Rådmannens forslag. til ny skolestruktur. i Tromsø kommune, distrikt 15. januar 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens forslag. til ny skolestruktur. i Tromsø kommune, distrikt 15. januar 2010"

Transkript

1 Rådmannens forslag til ny skolestruktur i Tromsø kommune, distrikt 15. januar 21 1

2 Innhold Sammendrag endringsforslag distriktsskolene Innledning Overordnede føringer i kommuneplanen Skolebyggplanen Strukturelle endringer i skolesektoren i perioden Ressurser Generelle hensyn ved omstilling Distriktsskolene i Tromsø Kart over distriktsskolekretsene Drøfting av særskilte utfordringer og muligheter i distriktsskolene Innledning Skoler med få elever og få ansatte Muligheter for effektivisering IKT i distriktene Befolkningsutviklingen i distriktsskolekretsene Presentasjon av de enkelte distriktsskolene Hillesøyskolen Vikran skole og barnehage og Straumsbukta skole og barnehage Sjursnes skole og barnehage og Ramfjord skole Østre Ullsfjordskolen Kvalsundskolen Skittenelv skole og barnehage Foto for- og bakside: Sidsel Figenschow 2

3 Sammendrag endringsforslag distriktsskolene. Hillesøyskolen Sommarøy skole, Kattfjord skole og barnehage, Brensholmen skole, Skarven barnehage Foreslåtte tiltak: 1. Rådmannen foreslår at det bygges et nytt skolebygg (Brensholmen eller Sommarøy) til barne- og ungdomsskole. 2. Skolekretsene Brensholmen og Sommarøy slås sammen. 3. Elevene på trinn innenfor Kattfjord skolekrets går på Kattfjord skole, mens trinn går til nye Hillesøy skole 4. Kattfjord barnehage og SFO samlokaliseres i Kattfjord skole. Kattfjord skole renoveres og tilpasses barnehageformål. 5. Skarven barnehage integreres i det nye skolebygget. Tromvik og Ersfjordbotn skole og barnehage Foreslåtte tiltak: 1. Rådmannen foreslår å slå sammen Ersfjordbotn og Tromvik skole til en felles administrativ enhet med felles ledelse med virkning fra 1. august Enhetsleder har kontorsted ved Ersfjordbotn skole. Vikran skole og barnehage og Straumsbukta skole og barnehage Foreslåtte tiltak: 1. Rådmannen foreslår å slå sammen Vikran skole og barnehage og Straumsbukta skole og barnehage til en felles administrativ enhet med felles ledelse med virkning fra 1. august 212. (etter Ryaforbindelsen er åpnet). 2. Ungdomsskoleelevene fra Vikran skole tilbakeføres fra Sand skole i Balsfjord kommune til Straumsbukta skole fra samme tidspunkt. 3. Enhetsleder har kontorsted ved Straumsbukta skole. Sjursnes skole og barnehage og Ramfjord skole Foreslåtte tiltak: 1. Rådmannen foreslår å slå sammen Sjursnes skole og barnehage med Ramfjord skole til en felles administrativ enhet med felles ledelse med virkning fra 1. august Enhetsleder har kontorsted ved Ramfjord skole. 3

4 Østre Ullsfjordskolen Olderbakken skole og Lakselvbukt skole og barnehage Foreslåtte tiltak: 1. Olderbakken skole legges ned med virkning fra 1. august 29 og elevene overføres til Lakselvbukt skole. 2. De to skolekretsene slås sammen til en skolekrets. Kvalsundskolen Vengsøy skole og barnehage, Skogvik skole, Trondjord skole og barnehage Foreslåtte tiltak: Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen for Kvalsundskolen Skittenelv skole og barnehage Foreslåtte tiltak: Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen for Skittenelv skole 4

5 1. Innledning Tromsø kommunestyre har i forbindelse med økonomiplanbehandlingen i møte bedt om følgende: Rådmannen bes ta en gjennomgang av skolestrukturen og vurdere mulighetene for effektivisering. Innledningsvis redegjøres det for tidligere kommunestyrevedtak vedrørende skolestruktur og andre overordnede føringer. Det er videre tatt med et avsnitt om ressursbruk samt et avsnitt om de generelle hensyn som skal følges ved omstillinger i kommunen. 1.1 Overordnede føringer i kommuneplanen Tromsø kommune har kommuneplanen for rettet oppmerksomheten mot barns levekår. Tilbudet i skoler og barnehager er viktige forutsetninger både for barns læring og sosiale kompetanse. Dette fordrer at barnehager og barneskoler blir lagt i nærmiljøet og at barna får gode og utviklende pedagogiske tilbud. Det blir videre satt som en forutsetning at boligbygging må skje i den takt skolekapasiteten tillater. Kommuneplanen har også en strategi om å gi et godt skoletilbud i distriktene og opprettholde levende bygder. Tromsø kommune ønsker å styrke eksisterende bygdesentra som har skole, helsetilbud og aktivitetstilbud. (Areadel for distrikt, side 13.) Det å ha skole i nærmiljø er viktig for barns oppvekstmiljø og for lokalsamfunn i distriktsområdene. For at en bygd skal vurderes som et attraktivt bo- og arbeidssted er skoleog barnehagetilbud ett av de viktigste kriteriene. I analysen av muligheter for effektivisering med hensyn til skolestruktur, vil dette ligge som et sentralt vurderingselement. 1.2 Skolebyggplanen Skolebyggutvalg II (vedtatt av kommunestyret 3.1.8) hadde som hovedoppgave å gi en oppdatert oversikt på investeringsbehov til vedlikehold, rehabiliteringstiltak og elevtallsutvikling. Vurderinger som lå til grunn for prioritering til rehabiliteringsprogrammet var blant annet byggeteknisk tilstand der mangler og skader representerer en sikkerhetsrisiko eller kan føre til større følgeskade. 5

6 Prioriterte tiltak i skolebyggplan Skole Tiltak Kostnader Bevilgning Status (26/7) Tromstun ungdomsskole Nybygg 23. mill. Ok Oppstart 29 Sommerlyst ungdomsskole Forprosjekt Rehabilitering 66. mill. Ok Planarbeid 29 Kvaløysletta ungdomsskole Forprosjekt Rehabilitering Grønnåsen ungdomsskole Skolen er under rehabilitering 24. mill Ok Ferdigstilt Kroken ungdomsskole Forprosjekt - Nei Rehabilitering/ombygging Kaldfjord skole Rehabilitering, SFO 12. mill Ok Ferdigstilt Brensholmen skole Forprosjekt, - vurdering skolesituasjon Sommarøy, Brensholmen. 1,5 mill Nei Alle skoler Prosjekt oppgradering el- anlegg 1. mill Ok Under arbeid Gyllenborg Forprosjekt, fasade, tak og vinduer 12. mill Ok Under arbeid Mortensnes Fasade, elektrisk anlegg, SD 5. mill Ok Ferdigstilt Tromvik, Brensholmen Basseng 5. mill Ok Noe arbeid er utført Tallene er oppdatert høst Strukturelle endringer i skolesektoren i perioden Det har i perioden vært gjennomført flere endringer av skole- og barnehagestruktur i Tromsø kommune. Sammenslåing av skolekretser og skolenedleggelser Fra 1. august 23 ble elevene ved Berg skolekrets innlemmet i Reinen skolekrets, elevene fra Breivikeidet skolekrets ble innlemmet i Ramfjord skolekrets og elevene ved Oldervik skolekrets ble innlemmet i Skittenelv skolekrets. Fra samme dato ble, Berg, Breivikeidet og Oldervik skole nedlagt 1. Sammenslåing til nye administrative enheter Våren 23 vedtok kommunestyret å slå sammen åtte distriktsskoler til tre resultatenheter; Hillesøyskolen, Østre Ullsfjordskolen 2 og Kvalsundskolen 3. Hillesøyskolen består i dag av skolene på Brensholmen, Sommarøy og Kattfjord. Østre Ullsfjordskolen består av Lakselvbukt skole og Olderbakken skole, mens i Kvalsundskolen inngår Skogvik, Vengsøy og Trondjord. Forsøket startet 1. august 23 og skulle opprinnelig vare fram til 1.august 26, men forsøket ble utvidet med ett år. Sammenslåingen ble en permanent 4 ordning fra 1. mars Sak: 3/2394, dato: Sak: 3/1881, dato: Sak: 3/1865, dato Sak 7/55, dato:

