LOFOTEN SJØPRODUKTER AS AVGJØRELSE I KLAGESAK - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ KLARERING AV LOKALITET KARISKJÆRET - BODØ KOMMUNE

Transkript

1 Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Saksbehandler: Erlend Godø Postboks 1088 Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen 9261 TROMSØ Vår referanse: 15/14803 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Ole-Martin Lund Andreassen LOFOTEN SJØPRODUKTER AS AVGJØRELSE I KLAGESAK - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ KLARERING AV LOKALITET KARISKJÆRET - BODØ KOMMUNE 1. Innledning Fiskeridirektoratet viser til klage 25. november 2014 fra advokat Ole-Martin Lund- Andreassen i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA på vegne av Lofoten Sjøprodukter AS. Klagen gjelder Nordland fylkeskommunes vedtak 16. oktober 2014 om avslag på søknad om klarering av lokaliteten Kariskjær i Bodø kommune for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret. Vi viser også til oversendelsesbrev med innstilling i klagesaken 22. oktober 2015 fra Nordland fylkeskommune. Fiskeridirektoratet beklager den lange saksbehandlingstiden. 2. Klagefrist og klagerett Vedtak kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jamfør forvaltningsloven 28, første ledd, jamfør 2, første ledd, bokstav e). Det påklagede vedtaket retter seg mot Lofoten Sjøprodukter som part i saken, jamfør forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav e). Det er opplyst at Lofoten Sjøprodukter mottok vedtaket per e-post 4. november 2014, og at klagen kom inn 25. november Fiskeridirektoratet vurderer klagen som fremsatt rettidig, jamfør forvaltningsloven 29 første ledd. Postadresse: Postboks Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 3. Bakgrunnen for saken - saksgangen Det er en mengde dokumenter i saken, og Fiskeridirektoratet gjengir her bare opplysninger som har vært av betydning ved vurderingen av klagen. 25. mars 2014 Lofoten Sjøprodukter søker om klarering av lokaliteten Kariskjæret ved Landegod i Bodø kommune for en biomasse på tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB). Begrunnelsen er akutt behov for nye lokaliteter på grunn av brakklegging i selskapets driftsområde i Vestvågøy på grunn av utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA). Den omsøkte lokaliteten ligger innenfor området regulert til akvakultur i Bodø kommunes arealplan. Selskapet søkte også om klarering av lokaliteten Bjørnøy i samme området mars 2014 Lofoten Sjøprodukter søker om dispensasjon fra begrensningen på seks lokaliteter i laksetildelingsforskriften 34, andre ledd for å kunne ta i bruk lokalitetene Bjørnøy og Kariskjæret. 28. mai 2014 Bodø kommune fraråder at søknaden innvilges. Kommunen peker på at Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL - nå «Sjømat Norge») koordinerer et større arbeid mellom en rekke oppdrettsvirksomheter med å gjøre Bodø kommunes sjøarealer til en «branngate» for å hindre smittespredning. Lokaliteten Kariskjæret ligger i denne branngaten. Videre har Nordland Fylkes Fiskarlag levert innsigelse mot søknaden. 19. juni 2014 Fiskeridirektoratet region Nordland uttaler seg om fiskeriinteresser og planstatus og råder til at søknaden innvilges. 9. juli 2014 Mattilsynet uttaler at de ser meget positivt på det frivillige arbeidet med opprettelsen av en branngate i Bodø kommunes sjøarealer, men at de ikke har hjemmel til å avslå søknader med en slik begrunnelse. Mattilsynet gir derfor tillatelse til etablering av lokaliteten Bjørnøya som omsøkt. 11. juli 2014 Med samme begrunnelse som for Bjørnøya 9. juli 2014, gir Mattilsynet tillatelse til etablering av lokaliteten Kariskjæret som omsøkt. 1 Nordland fylkeskommunes saksnummer 15/1202 2

3 18. august 2014 Fylkesmannen i Nordland fraråder etableringen av akvakultur på lokaliteten av hensyn til en rekke fuglebestander i området. Fylkesmannen viser til at 15/14803 ( ) de flytende delene av sørvestsiden av omsøkte anlegg vil ligge ca. 190 meter nordøst for et hekkeområde for teist (sårbar), gråmåke, svartbak, ærfugl og toppskarv på Reinsøyan. Det er forøvrig også registrert et hekkeområde for ærfugl og gråmåke ca. 5 kilometer sørvest for lokaliteten. Fylkesmannen uttaler videre at I 2009 søkte Northern Farmers AS om klarering av en lokalitet kalt Reinsøyan for torskeoppdrett. Denne lokaliteten var omsøkt å ligge i tilnærmet samme avstand til Reinsøyan som omsøkte Kariskjæret. Grunnet konflikten med hekkeområdet på Reinsøyan frarådet Fylkesmannen etableringen av lokalitet Reinsøyan i brev datert Her skriver vi at «En eventuell opprettelse av lokalitet for oppdrett ved Reinsøyan vil føre til økt ferdsel og aktivitet i området, noe som mest sannsynlig vil virke forstyrrende for fuglelivet på Reinsøyan». Videre skriver vi blant annet at Reinsøyan har relativt høy individtetthet for teist, og at det har vært registrert 35 hekkende par i dette hekkeområdet. Ifølge våre retningslinjer skal Fylkesmannen som hovedregel fraråde søknader om oppdrett på lokaliteter som kommer i konflikt med fugl i viktige hekke-, beite-, myte- og overvintringsområder. Det skal tas spesielle hensyn til sårbare og truede arter og deres leveområder ved lokalisering av oppdrett. I vår fraråding fra la vi til grunn at teist hadde status «nær truet» i rødlisten per I rødlisten fra 2010 har teist kvalifisert til kategorien «sårbar», som er en forverring fra Det antas at bestandsnedgangen for hele den norske bestanden har vært i intervallet % for perioden Vi finner derfor at grunnlaget for å fraråde etablering av oppdrettslokalitet ved Reinsøya er skjerpet. Avslutningsvis gjentar Fylkesmannen i Nordland sin holdning, fra en tidligere fraråding på den samme lokaliteten fra 26. januar 2009, om at ytterligere kunnskap om teistbestanden ved Reinsøyan er nødvendig. 19. august 2014 Fylkesmannen i Nordland gir utslippstillatelse som omsøkt. 3. september 2014 Kystverket gir tillatelse som omsøkt. 3

