LEAN i UNN: Pasientforløp. Marit Lind, viseadministrerende direktør Kunnskapssenterets årskonferanse i Tromsø

Transkript

1 LEAN i UNN: Pasientforløp Marit Lind, viseadministrerende direktør Kunnskapssenterets årskonferanse i Tromsø

2 Sesjon I De vanskelige overgangene- henger helsetjenestenivået sammen for pasientene?

3 Hvorfor pasientforløpstenking på UNN? I grenseflatene mellom ulike enheter at mange utfordringer oppstår Mange små forbedringer i pasientens totale forløp gjør en stor kvalitetsmessig forskjell

4 Oppdrag som en del av LUO (Langsiktig utvikling- og omstilling av UNN) Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur fylles med innhold Styrets beslutning i sak 55/2007: Ville ha systemer for bedre samhandling og helhetlige Ville ha systemer for bedre samhandling og helhetlige pasientforløp som sentral og tung del av den langsiktige utviklingen og omstillingen av UNN

5 UNNs visjon Gi den beste behandling det er resultatene for pasienten som teller!

6 Vi ønsker å: Standardiserer pasientforløpene for å bedre kvaliteten - og for å redusere variasjon i pasienttilbudene Skape forutsigbarhet for både pasienter og helsearbeidere

7 Mange samhandlingsarenaer Internt mellom enheter og fagmiljø i UNN Mot andre sykehus, fastleger og primærhelsetjeneste

8 Pasientforløpssatsningen så langt Stor og viktig del av kvalitetsarbeidet i UNN - Satsningsområde siden 2008 organisert som eget prosjekt Hovedsakelig interne forløp med fokus på orden i eget hus

9 Valg av Lean som metode Innhentet erfaringer fra andre sykehus Vurderte Lean som en godt egnet metode for prosessforbedring -mange gode verktøy

10

11 Pasientforløpsprosjektet pr mai vedtatte prosjekter 17 er implementerte

12 Implementerte t prosjekter pr. mai 2012 Prosjekt Beskrivelse Oppstart Implementering Akutt slagenhet Etablering av tverrfaglig slagenhet i Tromsø September mai 2009 Lungekreft Redusere tid fra henvisning til behandling Januar oktober 2009 Prøvetakingsenheten i Tromsø Redusere ventetid for pasienter og rekvirenter Februar november 2009 Sepsis fase 1 Tidlig intervensjon, adekvat behandling Mars mars 2010 Laboratoriet, Harstad Forbedre arbeidsflyt September april 2010 Rusbehandling inntak Samordnet vurdering og inntak September oktober 2010 HR-service Økt tilgjengelighet for ansatte, Tromsø September november 2010 Arbeidsflyt, Medisinsk sengepost Koordinert arbeidsflyt og felles døgnrytmeplan Mars februar 2011 Akuttenheten Psyk. Senter Rask og koordinert oppstart av adekvat behandling Desember mars 2011 MS Reetablere og samordne tilbud til pasientgruppen Februar mars 2011 Henvisning epikrise rus Sikre oppmøte, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Januar mai 2011 Nye helseforskningslov Standardisere og kvalitetssikre forskningsprosessen Januar juni 2011 Hofte- og kneproteser fase 1+ 2 Tromsø Strukturere forløpet for hofte- og knepasienter til UNN Tromsø Mars juni 2011 Alderspsykiatri, utskriving Planlagt utskriving på tidlig tidspunkt i forløpet Juni juni 2011 Hastegrad akuttmottaket, Tromsø Bedre pasientforløp og implementering av Triage Mai oktober 2011 Koronar angiografi Flyt fra henvisning til behandling Januar oktober 2011 Barne- og ungd. Psyk. Pol. Flere faser Koordinere forløp for ADHD-pasienter September januar

13 Hva har vi vektlagt?

14 Arbeidet skal væremedarbeiderbåret og medarbeiderdrevet Kvalitetsforbedrings- forslag skal komme fra de ansatte Tverrfag tilnærming med involvering av fagfolk nær pasienten

15 Fokus på pasienten Pasienten og faglighet i fokus Med utgangspunkt i dokumentert og oppdatert kunnskap om aktuelle pasientgruppe Hvordan kan vi få til kvalitetsforbedring for pasienten?

