ORIENTERINGSSAK ADMINISTRASJONSUTVALGET

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Bjørnli Tlf: Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 11/ ORIENTERINGSSAK ADMINISTRASJONSUTVALGET Ordførers forslag til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Begrunnelse: Det vises til Hovedavtalens del B, 4 avsnitt 2: I halvårige møter drøftes kvalitets- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer, resultater fra KS sine kontakter med statlige myndigheter samt oppfølging av saker fra sentralt kontaktmøte. Skriv inn MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Bakgrunn: Vefsn kommune har et utstrakt delegasjonsreglement. Drøftinger er hovedsakelig delegert til rådmannen som eventuelt har forestått videredelegering der dette er naturlig og i tråd med gjeldende lov og regelverk. Det nevnes også her at rådmannen har faste jevnlige møter med alle fagorganisasjonene to ganger i året Samarbeidsforum mellom administrasjonen og fagorganisasjonene. I disse møtene er det anledning for begge parter å melde inn saker. Ut fra ovennevnte er det derfor naturlig at de halvårige møtene i administrasjonsutvalget derfor vil omfatte informasjon og orienteringer fra arbeid som pågår sentralt. Arbeidet sentralt vil imidlertid også bli koblet opp mot arbeid som pågår lokalt. Samhandlingsreformen KS mener det haster med en konkretisering av hvilke oppgaver, ansvar og myndighet som følger av samhandlingsreformen og hvordan reformen skal finansieres. Dette må konkretiseres i en egen gjennomføringsplan. Tidsperspektivet er kritisk

2 Hovedstyret i KS diskuterte samhandlingsreformen på sitt møte tirsdag 5. april. Kommunene er tydelige på behovet for en klargjøring av innholdet i reformen. Helsereformens kompleksitet og omfang tilsier at det er nødvendig med god planlegging og en konkret gjennomføringsplan. Reformen skal innføres fra 1. januar 2012, og KS vurderer tidsperspektivet som kritisk. Tilgang på relevant kompetanse vil være den største utfordringen ved innføringen av reformen. Flere oppgaver og større ansvar vil føre til et stort behov for styrket kompetanse. KS vil bidra til at samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og kommuner formaliseres for å tilpasse undervisningen til behovene for ny kompetanse i kommunene. KS ser det som avgjørende at samhandlingsreformen må basere seg på et likeverdig samarbeid mellom stat og kommune. Dette må gjenspeiles både i organisering av reformen, i klageordninger og ved vurderinger av kommunale vedtak. Kommunal medfinansiering KS mener en diagnosebasert kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester bør utformes slik at den begrenser kommunenes risiko og sikrer kommunene god dokumentasjon på hva de betaler for. Det må gjøres etterberegninger når medfinansieringsmodellen er implementert for å sjekke ut at omleggingen har virket økonomisk nøytralt for kommunene samlet. Et sentralt element for å lykkes med reformarbeidet er en konkret nasjonal gjennomføringsplan med tydelige resultatmål og milepæler. Det er særlig viktig å definere hva reformen skal starte opp med i 2012 Kommunen har fått invitasjon til å gi innspill til KS sin høringsuttalelse. Høruingsfrist er satt til 13.oktober. KS har frist til 26 oktober til å gi høringsuttalelse. Hovedstyrets eventuelle endringer i administrasjonens innstilling skal da tydeliggjøres. KS ønsker å få innspill fra medlemmene til KS sitt arbeid med høringsuttalelsen, og vil også sende ut KS sine prinsipielle synspunkter på hvilke områder det er viktig å gi høringsuttalelse på etter at dette er behandlet i Hovedstyret 1. september. Medlemmenes innspill til KS vil bli vurdert og innarbeidet i selve høringsuttalelsen. I Vefsn har en arbeidsgruppe vært i gang for å forberede samhandlingsreformen. Det er avholdt en rekke møter med bl.a. samarbeidspartnere og rapport er utarbeidet. Økte krav til barnehagene - men ikke økte ressurser Kunnskapsdepartementets tydeliggjøring av kravet til pedagogisk bemanning i barnehagene er i realiteten en endring, mener kommunesektorens organisasjon KS. Staten påfører dermed kommunene store ekstra utgifter, uten at de får penger til å følge opp. Den 15. august offentliggjorde Kunnskapsdepartementet en ny veileder om krav til pedagogisk bemanning i barnehagene. Ifølge departementet er dette en tydeliggjøring av hvilke krav dagens lovverk stiller. KS mener at departementet i realiteten skjerper kravene. KS er uenig i at kommunale og private barnehager har lagt feil forståelse av bemanningsforskriften til grunn, og understreker at barnehageeierne er bundet av lov og forskrift, ikke av veiledere. Men det er heller ikke noe i tidligere lovveileder som viser at dagens praktisering av pedagognormen er i strid med forskriften. Derfor framstår den nye

