PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR KRYSS MELLOM FV. 255 OG FV. 315, LINFLÅKRYSSET I GAUSDAL KOMMUNE. Statens vegvesen. Planbeskrivelse

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR KRYSS MELLOM FV. 255 OG FV. 315, LINFLÅKRYSSET I GAUSDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

2

3 PLANBESKRIVELSE 3 (15) FV. 255 OG FV. 315, LINFLÅKRYSSET I GAUSDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan og byggeplan for Linflåkrysset Dokument nr.: 01 Filnavn: Linflåkrysset-Planbeskrivelse.docx Revisjon Dato Utarbeidet av IRELIL IRELIL Kontrollert av IRELIL IRELIL Godkjent av IRELIL IRELIL Beskrivelse Til off. ettersyn Til off. ettersyn Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Korrigert/ supplert tekst, kapittel og Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4 (15) PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1. BAKGRUNN Bakgrunn for planarbeidet Målet med arbeidet Eksisterende planer PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE AREALBRUK Beliggenhet Eksisterende arealbruk Eiendomsforhold Planprosess og medvirkning PLANFORSLAGET Reguleringsformål bebyggelse og anlegg Reguleringsformål - Samferdselsanlegg Justert høyde inn mot krysset nordfra Fotgjengerfelt og delvis kanalisering i krysset Bussholdeplasser endres Ambulanse VIRKNINGER AV PLANEN Landskap Kulturminner og kulturmiljø Arealbeslag, landbruk Naturmiljø og biologisk mangfold Trafikk og trafikksikkerhet Støy Luftforurensning og forurenset grunn Konsekvenser for barn og unge Universell utforming Samfunnsberedskap og sikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden FIGUROVERSIKT Figur 1 Planområdets beliggenhet... 7 Figur 2 På veg inn mot krysset fra nord Figur 3 Trafikkøyer i krysset Figur 4 Endringer i bussholdeplasser VEDLEGG Plankart Planbestemmelser VEDLEGG Rambøll

5 PLANBESKRIVELSE 5 (15) Ramboll

6 6 (15) PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Krysset ligger like ved den videregående skolen på stedet. Det siste året er det bygget et nytt idrettsanlegg inntil krysset, og Gausdal kommune og Oppland fylkeskommunen planlegger utvidelse av idrettshall og videregående skole. I den forbindelse blir det også etablert en ny skolebussterminal i sørøstre kvadrant av krysset. Det har tidligere vært flere trafikkulykker i krysset mellom fv. 255 og fv. 315 på Linflåa ved Segalstad bru i Gausdal Det er delvis for høyt fartsnivå gjennom krysset, noe som kan ha vært medvirkende til ulykkene som er registrert. På grunn av stigningsforholdene er det dårlig sikt inn mot krysset for trafikken som kommer nordfra på fv Med bakgrunn i dette ønsker Statens vegvesen å utbedre krysset for å redusere hastigheten og øke oversikten i krysset. 1.2 Målet med arbeidet Målet med prosjektet er å bedre trafikkavviklingen og trafikksikkerheten for kjørende, gående og syklende, og at man på den måten skal unngå ulykker i krysset. 1.3 Eksisterende planer Området, med unntak av selve Linflåkrysset, har vært gjenstand for en omfattende planleggingsaktivitet de siste årene. Dette henger sammen med den satsningen som Gausdal kommune har på næringsutvikling. Følgende planer er vedtatt i området de siste årene og som berører prosjektet: Reguleringsplan for Linflåa idrettsplass. Reguleringsplan for Linflåa-Furulund. Reguleringsplan for Segalstadvollen-Bjørndalsvollen. 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE AREALBRUK 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger ved Segalstad bru i Gausdal kommune. Planområdets beliggenhet er vist på figuren under. Planområdet omfatter selve vegområdet ut til byggegrensene for de aktuelle vegene. Rambøll

