Jordvern i et internasjonalt perspektiv. Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger
|
|
- Edvard Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordvern i et internasjonalt perspektiv Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger
2 Hva er jordsmonn? - Jordsmonn er den øverste delen av jordoverflaten som står under innflytelse av jordsmonndannende prosesser. - Jordsmonn er den buffer mellom atmosfære og geologisk undergrunn. - Det tar veldig lang tid å forme jordsmonn - millennia. Ikke fornybar ressurs!!.
3 JORDSMONNDANNING
4 Jordsmonn gir liv - Liv gir jordsmonn Jordsmonn er en viktig del av biosfæren!
5 Jordfunksjoner og -trusler > Produksjon av mat, trevirk, fiber og m.fl. > Biokjemisk fabrikk: filtrering, rensing, lagring næringsstoffer (levering drikkevann, lagring karbon, forhindring av flom) > Habitat og gen ressurs > Fysisk og kulturelt miljø for menneske. > Ressurs for råvarer (leire, grus, sand). Trusler Erosjon, tap organisk material, jordpakking, flom og jordras, nedbygging, tap biodiversitet, forsalting.
6 Spørsmål? > Er Jordvern en særnorsk sak eller ikke? > Jordvern Norge: nærmest ensidig fokus på vern av matproduksjon > Internasjonalt: sterk fokus også på vern av andre funksjoner reduksjon av risiko for flom!
7 Internasjonalt > Omlegging av matproduksjon til produksjon av bioenergi, blomster etc. > Omfattende jorddegradering grunnet ufornuftig arealforvaltning (avskoging, overbeiting, forsalting, ) > Omfattende misavling grunnet klimaendring/ekstreme værforhold. > Resultat: sterk stigende matpriser, sult, opprør
8 - Tropisk regnskog - Shifting cultivation - Kaffeproduksjon - Landdegradering - (Over)beiting - Erosjon - Destruktiv erosjon
9 EU > Fokus på landdegradering: reduksjon flomrisiko, forsalting, forørkning, erosjon. Thematic Strategy for Soil Protection COM (2006) 231 The implementation of the Soil Thematic Strategy and ongoing activities COM(2012)46 Guidelines on best practice to limit, mitigate or compensate soil sealing SWD (2012)101 Forslag til Soil Frame Work Directive: lagt på is. Rapporter status «land take and soil sealing»: > EU: forhindring nedbygging (land take og soil sealing) seiler kraftig opp som politisk tema.
10 EU > EU: Nedbygging av jordbruksjord tilsvarer MINST 1000 km 2 /år. > Dette tilsvarer en tapt jordbruksproduksjon av mat til personer! > Sterk bevissthet at vi må bevare våre beste jordressurser for matproduksjon og at vi på lang sikt ikke kan kjøpe oss ut av problemet!!! > Produksjon av bioenergi skal ikke konkurrere med matproduksjon. Bruk av marginale jordkvaliteter: Energy from renewable resources Directive 2009/28EC «Intermediate» Less Favoured Areas (under diskusjon).
11 EU tiltak > Ingen lovgivning på plass (Jorddirektiv) > Tiltak: bevisstgjøring, instrukser, «best practice», dokumentasjon av status, oppfordring til nasjonal lovgivning.
12 Hvordan implementere et forbedret jordvern (1)? HUSK: flere jordfunksjoner i fokus! > Regel 1: begrens nedbygning. Ha gode og effektive planprosesser: vern av de beste jordressurser utnytt eksisterende informasjon. Forbedret livskvalitet i urbane sentra Forbedring interkommunalt samarbeid Forbedring offentlig transport Utforming av en målrettet landbrukspolitikk.
13 Utforming og implementering landbrukspolitikk Utvikling instrumenter Utvikling multifunksjonelt jordbruk Utvikling bynær jordbruk Utvikling produksjons jordbruk
14 Hvordan implementere et forbedret jordvern (2)? > Regel 2: hvis nedbygging er uunngåelig implementer lindrende tiltak Ha en slik urban planlegging at mest effektiv plass utnyttelse er mulig (økt bebyggelsestetthet, parkeringsplasser under bygninger, bygg underjordisk (butikksentra!) etc. Ta i bruk gamle nedslitte bolig/industri-felt, grustak etc. Tyskland har oppnådd mye her. Bruk av permeable materialer + overflater (parkeringsplasser) Etabler grønt infrastruktur Introduser «water harvesting»
15 Hvordan implementere et forbedret jordvern (3)? > Regel 3: Kompenser hvor mulig Nydyrking og ta i bruk degradert land. Øk vannlagringskapasitet gjennom tilpasset arealforvaltning Bruk frikommende «matjord» og gjenbruk dette. Fjern asfalt og regenerer jordsmonnprofilet (økt vannlagring). Introduser avgifter for nedbygning og introduser «ecoaccount» system.
16 Hvordan implementere et forbedret jordvern (4)? > Regel 4: Øk «public awareness (mer enn folkeopplysning!) Public awareness aksjoner, utstillinger, undervisningsmaterial etc. Gjør «urbant jordbruk» funksjonell i det urbane samfunnet. European Land and Soil Allianse (ELSA), European Network on Soil Awareness (ENSA) og Arbeidsgruppe European Soil Bureau Network.
