FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 52/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Maren Kristine Moen FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID OM PROSESSEN IMKs styre vedtok 10. september 2013 Tiltak for faglig styrking. Et av tiltakene var langsiktige samarbeid. 22. oktober 2013 vedtok styret at det skulle settes av inntil 1 million pr år i fire år til langsiktige samarbeid. Utlysning av langsiktige samarbeid ble varslet i e-post til IMKs ansatte 20. september og formell utlysning ble kunngjort 25. oktober Søknadsfrist var satt til 20. november Da søknadsfristen utløp var det kommet inn fire søknader om å få midler til langsiktige samarbeid. Søknadene er vurdert av IMKs ledelse som har innhentet råd fra IMKs eksterne styrerepresentant Stephan Granhaug. Hans råd ble gitt pr telefon til ledermøtet 29. november I styremøtet 10. desember 2013 inviteres styret til å fatte vedtak om hvilke langsiktige samarbeid IMK skal støtte. TILTAKETS HOVEDMÅL Utgangspunktet for de langsiktige samarbeidene er IMKs strategiske plan. Tiltakets mål er beskrevet i IMKstyrets vedtak og i utlysningsteksten: IMK skal utvikle forskere og forskningsmiljøer som er med og preger den internasjonale forskningsfronten på områder der IMK har særlige forutsetninger. (IMK2020). I tråd med dette slår IMKs strategiske plan fast at IMK skal sikte mot større forskningsprosjekter, som EU-prosjekter, og større sentre, som sentre for fremragende forskning. Hovedmålet med de langsiktige samarbeidene er å bidra til dette.

2 2 De langsiktige samarbeidene må vise at de har planer, vilje og evne til å utvikle forskningsmiljøer med styrke og mulighet til å utvikle slike prosjekter/sentre. Utvikling av forskningsrådsprosjekter kan inngå i dette, men målsettingen med samarbeidet må være enda større prosjekter/sentre. TILTAKET SOM LEDD I IMKS STRATEGIARBEID De langsiktige samarbeidene er tenkt som ett av flere tiltak som skal bidra til å realisere IMKs mål. I IMKs strategiske plan IMK2020 slås det fast at IMKs hovedambisjon er å utvikle deler av kjernevirksomheten (undervisning, forskning og formidling) til et internasjonalt ledende nivå. For forskning konkretiseres dette til at IMK skal utvikle forskere og forskningsmiljøer som er med og preger den internasjonale forskningsfronten på områder der IMK har særlige forutsetninger. Flere typer virkemidler og tiltak skal bidra til å realisere dette målet. Noen av de mest sentrale er gjengitt i figuren nedenfor. Konkret ltak Virkemiddel Delmål Overordna mål Frikjøpspolicy Individuell stø e Faglig styrking Publikasjoner og prosjekter Samarbeids ltak EU-prosjekter SFF/SFI Prege internasjonal forskningsfront S llingsplan Budjse /LTB Internasjonaliser ing Store konferanser

