Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden :Ekstraordinær generalforsamling BOPRO AS :Orientering fra Salten politidistrikt Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr PS 15/17 PS 15/18 PS 15/19 PS 15/20 PS 15/21 PS 15/22 PS 15/23 PS 15/24 PS 15/25 PS 15/26 PS 15/27 PS 15/28 PS 15/29 Innhold Veterinærvaktordning Høring om organisering av redningstjenesten i Norge Adelsteen Normann Stiftelsen - status Prisliste for utleie av kommunal grunn til uteservering m.m. Jonny Sandmo, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Søknad om skjenkebevilling i LY Cafe & Bar Søknad om skjenkebevilling om bord i hurtigruteskipene ved kai i Bodø Søknad om salgsbevilling etter eierskifte i Bunnpris Grønnåsen Søknad om salgsbevilling etter eierskifte i Bunnpris Stormyra Søknad om serverings- og skjenkebevilling i Match Bar Søknad om serverings- og skjenkebevilling i No.11 Cafe & Bar Referatsaker Bodø, 24. februar 2015 Ole Henrik Hjartøy Ordfører Berit Skaug Formannskapssekretær Side2

3 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /657 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/17 Formannskapet Bystyret Veterinærvaktordning i Bodø kommune Forslag til innstilling 1. Bodø kommune inngår senest 1.april 2015 nye avtaler med veterinærer for deltagelse i den kliniske veterinærvakten i Bodø. Avtalene skal omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Avtalene skal være basert på lov av 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) med senere endringer samt gjeldene avtaler mellom KS og DNV. 2. Nye avtaler med veterinærene inngås med varighet ut 2015 og med opsjon for Bodø kommune gir deltagere i den kliniske veterinærvakten et tilskudd for drift av vakten med inntil kr ,- for 2015, i tillegg til godtgjøring som er fastsatt av KS. Premisser for tilskuddet avklares i egen avtale. 4. Økt kostnad finansieres ifm tertialrapport1/ Rådmannen jobber videre med en fremtidsrettet løsning for årene etter Bakgrunn Ansvaret for veterinærvaktordning ble i 2008 overført til kommunene. Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske Veterinærforening (DNV) fremforhandlet forut for dette en avtale som avløste den gjeldene statlige ordningen for veterinærvakt. 1.juli 2012 skjedde det en endring i organiseringen. Siden den gang har ikke lenger KS en avtale om klinisk veterinærvakt med DNV. Bakgrunnen var at KS avdekket at den tidligere ordningen med at kommunene inngikk samarbeidsavtaler med hver enkelt veterinær er et brudd på konkurranseloven og EØSkonkurransereglene. Etter denne tid har ordningen vært administrert av KS i samråd og etter drøftinger med DNV. Hovedpunktene i den nye ordninga fra 2012: Kommunene har fortsatt ansvar for veterinærvakt KS forvalter veterinærvaktordningen som en sentral ordning inntil videre Ordningen, herunder godtgjøringer, videreføres i hovedsak som den er og som KS`anbefaling Det anbefales at veterinærer som var tilsluttet ordningen fortsetter i den Kommunen må tilslutte seg ordningen Side3

4 Staten gir kommunene kompensasjon for å ivareta ordningen. I 2015 får Bodø kr ,- Ifølge lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 3a. har kommunen et ansvar for at det etableres en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid og å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette ansvaret er uavhengig av det statlige tilskuddet til kommunale veterinærtjenester. Det betyr at dersom det statlige tilskuddet ikke er tilstrekkelig for at det kan bli etablert en veterinærvaktordning i Bodø, har kommunen fortsatt et lovpålagt ansvar for å sørge for at en veterinærvakt blir etablert. Tidligere avtale i Bodø kommune Tidligere avtaler med veterinærer og vaktordning fungerte tilfredsstillende frem til sommeren Det var tilsammen 7 veterinærer i vaktordninga for Bodø. Stor arbeidsbelastning, langtidssykemeldinger blant deltakerne og dårlige økonomiske rammevilkår har gitt en generell misnøye med ordningen. Veterinærene valgte å si opp avtalen med kommunen. Kommunen gjennomførte høsten 2014 to anbudskonkurranser for ny veterinærvaktordning. Begge konkurransene var mislykket ingen leverte tilbud. Det ble like før jul inngått en ny avtale med veterinærene i Bodø. Denne løper frem til 1.april i år. Etter denne dato har kommunen ingen veterinærvaktordning. Veterinærene som inngår i den midlertidige avtalen har gitt tydelig tilbakemelding at det må gjøres både strukturelle og økonomiske endringer før de kan medvirke i en ny langsiktig og velfungerende vaktordning. Samfunnskontoret og Innkjøpskontoret har gjennomført en rekke møter med veterinærene i vaktordninga, veterinærer i andre kommuner, naboveterinærdistrikter, Fylkesmannen i Nordland v/landbruksdirektøren, KS, Landbruksdirektoratet og Mattilsynet. Hensikten har vært å skape felles forståelse for premisser for en ny bærekraftig vaktordning som ivaretar interessene til bruker, veterinærene og kommunen. Veterinærene krever en betydelig økt økonomisk kompensasjon. I arbeidet med å få på plass ny avtale er det sett til hvordan andre kommuner/regioner ivaretar ordningen. Andre kommuner Våre nabodistrikt innehar en tverrfaglig kompetanse på både smådyr og stordyr/produksjonsdyr og opplever mindre press og forventninger til vaktordningen. Det har ikke lyktes Bodø å få til ei slik ordning med dagens ressurser. Ut fra dialog med nabodistriktene ønsker de ikke å inngå i en felles regional veterinærvaktordning. Trondheim kommune administrerer veterinærvakta i to vaktområder. Det er 4 veterinærer som deler vakta i hvert av områdene. Til sammen 8 veterinærer. Det er 1 veterinær på vakt i hvert område, men på natt (22-06) samarbeider Trondheim med Orkdal kommune. Vaktområdene har redusert bemanning fra 3 veterinærer til 2 veterinærer på vakt. Vakttilskuddet til ekstra veterinær i bynære områder ble avviklet fra I Trondheimsområdet var denne ekstra veterinæren på vakt knytta til smådyrklinikkene. I praksis har nok fremdeles smådyrklinikkene en eller annen form for tilbud om akuttvakt utenfor vanlig åpningstid. Det er ikke merket økt trykk fra smådyr på stordyrvakta. Selv om vakta ikke formelt er delt mellom stordyr og smådyr lenger, så ser det ut til at det fungerer slik likevel. Veterinærvakta har uansett ansvar for å ta de henvendelsene som kommer i vaktperioden. Trondheim vaktdistrikt gir ikke ekstra tilskudd til vakt ut over den statlige overføringa. Veterinærvakten i Stavanger-området: «Smådyrvakta» i storbyområde Stavanger var organisert slik at Sandnes kommune hadde kontrakt med 3 smådyrklinikker (Hinna, Sandnes og Tu), som organiserte vaktordningen mellom seg. Brukerne av vaktordningen kom fra hele Rogaland, men med tydelig flertall fra Stavangerområde Side4