17 Konklusjoner > Jordvern er nødvendig å ha på dagsorden: SAMFUNNSSIKKERHET og BEREDSKAP > Vi står ikke alene lær fra hverandre og samarbeid er nødvendig. > Jordvern er ikke en landbruks- men en samfunnsutfordring! > Kobling av klimautfordring med jordvernutfordring og økt landbruksproduksjon er nødvendig (flomhindring, klimatilpassing) > I Norge kan vi styrke flere elementer: arealplanlegging, jordvernlovgivning, «public awareness»
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerForringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø
Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,
DetaljerArealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap
Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner
DetaljerNASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerJordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014
Jordressurser under press Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til
DetaljerGrunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU
Grunnvann i by en fundamental bærekraftig ressurs Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) 20. seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14-15. februar 2011 NTNU Innhold Hva er egentlig bærekraftig utvikling?
DetaljerTema 3 Jordvern. Vedlegg:
REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerAndelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip
Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon
DetaljerLANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet
LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett
DetaljerVerdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap
Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Gøy på landet og grønt i byen. NAL - kurs 13. mai 2014 Norges miljø-
DetaljerHvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?
Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet? Kristine Lien Skog, doktorgradskandidat ILP 4.12.215 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Tittel på presentasjon 1 Bakgrunn Det er
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerFortetting og grønnstruktur hva og hvordan?
Byens økologi leveområder for mennesker og naturmangfold FAGUS 27.10. 2010 Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.
DetaljerØdelegger vi jordsmonnet?
Østfolds jordressurser, jordvern og nasjonale føringer Grønn kommunekonferanse Hafslund 29.11.2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Landbruksavdelingen Ødelegger vi jordsmonnet? Årsak til gamle sivilisasjoners
DetaljerTreffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019
Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019 Geir Taugbøl Hovedbudskap Systemet ikke viktigst, men samfunnsmessig optimal vannforvaltning Ta høyde for variasjon Veiledning
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerJORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen
JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen Foto: Hilde Olsen, NLR 2 SørØst DISPOSISJON Jordåret 2015
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerHoringsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008
Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008 ("Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the promotion
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSkolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord
Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord «Hvis mennesket ikke finner ut måter å behandle jord på som ivaretar kilden til liv,
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerPERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong
PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable
DetaljerInternational year of soils
International year of soils Jordsmonn, matproduksjon og offentlig kartgrunnlag Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 9. Juni 2015 Hva skjer med verdens jordressurser? Tap og forringelse av produksjonspotensial!
DetaljerLevende Matjord Matjorda en del av oss alle
Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?
DetaljerEU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %
3. november 2009 Miljøledelse 09 NS-EN 16001 - ny standard for energiledelse - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge EU har forpliktet seg til å nå følgende
DetaljerVestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi.
FORORD Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. I Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i samfunnsmål
DetaljerBYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen
BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i
DetaljerKlimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
DetaljerJordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver. Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015
Jordressurser under press Globale og nasjonale perspektiver Direktør Arne Bardalen, Skog og landskap, 16. Juni 2015 Det grønne skiftet: Fra fossilsamfunn til ressurseffektiv, kretsløpsbasert bioøkonomi
DetaljerRegional plan for bærekraftig
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerLandbruket må på dagsorden i Kommuneplanlegginga - kvifor
Landbruket må på dagsorden i Kommuneplanlegginga - kvifor Fagsamling for landbruksforvaltninga 6.3.2013 Hadle Nevøy landbruksdirektør 1 Overordna mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerTrevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
DetaljerInnledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving
Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering
DetaljerInnspill til strategier for jordvernet
Innspill til strategier for jordvernet Regional plan for arealbruk i Trøndelag (RPA) Anne Caroline Haugan Avdeling for plan og næring RPA: EN PLAN FOR HELE FYLKET Den første regionale planen for arealbruk
DetaljerLevende Matjord Bærekraftig jord hva er det?
Bærekraftig jord hva er det? Verdens Bygdekvinnedag 15. oktober 2015 Bygdøy Kongsgård Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 %
DetaljerVelkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerArealpolitikk og jordvern
Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen
DetaljerSaksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/5816 Arkivnr: 422.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: 21.12.29 Tlf. direkte: 74 16 82 13 E-post: aef@fmnt.no Vår ref.: 29/5816 Arkivnr: 422. Landbruks- og matdepartementet
DetaljerArealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold
Arealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold 5401 innbyggere (vokser raskt!) Areal 256 km 2 100 jordbruksforetak 34.000 da dyrket areal Store skogområder 175.000 da 75% av
DetaljerBiologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien
Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien Tilbake til kretsløpet Bioseminar i Avfallsforum Rogaland, Stavanger 16.11.17 Henrik Lystad Fagsjef Henrik.Lystad@avfallnorge.no @henriklystad Sirkulær økonomi
DetaljerNye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn
Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1 Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften.
