Resterende 0,2 benyttes som ernæringsveileder i kommunene. Konklusjon Opprettelsen av en felles samfunnsmedisinsk enhet i Værnesregionen vil sikre tilgang på samfunnsmedisinsk kompetanse for alle kommunene. De lovpålagte oppgavene innen området vil bli bedre ivaretatt. Sårbarheten på området blir redusert. Samtidig vil samarbeidskommunene få tilgang på bredere og mer spesialisert kompetanse. Miljøhygieniker og folkehelsekoordinator vil og kan ha kompetanse som regionen ikke har i dag. De som arbeider innen området vil sammen danne et fagmiljø som kan dra veksler på hverandre, og bidra til utvikling og kompetanseheving. Kommuneoverlegene i enheten vil i større grad kunne fokusere på de samfunnsmedisinske oppgavene og slippe å måtte prioritere mellom pasientbehandling og samfunnsmedisinske oppgaver. Alt dette er forhold som vil bidra til bedre kvalitet. Det vil også være sannsynlig at opprettelsen av en slik enhet vil gjøre det lettere å rekruttere samfunnsmedisinsk kompetanse. I tillegg vil det kunne gjøre det lettere å rekruttere fastleger for de mindre kommunene. Erfaringen viser at en god del leger ikke ønsker kombinerte stillinger der samfunnsmedisin inngår.

6 For at en slik samfunnsmedisinsk enhet med Stjørdal som vertskommune skal få den positive effekten som skisseres her, må det legges til grunn en organisering og plan som sikrer en viss grad av tilstedeværelse i alle kommunene. Det er gjennom tilstedeværelse og kontakt på ulike nivå i kommunene at enheten kan få den nødvendige lokale kunnskapen for hele regionen. Et tett samarbeid med fagfolkene i de ulike kommunene vil også bidra til å sikre dette. Det må i tillegg være et system som sikrer tilgang når behov oppstår, og kommunene må gjøres kjent med hva enheten kan bidra med. Enheten må bistå med å gi kommunen kunnskap om hva som kan bestilles. Erfaringsdeling kommunene i mellom vil også være bidra til dette. Det presiseres at forslaget kun innebærer oppgaver innen samfunnsmedisin, og ikke innebærer forslag om en felles legetjeneste på andre områder, som pasientarbeid f.eks. Rådmannens forslag til vedtak er som følger: 1. Det etableres en felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen ved Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu kommune. Stjørdal kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon inngår i: -Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet. Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet etableres iht. kommuneloven 28c, vertskommune med folkevalgt nemnd. Det utarbeides en vertskommuneavtale. 2. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,0 årsverk (400 % stilling) slik: 1,4 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,6 årsverk miljøhygieniker 1,0 årsverk frisklivskoordinator Samfunnsmedisinsk Enhet rapporterer til Rådmann i Vertskommunen. Hovedkontor for enheten blir i tilknytning/nærhet til Stjørdal Rådhus, med kontor i hver av de samarbeidende kommuner. 3. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med virkning fra Utredning trinn 2, der muligheter for videreutvikling av enheten vurderes og beskrives, vil bli påstartet i løpet av Kostnadskalkyle, finansiering og mulig fordelingsnøkkel iht. saksfremlegg. Det må utarbeides detaljert budsjett for enheten, som legges frem høst 2014.

7 5. a) Tydal Kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles samfunnsmedisinsk enhet fra 1.sept som beskrevet i dette saksfremlegget. b) Samarbeidsavtale (vertskommuneavtale) legges frem for kommunal behandling på bakgrunn av behandling og eventuell godkjenning av saken i Arbeidsutvalg og Regionråd. 6. Følgende delegasjon gjøres til Politisk nemnd for helse og omsorg: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. -Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29 -Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. -Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i

8 aktuelle deltagerkommune. -Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. -Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. -Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15. -Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni 2. -Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til Rådmannen i vertskommunen. Dette inkluderer myndighet til å ansette kommune-overlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. 7. Stjørdal kommune er vertskommunen. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan uttale seg om forslaget før det går videre til politisk behandling.

9 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.