Rapport fra åtte SIU finansierte samarbeidsprosjekt med Kina

Transkript

1 Rapport fra åtte SIU finansierte samarbeidsprosjekt med Kina Rapporten er laget for SIUs interne bruk, og skal ikke publiseres. 1

2 2 Forfatter: Ingebjørg Birkeland

3 Kinaprosjektene : Hovedpunkter Erfaring fra prosjektene med Kina bekrefter at utdanningssamarbeid er mulig og ønskelig, selv om partnerne ofte er svært ulike. For norsk side er det viktig med klare mål for hva de selv vil ha ut av partnerskapet. I 2012 mottok åtte fagmiljø til sammen 2 millioner kroner til prosjekt for å planlegge utdanningssamarbeid med de beste institusjoner i Kina. Programmet finansierte 45 besøk fra norske faglige ansatte til Kina og 46 besøk fra kinesiske faglige ansatte til Norge, 8 besøk av studenter til Kina og 7 besøk av kinesiske studenter hit. Innholdet i besøkene oppsummert (N=norske ut, K=kinesiske ut): Prosjektplanlegging N/K Gjesteforelesninger N/K Seminar og workshops N/K Multiple (flere formål samtidig) N/K N/K 10/4 8/6 23/8 14/7 3/1 Veiledning Vi legger merke til at seminar og workshops i Kina er den dominerende samarbeidsformen i programmet. Deretter kommer egne prosjektplanleggingsmøter, hovedsakelig i Kina. På forhånd visste vi en del om hvilke muligheter og hindringer prosjektene ville kunne stå overfor, men sikre var vi langt ifra. Under følger noen av de mest sentrale erfaringene. Norske miljøers interesse for å samarbeide med Kina: Mange fagmiljøer hadde kontakter til de beste institusjonene i Kina, og samarbeidsinteresser som ble godt begrunnet. Nesten alle opplevde kontakten som svært stimulerende. Tilgangen til andre tradisjoner og tenkesett ble satt stor pris på, sammen med kontakt til fagmiljø som har nettverk til ledende institusjoner verden over. I realfagene fikk man tilgang til unikt utstyr (supercomputers), og til et levende laboratorium (Three Gorges Dam). I tilknytning til tre av prosjektene reiste det ut grupper av studenter som ikke fikk finansiering gjennom prosjektet. Kinesiske miljøers interesse for å samarbeide med Norge: Norsk kontakt ble ønsket velkommen. Det var viktig at norsk side kom med midler til en annen type mobilitet enn de ikke selv hadde, i et enkelt tilfelle bidro de selv til finansiering av prosjektet. Et par av de norske hadde noe mer omfattende gjesteundervisning, flere hadde faglige bidrag som var relevante for kinesisk side. En prosjektleder var ansatt i en 20% stilling ved den kinesiske institusjonen, en annen ble tilbudt en tilsvarende stilling. Kinesiske studenter og ph.d. kandidater kom til Norge for lange opphold, mens norske studenter for en stor del deltok i studieopplegg der norsk hjemmeinstitusjon var aktiv deltaker. Balansen i partnerskapene: Det er en utfordring at de norske miljøene er så små i forhold til de kinesiske, og at kinesiske fagmiljø ved toppinstitusjoner har forholdsvis bedre tilgang til midler enn de norske. Det er mangel på sterke akademikere også ved de beste institusjoner i Kina, og inntrykket fra prosjektene er at kinesisk side har et klart (egen)nytteperspektiv. Dette gjør det ekstra nødvendig for norske fagmiljø og institusjoner å ha klare mål for hva de selv vil ha ut av samarbeidet. Betydning av personlige nettverk: Alle prosjekter var basert på eksisterende kontakt. Ett prosjekt manglet trolig de nødvendige relasjoner for å få samarbeidet på fote igjen da de fikk problemer. Omvendt lyktes en koordinator som ikke er ansatt i førstestilling i alle sine planer. Hun kunne også 3