7 Sammenslåing av skoler og barnehager Opplæringsloven 5 og barnehageloven åpner for at barnehage kan organiseres sammen med skole. Denne ordningen har vært praktisert i flere år for enkelte distrikter i Tromsø kommune. I dag har følgende enheter felles skole og barnehage: Tromvik skole og Tromvik barnehage ble samlokalisert i august 2, men barnehagedriften opphørte 1. august 27. Ersfjordbotn skole og barnehage(23), Vengsøy skole og barnehage (oktober 25), Skittenelv skole og barnehage(februar 25), Sjursnes skole og barnehage (1. august 22). Fra 1. mars 27 ble følgende skoler og barnehager slått sammen til en enhet 6 : Hillesøyskolen, Kattfjord barnehage og Skarven barnehage Kvalsundskolen og Trondjord barnehage Østre Ullsfjordskolen og Lakselvbukt barnehage Fra 1. august 27 ble følgende skoler og barnehager slått sammen til en enhet 7 : Straumsbukta skole og Straumsbukta barnehage Vikran skole og Vikran barnehage I forkant av dette vedtaket ble det gjennomført en prosess hvor målet var å slå sammen alle overnevnte skoler og barnehager til en enhet under felles ledelse. Konklusjonen var at det ikke ble anbefalt å gå inn for en slik ordning pga fergeforbindelsen. Rådmannen vil ta opp spørsmålet om samordning til en enhet når Ryaforbindelsen blir åpnet. 1.4 Ressurser En viktig bakgrunn for å gjennomgå skolestrukturen er å gi alle elever et så godt pedagogisk tilbud som mulig innenfor de ressursrammer skolene har. Det vil derfor være viktig å utnytte disse ressursene så godt som mulig. Sammenslåing av administrative enheter vil føre til innsparing og fristilling av personalressurser. Innsparte midler vil kunne beholdes i skoleramma og føre til økt lærertetthet i Tromsøskolen. 1.5 Generelle hensyn ved omstilling Ved eventuell overtallighet skal dette gjennomføres i henhold til Tromsø kommunes retningslinjer for personalomstilling, gjeldende lov og avtaleverk, og arbeidsgiverpolitisk dokument for Tromsø kommune. Retningslinjene legger vekt på at omstillingen skal gjennomføres under trygghet hvor man gir enkeltmedarbeidere nye muligheter og utfordringer på den ene siden, samtidig som man kan skjerme spesielle grupper. Arbeidsmiljø skal vektlegges og medarbeidernes rett til medbestemmelse skal ivaretas. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med planlegging, avklare ansvar og roller og gjennomføre åpne prosesser. Kommunen har tidligere gjennomført større og mindre omstillingsprosesser med gode erfaringer og resultater i opplæringsloven, merknad 6 Sak 6/6653, dato Sak 7/176, dato

8 2. Distriktsskolene i Tromsø Skole med lange tradisjoner; 5-års jubileum ved Kattfjord skole. Foto: Sidsel Figenschow 8

9 2.1 Kart over distriktsskolekretsene Kartlayout Byutvikling, /EH 9

10 2.2 Drøfting av særskilte utfordringer og muligheter i distriktsskolene Innledning Skolene i distriktet har ulike utfordringer. Dette kan være synkende befolkningsutvikling som fører til elever og lærere, noen skoler har nedslitt bygningsmasse med stort behov for renovering eller nybygg, og det kan være utfordringer knyttet til fast veiforbindelse, ras utsatte strekninger og lange avstander. I vurderingen av skolestruktur i distriktet vil disse faktorene bli vurdert og tatt hensyn til i forslag om endringer. Distriktsskolene brukes av lag og foreninger i bygdene Skoler med få elever og få ansatte Elevgruppen Det er både fordeler og ulemper med å være i en liten elevgruppe. Det som kan være fordel for en elev kan oppleves som en ulempe for en annen. En skole med få elever kan oppleves trygt og godt. Eldre elever kan brukes om rollemodeller for utvikling av språk og identitet for de yngre. De har ofte felles aktiviteter i friminuttene som kan medvirke til å skape mindre mobbing. Miljøet kan oppleves som trygt og godt. Et lite miljø kan være gunstig for skole hjemsamarbeidet. På de mindre skolen kan elevene få mer oppmerksomhet, individualisert undervisning og generelt tettere oppfølging av lærer. Lærertettheten er større og dermed kan behovet for spesialundervisning reduseres. Fordelen med å gå på en større skole kan være at det blir lettere å finne venner av samme kjønn og alder. Utvikling av sosial kompetanse er enklere i større elevgrupper. Eleven har flere andre å spille på. Tema- og prosjektarbeid i grupper med jevnaldrende er lettere å organisere, og undervisning i mer fleksible grupper er enklere å få til. Elevene har lettere å finne noe å sammenligne egne prestasjoner mot. De kan dra fordelen av at de har lærere med spisskompetanse på flere fagområder. Ved endring av skolestrukturen vil noen elever få lengre skolevei og må derfor ta buss til skolen. En ulempe vil være at elevene i disse tilfellene da kan få lengre reistid. Elever som tidligere gikk til skolen, vil måtte ta skolebuss. I distriktet med veier uten gatelys og gang- og sykkelvei, vil skolebussen gi en tryggere skolevei. Tilbakemelding fra elever viser at de yngste elevene vektlegger ulempene ved økt skoleskyss, mens de eldre elevene er mer opptatt av fordelen ved et større sosialt miljø. Å trekke sikre konklusjoner hva som er fordeler og ulemper ved å gå på små og store skoler er derfor ikke entydig. Personalgruppen I en liten personalgruppe vil det være mindre variasjon og dybde i fagkompetansen enn ved en større skole, samt at mulighetene for samarbeid og faglig utvikling kan være noe begrenset. Arbeidsbelastningen kan også bli større ved at alt planleggings- og fagarbeid må fordels på relativt få lærere. En skole med liten personalressurs må også bruke relativt stor andel av sine 1

11 ressurser på administrasjon og reisetid ved deltakelse på møter i ulike sammenhenger. Ved en liten skole eller barnehage blir administrative og merkantile funksjoner ofte utført av ansatte som har en deltidsstilling. Man vet at det kan være vanskelig å rekruttere arbeidstakere med høyere utdanning til stillinger med liten stillingsprosent. I den moderne skolen blir det stadig større behov for kompetanse i bruk av elektroniske verktøy og systemer både i forhold til elevene, informasjonsarbeid, ulike brukerundersøkelser og innenfor personaladministrasjon. Ved å samle den administrative og merkantile ressursen på færre enheter vil ressursen pr stilling bli større. og rekrutteringen av kvalifisert personell vil sannsynligvis bli enklere Muligheter for effektivisering Tromsø har tidligere foretatt endringer i skolestruktur i distriktene på grunn av befolkningsutvikling og behov for effektivisering ved sammenslåing av skolekretser, nedleggelse av skoler og sammenslåing av skoler og barnehager til nye administrative enheter (se pkt 1.3). I hovedsak har det vært befolkningsutvikling som har gjort endringer nødvendig. En bedring av kommunikasjonsmuligheter har gjort endringer mulige og forsvarlige å gjennomføre. Tromsø kommune har hittil gode erfaringer med sammenslåing av skoler og barnehager i distriktet til en administrativ enhet under felles ledelse. Organisering av skoler og barnehager i felles administrative enheter gir en innsparing i forhold til administrasjon av enheten. Det gir også muligheter for å danne større og mer komplementære fagmiljøer for lærere, noe som gir en positiv effekt for elevene, samt at opplæringsmiljøet for elevene blir større. Erfaringer fra enheter med felles ledelse viser at det er mulig å samarbeide og samordne områder som: planarbeid innen fag, prosjekter, ulike typer handlingsplaner kompetanseutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid administrasjon merkantilressurser tillitsvalgt for lærerne HMS-gruppe brannvernleder IKT-ansvarlig bibliotekansvarlig ressursteam(spesialpedagogisk team) vaktmestertjenester brukerråd og miljøutvalg Felles ledelse gjør det enklere å samarbeide også innenfor andre områder. Det er lettere å organisere felles aktiviteter for elever mellom skolene slik som aktivitetsdager, leirskole, den kulturelle skolesekken, felles prosjektarbeid og samarbeid innenfor fag. Dette gir muligheter for elevene å være sammen med jevnaldrende og å inspireres av andre. For lærere vil det være enklere å samarbeide om vurdering av elever, utvikling av pedagogiske opplegg og utnytting av den enkeltes kompetanse. På denne måten blir det lettere 11

12 for enheten å rekruttere eller skaffe seg nødvendig kompetanse. Det er også lettere å fordele og utnytte kompetanse ved at en lærer kan undervise på to skoler innenfor samme enhet innen eksempelvis realfag IKT i distriktene Tromsø kommune er en stor by- og distriktskommune med de utfordringer det medfører. I dag bor det ca 65 innbyggere i kommunens distrikter. De lokale bredbåndsnett som finnes i distriktene i dag er blitt etablert gjennom lokale private initiativ, gjerne på initiativ av de lokale utviklingslagene. De etablerte nettene har i de fleste tilfeller en båndbredde på 2 Mb.. Status Mens store deler av Troms har fått utviklet fiber av høy klasse, sliter store deler av Tromsø kommune med svak elektronisk infrastruktur. Behovet for modernisering er stort. Med dette som bakteppe startet rådmannen ved plan- og næring og IT-avdelingen opp et forprosjekt høsten 27, med en ambisjon om å få implementert fibernett i mesteparten av Tromsø kommune i løpet av en 4 5 års periode. Arbeidet med å utforme hovedprosjektet startet våren 28. Mål for prosjektet Et velutviklet fibernett er først og fremst viktig for å: Gjøre hele Tromsø attraktiv som en bo- og næringskommune Gi næringslivet utenfor bykjernen gode nok forutsetninger for å kunne konkurrere i et moderne informasjons- og kommuniksasjonssamfunn Kunne utvikle og levere offentlige tjenester med høy standard Kunne gi distriktsskolene mulighet til å utvikle samarbeid basert på IKT og samtidig gjøre dem i stand til å gi et skoletilbud som bygger digital kompetanse blant skolebarna. Prosjektgruppe er nå under etablering og vil også ha med en eller to representanter fra distriktene. Gode digitale løsninger er spesielt viktig for distriktsskolene. De er små enheter og samarbeider både med andre innen egen enhet, andre skoler, institusjoner og organisasjoner. Arbeidet med 2. fremmedspråk og det nye faget utdanningsvalg er eksempler på områder det er viktig for skolene å benytte nettet for å drive hensiktsmessig opplæring. Gjennom nettet kan distriktsskolene kompensere for at de ikke på en lettvint måte kan besøke hovedbiblioteket, UiT og HiTø og andre fagmiljøer. 12