7 PLANBESKRIVELSE 7 (15) Figur 1 Planområdets beliggenhet 2.2 Eksisterende arealbruk Området som berøres av selve veganlegget er i dag i hovedsak veggrunn, men i forbindelse med tiltaket vil noe boligeiendom og noe landbruksareal og offentlig formål bli berørt. 2.3 Eiendomsforhold Dagens veggrunn eies av Statens vegvesen, områdene sør for krysset er eid av Gausdal kommune, mens området nord for krysset er privat eiendom, i hovedsak boligeiendommer. 2.4 Planprosess og medvirkning Planarbeidet ble startet med varsel om oppstart den 3. juni Det ble arrangert et åpent møte om planen den I første omgang ble det vurdert å bygge om krysset til rundkjøring. Dette alternativet gikk en imidlertid bort fra av hensyn til kostnader og inngrep i naboeiendommer. Det er siden utarbeidet et forslag med en delvis kanalisering av krysset, innarbeiding av fotgjengerkryssinger og justeringer av bussholdeplasser som nå legges fram til behandling. Hensyn til trafikksikkerhet er tillagt stor vekt, og de foreslåtte tiltakene med innsnevring og fartsreduksjon anses i å gi minst like god effekt som en rundkjøring. Ramboll

8 8 (15) PLANBESKRIVELSE Innspill til planarbeidet. Det er i forbindelse med oppstartvarselet mottatt i 3 innspill fra offentlige myndigheter til planarbeidet: Fylkesmannen i Oppland peker på overordna retningslinjer for å redusere nedbygging av landbruksarealer. Fylkesmannen forventer at kravene til universell utforming ivaretas Oppland fylkeskommune, kulturvern har ikke kjennskap til at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminner. Området ble befart i 2009, men de registerringer som da ble gjort ligger utenfor det aktuelle planområdet for krysset. Oppland fylkeskommune, regionalenheten viser til prinsipper for universell utforming som bør være førende for planarbeidet. Det vises også til en tidligere dispensasjonssøknad for området knyttet til ambulansesentral for Gausdal, som er tenkt lokalisert i området for offentlig bebyggelse i sørøstre kvadrant av krysset. Det anbefales at denne adkomsten løses gjennom planarbeidet Rambøll

9 PLANBESKRIVELSE 9 (15) 3. PLANFORSLAGET 3.1 Reguleringsformål bebyggelse og anlegg Planforslaget innebærer regulerings av området til følgende utbyggingsformål: Boliger Offentlig og privat tjenesteyting Forretning/ kontor/ industri Idrettsanlegg Alle disse formålene er videreføring av tilstøtende reguleringsplaner, og er tatt inn i planen for å sørge for sammenheng med disse planene. I området sør-øst for krysset der bl. a. Gausdal videregående skole og idrettshallen ligger er reguleringsformålet i eksisterende plan offentlig bebyggelse. Denne reguleringsformen er ikke lenger mulig etter nye plan og bygningslov, så her har en benyttet formålet offentlig og privat tjenesteyting som anses å dekke de samme byggemulighetene. Det er benyttet samme reguleringsbestemmelser som tidligere både i dette byggeområdet og de andre byggeområdene. 3.2 Reguleringsformål - Samferdselsanlegg Det offentlige vegarealet er regulert til Kjøreveger Gang- og sykkelveger Annet vegareal I hovedsak er trafikkarealene beholdt som i dag, men det forslås noen tiltak for å bedre trafikksikkerheten i krysset Justert høyde inn mot krysset nordfra I dag er stigningen mot krysset når en kommer nordfra på fv. 315 slik at det er redusert sikt inn mot krysset, se Figur 2. Dette gir dårlig oversikt for trafikantene. Den bratte adkomsten til krysset er også et problem på glatt føre, da det kan være vanskelig å komme i gang igjen etter den pålagte stoppen inn mot krysset. For å bedre dette er det lagt inn en heving av vegen nordfra inn mot krysset, slik at de siste 25 meterne inn mot krysset får en stigning som beskrevet i vegnormalene /1/. Dermed bedres oversikten inn mot krysset, og forholdene om vinteren blir bedre. Stigningsforholdene går fram av tegning C01 som følger som vedlegg til planen. En følge av stigningsendringen her er at adkomstene til eiendommene langs denne delen av vegen må justeres. Vegen blir liggende noe høyere enn dagens veg forbi adkomstene. Adkomsten til de tre boligene øst for fv. 315 må fylles noe opp inn mot eiendommene. Oppfyllingen vil strekke seg en kort strekning inn på de aktuelle eiendommene men vil utgjøre små inngrep i arealer på tomtene. På vestsida ev vegen må den felles adkomsten til tre boliger heves noe inn mot vegen, men dette vil ikke gi utslag på bebygde boligtomter. Ramboll