4 trekke med seg kolleger til et mer omfattende samarbeid med den kinesiske partneren, basert på personlige relasjoner utviklet over lang tid. Tilbud av engelskspråklig undervisning: Det er rapportert at en institusjon hadde engelskspråklige kurs innen det aktuelle fagfeltet. En annen hadde engelskspråklige kurs om Kina og kinesisk språk. Kinesiske foreleseres engelsk var av varierende kvalitet, og som gjesteforelesere i Norge fungerte de ikke alltid. Ikke alle prosjekter nevner språklige utfordringer. Godkjenning av eksamener tatt i utlandet: Norske prosjektledere visste ikke hva slags godkjenning kinesiske studenter ville få. Tre prosjekter var basert på avtale om gjensidig godkjenning, og de kinesiske studentene tok eksamen i Norge, også her med noe usikkerhet knyttet til resultatet. I to prosjekter gjorde de kinesiske studentene feltarbeid eller annet prosjektarbeid i Norge, slik at en omgikk problemet. To prosjekt omfattet et norsk undervisningstilbud i Kina. Dette fikk de kinesiske studentene godkjent, enten som obligatoriske eller valgfrie emner, eller som såkalt valgfrie studiepoeng. Det siste prosjektet hadde som mål å planlegge en felles grad. Planen ble mer beskjeden, en mulig utveksling av like kurs, etter nitid sammenligning av pensuminnhold ved de to institusjonene. I ett tilfelle fikk norske studenter i en «double badged degree» problem med et kinesisk krav om fem faglige tilstede ved muntlig eksamen. Problemet ble løst. Formelle forhold. Visum: Første år av prosjektene var visum et problem for mange, neste år var dette over uten at det er mulig å si noe om hvorfor. Avtaler: seks av prosjektene var basert i formaliserte avtaler, som er det normale for slikt samarbeid. Fortsatt samarbeid: Midlene bidro til å stabilisere eksisterende utdanningssamarbeid, og inkludere noe undervisning i tilknytning til eksisterende forskningssamarbeid i form av seminar og forelesninger. I fortsettelsen har tre fagmiljø fått prosjektfinansiering gjennom Utforsk og Erasmus Mundus. Bare ett samarbeid kan stå i fare for å bli avviklet. Bergen

5 Innhold: 1. Introduksjon s. 6 - Programmet - Målet for studien - Metode 2. Tildelingen s. 9 - Partnerskapene: Utgangspunkt 3. Akademisk samarbeid i åtte prosjekter s Noen nøkkelspørsmål s Ressurssituasjonen ved 985 institusjonene - Gjensidig godkjenning av eksamener - Visum - Balanse i partnerskapene. - Partnerskapets status og framtidsplaner - Hva kunne SIU midlene bidra med? 5. Erfaringer s Ble de rette prosjektene valgt? - Om å samarbeid med kinesiske partnere 5

6 1. Introduksjon Dette er en studie av åtte kortvarige samarbeidsprosjekter med Kina, gjennomført i perioden Målgruppe for studien er i første rekke ansatte på SIU. Hensikten er å utforske hva som kom ut av prosjektene, om de bidro til å styrke universiteters og høyskolers samarbeid med institusjoner i Kina, slik departementet ga uttrykk for med overføring av midler i 2010 og Aktuelle tiltak skulle utformes i dialog med institusjonene og andre relevante aktører. I tillegg hadde departementet i møter også understreket flere ønsker for utvikling av kontakten med Kina: Et mye høyere antall norske studenter til Kina Økt vektlegging av master og ph.d. Samarbeid innen institusjonelle avtaler der mobilitet er ett element Flere utreisende studenter innen tekniske fag Tettere samarbeid mellom SIU og Forskningsrådet Kobling til norsk næringsliv. I løpet av 2011 ble det i samarbeid med UHR innkalt til møte i China Meeting Place med bl.a. KD, og NFR. Noen få institusjoner møtte. Flere institusjoner ble deretter kontaktet telefonisk. Til sist gjennomførte SIU egne møter med forskere og administrasjon ved UiO, UiB, NTNU og HiOA for å diskutere interesser og erfaringer fra samarbeid med Kina. Konklusjonen var: Det var stor interesse for samarbeid og kontakt med Kina, ikke minst ved universitetene. Flere hadde hatt forskerkontakt over flere år, og det var inngått avtaler med flere universiteter. Kvoteordningen hadde blitt aktivt brukt til nettverksbygging. NTNU var den eneste institusjon med Kina som høyest prioriterte samarbeidsland utenfor den vestlige kulturkrets. En tilbakemelding var at for å få til samarbeid med de mest prestisjetunge institusjonene er det viktig å komme med penger. En annen tilbakemelding var at det kan være relativt enkelt å få til undervisningstiltak for egne studenter i samarbeid med kinesiske institusjoner, men at dette vil være tilbud som eksisterer litt i utkanten av de regulære tilbudene ved institusjonen. Viktige hindringer for samarbeidet med Kina som ble meldt inn var: Språk er en hindring for utdanningssamarbeid med Kina. Undervisningen er på kinesisk. Der det er tilbud om engelskspråklige kurs, er informasjonen ofte dårlig. Det er mulig å sende studenter som skal skrive oppgave, men det forutsetter et etablert faglig samarbeid. Tilsvarende er det et problem er at de kinesiske studentene ofte kan for lite engelsk når de kommer til Norge. Kulturelle forskjeller. Læringskulturen er svært ulike i Norge og Kina. Konkurranse. Det er en utfordring å bygge opp norsk kompetanse om kinesisk kultur, skikk og bruk, evt i samarbeid med andre europeiske land, slik at norske miljø kan hevde seg i møter 6

