DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING Møtedato: Fra saksnr.: 11/08 Fra/til kl /20.30 Til saksnr.: 13/08 Møtested: Møterom Zik Zaken i 4. etasje rådhuset Utvalgets medlemmer: Dag Fjeld Edvardsen- H, Elisabeth Lindberg-H, Mustafa Unsal-H, Hatice Elmacioglu- H, Arif Erkøk-AP, Haydar Øzbal-AP, Lola Awoyemi-AP, Britt Homstvedt-FRP, Ulf Erik Knudsen-FRP, Jan Inge Aas Eidem-DB (nestleder), Sadi Emeci-SV. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Ulf Erik Knudsen (FrP) Mustafa Unsal (H) (vara: Nikolai Kirkeng) Jon Helgheim (FrP) Jannike Thorsen (H) (vara for vara) Fra administrasjonen møtte: Merknad: Utdanningsdirektør Tore Isaksen Protokollfører Håkon A. Solberg Nikolai Kirkeng er fast vara for Mustafa Unsal Dag Fjeld Edvardsen Komitèleder

2 Spørretime saker som ikke står på dagsorden Ingen Høringshalvtimen parter til sak på dagsorden Ingen Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet maks 10 min. til saker på dagsorden. Ingen Side 2 av 21

3 SAK NR. 11/08 PROTOKOLL FRA MØTER I BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING Administrasjonens innstilling: Protokoll fra møte i bystyrekomité oppvekst og utdanning godkjennes. Behandling: Arif Erkøk-AP kom med følgende bemerknig: Ang. sak 9 var det Haydar Øzbal-AP sitt forslag, og ikke Arif Erkøk. Ang. sak 10 var det ikke et forslag fra Knut Anders Berg-V, men en stemmeforklaring. Protokollen med endringer ble enstemmig godkjent. SAK NR. 12/08 ØKT TIMETALL PÅ BARNETRINNET - FAG OG TIMEFORDELING INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Forslaget til ny fag og timefordelingen vedtas. Den gjøres gjeldende fra skoleåret 2008/09. Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til ny fag og timefordelingen vedtas. Den gjøres gjeldende fra skoleåret 2008/09. Side 3 av 21

4 SAK NR. 13/08 TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER) OG INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING Behandling: Svar på spørsmål fra FrP. Fritt skolevalg. Notat vedlegges Saken tas til orientering Orientering oppsumering fra møte samordnet helse og sosialplanlegging. Notat vedlegges Saken tas til orientering Handlingsplan for drammensskolen status muntlig orientering v/utdanningsdirektøren Power-point-presentasjon vedlegges Forvaltningsrevisjonsrapporrt skolefritidsordningen oppfølging av vedtak i Bystyret muntlig orientering v/utdanningsdirektøren. Saken tas til orientering Orientering om ekskursjon til New Zealand i februar/mars 2008 V/virksomhetsledere Grete Kolle, Hildegunn Lie og Cathrine Wessmann. presentasjonen vedlegges Gratis kjernetid i barnehage muntlig orientering v/utdanningsdirektøren Side 4 av 21

5 presentasjonen vedlegges Tas til orientering We are all learners New Zealand Februar 2008 læreplanen Læreplanen få sider Grunnkompetanse La grunnlaget for lokale læreplaner Lærerne hadde eierforhold til læreplanen Læreplanen var laget nasjonalt. Rektor og personalet ledet skoleutviklingen på sin skole og det ble gjort med et langsiktig perspektiv. Rektor har stor handlingsfrihet på sin skole Side 5 av 21

6 HELHETLIG SKOLEUTVIKLING Læringsstrategier, verktøy og metoder Blooms taksonomi Handlings læring Stasjons læring Portfolio Mapper Ulike leseprogram Metodikk og pedagogiske veivalg MI / LS Målark/ stegark Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, forutsigbarhet og etterlevelse Definering og konkretisering av skolens oppdrag Strategier, mål og virksomhetsplaner Forpliktende verdier, virksomhetsidé, visjon Forskrifter Lover Hver skole har sin visjon. Visjoner og verdier De jobber systematisk med skolens verdier gjennom hele skoleåret med elevene. Den henger synlig overalt. Brukerfokus Skolen er tydelig i forhold til hva som forventes av de foresatte. Foreldre og rektor sitter i brukerstyret. Skolen veileder foreldrene. Foreldrene har fokus på at skolen er viktig. Side 6 av 21

