Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget
|
|
- Hilde Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 eget arbeid i fag e t 7 I gamle dager ble kunnskap overført fra far til sønn, fra mor til datter og fra mester til svenn, ved å vise og gjøre. Opplæringen skjedde gradvis til den unge mestret yrket. I dag har skolen i stor grad overtatt ansvaret for opplæringen. Du utdanner deg til helsesekretær, et yrke som krever autorisasjon. Dette innebærer krav til dine kvalifikasjoner, kunnskaper, ferdigheter og egenskaper. I tillegg stilles det krav om at selve utøvelsen skal være profesjonell, ansvarsfull, omsorgsfull og i henhold til lovverket. Store krav, altså! 1 Fra læreplanen: Y1 Eleven skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget. Eget arbeid i faget Iris går på Vg3 helsesekretær og skal snart utplasseres på et legekontor. Hun både gleder og gruer seg til å være utplassert. Iris gleder seg mest til å oppleve en travel dag på legekontoret med «ekte» pasienter, men gruer seg for at hun ikke skal få med seg alt som blir sagt og lære seg alt det nye som venter. Hvilke tips vil du gi Iris, slik at hun får best mulig utbytte av utplasseringen Lag rollespill eller en presentasjon. Diskuter i klassen. Å lære seg helsesekretærfaget Målet er å sikre kvalitet For å bli autorisert helsesekretær trenger du fagkompetanse på Vg3-nivå i programfagene yrkesutøvelse, helsefremmende arbeid og kommunikasjon og samhandling. Disse fagene bygger på lærdom fra Vg1 og Vg2. Fagene gir kompetanse som må brukes tverrfaglig når du utøver yrket. Først da kan du få oversikt over situasjonen og gjøre de rette valgene overfor pasienter, pårørende og andre du samarbeider med. Det er viktig at du arbeider innenfor ditt eget kompetanseområde, og at du utnytter ressursene dine best mulig. Opplæringen i faget skal legge vekt på planlegging, gjennomføring, dokumentering og vurdering i tråd med behovet til pasientene og gjeldende regelverk. Kunnskap om og erfaring i hvordan du planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer eget arbeid er også nyttig gjennom skoleåret. Med dette legger du grunnlaget for arbeidet som helsesekretær senere, og for at du skal kunne holde deg oppdatert i yrket, ha «livslang» læring. Grunnleggende ferdigheter medvirker til å utvikle fagkompetansen. I helsesekretærfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: «Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsesekretærfaget innebærer å forstå og gjøre seg forstått på en tydelig og korrekt måte, muntlig og skriftlig. Det innebærer å ha kjennskap til medisinsk terminologi i samtale med helsepersonell, ved journalskriving og ved utfylling av skjemaer. Å kunne lese i helsesekretærfaget innebærer å forstå innholdet i medisinske dokument, skjemaer, prosedyreframstillinger, bruksanvisninger og andre fagdokument. Å kunne regne i helsesekretærfaget innebærer å løse likninger og regne ut prosent til bruk ved fortynninger og omregninger. Det innebærer også å lese og lage diagram og statistikk og å ha mengdeforståelse ved bruk av medikament, kjemikalier og væsker. Det innebærer også å forstå et regnskap. Å kunne bruke digitale verktøy i helsesekretærfaget innebærer å bruke aktuelle pasientadministrative system på en riktig måte og i tråd med
2 8 1 eget arbeid i fag e t 9 E K S E M P E L gjeldende regelverk, blant annet ved journalskriving, prøveregistrering og håndtering av ventelister. Det innebærer også målrettet innhenting av informasjon fra helsemyndighetene og fagmiljø.» Kilde: Læreplan Vg3 helsesekretærfag, Utdanningsdirektoratet Du trenger også visse personlige egenskaper for å arbeide som helsesekretær, slik at du kan arbeide tverrfaglig og selvstendig innenfor ditt kompetanseområde på sykehus, legekontor eller andre helseinstitusjoner. Yrket stiller store krav til bl.a. god service, empati, effektivitet, nøyaktighet og samarbeid. Diskuter i klassen hvilke personlige egenskaper en helsesekretær bør ha. Ingrid er frustrert en dag hun kommer hjem fra jobben på sykehuset. Hun klager til mannen sin over sjefen. Sjefen tar for gitt at hun har satt seg inn i det nye datasystemet, uten at hun har fått skikkelig opplæring. Det er så travelt at hun rekker ikke å spørre om alt hun lurer på, og kollegene bare trykker på knapper uten at hun får med seg hva som skjer. Det nye systemet de har fått, er da ikke så bra! De siste årene har det stadig vært omorganiseringer som har medført nye arbeidsoppgaver. Skrivearbeidet, som Ingrid mestrer så godt, er på vei ut. I tillegg til å være svært sliten føler hun seg både ydmyket og utilstrekkelig. for å holde kompetansen oppdatert trengs stimulering til videre læring og kompetanseutvikling. Hva menes med å lære Å lære er å tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. Læring er en prosess der du er aktiv. Du må jobbe systematisk, bl.a. forsøke å finne sammenhenger med hva du kan fra før, sette det nye inn i en helhet og anvende det muntlig og skriftlig. Læring skjer i et samspill, f.eks. meningsutvekslinger mellom elever i en gruppe, mellom elev og lærer eller mellom yrkesutøvere. Forståelse for et fag utvikles gradvis, både i samarbeid og i konflikter med samtalepartnere. Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling. Noen lærer ferdigheter best ved først å se hvordan det skal gjøres, for så å prøve selv og øve under kyndig veiledning. Andre trenger å prøve på arbeidsoppgaven uten forkunnskaper. Etterpå er de da mer oppmerksomme på detaljer rundt det praktiske. De forstår da også teorien rundt arbeidsoppgaven, fordi de har tilegnet seg egen erfaring og har «knagger» å henge kunnskapen på. Observasjonpraksis på legekontorer og sykehus er nyttig for å få egen erfaring og en oversikt over hva som skal læres. Ingrid er stresset over at hun ikke strekker til på arbeidsplassen. Hun synes det er vanskelig å lære. Har du noen råd til Ingrid om hvordan hun skal lære seg alt det nye som skjer på arbeidsplassen Hva synes du sjefen til Ingrid bør gjøre Med kompetanse menes evnen til å gjøre en oppgave eller beherske et yrke med sammensatte krav og utfordringer. Eksamensformen for helsesekretærer er et eksempel på hvor elevene må vise praktisk kompetanse ved å utføre oppgaver i stedet for teoretisk kompetanse der man skriftlig eller muntlig svarer på oppgaver. Erfaring vil være med på å heve kompetansenivået. Hvis du utfører arbeidsoppgaver mange ganger, lærer du deg teknikker som fungerer for akkurat deg, og du blir stadig litt flinkere og sikrere. Når rutinerte helsesekretærer tar blodprøver, «kjenner» de gjennom kanylespissen når de passerer gjennom hudlagene og treffer venen. Små detaljer rundt arbeidsoppgaver er ikke beskrevet i prosedyrer eller bøker, og du må lære dem ved å se på erfarne folk, få veiledning og deretter prøve selv. På den måten finner du din egen teknikk. Teknikken kan variere fra person til person, og det kalles taus kunnskap. Læring og kompetanse er livslange «prosjekter», og kompetanse = evne til å gjøre en oppgave eller beherske et yrke
3 10 1 eget arbeid i fag e t 11 Mange helsesekretærelever er utplassert på lege- og sykehuskontorer i løpet av skoleåret. Her får de veiledning av eldre og erfarne helsesekretærer. Når du reflekterer over egen tenkning og egen forståelse, og blir bevisst om hvordan du best lærer, kan du lettere lære deg nye ting. Hvilke metoder lærer du best av Liker du best tavleundervisning, forelesninger, praktisk arbeid på skolen, oppgaveløsning i gruppe og individuelt, utplassering i bedrift, eller andre former for læring For å få til læring trenger du å kjenne målet med læringen og å forstå hva det innebærer beherske mange læringsstrategier som du kan velge blant for å nå målet være motivert Mål for opplæringen Her er mål for programfaget yrkesutøving (Y) Mål med opplæringa er at eleven skal kunne 1 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget 2 utføre administrative arbeidsoppgaver knyttet til dokumentasjon, registrering, regnskap, telefonforespørsler og ventelistehåndtering 3 utføre logistikk- og bestillingsarbeid 4 legge til rette for og assistere andre yrkesgrupper 5 utføre de mest vanlige undersøkelsesmetodene, laboratoriearbeid og skiftestue- og assistansearbeid 6 følge prosedyrer ved stikkskader 7 følge prosedyrer for arbeidet med biologisk og kjemisk materiale 8 håndtere avfall på en hygienisk og miljøriktig måte 9 rettlede pasienter, brukere og pårørende om ulike instanser i helse- og sosialtjenesten 10 utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer og gjeldende regelverk om kvalitet i helse- og sosialtjenesten 11 utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp 12 utføre arbeidet i tråd med prinsipp for universell utforming av tjenester og produkt 13 bruke relevante digitale verktøy i arbeidet Kilde: Læreplan Vg3 helsesekretærfag, Utdanningsdirektoratet Motivasjon og trygt læringsmiljø Motivasjon for læring er et oppriktig ønske om å lære, samt være involvert og engasjert. Hver enkelt har selv ansvar for egne følelser rundt dette og må stille krav til seg selv. Et trygt og inkluderende klima i gruppen har også be- tydning for læring. Vi lærer mye lettere dersom vi er trygge, har «senkede skuldrer» og reflekterer over det som skjer. For å bli gode og mestre den nye lærdommen trenger vi å trene på det vi skal lære. Skolen er en fin arena å trene på fordi det ikke går ut over pasienter dersom vi gjør feil. På skolen og på arbeidsplassen er et trygt læringsmiljø slik at lærer, ansatte og medelever tolererer at noen gjør feil uten at det blir gjort noe utav det. Ved å øve på oppgavene igjen vil antall feil reduseres og etter hvert bli borte. Eleven mestrer oppgaven! Mestring er premien Å gå utenfor egne trygghetssoner, å jobbe med nye og ukjente oppgaver, føler mange som negativt stress, mens andre tenker på læring og endring som positive utfordringer i skole- og arbeidsdagen. Læring og mestring i helsesekretæryrket krever i stor grad at hver enkelt må mestre vanskelige situasjoner og forsøke å takle kravene man opplever som anstrengende. Noen ganger kan det føles som om kravene overgår egne ressurser, og man får en følelse av at man ikke mestrer oppgaven. Det kan føre til negativt stress. For å nå et mål kan det være nyttig å ha realistiske delmål for opplæringen som gjør at hver enkelt lettere får mestringsfølelse. Å ha realistiske delmål og riktig nivå på arbeidsoppgavene er viktig for å lykkes og beholde motivasjonen. De fire trinnene i arbeidsprosessen Når du skal lære et fag eller gjøre en arbeidsoppgave, skal du planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid. Ved å gjøre disse trinnene til en rutine, vil du bli mer bevisst på egne ressurser og hva som skal til for å oppnå et bedre resultat neste gang. PLANLEGGE GJENNOMFØRE DOKUMENTERE VURDERE
4 12 1 eget arbeid i fag e t 13 Kompetansemål (målene er nummerert) Y1 Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget Y2 Utføre osv. Y3 Y4 Sett målene Vg3 helsesekretær i programfaget yrkesutøving i system slik tabellen under viser. Fyll inn i kolonnene. Hvilke egenskaper trenger jeg for å lære dette Hva kan jeg allerede Hva må jeg lære mer om Hvilke egenskaper trenger jeg for å lære dette Hva kan jeg allerede Hva må jeg lære mer om Dokumentasjon Kravet til dokumentasjon har økt i alle bransjer de siste årene. På alle arbeidsplasser i helsetjenesten må man kunne framlegge dokumentasjon på at prosedyrer blir fulgt, og at man har kontroll på arbeidsoppgavene. Dette krever blant annet systematisk jobbing med skjemaer, ryddige arkiv, dokumentasjon på at laboratorieanalysene er under kontroll, og at det er gode rutiner innenfor internkontroll og eksternkontroll, sporeprøver og liknende. Er ting ute av kontroll, skal også dette dokumenteres, og tiltak må gjøres for å rette opp problemet. Du har dokumentasjonsplikt på alt arbeid du utfører med pasienter. Det er lovpålagt å dokumentere for eksempel råd du gir til pasienter og prøver som er tatt, og dette skal føres inn i pasientjournalen. Øv deg derfor på dokumentasjon på skolen. Skriv for eksempel inn alle resultater fra laboratoriearbeid og utført skiftestuearbeid som sårskift og injeksjoner. Loggføring på skolen kan være et hjelpemiddel i å øve seg på dokumentasjon. Det kan også hjelpe deg å reflektere over hvordan du arbeider, hva du lærte, og hva osv. Planlegging hva Før du skal gjøre en arbeidsoppgave, må du planlegge. Tabellen over er et eksempel på en faglig planlegging. Her må du sette deg inn i og planlegge hvordan du skal nå de ulike målene i læreplanen. De fleste arbeidsoppgaver som helsesekretærer gjør, er tverrfaglige. Kompetansemål som hygiene, HMS, service, etikk, kommunikasjon, samhandling, observering, rapportering, taushetsplikt og ergonomi inngår i mange arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver er for eksempel alle praktiske prosedyrer som gjelder kontorarbeid, hygiene, skiftestue og laboratoriearbeid. Før du kan begynne, må arbeidsoppgaven planlegges: Hva skal du gjøre Hva trengs av utstyr og materiell Hvor lang tid trenger (har) du Hva trengs av kunnskap og kompetanse Gjennomføring hvordan og hvorfor Du gjennomfører oppgaven systematisk ut fra hva du har planlagt, og du følger aktuelle prosedyrer, regelverk og kontrollrutiner innenfor kontorarbeid, hygiene, skiftestuearbeid og laboratoriearbeid. Du må for eksempel sjekke at utstyr ikke er «gått ut på dato», og at du ikke bruker utstyret feil. Dermed sikrer du at arbeidsoppgaven gjøres forskriftsmessig og med god kvalitet. kan bildet stå her hadde løst endel «problemer»... Hanne dokumentasjon = bevise, stadfeste hva som er gjort
5 14 1 eget arbeid i fag e t 15 som kan bli bedre. I en elevlogg kan du dokumentere med tekst, presentasjon, bilder, video eller på andre måter. Vurdering av eget arbeid av prosess og resultatet Etter gjennomført arbeidsoppgave må du vurdere hvordan det gikk (resultatet), planleggingen og selve gjennomføringen av arbeidet: Var arbeidet planlagt godt nok Hadde du alt nødvendig utstyr osv. Hva manglet eventuelt Mestret du det du skulle Var kommunikasjonen med andre god nok Hva kan du gjøre bedre neste gang SØKEORD: læringsprosess, læringsstrategier, taus kunnskap, læring, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon I denne fasen av arbeidet med vurdering er det i tillegg til egne tanker og refleksjoner godt å ha andre personer som kan gi tilbakemeldinger. Andre kan også være diskusjonspartnere for deg. Det er viktig at du ikke går i «forsvarsposisjon», men prøver å ta kommentarer fra andre og selvkritikk som noe positivt som kan hjelpe deg videre i din utvikling. Unngå å ta med deg problemene hjem fra jobben eller skolen. Du har taushetsplikt, og du kan derfor ikke diskutere alle problemer over middagsbordet hjemme. Ta en faglig diskusjon på ting dere er uenige eller i tvil om. Det er mye bedre å snakke med andre fagfolk enn å ta problemene med seg hjem. Kollegaveiledning gir verdifull vurdering av situasjonen eller problemet. Malen på egenvurdering kan brukes for systematisk å hjelpe deg til å vurdere eget arbeid. Samtidig får du en kontinuerlig tilbakemelding fra læreren din om hva du skal jobbe med for å kunne oppnå høyere måloppnåelse. REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hva er læring 2 Hva er nødvendig for å lære 3 Hva er kompetanse 4 Hvilke personlige egenskaper synes du en helsesekretær bør ha 5 Fire trinn beskriver hvordan læring og arbeidsoppgaver kan foregå. Skriv kort om alle trinnene. 6 Hvorfor er utplassering en god metode for å lære helsesekretæryrket OPPGAVER Elevens vurdering Teoretisk kunnskap Planlegging Gjennomføring av prosedyre Dokumentasjon Samarbeid Orden i arbeidet Meget god 5 6 God 3 4 Lav grad 1 2 Lærerens vurdering Meget god 5 6 God 3 4 Lav grad Skriv logg dersom du er utplassert i løpet av skoleåret. Loggen kan inneholde hva du lærte, og om du lærte noe «lurt», det vil si at du fikk noen gode tips om en bestemt arbeidsoppgave. Andre ting i loggen kan være at du skriver hvem du samarbeidet med, pasientobservasjoner, hva som eventuelt gikk galt, og hva du kan forbedre. Innholdet i loggen må tilpasses utplasseringsstedet ditt, og i samarbeid med utplasseringsstedet og faglæreren kan dere i fellesskap finne momenter som det er hensiktsmessig å ha med i loggen. 2 Hvilke læringsstrategier kjenner du til Søk på læringsstrategier for å finne flere. 3 Hvilken måte lærer du best på Beskriv hvordan og hvorfor. 4 Hvilke kompetansemål i yrkesutøvelse tror du blir vanskelige å få til i løpet av opplæringen Hvilke blir lette
Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE Yrkesutøvelse. Sist redigert 13/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3003 - Yrkesutøvelse Sist redigert 13/03/19. Gjelder fra eksamen 2019. Eksamensveiledning