7 med profesjonelle kinesere. Kinesiske miljø vet svært godt hva de vil, og de har flere partnere å velge mellom. Forhold som spesielt gjaldt partnerskap Det var inngått mange avtaler med lite innhold. En klar tilbakemelding var at man hadde nok av avtaler og kontakter i Kina. Man ønsket å gi innhold til de kontakter som alt var etablert, å konsolidere framfor å få flere. Generelt var lite samarbeid organisert. Det var interesse og optimisme med hensyn til å formalisere felles studieprogrammer med kinesiske partnere, selv om man hadde lite erfaring med dette. Langsiktighet i arbeidet: Det var stor enighet om å arbeide langsiktig, om man vil få ting til i Kina. Institusjonene understreket også behovet for sikkerhet og forutsigbarhet omkring finansiering. Det var utbredt skepsis til tunge søknadsprosesser rundt små midler. Balanse i mobilitet:de enkelte avtaler har sjelden balansert mobilitet. Innen forskningssamarbeid var det vanlig at mobilitet av ph.d. studenter gikk inn til Norge. Innen lavere grads samarbeid var det med få unntak vanlig at mobiliteten gikk ut fra Norge. Alenegang. Enkelte miljø pekte på at universiteter som bygger ut faglige kontakt med universiteter i Kina innen et bestemt felt, ikke inviterer forskere fra andre norske institusjoner til å delta. Programmet På bakgrunn av tilbakemeldingene kom SIU til at det ikke var behov for støtte til forberedende besøk. Midlene skulle isteden bidra til å videreutvikle eksisterende faglig samarbeid i retning av utdanningssamarbeid. Til sammen ble det satt av en beskjeden sum, 2 millioner kroner til støtte for prosjekter i perioden , til sammen 1,5 år. Med tanke på hvor krevende det er å vedlikeholde kontakt med partnere i Kina, ble det særlig oppfordret til søknader der to norske institusjoner gikk sammen. For å bidra til positiv profilering av Norge i et nytt land, ble støtte bare gitt til samarbeid med kinesiske fagmiljø fra de institusjonene kinesiske myndigheter satser spesielt på som elite- og forskningsinstitusjoner, de såkalte 985 institusjonene, til sammen 38 stykker. Det lå en viss risiko i dette; 985 institusjonene er ønsket som partnere av hele den vestlige verden, og deres egne høye ambisjoner kunne vise seg å komme i vegen for utvikling av partnerskap med Norge. Støtten kunne brukes til et bredt spekter av aktiviteter: Nettverk/arbeidsgrupper/seminar Utvikling av felles kurs Faglige ansattes mobilitet (norske og kinesiske) Korttidsmobilitet for norske og/eller kinesiske studenter Andre aktiviteter 7

8 Ved søknadsfristen 20. april var det kommet inn 20 formelt kvalifiserte søknader om prosjektmidler, som fordelte seg med om lag halvparten hver til universiteter og høgskoler. Som vi erfarte gjennom samtaler med institusjonene, påvirket den beskjedne finansieringen både hvor mange som søkte, og hvor mye arbeid som ble lagt i søknadene. Flere søknader gikk ut av konkurransen fordi de ikke inneholdt utdanningselementer men bare dreide seg om forskning. Åtte prosjekter fikk hver inntil NOK i støtte. Fire av dem ble vurdert som «klart støtteverdig» mens fire fikk vurderingen «kan støttes». Ingen av nettverkssøknadene nådde opp. Ekspertene pekte spesielt på at de små Kina-midlene ikke ville være særlig nyttige for nettverkssamarbeid som krever større ressurser. Målet for studien Denne studien er laget for å få et bilde av hva som kom ut av prosjektene. Lyktes de åtte prosjektene i å organisere utdanningssamarbeid? Hva lyktes de faktisk med å organisere, og hvilken rolle spilte midlene fra SIU i dette? Vi vil ha fram kunnskap både om hvordan utdanningssamarbeid med Kina fungerte i disse prosjektene, og mer generell kunnskap som kan være relevant for utvikling av nye programmer for støtte til utdanningssamarbeid. Et sentralt tema for samarbeid om utdanning er godkjenning av eksamener tatt i utlandet. Etter det SIU kjente til, var det i 2012 ikke mulig for kinesiske studenter å få eksamener tatt i utlandet godkjent som del av en kinesisk grad. Hvordan ble møtet mellom norsk og kinesisk side her? I løpet av programperioden iverksatte man tiltak for styrket internasjonalisering i høyere utdanning i Kina. Tallet på kinesisk finansierte stipend til studier og besøk i utlandet økte markant, samtidig som det engelskspråklige tilbudet ble bygd ut ved flere kinesiske institusjoner. Et spørsmål er om prosjektene kom i berøring med noe av dette. Prosjektene kom i gang i en periode preget av vanskelige diplomatiske relasjoner mellom Kina og Norge. Metode Gjennomgangen er gjort etter at alle prosjekter har levert sin sluttrapport, for enkelte prosjekt først mot sommeren Første del av arbeidet har bestått av en gjennomgang av utlysning, søknader, evalueringer og prosjektrapporter. Andre del har bestått av samtaler. SIU hadde et første møte med alle prosjekter kort tid etter tildeling av midler høsten 2012 for å gi deltakerne en mulighet til å møte hverandre, og for å bli bedre kjent med hvilke utfordringer de var opptatt av. Etter at sluttrapport var levert, ble dette fulgt opp med samtaler med prosjektledere, for å innhente utfyllende kommentarer og diskutere erfaringer. De første prosjektene ble besøkt før sommeren i 2014, de siste først i november samme år. 8