7 organisering Elevene begynner senest den dagen de fyller fem år. Har ikke morsmålsundervisning. De har lærerassistenter inne som hjelper elever som har behov for det eller til hjelp for læreren. Timeplanen engelsk og matte flere timer om dagen. Andre fag legges inn i temaer. Adferd Gjensidig respekt og høflighet Struktur - forutsigbart for elevene Alle lærere håndterer adferd likt ut i fra skolens verdier. Program for hvordan man oppnår god adferd. (Thinking skills) - positiv forsterkning. Elevene jobber mye med å bli bevist på hvem de er og hva de er gode på. Side 7 av 21

8 Læreren innreder rommet med fagområder. Stasjonsundervisning Struktur og høy kvalitet på det som henger på veggene. Læringsstrategier elevarbeider Visjon / verdier Klasserommet Klasserommet Klasserommet Side 8 av 21

9 skolegården Habit of mind Side 9 av 21

10 Handlingsplan Bakgrunn forankring Formannskapet juni 2006 : Visjonsprosjektet skal igangsettes Bystyret juni 2007: Visjonen og kjennetegnene Bystyret november 2007 : handlingsplan skal lages + målekart for skole vedtas Mål for informasjonen i dette møtet Orientering om fremdrift Orientering om struktur på handlingsplanen Orientering om prosess Å peke på noen viktige overordnede strategiske valg Side 10 av 21

11 Fremdriftsplan prosess med BK, foreldre og rektorer Aktivitet Bystyrekomite DKFU Ledermøte- rektorer M øte med TV Bystyrekomite DKFU Ledermøte DFKU Bystyrekomite Ledermøte Bystyrekomite Bystyret Frist 08.apr 14.apr 17.apr 07.mai 13.mai 12.mai 15.mai 02.jun 03.jun 12.jun 09.sep 23.sep Innhold - struktur på handlingsplanen 1. Bakgrunn / forankring ( visjonen, resultatmåling/bms) 2. Ambisjoner ( levek årsstatistikk ) 3. Drammensskolen i dag (faglige resultater, kvalitative resultater via spørreundersøkelser, rammefaktorer 4. Drammensskolens utfordringer sett i forhold til resultatstatus 5. Handlingsplan: a) Faglige resultater og elevenes generelle kompetanse b) Hjem/ skolesamarbeid c) Utvikling av elevenes basisferdigheter d) Læringsmiljøet/ klasseledelse Handlingsplanens oppbygging Faglige resultater kompetanse Suksessfaktorer dokumentert forskning hva virker? Analyse av drammensskolen i forhold til suksessfaktorene Forslag til handling 1. Skole/ hjem samarbeid Suksessfaktorer dokumentert forskning hva virker? Analyse av drammensskolen i forhold til suksessfaktorene Forslag til handling 2. Basisferdigheter ( lesing, å utrykke seg muntlig, skriving, regning, digitale ferdigheter) Suksessfaktorer dokumentert forskning hva virker? Analyse av drammensskolen i forhold til suksessfaktorene Forslag til handling 3. Læringsmiljø klasseledelse Suksessfaktorer dokumentert forskning hva virker? Analyse av drammensskolen i forhold til suksessfaktorene Forslag til handling Side 11 av 21

12 Prosess Legge til rette for innspill mens planen skrives 4 viktige aktører: Bystyrekomiteen Skolene v/ ledere Foreldrene v/ Drammen kommunale foreldreutvalg Ansatte v/ tillitsvalgte Møter i april, mai og juni: Status for planarbeidet Muligheter for innspill/korrigeringer Drammensskolens hovedutfordringer sett i forhold til resultatstatus Faglige resultater De faglige resultatene er vurdert i forhold til resultater i lesing, matematikk og engelsk. Avgangskarakterene viser at 10. klassingene i Drammen går ut med dårligere snittkarakterer i norsk lesing og i matematikk enn landsgjennomsnittet. De har bedre snittresultater enn landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og i norsk skriftlig. De nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn bekrefter det samme; de svakeste resultatene er i lesing og i matematikk. Når det gjelder engelsk er resultatene bedre enn landsgjennomsnittet på 5. trinn, men svakere en landsgjennomsnittet på 8. trinn Drammensskolens hovedutfordringer forts.. Opplevd kvalitet i skolen Elever på mellomtrinn og ungdomstrinn og foreldre gir høy score på trivsel i skolen. Scoren er som for landsgjennomsnittet. Elever på mellomtrinnet og foreldre er også fornøyd med muligheten de har til medvirkning, spesielt elevene er fornøyd, hvor scoren er over gjennomsnittet. Elever på ungdomstrinnet er derimot misfornøyd med muligheten til medvirkning men resultatet ligger allikevel over landsgjennomsnittet. Elevene på mellomtrinnet er fornøyd med læringsmiljøet og gir høyere score enn landsgjennomsnittet, mens både foreldre og elever på ungdomstrinnet er misfornøyd. Foreldrene til elever på ungdomsskoletrinnet er mindre fornøyd med læringsmiljet enn landsgjennomsnittet av foreldrene. Elever både på mellomtrinn og ungdomstrinn oppgir at de har stor motivasjon, og gir begge høyere score enn landsgjennomsnittet. Side 12 av 21