5 inkl. hele Jæren. Vaktordningen fungerte veldig bra. Disse tre klinikkene har nå organisert en privat vaktordning som går fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl i helgene. De fleste andre smådyrklinikkene har ikke egne vaktordninger. Disse henviser til den ordinære vaktordningen. Bortfallet av «smådyrvakta» har ført til et stort press på den ordinære vaktordningen. I noen kommuner har det ført til oppsigelser fra vaktdeltakende veterinærer, fordi presset på den ordinære veterinærvakten ble for stort. For Bergens vedkommende ble konsekvensen ved at Staten fjernet tilskuddet til kommens drift av veterinærvakt til smådyrklinikker, at Bergen kommune avviklet avtalen med de ni smådyrklinikkene som hadde ansvar for smådyrvakten med virkning fra 1. oktober Det statlige tilskuddet var på kroner per år. Etter omfattende medieoppslag og «krise» i Bergendistriktet rundt smådyrvakta, ble det bestemt at den likevel skulle videreføres i Bergenområdet. Støtten på kr ,- ble videreført som et spleiselag mellom kommunene Bergen, Askøy, Os, Fjell, Sund og Øygarden. I en uttalelse sier byråd Helge Stormoen; «Det er viktig at alle dyreeierne har den nødvendige trygghet som en døgnkontinuerlig veterinærvakt gir. Derfor har vi vært opptatt av å finne en løsning, etter at det statlige tilskuddet til smådyrvakten bortfalt 1. juli». Tromsø kommune Tromsø veterinærdistrikt omfatter Tromsø og Karlsøy kommune og har enda en veterinærvakttjeneste etter gammel ordning, dvs at vakta ikke er lagt ut på anbud og konkurranseutsatt. Det inngår 10 veterinærer i dagens ordning som både gjelder produksjonsdyr og smådyr. Det blir ikke automatisk gitt noen ekstra midler fra Tromsø kommune til vaktordninga. Det gis et Statlig stimuleringstilskudd på mellom kr. 200 og ,- som bidrar til utjevning av kostnader til veterinærreiser. Tromsø kommune har i tillegg bidratt til veterinærordninga med midler fra næringsfondet i forbindelse med kjøp av røntgen-utstyr og annet kostbart utstyr til dyre-klinikkene i byen. Veterinærer fra smådyrklinikkene deltar i ordninga som enkeltveterinærer. I tillegg til den offentlige vaktordningen som omfatter både smådyr og stordyr/produksjonsdyr har Tromsø ei privat vaktordning administrert av smådyrklinikker og som bare gjelder for smådyr. I landbrukskommunen Balsfjord er et eget vaktdistrikt og har 3 veterinærer i sin vaktordning, og her er de tre veterinærene ansatt med ca 10 % stilling i Balsfjord kommune. Det gis her heller ingen ekstra tilskudd til veterinærene i ordninga. Vurderinger Bodø kommune plikter å få på plass en veterinærvaktordning som tilfredsstiller lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Ordningen må være tilfredsstillende både for bruker, veterinærer og for kommunen. Da staten i 2008 overførte ansvaret for ordningen til kommunene var det forutsatt at ordningen skulle være fullfinansiert. Slik er det ikke. Flere kommuner sliter nå med å organisere/etablere ei oppegående og velfungerende veterinærvaktordning. De medisinske kravene og forventningene til veterinærene er blitt større og arbeidsmengden har også økt i forhold til tidligere. Ordninga er blitt videreført og kommunene er gitt et ansvar, uten at det følger med øremerkede midler som korresponderer med ordningas behov i dag. Det er fra sentralt hold lagt et økonomisk press på kommunene som igjen sliter med å levere ei god vaktordning for dyreeiere i kommunen. Fra DNV ønsker man økt fleksibilitet og bedre økonomiske rammevilkår for veterinærene. Likeledes er det en stor utfordring å få rekruttert veterinærer i distriktene. Den spesielle og prinsipielle særegenheten med veterinærvaktordninga er at den er basert på frivillighet fra veterinærenes side. Det er nok dette som er utslagsgivende når Bodø og andre kommuner sliter med Side5