9 2. Tildelingen De innvilgede prosjektsøknadene var fordelt likt mellom samfunnsfag/humaniora og realfag/tekniske fag. Alle prosjektene inkluderte masternivået i sine søknader, tre inkluderte bachelor, mens seks også gjaldt ph.d. Oversikten under er på engelsk som er språket i søknadene: University of Bergen and Fudan University: Political science and organization theory (204 1 ): Bachelor, Master, PhD Bergen University Collge and East China Normal University: Early Childhood Education and Research. Educational Sciences, pedagogy and didactics (207): Bachelor, Master University of Bergen and Renmin University: Law (213): Master, PhD University of Oslo and Zheijang University: Other Humanities (114) China Studies: Master University of Oslo and National University of Defence Technology: Computer Sciences (302) and Mathematical Sciences (301): Master, PhD University of Oslo and Wuhan University: Earth Sciences (304) and Ecology, Environmental Sciences (307): Master, PhD Norwegian School of Science and Technology and Chongquin University: Material Technology (402)/ Mechanical Engineering(407): Master, PhD Gjøvik University College and South China University of Technology: Information, Computer and Communication Technology (405): Bachelor, Master, PhD Partnerskapene: Utgangspunkt Formalisert kontakt: Seks prosjekter refererte til en formalisert avtale. I de to prosjektene der det formelle ikke var på plass, bygde man på et godt etablert samarbeid mellom forskere. Varighet av kontakt: Prosjektene var etablert av forskere som kjente hverandre godt. Sju av prosjektene var basert på kontakt utviklet gjennom flere år, i fire av dem hadde dette vært fulgt av en smal strøm med utveksling av faglig ansatte og/eller ph.d. studenter. To fagmiljø hadde også sendt studentgrupper til den kinesiske institusjonen tidligere. Det ferskeste samarbeidet hadde Høgskolen i Gjøvik, som i 2010 undertegnet en generell og omfattende MOU på instituttnivå, også signert av begge institusjonsledere. Prosjektet representerte det første forsøket på å iverksette et samarbeid, fasilitert ved at en tidligere post doc fra Gjøvik nå arbeidet i Kina og kunne fungere som koordinator. Forankring i fagmiljøet: Sju av prosjektene tok utgangspunkt i forskningssamarbeid, men det varierte om fagmiljøene var involvert utover koordinator. Ett prosjekt ved UiB og ett prosjekt ved UiO inngikk i hver sin nordiske samarbeidsplattform, basert i samfunnsfag, med flere sterke nordiske partnere og en vel definert og interessert kinesisk partner, mens NTNUs prosjekt innen teknologifag var knyttet til utvikling av et Joint Research Centre. Dette er et bilateralt, tett samarbeid mellom to institusjoner som begge institusjoner og instituttene stiller seg bak. To prosjekter tilhørte institutter som hadde valgt Kina som satsingsland for samarbeid, den aktuelle institusjonen var også valgt som en sentral/den sentrale partner, og flere akademikere var involvert på begge sider. 1 Fagkode 9

10 Koordinatorene: På norsk side var koordinatorene med få unntak ansatt i førstestilling 2. En koordinator var universitetslektor og en var seniorkonsulent. I det siste tilfellet ble instituttstyrer oppgitt som reell koordinator. Fra kinesisk side var koordinatorene to instituttstyrere, to professorer (den ene var også del av instituttledelsen) og tre administratorer (reell koordinator ble oppgitt som dekanus og professor i det ene prosjektet), mens det siste prosjektet ble koordinert av en forsker og seminarlærer som var løsere tilknyttet institusjonen. Men få unntak var forankringen tilsynelatende svært god. To koordinatorer fra UiO var kinesere, det samme gjaldt det ene prosjektet ved NTNU, noe som kunne komme til å representere en utfordring i forhold til involvering av fagmiljøet ved den norske institusjonen. 3. Akademisk samarbeid i åtte prosjekter Under følger en ganske detaljert gjennomgang av alle åtte prosjekter, med særlig vekt på fundamentet for faglig samarbeid og hvordan dette utviklet seg. a. Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo (UiO) har et samarbeid med Wuhan University som går langt tilbake. Det involverer utveksling av professorer, og et felles forskningsprosjekt finansiert fra kinesisk side med flere felles publikasjoner som avsluttes i Flere kinesiske ph.d. studenter har hatt opphold i Oslo. Prosjektkoordinator ved UiO som selv kommer fra Kina, har i lang tid hatt en toerstilling ved Wuhan. I søknaden oppgis det at en med prosjektet ville styrke eksisterende samarbeid om utdanning og forskning, samt utvikle en detaljert samarbeidsplan og plan for felles masterprogram og ph.d. utveksling innen hydrologi. Grunnlag for samarbeidet skulle være komplementær kunnskap og ressurser innen hydrologi og miljø. I prosjektperioden ble det arrangert møter og arbeidsseminarer i Oslo og i Wuhan, der ledere og fagfolk fra begge institusjoner deltok; to professorer kom fra Kina, fem professorer og ledere reiste fra Norge til Wuhan. Kinesiske ph.d. studenter deltok på begge møter, man utviklet en felles plan for utdanningssamarbeid, og samarbeidet mellom de to institusjonene har blitt bekreftet. I gjennomgangen kom det fram at kinesiske professorer som besøkte UiO ikke hadde holdt gjesteforelesninger for norske studenter, men bare hatt kontakt med kinesiske studenter som var ved UiO. Norske studenter hadde heller ikke deltatt på møtene i Kina. Det er to grunner som trekkes fram; en er at instituttet har svært få studenter, bare 3-5 masterstudenter i hydrologi. Den andre grunnen er at aktuelle forelesere innen dette feltet fra Wuhan University, med få unntak, snakker for dårlig engelsk til at det fungerer i en forelesning. Innholdet er også så spesialisert at bruk av tolk ikke oppfattes som relevant. Det ble også informert at det norske instituttet eventuelt ville ha sendt studenter ut i forbindelse med skriving av mastergradsoppgave (feltarbeid), andre opphold hadde en ikke tanker om. På spørsmål om en i fortsettelsen av samarbeidet etter avsluttet prosjekt kunne tenke seg utveksling av studenter, ble det svart at dette ikke oppfattes som relevant; prosjektleder 2 En koordinator rykket opp til førsteamanuensis kort tid etter at prosjektet var innvilget. 10

11 understreket at prosjektorganisering var nødvendig for at rollene til studenter og ansatte skulle oppfattes likt av begge sider. En masterstudent i Kina vil normalt kunne bli pålagt arbeidsoppgaver av sin professor på en helt annen måte enn det som er vanlig ved norske institusjoner. En kontroll viser at utdanningsplanen som ble utarbeidet med tanke på finansiering fra UTFORSK, ikke inneholdt noe felles masterprogram, som antydet i søknaden til disse prosjektmidlene. Hovedvekten var lagt på intensivkurs, felles undervisning og veiledning (2 uker), og utveksling av masterstudenter i perioder på hhv fem og tre måneder. 3 I følge koordinator er Wuhan University kjent som ett av tre kinesiske universiteter med meget godt miljø innen hydrologi, det gjelder spesielt vannkraftteknologi, drift av store vannreservoarer og anvendt hydrologi. De har gode laboratorier og vel tilrettelagte steder for feltstudier. Blant disse er den store Three Gorges dammen som innebærer mulige miljøendringer pga oppdemming, i en skala som ikke tidligere er kjent. Fra kinesisk side ble prosjektet godt mottatt. Det som synes å ha fungert spesielt godt, er den norske sidens bidrag til undervisning i Kina, kinesiske læreres kontakt med kinesiske studenter i Oslo, og de gjensidige besøkene der norske og kinesiske forskere har møttes. Koordinator har vært dyktig til å trekke sine kolleger med, og det er tydelig at hele det norske fagmiljøet er interessert i kontakten med Kina. Det er all grunn til å tro at deres kunnskaper igjen vil kunne være nyttige for studentene. Midlene fra SIU bidro primært til mobilitet av lærere og forskere, og at en søknad til Utforsk ble utformet. I ettertid er det lett å tenke at dette er et for beskjedent resultat av prosjektet, gitt at man her alt hadde god kontakt. At miljøet var så lite, var ikke kjent for SIU. Tanken om en fellesgrad for et miljø som bare har 3-5 studenter på mastergradsnivå, virker i etterkant nokså lite realistisk. Man er rett og slett ikke interessert i å sende egne studenter ut. Denne ubalansen som klart har betydning for partnerskapet, var underkommunisert. b. Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo(Institutt for informatikk, IFI ved UiO) har et samarbeid med National University of Defence Technology (NUDT) som går tilbake til 2010, altså relativt nytt. Det er basert på forskningssamarbeid om «supercomputers». IFI har også koblet NUDT til et forskningsprosjekt finansiert av NFR, og man har publisert sammen. Prosjektkoordinator er opprinnelig kinesisk og samarbeidet ser ut til å være godt forankret i ledelsen ved IFI, selv om få personer har vært direkte involvert. Målet med det SIU finansierte prosjektet var å koble utdanningssamarbeid til det eksisterende forskningssamarbeidet med tanke på å utfylle hverandres svakheter, der NUDT har svært avanserte maskiner, mens UiO har svært avansert matematisk kompetanse. I søknaden oppgis at man ville utveksle pedagogisk kompetanse, og vurdere videre utvikling av utdanningssamarbeid. I perioden har UiO hatt to besøk til Kina. To professorer fra UiO holdt et 3-dagers intensivkurs i Kina (3 x 6 forelesningstimer)etterfulgt av en eksamen som ga en «credit» ved NUDT Søknaden til Utforsk ble ikke ferdigstilt ettersom det ikke har vært gitt støtte til samarbeidet fra NFR og søknaden dermed ikke ville være kvalifisert. 11

