REGULERINGSPLAN SAMMENDRAG AV MERKNADER. Prosjekt: Fv. 255, Rassikring og utbedring. Parsell: Graupe - Ångstad. Nord-Fron kommune

Transkript

1 SAMMENDRAG AV MERKNADER Foto: Arne Meland, Statens vegvesen REGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 255, Rassikring og utbedring Parsell: Graupe - Ångstad Nord-Fron kommune Sammendrag av merknader, med Statens vegvesens kommentarer Region øst Februar 2014

2 Innhold 1 til planprogram, med tiltakshavers kommentarer Oversikt over innkomne merknader Offentlige Etater Private ved stedfesting av område for massedeponi, Ekreteigen på Graupemoen, med tiltakshavers kommentarer Oversikt over innkomne merknader Offentlige Etater Firmaer Private ved offentlig ettersyn, med tiltakshavers kommentarer Oversikt over innkomne merknader Offentlige Etater Lag og foreninger Private ved begrenset ettersyn, med tiltakshavers kommentarer Oversikt over innkomne merknader Offentlige Etater Private Avklaring av innsigelser Offentlige Etater

3 1 til planprogram, med tiltakshavers kommentarer. 1.1 Oversikt over innkomne merknader Offentlige instanser, offentlig ettersyn av planprogram Uttalelse fra Dokument nr.: Fylkesmannen i Oppland 2011/ Nord-Fron kommune 2011/ Oppland fylkeskommune 2011/ NVE 2011/ Private: Uttalelse fra Gnr/Bnr Dokument nr.: Karin og Kristian Ekre 215/7, 224/ / Geir Grosberg 217/1, 217/4 2011/ Bjørn Bakken 221/1 2011/

4 1.2 Offentlige Etater Fylkesmannen i Oppland Stiller seg bak vurderingen om at tiltaket er KU-pliktig. Statens vegvesen må avklare om massedeponiene skal fremmes som egne reguleringsplaner da det ikke kan etableres nasjonal plan-id på reguleringsplaner der planområdet ikke henger sammen. Området sin planavgrensning kan komme i konflikt med viktige naturverdier. Dette er verdier knyttet til elvejuv og bekkekløfter. Navnet på disse områdene er Graupe- Korpberget og dellokalitet Rognli-Graupsand. Konsekvensutredningen må peke på konkrete konflikter som kan oppstå mellom planlagt sikring og omlegging og vegen og dokumenterte naturverdier. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at tiltak som kan få vesentlige negative konsekvenser for naturverdiene som er nevnt kan gi grunnlag for innsigelse. Hensyn til kongeørn lokalitet må også undersøkes ift om den fremdeles er i bruk, og hvordan det må driftes for å ta nødvendig hensyn. Planprogrammet ser ut til å ta nødvendig hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. Det blir viktig å gjennomføre en helhetlig ROSanalyse som kan gi svar på avbøtende tiltak som er nødvendig for anleggsfasen og driftsfasen. SOSI og PDF- fil må oversendes Statens kartverk for å komme inn i den regionale høringsbasen. Kontroll må gjennomføres slik at SOSI fila er feilfri og identisk med det plankartet som blir sendt på høring. Planskjema må benyttes ved oversendelse av planer. KU inngår i planen Avklart med Kartverket. Kan være én plan- ID. SVV har konferert fylkesmannen angående naturverdier i eget særmøte og befaring. Vi er opptatt av at planen er av en slik kvalitet før den blir sendt på høring slik at innsigelser i forbindelse med offentlig ettersyn kan unngås. Dette mener vi er tidsbesparende for alle parter. ROS-analyse er utarbeidet som eget avsnitt i planbeskrivelsen SOSI vil bli utarbeidet etter de rutiner som beskrives. Det samme gjelder bruk av planskjema. 4

5 Oppland fylkeskommune Regionalenheten har ingen merknader til høring av planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid, men vil vurdere saken nærmere ved offentlig ettersyn. Strekningen er tidligere befart av kulturarvenheten. Planområdet innbefatter ut fra dette ingen funn av automatisk fredete kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid. Det er riktignok potensiale for funn på dyrket mark ved Åsmundstad, men dette området er utenfor planområdet. Dersom området allikevel skulle komme til å inngå må dette gis beskjed om slik at det blir undersøkt. SVV tar merknadene fra OFK til etterretning i det videre planarbeidet. Nord- Fron kommune Kommunen har ikke merknader til varsel om planoppstart eller forslag til planprogram NVE Gjennom planprosessen må hensynet til verdifulle bekkekløft- naturtyper ivaretas. Det samme gjelder forhold til skred, spesielt ved større nedbørsmengder. Fareområder skal være utredet mhp reell fare i reguleringsplanen, og fareområder skal vises som hensynssone med tilhørende bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å vise. Dersom hele planområdet er skredutsatt, kan man i stedet gi en generell bestemmelse til hele planområdet som ivaretar det samme hensynet. Utfylling i vassdrag og vassdragskryssinger må dokumenteres i forhold til sikkerhet mot flom (jf. sikkerhetskravet gitt i TEK10), massetransport og erosjon, samt i forhold til miljøinteresser og andre allmenne interesser i vassdraget (jf. vannressurslovens 8 og 18). Det gjelder samme krav til prosess, utredelse og beskrivelse av massdeponiområdene som øvrig planområde. SVV tar NVE`s innspill til etterretning og vil etterstrebe å dokumentere det som etterspørres av utredninger og beskrivelser for å ivareta planen og vegprosjektet på en god måte. 5

6 1.3 Private Kristian Ekre Forlanger flytting av brønn etter at anleggsperioden er over da dagens brønn er lokalisert noen få meter fra vegkant. Er interessert i dialog med SVV angående bruken av masser og andre forhold som blir påvirket av anleggsarbeidet. Nødvendig vannforsyning plikter SVV å erstatte/ sørge for dersom dette blir forringet som et resultat av veganlegget. SVV vil ta kontakt med grunneiere i forbindelse med grunnervervet. Her kan løsninger diskuteres og avtaler inngås. Grunnervervet tar til når det foreligger vedtatt reguleringsplan. Grunnervervet foregår normalt parallelt med byggeplanleggingen. Geir Grosberg Gjør oppmerksom på at det korrekte navnet for Grosberggårdene skal være Nørdre Grosberg og Søre Grosberg. Søre Grosberg eies av Ingrid Wistad og Bjørn Mathisen (217/5). Nørdre Grosberg eies av Geir Grosberg (217/1). SVV tar merknadene fra Geir Grosberg til etterretning i det videre planarbeidet. Bjørn Bakken Eier av Ungstad gård. Ivaretagelse av uthus, stikkveg, gårdsbrønn/brønnhus. Erstatning må gis ved tap av grunn og eiendomsverdier. Landbruksavkjørsel til jordet på oversiden av vegen må innlemmes i planforslaget. Istandsettelse og erstatning vil bli ivaretatt gjennom planprosessen. Grunneier vil bli kontaktet av grunnerverver som vil se på løsninger for erstatning. Landbruksavkjørsler vil bli inntegnet i reguleringsplankartene med egen pil. 6

7 2 ved stedfesting av område for massedeponi, Ekreteigen på Graupemoen, med tiltakshavers kommentarer. 2.1 Oversikt over innkomne merknader Offentlige instanser, varsel om stedfestet massedeponi, Uttalelse fra Dokument nr.: NVE 2011/ Oppland fylkeskommune 2011/ Fylkesmannen i Oppland 2011/ Firmaer: Uttalelse fra Dokument nr.: Gudbrandsdal Energi AS 2011/ Private: Uttalelse fra Gnr/Bnr Dokument nr.: Stein Åge Sund 215/ / Jan Kvalen for Arve Kvalen 214/8 2011/ Eldri Ekre 216/3 2011/ Ann Kristin og Olav Vaag 215/8 2011/ Terje Korpberget 216/ / Kristian Ekre 215/7 2011/

8 2.2 Offentlige Etater NVE Forutsetter at det tas kontakt med netteier for en avklaring om linjeføringen gjennom området. Massedeponiet begrenses slik at det ikke kommer i konflikt med Høyspent gjennom området. Oppland fylkeskommune Merknader fra Regionalenheten: Massedeponi vil få konsekvenser for natur og samfunn. Det blir derfor viktig med en grundig konsekvensutredning. Ber om at alternative deponier presenteres og begrunnes i planbeskrivelsen. Viktig med god medvirkning i planprosessen. Reguleringsplanen bør gi bestemmelser for avbøtende tiltak, driftstider, etappevis oppfylling og istandsetting. Merknad fra Kulturarvenheten: Det må gjennomføres kulturminneregistreringer for oppfylling av undersøkelsesplikten. Registrerte kulturminner må innarbeides i plankartet før det legges ut til offentlig ettersyn. Det ser ut til at antallet automatisk fredete kulturminner i planområdet overstiger grensen for at fylkeskommunen kan behandle saken som dispensasjon etter kml 8, og saken må dermed sendes Riksantikvaren for behandling. En må dermed påregne ekstra saksbehandlingstid i samband med høring av planen. Merknadene er ivaretatt i planforslaget Tas med i videre detaljplanlegging av massedeponi. Kulturminneregistreringer og undersøkelser er gjennomført. Registrerte og frigitte kulturminner er innarbeidet i plankartet etter offentlig ettersyn. Antallet kulturminner var ikke så stort som forventet, fylkeskommunen har behandlet saken etter dispensasjon. 8

9 Fylkesmannen i Oppland Planfaglige merknader: Antar at det varsles et en utvidelse av planområdet det ble varslet oppstart for Klargjør bruk av nasjonal plan-id når planområdet ikke er et sammenhengende område. Miljøvern: Kommentarer til forurensning, naturmangfold, landskap og støy. Landbruk: Innspill til hvilken tykkelse det trengs på jordsmonn for å få reetablert skog på området. Avklart med Miljødepartementet 22. august. Greit med samme plan id på alle tre områder så lenge det er saklig sammenheng. Kommentarer tatt med i planbeskrivelse. Tas med i videre detaljplanlegging av massedeponi. 2.3 Firmaer Gudbrandsdal Energi AS Gudbrandsdal Energi har en høyspenningslinje som krysser planområdet, og vi ber i den forbindelse om at dette blir hensyntatt under planarbeidet. Massedeponiet begrenses slik at det ikke kommer i konflikt med Høyspent gjennom området. 2.4 Private Stein Åge Sund Gjør oppmerksom på at det ligger en drikkevannskilde til Gbnr 215/13 i det området som er tenkt utfylt. Ønsker forløpende informasjon om framdrift og konsekvens. Drikkevannskilde er registrert. Det er stilt krav til vannkilder i planbestemmelsenes pkt Jan Kvalen for Arve Kvalen Opplyser at det er drikkevannskilder / oppkommer på nedsiden av dalen i det sørvestre hjørne av planlagt deponi. Dette med tanke om avrenning av overflatevann. Gjelder Gbnr 214/8 Drikkevannskilde er registrert. Det er stilt krav til vannkilder i planbestemmelsenes pkt

10 Eldri Ekre Ønsker en buffersone mot vegen (fv. 255) på ca meter der det kan stå igjen tre for at deponiet ikke blir så synlig. Ønsker også at inngrepene utføres gradvis etter behov, og oppfylling starter nederst og at en fyller opp mot buffersonen. Det er flere gamle råk og veger i massedeponiområdet som blir brukt til turgåing og hestekjøring. Hva slags verdi har disse, og blir de tatt hensyn til i planarbeidet? Tatt med inn i videre planprosess. Ann Kristin og Olav Vaag Er i utgangspunktet ikke interessert i massedeponi på egen teig. Ønsker i såfall bytte teig mot teig i Graupelia (215/8) som kommunen eier. Ønsker også at et evt. massedeponi blir satt i stand til beiteområde eller til grovfor-produksjon for gården Skogstad Tatt med inn i videre planprosess. Terje Korpberget Er nabo til eiendommene. Er sterkt imot etableringen med tanke på mengden av masse som skal lagres, med mindre det i nær framtid kan gjøres om til et mer landbruksretta formål etter at veiutbyggingen er ferdig. Tatt med inn i videre planprosess. Området skal tilbakeføres til landbruksformål. Hvor raskt dette vil skje avhenger av tempoet i vegutbyggingen. Kristian Ekre Areal som blir nytta til deponi, skal settes i stand til skog- eller jordbruksproduksjon. Området skal tilbakeføres til landbruksformål. 10

11 3 ved offentlig ettersyn, med tiltakshavers kommentarer. 3.1 Oversikt over innkomne merknader Offentlige instanser, offentlig ettersyn Uttalelse fra Dokument nr.: Mattilsynet 2011/ Nord-Fron kommune 2011/ Fylkesmannen i Oppland 2011/ NVE 2011/ Oppland fylkeskommune 2011/ Lag og foreninger: Uttalelse fra Dokument nr.: Kvikne Bygdautvalg 2011/ Private: Uttalelse fra Gnr/Bnr Dokument nr.: Geir Grosberg 217/1, 217/4 2011/ Karin og Kristian Ekre 215/7, 224/ / Olav og Ann Kristin Vaag 216/1 2011/ Amund Korpberget 225/ /

12 3.2 Offentlige Etater Mattilsynet Det må tas hensyn til privat vannforsyning i anleggsfasen, evt. erstatning av disse. Prøvetaking av vannkilder før, under og etter anlegget er viktig Det er stilt krav til dette i planbestemmelsenes pkt Følges opp i grunnerverv/ytre Miljø-plan. Nord-Fron kommune Miljø: Anser at kravene i Naturmangfoldslovens 8-12 er oppfylt. Ingen miljøfaglige merknader til reguleringsplanen. Landbruk: Vegutbedringstiltaket er viktig for framtidig landbruksdrift mhp. transport. Massedeponi på Ekreteigen må tilbakeføres til skogsområde eller jordbruksareal. Dersom arealet skal dyrkes er det viktig å sikre et minst 1 meters lag med undergrunnsjord før det blir lagt på matjord. Stier i skogsområdet må ikke stenges. Foreslått deponiområde på Graupmoen har gode driftsforhold. Graupmoen er et mye brukt vinterbeiteområde for lokal elg og trekkelg. Medfører omfattende beiteskader på ungskogen. Dette gjør det nødvendig med ekstra tiltak ved skogplanting. Vilt: Området er del av et større beiteområde for elg, hjort og rådyr- Det er to gaupetrekk over vegtraseen. Har ingen vesentlige viltfaglige merknader til tiltaket, under forutsetning av at vegstrekningen blir sikret i forhold til viltet. Planfaglig: Det bør bevares et vegetasjonsbelte langs fv. 255 på Ekreteigen, mot massedeponiet. Massedeponiet bør tas i bruk og istandsettes trinnvis. Planbestemmelsene bør gi regler for dette. Tas til orientering Tas til etterretning. I tråd med intensjonene i planen. Planbeskrivelsen (kap. 7.5) er supplert. Stier må stenges i anleggsfasen, av HMShensyn. Planbeskrivelsen (kap. 7.5) er supplert. Utbedringen endrer ikke forholdene for viltet i forhold til opprinnelig situasjon. Planbeskrivelsen (kap. 7.5) er supplert. Planbestemmelsene er ikke endret. 12