10 10 (15) PLANBESKRIVELSE Figur 2 På veg inn mot krysset fra nord Fotgjengerfelt og delvis kanalisering i krysset Et mål med arbeidet har vært å redusere hastighetsnivået i krysset, og øke sikkerheten for myke trafikanter. Det foreslås å senke fartsgrensen fra 60 km/t til 50 km/t gjennom krysset. For å påvirke hastigheten har en ønsket å gi et inntrykk av en innsnevring i det brede trafikkarealet i krysset. Dette er gjort ved å legge inn trafikkøyer som vist på figuren ved siden av. Figur 3 Trafikkøyer i krysset Det er også lagt inn et nytt fotgjengerfelt over fv. 255 for å øke sikkerheten og framkommeligheten for gående på denne forbindelsen. Ved begge de to fotgjengerkryssingene blir det med dette en rabatt midt i vegen som også vil bidra til trygghet for myke trafikanter Rambøll

11 PLANBESKRIVELSE 11 (15) Trafikkøyene gir også en forbedring av forholdene for de gående som skal krysse over fotgjengerfeltene i krysset. Siden formålet med tiltaket er trafikksikkerhet og en her legger vekt på å skille ulike trafikanter og redusere farten gjennom krysset, blir det ikke bygget avkjøringsfil(er.) Bussholdeplasser endres Samtidig med at denne reguleringsplanen utarbeiders arbeides det med planlegging og byggeforberedelser for utvidelse av Gausdal videregående skole. I den planen legges det opp til en ny og samlet bussholdeplass for skolebusser og rutebusser i sør-østre kvadrant av krysset, som vist på illustrasjonen under. Figur 4 Endringer i bussholdeplasser I figuren er planlagt parkering ved videregående skole/ idrettshall lagt inn, som skissert av Oppland fylkeskommune. Det er i dag tre bussholdeplasser i krysset som foreslås fjernet. Disse bussholdeplassene som til dels betjener mange skoleelever til/fra skolen fører til stor gangtrafikk i kryssområdet. I planene for skolen legges det derfor opp til en samlet og sikrere betjening inne på området som er Ramboll

12 12 (15) PLANBESKRIVELSE regulert til offentlig formål som vist på figuren. I reguleringsplane for krysset legges det derfor opp til å fjerne de tre bussholdeplassene. Det er imidlertid et ønske om å opprette en ny bussholdeplass i nordøstre kvadrant av krysset som et stoppested for rutebusser i denne retningen. Av hensyn til stigningsforholdene er denne lagt nord for stigningen inn mot krysset slik figuren viser Ambulanse. Nær krysset er det avkjøring for ambulanse. Den går videre over parkeringen foran videregående skole og til ambulansesentralen. 4. VIRKNINGER AV PLANEN Reguleringsplanen for Linflåkrysset innebærer svært små endringer i forhold til dagens situasjon. De store trekkene i utviklingen av Segalstad bru Linflåa-området er fastlagt gjennom de tre reguleringsplanene som er nevnt i kapittel Landskap Landskapseffekten av tiltaket vil være lite. Vegarealet vil bli marginalt større uten at dette vil gi noen landskapseffekt verken sett fra kryssområdet eller fra lengre hold. Eventuelle støyskjermer vil ha størst virkning på landskapet. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø I henhold til uttalelse fra Fylkeskommunens kulturvernavdeling ved varsel om oppstart av planarbeidet er det ikke registrert kulturminner i det aktuelle planområdet. 4.3 Arealbeslag, landbruk Planforslaget legger beslag på anslagsvis 470 m 2 boligtomt og 275 m 2 dyrka mark. Planen gir ingen endringer i arronderings-, drifts- og adkomstforhold til dyrka mark eller andre eiendommer. 4.4 Naturmiljø og biologisk mangfold Planområdet omfatter vegareal og noe privat tomtegrunn/ hager. Det anses ikke at planen vil ha vesentlige virkninger på biologisk mangfold. 4.5 Trafikk og trafikksikkerhet Planen for krysset vil ikke påvirke trafikkmengdene i noen av de tilliggende vegene. Krysset blir noe mer oversiktlig ved at de tre busslommene fjernes. Bortsett fra dette endres ikke trafikkbildet i området som følge av ombyggingen. Utbygging av skolen og idrettsanleggene i området rundt krysset fører til at krysset og nærområdet får økt biltrafikk og ikke minst at det Rambøll