13 2.2.5 Befolkningsutviklingen i distriktsskolekretsene Vi kan se to hovedskiller i befolkningsutviklingen i distriktene; pendlingspregede områder og øvrige ytre områder. De barneskolekretsene i distriktet som ligger i det vi kan kalle pendlingspregede områder, har klart å opprettholde folketallet de siste 19 årene. I pendlingsområdene er Ersfjordbotn, Trondjord, Skittenelv og Ramfjord tatt med. I øvrige områder har det samlet sett vært nedgang i folketallet. Fra 199 til 28 har nedgangen vært på hele 23,6 %. Til sammenligning kan det nevnes at byområdet i samme periode har hatt en vekst på nær 36 % Befolkningsutviklingen i ulike deler av distriktsskolekretsene. Kilde: SSB Kompas. Tall per 1. januar hvert år Befolkningstallet i øvrige barneskolekretser Befolkningstallet i pendlingspregede barneskolekretser For å vurdere vekstutsiktene i årene fremover kan en bl.a. se på andelen kvinner i fødedyktig alder (16-45 år). I de pendlingspregede områdene har andelen kvinner år i forhold til total befolkning gått ned fra 22,8 % i 199 til 2,1 % i 28. I de øvrige distriktsområdene har andelen kvinner år gått ned fra 19,5 % i 199 til 16.2 % i 28. Byområdet har hatt en nedgang til 23 %. I det vi har kalt pendlingspregende områder har andelen barn i førskolealder (-5 år) gått ned fra 9,5 % i 199 til 8,2 % i 28. I distriktsområdene utenfor har det vært en langt større nedgang i andelen førskolebarn. I disse områdene har andelen -5 åringer gått ned fra 7,2 % i 199 til 5,1 % i

14 35 Barnetallsutviklingen i pendlingspregede barneskolekretser. Kilde SSB Kompas. Tall per 1.1. hvert år Sum -5 år Sum 6-12 år Sum år Barnetallsutviklingen i øvrige områder. Kilde SSB Kompas. Tall per 1.1 hvert år Sum -5 år Sum 6-12 år Sum år Befolkningsgrunnlaget i distriktene er for lavt til at det kan utarbeides troverdige befolkningsprognoser i statistikk- og prognosevertøyet Kompas innenfor de enkelte barneskolekretsene. Det må derfor brukes historiske tall og gjøres vurderinger ut fra dem, sammenhold med vurderinger om fremtidig næringsutvikling, pendling m.v. Ut fra det som er vist i de foregående diagrammene ser vi et markert skille mellom de pendlingspregede områdene i distriktene og øvrige ytre områder. Når befolkningen i de ytre distriktsområdene viser en jevn nedgang, samt at både andelen kvinner i fødedyktig alder og andel førskolebarn går markert ned i disse områdene, så gir det lite grunnlag til å tro på en befolkningsøkning i nærmeste fremtid. For å få frem de mer lokale variasjonene vil vi videre se nærmere på hver enkelt barneskolekrets. 14

15 2.3 Presentasjon av de enkelte distriktsskolene I dette kapitlet presenterer vi utfordringer ved alle skolene i distriktet Hillesøyskolen Sommarøy skole mage=sommaroy_skole.jpg&tekst=sommaroy_skole. jpg&albumid=&imageid=33&b=y Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Sommarøy barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per 1.1. år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Sommarøy år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 11 %. 15

16 - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 18 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 32 barn i 199 til 26 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født fem barn per år. Utsiktene fremover tyder på en svak nedgang i folketallet, i beste fall stabilitet. Dagens elevtall I dag er det 28 elever på skolen fordelt med 17 elever på trinn og 11 elever på trinn. Elevene går over til Brensholmen skole når de begynner på ungdomsskolen Årsverk Sommarøy skole har 4,25 årsverk, herav,3 administrativ ressurs. Potensiell skredfare langs veg I følge Transportplan for Tromsø kommune er det ingen rasfare på Fv 55., på strekningen Larseng-Brensholmen. Når det gjelder Rv 862 fra Sommarøy til Tromsø, er det på strekningen fra Otervika til like øst for Kattfordvatnet delsvis fare for skred. På denne strekningen er det kun registrert snøskred mot veg, av større og mindre volum. Imidlertid har det ikke de siste 1 årene vært vegstengninger på denne sterkningen på grunn av skred eller skredfare. I tillegg er nordsiden av Nordfjorden et rasutsatt område, dette i følge allmenn faresonekartlegging. Det er imidlertid ikke registrert noen skredhendelser i NGU sin skreddatabase på denne strekningen. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Området som omfattes av Hillesøyskolen ligger utenfor det man regner for dagpendleravstand. Likevel er det i dag en del av den lokale arbeidsstokken som har arbeidsplasser i byen. Det lokale arbeidsmarked i området omfattes av både offentlige - og private arbeidsplasser. Sysselsettingen i det offentlige segmentet er primært innenfor skole og helse- og omsorg. Det private segmentet er preget av små og mellomstore bedrifter innenfor fiskerinæringen og reiselivsnæringen. De største private bedriftene er Sommarøy- kurs og feriesenter AS (27 ansatte), Norway Pelagic AS (55-6 ansatte) på Sommarøy og Ivan Lorenzen Fiskeforretning AS (7 ansatte) på Brensholmen. Vekstpotensialet vil slik vi ser det være størst innenfor reiseliv, men man skal ikke se bort fra at fiskerinæringen i fremtiden vil kunne få en vekst. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Sommarøy skole Vedlikeholdsoppgaver: Oppgradering elektriske anlegg, brann forebyggende tiltak. Fasader rehabilitering, VVS og våtrom. Drift Kostnad 65., ,- 16

17 Kattfjord skole og barnehage mage=skolebilde.jpg&tekst=skolebilde.jpg&albumi D=&imageID=32&b=y Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Kattfjord barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn i Kattfjord år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på vel 21 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 16 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 28 barn i 199 til 15 barn i

18 - De siste ti årene er det i gjennomsnitt født to barn per år. Utsiktene fremover kan gi en fortsatt svak nedgang i folketallet. Det finnes en del pendlere fra Kattfjord. Dersom flere pendlere velger å bosette seg i området, kan utviklingen på sikt snu i positiv retning. Dagens elevtall I dag er det 38 elever på skolen fordelt med 18 elever på trinn og 2 elever på trinn. Elevene går over til Brensholmen skole når de begynner på ungdomsskolen. Årsverk Kattfjord skole har 4,8 årsverk, herav,36 administrativ ressurs. Potensiell skredfare langs veg Avstanden fra Vasstrand til Brensholmen er på 35,6 km. Fra Vasstrand til Ersfjordbotn er avstanden 24,5 km. Rv 862 fra Sjøtun til går for det meste gjennom områder som etter allmenn skredvurdering er potensielt fareområde. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter I dette området finnes noen få enkeltpersonsforetak knyttet til reiseliv. En del av den lokale arbeidsstokken dagpendler til Sommarøy/Brensholmen og andre dagpendler til sentrum. Se tekst under Sommarøy skole. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Kattfjord skole Vedlikeholdsoppgaver: Bygget er nedslitt, mangler ventilasjon i forhold til dagens krav. Sum som antydes er minimum. Drift Kostnader 64., ,- 18

19 Brensholmen skole Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Brensholmen barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per 1.1. Før- og barneskolebarn Brensholmen år 6-12 år år 2 1 år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 11 %. Med unntak av tre år med noe vekst, så har det vært en jevn nedgang i folketallet. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til nær 17 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 24 barn i 199 til 23 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født tre barn per år. Utsiktene fremover kan gi en svak nedgang i folketallet. 19

20 Dagens elevtall I dag er det 79 elever på skolen fordelt på 12 elever på trinn, 15 elever på trinn og 52 elever på ungdomstrinnet. Skolen tar imot elever på ungdomstrinnet fra Sommarøy og Kattfjord skole i tillegg til egne elever. Årsverk Brensholmen skole har 1,44 årsverk, herav 1,1 administrativ og,75 merkantil ressurs. Totalt årsverk for de tre Hillesøyskolene er 19,5, hvorav det er 1,68 administrative og,75 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Jfr. punktet om Hillesøyskolen. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Se avsnittet angående Sommarøy. Foruten dette er det tre aktive sauebruk i området. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Brensholmen skole Vedlikeholdsoppgaver. Behov for full renovering av skole og basseng Drift Kostnader 8 1 mill Kattfjord barnehage Kattfjord barnehage er en del av enheten Hillesøyskolen og har 3,2 årsverk. Det er en 1. avd. barnehage med plass til 14 barn i alderen -6 år og har i dag 1 barn. Tromsø kommune leier hus til barnehagen og bygget har god standard. Det er planer om å flytte den til Kattfjord skole. Kattfjord barnehage er en del av Hillesøyskolen. Skarven barnehage Skarven barnehage er en del av enheten Hillesøyskolen og har 5, årsverk og 26 barn. Barnehagen holder til i et eget bygg med god standard. Kommunen leier bygget av Skarven idrettslag. Skraven barnehage er en del av Hillesøyskolen. Vurdering og endringsforslag Skolebyggutvalget satte Brensholmen skole opp på den prioritert tiltakslisten til investering. Som prioritert tiltak er det et forprosjekt for vurdering av skolen. (Se tabell på prioriterte tiltak.) Det ble videre satt opp et anslag på kostnader for ny skole på Brensholmen. I en utredning av kostnader for rehabilitering av Brensholmen skole, bør bygging av en felles skole for Hillesøyområdet vurderes. Hillesøyskolen har felles ledelse og består av Sommarøy skole, Brensholmen skole, Kattfjord skole, Kattfjord barnehage og Skarven barnehage. Således er det spart inn personalressurser for ledelse. Imidlertid kan den administrative driften effektiviseres noe ved samlokalisering av skoler og barnehage i et felles bygg. Bygningsmassen ved alle bygg er imidlertid i så dårlig forfatning at det er nødvendig med totalrenovering eller nybygg i løpet de nærmeste årene. 2