4 16. oktober 2014 Nordland fylkeskommune avslår søknaden fra Lofoten Sjøprodukter om klarering av lokalitetene Bjørnøya og Kariskjæret for akvakultur, og dispensasjon fra laksetildelingsforskriften 34 andre ledd. Fylkeskommunen vurderer at etablering på lokaliteten Kariskjær ikke vil være miljømessig forsvarlig, jamfør laksetildelingsforskriften 30 første ledd, bokstav a), og at området heller bør brukes til etablering av en branngate for å hindre smittespredning, jamfør laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav b), punkt 3. Fylkeskommunen avslår også søknaden om dispensasjon fra laksetildelingsforskriften november 2014 På vegne av Lofoten Sjøprodukter klager Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, ved advokat Ole-Martin Lund Andreassen, på avslagene av 16. oktober Lofoten Sjøprodukter anfører at det foreligger feil ved rettsanvendelsen og skjønnsutøvelsen, samt ved subsumsjonen av de faktiske forhold. Lofoten Sjøprodukter anfører videre at fylkeskommunen har lagt uforholdsmessig liten vekt på deres behov for nye lokaliteter, og at det er lagt uforholdsmessig stor vekt på Mattilsynets uttalelse om at utsett våren 2015 var «sannsynlig». Lofoten Sjøprodukter viser til at endrede forhold vil kunne påvirke mulighetene for utsett våren 2015, herunder for eksempel forhold hos andre oppdrettsvirksomheter, forhold som det ligger utenfor Lofoten Sjøprodukters rekkevidde å påvirke. Videre skal fylkeskommunen ikke ha vurdert grundig nok Lofoten Sjøprodukters behov for lokaliteter på lang sikt. Lofoten Sjøprodukter antyder at de kan være utsatt for usaklig forskjellsbehandling da de kan peke på en rekke lokaliteter i Nordland fylke som har blitt klarert for akvakultur og som også ligger i nærheten av teistbestander. Lofoten Sjøprodukter peker på det mangler kunnskap om teistbestanden i området og risikoen lakseoppdrett innebærer for bestander av sjøfugl generelt. Så lenge den eventuelle risikoen for skade på naturmangfoldet ikke er klarlagt, mener Lofoten Sjøprodukter at det ikke er grunnlag for å legge til grunn føre-var-betraktninger. Lofoten Sjøprodukter peker også på at fylkeskommunen har en rekke alternativer til å avslå søknaden. Blant annet kunne lokalitetsklareringen vært gitt midlertidig, med vilkår om kunnskapsinnhenting og overvåkning av sjøfuglbestandene i området, redusert produksjon i perioder hvor fuglene er særlig sårbare med mer. 4

5 Om fylkeskommunens avslag på søknad om dispensasjon fra laksetildelingsforskriften 34, andre ledd, mener Lofoten Sjøprodukter at vedtaket bygger på sviktende faktisk grunnlag og at skjønnsutøvelsen er mangelfull og i dårlig samsvar med laksetildelingsforskriftens kriterier. Lofoten Sjøprodukter anfører at fylkeskommunen ikke har lagt nok vekt på deres behov for flere lokaliteter, og peker på at de fremdeles har behov for lokaliteter selv om de allerede har fått dispensasjon til bruk av to lokaliteter ekstra. Det foreligger derfor etter Lofoten Sjøprodukters mening fremdeles et særlig tilfelle som begrunner at dispensasjon burde ha blitt gitt. Lofoten Sjøprodukter stiller seg positiv til å diskutere sammenslåing eller nedleggelse av eksisterende lokaliteter dersom dette vil føre dem ut av lokalitetsmangelen. Dette vil også kunne bidra til å bedre sykdomssituasjonen i området rundt lokalitetene deres i Lofoten. 17. februar 2015 Lofoten Sjøprodukter utdyper klagen og kommer med innspill til løsning i saken. På bakgrunn av en grundig gjennomgang av status for Lofoten Sjøprodukter og hvilke muligheter selskapet har for å få dekket sitt lokalitetsbehov, foreslår selskapet i bytte mot klarering av Kariskjæret og Bjørnøya - å avvikle lokalitetene Styrvollholmen og Buviknakken, eller eventuelt å omdisponere disse for fangstbasert akvakultur av torsk. 9. mars 2015 I e-post utdyper Lofoten Sjøprodukter sitt syn på noen av punktene som ble drøftet i et møte mellom dem og Nordland fylkeskommune 4. mars Lofoten Sjøprodukter stiller seg positiv til at lokaliteten Styrvollholmen trekkes inn i bytte mot at det gis permanent tillatelse til akvakultur på lokaliteten Bjørnøy. Lokaliteten Kariskjæret kan etter Lofoten Sjøprodukters mening innvilges som permanent lokalitet på vilkår om kartlegging av teistbestanden i området før og under drift, samt avbøtende tiltak. Selskapet foreslår også at lokaliteten Buviknakken trekkes inn. 23. mars 2015 Fylkeskommunen omgjør avslaget datert 16. oktober 2014 på søknad om klarering av lokaliteten Bjørnøya, og gir permanent tillatelse til akvakultur på lokaliteten. Fylkeskommunen gir samtidig dispensasjon fra laksetildelingsforskriften 34, andre ledd med varighet til 31. desember Lokaliteten Styrvollholmen vil da trekkes inn, med mindre lokalitetene Olstind og/eller Heldal også trekkes inn. I så fall vil det 5