13 Drammensskolens hovedutfordringer forts.. Skolens rammefaktorer Grunnskolen i Drammen har i snitt 11 % lavere driftskostnader per elev enn landsgjennomsnittet, 6% lavere enn snittet i ASSS kommunene. Dette har blant annet som konsekvens at lærertettheten er lavere, både i barne- og i ungdomsskolen, enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er på ca en elev mer per lærerårsverk. Det samme gjelder for assistenttetthet, men her er forskjellen større. Det er for landet i snitt 18 % færre elever per assistentårsverk enn i Drammen. Disse tallene har vært relativt stabile siden KS prosjekt - Innhold; Med utgangspunkt i resultatene fra nasjonale prøver 2007 ønsket KS å få kartlagt hva som kjennetegner skoleeierne som har de beste resultatene, og om det finnes fellesnevnere ved disse kommunene. PricewaterhouseCoopers har bare hatt 2 uker tilgjengelig til å løse dette oppdraget, noe som har begrenset mulighetene til å gå i dybden i materialet. Prosjektet har identifisert de 10 kommunene som hadde de beste resultatene innen lesing, engelsk og regning på 5. og 8. klassetrinn. Resultatene er sammenliknet med disse kommunenes resultater på elevundersøkelsen. Deretter ble det gjennomført en kvalitativ kartlegging ved intervju av skolefaglig ansvarlig i de 5 kommunene som samlet sett kommer ut med de beste resultatene. I tillegg er enkelte andre kommuner intervjuet. Hovedfunn i undersøkelsen Det er ikke mulig ut fra denne avgrensede undersøkelsen å identifisere sikre fellestrekk for disse kommunale skoleeierne som er avgjørende for at de oppnår bedre resultater på de nasjonale prøvene enn andre skoleeiere. Det er allikevel tydelige felles kjennetegn for de skoleeierne vi har intervjuet at Skoleeier systematisk overvåker og analyserer resultatene fra de nasjonale prøvene og de kartleggingsprøvene de ellers har valgt å gjennomføre Skoleeier følger opp disse resultatene i dialog med enkeltskolene Skoleeier eller enkeltskoler har iverksatt systematiske faglige utviklingstiltak for å oppnå bedre resultater Disse kjennetegnene finner vi imidlertid ogs å blant skoleeiere som ikke har oppnådd så gode resultater. Side 13 av 21

14 Kjennetegn og fellesnevnere for de skoleeierne som samlet sett har de beste resultatene (1) Flere av disse skoleeierne har overvåket resultatene fra kartleggingsprøver over flere år, og iverksatt spesifikke tiltak for å forbedre resultatene. Noen benchmarker skolene i egen kommune mot hverandre, og de fleste av disse kommunene foretar slike sammenligninger på elevgruppenivå ( klassenivå ). Formålet er å overvåke resultatutvikling og resultatsvingninger, og lære av dette. Flere har etablert faktabaserte informasjonssystemer for analyse av skoledata, der de systematisk sammenholder sine kartleggingsresultater med andre resultatparametre innen egen kommune, som for eksempel avgangskarakterer. Enkelte gjennomfører også regelmessig benchmarking mot sammenlignbare kommuner. Kjennetegn og fellesnevnere for de skoleeierne som samlet sett har de beste resultatene (2) Skolene følges opp av skoleeier i årlige utviklingssamtaler. Noen knytter dette til forventningsavklaringer i forhold til neste år, og avtaler om utviklingstiltak og hva slags konkret støtte skolen skal få for å kunne gjennomføre dette. De fleste av disse skoleeierne har delegert til rektorene å prioritere og organisere utviklingstiltakene. En skoleeier legger stor vekt på systematisk bruk av analytiske og kreative verktøy. SWOT-analyse er gjennomført på alle skolene, noe som har gitt godt grunnlag for forståelse av utfordringene. Utvikling av felles kultur og felles plattform på skolen vektlegges av enkelte av disse skoleeierne. Kjennetegn og fellesnevnere for de skoleeierne som samlet sett har de beste resultatene (3) Alle disse skoleeierne har eller har hatt faglige utviklingstiltak innen minst ett av de fagene som omfattes av nasjonale prøver. Tiltakene omfatter bl.a. kompetanseheving innen fagene og/eller fagdidaktisk kompetanseheving, rekrutteringstiltak, innføring av felles metodikk eller opplæringsplan for begynneropplæring i lesing, systematisk bruk av PPT som støtteressurs, tydeliggjøring av kontaktlærers rolle og oppgaver, matematikkprosjekter, matematikkrom, systematisk bruk av lærenes fellestid en dag i uken, systematisk gjensidig samarbeid med høgskole, endringspiloter. Enkelte vektlegger betydningen av kvalitetssystemet kommunen har innf ørt i samsvar med kravene i opplæringslovens Side 14 av 21