21 Dette er forløpig kostnadsberegnet til 8 1 mill. Rådmannen har ikke lagt inn midler til nybygg/renovering i økonomiplanperioden I Hillesøy skolekrets er det en svak befolkningsnedgang. Imidlertid kan det på sikt være potensial for befolkningsvekst i Kattfjord som ligger innenfor pendleravstand til Tromsø by. Det er skredfare langs veistrekninger i området, men det har ikke vært registrert stenging av vei på grunn av skredfare eller skredhendelser de siste 1 år. Rådmannen legger fram følgende forslag. 1. Rådmannen foreslår at det bygges et nytt skolebygg (Brensholmen eller Sommarøy) til barne- og ungdomsskole. 2. Skolekretsene Brensholmen og Sommarøy slås sammen. 3. Elevene på trinn innenfor Kattfjord skolekrets går på Kattfjord skole, mens trinn går til nye Hillesøy skole 4. Kattfjord barnehage og SFO samlokaliseres i Kattfjord skole. Kattfjord skole renoveres og tilpasses barnehageformål. 5. Skarven barnehage integreres i det nye skolebygget. 21

22 2.3.2 Tromvik og Ersfjordbotn skole og barnehage Tromvik skole tromso.kommune.no/image/1124/1/1124_1.jpeg Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Tromvik barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per 1.1. år 199 år 26 år Før- og barneskolebarn Tromvik -5 år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 27 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 18 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 26 barn i 199 til 7 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født ett barn per år. 22

23 Utsiktene fremover kan gi fortsatt nedgang i folketallet. Rekrutteringen av nye elever er meget svak. Dagens elevtall I dag er det 19 elever på skolen fordelt med 4 elever på trinn, 5 elever på trinn og 1 elever på ungdomstrinnet. Årsverk Tromvik skole har 4,31 årsverk, herav,57 administrativ og,25 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Avstanden mellom Tromvik og Ersfjordbotn er 3,2 km, Fv 575. På strekningen er det spesielt to passeringspunkter som er utsatt for rasfare, henholdsvis på begge sider av Grøtfjorden. Her er det også registrert en rekkes større og mindre ras. I løpet av de siste 1 årene har vegen vært stengt pga ras, sju ganger i alt. Ved fem tilfeller var vegen stengt i opptil to døgn. Ved Ringvatnet er det også registrert ras de siste 1 årene. Vegen har her også vært stengt i noen tilfeller. Bru over Grøtfjorden vurderes av Statens vegvesen. En slik bru vil kunne fjerne den mest utsatte vegstrekningen, her Grøtfjorden. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter I området er det svært få lokale arbeidsplasser. Den største arbeidsplassen foruten skolen er Tromvik fiskeindustri AS. Fiskebruket har planer om utvidelse. En slik utvidelse vil være avhengig av at det legges til rette for fremmedflåten. Butikken i Tromvik ble lagt ned 1. juli i år. Av gårdbruk er det i dag ett sauebruk i Tromvik og to sauebruk i Grøtfjord. Det er imidlertid planlagt et større hyttebyggingsprosjekt i området. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering. Tromvik skole Vedlikehold. Oppgradering el anlegg og brannforebyggende tiltak. Basseng? Drift Kostnader 4., ,- Skolen har basseng som også benyttes av elevene fra Ersfjordbotn skole. 23

24 Ersfjordbotn skole og barnehage Befolkningsutvikling i barneskolekretsen år 199 Befolkningstallet i Ersfjordbotn barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per 1.1. år 26 år Før- og barneskolebarn Ersfjordbotn -5 år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsøkning på 29 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 22 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har økt fra 26 barn i 199 til 42 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født fem barn per år. Utsiktene fremover kan gi vekst i folketallet. Utviklingen er avhenging av at det bygges flere nye boliger. Ersfjordbotn er en typisk pendlerbygd. 24

25 Dagens elevtall I dag er det 59 elever på skolen fordelt med 35 elever på trinn og 24 elever på trinn. Elevene går over til Kvaløysletta skole når de starter på ungdomstrinnet. Årsverk Ersfjordbotn skole har 7,31 årsverk, herav,63 administrativ og,32 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Det er ingen nevneverdige vegstrekninger som er utsatt for en eventuell rasfare. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Den arbeidsføre delen av befolkningen i området som sokner til Ersfjordbotn skole, dagpendler til sentrum. Ersfjorbotn skole er den største lokale arbeidsplassen. I dag har også Aurora lagt ut oppdrettsmærder i fjorden. I de gamle anleggene til Ivan Lorentzen AS har firmaet Kaikanten i dag noe aktivitet. Bygningsmessige utfordringert Rehabilitering Ersfjordbotn skole Vedlikeholdsoppgaver: Oppgradering av sanitær/el og brannvarsling. Drift Kostnader 45., ,- Ersfjordbotn barnehage Ersfjordbotn barnehage har 3,5 årsverk og har i dag 1 barn. Den holder til i Ersfjordbotn skole og gode lokaler. Den er godkjent for barn fra 3år. Driften er noe usikker pga økt antall skolebarn. Vurderinger og endringsforslag Tromvik skole har få elever og utsikten tilsier at elevtallet vil synke i årene som kommer. Ved Ersfjordbotn skole er elevtallet stabilt og en svak økning kan forventes, men pga plassmangel har skolen ikke kapasitet til å ta elevene fra Tromvik skole. De vil heller ikke kunne gi tilbud til ungdomsskoleelevene fra Tromvik. Erfjordbotn og Tromvik skole har til sammen 11,62 årsverk. På grunn av antall elever og lærere er det mulig å slå sammen skolene til en administrativ enhet med felles ledelse. Det vil gi større rom for økt samarbeid mellom skolene og forsterke fagmiljø. 1. Rådmannen foreslår å slå sammen Ersfjordbotn og Tromvik skole til en felles administrativ enhet med felles ledelse med virkning fra 1. august Enhetsleder har kontorsted ved Ersfjordbotn skole. 25

26 2.3.3 Vikran skole og barnehage og Straumsbukta skole og barnehage Vikran skole og barnehage &image=vikransk.jpg&tekst=vikran%2skol e&albumid=&imageid=52&b=y Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Vikran barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Vikran år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 24 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til nær 17 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 4 barn i 199 til 14 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født tre barn per år. Utsiktene fremover kan gi en svak nedgang i folketallet. 26

27 Dagens elevtall I dag er det 2 elever på skolen fordelt med 11 elever på trinn og 9 elever på trinn. Elevene går over til Sand skole i Balsfjord kommune når de begynner på ungdomsskolen Årsverk Vikran skole har 4,57 årsverk, herav,42 administrativ og,25 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg På Fv 286, strekningen Vikran Sand skole går vegen gjennom det rasfarlige området under Bogfjellet og Sandhaugen frem til Broskar. I løpet av de siste 1 årene var veien stengt pga ras en gang i 26 og en gang på grunn av rasfare i 2. Dette har betydning fordi ungdomsskoleelevene fra Vikran går på Sand skole. Ryaforbindelsen har beregnet oppstart i 29. Forbindelsen skal etter planen være ferdig 4. kvartal 211. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Størstedelen av arbeidsstokken i området dagpendler til sentrum. Viktig er det dog å nevne at det i dag på strekningen Vikran-Sandbakken er elleve aktive gårdsbruk med allsidig drift. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering. Vikran skole Kostnader Vedlikehold: Drift skole og gymsal 62.4,- Vikran barnehage Vikran barnehage ligger på Vikran, ca 1 km. fra fergeleie mot Malangseidet. Den har 3,4 årsverk og har i dag 14 barn. Barnehagen er i en tidligere lærerbolig som har omfattende bygningsmessige vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. 27

28 Straumsbukta skole og barnehage Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Straumsbukta barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per Før- og barneskolebarn Straumsbukta år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på nær 4 %, med en svak vekst de siste fire årene på til sammen ni personer. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til nær 19 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 61 barn i 199 til 4 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født seks barn per år. 28

29 Utsiktene fremover kan gi en viss stabilitet / svak nedgang i folketallet. Her vil også økt pendling kunne endre utviklingen på sikt. Dagens elevtall I dag er det 19 elever på skolen fordelt på 36 elever på trinn, 32 elever på trinn og 41 elever på ungdomstrinnet. Det er god plass på skolen og den vil kunne ta i mot flere elever hvis det blir behov for det. Årsverk Straumsbukta skole har 12,38 årsverk, herav 1,8 administrativ og,75 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Ingen registrerte rasutsatte strekninger langs vegen. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Det er få lokale arbeidsplasser i skolekretsen. Den største arbeidsplassen er Straumsbukta skole. Det finnes i dag to aktive gårdsbruk i området. Slik vi ser det er det lite trolig at det i tiden fremover vil bli etablert noen nye arbeidsplasser i området. I så fall må det bli innenfor reiseliv og da med Hella som stikkord. Skolen ligger i dag pendlingsavstand fra sentrum. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Straumsbukta skole Vedlikehold: Oppgradering av el anlegg, brannforebygging Drift Kostnader 3., Straumsbukta barnehage Straumsbukta barnehage har 4,5 årsverk og har i dag 15 barn. Den holder til i en tidligere lærerbolig. Bygget er i så dårlig forfatning at det bør bygges ny barnehage i tilknytning til skolen. Endringsforslag og vurderinger Fra 1. august 27 ble Straumsbukta skole og Straumsbukta barnehage slått sammen til en enhet. Fra samme tidspunkt ble også Vikran skole og Vikran barnehage slått sammen til en enhet. Det ble også vurdert å slå alle fire enhetene sammen til en enhet. Etter en prosess ble det konkludert med at en sammenslåing ikke skulle foretas på grunn av værutsatt fergeforbindelse. 8 På grunn av denne fergeforbindelsen går ungdomskoleelevene på Vikran skole i dag på Sand skole i Balsfjord kommune. Tromsø kommune betaler kr pr elev pr år til Balsfjord 8 sak 7/176 29