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerJordvern i den kommunale hverdagen
Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av
DetaljerLandbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?
Norweas høstkonferanse 2017 HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER? Adrian Mekki, Analytiker, I HVILKEN RETNING GÅR EU NÅR DET GJELDER FORNYBARSTØTTE? 2 EU ØNSKER MER
DetaljerHvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?
Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerNy nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger
Ny nasjonal jordvernstrategi Plan, bygg og landbruk Plansamling Stavanger 28.04.16 v/dagfinn Hatløy seniorrådgivere i arealforvaltning Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Arealressursar i Matfylket
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerSeminar om masseforvaltning Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk. Ingeborg Austreng og Anette Søraas
Miljøvernavdelingen og Landbruksavdelingen Seminar om masseforvaltning 16.2.2017 Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk Ingeborg Austreng og Anette Søraas Fra regional plan for masseforvaltning
DetaljerSaksprotokoll i Komité for klima og miljø
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret
DetaljerNORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO
NORGES BONDELAG I av 2 f S a'+
DetaljerHvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag
Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall
DetaljerUTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD
1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN
DetaljerHva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011
Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerKonsekvenser av EUs flomdirektiv
Konsekvenser av EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat Marianne Myhre 16. oktober 2008 Dagens tema EUs flomdirektiv Internasjonalt og i Norge Flomdirektivets tre hovedelementer (konsekvenser):
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerEt arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014
Et arbeidsprogram blir til i Horisont 2020 Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014 Politiske føringer 1. Specific Programme Horizon 2020 «Særprogrammet» 2. EUs mål
DetaljerLANDBRUK I PLAN
LANDBRUK I PLAN 17.11.2015 1 Landbruk i kommuneplanlegginga «Kommuneplanlegging er den viktigste arena for planlegging, både når det gjelder å sikre produksjonsgrunnlaget og for å skaffe forståelse for
DetaljerH V O R B O R M E N N E S K E N E?
BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR
DetaljerKLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
DetaljerInnspill til ny jordbruksmelding fra FMLA Oslo og Akershus Fokus på bærekraftbegrepet og urbant landbruk
Innspill til ny jordbruksmelding fra FMLA Oslo og Akershus Fokus på bærekraftbegrepet og urbant landbruk A. Bakgrunn Betingelser for norsk jordbruksproduksjon har endret seg vesentlig siden dyptgripende
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerMottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober
DetaljerKartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge
Kartlegging og klassifisering av jordressurser i Norge Fagseminar Norsk Jordforening 19. Februar 2015 Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Food Security (World Food Summit, 1996)
DetaljerDe viktige kantsonene langs vassdrag
Vannområde Leira-Nitelva Lillestrøm 14. juni 2017. De viktige kantsonene langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (anbl@nibio.no) Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerMidtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010
Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010 Liv Jorunn Jenssen og Dag Kavlie Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerHVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?
HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? Landbrukskonferanse i Haugesund 12.03.2014 1 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Av alle planer som blir laget i kommunen er kommuneplanen blant de
DetaljerJordvern og bygningsbruk
Jordvern og bygningsbruk Dagsseminar for kommunene i Rogaland om bruk av ledige driftsbygninger Stavanger 16. februar 2012 Seksjonssjef Geir Grønningsæter Nasjonale mål for jordvern og kulturlandskap -
DetaljerFramtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring
Framtidas utfordringar og potensial for norske landskap i endring Kommuneplankonferansen 2019, Halden Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO NIBIO «nytt» institutt, men med dype røtter Ca 700 ansatte 2015
DetaljerGrunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden. Direktør Arne Bardalen, 4. juni 2014
Grunnlaget for matproduksjon i Norge nå og i fremtiden Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap Organisasjon Statlig, ett av 4 institutter eid av LMD Tilstede i hele landet Hovedkontor
DetaljerDet kommunale Europa. Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel
Det kommunale Europa Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kommunenes Europa - 100.000 kommuner - Stor variasjon i antall Frankrike: 36.000, UK 500, - 5500
DetaljerU#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg
U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg Brød og miljø, 9.oktober, 2013 Torhildur KristjansdoDr, forsker i Sintef Byggforsk / ZEB torhildur.kristjansdodr@sintef.no Bygninger
DetaljerMARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning
MARE erfaringer... MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. 1. Sette opp LAAs (Learning and Action Alliances) for profesjonelle
DetaljerFINNØY KOMMUNE Næring- miljø og teknikk (NMT-etaten)
FINNØY KOMMUNE Næring- miljø og teknikk (NMT-etaten) Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Dykkar ref.: 201000067- Vår ref.: 10/262-3 /IAA Arkiv: K2-V30 Dato: 23.04.2010 HØYRiG -
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerJonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman
Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser
DetaljerJordvernstrategi for matfylket Rogaland
Jordvernstrategi for matfylket Rogaland Begreper Dyrka mark: jordbruksareal, omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka ord og innmarksbeite. - Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde,
DetaljerProduksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
DetaljerTiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet
Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
DetaljerPERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN
PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,
Detaljer