12 studenter fulgte kurset, 12 tok skriftlig eksamen etterpå som 11 ph.d. og masterstudenter besto. Prosjektkoordinator holdt neste høst et nytt intensivt 3-dagerskurs ved NUDT, denne gang en introduksjon til «scientific writing». Temaet var ikke egentlig planlagt, det ble meldt inn som et prekært behov fra kinesisk side. 80 studenter fulgte kurset, og 76 studenter tok en skriftlig eksamen som ga en «credit». I løpet av begge besøk diskuterte koordinator utvikling av det videre samarbeidet med ansatte ved NUDT. NUDT ansatte kom på to besøk til UiO. En faglig ansatt kom på et to-ukers opphold, der hun veiledet en ph.d. student og en gjesteforsker fra NUDT som var ved UiO. Deretter kom to professorer fra NUDT som holdt et to-dagers kurs om computer arkitektur, 10 studenter fulgte kurset. En av professorene holdt også en gjesteforelesning om verdens siste nr 1 supercomputer som ifølge koordinator er bygd ved NUDT. Her deltok 40 ansatte og studenter fra IFI. Til tross for at foreleserne var meget gode faglig, viste det seg at de hadde for dårlige engelskkunnskaper til å fungere særlig godt som forelesere i Oslo. Begge besøkene ble benyttet til å planlegge videre framdrift i samarbeidet, forankre prosjektet i fagmiljøet ved IFI, og sikre tilknytning til eksellensesenteret for lærerutdanning ved UiO. En ph.d. student fra NUDT fikk også et fem-måneders opphold ved UiO delvis finansiert over de samme midlene. Prosjektet videreføres nå med støtte fra UTFORSK. Dermed utvides det til å involvere flere ansatte. Prosjektet ble noe mindre av omfang enn først antatt, færre faglig ansatte reiste, og færre studenter fulgte de på forhånd avtalte, spesialiserte kursene i Kina. På norsk side var det vanskelig å tiltrekke mange studenter til et intensivkurs som kom litt på tvers av det daglige, mens dette ikke var noe problem i Kina. En grunn var at koordinator ved NUDT som også var instituttstyrer kunne endre timeplanen ved eget institutt. Midlene fra SIU ble brukt til å finansiere gjesteforelesere til begge institusjoner og sikre at fagmiljøene møttes, og prosjektleder ga inntrykk av å ha brukt tida effektivt for å etablere mer utdanningssamarbeid. Det er interessant at intensivkursene i Kina ga uttelling, men verdt å legge merke til den sentrale rollen en sterkere instituttstyrer i Kina spilte for å få det på plass. Hvilken status disse vekttallene ble gitt ved den kinesiske institusjonen vet vi ikke noe om. Det er først med UTFORSK vi vil kunne se om samarbeidstiltakene faktisk får en mer permanent organisert form. c. Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU har hatt forskerkontakt med Chongquin university fra 2006 innen material-, energi- og vannbehandling. Fra 2010 har de gått videre med avtale om å utvikle et Joint Research Center (JRC) innen lette metaller. Samarbeidet dreier seg om «preparation, characterization and performance improvement of aluminium alloy». Tre ph.d. studenter har vært rekruttert i tilknytning til JRC Chonquin til Trondheim. Senterets aktivitet styres gjennom årlige møter der bl.a. studentmobilitet blir diskutert. I tillegg holdes videokonferanser inntil to ganger i måneden. Med prosjektet ville partnerne gå videre i sitt forskningssamarbeid, og det rapporteres at felles artikler er under utarbeidelse. Prosjektet 12