6 å få inn tilbud på anbudskonkurransen for veterinærvakten. Økonomi og rammevilkår er ikke god nok for at noen av Bodøs veterinærer vil inn i ei ordning som oppfattes som dårlig. I løpet av 2015 skal den kliniske vaktordninga evalueres sentralt, både fra KS og Landbruksdirektoratet. Denne evalueringa vil trolig gi en endring i struktur og tilstrekkelige øremerka midler fra staten, slik at man kan få en tilnærmelsesvis lik ordning for alle kommuner, og der de opprinnelige forutsetningene for kommunal overtakelse av denne ordninga blir tilbakeført. Rådmannen ser også at den kommende kommuneformen vil gi endret struktur og innhold i veterinærvakten landet rundt. Forslag til løsning Rådmannen ser behov for en løsning i to faser. Dette begrunnes med at hele ordningen i løpet av 2015/2016 skal evalueres av KS og Landbruksdepartementet. I tillegg er det all grunn til å tro at pågående prosesser om kommunesammenslåing vil påvirke/endre fremtidens veterinærvaktordning. Fase 1: Denne fase betraktes som en temporær løsning og er i utgangspunkt ikke en foretrukket løsning. Kommunen er dog avhengig å få på plass ei snarlig ordning. Det statlige tilskuddet er ikke tilstrekkelig for å etablere en velfungerende vakt. Dette innebærer at kommunen må bidra, og gi et tilskudd for i det hele tatt å kunne etablere ei vaktordning i tråd med det lovpålagte ansvar vi har. En midlertidig løsning vil gi oss et handlingsrom til å avvente KS og Landbruksdepartementets evaluering, samt ivareta utvikling i ny kommunestruktur. Vi vil også få et handlingsrom for å jobbe med fase2. Ordningen vil medføre en økt årlig kostnad på inntil kr ,-. Kommunen inngår avtale med veterinærer om veterinærvakt ut år 2015 og med opsjon for Veterinærene i Bodø har signalisert at de imøteser en slik ordning. I bystyrets budsjettvedtak er det ikke tatt høyde for en økt kostnad. De økonomiske konsekvenser med ny vaktordning må innarbeides i budsjett ved behandling av tertialrapport 1/2015. Likeså må budsjett for 2016 ivareta en eventuell opsjon/forlengelse av avtale. Fase 2 For neste fase, dvs for perioden etter 2015/2016, vil rådmannen å se på en langsiktig bærekraftig løsning på vaktordningen. Det er mange forhold som taler for at kommunene etter 2015/2016 vil se endringer i den sentrale organiseringen, både i forhold til kommende evaluering, finansiering og endret kommunestruktur. Gjennom KS og eget arbeid må vi også påvirke sentrale myndigheter til å oppfylle vilkårene fra Da het det at ordningen ble overført til kommunene uten at dette skulle medføre økonomiske konsekvenser for dem. Konklusjon og anbefaling For å ivareta oppgaven med veterinærvakt i Bodø anbefaler rådmannen at bystyret velger følgende strategi for å organisere en lovpålagt veterinærvakt. 1. Bodø kommune inngår senest 1.april 2015 nye avtaler med veterinærer for deltagelse i den kliniske veterinærvakten i Bodø. Avtalene skal omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Avtalene skal være basert på lov av 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) med senere endringer samt gjeldene avtaler mellom KS og DNV. 2. Ny avtaler med veterinærene inngås med varighet ut 2015 og med opsjon for Side6

7 3. Bodø kommune gir deltagere i den kliniske veterinærvakten et tilskudd for drift av vakten med inntil kr ,- for 2015 i tillegg til godtgjøring som er fastsatt av KS. Premisser for tilskuddet avklares i egen avtale. 4. Økt kostnad finansieres ifm tertialrapport1/ Rådmannen jobber videre med en fremtidsrettet løsning for årene etter Saksbehandler: Knut Valberg Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side7

8 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/18 Formannskapet Høring om organisering av redningstjenesten i Norge Forslag til vedtak Formannskapet vedtar vedlagte høringsuttalelse om organiseringen av redningstjenesten. Sammendrag Justis- og beredskapsdepartementet innledet i eget skriv av 5. februar 2015 en høringsrunde om revisjon av en kongelige resolusjon som siden 1980 har regulert organiseringen av de to hovedredningssentralene i Norge. Denne revisjonsprosessen avløste arbeidet med en ny instruks for redningstjenesten, som ble klargjort i 2013, men ikke iverksatt. Side8

9 Saksopplysninger Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) har siden opprettelsen i 1970 vært viktig institusjon for Bodø kommune. Sentralen passer godt inn i et fagmiljø som består av blant annet forsvar, luftfart og maritim aktivitet. HRS Nord-Norge ledes av Politimesteren i Salten, som dermed har hatt et ansvar for redningstjeneste fra 65 grader nord til Nordpolen, i tillegg til sine vanlige oppgaver. Bodø kommunes satsning innen sikkerhet og beredskap er beskrevet i «Kommuneplan , Strategisk samfunnsdel 2030». HRS har en viktig plass i dette arbeidet for å forsterke Bodøs posisjon som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Bodø kommune har fulgt utviklingen av de to norske hovedredningsentralene nøye. I 2013 forfattet Justis og beredskapsdepartementet (JD) en ny instruks for redningstjenesten, som også omfattet et nytt organisasjonsledd kalt «redningsdirektør», med et overbyggende ansvar for de to HRS-ene. Kommunen var forberedt på rollen som vertskommune for den nye direktøren. Etter ytterligere behandling i JD av høringsinnspill til den nye instruksen, er den lagt bort før den ble iverksatt. De to HRS-ene skal, ifølge JDs forslag, i stedet ledes direkte fra JD. Etter at instruksen ble lagt bort, gjennomfører JD nå en revisjon av kgl res om organiseringen av redningstjenesten. Vurderinger Sett fra et kommunalt arbeidsplassperspektiv og perspektivet lokalt faglig miljø ville Bodø kommune vært tjent med etableringen av en redningsdirektør i byen. Et sterkt faglig argument som talte til Bodøs fordel, er at Forsvarets operative hovedkvarter er lokalisert i kommunen. Disse synspunktene har åpenbart ikke nådd fram, og har måtte vike for en utbredt forståelse om at redningstjenesten faktisk fungerer meget godt som den gjør i dag. Det er derfor usannsynlig at Bodø kommune har noe å hente på å gjenåpne diskusjonen om en redningsdirektør lagt hit. I denne sammenhengen har Bodø kommune vektlagt at det ikke er kommet for dagen nevneverdig faglig uenighet om organiseringen innad i tjenesten. Den reviderte kongelige resolusjonen åpner for at HRS kan få endret sitt geografiske ansvarsområde gjennom vedtak i Justisdepartementet, mot tidligere regulering i kgl res. Gitt den pågående politireformen, og en framtidig Politimester i Nordland, er det neppe å forvente at grensen skal trekkes nordover. I forslaget til høringssvar støtter Bodø kommune at grensen eventuelt flyttes sørover, men at faglige hensyn må tas i forbindelse med nye grenser mellom politidistriktene. Bodø kommune observerer med glede at HRS er en arena for sikkerhets- og beredskapsfaglige konferanser og lignende initiativer. Det er også positivt at HRS er delaktig i større søk- og redningsutviklingsprosjekter som ledes av ekspertise ved Universitet i Nordland. Bodø kommune er i aktiv dialog med HRS gjennom sikkerhets- og beredskapsprosjektet, og følger løpende opp forespørsler fra HRS til vertskommunen. HRS er en kompetansearbeidsplass, og de ansatte ved sentralen kan finne tilbud for etter- og tilleggsutdanning ved Universitetet i Nordland. Bodø kommune har i utkastet til høringssvar anmodet JD om å vurderer hvorvidt Salten Brann IKS og Rogaland brann og redning IKS skal få en plass i redningsledelsen. Skulle et slikt forslag vinne fram, vil det styrke både den samlede redningsledelse, og Salten Brann IKS som en solid faglig institusjon. Side9

