Regional vannforvaltningsplan, - status, sammenhenger og utfordringer i kystvannet. Ved rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommune.

Transkript

1 Regional vannforvaltningsplan, - status, sammenhenger og utfordringer i kystvannet. Ved rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommune. Foto: Yngve Rakke Det er ikke lett å se grenser under vann! Foto: Yngve Rakke Foto: Yngve Rakke Iskald Farris en varm sommerdag herlig, men ta med flaska hjem igjen!

2 Engasjement fra arbeidet med vannet. Hav møter Land, 2013 Kloakkutslipp fritidsbåter Godafoss

3 Samtaler om vannet en varig verdi Ocean Hope marin forsøpling Alna elva i Oslo Næring Færder nasjonalpark Vann en tidløs verdi!

4 Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokalsamfunnet? Vannet der jeg bor; Et politikkområde? Attraksjonskraft, bolyst, boligbygging, stedsutvikling, fritidsliv og folkehelse, drikkevann. Mat fra hav, fjord og fjell næring. Vann som verdi i fylker og kommuner, allmenheten, lag og foreninger, grunneier. Kunst, historie og identitet, eierskap. Vann i landskapet og landskapet som verdi, for eksempel i undervisningssammenheng. Vann som transportmedium Vann som resipient. Et tema for engasjement og medvirkning? Vannforskriften; Gjelder alt vann i Norge, overflatevann, grunnvann, og saltvann. Et naturvitenskapelig felt, kjemi, biologi og økologi. Systematikk, frister, nasjonale baser, maler, forventninger fra Miljødirektoratet, - rapportering til ESA. Kartlegging av tilstand, hva er de viktigste spørsmålene, hvilke tiltak skal iverksettes for å nå miljømålet minimum god tilstand økologisk og kjemisk? Hvordan unngå å sette vann i risiko? Klimaendringer? Overvåkning av vannforekomster En arena for forhandlig med bidrag om hvem som skal betale for å nå miljømål. Vedtak ved Kngl. Res. 2015

5 Vann gir attraksjonskraft til besøk, bosetting og næring og er viktig for folkehelsa! Sammenhenger! I dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011 (i medhold av planog bygningslovens 6.1 om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging) gir regjeringen en oversikt over statens forventninger under ulike forvaltningsområder for fireårsperioden Det forventes at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koplinger til andre ansvarsområder i fylkeskommunen, for eksempel folkehelse, idrett, reiseliv, vannkraft, akvakultur, landbruk og kulturminnevern. Merkevarebygging

6 Færder nasjonalpark en verdi for alle! Hva er et steds attraksjonskraft? Bosetting Økt attraktivitet kan føre til vekst i lokale næringer, - i kommunale tjenester og vekst i befolkningen, - bo og aktivitetslyst! Foto: Lars Wilhelm Solheim Bedrift Utvikling Besøk

7 Færder nasjonalpark kan bli et spissprodukt i Vestfold sier Norsk Turistutvikling i sin rapport januar Norsk Turistutvikling AS (NTU) mener bl.a. at et slikt nasjonalparksenter vil kunne gi nasjonalparken større synlighet og profilering og at Verdens Ende har et potensial for høye besøkstall, - høy attraksjonskraft, bl.a. et spektakulært bygg, tilgang til et stort marked både lokalt og av tilreisende, samt god infrastruktur og særegne naturkvaliteter. NTU mener at mye taler for at et nasjonalparksenter også vil gi positive ringvirkninger for det lokale næringslivet. Et estimert årlig besøkstall på vil gi et anslått merforbruk av varer og tjenester fra lokalt næringsliv på 10 til 12 mill. kroner. Vannforskiften Miljømålet for vannkvaliteten skal i henhold til vannforskriften settes til svært (* 1) god/god økologisk og kjemisk tilstand. Det er ikke anledning til å forringe tilstanden. Ferskvannet og kystvannet i Færder nasjonalpark ligger under vannforskriftens vedlegg IV- v, Beskyttede områder (*2). Vannforskriftens krav om overvåkning basert på grunnlaget for beskyttelse legges til grunn. Programmet skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametere i vannforekomsten, i samsvar med vedlegg II og V i vannforskriften. *1 og 2; 16 i VF er Ikke fullt ut avklart av Miljødirektoratet ennå. Forutsetter : RENT VANN!