6 igjen kunne oppstå lokalitetsmangel for Lofoten Sjøprodukter, og de vil da kunne søke Styrvollholmen forlenget. 13. juli 2015 Etter forespørsel fra Nordland fylkeskommune, på grunn av nye sykdomsutbrudd i Lofoten, gjør Mattilsynet region nord 2 en ny vurdering av om lokaliteten Kariskjæret kan klareres. Mattilsynet opprettholder sin tillatelse, men kommer med supplerende vilkår om at lokaliteten må driftes fra base i Bodø kommune og at transport av smittefarlig utstyr fra lokaliteter i Lofoten er forbudt. I tillegg skal driftsplan for Kariskjæret godkjennes før utsett av fisk. 28. august 2015 Lofoten Sjøprodukter kommer med avsluttende merknader før klagesaken oversendes til Fiskeridirektoratet for klagebehandling. Selskapet konkluderer med at de feltundersøkelser de har fått utført må telle som del av kunnskapsgrunnlaget om teist ved lokaliteten. Videre mener selskapet at risikoen for negativ påvirkning på teistbestanden må vurderes som liten. Lofoten Sjøprodukter ønsker også å bidra til kartlegging og økt kunnskapsgrunnlag rundt teistbestanden, og eventuelle avbøtende tiltak. Samlet sett mener selskapet at etableringen av akvakulturanlegg på lokaliteten er «miljømessig forsvarlig». De gjentar at behovet for lokaliteten for selskapet er av eksistensiell karakter. 17. september 2015 I e-post til Nordland fylkeskommune forklarer Lofoten Sjøprodukter hvordan begrensninger på utforming av anlegg, regler om fisketetthet og antall fisk i hvert bur, fiskehelse og miljøhensyn gjør at det praktiske biomassetaket på lokaliteten Bjørnøya i realiteten er på om lag tonn MTB. Med utsett av fisk vår og høst 2015 vil drift på Bjørnøya alene kunne opprettholdes frem til våren Deretter vil fisketettheten og mangel på avlastningsbur gjøre driften uforsvarlig. Lofoten Sjøprodukter ønsker da å kunne flytte fisk til Kariskjæret, men må da ha visshet om at denne lokaliteten klareres som omsøkt. Fullt utsett på Bjørnøya vil være kommersielt risikofylt uten å vite om Kariskjæret klareres fordi den overflødige fisken da må føres til slakt med den økonomiske betydningen det ville få. 22. oktober 2015 Nordland fylkeskommune sender saken til Fiskeridirektoratet for endelig avgjørelse. Ved vurderingen av klagen konkluderer Nordland fylkeskommune med at klager har et stort behov for å få klarert lokaliteten Kariskjæret. Fylkeskommunen legger 2 Mattilsynets referanse 2015/

7 imidlertid avgjørende vekt på Fylkesmannen i Nordlands fraråding om å etablere akvakultur på lokaliteten av hensyn til fuglelivet i området, og kommer til at etableringen ikke er miljømessig forsvarlig, jamfør laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav a). Fiskeridirektoratet mottok klagen samme dag. 21. januar 2016 Lofoten Sjøprodukter kommer overfor Fiskeridirektoratet med ytterligere utfylling av klagen. Selskapet fremholder at fylkeskommunen i sin vurdering av om etablering av akvakultur ved Kariskjær vil være miljømessig forsvarlig bare har lagt til grunn Fylkesmannen i Nordlands gjengivelse av skadepotensialet uten å vurdere sannsynlighet for at dette inntreffer, eller tiltakets samfunnsnytte. Vurderingen er etter Lofoten Sjøprodukters mening mangelfull og vedtaket er derfor ugyldig. Videre anfører Lofoten Sjøprodukter at fylkeskommunen uriktig har lagt til grunn at føre-var-prinsippet i denne saken tilsier at søknaden må avslås. Selskapet mener at fylkeskommunens vurdering av kunnskapsgrunnlaget i saken er mangelfull, og fører til at fylkeskommunen på uriktig grunnlag bruker føre-var-prinsippet til å begrunne sitt avslag. Lofoten Sjøprodukter anfører også at Nordland fylkeskommune ved ikke å legge til grunn deres rapport om taksering av teist sommeren som kunnskapsgrunnlag i saken, har bygget sitt avslag på uriktig faktagrunnlag. Også dette forholdet mener selskapet må føre til at avslaget på søknad om klarering av lokaliteten Kariskjær for akvakultur er ugyldig. Etter Lofoten Sjøprodukters mening har Nordland fylkeskommune ved vurderingen av om etablering av akvakultur ved Kariskjær og Reinsøyan er miljømessig forsvarlig, ikke veid de potensielle skadefølgene ved tiltaket, og sannsynligheten for at de inntreffer opp mot samfunnsnytten tiltaket vil ha. Avslutningsvis peker Lofoten Sjøprodukter på Miljødepartementet sin veileder til naturmangfoldloven 4 hvor avslag på søknad bare nevnes er ett av flere virkemiddel forvaltningen har for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Andre virkemiddel er blant annet vilkår om reduksjon av skadepotensial eller sannsynlighet for skade, delvis innvilgelse, eller innhenting av mer kunnskap. Fiskeridirektoratet viser for øvrig til dokumentene i saken. 3 Fredrik Staven 23. juni og 3. juli Miljødepartementets veileder til naturmangfoldloven kapittel 2 (T ) pkt. 7.3 på s. 33 7

8 4. Rettslig grunnlag for Fiskeridirektoratets vurdering Fiskeridirektoratets kompetanse ved behandlingen av klagen fremgår av forvaltningsloven 34. Ved vurderingen av klager kan Fiskeridirektoratet prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Direktoratet skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Formålet med laksetildelingsforskriften, jamfør 1, er å medvirke til at akvakultur av laks, ørret og regnbueørret blir lønnsom og konkurransekraftig innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Vilkårene for klarering av lokalitet for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret fremkommer i laksetildelingsforskriften 30 som lyder: Lokalitet for akvakultur kan klareres dersom a) det er miljømessig forsvarlig; b) det er foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på 1. søkers behov for areal til planlagt akvakultur, 2. alternativ bruk av området til annen akvakultur, 3. annen bruk av området, og 4. verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d, herunder vedtak om vern etter lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet; ( ) 5. Fiskeridirektoratets vurdering 5.1. Innledning På bakgrunn av resultatet av klagebehandlingen, ser Fiskeridirektoratet ikke grunn til å gå nærmere inn på Lofoten Sjøprodukters anførsler om at Nordland fylkeskommune ved sin behandling av søknaden har begått saksbehandlingsfeil, og at vedtaket derfor er ugyldig. Lofoten Sjøprodukter har klaget på Nordland fylkeskommunes vedtak om avslag på deres søknad om klarering av lokaliteten Kariskjæret i Bodø kommune for akvakultur. Fylkeskommunen har samtidig avslått Lofoten Sjøprodukters søknad om 8

9 dispensasjon fra laksetildelingsforskriften 34, andre ledd som begrenser antallet tillatte lokaliteter for selskapets tillatelser. Nordland fylkeskommune avslo søknadene om klarering av lokalitetene Kariskjæret og Bjørnøya, og begrunnet avslagene med at akvakultur på Kariskjæret ikke ville være miljømessig forsvarlig, at klarering på Bjørnøya ville stride imot friluftslivsinteresser, at klarering av begge lokalitetene ville stride mot et privat initiativ om en branngate i Bodø kommunes sjøarealer, og at det ikke var grunnlag for å gi Lofoten Sjøprodukter dispensasjon fra laksetildelingsforskriften 34 andre ledd om maksimalt antall lokaliteter for selskapet. Nordland fylkeskommune omgjorde 23. mars 2015 sitt avslag på lokaliteten Bjørnøya. Lofoten Sjøprodukter har i den sammenheng anført at fylkeskommunen har frafalt argumentet om at klarering av lokalitetene ville stride mot det private initiativet om en branngate i området. Nordland fylkeskommune har heller ikke gjort dette argumentet om branngate gjeldende ved behandlingen av klagen på avslaget på søknad om klarering av lokaliteten Kariskjæret. Fiskeridirektoratet anser dermed argumentet om at etablering av akvakultur på lokaliteten Kariskjæret vil stride imot det private initiativet om etablering av branngate i Bodø kommunes sjøarealer som frafalt fra akvakulturforvaltningens side Vurdering av om tiltaket er «miljømessig forsvarlig», jamfør laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav a) Spørsmålet blir da etableringen av akvakultur på lokaliteten Kariskjæret er miljømessig forsvarlig, jamfør laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav a) Det følger av akvakulturlovens 1 at Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Av akvakulturloven 6 følger at tillatelse til akvakultur kan tildeles dersom det er miljømessig forsvarlig. I 10 er nedfelt at [a]kvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. I forarbeidene 5 til akvakulturloven 6 kommer det frem at Forsvarlig etter [ 6] skal forstås på samme måte som forsvarlig etter lovens 10, første ledd. 5 Ot.prp. nr. 61 ( ) Om lov om akvakultur, del 5, merknader til 10 Miljønorm, side 60 9

10 Til 10 er følgende sagt i forarbeidene 6 om det nærmere innholdet i vurderingen av om akvakultur i det enkelte tilfelle er miljømessig forsvarlig: Akvakultur vil etter sin art ha innvirkning på miljøet. Tillatelse til akvakultur innebærer at myndighetene aksepterer en viss påvirkning på det omkringliggende miljø. Lovgiver har dermed akseptert en viss grad av miljøpåvirkning fra akvakultur. Videre sies det på samme sted at [k]ravet til forsvarlighet setter grensen for akseptert påvirkning ved skadelige konsekvenser. Sannsynligheten for at skade kan oppstå og størrelsen på eventuell skade må vurderes. Skader i forhold til sentrale miljømål vil for eksempel ikke tillates. Hva som anses som forsvarlig vil kunne endres over tid i takt med økende kunnskap og teknologisk utvikling. Vurderingen vil bero på et bredt faglig skjønn som omfatter blant annet kunnskap om arten og det lokale økosystem. Vurderingen av om kravet om miljømessig forsvarlighet er innfridd i det enkelte tilfelle, må etter dette blant annet bygge på en vurdering av akvakulturvirksomhetens skadepotensiale og sannsynlighet for at denne potensielle skadefølgen inntrer. Videre vil kunnskap og teknologisk utvikling kunne bidra til at oppfattelsen av hva som er miljømessig forsvarlig vil kunne endres over tid. Ytterligere momenter ved vurderingen fremkommer videre på samme sted i forarbeidene. Vurderingen [av om akvakulturvirksomhet er miljømessig forsvarlig] skal også omfatte en avveining mellom hensynet til næringsutvikling og andre samfunnshensyn. Akvakulturforvaltningen skal ved vurderingen av om et tiltak etter akvakulturloven er miljømessig forsvarlig ikke bare se hen til risiko for negative effekter på miljøet, men også avveie denne risikoen opp mot mulige samfunnsmessige gevinster og akvakulturvirsomheters behov. Dette samsvarer for øvrig med formålet bak akvakulturloven i 1, og laksetildelingsforskriften 1. Fiskeridirektoratet legger for øvrig til grunn at bestemmelsen i laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav a, om at lokalitet for akvakultur bare kan klareres dersom det er miljømessig forsvarlig fullt ut samsvarer med retningslinjene i naturmangfoldloven 7 til Ot.prp. nr. 61 ( ) Om lov om akvakultur, del 5, merknader til 10 Miljønorm, side 65 10

11 Lofoten Sjøprodukters lokalitetsbehov Lofoten Sjøprodukter har argumentert for at mangelen på lokaliteter kan true selskapets overlevelse. Til tross for innvilgelsen av lokaliteten Bjørnøya 23. mars 2015 mener selskapet fremdeles at selskapets overlevelse er truet på grunn av mangel på lokaliteter. Nordland fylkeskommune har i sin klageinnstilling 22. oktober 2015 kommet til at Lofoten Sjøprodukter har «synliggjort et stort behov for lokalitet Kariskjæret på grunn av sykdomssituasjonen på selskapets lokaliteter og i deres produksjonsområder.» Mattilsynet fastsatte i forskrift mars 2015 om bekjempelse av ILA i Vestvågøy bekjempelsessoner og en overvåkningssone i kommunene Moskenes, Flakstad og Vestvågøy. Lokalitetene Buviknakken, Kolvikodden og Styrvollholmen ligger i bekjempelsessonen som er fastsatt i forskriften og er utslaktet og brakklagt som følge av dette. Lokalitetene Oterholmen I og Heldal ligger i observasjonsområdet fastsatt i forskriften. Det er ikke tillatt å sette ut fisk i bekjempelsessoner uten samtykke fra Mattilsynet, jamfør forskrift om kontrollområde i Vestvågøy 4. Av 5 følger at anlegg i bekjempelsessone skal brakklegges i minimum tre måneder etter rensing, og at anlegg i bekjempelsessonen skal ha minimum to måneder felles brakklegging. Lofoten Sjøprodukter anfører at Mattilsynet anbefaler brakklegging av lokaliteter i bekjempelsessonen til 2017, selv om drift formelt sett vil være mulig fra og med våren Fiskeridirektoratet er kjent med at Mattilsynet 1. april 2016 opphevet bekjempelsessonen mot ILA i Vestvågøy kommune. Området som tidligere var bekjempelsessone inngår nå i overvåkningssonen for kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Mattilsynet Nordland, opplyste i e-post 4. april 2016 og bekrefter i telefonsamtale med Fiskeridirektoratet 12. april 2016 at overvåkningssonen for Vestvågøy, Flakstad og Moskenes vil vedvare frem til 9. juni I overvåkningssonen kan det settes ut fisk, men Lofoten Sjøprodukter forklarer at utsett av fisk på selskapets lokaliteter i Vestvågøy og Moskenes er økonomisk risikabelt fordi det ikke lar seg gjøre å forsikre fisk satt ut i overvåkningssoner. 7 FOR Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy kommune, Nordland

12 På bakgrunn av opplysningene i saken har Fiskeridirektoratet lagt til grunn følgende oppstilling over Lofoten Sjøprodukters tilgang på lokaliteter per april 2016: Lok Loknr Kommune Biomasse Status mars 2016 Tilgjengelighet Bjørnøya Bodø 2340 I drift Ok Oterholmen I Vestvågøy 1560 Overvåkningssone ILA til Vår 2016, og med 9. juni 2018 evt Buviknakken Vestvågøy 1560 Overvåkningssone ILA til Vår 2016, og med 9. juni evt Samtykke til tilbaketrekking. Kolvikodden Vestvågøy 1560 Overvåkningssone ILA til Vår 2016, og med 9. juni 2018 evt Styrvollholmen Vestvågøy 1560 Overvåkningssone ILA til og med 9. juni Kan etter samtykke trekkes inn Kan før den dato forlenges dersom samlok. Olstind eller Heldal ikke forlenges. Heldal Vestvågøy 1560 Overvåkningssone ILA til og med 9. juni Utgår (Evt. tilgj. fra 2017) Utgår (Evt. tilgj. fra 2017) Olstind Moskenes 1560 Tiltakssone ILA - brakk Utgår Steilo Hadsel 3900 Samlok. med Nordlaks ikke forlenget per Utgått Bergvikodden Hadsel 1300 Samlok. med Nordlaks ikke forlenget per Utgått Lofoten Sjøprodukter har per i dag en samlet selskapsbiomasse på tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB), fordelt på tre tillatelser. Selskapet har også blitt tildelt en visningstillatelse pålydende 780 tonn MTB av Nærings- og fiskeridepartementet 7. august Visningstillatelsen er imidlertid ikke satt i drift enda, men er gitt på grunnlag av klarering av lokaliteter i Vestvågøy. Medregnet visningstillatelsen når denne kommer i drift vil Lofoten Sjøprodukters selskapsbiomasse bli på tonn MTB. Lokalitetene Lofoten Sjøprodukter disponerer har, med unntak av Bjørnøya, en maksimalt tillatt biomasse på tonn maksimalt tillatt biomasse hver. Sammenlignet med hvilken lokalitetsstørrelser som er vanlige i næringen i dag, er 12

13 dette å betegne som små lokaliteter. Tendensen i næringen er at man søker mot en struktur med færre og større lokaliteter. Fiskeridirektoratet vurderer på generelt grunnlag at å ha flere små lokaliteter i seg selv utgjør en driftsmessig ulempe i forhold til å ha færre og større lokaliteter. Lokalitetsbiomassen på lokaliteten Bjørnøya er formelt sett tonn MTB. Lofoten Sjøprodukter argumenter for at den reelle kapasiteten på lokaliteten er vesentlig lavere. Dette begrunnes i e-post til Nordland fylkeskommune 17. september 2015 med hvor mange bur det er fysisk mulig å få plass til innenfor tillatt areal, hvor mange bur som trengs i forhold til antall fisk og biomasse, og hvor mange fisk, og hvor stor fisketetthet det kan være i hvert bur. Selskapet hevder på denne bakgrunnen at lokaliteten i realiteten har en grense på tonn MTB. Selskapet fremfører samtidig at driften på Bjørnøya vil gå med tap dersom det ikke kan settes ut fisk både vår og høst 2015, og at dette igjen fordrer at fisken splittes og deler av fiskebeholdningen føres til andre lokaliteter våren Tapsførende drift på Bjørnøya vil vanskeliggjøre selskapets situasjon ytterligere. Av driftsplanen for Bjørnøya går det frem at det ble satt ut fisk både i mai og oktober 2015 og at beholdningen på lokaliteten 1. mars 2016 er på fisk. Fiskeridirektoratet vurderer at Lofoten Sjøprodukter er sterkt berørt av at alle deres lokaliteter i Vestvågøy er underlagt restriksjoner som følge av utbrudd av ILA i regionen og den påfølgende forskriften om bekjempelse av sykdommen. Restriksjonene har ført til utslakting av fisk før fullført produksjon, og fører også til akutt mangel på lokaliteter med tanke på nye utsett. På den annen side er det slik at drift er tillatt på lokaliteter i overvåkningssoner. Lofoten Sjøprodukter mener at risikoen ved å ta i bruk de av lokalitetene deres som ligger i overvåkningssonen, er for stor fordi det ikke lar seg gjøre å forsikre fisken på slike lokaliteter. Fiskeridirektoratet har notert at Lofoten Sjøprodukter oppgir at vansker med å forsikre fisken skaper en uakseptabel økonomisk risiko ved å bruke lokalitetene i Vestvågøy. Vi vurderer samtidig forsikringsproblemet som et privatrettslig forhold for Lofoten Sjøprodukters risiko som Fiskeridirektoratet, ved vurderingen av Lofoten Sjøprodukters behov for klarering av lokaliteten Kariskjær, ikke kan vektlegge. Etter en samlet vurdering finner Fiskeridirektoratet likevel at Lofoten Sjøprodukter har et reelt og akutt behov for flere lokaliteter både på kort sikt, men sannsynligvis også på lengre sikt. 13

14 Kunnskapsgrunnlag Nordland fylkeskommune har avslått søknaden fra Lofoten Sjøprodukter med begrunnelse om at etablering av akvakultur på lokaliteten ikke anses å være «miljømessig forsvarlig». Fylkeskommunens begrunnelse bygger på Fylkesmannen i Nordlands fraråding som igjen er grunngitt med risiko for negativ påvirkning på fuglebestander i området, herunder teist, gråmåke, svartbak, ærfugl og toppskarv på Reinsøyan. Fylkesmannen peker spesielt på at teist i er registrert i rødlisten 10 som «sårbar». Det er forøvrig også registrert et hekkeområde for ærfugl og gråmåke ca. 5 kilometer sørvest for lokaliteten. Ærfugl er i rødlisten vurdert som «nær truet». Gråmåke, svartbak og toppskarv er i rødlisten vurdert som livskraftige bestander, og er ikke truede. Det har i saksgangen vært fremsatt ulike syn på størrelsen av teistbestanden ved Kariskjæret, og hvilken betydning usikkerheten bør ha for resultatet i saken. Det er et kjent problem at flere bestander av sjøfugl de senere år har gått kraftig tilbake og beskrives som utrydningstruet. Selv om det finnes titusenvis individer av en art, betegnes arten som utrydningstruet hvis tilbakegangen er stor. Det har vært pekt på en rekke bidragende faktorer til hvorfor flere sjøfuglbestander trues, herunder blant annet sviktende mattilgang i havet, klimaendringer, økt menneskelig nærvær, forsøpling og skogvekst i hekkeområder. Fylkesmannen i Nordland anslår i sin fraråding 11 at det er 35 hekkende par ved Reinsøyan. I rapporten som ligger til grunn for artsdatabankens registrering av teistkolonien 12 anslås bestanden å bestå av 15 til 20 individer. Lofoten Sjøprodukter fikk i perioden juni-juli 2015 etter samråd med Nordland fylkeskommune utført taksering av teist ved lokaliteten. Takseringen ble utført juni 2015 og 3. juli 2015, og det ble observert inntil 9 individer. Fylkesmannen vurderte at kartleggingen ikke dekket området Reinsøyan godt nok, og valgte å ikke legge til grunn denne rapporten som del av kunnskapsgrunnlaget for en ny vurdering av tiltaket. Fylkesmannen opprettholdt derfor i brev 13. august 2015 sin fraråding. Lofoten Sjøprodukter argumenterer på den annen side for at rapporten de har fått utarbeidet om bestanden av teist må legges til grunn som en del av 10 Norsk Rødliste for arter Fylkesmannen i Nordland Fraråding 18. august / Rapport av Harald Misund juli Utført av Fredrik Staven 14

15 kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet ved vurderingen av om etablering av akvakultur på lokaliteten Kariskjæret er miljømessig forsvarlig etter laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav a). 15/14803 Etter Fiskeridirektoratets vurdering er en eksakt fastsettelse av bestandens størrelse av mindre betydning for sakens utfall. For ordens skyld vil vi imidlertid vise til at det i sakens dokumenter er gjort anslag på bestandens størrelse som spriker fra 9 individer 14 til 35 hekkende par (70 individer). Det avgjørende ved vurderingen av om etablering av akvakultur ved Kariskjæret er miljømessig forsvarlig, må etter Fiskeridirektoratets mening være hvilken sannsynlighet man mener det er for at potensielle skadefølger inntreffer, og eventuelt hvordan denne sannsynligheten, eller det potensielle skadeomfanget, kan reduseres. På artsdatabanken.no 15 står blant annet følgende om teistens biologi: Teisten er en kolonihekker, som plasserer eggene skjult i en steinur eller bergsprekk. Den er også funnet hekkende under takstein på sjøbuer og i steinvarder på skjær langs kysten. Alder ved første gangs hekking er 4 år. Den legger vanligvis 2 egg og eggleggingen skjer normalt i begynnelsen av juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca 30 dager. Ungene forlater først reiret i en alder av 40 dager. De klarer seg da selv. Teisten lever av småfisk, særlig tangsprell og ulker. Dessuten planktoniske krepsdyr og bløtdyr. Den kan dykke ned til minst 20 meters dyp, men som oftest henter den næring på grunt vann. Av rødlisten går det frem at teist hovedsakelig foretrekker grunne kystområder med øyer, holmer og skjær kombinert med taregrunner hvor den finner mat ned mot 30 meters dyp. Om bestandsstatus fremkommer det på artsdatabanken.no at Hekkebestanden på fastlandet er estimert til ca par, mens det på Bjørnøya og Spitsbergen hekker anslagsvis par 16. Norsk Rødliste for arter 2015 opplyser at den norske hekkebestanden vurderes til om lag individer. Av rødlisten fremkommer også at bestanden av teist i nyere tid har gått sterkt tilbake, og anslår at bestandsnedgangen er på mellom 30 og 50 % 17. Rødlisten nevner predatorer og sviktende mattilgang som påvirkningsfaktorer. I tillegg nevnes i rødlisten at menneskelige forstyrrelser som støy og ferdsel er 14 Fredrik Stavens rapport Informasjonen om bestandsstørrelsen oppgis å være hentet fra

16 påvirkningsfaktorer, men at denne påvirker mindre enn 50 % av den totale bestanden. Norsk Ornitologisk Forening, og andre kilder, peker på at teist legger reir i ur, fjellsprekker eller mellom steiner, og lignende steder som gjør eggene lett tilgjengelig for mink. Også i rødlisten, og i rapportene i saken 18 nevnes mink som en trussel mot teist. I tillegg til det naturmangfold som har vært belyst hittil i saken, har Fiskeridirektoratet 19 registrert forekomst av koraller om lag 12,3 km sør for Kariskjær, rett vest av Store Hjartøya. Dette ligger oppstrøms i forhold til lokaliteten og Fiskeridirektoratet vurderer at etablering av akvakultur på lokaliteten ikke vil ha påvirkning på korallforekomsten. Etablering av akvakultur ved Kariskjær vil etter Fiskeridirektoratets vurdering heller ikke komme i konflikt med registrerte gytefelt for torsk eller annet biologisk naturmangfold Kartlegging av mulig skade på naturmangfold ved etablering av akvakultur ved Kariskjær Erfaringsmessig er det flere arter sjøfugl som fortrenges av menneskelig tilstedeværelse alene. Hvilken grad av menneskelig aktivitet og nærhet som kan virke fortrengende på fuglelivet kan være forskjellig fra art til art og fra individ til individ. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad akvakulturvirksomhet bidrar til slik fortrengsel generelt, og om teistbestanden ved Reinsøyan vil la seg fortrenge på grunn av økt menneskelig tilstedeværelse ved Kariskjær og Reinsøyan. Det er imidlertid klart at akvakulturvirksomhet i større eller mindre grad fører til økt båttrafikk, motorstøy og belysning, i tillegg til et generelt høyere menneskelig aktivitetsnivå. Som Lofoten Sjøprodukter påpeker kan det vises til mangfoldige lokaliteter for akvakultur som ligger i mer eller mindre nærhet til hekke, myte og beiteområder for teist. Fiskeridirektoratet er ikke tidligere gjort oppmerksom på at akvakultur har særskilte skadevirkninger på bestander av teist. 18 Fredrik Stavens rapport og uttale fra Akvaplan-Niva, v/kjetil Sagerup 19 Fiskeridirektoratets egne kartverktøy Fiskeridirektoratets egne kartverktøy