10 Revidert kongelig resolusjon medfører ingen nevneverdige endringer i HRS nåværende bemanningsplan. I stort er det riktig å beskrive den reviderte resolusjonen som støtte til en tjeneste som fungerer og leverer med godt omdømme og god støtte i befolkningen. Konklusjon og anbefaling HRS er en viktig del av sikkerhets- og beredskapsfagmiljøet i Bodø, og en viktig, statlige kompetansearbeidsplass. Den fortsatte utviklingen av redningstjenesten, som skissert i JDs forslag til revidert kongelig resolusjon, går ikke i Bodø kommunes disfavør. Bodø kommune er ikke stilt i utsikt å få vertskap for en ny redningsdirektør fordi faglige uttalelser om en allerede velfungerende redningstjeneste har veiet tyngre. Administrasjonen fortsetter å holde god kontakt med HRS og øvrige redningsfaglige fagmiljø i Bodø. Saksbehandler: Bror Myrvang Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: Høringsuttalelse JD skriv høring om organisasjonsplan for redningstjenesten Forslag til ny kgl res organisasjonsplan for redningstjenesten Forslag til organisasjonskart Utrykte vedlegg: Intet <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side10

11 Samfunnskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Vedlegg Bodø kommunes høringssvar - Kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Innledning Bodø som sikkerhets- og beredskapshovedstad Bodø har en betydelig kompetanseklynge innenfor sikkerhet og beredskap. Byen er vertskap for viktige aktører som Salten politidistrikt, Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS), Luftfartstilsynet, Avinor, Helse Nord RHF, Nordland sivilforsvarsdistrikt samt Fylkesmannen i Nordland. Bodø er vertskap også for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH/Reitan), National Air Operations Centre (NAOC/Reitan), 132 Luftving/Bodø hovedflystasjon samt en av 330- skvadronens redningshelikoptre. Stortinget har vedtatt at Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab (GIL), Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftforsvarets utdanningsinspektorat (LUI) samt et programmeringssenter (PROGSEN) skal flyttes til Reitan. Telenor Maritim Radio og Luftambulansetjenesten ANS er samlokalisert med HRS. Bodø er også vertskap for Salten Brann IKS, som har ansvar for redningsinnsats til sjøs (RITS) og akutt forurensning. Redningsselskapet distrikt 3 opererer ut fra Bodø Havn. Universitetet i Nordland (UiN) tilbyr mastergradsstudier innenfor samfunnssikkerhet og andre faglige aktiviteter av betydning for sikkerhet og beredskap. UiN holder blant annet prosjektledelse for de omfattende redningsrelaterte prosjektene Search and Rescue in the High North (SARiNOR) og Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i Nordområdene (MARPART). Ovennevnte funksjoner plasserer Bodø på sikkerhets- og beredskapskartet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kommunen er stolt av å omtale seg som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad, en posisjon som er tydelig reflektert i kommunens planverk for samfunnsutviklingen. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune ønsker å ta et spesielt ansvar for sikkerhet og beredskap i nordområdene, herunder redningstjeneste. Dette skal gjøres gjennom å ta vare på eksisterende fag- og forskningsmiljø, bygge oppunder og videreutvikle de. Forholdene ligger til rette for at flere aktører kan velge å etablere seg i Bodø og Nordland for øvrig. Organisasjonsplan for redningstjenesten - kommentarer Bodø kommune tar til etterretning at ny instruks for redningstjenesten av 2013 ikke iverksettes, og at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i stedet gjennomfører en revisjon av den gjeldende kongelige resolusjon for av 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten. Bodø kommune støtter at «politimesteren med ansvar for Bodø» leder HRS Nord-Norge, og tilsvarende «politimesteren med ansvar for Sola» leder HRS Sør-Norge. JDs forslag behandler redningstjenesten geografiske ansvarsområde under pkt 1-6 Geografisk ansvarsområde, og de enkelte hovedredningssentralenes geografiske ansvarsområde under pkt 2-1 Hovedredningssentralene. For klarhet kunne alt vedrørende geografiske områder vært samlet i et pkt. Bodø kommune støtter en forskyvning av grensen mellom de to HRS-enes geografiske ansvarsområde sørover, f eks til 62-graden. Grensen bør settes i lys av nye grenser mellom politidistriktene. Side11

12 Under pkt 3-4 Redningsledelsen omtaler JDs forslag «lostjenesten». Det bør endres til f eks «Kystverket/lostjenesten» for å tydeliggjøre hvilken statlig instans som har ansvaret for losloven og oppfølging av losplikt. JDs forslag gir frivillige organisasjoner en tydelig plass i organiseringen av redningstjenesten i Norge, noe Bodø kommune finner å være både riktig og meget positivt. JDs forslag kunne med fordel klargjort organiseringen knyttet til redningsinnsats til sjøs (RITS) og de (inter-)kommunale brannvesenenes innsats ifm brannbekjempelse til sjøs, redningsdykking innenfor og utenfor territorialgrensen, elvedykking mm. Dette for å gi et mer helhetlig bilde av organiseringen av norsk redningsledelse. Bodø kommune oppfordrer JD til å vurdere hvorvidt Rogaland brann og redning IKS og Salten Brann IKS bør ha en plass i redningsledelsen, jfr pkt 2-2 i forslaget. Brannressursene er i en særstilling fordi de hentes fra kommunene, som ellers ikke er representert i redningsledelsen. Side12