13 PLANBESKRIVELSE 13 (15) blir flere gående og syklende. Ombyggingen av krysset for å redusere hastighetsnivået og bedre forholdene for myke trafikanter anses derfor som viktig. Det er ikke minst viktig at planen tar vare på en viktig fotgjengerkryssing over fv. 315 mellom skoleområdet og det nye idrettsanlegget. Trafikksikkerheten bedres også gjennom den oppryddingen i bussholdeplassene som det legges opp til i området. 4.6 Støy Planen innebærer ingen ny aktivitet som påfører omgivelsene støy. Støyulemper knyttet til planforslag skal vurderes i henhold til Miljødepartementets retningslinjer T1442 /2/. Retningslinjen anbefaler å beregne to støysoner rundt viktige støykilder: Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Hovedregel er at støyfølsom bebyggelse skal unngås. Rød sone er områder der støynivået utendørs overstiger 65 L den. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grenseverdien for gul sone er utendørs støynivå 55 L den. Det foreligger støyberegninger for dagens situasjon. Boligene nord for krysset ligger alle i gul sone, med et støynivå på L den. Planen innebærer ingen endringer i veggeometri eller trafikkmengder. Som følge av planen blir fartsgrensen redusert fra 60 km/t til 50 km/ t gjennom området. Dette vil gi en reduksjon i støynivået med anslagsvis 2 db utendørs. I veiledningsmaterialet til T1442 heter det at det for rene miljøtiltak og gang-/sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene kan godtas at det ikke gjøres ytterligere støytiltak. I Linflåkrysset vil selve vegtiltaket gi reduserte støynivå langs vegen, og det anses ikke nødvendig med ytterligere støytiltak knyttet til dette begrensede trafikksikkerhetstiltaket. 4.7 Luftforurensning og forurenset grunn Det er ikke kjent at det foreligger forurenset grunn i området. Tiltaket innebærer heller ikke ny aktivitet som øker risikoen for luftforurensing eller forurensing av grunnen. Trafikkmengdene i kryssområdet er ikke så store at det foreligger risiko for at grenseverdier for luftforurensing overskrides. 4.8 Konsekvenser for barn og unge Området rundt krysset har gjennom etableringen av det nye idrettsanlegget, planlagt utvidelse av videregående skole og idrettshall fått økt betydning som aktivitetsområde for barn og unge. Tiltaket som planlegges er i stor grad knyttet til trafikksikkerhet og sikkerhet for myke trafikanter. Det anses derfor at tiltakene som planlegges gjennom reguleringsplanen vil ha positiv effekt for barn og unge. 4.9 Universell utforming Tiltaket som planlegges har i liten grad innvirkning på den allmenne tilgjengeligheten til området og nærområdene. Gjennom bedre tilrettelegging for myke trafikanter anses det at Ramboll

14 14 (15) PLANBESKRIVELSE framkommeligheten for alle grupper bedres og at oversikten i krysset blir noe bedre. Alle kryssingspunkter planlegges uten terskler og med stigningsforhold som tilfredsstiller kravene til universell utforming Samfunnsberedskap og sikkerhet Det er utarbeidet en forenklet ROS-analyse for prosjektet (følger som vedlegg til planen) Denne viser at tiltaket som planlegges ikke har vesentlige effekter på samfunnssikkerhet og beredskap Konsekvenser i anleggsperioden Den planlagte ombyggingen av krysset vil i anleggsfasen berøre framkommeligheten i krysset noe, men det anses at byggingen kan skje uten at noen av vegarmene må stenges. Det forutsettes at det blir stilt strenge krav til sikring av myke trafikanter i anleggsperioden. Veganlegget krever at en går inn på boligeiendommer og landbruksareal underveis i byggingen. Det er avsatt et anleggsbelte i planen til dette formålet. Det forutsettes at arealene i anleggsbeltet skal tilbakeføres til opprinnelig bruk etter at anlegget er avsluttet. Det vil ikke være konflikt med bebyggelse i anleggsfasen. Rambøll

15 PLANBESKRIVELSE 15 (15) Referanser /1/ Håndbok 017, Veg- og gatenormaler, Statens vegvesen, mai 2008 /2/ Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Miljøverndepartementet. Ramboll