13 Fylkesmannen i Oppland Konsekvensutredning: Tiltaket er omfattet av KU-plikten. Det er gjort svært enkle vurderinger, utredningen er likevel beslutningsrelevant. Viktigst å sikre høyt prioriterte naturtyper. Avklaringer er gjort i nær dialog i planprosessen. Naturmangfold: Naturtyper med nasjonal verdi blir i stor grad sikret ved at en i hovedsak går inn i terrenget på oversiden av vegen og kjører overskuddsmassene til deponi. Deponi i Massingdalen bør startes i nordvest og fylles mot sør/sørøst. Det er viktig at det sikres mot ras nedover i dalen ved anlegg. Fylling rett sør for Nordre Korpberget berører lite areal av svært viktig naturtype. Ber om at alternative løsninger vurderes. Landskap: Tiltaket innebærer svært høye (60-80 m) og dominerende fjellskjæringer. Fylkesmannen forutsetter at det blir lagt til rette for rask revegetering på hyllene mellom hver pall. Landskapsfaglig kompetanse må trekkes inn for å sikre god utforming og revegetering av skjæringen. Fylkesmannen mener at tunnel ville vært en bedre landskapsmessig løsning, og beklager at dette ikke er fremmet som et alternativ. Planforslaget grunngir ikke valget av åpen skjæring på en overbevisende måte Støy: Viktig å sørge for varsling av naboer ved anleggsarbeid mhp anleggsstøy. Kryssing av elver/bekker: Det bør gis bestemmelse om at evt. arbeid som kan tilslamme kryssende elver/bekker utføres i perioden 15. juni 15. september. Landbruk: Ber om at det settes opp et regnskap over avgangen av dyrka/dyrkbar mark, til hvilket formål. Landbrukets behov for avkjørsler og beitetråkk må hensyntas. Tas til etterretning Fyllingen i Massingdalen er avsluttet i denne omgang. En eventuell utvidelse avklares i egen planprosess. Følges opp i Ytre Miljø-plan Eksisterende bergvegg i Høgberget framstår som ei rein bergflate uten systematisk vegetasjon. En systematisk revegetering på palltrinn vil understreke de horisontale båndene i skjæringen. En organisk og naturlig/tilfeldig revegetering vil etter vår mening være mer naturlig enn framhevede «grønne bånd» i skjæringen. Planbeskrivelsens kap. 6.5 er supplert med oppsummering. Det er utarbeidet geologirapport som underbygger valget av åpen skjæring som løsning. Følges opp i Ytre Miljø-plan Følges opp i Ytre Miljø-plan. Planbestemmelsene er ikke revidert. Planbeskrivelsen (kap. 7.3) er supplert Følges opp i grunnerverv/ytre Miljø-plan. 13