13 Se høringsliste Deres ref. Vår ref. Dato 14/ MESE Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet (JD)sender vedlagte forslag til ny kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten på alminnelig høring. Ett forslag til oppdatert organisasjonskart for hovedredningssentral og lokal redningssentral er også vedlagt for evt. synspunkter. Det anmodes om at mottakerne av denne høringen gjør den kjent for relevante aktører som ikke står på høringslisten. Høringsfristen er 20. mars Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert. 1. Bakgrunn Gjeldende organisasjonsplan for redningstjenesten ble vedtatt 4. juli Ny instruks for redningstjenesten ble vedtatt 13. september Her ble det blant annet fastsatt at Hovedredningssentralen (HRS) skulle ledes av én redningsdirektør. Instruksen av 2013 er imidlertid ikke iverksatt. Bakgrunnen for dette er at det var ulike oppfatninger blant høringsinstansene om denne instruksen. JD har derfor vurdert saken på nytt og fremmer nå i stedet vedlagte forslag som innebærer en revisjon av gjeldene kongelig resolusjon 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge. Utgangspunktet for vurderingen har vært at redningstjenesten fungerer bra i dag og at eventuelle endringer skal være til det bedre og ikke gå på bekostning av evnen til å håndtere de konkrete hendelsene. Både instruks for redningstjenesten av 2013 og gjeldende kongelig resolusjon av 1980 finnes på Lovdata. Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Avdeling for krisehåndtering, beredskap og sikkerhet Telefaks Side13 Saksbehandler Mette Sylvelin Seyersted mette.seyersted@jd.dep.no

14 JD arrangerte et høringsmøte 16. desember 2014 for Politidirektoratet (POD)og Hovedredningssentralen (HRS Nord-Norge og HRS Sør-Norge). Forslaget ble også forelagt Redningstjenestens personalforening (RTPF) som representerer et flertall av de tilsatte ved HRS. Vedlagte forslag til ny kgl. res. er justert noe på bakgrunn av innspillene fra POD, HRS og RTPF. JD vil også vurdere mottatte innspill i forhold til oppdatering mv. av underliggende instrukser (til politimester og redningsledelse). 2. Hovedtrekkene i forslaget Hovedtrekkene i gjeldende kgl. res. og de grunnleggende prinsippene om samvirke, ansvar, integrert tjeneste og koordinering legges til grunn og videreføres. Disse prinsippene er beskrevet i 1-4. Endringsforslagene går i hovedsak ut på å tydeliggjøre styrings- ansvars-, varslings- og rapporteringslinjer, klargjøre ordlyd og innhold og, der forutsetningene er endret, oppdatere innholdet i tråd med gjeldende praksis. Videre defineres en del sentrale begreper (1-3) og det legges opp til en mer oppdatert struktur, blant annet et eget innledende kapittel. Følgelig fremmes forslaget i form av en ny kongelig resolusjon. Underliggende instrukser til politimestrene, redningsledelsen mv. skal oppdateres slik at de blir i tråd med ny kongelig resolusjon. JD vil oppdatere instruks til politimestrene og redningsledelsen i sammenheng med høringen og ønsker spesielt å involvere Helseog omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet i dette arbeidet siden alle er overordnede departement for ulike medlemmer av redningsledelsen. Vi anmoder spesielt om innspill fra nevnte departementer på hvordan slik involvering best kan ivaretas. 3. Nærmere om forslaget Rettslig forankring mv. Ny kongelig resolusjon hjemles i politiloven 27 om ulykkes og katstrofesituasjoner hvor det fremgår av andre ledd at Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon. Kongen trenger ikke lovhjemmel for å fastsette organiseringen av statsforvaltningen. Det fremgår imidlertid av kommentarene til 27 at andre ledd blir hjemmelsbestemmelse for regler om organisering av redningstjenesten (Ot.prp. nr. 22 ( ) Om lov om politiet (politiloven)s. 75). Av lovens forarbeider side 56 fremgår dessuten: Bestemmelsen i lovutkastet 27 første ledd sikter ikke mot å gjøre noen endring i den gjeldende plan for redningstjenesten. Man finner imidlertid at oppgavene bør fremgå av loven, og annet ledd vil i fremtiden være lovhjemmel for bestemmelser som i dag er fastsatt ved kgl. resolusjon. Sjø- og luftredningstjenesten er i tillegg regulert i internasjonale overenskomster som Norge er part i. Dette presiseres i forslaget (1-2). De internasjonale overenskomstene 2/5 Side14

15 utgjør imidlertid ikke noe hjemmelsgrunnlag for kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten som fastsetter den nasjonale redningstjenestens nærmere organisering og rutiner for samarbeid, ledelse koordinering ansvar og oppgaver, se 1-1 Formål. Justis- og beredskapsdepartementets rolle I 1-5 presiseres at redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og at departementet gir nærmere instrukser og retningslinjer for utøvelse av redningstjenesten. Redningstjeneste JD ønsker å stadfeste gjeldende forståelse av begrepet redningstjeneste og i forslaget 1-3 lyder definisjonen: Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer elle ved særskilte tiltak. Den utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler. Politimesterens roller Politimesteren i det relevante distrikt delegeres myndighet til å lede HRS (2-3), lokal redningssentral (LRS, 3-5)og redningsledelsen (2-2 og 3-4). Det presiseres at denne funksjonen kommer i tillegg til rollen som leder for politidistriktet (2-3 og 3-5). Virksomhetsområdet for HRS Presiseringen av de enkelte hovedredningssentralers virksomhet nord og syd for 65 nordlige breddegrad foreslås tatt ut slik at JD kan fastsette virksomhetsområdet ved instruks og derved ha mulighet til å endre dette uten å måtte gå veien om revisjon av kongelig resolusjon (2-1). En slik instruks vil måtte iverksettes samtidig med ny kongelig resolusjon. HRS og LRS Det videreføres at HRS leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste) og at landredningsaksjoner normalt ledes og koordineres av de lokale redningssentralene (LRS), se 2-1. Det videreføres videre at de lokale redningssentralene er underordnet HRS (1-3 og 3-1) og det presiseres at HRS om nødvendig kan overta ledelses- og koordineringsansvaret fra en LRS under en redningsaksjon (3-1). HRS sin plikt til å føre tilsyn med LRS videreføres, se /5 Side15