8 Båtlivsundersøkelsen 2012

9 Fremdriftsplan - planlegging og gjennomføring Arbeidet med vannforskriften går ikke over Rullering Rullering Her er vi nå! Full gjennomføring Regional plan godkjennes ved kongelig resolusjon 2015 Rullering av pilotfasen Tiltak iverksatt innen utgangen av 2018 Pilotfase utvalgte områder FM vannregionmyndighet FK fra Forvaltningsplan for Kgl. res. juni 2010 Tiltak iverksatt innen utgangen av 2012

10 Vannforskriftens 1 Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.

11 Og som dere ser, - arbeidet med vannforskriften går ikke over!!!

12 Vannområder i vannregion Vest-Viken Utsnitt av vannområder i vannregion Vest-Viken

13 Hvordan arbeides dette frem i 18 vannområder? 18 prosjektledere 4 FM + 4 FK + VRM Karakterisering Karakterisering er en objektiv innsamling og registrering av data og karakteristika for å kunne identifisere og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst, og innebærer å; Overvåkning! Klassifisering Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Den best egnede bioindikatoren eller parameteren skal således undersøkes, og det verste kvalitetselementet styrer. Planprogram 18 vannområder Vesentlige spørsmål 18 vannområder Regional tiltaksanalyse 18 vannområder

14 Kystvannet i vannregion Vest- Viken Kystvannet i vannregion Vest- Viken utgjør et areal på 852 km2. Ytre Oslofjord fungerer som resipient for omtrent halve Norges befolkning. I fjordene er det spesielt påvirkning fra punktutslipp industri (27%), avrenning fra byer og tettsteder (21%), punktutslipp fra avløpsrenseanlegg (20%), avrenning fra diffuse kilder (15%) og avrenning fra infrastruktur/ samferdselsanlegg (15%) som medfører forurensningsbelastning på kystvannet (næringssalter, partikler, miljøgifter). De dominerende fysiske inngrepene i kystsonen er havner (18%), mudring (14%) og landinnvinning (utfylling) (6%). Langtransportert forurensning påvirker om lag 50 % av kystvannet i regionen. Kyststrømmen fører med seg langtransporterte forurensinger fra Østersjøen, Tyskebukta og Skagerrak. Dette er næringssalter, partikler og miljøgifter.

15 På kysten er økologien som oftest god, men spesielt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk/ sjømat. Fjordene er også påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområdene er viktige rekreasjonsområder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig. Vannforekomst type Svært god God Økologisk tilstand Moder at Dårlig Svært dårlig Uklassi fisert Elver og bekker Antall Prosen t ,9 2 1 Km Innsjøer Antall Kystvan n Prosen t Areal km Antall Prosen t Areal km

16 ØKOLOGISK TILSTAND

17 Kjemisk miljøtilstand ytre Oslofjord Vannforekomst - type Kjemisk tilstand Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert Elver og bekker Antall Lenge i km Innsjøer Antall Areal i km Kystvann Antall Areal i km Grått: udefinert Rødt: Svært dårlig Blått: Svært god tilstand

18 Risiko kystvann Risiko kystvann Vest Viken samlet Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko Mulig risiko 33 43,4 503, Udefinert Risiko 43 56,6 348,23

19 Eksempel Aulivassdraget Prosjektleder Jørn Olav Hagen avholdt folkemøte AULI III på Stange Gjestegård 5 desember Hvor ren kan egentlig elva bli», uttrykte Re kommunes ordfører Thorvald Hillestad (SP) i sin velkomsthilsen. Siste replikk i plenum var; «Kunne de klare å få Themsen rein må dette også la seg gjøre i Aulivassdaget!»

