Mandat og rammeverk for evaluering av norsk utdanningsforskning

Transkript

1 Mandat og rammeverk for evaluering av norsk utdanningsforskning Forskningsrådet, februar 2016 Bakgrunn I Forskningsrådets hovedstrategi er utdanning identifisert som et forskningsområde som må styrkes for å bidra til bærekraftige løsninger i samfunns- og næringsliv. Forskningsrådets strategi og anbefalinger for fremtidig innsats på forskningsfeltet, må ta utgangspunkt i god og robust kunnskap. Forskningsrådet har derfor tatt initiativ til en bred evaluering av utdanningsforskningen i Norge. Utdanningsforskning har ikke tidligere vært gjenstand for en samlet evaluering. Norsk pedagogisk forskning ble evaluert i 2004, og flere fagdisipliner som forsker på utdanningstematikk har senere blitt evaluert. 1 Evalueringen av pedagogisk forskning viste et fragmentert fagområde med spredt ressursinnsats, varierende vitenskapelige kvalitet og svak internasjonal orientering. I løpet av de siste ti årene er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke den pedagogiske forskningen i Norge. Som en del av den nasjonale FoU-statistikken har NIFU kartlagt ressurser og resultater på utdanningsforskningsfeltet siden Kartleggingene viser et mangfoldig forskningsfelt i utvikling. Siden 2007 har FoUinnsatsen på feltet økt betraktelig, rekrutteringen til forskning er styrket og det har vært en relativt sterk vekst i vitenskapelig publisering. Kartleggingene viser også at det har vært en betydelig kompetanseheving i miljøene og at dette i særlig grad gjelder lærerutdanningene. Målet med evalueringen er å identifisere og analysere sentrale utviklingstrekk i norsk utdanningsforskning, avdekke styrker og svakheter når det gjelder forskningens vitenskapelige kvalitet og kapasitet, strategiske fokus og samhandling, relevans og samfunnsbidrag 2, og anbefale tiltak for å styrke disse områdene fremover. I dag forskes det på utdanningsspørsmål innenfor en rekke fag og områder og et mangfold av data og forskningsmetoder tas i bruk. 1 Forskningsrådet har bl.a. gjennomført fagevalueringer av samfunnsøkonomi (2007) og sosiologi (2010). 2 Research Excellence Framework (REF) "Assessment framework and guidance on submissions" (REF 2014,2011b), definerer impact som: An effect on, change or benefit to the economy, society, culture, public policy or services, health, the environment or quality of life, beyond academia. 1

2 Evalueringen skal undersøke betingelser for kunnskapsflyt og samarbeid mellom ulike fagmiljøer og tverrfaglige forskningssatsninger som kommer som et resultat av dette. Evalueringen vil derfor omfatte mer enn summen av disiplinorienterte fagevalueringer. Samtidig skal den bygge på kunnskap utviklet i andre evalueringer og undersøkelser av feltet, slik at man unngår overlapp og dupliserende undersøkelser. 3 Forskningsrådet gjennomfører i 2016 en evaluering av norsk humanioraforskning og planlegger en samlet evaluering av de samfunnsvitenskapelige fagene i For å redusere belastningen på forskningsmiljøene, og legge til rette for sammenligning på tvers av fag, vil deler av evalueringen av norsk utdanningsforskning inngå i evalueringen av de samfunnsvitenskapelige fagene i Norge. Evalueringen skal gi et godt grunnlag for strategiske beslutninger for ulike aktører i FoU-systemet og gi råd om videreutvikling av feltet til Forskningsrådet, forskningsmiljøene, utdanningsmyndighetene og andre relevante aktører. Evalueringen vil være særlig relevant for Kunnskapsdepartementets arbeid med en ny forskningsstrategi på utdanningsområdet 4. Tidsplan Evalueringen vil starte etter oppnevning av en evalueringskomite våren 2016 og sluttføres høsten Detaljert plan for gjennomføring vil bli utarbeidet av evalueringskomiteen og sekretariatet i samarbeid med Forskningsrådet. Et utkast til evalueringsrapport må foreligge sommeren 2017, og den endelige rapporten må være ferdigstilt innen 1. oktober Definisjon og avgrensning Utdanningsforskning favner all tematikk som angår utdanning og som undersøker utdanningenes forutsetninger, mål og innhold, organisering og arbeidsmåter, resultater og virkninger. I den nasjonale FoU-statistikken er utdanningsforskning definert som: Undervisning og læring, utdanningenes innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, styring, ledelse og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle i samfunns- og arbeidsliv. 3 I tillegg til tidligere nevnte fagevalueringer er det foretatt en evaluering av programmet Strategiske høgskoleprosjekter SHP (2010) og en samlet evaluering av forskningsprogrammene PRAKSISFOU og UTDANNING2020( 2012). 4 Kunnskapsdepartementets sektorforskningsstrategi løper ut 2018 og behovet for en nasjonal strategiprosess på området utredes. 2