16 HRS og samvirket Hovedredningssentralens pådriveransvar for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene anses som så viktig at det foreslås nedfelt i kongelig resolusjon (2-1). Redningsledelsen - HRS og LRS Medlemmene i redningsledelsen for HRS og LRS er oppdatert og justert på bakgrunn av mottatte innspill. Blant annet er Luftfartstilsynet foreslått som nytt medlem i redningsledelsen på HRS-nivå. Synspunktet er at Luftfartstilsynet kan fylle en viktig funksjon i redningsledelsen, spesielt mellom hendelsene. Det anmodes spesielt om innspill og synspunkter når det gjelder medlemmer i redningsledelsen. Sammenlignet med gjeldende kongelig resolusjon av 1980 omtales redningsledelsen ikke lenger som kollektiv redningsledelse og medlemmene i redningsledelsen omtales utelukkende som medlemmer, i motsetning til faste medlemmer. Dette er ment som språklige forenklinger. Videre gjenspeiler fjerningen av kollektiv at redningsledelsen anses som et kollegium, mer enn et kollektiv. Varslingsplikt Det klargjøres at politimesteren skal sørge for at redningsledelsen varsles ved redningstilfeller som vil kunne kreve redningsledelsens involvering, se 2-2 jf. 2-3 og 3-4 jf Det videreføres at redningsledelsen innkalles dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer av redningsledelsen krever det (2-2 og 3-4). Redningsledelsens funksjoner Det presiseres at redningsledelsen, når den er innkalt, leder og koordinerer redningsaksjonen på strategisk nivå (som supplement til redningsledernes operative funksjon ved gitte hendelser) jf. 2-2 og 3-4. Dette er i tråd med gjeldende praksis og anses som en hensiktsmessig funksjon for redningsledelsen. Begrensingen til ledelse på strategisk nivå gjelder redningsledelsen som kollegium, ikke politimesteren som i kraft av å lede HRS kan lede på det nivå han ønsker. Videre nedfelles redningsledelsens ansvar for å bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. Redningsledere og politiets operasjonssentral For HRS tydeliggjøres det at redningsledere, etter fullmakt fra politimesteren, leder og koordinerer redningsaksjoner når redningsledelsen ikke er innkalt (2-4). Tilsvarende fremgår det av 3-6 (om LRS) at politidistriktets operasjonssentral håndterer redningsaksjoner etter fullmakt fra politimesteren når redningsledelsen ikke er innkalt. Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonen på et strategisk nivå, se avsnittet over. Rapportering Ansvar for rapportering til JD er lagt til redningsledelsen ved politimesteren (2-2). Rapportering skjer til JD og ikke til POD. Dette underbygger at politimesterens ledelse 4/5 Side16

17 av HRS/LRS og redningsledelse er en annen funksjon enn rollen som leder av politidistriktet. Rådgivere Rådgiverne som redningsledelsen kan benytte ved behov for faglig spisskompetanse listes ikke opp i forslaget til ny kongelig resolusjon. Hensikten er å legge til rette for mer fleksibilitet med hensyn til hvem som kan benyttes som rådgivere. Av hensyn til behovet for fleksibilitet spesifiseres heller ikke antall LRS i forslag til ny kongelig resolusjon. Svalbard lokale redningssentral Omtalen av Svalbard lokale redningssentral og redningsledelsens medlemmer er også søkt oppdatert. Flyredningssentraler Flyredningssentralene omtales ikke lenger da disse er blitt en integrert del av HRS. Førøvrig vises til vedlagte forslag til ny kongelig resolusjon og forslag til oppdatert organisasjonskart for hovedredningssentral og lokal redningssentral 4. Videre prosess Departementet tar sikte på en snarlig ferdigstillelse av utkastet etter høringen. Utkastet til kongelig reslolusjon vil deretter bli sendt på departementsforeleggelse med målsetting om fastsettelse før sommeren. Med vennlig hilsen Pål Anders Hagen kst. avdelingsdirektør Mette Sylvelin Seyersted seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Forslag til kgl. res. Organisasjonsplan for redningstjenesten Forslag til oppdatert organisasjonskart for hovedredningssentral og lokal redningssentral Høringsliste 5/5 Side17

18 Forslag - Organisasjonsplan for redningstjenesten Vedtatt ved kongelig resolusjon [dato] med hjemmel i politiloven 27. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 1 Innledning 1-1 Formål I denne kongelige resolusjonen fastsettes redningstjenestens organisering og rutiner for samarbeid, ledelse, koordinering, ansvar og oppgaver. Formålet er å ivareta en integrert redningstjeneste basert på nasjonal dugnad og samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører. 1-2 Internasjonale forpliktelser for sjø- og luftredningstjenesten I tillegg til denne kongelige resolusjonen er sjø- og luftredningstjenesten regulert gjennom internasjonale overenskomster som Norge er part i, herunder SAR-konvensjonen (International Convention on Maritime Search and Rescue, 1979) og ICAO-konvensjonen (Convention on International Civil Aviation 1944) med etterfølgende endringer. 1-3 Definisjoner Redningstjeneste: Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. Den utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler. Hovedredningssentralene: Offentlige organer for ledelse og koordinering av redningsaksjoner. De lokale redningssentralene: Det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under en redningsoperasjon. Samvirkepartnere: Offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer som kan bidra med kompetanse, personell, materiell og/eller infrastruktur under redningsaksjoner. Redningshelikopter: Spesialutrustet helikopter med besetning og kapasiteter til å kunne utføre søk- og redningsoppdrag. 1-4 Grunnleggende prinsipper Redningstjenesten er bygget på følgende grunnleggende prinsipper: 1 Side18