30 kommune. Inneværende skoleår går det 14 elever på Sand skole som utgjør en utgift på kr Vikran skole er en skole med få elever og til sammen 4,57 årsverk. På grunn av antall elever og lærere foreslås det å slå sammen Vikran skole og barnehage og Straumsbukta skole og barnehage til en administrativ enhet med felles ledelse. Det vil gi større rom for økt samarbeid mellom skolene, øke elevtallet og forsterke fagmiljøet. I tillegg til felles rektorstilling er det mulig å vurdere en felles fagleder for barnehagene. Det vil være enklere å organisere samarbeid på barnetrinnet mellom skolene. Elevene vil da på et tidligere tidspunkt blir kjent med hverandre og overgangen mellom barneskole til ungdomsskolen vil bli smidigere. Når elever som i dag går på Sand skole tilbakeføres til Tromsø kommune, vil dette også medføre at midler som i dag betales til Balsfjord kommune vil beholdes i kommunen. Avstanden mellom Vikran skole og Sand skole er ca 3 km og mellom Vikran skole og Straumsbukta skole er ca 1, km. Dette vil føre til mindre reisetid for de fleste elever og utgifter til transport vil bli redusert. 1. Rådmannen foreslår å slå sammen Vikran skole og barnehage og Straumsbukta skole og barnehage til en felles administrativ enhet med felles ledelse med virkning fra 1. august 212. (etter Ryaforbindelsen er åpnet). 2. Ungdomsskoleelevene fra Vikran skole tilbakeføres fra Sand skole i Balsfjord kommune til Straumsbukta skole fra samme tidspunkt. 3. Enhetsleder har kontorsted ved Straumsbukta skole. 3

31 2.3.4 Sjursnes skole og barnehage og Ramfjord skole Sjursnes skole og barnehage Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Sjursnes barneskolekrets. Kilde Kompas SSB, tall per 1.1. år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Sjursnes år 6-12 år år 1 5 år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på nær 46 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 12 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 18 barn i 199 til 1 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født ett barn per år. 31

32 Utsiktene fremover vil gi nedgang i folketallet. Situasjonen blir vanskelig på sikt dersom ikke flere nye barnefamilier bosetter seg i bygda. Dagens elevtall I dag er det 15 elever på skolen fordelt på 4 elever på trinn, 5 elever på trinn og 6 elever på ungdomstrinnet. Årsverk Sjursnes skole har 3,8 årsverk, herav,46 administrativ og,25 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg På Rv 91 til Breivikeidet er det i NGU sin skreddatabase registrert seks snøskred, hvorav to skred med dødelig utgang. På Fv 51/52 fra Hov til Sjursnes er det registrert to større snøskred. Veien har i dag fast vegdekke. På Fv 52 fra vegkrysset på Sjursnes og til Skarmunken er det registrert sju snøskred et av større art og seks av mindre art. Når det gjelder Fv 51 fra Sjursneskrysset til Stordalsstrand, er det registrert seks mindre snøskred. Avstanden mellom Skarmunken og Fagernes er 45,5 km og fra Sjursnes til Fagernes er 37 km. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter En stor del av arbeidsstokken dagpendler til byen. De største lokale arbeidsplassene er knyttet til Sjursnes skole og bo- og servicesenteret. Nærbutikken på Sjursnes sysselsetter tre personer. I området finnes det seks aktive gårdsbruk, et geitebruk og fem sauebruk. Området inngår i utviklingsprosjektet Ullsfjord i utvikling. Dersom vi skulle antyde noe positivt om fremtiden skal man ikke se bort fra at det vil kunne etableres noen nye arbeidsplasser innenfor reiseliv og service overfor en stadig økende fritidsbebyggelse. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering. Sjursnes skole Vedlikehold: Fasader og yttertak slitt. Drift Kostnader 5., ,- Sjursnes barnehage Sjursnes barnehage har 1,8 årsverk og har i dag 1 barn. Den holder til på Sjursnes skole og har gode lokaler. De er en del av Sjursnes skole. 32

33 Ramfjord skole Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Ramfjord barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn i Ramfjord år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på nær 3 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 2,2 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 132 barn i 199 til 13 barn i

34 - De siste ti årene er det i gjennomsnitt født 17 barn per år. Utsiktene fremover kan gi en viss stabilitet eller svak nedgang i folketallet. Med flere pendlere vil situasjonen kunne endre seg i mer positiv retning på sikt. Dagens elevtall I dag er det 19 elever på skolen fordelt med 65 elever på trinn, 5 elever på trinn og 75 elever på ungdomstrinnet. Årsverk Ramfjord skole har 18,35 årsverk, herav 1,4 administrativ og 1, merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg På E8 strekningen Fagernes Sørbotn er det registrert et ras, ett lite snøras i Skredlia. På Fv 294 fra Sørbotn- Andersdal er det nå åpnet tunnel gjennom Isbergan, noe som har ført til at man har fjernet den største rasfarlige vegstrekningen. I databasen er det registrert ett større flomskred på Hans Larsaneset. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Fagernes er en typisk pendlingsbygd. De fleste her dagpendler til sentrum. Av lokale arbeidsplasser kan nevnes Ramfjord skole, Ramfjord Caravan, nærbutikken, kiosk og Eiscat. På Fagernes ligger også bygdas nærbutikk. På sikt vil det kunne etableres et større antall arbeidsplasser dersom det planlagte næringsområdet på Ramfjordmoen realiseres. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Ramfjord skole Vedlikeholdsoppgaver: Fasader og vindu på gammel del bør skiftes i løpet av få år. Drift Kostnader 6.., ,- Vurderinger og endringsforslag Sjursnes skole har få elever og få ansatte som gir et lite lærings- og fagmiljø. Barnehagen er samlokalisert med skolen. Rådmannen mener at reiseavstand med lang reisetid samt fare for stengte veier på grunn av skred og skredfare, gjør at det ikke er ønskelig at elever fra Sjursnes skole reiser til Ramfjord skole. Det er 3, 8 årsverk ved Sjursnes skole og 18,35 årsverk ved Ramfjord skole. På grunn av antall elever og lærere er det mulig å slå sammen skolene til en administrativ enhet med felles ledelse Dette vil gi større rom for økt samarbeid mellom skolene og forsterke fagmiljøet. Et samarbeid på barnetrinnet mellom skolene slik at elevene på et tidlig tidspunkt blir kjent med hverandre og overgangen mellom barneskole til ungdomsskolen vil være enklere. Rådmannens foreslår: 34

35 1. Rådmannen foreslår å slå sammen Sjursnes skole og barnehage med Ramfjord skole til en felles administrativ enhet med felles ledelse med virkning fra 1. august Enhetsleder har kontorsted ved Ramfjord skole. 35

36 2.3.5 Østre Ullsfjordskolen Olderbakken skole g B efolkningsutvikling i barneskolekretsen 25 Befolkningstallet i Olderbakken barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Olderbakken år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 44 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 8,2 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 9 barn i 199 til 1 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født under 1 (,4) barn per år. 36

37 Utsiktene fremover peker klart i retning av fortsatt nedgang i folketallet. Grunnlaget for skolen er sterkt svekket. D agens elevtall I dag er det 6 elever på skolen fordelt på 2 elever på trinn og 4 elever på trinn. Elevene går over til Lakselvbukt skole når de starter på ungdomstrinnet. Årsverk Olderbakken skole har 1,8 årsverk, herav,8 administrativ. Potensiell skredfare langs veg Fylkesveg 293 fra Jøvik til Flatvoll passerer gjennom den rasfarlige Holmbuktura. I rapporten fra Kommunalt samferdselsutvalg 24, vedtok kommunestyret utvalgets forslag til kommunale prioriteringer av rastruede fylkesveger i kommunen. Utvalget hadde da Fv 293 som andre prioritet, etter Fv 294 Isbergan. De siste 1 årene har veien vært stengt pga. rasfare i 26 dager, hvorav seks dager stengt pga ras. Veien stenges oftere etter 2 enn tidligere. Ullsfjordforbindelsen er viet oppmerksomhet i Transportplan for Tromsø kommune Det finnes kai på begge sider av Holmbuktura, kvaliteten er ikke helt avklart for den i Lakselvbukt. Kaia i Leirbukta vil holde mål for på- og avstigning. Per dags dato har kommunen ingen avtale med lokale båteiere om personbefraktning dersom en situasjon skulle oppstå. Avstanden mellom Jøvik Lakselvbukt er på 29,3 km. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Den største arbeidsplassen i området er masseuttakene på Fornes, Lemikainen og Mesta samt massetaket på Strømsnes og et mindre uttak på Strømsnes. Annen lokal sysselsetting utgjør fire til fem årsverk, hvorav to-tre er knyttet til lokale fiskebåter. I området som omfattes av skolekretsen er det i dag fire aktive gårdsbruk. Nærmeste dagligvarebutikk er Coop Marked i Lakselvbukt. I tilknytning til den kommunale beredskapskaia i Leirbukta, er det i dag planer om å utvikle et mindre reiselivsanlegg. Bygda omfattes av utviklings prosjektet Ullsfjord i utvikling. Prosjektet regnes gjennomført ved utgangen av 21. Bygningsmessige ut fordringer Rehabilitering. Olderbakken skole Kostnader Drift ,- 37