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerLæreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i
DetaljerProgramområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOm faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon
Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerHospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann
Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt
DetaljerProgramområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerProgramområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3
Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerArbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER
Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker
DetaljerProfesjonell yrkesutøvelse
6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerProgramfag til valg Karrieremappe
Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering
DetaljerLÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider
LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og
DetaljerLæreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerH1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse
Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR
O-S-11-HSHSF1 Lokal læreplan Vg1 YFF, Versjon: Skrevet av: Gjelder fra: 01.08.2017 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR Helsefagarbeider
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR
Dok.id.: 2.14.4.1.6 O-S-11-HSHSF1 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 05.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL
DetaljerGjennomgående plan ARBEIDSLIVSFAGET (ALF) for trinn ved Atlanten ungdomsskole. Side 1
Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3-4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 7-8 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER,
DetaljerLærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:
Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3002 Kommunikasjon og samhandling. Sist redigert 18/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3002 Kommunikasjon og samhandling Sist redigert 18/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerVurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
Fagprøve renholdsoperatørfaget Planlegging Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planleggingen er godt Det er utarbeidet en gjennomarbeidet og grei arbeidsplan
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN Kommunikasjon og samhandling. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN3002 - Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerSlik blir du lærekandidat
Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerProgramområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerSøknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark
Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk
Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerLæreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid
DetaljerLæreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerElevenes egenvurdring,
Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerProgramområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerVelkommen til fagdagen for HO 2016
Velkommen til fagdagen for HO 2016 =HO Yrke Helse Kommunikasjon Den profesjonelle eleven Fra Reform 94 til 2016 hva har skjedd i synet på elevrollen og på læring? Fra fokus på eget liv (Reform 94) til
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerProgramområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerProgramområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:
DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn: Skole: Mosjøen videregående skole Skoleår: 2015/16 Utdanningsprogram: Kokk og fag vg2 Ansvarlig lærer/leder: Inger Teigen 1. Kompetansemålene
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerLæreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerFor å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.
Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerKokk hotell- og restaurantfag
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
Detaljer