19 Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeid og under redningsaksjoner. Ansvarsprinsippet: Det organ som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse under en redningsaksjon, uavhengig av omfang og årsak til denne. Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste, noe som innebærer at den omfatter alle typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste. Koordineringsprinsippet: Redningstjenesten koordineres i forberedelser og innsats gjennom hovedredningssentralene og underlagte lokale redningssentraler. 1-5 Redningstjenesten Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet og omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. Den utøves som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører under ledelse av to hovedredningssentraler (HRS) og underordnede lokale redningssentraler (LRS). Justis- og beredskapsdepartementet gir nærmere instrukser og retningslinjer for utøvelse av redningstjenesten. 1-6 Geografisk ansvarsområde Redningstjenestens geografiske ansvarsområde er i tillegg til norsk territorium med Svalbard, de sjø- og havområdene og luftrommet over som til enhver tid er fastsatt av Norge i samråd med nabostater på grunnlag av internasjonale overenskomster hvor Norge har forpliktet seg til å yte redningstjeneste, se pkt Norge er i tillegg bundet av internasjonale avtaler om redningssamarbeid som forplikter ut over det fastsatte geografiske ansvarsområdet. Kapittel 2 Hovedredningssentralene 2-1 Hovedredningssentralene Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste) i hver sin del av landet. Dette skjer enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord Norge eller Hovedredningssentralen Sør Norge, eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Hovedredningssentralen har også et særskilt pådriveransvar for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene. 2 Side19

20 Den enkelte hovedredningssentrals geografiske ansvarsområde fastsettes i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet. Ved behov skal de to hovedredningssentralene overta eller bistå i hverandres redningsaksjoner eller i utførelsen av andre oppgaver. Hovedredningssentralene leder og koordinerer sjø- og luftredningsaksjoner. Landredningsaksjoner ledes og koordineres normalt av de lokale redningssentralene, jf. kapittel 3. Hovedredningssentralene utfører sin virksomhet fra Bodø og Sola. 2-2 Redningsledelsen Hver av de to hovedredningssentralene består av en redningsledelse, sammensatt av de sentrale samvirkepartnerne, med politimestrene med ansvar for Bodø og Sola som ledere. Redningsledelsen består for øvrig av representanter for Forsvaret, Avinor, Luftfartstilsynet, Kystverket, fylkeslegen, Telenor Maritim Radio og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De offentlige representantene utpekes av de respektives departement. Sekretariatsfunksjonen for redningsledelsen ivaretas av administrasjonen ved hovedredningssentralene. Redningsledelsens medlemmer skal varsles ved redningstilfeller som vil kunne kreve redningsledelsens involvering og orienteres summarisk om øvrige redningstilfeller. Etter at medlemmene er varslet, innkalles redningsledelsen til en redningsaksjon dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer i redningsledelsen krever det. Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonene på strategisk nivå. Medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer eller foresatte. Redningsledelsens ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks. Redningsledelsen skal for øvrig bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. De skal møtes jevnlig for gjennomgåelse av hovedredningssentralens virksomhet, samt for å planlegge og legge frem forslag til Justis- og beredskapsdepartementet om eventuelle tiltak for redningstjenesten. Ved uenighet i redningsledelsen, avgjør politimesteren. Redningsledelsen ved politimesteren rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet. 2-3 Politimesteren Politimesteren med ansvar for Bodø leder Hovedredningssentralen Nord-Norge og politimesteren med ansvar for Sola leder Hovedredningssentralen Sør-Norge. Politimesteren er delegert slik myndighet som leder for redningsledelsen og som representant for en sentral samvirkepart i redningstjenesten. Denne funksjonen kommer i 3 Side20

21 tillegg til rollen som leder for politidistriktet. Myndigheten omfatter både operative og administrative forhold. Politimesteren skal sørge for at redningsledelsens medlemmer varsles som beskrevet i pkt. 2-2 tredje ledd. 2-4 Hovedredningssentralens ansatte Ved hovedredningssentralene er det ansatte i administrative og operative stillinger. En avdelingsdirektør forestår hovedredningssentralens daglige drift etter fullmakt fra politimesteren. Når redningsledelsen ikke er innkalt, ledes og koordineres redningsaksjoner normalt av redningsledere, etter fullmakt fra politimesteren. Varslingsplikten fremgår av pkt. 2-2 tredje ledd, jf. pkt. 2-3 tredje ledd. De ansattes ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks. 2-5 Rådgivere Hovedredningssentralene kan benytte faglige rådgivere. Disse bistår hovedredningssentralene med faglig spesialkompetanse. Den enkelte hovedredningssentral utpeker hvilke av rådgiverne som skal delta under en redningsaksjon eller under forberedelse/planarbeid. 2-6 Tilsyn Hovedredningssentralene skal jevnlig føre tilsyn med lokale redningssentraler, etter nærmere instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet. 2-7 Kommunikasjonsvirksomhet Politimesteren, eller den han bemyndiger ved hovedredningssentralen, har ansvar for kommunikasjonsvirksomheten. 2-8 Informasjon til pårørende Ved hovedredningssentralene skal det stilles lokaler til disposisjon for politiets informasjon til pårørende. Politiet er ansvarlig for etablering, organisering og dimensjonering av dette. 2-9 Redningshelikoptertjenesten Redningshelikoptertjenesten er et dedikert operativt element i den norske statens redningstjeneste med søk- og redningstjeneste som sin primæroppgave. Tjenesten omfatter de offentlige redningshelikoptrene som eies av Justis- og beredskapsdepartementet og opereres av Luftforsvaret, Sysselmannens helikoptre på Svalbard, samt eventuelt andre innleide redningshelikoptre for formålet. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for Redningshelikoptertjenesten og står for den løpende disponeringen av helikoptrene gjennom hovedredningssentralene. 4 Side21