38 Lakselvbukt skole og barnehage Befolkningsutvikling i barneskolekretsen 6 Befolkningstallet i Lakselvbukt barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Lakselvbukt år 6-12 år år år 19 år 19 år 19 år 19 år 19 år 2 år 2 år 2 år 2 år 2 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på nær 28 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til vel 13 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 32 barn i 199 til 13 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født opp mot tre barn per år. Utsiktene fremover tyder på en svak nedgang i folketallet. 38

39 Dagens elevtall I dag er det 41 elever på skolen fordelt med 12 elever på trinn, 11 elever på trinn og 18 elever på ungdomstrinnet. Å rsverk Lakselvbukt skole har 6,46 årsverk, herav,87 administrativ og,5 merkantil ressurs. Ullsfjordskolen har 8,26 årsverk, herav,95 administrativ og,5 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Skredfaren er knyttet til Fv 293 Holmbuktura, se for øvrig beskrivelsen for Olderbakken skole. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Den største lokale arbeidsplass foruten Lakselvbukt skole og Lakselvbukt Bo- og servicesenter, er Ullsfjord bilservice med fire ansatte. Lakselvbukt er lokaliseringssted for Samisk språksenter, som i dag sysselsetter to personer. I dag er det ca 1 aktive bruk i området, både sau og geit. I området finnes et fåtall arbeidsplasser knyttet til små enkeltpersons foretak. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Lakselvbukt skole Vedlikeholdsoppgaver: Oppgradering VVS anlegg, skifte gulvbelegg-oppussing Drift skole gymsal Kostnader 55., ,- Lakselvbukt barnehage Lakselvbukt barnehage er en 1 avd. barnehage. Den har 3,5 årsverk og har i dag 8 barn. Lakselvbukt barnehage er en del av Østre Ullsfjordskolen. Vurderinger og endringsforslag Fra 1. mars 27 ble forsøket med felles ledelse på Olderbakken skole og Lakselvbukt skole gjort permanent 9. Forslag om nedlegging av Olderbakken skole har tidligere vært tatt opp av Tromsø kommune men ble ikke gjennomført på grunn av rasfare og antall elever. Viser til tidligere behandlinger i oppvekstkomité, formannskaps og kommunestyre 1. Olderbakken skole er en skole med få elever og få ansatte. Etter prognosene vil skolen bare ha fire elever skoleåret 29/1 og to elever 212/213. På grunn av få elever og et meget 9 7/ / , 6/

40 lite læringsmiljø, og siden elevtallsprognosen er veldig svak framover, er det ønskelig å overføre elever ved Olderbakken skole til Lakselvbukt skole. Med bakgrunn i den rasfaren som er i Holmbuktsura må følgende ordninger være på plass: 1. Dersom ras eller rasfare hindrer elevene fra å komme seg til Lakselvbukt, møter de opp på Olderbakken skole. 2. Det må utvikles gode digitale løsninger til bruk ved behov 3. Dersom det går ras eller oppstår rasfare mens elevene er på skolen, kan de overnatte i Lakselvbukt. Kommunen dekker kostnadene etter gitte satser. 4. Det organiseres ekstra skyss i tilfelle der det måtte være nødvendig. Rådmannen kjenner også til at Jøvik Utviklingslag arbeider med alternativ bruk av skolebygget ved en eventuell nedleggelse av skolen. Her har blant annet muligheten med å etablere en leirskole i lokalene vært nevnt som et aktuelt alternativ. Rådmannen foreslår: 1. Olderbakken skole legges ned med virkning fra 1. august 29 og elevene overføre til Lakselvbukt skole. 2. De to skolekretsene slås sammen til en skolekrets. 4

41 2.3.6 Kvalsundskolen Vengsøy skole og barnehage Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Vengsøy barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Vengsøy år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 52 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 18 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 12 barn i 199 til 7 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født ett barn per år. Utsiktene fremover kan gi en fortsatt nedgang i folketallet. Dette vil få stor betydning for spørsmålet om å opprettholde skolen. 41

42 Dagens elevtall I dag er det 5 elever på skolen fordelt med elever på trinn, elever på trinn og 5 elever på ungdomstrinnet. Årsverk Vengsøy skole har 1,84 årsverk, herav,3 administrativ. Potensiell skredfare langs veg Skoleelevene på Vengsøy passerer ikke rasfarlige vegstrekninger. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Vengsøysamfunnet har flere aktive fiskebåter som leverer fangsten til det lokale fiskeriforedlingsbedriften Henry Johansen AS, som også er den største lokale arbeidsplassen på øya. Vengsøy har nærbutikk med to deltidsansatte, hvorav den ene også står for den lokale postombæringen. Vengsøy skole og barnehage sysselsetter til sammen x årsverk. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Vengsøy skole Vedlikehold: Oppgradering av el anlegg og brannforebyggende tiltak og varmekilder. Drift skole og gymsal Kostnader 3., ,- Vengsøy barnehage Vengsøy barnehage har,3 årsverk og har i dag 7 barn. Den holder til på Vengsøy skole og har gode lokaler. Vengsøy barnehage er en del av Kvalsundskolen. 42

43 Skogvik skole Befolkningsutvikling i barneskolekretsen 12 Befolkningstallet i Skogvik barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Skogvik år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på 47 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har hatt marginal økning fra 15,3 % i 199 til 15,4 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 9 barn i 199 til 2 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født mindre enn ett barn per år. Utsiktene fremover vil gi en fortsatt nedgang i folketallet. Dette vil ha stor betydning for skolens eksistens. Geografisk sett er det vanskelig med alternativer. 43

44 Dagens elevtall I dag er det 8 elever på skolen fordelt med 2 elever på trinn, 5 elever på trinn og 1 på ungdomstrinnet. Årsverk Skogvik skole har 1,89 årsverk, derav,5 administrativ. Potensiell skredfare langs veg Skolevegen går langs Fv 32 Bromnes- Engvik og til Skogvik og kommunal veg til Måsvik. Elevene passerer ikke noen rasfarlige områder. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Den største arbeidsplassen på øya er fiskemottaket i Løksfjord. Bruket sysselsetter ca. fire årsverk. Øya har også nærbutikk i Løksfjord. Butikken drives og eies av familien Engvik, og sysselsetter to av medlemmene i familien. Når det gjelder annen næringsaktivitet har øya et lite sauebruk igjen, men dette er under avvikling. I de senere årene har byggingen av fritidsboliger tiltatt. I dag er det rundt 85 hytter på øya. Tromsø kraft har søkt om konsesjon for bygging av fem vindmøller i Måsvikområdet. Slik vi ser det vil en eventuell næringsutvikling på Rebbenesøy være innenfor reiseliv, småskala reiseliv. Likevel må det presiseres at utsiktene for nye arbeidsplasser i området er begrenset. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Skogvik skole Vedlikehold: Radon utbedring (tiltak), bygget er nedslitt utvendig og innvendig, må vurderes i forhold til elevtall og fremtidig drift (kostnader for tiltak ikke utregnet) Drift Kostnader 5., ,- 44

45 Trondjord skole og barnehage tp:// Befolkningsutvikling i barneskolekretsen år 199 Befolkningstallet i Trondjord barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per 1.1. år 26 år Før- og barneskolebarn Trondjord -5 år 6-12 år år år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsøkning på vel 15 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til nær 19 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har økt fra32 barn i 199 til 49 barn i De siste ti årene er det i gjennomsnitt født syv barn per år. Utsiktene fremover kan gi en viss stabilitet eller svak økning i folketallet. 45

46 Dagens elevtall I dag er det 57 elever på skolen fordelt med 23 elever på trinn, 17 elever på trinn og 17 elever på ungdomstrinnet. Årsverk Trondjord skole har 8,15 årsverk, derav1,9 administrativ og,85 merkantil ressurs. Kvalsundskolen har 11,88 årsverk, derav1,17 administrativ og,85 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Skolevegen går langs Fv 65. Skolevegen for skolebarna som sokner til Trondjord skole passerer ingen rasutsatte områder. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter Området ligger innenfor pendlingsavstand til sentrum. En stor del av den arbeidsføre befolkningen dagpendler til sentrum. Tronjord/Kvaløyvågområdet har de siste årene vært inne i en positiv utvikling. Fiskerihavna i Kvaløyvåg har de senere årene blitt opprustet for flere titalls millioner kroner. Nye eiere har tatt over fiskebruket i Kvaløyvåg. Disse har også tatt over nærbutikken. Det planlegges større reiselivsanlegg i området. Videre vil man i løpet av året åpne Kvaløyvågen kystutviklingssenter, i en litt mindre ambisiøs versjon enn først tenkt. Kystutviklingssenteret vil i første rekke huse egnebuer, oppbevaringslokaler for bruk samt oppholdsrom for lokale fiskere. I tillegg er det også tenkt utviklet til et servicested for fremmedflåten. Skal en si noe om fremtiden så tror vi at det vil kunne skje nyutvikling i tilknytning til kystutviklingssenteret, den moderne fiskerihavna og innenfor reiseliv. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Trondjord skole Kostnader Vedlikehold Drift ,- Trondjord barnehage Trondjord barnehage har 5,76 årsverk og har i dag 22 barn. Den holder til i eget hus og en del av en lærerbolig. Det ene bygget er tilfredsstillende, mens det andre trenger renovering.. Trondjord barnehage er en del av Kvalsundskolen. Vurderinger og endringsforslag I dag består Kvalsundskolen av Trondjord skole og barnehage, Vengsøy skole og barnehage og Skogvik. De har hatt felles ledelse siden 23. Kvalsundskolen har 11,88 årsverk, derav1,17 administrativ og,85 merkantil ressurs. Skolene ligger slik til at det ikke er mulig å gjøre noe med strukturen pga. kommunikasjonsmulighetene i dette øysamfunnet. 46