15 Kjennetegn og fellesnevnere for de skoleeierne som samlet sett har de beste resultatene (4) Tre av de fem skoleeierne der skolene samlet sett oppnår høyest gjennomsnittlig mestringsnivå oppgir at sosioøkonomisk bakgrunn i befolkningen er en vesentlig forklaringsfaktor. Flere av skoleeierne oppgir at de stiller krav til skolelederne om formell utdanning innen skoleledelse, og at kommunen har organisert slik utdanning for lederne sine. En av disse skoleeierne har undervisningstimetall som ligger høyere enn det nasjonale minstekravet, og viderefører dette selv om den nasjonale minstenormen økes fra høsten De fleste av disse skoleeierne har 2-nivåorganisering med hensyn til delegering av ansvar og myndighet, men 3- nivåorganisering med hensyn til oppf ølging av skolene. Kjennetegn og fellesnevnere for de skoleeierne som samlet sett har de beste resultatene (5) Intervjuene med disse skoleeierne viser at alle er reflekterte over resultatene. Alle oppgir at de har høyt faglig nivå på lærerne i kommunen, men det er ulikheter med hensyn til graden av utnyttelse av spesifikk fagkompetanse i de enkelte undervisningsfagene på barnetrinnet. Noen oppgir at de også på barnetrinnet benytter teamorganisering som gir muligheter for å utnytte enkeltlærernes faglige kompetanse på tvers av elevgrupper, selv om kontaktlærer underviser sin elevgruppe i de fleste fagene. Enkelte av skoleeierne oppgir at de har skoler som har deltatt i KS effektiviseringsnettverk og oppgir at de har hatt godt utbytte av det. Kjennetegn og fellesnevnere for de skoleeierne som samlet sett har de beste resultatene (6) Enkelte av skoleeierne som la vekt på forbedring av leseopplæringen, presiserte at de fulgte fire strategier samtidig: 1. Spesialkompetanse i begynneropplæringen 2. Viderekommen leseopplæring 3. Aktiv trening i lesing av fagstoff 4. Tidlig innsats overfor elever som ikke presterer godt nok Følgelig er det ikke tilstrekkelig å heve kompetansen i leseopplæring bare for de lærerne som har ansvar for selve leseopplæringen, men at alle lærerne må delta i kompetansehevingstiltakene på et tilpasset nivå for å kunne bidra til leseopplæringen også innen de øvrige fagene / opplæringsområdene. Side 15 av 21