22 Kapittel 3 De lokale redningssentralene 3-1 De lokale redningssentralene De lokale redningssentralene leder og koordinerer normalt landredningsaksjoner. Den enkelte lokale redningssentralen utfører sin virksomhet fra det aktuelle politidistrikt. Virksomheten foregår normalt fra politidistriktets operasjonssentral. De lokale redningssentralene er underordnet hovedredningssentralene, jf. pkt. 1-4 første ledd annet punktum. Hovedredningssentralene kan om nødvendig overta ledelses- og koordineringsansvaret fra en lokal redningssentral under en redningsaksjon. Etter beslutning fra hovedredningssentralen leder og koordinerer den lokale redningssentralen også redningsaksjoner utenfor eget distrikt. 3-2 Virkeområde Den lokale redningssentralens virkeområde omfatter det enkelte politidistrikt, samt eventuelt andre land-/sjøområder etter pålegg fra vedkommende hovedredningssentral. 3-3 Varsling til hovedredningssentralene De lokale redningssentralene skal uten opphold varsle den aktuelle hovedredningssentralen ved ethvert mulig redningstilfelle. 3-4 Redningsledelsen Den lokale redningssentralen består av en redningsledelse, sammensatt av de viktigste samvirkepartnerne innen landredning, med politimesteren som leder. Redningsledelsen består av representanter for brann- og redningstjenesten, Fylkeslegen, kommunal havnemyndighet, lostjenesten (der det er relevant), Forsvaret, Avinor (eventuell annen lokal luftfartsmyndighet), Sivilforsvaret, en representant for de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, samt Fylkesmannens beredskapsorganisasjon. De offentlige representantene utpekes av de respektives departement eller relevant lokal myndighet. Redningsledelsens medlemmer skal varsles ved redningstilfeller som vil kunne kreve redningsledelsens involvering og orienteres summarisk om øvrige redningstilfeller. Etter at medlemmene er varslet, innkalles redningsledelsen til en redningsaksjon dersom politimesteren eller minst to andre medlemmer i redningsledelsen krever det. Når redningsledelsen er innkalt, leder og koordinerer redningsledelsen redningsaksjonene på strategisk nivå. Medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer, relevant lokal myndighet og foresatte. Redningsledelsens ansvar og oppgaver reguleres i egen instruks. Redningsledelsen skal for øvrig bidra til å utvikle den samvirkende redningstjenesten. De skal møtes jevnlig for gjennomgåelse av lokal redningssentrals virksomhet, samt for å planlegge og legge frem forslag om eventuelle tiltak for redningstjenesten. Forslagene sendes til den 5 Side22

23 aktuelle hovedredningssentralen eller eventuelt til Justis- og beredskapsdepartementet via hovedredningssentralen. Ved uenighet i redningsledelsen, avgjør politimesteren. 3-5 Politimesteren Politimesteren i det enkelte politidistrikt leder den enkelte lokale redningssentral. Politimesteren er delegert slik myndighet som leder for redningsledelsen og som representant for en sentral samvirkepart i redningstjenesten. Denne funksjonen kommer i tillegg til rollen som leder for politidistriktet. Politimesteren skal sørge for at redningsledelsens medlemmer varsles som beskrevet i pkt. 3-4 annet ledd. 3-6 Politiets ressurser De lokale redningssentralene benytter i nødvendig utstrekning politiets ressurser i samsvar med politiets organisering og tjenesteordning. Når redningsledelsen ikke er innkalt, håndteres redningsaksjoner normalt av politidistriktets operasjonssentral etter fullmakt fra politimesteren. Varslingsplikten fremgår av pkt. 3-4 annet ledd, jf. pkt. 3-5 annet ledd. 3-7 Rådgivere De lokale redningssentralene kan benytte faglige rådgivere. Disse bistår de lokale redningssentralene med faglig spesialkompetanse. I sin rolle som leder av redningsledelsen utpeker politimesteren hvilke av rådgiverne som skal delta under en redningsaksjon eller under forberedelse/planarbeid. 3-8 Kommunikasjonsvirksomhet Politimesteren, eller den han bemyndiger ved den lokale redningssentralen, har ansvar for kommunikasjonsvirksomheten. 3-9 Informasjon til pårørende Politiet er ansvarlig for etablering, organisering og dimensjonering av informasjon til pårørende Særskilt om den lokale redningssentralen på Svalbard Den lokale redningssentralen på Svalbard utøver normalt sin virksomhet fra Sysselmannens kontor. Ansvarsområdet omfatter landområder innenfor Svalbard sysselmannsdistrikt og eventuelt andre områder etter pålegg fra hovedredningssentralen. Redningsledelsen ledes av Sysselmannen og består av representanter for ledelsen i følgende lokale organer: brann- og redning, helsevesenet, Kystverket, Telenor Svalbard AS, Avinor, aktuell helikopteroperatør, representant for frivillige organisasjoner, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S. Ved behov kan rådgivere innkalles. 6 Side23

24 Politimesterens gjøremål i den lokale redningssentralen ivaretas av Sysselmannen. Kapittel 4 Felles bestemmelser 4-1 Planverk og øvelser Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal ha oppdaterte planverk. Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene skal jevnlig avholde og delta i internasjonale og nasjonale redningsøvelser. Øvelsene skal bidra til å utvikle kvaliteten på tjenesten og samvirket mellom aktørene i redningstjenesten. 4-2 Varsling Nødsentralene (politi, brann og helse) skal uten opphold varsle hovedredningssentralen eller den lokale redningssentralen ved mulig redningsaksjon. Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene skal gjøre eksisterende varslingsmuligheter kjent for allmennheten. 4-3 Utgifter i forbindelse med redningstjenesten I tråd med samvirkeprinsippet plikter offentlige institusjoner (statlige, kommunale og fylkeskommunale) å delta i redningstjenesten og bærer selv alle utgifter som påløper i forbindelse med søk- og redningsaksjoner og redningsøvelser. Offentlige institusjoner stiller også ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data mv. kostnadsfritt til disposisjon overfor hovedredningssentralene og lokale redningssentraler. Private virksomheter, privatpersoner og frivillige organisasjoner kan kreve refusjon av dokumenterte utgifter i forbindelse med redningsinnsats etter gjeldende bestemmelser. Et vilkår for refusjon er at innsatsen har skjedd etter beslutning fra hovedredningssentralen eller den lokale redningssentralen. 4-4 Endring i sammensetning av redningsledelsen Justis- og beredskapsdepartementet kan ved behov og i samråd med andre aktuelle departementer, endre sammensetningen av redningsledelsen. Kapittel 5 Ikrafttredelse mv. Denne kongelige resolusjonen trer i kraft [dato]. Fra samme tid oppheves kongelig resolusjon av 4. juli 1980 Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge og kgl. res. av 13. september 2013 Instruks for redningstjenesten. 7 Side24