47 2.3.7 Skittenelv skole og barnehage Befolkningsutvikling i barneskolekretsen Befolkningstallet i Skittenelv barneskolekrets Kilde Kompas SSB, tall per år 199 år 26 år 28 Før- og barneskolebarn Skittenelv år 6-12 år år 2 1 år 199 år 26 år 28 - Fra 199 til 28 har det vært en befolkningsnedgang på vel 1 %. - Andelen kvinner år, sett i forhold til total befolkning, har gått ned til 19,7 % i Antall barn i førskolealder (-5 år) har gått ned fra 58 barn i 199 til 34 barn i 28 arn). - De siste ti årene er det i gjennomsnitt født opp mot syv barn per år. Utsiktene fremover kan gi en viss stabilitet eller svak nedgang i folketallet. Økt pendling kan på sikt bidra til stabilitet og svak vekst. 47

48 Dagens elevtall I dag er det 31 elever på skolen fordelt på 18 elever på trinn og 13 elever på trinn. Elevene går over til å Kroken skole når de starter på ungdomstrinnet Årsverk Skittenelv skole har 4,97 årsverk, herav,51 administrativ og,29 merkantil ressurs. Potensiell skredfare langs veg Fv 53 er skolevegen for skolebarna fra Oldervik og Skittenelv. Barna fra Oldervik må passere gjennom Oldervikdalen, hvor det opp gjennom tiden er registrert snøras. Strekningen er også karakterisert av NGU som potensielt fareområde. Videre må ungdomsskoleelevene fra Oldervik, sammen med skolebarna fra Skittenelvområdet, passere under det rasfarlige Åsfjellet. Her er det i følge NGU i senere tid registrert fire snøras mot veg, tre små og et større, noe som har ført til vegstengninger på opptil to døgn. Imidlertid ble det for ca. to år siden satt opp snøfangere på fjellet for å forhindre snøskred. Til tross for dette gikk det skred sist vinter, men heldigvis uten personskader. Det er ikke registrert noen personskader eller dødsfall i forbindelse med skredene. Næringsstruktur og utviklingsmuligheter I Oldervik eller Skittenelv området finnes det ingen større arbeidsplasser. Olderviksamfunnet er slik vi ser det inne i en positiv utvikling når det gjelder etablering av nye arbeidsplasser. Drivkraften her er spesielt en lokal grunder, som har etablert fiskemottak. Mottaket har i dag en positiv utvikling. I kjølvannet av denne etableringen er det nå under oppføring et nytt servicebygg for fiskere. Den lokale fiskeflåten har hatt en positiv utvikling og flere nye båter har kommet til. Begge bygdene er pendlingsbygder, der den voksne befolkningen dagpendler inn til jobber i sentrum. Det vil nok på sikt kunne bli flere arbeidsplasser i tilknytning til Tønsnes havn og industriområde. Bygningsmessige utfordringer Rehabilitering Skittenelv skole Vedlikeholdsoppgaver: slitt Slitte fasader, vinduer Kostnad 2.,- Drift skole og gymsal ,- Skittenelv barnehage Skittenelv barnehage har ca 5, årsverk og har i dag 16 barn. Det har vært ei økning av antall små barn under tre år fra to til 1 barn i løpet av 4 år. Den holder til i en tidligere lærerbolig Skittenelv barnehage er en del av Skittenelv skole. Vurderinger og endringsforslag I 23 ble Oldervik skole lagt ned og elvene overført til Skittenelv skole. Rådmannen foreslår derfor ikke nye endringer for Skittenelv skolekrets. 48

49 49

Rapport om. skoler og skolestruktur. i Tromsø kommune, byområdet. 10.02-2009

Rapport om. skoler og skolestruktur. i Tromsø kommune, byområdet. 10.02-2009 Rapport om skoler og skolestruktur i Tromsø kommune, byområdet. 10.02-2009 1 Innhold Sammendrag av forslag vedrørende byområdet... 3 1. Innledning... 4 1.1 Overordnede føringer i kommuneplanen og andre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere.

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. Høringsnotat skolenedleggelse Leirbotn oppvekstsenter Dato: 31.10.2016 Høringsfrist: 8.12.2016 Innledning Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2007/3813-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Singsås skole. Rehabilitering/nybygg. Igangsetting

Detaljer

Alternativer vedrørende videre skolestruktur og drift av Kroer skole fra 2019 sendes med dette ut på høring til aktuelle høringsinstanser.

Alternativer vedrørende videre skolestruktur og drift av Kroer skole fra 2019 sendes med dette ut på høring til aktuelle høringsinstanser. Ås kommune Oppvekst og kultur Saksbehandler Mariann Jøssang Vår ref. 18/00583-2 Dato 09.02.2018 HØRINGSNOTAT - Kroer skole Ås kommune viser til vedtak i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 28.02.2018, vedrørende

Detaljer

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Våler kommune Til høringsinstanser Dato: 11.12.2017 Vår ref: 17/1628-1 Deres ref: Saksbeh. tlf: Dagrun Gundersen 62 42 40 13 Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Bakgrunn

Detaljer

I daglinje: 1=Mandag 2=Tirsdag 3=Onsdag 4=Torsdag 5=Fredag 6=Lørdag 7=Søndag D=Daglig F=Skolefri S=Skoledager X=Unntatt

I daglinje: 1=Mandag 2=Tirsdag 3=Onsdag 4=Torsdag 5=Fredag 6=Lørdag 7=Søndag D=Daglig F=Skolefri S=Skoledager X=Unntatt 105 Tromsø - Nordkjosbotn - Storsteinnes - Øverbygd - Rundhaug - Buktamoen Sone Holdeplass Dager 5 DX67 6 7 Sone Holdeplass Dager DX67 DX67 DX67 5 6 7 19100 Tromsø Prostneset avg 1500...... 1500... 19100

Detaljer

Viktige funksjoner og utviklingsområder i Tromsø

Viktige funksjoner og utviklingsområder i Tromsø Målsetning å utvikle et transportsystem som bidrar til utviklingen av Tromsø, sett i et nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv fokus på å ivareta globalt og lokalt miljø, samtidig som det legges til

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2011/1012-12 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelser - Hegra ungdomsskole/hegra

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: A /1528

Ørland kommune Arkiv: A /1528 Ørland kommune Arkiv: A20-2008/1528 Dato: 11.06.2008 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karin Grong Saksnr Utvalg Møtedato 08/9 Komite for oppvekst - Ørland kommune 17.06.2008 Kommunestyret - Ørland kommune Endring

Detaljer

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole.

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole. Ark.: B12 Lnr.: 9070/08 Arkivsaksnr.: 08/1828-2 Saksbehandler: Lars Erik Lunde SPØRSMÅL OM NEDLEGGELSE AV SVATSUM SKOLE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12

Detaljer

Høringsuttalelser. Klubben v/melkevarden skole. FAU v/melkevarden skole. Samarbeidsrådet v/melkevarden skole. Klubben v/fossen skole

Høringsuttalelser. Klubben v/melkevarden skole. FAU v/melkevarden skole. Samarbeidsrådet v/melkevarden skole. Klubben v/fossen skole Høringsuttalelser De ulike alternativer til skoleutbygging ble den 10.06.11 sendt på høring til de berørte skolenes samarbeidsutvalg, foreldreutvalg, elevråd og tillitsvalgte. Høringsfristen ble satt til

Detaljer

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes Informasjonsmøte Modellutredning FASE 1 21. Oktober 2015 Skarnes 1 Mandat / Oppgave Fase 1: Utredning av strukturmodell Sør-Odal kommune ønsker å utrede tre alternative modeller som skoleløsning for en

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/7603-2 Dato:03.11.2016 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER... &&& Sett inn saksutredningen under &&& Vedlegg:

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Selbu kommune Arkivkode: 61 Arkivsaksnr: 215/6-1 Saksbehandler: Geir Håvard Mebust Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole Vedlegg: Kostnader

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028 Skolebehovsplan 2018-2021 Perspektiv mot 2028 Innhold Oppsummering av anbefalte investeringsprosjekter Skolebyggenes tekniske tilstand Skoletyper og skolestørrelser Pedagogiske føringer for Bodøskolen

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Innledning 1 Anbefalinger 2 Alternative løsninger som er vurdert knyttet til ulike politiske vedtak

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Fylkesvei 57 Ersfjordeiet-Tromvik

Fylkesvei 57 Ersfjordeiet-Tromvik Fylkesvei 57 Ersfjordeiet-Tromvik Bygda og veien Viktig nerve for lokalsamfunnet både i Tromvik, Rekvik og Grøtfjord Skoleelever fraktes hver dag 8 skolebarn, (Tromvik, 2012) 7 barn i barnehagealder. 3

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 15.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå

Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå Eidsberg kommune Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå 23. februar 2017 Svar på spørsmål fra politisk nivå 1 Innledning Det har kommet inn en rekke spørsmål i forbindelse med utredningen

Detaljer

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere.