3 Forskningsfeltet omfatter forskning om utdanning som skjer i institusjoner som barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanning, samt uformelle læringsarenaer som voksnes læring og læring som skjer i arbeidslivet. De sentrale fagdisiplinene på feltet er pedagogikk, didaktikk 5 og spesialpedagogikk, men feltet omfatter også forskning innen fagdisipliner som psykologi, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Forskningsfeltet kan beskrives på ulike måter og deles inn i følgende hovedområder: 1. Utdanningssystemets rolle i samfunns- og arbeidsliv: Forskning om utdanningssystemets virkemåte i forhold til andre samfunnssektorer og i møte med nasjonale og globale endringsprosesser. Inkluderer forskning om utdanning og sosial ulikhet, inkludering og integrering, medborgerskap og danning, familie, oppvekst og helse så vel som kvalifisering til arbeidslivet og verdiskapning. Forskning på deltakelse, gjennomføring og frafall i utdanningene står sentralt. 2. Utdanningspolitikk, styring, ledelse og organisering: Forskning om, styring, ledelse og organisering og samspillet mellom ulike styringsnivåer og aktører. Inkluderer forskning om forholdet mellom ressursbruk og resultatoppnåelse samt utdanningssystemets struktur, overgangsordninger og organisering på programnivå. Forskning på implementering av reformer, utvikling og endring i sektoren står sentralt. 3. Utdanningenes innhold, undervisning, vurdering og læring: Forskning om utdanningenes mål, innhold, undervisnings- og arbeidsmåter samt vurderingsformer, lærings- og utviklingsprosesser og læringsutbytte. Inkluderer forskning om samspillet mellom formelle og uformelle læringsarenaer og bruk av ulike former for læringsmidler. Andre relevante tema er ny metodikk og utforskende undervisnings- og læringsformer, læring i og på tvers av ulike fag, barn og unges medvirkning, tilpasset opplæring og spesialundervisning. 4. Profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse: Forskning om lærerutdanningene og lærerprofesjonen og andre profesjoner i utdanningssektoren. Forskning om profesjonsutdanningenes kvalifisering til yrkesutøvelse i utdanningssektoren og overgang til yrke står i denne sammenheng sentralt. Inkluderer også forskning om kunnskapsdeling og utvikling av verktøy, systemer eller modeller som kan fremme kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Det er også 5 Inkluderer fagdidaktikk innen humaniora og naturvitenskap. 3