14 NVE Vassdrag, flom og erosjon: En av hovedutfordringene er vann på avveier og erosjon i fylling, med påfølgende utrasing av vegen. Hus er tidligere berørt. Plankartet viser ikke mindre vassdrag, dette er en klar mangel. Planen mangler faglig dokumentasjon for dimensjonering av stikkrenner, og for vannmengde og hastighet nedstrøms stikkrenner, med tilhørende potensielt uønskede hendelser nedstrøms stikkrenner. Det fremmes innsigelse til at det ikke er gitt krav om minimum dimensjoneringsstørrelse og krav til erosjonssikring for stikkrenner, samt vannløpet i fylling, der disse kan påvirke sikkerheten for bebyggelse. For detaljer, se høringsuttalelse. Vassdrag og stikkrenner er vist i teknisk plan. Dette anses å være tilstrekkelig Det er utfordrende å finne dimensjonerende data for avrenning i et sammenhengende sidebratt område som dette. Vannmengden i en flomsituasjon er sterkt påvirket av hendelser oppstrøms vegen, vegetasjon, endrede bekkeløp m.v. Det er derfor valgt en empirisk tilnærming til dimensjonering av stikkrenner, basert på driftserfaring fra eksisterende veg. Utfordringene knyttet til sikkerheten for omkringliggende bebyggelse er begrenset til et lite område ved Korpberget. Stikkrenneutløp erosjonssikres slik at det ikke er fare for gjenstående bebyggelse nedstrøms fv Planbeskrivelsen (kap. 7.4) er supplert. Fareområder skred: Hensynssoner (jf pbl 12-6) som viser faresoner for skred mangler i plankartet. Planbestemmelse knytta til framtidige behov for punktvise flom- og skredsikringstiltak mangler. Kun beskrevet i planbeskrivelsens kap Det fremmes innsigelse til dette. Planbestemmelsene er supplert med nytt pkt. 5.3, krav til dimensjonering av stikkrenner, samt til erosjonssikring av vassdrag nedstrøms stikkrenner. NVE trekker innsigelsen. Sikkerheten for fv. 255 mhp skred er vurdert å være tilfredsstillende etter utbedring. Planområdet omfatter ikke bebyggelse. Planbeskrivelsen (kap. 7.4) er supplert. Kap. 6.4 beskriver kun formålet med planen. Med punktvise tiltak menes akutt utbedring etter flom eller ras på ikke utbedret strekning. NVE trekker innsigelsen. 14

15 Oppland fylkeskommune Regionalenheten: Utbedring av fv. 255 er et viktig tiltak, prioritert i Handlingsprogram for fylkesveger Finansiering og videre framdrift vil avgjøres i desember Slutter seg til Statens vegvesens faglige vurderinger, og tar prosjektets kostnadsusikkerhet til etterretning. Kulturarvenheten: Vegstrekningen og massedeponiområdene er befart, og kulturminner er kartlagt. Det er registrert 8 automatisk fredede kulturminner i eller i ytterkant av planområde for massedeponi. Tre av kulturminnene er frigitt etter undersøkelser i høringsperioden. De øvrige kulturminnene må reguleres til vern i tråd med beskrivelse i uttalelsen. Det må innarbeides en bestemmelse om markering av tiltaksgrensa i terrenget. Inntil dette er innarbeidet i planen, har fylkeskommunen innsigelse. Det er gjennomført en kostnadsberegningsprosess i januar Statens vegvesen har løpende dialog med Oppland fylkeskommune om økonomi og framdrift i prosjektet Plankart, -bestemmelser og beskrivelse er revidert i tråd med fylkeskommunens uttalelse. Planbestemmelsene er supplert med punkt om markering av tiltaksgrensa i terrenget. Oppland fylkeskommune trekker innsigelsen. 15

16 3.3 Lag og foreninger Kvikne Bygdautvalg Glade for arbeidene som er gjort, og ser fram for videre utbedring. Støtter vurderingen av åpen skjæring i Høgberget. Håper at det resterende arbeidet kan gjennomføres som ett prosjekt. Håper at planområdet kan utvides mot sør, slik at fjellskrent sør for Ångstadåa kan sikres Planområdet er utvidet, utvidelse har vært på begrenset høring. 3.4 Private Geir Grosberg Vannkilde i overkant av fv. 255, meter vest for bekken, forutsettes opprettholdt eller erstattet. Det samme gjelder dagens mulighet til å bruke vann fra bekken til dyr og vasking. Kan ta imot en del overskuddsmasse. Det er stilt krav til dette i planbestemmelsenes pkt Vurderes i byggeplanfasen. Eventuelt deponi må behandles som byggesak. Karin og Kristian Ekre Nørdre Korpberget: Veg ned til eiendommen må opprettholdes, i anleggsfasen og etterpå. Ønsker driftsveg i fyllingsfoten etter at anlegget er ferdigstilt. Elektrisk inntak til eiendommen må flyttes. Brønn må erstattes etter anleggsperioden. Dyra må sikres vann i beiteperioden. Stabburet er utydelig på kartet. Dette forutsettes revet, det er ønskelig at alle hus på eiendommen rives. Massedeponi Ekreteigen: Viktig å sikre nyplantet skog mot beiteskader fra hjortevilt daa av arealet fra fylkesvegen skal settes i stand til jordbruk. Det bør bygges en enkel veg fra fv. 255, se uttalelse for detaljer. Vegutbedringen må gå kontinuerlig, for å unngå ei stor steinfylling, og slik at landbruksproduksjonen kommer raskt i gang Tas til etterretning. Det er stilt krav til dette i planbestemmelsenes pkt Vurderes videre i grunnervervet. Planbeskrivelsen (kap. 7.5) er supplert. 16

17 Olav og Ann Kristin Vaag Ønsker ikke massedeponi på sin teig, med mindre stat/kommune kompenserer med annen skogteig. Planområdet beholdes. Statens vegvesen og Nord-Fron kommune undersøker muligheten for et makeskifte med skogteig på andre sida av Vinstra-elva. Dersom det ikke oppnås avtale med grunneier kan massedeponiet begrenses til å omfatte naboteigen m³ steinmasse kan deponeres på Graupe for å stoppe erosjon på en del av jordene. Vurderes i byggeplanfasen. Eventuelt deponi må behandles som byggesak. Amund Korpberget Brønn/borhull er ikke vist på kartet, må ivaretas. Gammel hesteveg opp fra fv. 255 må settes i stand etter vegutbedringa, slik at den er farbar til fots om ned firhjuling, snøscooter osv. Det er stilt krav til dette i planbestemmelsenes pkt Følges opp i byggeplan/ytre Miljø-plan. 17

18 4 ved begrenset ettersyn, med tiltakshavers kommentarer. 4.1 Oversikt over innkomne merknader Offentlige instanser, begrenset ettersyn av forlenget tiltaksstrekning ved Åsmundstad, Private: Uttalelse fra Dokument nr.: NVE 2011/ Oppland fylkeskommune 2011/ Fylkesmannen i Oppland 2011/ Uttalelse fra Gnr/Bnr Dokument nr.: Ola Aasmundstad 222/2 Telefonsamtale 4.2 Offentlige Etater NVE NVE har ingen merknader til at planområdet utvides. Tas til etterretning. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen har ingen merknader til at planområdet utvides. Minner om generelle innspill ved høring, særlig mhp anleggsstøy og kryssing av elver/bekker. Tas til etterretning. Følges opp i Ytre Miljø-plan. 4.3 Private Ola Aasmundstad Har ingen merknader til at planområdet utvides. Ønsker ikke vesentlig bedring i vegstandard, da det vil øke fartsnivået. Tas til etterretning. 18

19 5 Avklaring av innsigelser Avklaring av innsigelser etter revisjon av planmaterialet: Uttalelse fra Dokument nr.: NVE 2011/ Oppland fylkeskommune 2011/ Offentlige Etater NVE Det er nå tatt inn en planbestemmelse som delvis fanger opp første kulepunkt i 5.3. Videre er det avklart at det kun er snakk om hus Søre Korpberget som kan være utsatt for flom/erosjon fra stikkrenner. Her skal det sikres mot erosjon og flom. Andre kulepunkt er avklart gjennom SVV sin presisering av at dette kun er ment som et orienterende punkt i planen. Grunnlaget for vår innsigelse kan derfor bortfalle når endelig vedtak med disse endringene foreligger. Tas til etterretning. Oppland fylkeskommune Hensynet til kulturminner i planområdet er innarbeidet i planen, og bestemmelsene som frigir tre kullgroper ved vedtak av reguleringsplanen er korrekt innarbeidet. Kulturminnemyndigheten trekker med dette innsigelsen til reguleringsplan for fv 255 Graupe Ångstad, Nord-Fron kommune. Tas til etterretning. 19