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. Høringsnotat skolenedleggelse Kåfjord skole Dato: 31.10.2016 Høringsfrist: 8.12.2016 Innledning Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler i distriktene

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2014/179-30 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Grunnlagsdokument for utredning av skolestruktur i Sør-Varanger kommune. Kirkenes ungdomsskole

Grunnlagsdokument for utredning av skolestruktur i Sør-Varanger kommune. Kirkenes ungdomsskole Grunnlagsdokument for utredning av skolestruktur i Sør-Varanger kommune Kirkenes ungdomsskole Innholdsfortegnelse Kirkenes ungdomsskole... 3 Beskrivelse av skole og drift... 3 Skolens egen vurdering av

Detaljer

UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE

UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE UTREDNING AV KRETSGRENSER I GAUSDAL KOMMUNE FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I SKOLEKRETSENE OG KAPASITETEN VED SKOLENE Dette notatet er utarbeidet av rådmannen i forbindelse med kommunestyresak om utredning

Detaljer

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Notat: Kongsberg kommune, august 2018. Hensikten med notatet er å beskrive boligbygging, tomtereserver og sette dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2 RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 19/21662 Arkiv: A20 Nes barneskole, oppgradering skolebygg Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune bygger om nåværende skolebygg

Detaljer

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Til fylkestinget i Troms Hansnes, 10. juni 2008 Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Karlsøy kommune har siden 1986 arbeidet med

Detaljer

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Saksutskrift Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Arkivsak-dok. 14/02230-68 Saksbehandler Svanhild Bergmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.01.2017 1/17 2 Kommunestyret

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Høring på forslag om endring skolekretsgrense og flytting av trinn fra Finneidfjord skole til Hemnes sentralskole

Høring på forslag om endring skolekretsgrense og flytting av trinn fra Finneidfjord skole til Hemnes sentralskole Høring på forslag om endring skolekretsgrense og flytting av 5.-7. trinn fra Finneidfjord skole til Hemnes sentralskole Berørte kretser er skolekretsen Hemnesberget og Finneidfjord Bakgrunnen for dette

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2012/867-4 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser ved Statland skole

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser ved Statland skole Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2012/978-1 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig kjøp av skoleplasser ved Statland skole Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD Lørenskog kommune PUBLISERT: LENE KARLSTAD TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING OPPVEKST OG UTDANNING Bakgrunn Utvalg for barnehage- og skoleutbygging,

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen Høringsinstanser Deres ref: Vår ref: TNS 2013/776 Dato: 13.02.2013 Høring kretsgrenser for skoleåret 2013/14 Driftskomiteen vedtok følgende i sitt møte 13.2.13: Følgende forslag

Detaljer

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

Krumspring - demokrati. Saksbehandling (historikk) Vurderingsdel Juridiske forhold

Krumspring - demokrati. Saksbehandling (historikk) Vurderingsdel Juridiske forhold Krumspring - demokrati Saksbehandling (historikk) Vurderingsdel Juridiske forhold 1 Start Prosessen fram til i dag April 2008: Igangsetting av driftsprosessen 10 alternativer 1. Høsten 2008: Oppvekstgruppas

Detaljer

Håndtering av skolebyttesøknader fra ungdomstrinnet på Austmarka barneog ungdomsskole

Håndtering av skolebyttesøknader fra ungdomstrinnet på Austmarka barneog ungdomsskole SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for oppvekst 09.11.2017 048/17 Formannskap Kommunestyret Saksansv.: Kjersti Vevstad Arkiv: 17/2692 Arkivsaknr.: K2 - B12, K3 - &61 Håndtering av skolebyttesøknader

Detaljer

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG Saksbehandler: Sverre Korslund Arkiv: 14/A20/ Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Kommunestyret NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER Dokumenter Dato Trykt

Detaljer

Ekstra statsmidler/st.prp. nr. 37 - vedlikehold og rehabilitering. Tjenesteramme 2002

Ekstra statsmidler/st.prp. nr. 37 - vedlikehold og rehabilitering. Tjenesteramme 2002 Ekstra statsmidler/st.prp. nr. 37 - vedlikehold og rehabilitering Tjenesteramme 2002 Tiltak Estimat, kr Prioritet Sum pri 1 Sum pri 2-3 Generelt Generelt bygg Utskifting av US-Master styrings-pc'er for

Detaljer

Referansegruppa består av: ansatte, tillitsvalgte (ATV), foresatte/representanter fra FAU og SU, representanter fra frivilligheten.

Referansegruppa består av: ansatte, tillitsvalgte (ATV), foresatte/representanter fra FAU og SU, representanter fra frivilligheten. Sandvollan skole og barnehage Referat fra møte i referansegruppa mandag 14.3.2016, kl. 18.00. Til stede: Elever: Johan Lidbom, Lars Bragstad Rannem. Idrettslaget: Tore Fjerstad Fau skole: Lillian Stornes,

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4161-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ÅRSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2007/08

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4161-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ÅRSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2007/08 Saksfremlegg Saksnr.: 08/4161-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: ÅRSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2007/08 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/4376-21 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Utvalg

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 11.04.2016 Møtested:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

SKOLE - OG BARNEHAGETILBUD OG STRUKTUR PÅ ØYENE GRYTØY, BJARKØY OG SANDSØY

SKOLE - OG BARNEHAGETILBUD OG STRUKTUR PÅ ØYENE GRYTØY, BJARKØY OG SANDSØY Saksdokument Saksmappenr: 16/3279 Saksbehandler: Gunn-Karin Agersborg Arkivkode: A Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Arbeidsmiljøutvalget 19.9.16 Utvalg for oppvekst og kultur.9.16 Partssammensatt

Detaljer

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 21.03.2013 004/13 HENO Kommunestyret 18.04.2013 033/13 HENO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-B12 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2012/978-4 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/110-1 Arkiv: 614 A2 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser for personalet.

Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser for personalet. Arkivsak-dok. 17/00809-1 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyret 2015-2019 12.10.2017 Skolebygg.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN. RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: 05.10.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 13.10.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5482-1 Arkiv: B12 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Utvida skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser.

Oppvekst og kultur Flatanger. Utvida skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser. Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2014/179-20 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Utvida skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om

Detaljer

Alvimhaugen barneskole

Alvimhaugen barneskole sutvikling 217, Sarpsborg Kommune Prognoseforutsetninger Befolkningsprognosene er basert på prognosemodell tilbudsmodellen. I den tilbudsbaserte modellen fordeles innflytterne til kommunen proporsjonalt

Detaljer

RÅDMANNENS FORSLAG HØRINGSFRIST: UTREDNINGER

RÅDMANNENS FORSLAG HØRINGSFRIST: UTREDNINGER RÅDMANNENS FORSLAG HØRINGSFRIST: 08.11.2018 UTREDNINGER 2019-2022 1 Utredninger Plan for utredninger bestilt av Kommunestyret i sak 40/18, 21.6.18 Kommunestyret har ifm. omstilling av kommunen bestilt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE- OG SKOLEKAPASITET 2020-2031 HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM 1. INNLEDNING PLANPROGRAM, HENSIKT OG BETYDNING Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2017/261-1 Saksbehandler: Toralf Asphaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Helhetlig plan for skole og utbygging- vedtakstolkning

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Arkivsak: 08/2937 Sakstittel: Saksfremlegg FORNYING/UTBYGGING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER. PLASSERING AV NY UNGDOMSSKOLE - MULIGHETSSTUDIE. K-kode: 036 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling:

Detaljer

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage.

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettarbeid for økonomiplanperioden 2015 2018 er det fra Høyre

Detaljer

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.: 5. Det lages deretter en oversikt over dagens og den nære framtids elever fordelt på tre følgende bostedsområder: Tjeldøya, Ramsund og Fjelldal. Aldersfordeling ca. 4 6 år fram i tid bør medtas for de

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret

1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Arkivsaknr: 2017/63 Arkivkode: Saksbehandler: Inger Elisabeth Fagervik Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 31.05.2017 Formannskapet 15.06.2017 Kommunestyret 27.06.2017 Endring av skolestruktur i Gildeskål

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 08/7311 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2022

Saksprotokoll. Arkivsak: 08/7311 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2022 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 28.09.2011 Sak: 114/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 08/7311 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2022 Behandling: Sidsel Haldorsen

Detaljer

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for Bakgrunn Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret vedtok i budsjettsaka k-sak 119/2014 den 16. desember: «Kommunestyret tar ikke reell

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016 Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Formannskapet 08.09.2016 Kommunestyret 21.09.2016

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 14.08.2017 17/20993 17/163372 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Susanne Kaaløy Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE PRESENTASJON Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012. INTENSJON FOR AVVIKLING AV MØTE 1. Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte.

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/2089-10 Arknr.: A10 Saksbehandler: Ketil Aldrin BEHANDLING: SAKNR. DATO 25/16 13.09.2016 Utvalg for oppvekst og kultur 45/16 14.09.2016 PLAN FOR UTBYGGING AV BARNEHAGER

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Forprosjektrapport skolestruktur sørsida

Forprosjektrapport skolestruktur sørsida Forprosjektrapport skolestruktur sørsida Bakgrunn Prosjektet bygger på følgende politiske vedtak: Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret

Detaljer

Tromsø kommune. Kommunalt samferdselsutvalg 2004.

Tromsø kommune. Kommunalt samferdselsutvalg 2004. Rapport. Tromsø kommune. Kommunalt samferdselsutvalg 2004. --------------------------------------------------------------------------- Dagens samferdselssituasjon i distrikts-tromsø. Forslag til kommunal

Detaljer

Trine Reitan/sign./ leder

Trine Reitan/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: 16.08.2017 Tid:

Detaljer

Innspill til kommunereformen

Innspill til kommunereformen Innspill til kommunereformen Fra ungdomsrådene i Hammerfest, Kvalsund og Måsøy Skaidi 6. 7. november 2015 Oppsummering v/henrik Skjelbred Fagleder, Ungdomstjenesten Hammerfest kommune Innledning Fredag

Detaljer