13 skulle også bidra til utveksling av en doktorgradsstudent til NTNU i 3-6 måneder, og to mastergradsstudenter hver veg med opphold på 3 måneder. I tillegg ville man videreutvikle et kurs på masternivå i nanomekanikk på NTNU. Basert på dette arbeidet ønsket man å gå videre til å søke forskningsfinansiering fra andre kilder i Norge, EU og Kina, og fra relevant industri. Prosjektet skulle også finansiere en til to forskere fra Chongqin til det årlige møtet i JRC. Referansene til mastergrad var mer uklare i søknaden. Den norske gruppen avla to besøk i Kina, der de norske også holdt to forelesninger for studenter og unge forskere. To studenter fra Kina kom til Norge, men ingen norsk student har reist til Kina. Det sies at prosjektgruppen har startet planlegging av en felles mastergrad med Chongquin, etter mønster av den fellesgrad NTNU allerede har etablert med Jiao Tong Shanghai University. Forventet oppstart på fellesgraden var planlagt i løpet av Prosjektet sies å ha bidratt vesentlig til at man har fått slike planer på plass og fått dem formalisert. I det videre planlegges det å drifte den felles mastergraden videre. Den vil involvere faggrupper på begge institusjoner. Prosjektleder rapporterer at NTNU våren 2014, etter at prosjektet var slutt, mottok mellom 20 og 30 studenter fra Chongquin. Etter hvert vil de kinesiske studentene komme for to semester. Oppholdet de kommer på nå, er organisert slik at det ikke er behov for å ta eksamener i Trondheim, og problemer med overføring av eksamener for godkjenning inn i kinesisk grad er dermed unngått. For høsten 2014 var NTNU klare til å sende en gruppe norske studenter til Chongquin for ett semester. Siden det er vanskelig å motivere de norske til å reise alene, håper en at en gruppereise vil gjøre det lettere. Videre vil partene søke forskningsmidler fra norske og kinesiske kilder, samt EU, utvide antallet studenter og forskere som er involvert i JRC ved de to institusjoner, og bidra til akademisk utveksling. Språk er en utfordring, og det stilles krav til de kinesiske studentenes engelsk. Et mål for samorganiseringen er at studentene driver forskningen med felles prosjekter og felles publikasjoner, og der studentene skriver «drafts». I søknad og rapport kommer det ikke klart fram hvilken nytte de to partene har av hverandre, men det pekes på at forbindelsen til Chongquin vil være viktig for NTNUs internasjonale profilering. Koordinator for prosjektet ved NTNU kommer selv fra Kina og snakker ikke norsk. Intervjuet med SIU ble gjort på telefon, og det kan ha vært noen kommunikasjonsproblemer. Det var ikke på grunn av språk i seg selv, men knyttet til hva som sies og hva som er implisitt. Det er ikke sikkert vi har et fullstendig bilde av dette prosjektet. Sikkert er at midlene fra SIU også har bidratt til de alminnelige driftskostnadene for en JRC, forskning og utdanning, noe som også var indikert i søknaden. d. Høgskolen i Gjøvik og South China University of Technology (SCUT) har hatt en slags akademisk link mellom fakultetet for computer science på Gjøvik og Faculty of Light Industry på SCUT siden Det har vært flere besøk fra Gjøvik til SCUT i tillegg til et delegasjonsbesøk ledet av dekanus. Det er undertegnet en generell MOU fra 2010, fulgt av en tilleggsavtale om å utvikle en «dual degree» på masternivå i trykksaks- og emballasjeteknologi 13

14 fra SCUT, og en master i anvendt computer science fra Gjøvik. Gjøviks begrunnelse for samarbeidet var den voldsomme utviklingen i trykksaksproduksjonen i Kina, 20% i Guangzhou deltaet der SCUT ligger, og at man så for seg utvikling av et marked for både forskning og utdanning. Målet for prosjektet var at det skulle bidra til utvikling av en felles «dual degree» mastergradsprogrammet man var enige om. Dette skulle skje gjennom en felles work-shop i 2012, og et seminar i I tilknytning var det planlagt gjesteforelesninger, og rekruttering av studenter fra Kina til Norge. Man forventet å øke studentutvekslingen, ettersom begge institusjoner hadde engelskspråklige tilbud på bachelor- og masternivå. Selve mastergradsprogrammet skulle etter planen være klart høsten 2013, og Høgskolen i Gjøvik hadde tro på at de første 10 studenter fra Kina skulle være på plass på Gjøvik samme høst. Kinesisk koordinator besøkte Gjøvik høsten 2012, og en gruppe fra Gjøvik besøkte SCUT tidlig i 2013 med prosjektleder, rektor og leder for internasjonalt kontor. Man var enige om struktur for masterprogrammet, og de norske holdt introduksjoner om Norge og om Høgskolen på Gjøvik mm. De hadde kontakt med faglig ansatte, med internasjonalt kontor og med potensielle studenter. Det er ikke referert at man hadde faglige forelesninger. Norsk koordinator besøkte igjen SCUT følgende semester, primært for å avtale flere spørsmål omkring fellesgraden, men også for kontakt med prospektive studenter til Gjøvik. Koordinator regnet dette besøket som langt på veg mislykket, han mente mastergradsprogrammet ikke kom videre, og det var ikke lagt opp til møter med studentene. Kinesisk side ønsket å bekrefte kontakten gjennom å avrunde besøket med en drøy runde alkohol, noe den norske prosjektleder hverken hadde lyst eller tid til. I mai kom en delegasjon fra SCUT til Gjøvik med direktør for administrasjonskomiteen ved School of Foreign Languages, professor i fargeforskning og kinesisk prosjektleder. Igjen skulle man gå videre i ferdigstilling av mastergradsprogrammet (kursbeskrivelse, rammeverk for studiepoeng, plan for avvikling av kurs, rekruttering av studenter, vurdering av søknader). Professoren ga en gjesteforelesning og møtte master og ph.d. studenter på Gjøvik, og man diskuterte mulige tema for felles forskning. Tre søkere til Gjøvik meldte seg så fra SCUT, men deres kvalifikasjoner var ikke forhåndsklarert fra SCUT som tidligere avtalt, og ingen av dem ble registrert som studenter ved Gjøvik høsten Høsten 2014 ble likevel tre studenter fra SCUT tatt opp. Gjøvik forsøkte på sin side å motivere norske studenter til å reise til Kina, men selv motiverte studenter falt fra. En viktig grunn var at kurstilbudet på engelske viste seg bare å gjelde kinesisk språk og kultur, mens tekniske kurs som det ikke fantes engelskspråklige beskrivelser av, ville bli gitt på kinesisk. Selv med løfter om ekstra støtte til de norske studentene, tok ingen sjansen på dette. Gjøvik ville igjen sende en delegasjon til Kina i 2014 for å bidra til rekruttering, gi gjesteforelesninger og presentere mulige mastergradsprosjekter, men dette stoppet opp fordi man aldri fikk et invitasjonsbrev fra SCUT, og dermed ikke kunne søke om visum. 14