16 En av skolesjefene oppsummerer hva som skal til for å utvikle en god skole i tre punkter 1. Gode lærere utvikle de vi har prioritere kompetansebehov ved tilsetting få en bedre lærerutdanning, som evner å luke ut de studentene som ikke holder mål 2. Fokus på læringsprosess og læringsresultater. Hva kommer beviselig ut av det vi gjør. En kritisk selvevaluering for å komme fram til hvordan vi kan forbedre oss og utvikle skolen som en lærende organisasjon. 3. Lederutdanning. Vi trenger skolerte og bevisstgjorte ledere, som er kompetente, modige, synlige og tydelige ledere. Betydningen av skolefaglig kompetanse og kapasitet på skoleeiernivå For å kunne følge opp skolenes resultatoppnåelse og veilede i forbedringsarbeidet, er det nødvendig at skoleeier har skolefaglig kompetanse. For å kunne støtte og bistå skolene i det utviklingsarbeidet som følger av erkjennelsene etter resultatanalysene, er det nødvendig at skoleeier har tilstrekkelig kapasitet i tillegg til den nødvendige kompetansen. Skolefaglig kompetanse på skoleeiernivå framheves også av noen som nødvendig for å sikre et tilstrekkelig og forutsigbart ressursnivå som gir grunnlag for å drive et langsiktig og systematisk forbedringsarbeid, noe som er nødvendig for å oppnå bedre resultater på sikt. Behov for prioriteringer? -! Så langt viser analysen av drammensskolens resultater sett i sammenheng med KS undersøkelsen - at vi må vurdere og kanskje prioritere i strategiske veier å gå.. Økt lærertetthet? Det vil koste ca mill kroner i året å komme på samme nivå som ASSS kommunene ca 32 mill å komme på samme nivå som landsgjennomsnittet Kompetansestyrking av lærerne/ skolelederne? eks opplæring en måned/året, alle lærere kostnader ca 19 mill (vikarutgifter) Styrking av skoleeierfunksjonen? Skoleeier må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å følge opp skolens resultatoppnåelse og veilede i forbedringsarbeidet Pricewaterhouse Coopers Kostnad 3 ÅV = ca 1.8 mill Side 16 av 21

17 Ekstraordinære prosjektmidler i 2007 gratis kjernetid Drammen kommune ble i november 2007 muntlig invitert av arbeids- og inkluderingsdepartementet til å starte forsøk med gratis kjernetid for minoritetsspråklige barn Kommunen søkte og fikk innvilget 2.1 mill. kroner i november 2007 Prosjektmidlene måtte brukes i 2007, og rapporteringsfristen var satt til 1. april Formål med prosjektet: Etablere barnehageplasser med gratis kjernetid til minoritetsspråklige barn, primært i alderen 4/5 år Utvikle strategi for rekruttering av flere og yngre barn inn i språkstimulerende tiltak Lage en strategi for å kombinere barnehagetilbudet med tilbud til mødrene om norskopplæring og andre tilbud som vil bidra til å styrke den ressursen de er for egne barn Gjennomføring av prosjektet: Drammen barnehager KF fikk i oppdrag å utvide antallet korttidsplasser i Austadgata førskole fra 30 til 60 plasser alle plasser skulle være gratis (1 mill kroner) Drammen barnehager KF fikk i oppdrag å lage rekrutteringsstrategien ( ) Imente ( helse og mestring) ble engasjert for å tilrettelegge og gi tilbud om norskopplæring til 30 mødre (foreldre) ( ) Fysioteket ble engasjert for å tilrettelegge og gjennomføre tilbud om fysisk aktivitet til 30 mødre(foreldre) ( ) Side 17 av 21

18 Resultater Barnehageplasser De 30 plassene ble utvidet til 60 plasser fra desember Alle plassene var fylt opp fra slutten av januar. Tilbudet har ikke foreldrebetaling Tilbudet er på 17 timer i uka fordelt på 2 dager (en gruppe) og 3 dager (en gruppe) i uken Rekrutteringsstrategi 4 sentrale elementer: 1. Tilbud til barn i førskolealder må være i barnas nærmiljø 2. Det må gis bedre informasjon om hvilke tilbud som finnes til barn i førskolealder i kommunen 3. Det målrettede språkopplæringstilbudet i barnehagene må være tydelig også i forhold til bruk av morsmål 4. Det må gis varierte tilbud ikke alle ønsker barnehage Tilbud til mødre (foreldre) Det tar tid å gj øre tilbud kjent og etterspurt! Det er nødvendig med skreddersøm og å basere tilbudet på kartlegging av foreldrenes behov Det er nødvendig å ha et tilbud til yngre barn som ikke er i organisert tilbud De som har brukt tilbudene er veldig fornøyd og har hatt godt fremmøte Det er lagt mye arbeid i å utvikle innhold og arbeidsmetoder og utprøvingstiden har vært kort Side 18 av 21

19 Veien videre Rådmannen vil legge frem sak til bystyrekomiteen i møte 13. mai med forslag til oppfølging Noen hovedelementer: Tilbud om gratis korttidsplasser bør opprettholdes pris har betydning Det er ønskelig med fortsatt prosjekt om tilbud til mødrene utprøvingen har vært for kort veileder om tospråklig opplæring bør implementeres i alle barnehager Bedre informasjon Side 19 av 21

20 Side 20 av 21

21 Side 21 av 21