16 Nødvendige avgrensninger Hvor stor del av det totale forløpet er det mulig å rydde i gangen? Kan vi faseinndele? Eksempel: Etablering av slagenhet

17 Hvordan oppstår et pasientforløpsprosjekt? Forslag til nye prosjekter sendes inn via linjen på standardisert skjema Prosjektbeskrivelse Begrunnelse Forventet effekt Forslag til deltagende fagmiljø/enheter, internt og eksternt Brukermedvirkning Faglige referanser Direktørens ledermøte beslutter nye prosjekter

18

19 Eierskap og ansvar i klinikken Ledere og ansatte på alle nivå skal kjenne til, og ha erfaring med bruk av LEAN-metodikk Overlevering av pasientforløpsprosjektet - Linjeleder ansvarlig for implementering - Sluttrapport og overleveringsskjema - Resultatoppfølging fases inn som en del av dialogavtalen - Lederne måles på resultater

20 Skolering og deltagelse Lean-konsulentene har sitt daglige virke i klinikken 96 konsulenter kurset i lean, ca 55 aktive Grunnkompetanse: Bioingeniør, sykepleier, statsviter, lege, fysioterapeut, ambulansesjåfør, sosiolog, psykolog, ingeniør, pedagog Ca 800 ansatte har deltatt i prosjekter

21 Verdistrømsanalyse Status før Aktiviteter som gir verdi for pasienten Informasjonsflyt Problem/forberdringsområder

22 Resultater fra noen av pasientforløpene Optimalisert flere forløp Lungekreft Trombolyseandel slagpasienter Hastegradsvurdering g (METTS) Sepsis fase 1 Hofte- og kneproteser Prøvetaking Mer rasjonell utnyttelse av instrumentpark

23 Følgeforskning: Fra Toyota til UNN Helse Nord finansiert i PhD i Prosjektene vektes etter samarbeid med UiT og Kjell Arne kompleksitet (i rom), suksess Røvik (måloppnåelse over tid) og impact (på utkomme) Forskningsspørsmål: Hvilke forhold kan forklare variabel suksess for leanifiserte pasientforløp ved et universitetssykehus? De 17 implementerte pasientforløp pr 1. januar 2012 analyseres mht grad av oppnådd suksess i fht egne indikatorer, over tid Lokale drivere for endring avdekkes gjennom gruppebaserte intervjuer og spørreundersøkelser Disse testes ut på de skårede prosjektene for å identifisere lokale fasilitatorer som har bidratt til suksess i de ulike pasientforløpene

24 Data fra følgeforskningsprosjekt Fra Toyota til UNN Antall deltakere innen ulike yrkesgrupper implementerte prosjekter pr Ulike klinikkers prosentvise deltakelse implementerte prosjekter pr Deltakelse pr yrkesgruppe forløp Deltakelse pr klinikk, forløp 60 0 % NOK 4 % NST 7 % ekstern 2 % 40 9 % 20 0 APK 5 % RSK 7 % MK 12 % OPIN 2 % AMK 4 % BUK 5 % DIR 4 % FFS 4 % ØAS 0% HR NST RK 4 % DK 13 % HLK 10 % K3K 5 % DES 0 % KOM 0 % Dir ledergruppe Lean konsulent TV - VO lege radiograf/stråle spl kontor adm terapeut bioing leder adm IT hjelpepleier jordmor rådgiver stab ambulanse psykolog portør Miljø/fam.tera/ /bvpedagog Assistent Helsesekretær primærhelsetj pas/bruker/pårør Helse Nord IKT Sykehusapotek annet internt annet eksternt Foreløpige tall. PhD-student Hege Andersen UNN - UiT

25 Hvilke faktorer/drivere er de viktigste t for at UNN skal lykkes i pasientforløpsarbeidet? Trekk ved omgivelsene Ledelsesengasjement Enighet om problemet Potensial for forbedring Trekk ved lean som metode Pasient i fokus Bottom up Utgangspunkt i problem, ikke metode Foreløpige tall. PhD-student Hege Andersen UNN - UiT

26 forts. Trekk ved prosjektene Involvering på tvers Prosjektledelse/intern konsulent Troverdighet (ikke kamuflert innsparing) Trekk ved utkomme Tydelige, enkle mål Realistiske mål/tålmodighet Helhetsforståelse/kvalitetsfokus

27 Erfaringer Forankring i ledelsen Struktur for arbeidet Fokus på gode og involverende prosesser (tverrfaglighet, medarbeiderbåret, pasientnært) Stille krav om at resultater skal måles og brukes til ytterligere forbedring (etterspørres og følges opp)

28 Vi følger med på hvordan det går Resultatene fra det enkelte prosjekt Følgeforskningen Evaluering av pasientforløpsprosjektet

29 Sesjon I De vanskelige overgangene- henger helsetjenestenivået sammen for pasientene?

30 Takk for oppmerksomheten!