3 3 Figuren illustrerer at for å nå IMKs overordna mål om å prege den internasjonale forskningsfronten sikter IMK mot økt internasjonalising, flere prosjekter og publikasjoner av høy kvalitet, og større prosjekter som EU-prosjekter og sentre som SFF eller SFI. For å realisere er blant annet faglig styrking og stillingsplan sentrale virkemidler. Faglig styrking er igjen en kombinasjon av flere typer tiltak, der noen gir individuell støtte til den enkelte forsker, mens andre gir støtte til samarbeidstiltak. Tiltaket langsiktige samarbeid er et tiltak innen faglig styrking som er særlig innretta mot å realisere samarbeid på vei mot EU-prosjekter eller SFF/SFI. I tillegg til dette kommer virkemidler i form av støtte fra HF og NFR til utvikling av EU-søknader. Dette vil IMK støtte sine forskere i å søke på, uavhengig av om de er en del av de langsiktige samarbeidene eller ikke. VURDERING AV SØKNADENE Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn fire søknader (samtlige søknader er vedlagt). Søknadene er i alfabetisk rekkefølge: Centre for Research on Media Innovations. Imag(in)ing Technologies. Media Aesthetics, Instrumental Imaging, and the Arts. Kulturpolitikk og kulturelle uttrykk. Politisk kommunikasjon: Forhandlinger om makt i medienes og PR-strategenes tidsalder (POLKOM). Samtlige søknader har minst tre fast vitenskapelige forslagsstillere bak seg og samtlige har eksplisitte mål om å søke EU/SFF. Samtlige søknader blir derfor realitetsbehandlet. I vurdering av søknadene er det, slik det er beskrevet i utlysningsteksten, lagt særlig vekt på samarbeidets potensial til å realisere tiltakets hovedmål. Samarbeidenes planer, evne og vilje til å utvikle miljøer som har styrke til å utvikle slike prosjekter/sentre er her sentralt. Det forventes med andre ord ikke en ferdig faglig plattform for en EU-søknad. Samtidig er det lagt vekt på å vurdere om samarbeidene er tilstrekkelig faglig spisse til at det synes realistisk å utvikle en slik plattform i løpet av relativt kort tid. CENTRE FOR RESEARCH ON MEDIA INNOVATIONS (CERMI) Søknaden er fremmet av Charles Ess, Gunnar Liestøl og Anders Fagerjord. Søknaden bygger på samarbeidet i Media Innovations som var prioritert område ved IMK i perioden CeRMI har allerede etablert seg som senter og bruker virkemidler som kan fremme internasjonal

4 4 anerkjennelse i form av konferanser og tidsskrift. Søknaden dokumenterer et relevant nasjonalt og internasjonalt nettverk. CeRMIs langsiktige mål er SFF. Søknaden beskriver til en viss grad et spisset kompetansefelt der det gjøres koblinger til innovasjonsstudier og fag og diskusjoner som ikke har stått så sterkt i medievitenskapen tidligere. Samtidig er innovasjon et bredt forskningsfelt og IMKs særlige bidrag kunne vært tydeligere beskrevet. IMAG(IN)ING TECHNOLOGIES. MEDIA AESTHETICS, INSTRUMENTAL IMAGING, AND THE ARTS Søknaden er fremmet av Liv Hausken, Ove Solum og Jon Inge Faldalen. Søknaden bygger på samarbeidet i Media Aesthetics som var prioritert område ved IMK i perioden Søknaden viser vilje og evne til å spisse forskningsfeltet ytterligere slik at samarbeidets særlige innretning blir tydelig. Søknaden er på viktige områder noe implisitt. Forskningsfeltet har potensielt stor samfunnsrelevans, men dette gjøres i for liten grad eksplisitt i søknaden. Dette vil ha betydning både for EU- og NFR-søknader. Videre er feltet åpenbart interdisiplinært, men både dette og nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere kunne vært tydeligere beskrevet. KULTURPOLITIKK OG KULTURELLE UTTRYKK Søknaden er fremmet av Tore Slaatta, Ove Solum og Jon Inge Faldalen. Søknaden er knyttet til et bredt kulturpolitisk forskningsfelt. Dette er et felt med stor betydning og økende oppmerksomhet. IMK har pågående forskningsprosjekter innen feltet (Kunst/makt og Ytringsfrihetsprosjektet) og søknaden viser til internasjonale og nasjonale nettverk. Området fremstår som det bredeste av forslagene. Det samler mange interessante aktiviteter og forskningsinteresser på instituttet, men dette går ut over fokuseringen. Det er vanskelig å se hva som faller innenfor og hva som faller utenfor feltet. Det er videre uklart hvordan man ser for seg koblinga er mellom studier av det kulturpolitiske og av kulturelle uttrykk. Hvordan skal dette i praksis integreres til et spisst nok forskningsfelt som kan utvikles til et senter eller en EU-søknad? Dersom feltet skal støttes vil det være særs viktig for dette området å fokusere sin forskningsinnretning.

