Kristiansund kommune - klage på vedtak - rammetillatelse for riving og oppføring av leilighetsbygg - Tollinspektør Flors gate 18 - gbnr 6/155

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Johnny Loen Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Kristiansund kommune - klage på vedtak - rammetillatelse for riving og oppføring av leilighetsbygg - Tollinspektør Flors gate 18 - gbnr 6/155 Bakgrunn Denne klagen gjeld ein byggesak og ikkje ein dispensasjonssak. Det omsøkte bygget ligg, trass i at det er sentralt i byen, i eit areal som ikkje er dekt av reguleringsplan. Det er dermed den overordna kommuneplanen som er bindande for arealbruken. I kommuneplanen er området avsett til bustader utan detaljerte føringar. Søknaden er ikkje i strid med dette. Grunnlaget for klage er dermed at denne delen av Kristiansund «plysjbyen» inngår i Riksantikvaren sitt særskilte register over verneverdige byområde, NB!- registeret. I samsvar med dette stadfestar også regional delplan for kulturminne at området har nasjonal verdi. Fylkesrådmannen har sendt følgande klagebrev (Kristiansund er bokmålskommune) [sitat]: «Vi viser til brev fra Kristiansund kommune datert der det blir gitt rammetillatelse til riving av eksisterende boligbygg i Tollinspektør Flors gate 18. Det blir i samme skriv også gitt rammetillatelse til oppføring av leilighetsbygg med 8 leiligheter i Tollinspektør Flors gate 18. Meldingen ble mottatt av Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunens tidligere vurdering av prosjektet. Vi har tidligere uttalt oss til søknaden i brev datert og i epost Nedenfor følger hovedpunktene i vår tidligere vurdering: Tollinspektør Flors gate ligger i Plysjbyen, et kulturminnemiljø som av Riksantikvaren er vurdert til å være av nasjonal verdi (jamfør Riksantikvarens NB-register/ register over verneverdige kulturminner i by, I NB-registeret er «Plysjbyen» beskrevet på følgende måte: «Plysjbyen slapp unna bombardementet av Kristiansund under andre verdenskrig. Bydelen er derfor i stor grad bevart som helhetlig bymiljø som viser deler av den historiske byen. I plysjbyen finner man villabebyggelse, hovedsakelig oppført i mellomkrigstiden/ jobbetiden, men med noen av bygningene fra siste halvdel av 1800-tallet. Flere av bygningene har fått et påkostet preg. Stilartene spenner fra sveitserstil, nasjonalromantikk, jugendstil til 1920-tallsklassisisme og funkisstil.»

2 Den aktuelle bygningen ligger der Plysjbyen grenser mot Moskvahaugen. Byggeår er litt uvisst, men det er antydet ca Den er bygd i en enkel variant av funkisstil, med blant annet de stiltypiske hjørnestilte vinduene. Huset er verneverdig i seg selv som et typisk og stilmessig godt bevart eksempel på denne byggestilen. Huset har også verdi for det omkringliggende miljøet, gjennom sin godt synlige plassering i enden av Flintegata, og framtrer sett fra Flintegata som et viktig fondmotiv. Som argument for riving av nybygg er anført at bygningen er i dårlig bygningsmessig forfatning. Dette er ikke dokumentert i de sakpapirene vi har fått oversendt. Vi konkluderte videre med at det planlagte nybygget har en dimensjon som bryter med målestokken i Plysjbyens øvrige bebyggelse. (Nybygget har en bredde som er 50 % større og en lengde som er over 70 % større enn eksisterende bygning.) På dette grunnlaget gikk vi imot planene om riving og nybygg, og signaliserte at vi ville vurdere å påklage positivt vedtak i saken Merknader til grunnlaget for vedtak i Kristiansund kommune Kristiansund kommune erklærer i sitt vedtak om riving at de er opptatt av å ta vare på et representativt utvalg av de ulike stilarter som kjennetegner Kristiansund. De viser videre til at funkisstilen er en stilart som man finner igjen i bydelen Tollåsenga, med bygninger i samme stil og formuttrykk som det man finner i Tollinspektør Flors gate 18. At det finnes funkisbygg i Tolåsenga, kan etter vår vurdering ikke brukes som argument for å tillate riving av funkisbygget i T. Flors gate 18. Tollåsenga er et arkitekturhistorisk interessant miljø, men har ingen bindende vernestatus, og har verneverdi bare i lokal sammenheng. Plysjbyen derimot, er av Riksantikvaren definert til å ha nasjonal verneverdi. Når det gjelder T.Flors gate 18 sin verdi som del av et helhetlig bymiljø hevder Kristiansund kommune at denne bygningen har et annet formspråk enn det som ellers er representert i Plysjbyen og den tilgrensende Moskvahaugen. De mener derfor at riving av T.Flors gate 18 ikke vil redusere områdets sosialhistoriske og arkitekturhistoriske verdi. Kristiansund kommune sin vurdering om at bygningens formspråk er annerledes enn det man finner ellers i Plysjbyen, er i ikke et argument for å tillate riving. Vi viser til Riksantikvarens betraktninger om stilarter i NB!-registerets presentasjon av Plysjbyen, der han konstaterer at Plysjbyens stiluttrykk også inkluderer funkisstilen. Det at funkistilen er lite representert i dette miljøet trekker heller i motsatt retning. Man må være forsiktig med å tillate riving av et av få funkishus, fordi det vil redusere mangfoldet i områdets stiluttrykk. Grunnlag for klage på vedtak. I Riksantikvarens «Veileder for NB!-registeret» er det gitt føringer for saksbehandlig i plan- og byggesaker som berører verneverdige kulturminner innenfor NB!- områdene. I kapitel 2.2 «Forvaltningens rolle», blir det presisert at den regionale kulturminneforvaltningen har ansvar for at nasjonale kulturhistoriske interesser knyttet til NB!- områdene blir ivaretatt gjennom arealplaner og byggesøknader. Det blir videre pekt