20 Engasjement på lokalt nivå, - der vannet renner Enighet i prosjektgruppa om 15 % (fosfor) avlastningsbehov og fordeling av dette, Auli III den bonus redusere bakterier, virus og parasitter - Etter de gode diskusjoner i Auli I,II og III følger behov for en organisasjon med gjennomføringskraft hvordan tar vi ballen videre?

21 ..men vannet påvirkes fra mange hold

22 og ikke minst av klimatiske endringer

23 Det er mange planer som møtes i kystsonen. Kartet løfter frem; Marine verneområder, nasjonale laksefjorder, nasjonalparker, vernede områder, viktige naturtyper. Kystvann Saltvann fra 1 N mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet (12 N mil utenfor grunnlinjen) med hensyn til kjemisk tilstand.

24 og store sammenhengende miljøverdier

25 Kyststrekningen Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Larvik inngår i Gea Norveica Geopark og innehar områder av nasjonal og internasjonal verdi. Geoparken arbeider for å bli UNESCO Global Geopark. Geologien danner grunnlaget for topografi, økologi og menneskets bruk av areal over og under vannet. Undervannsdelen av geoparken vet vi lite om, men topografien med dybder ned til 400 meter nær land gir spennende muligheter for kunnskap om liv under vann. og vi inspireres og undres.

26 Og vi inspireres ideen om å øy-hoppe i Skagerraks nasjonalparker! Nasjonalparkbeltet i Skagerrak! Færder nasjonalpark i Vestfold og pågående utredninger om ny nasjonalpark på Jomfruland i Telemark viser betydningen av de marine områdene i vannregionen. I Skagerrak er det tre øvrige nasjonalparker, - på Jyllands vestkyst i Danmark ligger Thy nasjonalpark, - Kosterhavet nasjonalpark på svensk side og Ytre Hvaler i Østfold. Det arbeides også med planer om Raet nasjonalpark i Aust Agder. Mellom Færder nasjonalpark og Jomfruland ligger verdifulle områder rundt Svenner fyr og Mølen. Det eksisterer store dominerende strømfelt i Skagerrak. De største mengdene av ferskvann som tilføres Oslofjorden og Skagerrak kommer fra Østersjøen. Miljømål for kystområdene er derfor ikke lette å nå uten samarbeid i vest Skandinavia. Et samarbeid mellom de kystbaserte nasjonalparker vil derfor være viktig av så vel miljømessige som næringsmessige grunner.

27 ..og vi ser nye muligheter.. Arbeidsutkastet til kystsoneplan for Vestfold, 2014, - tar høyde for å følge et hummerinitiativet, - fredningsområder eller nye habitater for hummer et tema i kommuneplanene? Hvordan gjør vi dette? Stolte hummerfiskere viser høstens fangst i Nevlunghavn. Foto: Lars W. Solheim

28 --- og mange skipsleder og stor trafikktetthet i havområdene.

29 .og behov for høye krav til sjøsikkerhet. Geografisk fremstilling av utslippssannsynlighet beregnet for 2008 og for 2025 med alle tiltak ( VTS, TSS og slepebåt ) Fig. Kystverket

30 .og vi går stadig på grunn.. Skipsulykker i Norge (Kilde: Kystverket) Ulykkestype Annen ulykke Brann/ eksplosjon Fartøy savnet/ forsvunne Grunnstøting Hardværsskade Kantring Kollisjon Kontaktskade, kai, bro et Lekkasje Maskinhavari Miljøskade/ forurensnin Stabilitetssvikt uten kant Sum Kilde: Sjøfartsdirektoratet

31 ..Golden Trader drivbaner og oljepåslag

32 ..og i havner - Stavern havneområde Larvik. Foto: Yngve Rakke Foto: Yngve Rakke Foto: Yngve Rakke Foto: Yngve Rakke

33 .og utslipp der vi bor.. Kloakkutslipp i Nevlunghavn 2014 Foto: Lars W. Solheim

34 Vista analyse, rapport 2012 Aller viktigst for fortsatt å ha et robust økosystem i Nordsjøen og Skagerrak er å redusere utslippene av klimagasser. (Klif 2012c). EU s vanndirektiv (vannforskriften) har mål om god kjemisk og økologisk status og en antar at oppfølging av vannforskriften vil føre til at dagens overgjødsling fra norske og europeiske kilder vil komme ned på akseptable nivåer som ikke gir kostnader på grunn av miljøforringelse.»

35 Dersom vi skal oppnå god miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak må vi gjøre noe med klimautfordringene! Nordsjøen og Skagerrak har i dag betydelige utfordringer knyttet til effekter av høyt karboninnhold i havet og havforsuring, overbeskatning av enkelte fiskebestander, nedgang i sjøfuglbestander, forurensing og risiko for akutt forurensing. De påvirkningene det er vanskeligst å gjøre noe med er de som henger sammen med økt mengde klimagasser i atmosfæren, som igjen fører til temperaturøkning, økt CO2 mengder i havet og forsuring. Reduksjon av disse påvirkningen er avhengig av internasjonalt samarbeid. Kan vi gjøre noe regionalt og lokalt mens vi venter? Regional plan for klima og energi høringsfrist 31 mars 2014.

36 Utfordringer - Ferdsel og Skipstrafikk- sjøsikkerhet, akutt forurensing, skipsvrak - Fritidsbåter og småbåthavner forurenser vannmiljø - Forurensede bunnsedimenter forurenser økosystem - Forurensing fra industri, deponi og marin forsøpling - Eutrofiering ved forurensing av næringsstoffer fra hovedsakelig jordbruk og avløp - Lang transportert forurensning fra Østersjøen, Tyskebukta og nedstrøms for Skagerrak-Kattegat - Klimaendringer- økt intens nedbør, flom og temperatur fører til økt overflateavrenning og endring av biologisk mangfold. - Befolkningsvekst og nedbygging av strandsonen- økt press på gruntvannsområder

37 Utfordringer - Fremmede arter fortrenger stedegne arter - Spredning av Gyrodactylus Salaris- svekket saltbarriere?, utsetting av lakseyngel og ferskvannstilførsel, kritisk vippepunkt og klimaendringer - Marine verneområder /naturtyper/biologisk mangfold - Mudring og dumping av farleder, havner og utfyllinger i strandsonen - Gyte og oppvekstområder for lokale fiskearter som sjøørret og torsk mm. - Forsuring av havområder endring av biologisk mangfold - Kunnskapsmangel på økosystem og påvirkninger i kystvann deriblant økning av trådformede grønnalger - Folkehelse og kostholdsråd

38 Måloppnåelse og utfordringer De nære kystområdene/ påvirkning av forurensinger fra land, - det usikkert om miljømålet nås innen Langtransporterte næringsstoffer og internasjonale avtaler Behov for mer forskning om sammenhenger i Skagerrak, hvilke miljømål skal settes og hvilke tiltak skal iverksettes og når kan vi forvente å oppnå målene for kystvannsforekomstene. Overvåkning vil gi mulighet til å fastsette et mer presist tidspunkt for innfrielse av god miljøtilstand. Akutt forurensing, langtransportert forurensing og klimaendringer er usikre faktorer.

39 Havkonferanse høsten 2014? Fylkestingene vil før sommerferien legge ut Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken på høring i 6 måneder fra til I høringsperioden vil det bli avholdt høringskonferanser også for kystrelaterte spørsmål. Høstingens påvirkning av økosystemet må inngå i en slik konferanse. Fylkestingets vedtak i sak 7/11 om verneplan for Færder nasjonalpark, - fylkestinget rettet fokus mot beskatning av de marine verneverdiene og påpekte at lysfiske ikke bør tillates i nasjonalparken. Fylkestinget ba om at Vestfold fylkeskommune tar initiativ til en havkonferanse for å bedre kunnskapsgrunnlaget, med mål om å bedre tilstanden til de marine ressurser i våre sjøområder.