17 Det kan ikke utelukkes at teist vil søke mot oppdrettsanlegg etter mat. Vi legger til grunn at det kan være en risiko for at sjøfugl setter seg fast i nett, nøter eller anlegget for øvrig. Vi vurderer samtidig at dette er en skadefølge med et begrenset omfang og at den ikke vil reduserer bestanders levedyktighet. Fiskeridirektoratet legger etter dette til grunn at menneskelig aktivitet i nærheten av teistens leveområder i mindre grad har direkte negativ påvirkning på arten. Norsk Ornitologisk Forening reiste i telefonsamtalen 11. april 2016 spørsmål ved om oppdrettsaktivitet kan bidra til å styrke mattilgangen for mink og slik bidra til å styrke lokale minkbestander som igjen virker negativt på fuglebestander. Fiskeridirektoratet har ikke holdepunkter for å slå fast at det finnes noen slik sammenheng, men det kan heller ikke utelukkes. Vi finner imidlertid ikke å kunne legge dette til grunn som en konkret trussel mot bestander av sjøfugl. Som vist over er teist som art vurdert som sårbar fordi bestanden over kort tid er sterkt redusert. Av artsdatabanken går det frem at man per i dag anslår den norske hekkebestanden for teist til om lag individer. Tatt i betraktning det kunnskapsgrunnlag som foreligger om fuglebestander og om teist spesielt, vurderer Fiskeridirektoratet at den verste, potensielle skaden etablering av akvakultur ved Kariskjæret kan medføre er å bidra til bestandsnedgang for bestanden av teist ved Reinsøyan. I verste fall kan dette igjen føre til at det ikke lenger hekker teist ved Reinsøyan. Fiskeridirektoratet vurderer at dette vil være en mindre skade for arten som helhet, men at det for den lokale bestanden av teist vil være en stor skade. Samlet sett vurderer Fiskeridirektoratet omfanget av den potensielt verste mulige skadefølgen som moderat Vurdering av sannsynlighet for skade på naturmangfold Spørsmålet blir da hvilken sannsynlighet Fiskeridirektoratet finner at det er for at etableringen av akvakulturvirksomhet ved Kariskjær vil føre til nedgang i bestanden av teist ved Reinsøyan. I rødlisten er predatorer og sviktende mattilgang de antatt viktigste årsaken til nedgangen i teistbestandene. Fiskeridirektoratet legger til grunn at predatorer er tilstede ved Reinsøyan og at disse har påvirkning på bestandens størrelse. Videre er menneskelig forstyrrelse antatt å forårsake en langsom, men signifikant reduksjon av teistbestanden. 17

18 Flere kilder beskriver imidlertid teist som en art som i liten grad blir negativt påvirket av menneskelig tilstedeværelse. Norsk Ornitologisk Forening har i telefonsamtale med Fiskeridirektoratet, 11. april 2016 opplyst at teist etter deres vurdering er en tilpasningsdyktig og tillitsfull art, og at deres oppfatning er at teist som art i mindre grad blir negativt påvirket av akvakulturvirksomhet. Dette fordi teisten beiter og lever i andre områder enn hvor det etableres akvakulturanlegg og fordi teisten generelt ikke synes å la seg påvirke i særlig negativ grad av menneskelig aktivitet. Denne beskrivelsen deles av andre kilder 21. Den sørlige enden av det planlagte akvakulturanlegget ved Kariskjær vil, etter koordinatene oppgitt i søknaden, bli liggende mellom 280 og 290 meter nordøst for de ytre Reinsøyan som er et viktig hekkeområde for teist. Anlegget blir liggende om lag 440 meter øst for den nærmeste av de indre Reinsøyan. Under anlegget er det registrert dyp på mellom 50 og 75 meter 22. Ut fra de opplysningene som foreligger om hvor teist finner mat, vurderer Fiskeridirektoratet at det er liten grunn til å tro at akvakulturanlegget vil hindre mattilgangen for teist ved Reinsøyan. Fiskeridirektoratet vurderer det som uklart om, og i så fall i hvilket omfang, etablering av anlegget, trafikk til og fra lokaliteten og vanlig drift ved anlegget vil kunne ha negativ virkning på bestanden av teist. Som nevnt tidligere er Fiskeridirektoratet ikke kjent med at akvakulturvirksomhet har ført til bestandsnedgang for lokale bestander av teist, selv om det finnes mange eksempler på at akvakulturlokaliteter er etablert nær viktige leveområder for teist. Ut fra de beskrivelser som er gitt, og avstanden fra anlegget til de antatt viktige områdene for teist, finner ikke Fiskeridirektoratet grunnlag for å avslå søknaden på dette grunnlag alene. Fiskeridirektoratet vurderer at dersom akvakulturvirksomhet ved Reinsøyan fører til bestandsnedgang for teist, vil denne skadefølgen inntre uavhengig av størrelsen på den lokale teistbestanden. En eventuell fullstendig fortrenging av teist vil muligens skje hurtigere dersom bestanden er liten. Det kan heller ikke utelukkes at en liten bestand vil være mer sårbar i nærheten av et akvakulturanlegg, enn en større bestand. Det kan ikke utelukkes at akvakulturvirksomhet i kombinasjon med andre påvirkningskilder kan bidra til bestandsnedgang, men dette er etter Fiskeridirektoratets mening ikke entydige, vitenskapelige holdepunkter for dette. 21 Aquaplan-niva AS, v/kjetil Sagerup Vurdering av 18. november Hentet fra Fiskeridirektorates kartløsning 18

19 Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at det er en risiko for at etablering av akvakultur ved Kariskjær kan at føre til nedgang i den lokale bestanden av teist, men finner samtidig at sannsynligheten for at skade inntreffer er moderat Avsluttende vurdering «miljømessig forsvarlig» Ved etableringen av akvakultur skal det tas sikte på å unngå skade på miljøet, jamfør forarbeidene til akvakulturloven 23. Et visst fotavtrykk fra akvakultur er imidlertid akseptert av lovgiver. Som nevnt under punkt må risikoen for skade på naturmangfold veies opp mot tiltakets samfunnsnytte. Av naturmangfoldloven 9 fremgår at Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at vurderingen av hvilken betydning førevar-prinsippet skal ha i en konkret sak må bygge på en analyse av skadepotensialet ved tiltaket og sannsynligheten for at denne skaden inntreffer. Fiskeridirektoratet har under punkt lagt til grunn at Lofoten Sjøprodukter har et reelt og akutt behov for flere lokaliteter både på kort og lang sikt. Under punkt har vi kommet til at skaden som kan oppstå som følge av tiltaket har et moderat omfang. Vi har under punkt kommet til at sannsynligheten for at skaden skal inntreffe også er moderat. Fiskeridirektoratet legger etter dette til grunn at risikoen for at skade på naturmangfold som følge av tiltaket er moderat. Flere kilder oppgir mink som en alvorlig trussel mot sjøfugler generelt og teist spesielt. Fiskeridirektoratet er kommet til at sannsynligheten for at bestanden av teist ved Reinsøyan forsvinner, kan reduseres dersom det iverksettes tiltak mot mink, og kartlegging av eventuelle andre lokale risikofaktorer som ikke naturlig bør føre til tap av teist. Lofoten Sjøprodukter har 24 sagt seg villig til å avbøte de eventuelle miljøskader etableringen av akvakultur ved Kariskjær kan ha, ved å jakte på mink. Selskapet har også sagt seg villig til å tilpasse driften i hekkeperioden Ot.prp. nr. 61 ( ) Om lov om akvakultur, del 5, merknader til 10 Miljønorm, side Blant annet i brev til Fiskeridirektoratet 21. januar

20 Lofoten Sjøprodukter har i e-post til Nordland fylkeskommune 9. mars 2015, og i møte med fylkeskommunen 4. mars 2015, også sagt seg villige til å la lokaliteten Buviknakken bli trukket tilbake i bytte mot lokalitetene Bjørnøy og Kariskjær. Disse har en samlet lokalitetsbiomasse på tonn maksimalt tillatt biomasse. Fiskeridirektoratet vurderer at tilbaketrekking av Buviknakken vil kunne ha lokal miljøgevinst for Buksnesfjord - bassenget i Vestvågøy, og at denne miljøgevinsten må veie positivt i vurderingen av om etablering av akvakultur ved Kariskjær er miljømessig forsvarlig. Ettersom lokalitetene Styrvollholmen og Buviknakken begge trekkes tilbake, finner Fiskeridirektoratet ikke grunn til å vurdere nærmere Lofoten Sjøprodukters behov for dispensasjon fra laksetildelingsforskriften 34, andre ledd, og anførslene om dette tas dermed ikke til følge. Ved eventuelt fremtidig behov for klarering av lokaliteter utover de seks som laksetildelingsforskriften 34 andre ledd tillater, kan Lofoten Sjøprodukter da søke Nordland fylkeskommune om dispensasjon. Fiskeridirektoratet er kommet til at sannsynligheten for at etablering av akvakultur ved Kariskjær fører til vesentlig skade på naturmangfoldet kan reduseres ved at tillatelsen tidsavgrenses, og at det i henhold til fastsatte vilkår se punkt 7 - utføres kartlegging og løpende overvåkning av fuglebestandene. Tillatelsen vil kunne forlenges dersom Nordland fylkeskommune, etter søknad fra Lofoten Sjøprodukter, finner at miljøforholdene tillater det. Gjennom det kunnskapsgrunnlag som er gjengitt i punktene over, vurderer Fiskeridirektoratet at det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å fatte vedtak i denne saken, jamfør naturmangfoldloven 8. Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at etablering av akvakultur ved Kariskjær, på de vilkår som er nevnt under punkt 7, er miljømessig forsvarlig, jamfør laksetildelingsforskriften 30, første ledd, bokstav a). 20

21 6. Fiskeridirektoratets vedtak Fiskeridirektoratet omgjør med dette Nordland fylkeskommunes vedtak av 16. oktober 2014, og innvilger herved søknad fra Lofoten Sjøprodukter om klarering av lokaliteten Kariskjær i Bodø kommune for akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en maksimalt tillatt biomasse på tonn. Søknaden innvilges på de vilkår som er gjengitt under punkt 7. Klagen er tatt delvis til følge. Fiskeridirektoratet ber med dette Nordland fylkeskommune skrive ut nytt og oppdatert tillatelsesdokument i tråd med føringene i dette vedtaket. 7. Vilkår Midlertidighet Tillatelse til etablering av akvakultur ved Kariskjær gis midlertidig for to kalenderår fra og med Nordland fylkeskommunes utstedelse av nytt tillatelsesdokument. Fiskeridirektoratet ber Nordland fylkeskommune fastsette lokalitetsklareringens varighet. Dersom forholdet til naturmangfoldet tillater det vil lokalitetsklareringen kunne forlenges Tilbaketrekking av lokaliteter i Vestvågøy Fiskeridirektoratet har trukket tilbake lokalitetene Styrvollholmen og Buviknakken, og disse er nå slettet i Akvakulturregisteret. Avbøtende tiltak Lofoten Sjøprodukter skal i samråd med Fylkesmannen i Nordland eller et organ eller virksomhet med anerkjent kompetanse på biologi og ornitologi kartlegge hvilke avbøtende tiltak som vil være mest effektivt for bevaring av teistbestanden ved lokaliteten og Reinsøyan, herunder nedskyting av mink, og hvilket omfang som er hensiktsmessig eller nødvendig for å oppnå langsiktig effekt. Lofoten Sjøprodukter skal bekoste utførelsen av de avbøtende tiltak virksomheten, i samråd med Fylkesmannen i Nordland, vurderer som mest effektive med tanke på bevaring av teistbestanden. Anlegget skal utformes slik at båttrafikk til og fra anlegget i minst mulig grad blir til sjenanse for fuglebestandene, og at trafikken særlig skal kunne reduseres i hekkesesongen. 21

22 Kartlegging og overvåkning av fuglebestander I passende tidsrom sommeren 2016 skal Lofoten Sjøprodukter i samråd med Fylkesmannen i Nordland/et organ eller virksomhet med anerkjent kompetanse på biologi og ornitologi kartlegge sårbare fuglebestander ved lokaliteten og ved Reinsøyan, med spesielt fokus på teist. Se vedlagte kart. Det skal i det minste kartlegges antall hekkende par og viktige hekkeområder. Lofoten Sjøprodukter skal bekoste kartleggingen. Lofoten Sjøprodukter skal i samråd med Fylkesmannen i Nordland/et organ eller virksomhet med anerkjent kompetanse på biologi og ornitologi løpende overvåke fuglebestandene med særlig fokus på sårbare arter og teist ved lokaliteten og på Reinsøyan. Overvåkningen skal foregå frem til og med sommeren 2021, eller frem til lokaliteten er trukket tilbake. Lofoten Sjøprodukter skal bekoste overvåkningen. Resultatene fra kartleggingen skal rapporteres til Fiskeridirektoratet region Nordland og Fylkesmannen i Nordland senest innen utgangen av Det skal hvert år innen årsslutt rapporteres til Fiskeridirektoratet region Nordland og Fylkesmannen i Nordland om funnene fra overvåkningen av fuglebestandene. Lofoten Sjøprodukter skal dokumentere og føre logg over antall fugler som finnes døde i nett, nøter og på anlegget for øvrig. Loggen skal inngå i den regelmessige overvåkningsrapporten. 8. Avsluttende merknader Dette vedtaket kan ikke påklages, og saken er nå ferdig behandlet i forvaltningen, jamfør forvaltningsloven 28, tredje ledd. Med hilsen Anne Osland konstituert seksjonssjef Erlend Godø rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 22

23 Mottakerliste: Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks TROMSØ Kopi til: Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nordland fylkeskommune Region Nordland Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN 23