3 veilederen som et forsøk på å endre praksis, uten å følge opp med ressurser. KS anslår økt ressursbehov ved å følge den nye veilederen til punkt og prikke til mellom 200 millioner og 400 millioner kroner. KS er enig med departementet i at den kortsiktige effekten av de nye kravene vil være flere dispensasjonssøknader fra kommunene, siden det allerede i dag er mangel på personer med godkjent pedagogisk utdanning i arbeidsmarkedet. Dersom man lykkes i å utdanne og rekruttere flere med slik utdanning, vil kommunene måtte møte de nye kravene enten ved å svekke annen bemanning i barnehagene, si nei til flere barn uten rett til barnehageplass, eller eventuelt svekke kvaliteten på andre viktige tjenesteområder som pleie og omsorg eller skole. Vefsn kommune vil gå gjennom bemanningen i barnehagene for å se hvordan vi ligger an ifht veilederen. Sysselsettingstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne KS synspunkter til tiltak og virkemidler Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne er et av tre hovedmål i den nye avtalen mellom regjeringen ved arbeids- og inkluderingsministeren og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 1. mars 2010 til og med 31. desember 2013 (IA-avtalen). Både arbeidsgiver, arbeidstaker og Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for at inkluderingen av personer med nedsatt funksjonsevne skal gå så smertefritt som mulig. Det finnes per i dag ikke en egen ordning med tilretteleggingstilskudd til arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne på linje med den ordningen som finnes for sykemeldte arbeidstakere. Vedtak: KS mener det er hensiktsmessig å utarbeide en strategi for å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet, og mener det er en ubenyttet arbeidskraftreserve i denne gruppen. KS mener videre at muligheten for å kombinere lønn og ytelser fra NAV er viktig å innrette slik at arbeidstaker ikke taper inntekt ved å være i arbeid. En må hindre at personer med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne ikke vil prøve seg i arbeidslivet av frykt for å miste den økonomiske tryggheten som ytelser fra det offentlige har gitt. For å lykkes med økt rekruttering er det viktig at tiltakene som iverksettes også har som mål å redusere arbeidsgivers risiko ved å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette forutsetter statlig finansiering og at ordningen med arbeidsloser utvikles videre. KS stiller seg positiv til arbeidstrening dersom NAV tar arbeidsgiveransvaret, og mener at ordningen med IA-plasser bør vurderes utvidet fra 3-6 måneder til måneder. Dersom det vurderes iverksatt traineeordninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne, må det utarbeides en forskriftshjemmel som klargjør at det er adgang til midlertidig ansettelse for denne gruppen. KS mener tilretteleggingstilskudd bør videreutvikles og finansieres som overslagsbevilgning og gjøres gjeldende for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder de to ordningene med tidsbegrenset lønnstilskudd og tidsubegrenset lønnstilskudd (TULT) mener KS at virkemidlene bør endres for å hindre arbeidsgivers risiko. Det bør vurderes en forskriftshjemmel som gir utvidet adgang til midlertidig ansettelse i tilknytning til disse ordningene.

4 Det vil i årene fremover være et økt behov for arbeidskraft i dette landet, og det blir stadig viktigere å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere for enhver virksomhet. IA avtalen har en målsetting som sier at en ønsker at flere med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet. I den sentrale samarbeidsavtalen er delmål 2 formulert slik: Delmål 2: Personer med redusert funksjonsevne Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang til passive ytelser. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv På bakgrunn av ovennevnte er følgende mål vedtatt i vår lokale handlingsplan: MÅL: Vefsn kommune skal forebygge at medarbeidere med redusert arbeidsevne går over til passiv ytelse. Tiltak 2.1 Det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som ser på dagens rutiner for oppfølging av personer med behov for tilrettelegging. Begrunnelse: Hensikten er at Vefsn kommune skal ha tydelige rutiner som sikrer at alle parter får god informasjon, at kvalitet på oppfølging er god og at det er forutsigbarhet i forløpet. Rutinene skal også avklare ansvarsforholdet for de ulike deler i en slik prosess. Det forutsettes at BHT også deltar i gruppen. Tiltak 2.2 Vefsn kommune må ut fra sine forutsetninger og muligheter, stille kompetanse, arbeids- og tiltaksplasser til rådighet når NAV henvender seg med ønske om det. Det vil i praksis si at de enheter som får en slik forespørsel, skal gjøre en reell vurdering på slike henvendelser. Begrunnelse: Som en del av IA-avtalen skal Vefsn kommune ved henvendelse fra NAV vurdere muligheten av å kunne ha en eller flere personer på utprøving av arbeids- og funksjonsevne. NAV skal i utgangspunktet bidra både økonomisk og med kompetanse for å kunne tilrettelegge tiltak. Vefsn kommune har tilbudt informasjon til alle kommunens ansatte om den nye IA-avtalen samt vår lokal handlingsplan i perioden For videre å ivareta personer og søkere med redusert funksjonsevne er følgende tatt inn i våre retningslinjer for ansettelser; Innhold kunngjøring Det bør også vurderes om elementer ifht AML 13-1 vedrørende diskriminering bør tas med i kunngjøringen, f.eks en oppfordring til at kvalifiserte søkere uansett alder, funksjonsnedsettelse eller kulturell bakgrunn bør søke stillingen Utvelgelse/-kriterier: Kunngjøringsteksten viser hvilke krav til kvalifikasjoner og personlige egenskaper som er viktige for den konkrete stillingen. Det er svært viktig å gjøre et grundig arbeid i forbindelse med utvelgelsen av hvilke personer som skal vurderes nærmere. Følgende kriterier er utgangspunkt for videre vurdering i ansettelser: Vefsn Kommunes lokale IA-mål, i fht. søkere med nedsatt funksjonsevne Sentrale IA-mål i fht. grupper som har problemer med å få innpass i arbeidslivet, jfr. også lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

5 Konklusjon De halvårige møtene i administrasjonsutvalget vil omfatte informasjon og orienteringer fra arbeid som pågår sentralt men hvor også lokalt arbeid kobles opp og refereres. Informasjonen tas til orientering Jann-Arne Løvdahl Ordfører sign