3 på at kommunen forvalter NB!-områdene gjennom bruk av sine virkemidler, der plan- og bygningsloven er viktigst. Ved behandling av dispensasjons- og byggesaker bør kommunen ta utgangspunkt i at den ressursen NB!-området representerer ikke svekkes. Under punkt 2.5 «Byggesak», blir det presisert at ved kommunal byggesaksbehandling i NB!-områdene er det plan- og bygningslovens kap. 19. Dispensasjon, og Kapittel 3.1 Krav til eksisterende byggverk som er viktige. I tilfellet rivesøknad for T.Flors gate 18 er det plan og bygningslovens 31-1 som kommer til anvendelse. «Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre, så vidt mulig blir bevart». I forarbeidene til loven står det at det er tilstrekkelig at byggverket etter kommunens begrunnede oppfatning har slike verdier. Det er ikke nødvendig at det er fredet eller inngår i en regulering til bevaring. Når byggverket er i et NB!-område er det ikke tvil om at byggverket kan ha slike verdier. Riksantikvaren anbefaler at kommunen konfererer med med regional kulturminneforvaltning også i disse byggesakene. Fylkeskommunen som regional kulturminneforvaltning har klart konkludert med at T. Flors gate 18 har regional (og nasjonal) verdi. Vi viser ellers til Lov om kulturminner der 1 gjør rede for lovens formål. Her heter det: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskaplig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.» Vi vurderer vedtaket også å være i strid med dette KONKLUSJON: Vi vil på dette grunnlaget påklage det administrative vedtaket som er fattet av Kristiansund kommune i sak 2016/230 om rammetillatelse til riving av Tollinspektør Flors gate 18. Vi vil også påklage vedtaket om rammetillatelse til nytt leilighetsbygg samme sted.» [sitat slutt] Vurdering «Plysjbyen» overlevde bombinga under krigen og viser såleis ein lengre, samanhengande kontinuitet i byens historie enn andre område i sentrum. Ulike stilartar og tidsepoker er representert i eit samla, godt ivareteke bymiljø. Den omsøkte bygningen inngår i miljøet som ein av få representantar for funkis-stilen og dermed som ein viktig del av historiefortellinga. I tillegg ligg huset plassert slik at det er godt synleg frå omgivnadene. Å rive eller endre bygningen vesentleg vil ut frå dette endre heile området sin karakter og redusere den samla kulturfaglege verdien vesentleg. Dette er også av nasjonale kulturstyresmakter vurdert som verdfull og kan på den måten samaliknast med til dømes «Posebyen» i Kristiansand og Bakklandet i Trond-

4 heim. Ut frå dette er fylkesrådmannen si vurdering at ein må vere svært varsam med endringane. Det kan vere grunn til å tilføye at føresegner i kommunen sin arealplan stiller krav om at det i byggeområde skal avsettast minimum 25 kvm areal per bustad til utandørs opphald, leik og rekreasjon. Det er også kvalitetskrav til desse areala. Dette kravet har bakgrunn i Rikspolitiske retningsliner om barn og unge i planlegginga. Også i denne samanhengen er det nødvendig å sjå bustadområdet samla. Sidan utbygginga har skjedd gjennom lang tid og dels for lenge sidan, og sidan området ikkje seinare er regulert, er det ikkje tilrettelagt særskilt areal for barn og unge. Den nye bygningen har eit fotavtrykk meir enn det dobbelte av det gamle. I kommunen si saksframstilling for vedtaket, er det ikkje drøftingar om uteareal utover at ein ivaretar eit «større sammenhengende utomhusareal på eiendommes sørlige del» og at utearealet er «tilstrekkelig». Innanfor denne delen av tomta er det på det minste åtte meter mellom nytt bygg og nabogrense. I den samanheng er det også relevant at talet på bustader som skal nytte utearealet vert dobla. Rikspolitiske retningsliner om barn og unge har rettleiing om kva som kan reknast som eigna uteareal med omsyn til barn og unge sine behov. Byggeprosjektet stettar ikkje desse krava, og det er ikkje synleggjort korleis det elles i området finst eigna areal til leik. Fylkeskommunen har normalt ikkje byggesaker til behandling og har derfor ikkje kunne kome med råd om dette tidlegare. I tråd med at området står i NB!-registreret til Riksantikvaren, er fylkeskommunen også pliktig til å informere etaten om vedtak fylkeskommunen gjer. Kart og bilete nedanfor illustrerer situasjonen. Bygningen sin lokalisering i Plysjbyen Eksisterande bygning

5 Omsøkt nybygg Omriss eksisterande bygg

6 Omriss nytt bygg

7 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet i Møre og Romsdal påklagar det administrative vedtaket i Kristiansund kommune, sak 2016/230, om rammeløyve til riving av Tollinspektør Flors gate 18. Vi påklagar også vedtaket om rammeløyve til nytt leilighetsbygg same stad.» Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef