Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Norges Forskningsråd Postboks Lysaker Dato: Deres ref.: Vår ref.: 2016/5205 EVALUERING AV UTDANNINGSFORSKNING INNSPILL TIL OPPFØLGING AV EVALUERINGEN Det vises til e-post fra Marianne Jensen, avdelingsdirektør Velferd og utdanning, NFR, datert 13. mars 2018, med invitasjon til å komme med innspill til forslagene som evalueringskomiteen kom med i den innleverte evalueringsrapporten, samt gi råd til hvordan Forskningsrådet kan følge disse opp. Det utdanningsvitenskapelige fakultet takker for denne muligheten og oversender med dette eget innspill. Dette følger vedlagt. Med hilsen Sten Ludvigsen dekan Helge Ivar Strømsø prodekan for forskning Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Kopi til: Fakultetets enheter Saksbehandler: Solveig Bauge Løland s.b.loland@uv.uio.no

2 Notat om UTDEVAL Høringssvar fra UV, UiO NFR ønsker innspill på følgende tre temaområder 1. Kvalitet og kapasitet 2. Strategisk fokus og samarbeid 3. Relevans og samfunnseffekter Til punkt 1. Kvalitet og kapasitet. Utvikling av toppforskning Forskning innen utdanningsvitenskap må defineres bredt med utdanning, undervisning og læring som de sentrale fenomenområdene. I dette ligger det forskning innen barnehage, skolen, oppvekstvilkår, høyere utdanning og koblingen mellom utdanning og arbeid. Vi mener at det er viktig at våre toppmiljøer gis muligheter til å videreutvikle seg i form av forskerinitierte virkemidler. Dette kan skje i form av direkte overføring av midler til fakultetet (samme modell som etter Humaniora evalueringen med nødvendig tilpasninger) eller ved konkurranse der fremragende forskning og vitenskapelig kvalitet gis høyest prioritet. En slik nasjonal konkurranse bør forbeholdes fagmiljøer på et høyt internasjonalt nivå. Det bør utvikles kriterier for hvem som kan søke om midler der ambisjonen er å utvikle miljøer som kan bidra til å utvikle forskningsfronten. UV-fakultetet er det eneste fagmiljø som presterer på et høyt internasjonalt nivå og publiserer i de 1% og 10% beste tidsskriftene innen utvalgte felt. Videre er flere av UV fakultetets forskningsgrupper vurdert som i topp/verdensklasse innen sine kunnskapsområder. UV-fakultet har dermed grupper som presterer på et meget høyt internasjonalt nivå samtidig som alle 10 gruppene (som utgjør de fleste ansatte i forskerstillinger) presterer på et adekvat nivå gitt ressursene som finnes. Det er en klar sammenheng mellom det strategiske arbeidet som er gjort de siste årene på fakultets- og institutt nivå og det høye nivået de fleste av forskergruppene ved UV har per i dag. Skal norsk utdanningsforskning videreutvikles må vi ha toppmiljøer som er attraktive for andre internasjonale toppmiljøer å samarbeide med. UV fakultetet har de siste 15 årene hatt personer med Professor II stillinger fra de beste forskningsmiljøene i verden innen flere felt. Vi kan ikke ta for gitt at de beste miljøene ved UV makter å beholde og videreutvikle sine internasjonale posisjoner uten spesifikke tiltak som gir langsiktige utviklingsmuligheter. Flere miljøer og ansatte ved UV har vært i finalerunden i SFF, ERC og toppforsk uten å lykkes helt. Søknadene viser at vi som miljø kan hevde oss under slike konkurransevilkår, men vi trenger å videreutvikle oss. ILS ved UV leder nå et Nordisk senter for fremragende forskning (fra ) med ni partnere innen kunnskapsområdet klasseromsstudier. SFI som virkemiddel innen utdanningssektoren burde også vurderes som meget relevant. Her kan toppforskning kombineres med utvikling av praksis. Gitt at en stadig større andel av forskningsmidlene nå innrettes mot praksisutvikling er det viktig at hovedandeldelen av midlene som følger opp UTDEVAL rettes mot de aller beste miljøene. Kapasitetsutvikling er ivaretatt allerede nasjonalt. 1

3 Å utvikle miljøer på et høyt internasjonalt nivå krever også kritisk masse av professorer, post docs og PhD studenter. Miljøene som utvikles kan ikke være avhengige av enkeltforskere, men må representere et miljø som samlet kan prestere i forskningsfronten. Det er stort behov for utdanningsforskning av høy kvalitet i samfunnet. Flere forskningsmiljøer har ikke tilstrekkelig kritisk masse til å hevde seg internasjonalt, eller ivaretagelse av sentrale nasjonale oppgaver som f.eks. forskerutdanning. I UTDEVAL og andre evalueringer av forskning fremheves det ofte at praksisfeltet vedsetter samarbeid med de beste miljøene og at UV-fakultetets miljøer har et godt omdømme i praksisfeltet, og et tett samarbeid med universitetsskoler (20 stk.). Vi har også per dato en rekke design- og intervensjonsstudier i samarbeid med skoler som vi viderefører. Punkt 2. Strategisk fokus og samarbeid Når det gjelder strategisk fokus og samarbeid peker noen tiltak seg ut. UV-fakultetet ledet den nasjonale forskerskolen NATED (en av de fem første forskerskolene som fikk bevilgning i åpen konkurranse). NATED var et samarbeid mellom syv institusjoner (NMBU, UiS, UiB, HiOA (OsloMet), NTNU, UiT og UiO). Dette var et spesialisert innholdsdrevet program med fire spor. De fire sporene ble forhandlet frem som viktige områder ved flere av de deltagende institusjonene. Sporene gav muligheter for PhD studentene til spesialisering og kontakt med internasjonale toppforskere. Veiledere og fagmiljøer ved institusjonene var viktige faktorer i NATED, noe som bidro til klargjøring av hva som kreves for å bli en internasjonal forsker. NATED fikk internasjonal anerkjennelse for sitt program, noe som også ble bekreftet i det høye faglige nivået hos de miljøer man samarbeidet med. Dog var det ikke alle institusjonene som maktet å levere kandidater og fagmiljøer på et adekvat nivå. Uansett fikk de som deltok modellert hva som kreves for å bidra til internasjonal forskning og publisere i anerkjente tidsskrifter. Evalueringen viser at mange forskergrupper i mange miljøer er små og fragmenterte. Det er derfor uheldig at vi i dag har en rekke doktorgradsprogram som ikke har tilstrekkelig kritisk masse av toppkompetanse for å utdanne PhD kandidater på et høyt nok nivå. Noen få miljøer har spesialisert seg og driver gode program innen faglige nisjer. Evalueringskomiteen peker på dette i sin rapport og dette ble løftet frem på presentasjon på Lysaker 7. mars. UV-fakultetet deler vurderingen av at dagens struktur for PhD ikke vektlegger høy kvalitet som det avgjørende kriteriet og mener man bør vurdere å se PhD utdanning i Norge mer samlet. UTDEVAL viser at noen miljøer virker som knutepunkter i sin region. Vi er skeptiske til å tenke i regioner, men man kan utvikle spesialiserte PhD program med deltagere fra institusjoner som strategiske drivere. Da vil alle PhD kandidater nasjonalt få tilgang til de beste forskerne nasjonalt og deres internasjonale nettverk. Det vil også være enklere å sette opp samarbeid med internasjonalt ledende miljøer. Skal et slikt virkemiddel være tilstrekkelig attraktivt må det være nok ressurser til at de beste miljøene vil ta på seg et nasjonalt ansvar. Når det gjelder forskningen innen lærerutdanningen er den ved ILS (også andre forskergrupper ved UV gir bidrag her) rettet mot lærerutdanningens innhold, organisering og betydning samt mot læreres profesjonsutvikling. Viktige forskningstemaer er integrasjon og koherens mellom fagkunnskap, pedagogikk, fagdidaktikk, læring og praksis i lærerutdanning, også gjennom internasjonale 2

4 komparative undersøkelser foruten overgangen fra lærerstudiet til læreryrket, og spesielt hvordan veiledning kan gi nye lærere støtte i møte med praksisfeltet. Vi vurderer det slik at våre fagmiljøer kan bidra til å sette en mer spisset nasjonal og internasjonal agenda innen LU forskning. Samarbeid nasjonalt med internasjonale miljøer En mulighet som kan vurderes er samarbeid på tvers mellom 2-4 institusjoner for eksempel to nasjonale og to internasjonale? Å etablere faglig robuste klynger av miljøer innen noen utvalgte kunnskapsområder kan fungere. Da må miljøene få bevilgninger som løper over 6-8 år som ikke er direkte underlagt prosjekter, men har karakter av et program. Noen få slike robuste miljøer med gode koblinger til internasjonale nettverk vil kunne gi viktige utviklingsmuligheter. UV-fakultetet er og har vært engasjert i flere samarbeidsprosjekter innenfor Horizon 2020, og vi vil anstrenge oss for å videreutvikle dette arbeidet i siste periode av dette programmet. Videre har vi sendt innspill rettet mot utforming av det nye rammeprogrammet FP9. Erfaringene fra H2020 er at det utdanningsvitenskapelige feltet har fått lite oppmerksomhet innenfor programmet. Vi ber derfor om at NFR bidrar til at utdanningsvitenskap får en større og tydeligere plass innenfor FP9. Gitt den betydning kompetanseutvikling, spørsmål om holdninger og fokus på kritisk tenkning har i sentrale dokumenter for politikkutforming, burde det ligge til rette for å gi det utdanningsvitenskapelige feltet mer plass i rammeprogrammet. Vi tror NFR kan bidra med viktige innspill i dette arbeidet. Punkt 3. Relevans og samfunnseffekter. Når det gjelder relevans og samfunnseffekter vil vi første fremheve utdanningene som gis ved UV innen alle fire enhetene. De utdannede kandidatene har et høyt faglig nivå og de er attraktive i arbeidsmarkedet i ulike samfunnssektorer. Vi leverer dermed kandidater med relevant kompetanse for sektoren og til arbeidsmarkedet. Når det gjelder forskning er UV-fakultetets forskning i prinsippet anvendt i sin karakter. Men det er viktig å skille mellom det forskerinitierte og den forskningen som etableres i tett samspill med brukere i utdanningssektoren. Forskning er kunnskapsutvikling over tid, og vi vet at selv om en undersøkelse har et bestemt resultat eller effekt, er det ikke sikkert at dette kan generaliseres eller at det kan repliseres i andre kontekster eller gruppe. Derfor er det viktig at det bygges opp forskningsbasert kunnskap over tid som kan omformes sammen med sektorens aktører som et kunnskapsgrunnlag. Her vil det inngå enkeltstudier, oversiktsstudier og meta-analyser. Da vil skoler over tid kunne ta i bruk oppdatert og relevant kunnskap. UV-fakultetet har som nevnt en rekke studier som er finansiert fra NFR, NordForsk (nordisk SFF) og fakultetet selv som baseres på et tett samarbeid med praksisfeltet. Senteret Quality in Nordic Teaching (QUINT) vil legge et viktig grunnlag for utvikling av teori og analytiske rammeverk for studier av klasseromsundervisning og læring og sikter også mot økt kvalitet i lærerutdanning og etterutdanning av lærere. Senteret er et eksempel på hvordan man kan utvikle et sentreringspunkt for denne typen forskning. Vi vil videreutvikle vårt gode omdømme i praksisfeltet gjennom tettere og mer strategisk orientert samarbeid inklusive ILS/UVs SFU (PROTED). Vi vil forsterke våre satsninger inn mot praksisfeltet med flere tiltak. Dette kan muliggjøres via ulike finansieringsinstrumenter og virkemidler. Når det 3

5 gjelder samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektorat er dette primært knyttet til langsiktige kontrakter innen internasjonale storskalastudier. UV har fra etablert en enhet som skal følge opp desentralisert kompetanseutvikling og EVU. Det er alt signert avtaler om samarbeid med skoleeiere i Akershus og Oslo (her er det en UiO avtale som ligger til grunn). Vi ser på dette som et langsiktig strategisk samarbeid for en vekselvirkning mellom forskning og utvikling av praksis, der problemstillinger, teori, metoder og analyser tilpasses de involverte aktørene. NFRs ulike utlysninger av innovasjonsprosjekter for offentlig sektor er viktige verktøy for å øke relevans og gjennomslagskraft i sektoren. Slike prosjekter kan nå søkes av offentlige enheter og virksomheter. Prosjektenes potensielle «forskningsgrad» inngår som ett av en rekke vurderingskriterier. For at slike prosjekter skal få relevans utover seg selv vil alltid høy forskningskvalitet være sentral, både i forskningsdesign, gjennomføring og evaluering. Derfor mener vi det er viktig at forskningsmiljøer kobles på som partnere allerede i prosjektutforming, og vi vil anbefale at dette fremgår eksplisitt i denne type utlysninger. Det er ikke realistisk at skoleeiere kan skrive forskningssøknader på høyt faglig nivå. Implementeringsforskning viser at det er avgjørende for å lykkes med innovasjon at de involverte aktører har vært gjennom grundige drøftinger der problemstillingene har høy relevans for skolen og for forskere innen et kunnskapsområde. Slike partnerskap bygger ofte på langsiktig strategisk samarbeid. 4