5 5 POLITISK KOMMUNIKASJON: FORHANDLINGER OM MAKT I MEDIENES OG PR-STRATEGENES TIDSALDER (POLKOM) Søknaden er fremmet av Øyvind Ihlen, Eli Skogerbø, Sigurd Allern og Gunn Enli. Søknaden er knyttet til et bredt forskningsfelt som strekker seg fra journalistikk til PR og nye aktørers innflytelse. Feltet er stort og internasjonalt relevant. Søknaden viser et allerede etablert nasjonalt samarbeid der IMK-forskerne har tatt en førende rolle. De har også etablert et bredt internasjonalt nettverk. Søknaden er imidlertid bred og det framgår ikke tydelig hva søkerne ser for seg at de ønsker å utvikle som IMK-samarbeidets spisskompetanse innen dette feltet. En tydeligere prioritering av samarbeidets spisskompetanse ville vært ønskelig. SAMMENFATNING Av de fire søknadene er det tre som utmerker seg positivt og som overbeviser med tanke på samarbeidenes vilje og evne til å realisere EU-prosjekter og/eller SFF-søknader. Det er for det første de to samarbeidene CeRMI og Imag(in)ing Technologies. Disse samarbeidene bygger videre på de tidligere prioriterte områdene ved IMK. De har utviklet miljøer og virkemidler for samarbeid og spisser nå sin faglige innretning noe, samtidig som de retter sin innsats tydeligere mot SFF/EU. For det andre er det POLKOM som er et nytt samarbeid med sterk vilje til å realisere både samarbeid og EUsøknader. Dette er et ferskere samarbeid som ikke er like spisset faglig. Det bygger imidlertid på reelt samarbeid mellom sterke forskere som dokumenterer ambisjoner og evne til å videreutvikle og spisse forskningsfeltet i tilstrekkelig grad. Det fjerde samarbeidet Kulturpolitikk og kulturelle uttrykk framstår som mindre fokusert. Det synes også i mindre grad å bygge på et reelt samarbeid mellom de tre som har fremmet søknaden, noe som understrekes av at to av disse også står bak en annen søknad. Forskningsfeltet er imidlertid interessant og viktig og kan være interessant også i en EU-sammenheng. Initiativet bør derfor følges opp gjennom generelle virkemidler og bistand til utvikling av prosjektsøknader. Samarbeidet gis derfor en mindre sum i oppstartstøtte for å utvikle en tydeligere faglig agenda.

6 6 Flere av samarbeidene framstår som brede. Dannelsen av langsiktig og koordinert samarbeid vil gjerne medføre en avveining mellom evnen til å være samlende og på den annen side være innrettet mot spesifikke forskningsproblemer. Det er ønskelig at det skjer enn presisering/spissing av forskningsinnretningen i samarbeidene som får støtte i løpet av de første to årene slik at de tydeligere retter seg inn mot problemstillinger i forskningsfronten. FORSLAG TIL VEDTAK IMK bevilger inntil kr pr år i 2014 og 2015 til hvert av følgende tre langsiktige samarbeid: Centre for Research on Media Innovations. Imag(in)ing Technologies. Media Aesthetics, Instrumental Imaging, and the Arts. Politisk kommunikasjon: Forhandlinger om makt i medienes og PR-strategenes tidsalder (POLKOM). IMK bevilger i tillegg kr pr år i 2014 og 2015 i oppstartstøtte til ett langsiktig samarbeid: Kulturpolitikk og kulturelle uttrykk. Det settes opp separate kontrakter mellom instituttet og hvert av samarbeidene. Kontraktene skal inkludere konkret prosjektplan og budsjett. Samarbeidene evalueres etter to år. En positiv evaluering ar avgjørende for eventuell videreføring for 2016 og Eventuell utlysning av nye langsiktige samarbeid på et senere tidspunkt vurderes ut fra IMKs budsjettsituasjon.