4 aktuelt med forskning om og innovasjon for kvalifisering og kompetanseutvikling, nye arbeidsformer og organisasjonsmodeller. Evalueringen avgrenses til de sentrale forskningsmiljøene på feltet og omfatter miljøer i universitets- og høgskolesektoren (inkl. lærerutdanningene) og instituttsektoren 6. Evalueringen gjennomføres på forskergruppe og institutt-/avdelingsnivå. Mandat Evalueringen skal vurdere norsk utdanningsforskning med hensyn til forskningens kvalitet og kapasitet, strategisk fokus og samhandling, relevans og samfunnsbidrag, og gi en oversikt over hvilken posisjon norsk utdanningsforskning har i det internasjonale forskningslandskapet. Evalueringen skal komme med anbefalinger om videre utvikling av forskningsfeltet og hvilke prioriteringer som bør foretas for å møte utfordringer og behov. Områdene som skal evalueres er beskrevet i punktene 1-3 nedenfor. For alle disse punktene skal evalueringen rette særskilt oppmerksomhet mot den rolle Forskningsrådet og andre sentrale aktører spiller, og mot hvordan aktørene organiserer og koordinerer aktivitetene sine, for å optimalisere ressursbruk og skape faglige samspillseffekter. 1. Forskningens kvalitet og kapasitet o Norges bidrag til den internasjonale forskningsfronten o Kvaliteten på norske forskergrupper i en internasjonal målestokk o Publikasjonsaktivitet og siteringsanalyse o Rekrutteringsbehov og kvalitet på forskerutdanningen o Kapasitet og kompetanse på fremvoksende forskningsområder o Tilgang på data og infrastruktur for lagring og deling av data o Balansen mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og oppdragsforskning 2. Strategisk fokus og samhandling o Nasjonalt forskersamarbeid og forskersamarbeid bilateralt, nordisk, europeisk og internasjonalt. o Samarbeid og arbeidsdeling mellom forskningsinstitusjoner og mellom sentrale aktører i FoU-systemet for utdanning, herunder koordinering av det nasjonale virkemiddelapparatet. 6 Inkluderer miljøer som har et vesentlig bidrag til den nasjonale ressursinnsatsen på feltet,, minst fem fast vitenskapelige ansatte og en viss konsentrasjon av utdanningsforskning i sin FoU-virksomhet. Inkluderer også små miljøer som er store på sine områder 4

5 o Betingelsene for samhandling mellom norske og internasjonale forskningsaktører, og virkemidler som kan styrke det nordiske samarbeidet og samarbeidet med EU og Nord-Amerika. 3. Relevans og samfunnsbidrag o Samspill med aktører som har interesse av og eller berøres av forskningen, herunder omfang av brukermedvirkning i forskningen og brukerstyrt forskning. o Forskningens relevans og nytte for politikkutforming forvaltning, profesjon og praksis f.eks; i. Bruk av forskning i politiske beslutningsprosesser ii. Bruk av forskning i lærerutdanningene iii. Bruk av forskning i statlig- og lokal utdanningsforvaltning og ved utvalgte utdanninginstitusjoner o Forskningsformidling, kunnskapsdeling og kommunikasjon Datamateriale Datamateriale i evalueringen inkluderer: o Bakgrunnsdata om sentrale aktører involvert i forskningen og forskergruppene som deltar i evalueringen o Bibliometriske analyser og analyse av siteringsdata o Forskergruppenes egenevaluering og eksempler på samfunnsbidrag o Intervjudata fra møter mellom utvalgte forskergrupper og medlemmer av evalueringskomiteen o Spørreundersøkelse blant brukere i sektoren om forskningens relevans og nytte I tillegg kan det være aktuelt å innhente utvalgte vitenskapelige publikasjoner fra forskergrupper, pensumlister ved lærerutdanningene, referanser i meldinger til Stortinget og annet. Sammensetning av evalueringskomiteen Evalueringskomiteen settes sammen av 8-9 medlemmer, hovedsakelig internasjonalt anerkjente forskere på feltet. Komiteens leder må ha bred forskningserfaring og ekspertise på utdanningstematikk, så vel som god kjennskap til den internasjonale forskningsfronten, det internasjonale forskningssystemet og nordiske forhold. Videre må komiteens sammensetning i størst mulig grad dekke behovet for ekspertise innenfor sentrale disipliner som pedagogikk, didaktikk, 5

6 spesialpedagogikk, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og økonomi, og tilsammen ha forskingskompetanse på feltene barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Panelet må settes sammen slik at det har kompetanse på undervisning og læring, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, utdanningspolitikk, styring, ledelse og organisering av utdanningssektoren samt utdanningssystemets rolle i samfunns- og arbeidsliv. I tillegg til internasjonal forskningskompetanse på høyt nivå bør evalueringskomiteen settes sammen slik at den har kompetanse på norske/nordiske forhold og kjennskap til den norske utdanningssektorens virkemåte og bruk av forskningsbasert kunnskap. Komiteen innhenter ekspertvurderinger og råd ved behov. Sekretariat og ekstern støtte Forskningsrådet vil etablere et eksternt sekretariat med ekspertise relatert til arbeid med evalueringer og kjennskap til utdannings- og forskningsfeltet i Norge. Komiteens arbeidsspråk vil være engelsk. Sekretariatet vil støtte evalueringskomiteen med følgende oppgaver: 1. Faglig sekretær Sekretæren vil bidra med støtte til evalueringskomiteen og legge til rette for aktiviteter i samarbeid med komiteens leder og Forskningsrådet. I samarbeid med komiteen vil sekretæren blant annet utarbeide en framdriftsplan for komiteens arbeid, forberede og oppsummere komiteens møter, forberede og innhente nødvendige data samt tilpasse disse til evalueringskomiteens bruk; lage en disposisjon for evalueringsrapport, skrive et førsteutkast til rapport, innarbeide komitemedlemmenes merknader og ferdigstille rapporten. 2. Bakgrunnsdata og oversikt over strukturelt rammeverk NIFU har kartlagt ressurser og resultater i norsk utdanningsforskning for 2007, 2009, 2011 og 2013 og det planlegges en ny kartlegging med utgangspunkt i FoU-statistikken for Sekretariatet må i samråd med Forskningsrådet vurdere behovet for ytterligere datainnhenting slik at komiteen får en fullstendig oversikt over de mest sentrale områdene som omfattes av evalueringen. Oversikten skal ta utgangspunkt i mandatets definisjon av utdanningsforskning og inneholder data om de ulike forskningsmiljøene og forskergruppene som inngår i evalueringen. 6

7 3. Bibliometriske analyser Sekretariatet skal gjennomføre en bibliometrisk analyse og siteringsanalyse av forskergruppene som omfattes av evalueringen. Denne analysen vil utgjøre en del av datagrunnlaget for evalueringskomiteens arbeid og datainnhenting vil bli koordinert i forhold til fagevalueringen av de samfunnsvitenskapelige fagene. Hensikten med denne analysen er å gi en oversikt over omfang og kvalitet på norske utdanningsforskeres publikasjoner. Analysen bør baseres på en kombinasjon av CV og publikasjonslister innsendt av forskerne, og data fra CRIstin-databasen og/eller International Statistical Institute (ISI). 4. Brukerundersøkelse Sekretariatet skal gjennomføre en brukerundersøkelse for å kartlegge forskningens relevans og nytte for ulike brukergrupper i sektoren. Undersøkelsen bør gjennomføres blant utvalgte aktører i praksisfeltet så vel som sentrale og lokale myndigheter og forvaltning. Undersøkelsen skal gi en oversikt over hvordan forskning tas i bruk i utdanningssektoren og hvordan de ulike brukergruppene vurderer forskningens relevans og nytte. Samarbeid med Forskningsrådet Forskningsrådet er ansvarlig for mandatets innhold og rammebetingelsene for aktivitetene i tilknytning til evalueringen, og kan bli konsultert løpende av komiteen og sekretariatet når det gjelder grunnleggende og praktiske forhold knyttet til mandatet, aktiviteter, avgrensninger og andre forhold som krever klargjøring i løpet av evalueringsprosessen. Forskningsrådet vil bistå når det gjelder relevant bakgrunnsmateriale, datainnsamling og hjelpe til med å organisere møter. Reiser må planlegges i samarbeid med Forskningsrådet, og utgifter vil bli dekket i tråd med Statens satser. 7