15 Faglig ansvarlig i dette prosjektet oppsummerer det ikke som noen suksess. Han er usikker på om kulturelle forhold kan ha spilt inn, med gjensidige misforståelser som kom av at man kjente hverandre for lite. Kanskje satte også norsk side av for lite tid til uformell kontakt og relasjonsbygging. Det var kommunikasjonsproblemer knyttet til språk, ulikt innhold og struktur på de respektive institusjonenes kurs, og spørsmål om hvorvidt gradene som tildeles er likeverdige. Man opplever også en viss utrygghet for de kinesiske studentene som er på Gjøvik, om de virkelig vil få godkjenning når de kommer hjem slik at de slipper forsinkelser. En viktig lærdom som er trukket, og som støttes av andre med erfaring fra samarbeid med Kina, at et så omfattende samarbeid som Gjøvik ville legge opp til, er krevende å få på plass. Nye studenter ventes fra SCUT til Gjøvik høsten Gjøvik melder imidlertid at alle deres kinesiske kontakter og samarbeidsavtaler skal gjennomgås og vurderes i løpet av kommende år. e. Fakultet for utdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB)har hatt kontakt med East China Normal University (ECNU) helt tilbake til 2004, med tema «Kindergarten as an Arena for Cultural Formation». Samarbeidet ble tidlig formalisert med en generell MOU, det har vært utvekslet faglig ansatte begge veger. ECNUs ledelse kom til Bergen, og har bidratt aktivt til å utvide samarbeidet til å omfatte et bredere spekter fag og aktiviteter, med gjesteforelesninger, utveksling av ph.d. kandidater, felles publikasjoner og studentutveksling. Prosjektet skulle bidra til gjensidig studentutveksling på masternivå for feltarbeid/praksisopphold i barnehage, og brukes til planlegging av de neste skritt mot langtidsmålsetninger som å utvikle en internasjonal profil på masterutdanningen for småbarnspedagogikk ved begge institusjoner. Man ønsker å utvikle et felles kurs i kulturforståelse og utdanning på mastergradsnivå, forberede ECNU bachelorstudenter på tre måneders kurs ved Høgskolen i Bergen, og utvikle minikurs for master og bachelor nivå som skal undervises av de faglig ansatte ved begge institusjoner. Grupper av studenter har vært i Kina i tilknytning til dette samarbeidet. Fire masterstudenter kom til Bergen fra ECNU for tre ukers opphold, mens en masterstudent og leder for en av praksisbarnehagene reiste fra Bergen til Shanghai for to uker. Fire faglig ansatte reiste fra Bergen til Shanghai mens tre kom fra Kina til Norge, alle med opphold på to uker. Kinesisk partner hadde selv midler til å dekke sitt opphold. Ifølge norsk prosjektleder er ECNU er en av de ledende institusjoner for skole- og småbarnspedagogikk i Kina, og grunnlag for samarbeidet fra kinesiske side at den nordiske og norske utdanningen og barnehagene anerkjennes som gode. Utdanningsfakultetet ved Høgskolen har etter mange års samarbeid valgt dem som en hovedsamarbeidspartner. For den norske siden representerer Kina en markant utfordring til egen individsentrert tradisjon. En tilleggsgevinst er at de gjennom ECNU får tilgang til et omfattende internasjonalt faglig nettverk. Prosjektleder mener at om det politiske klimaet vært et annet, ville det vært mulig å etablere et Norgessenter for barnehagepraksis/-forskning i tilknytning til ECNU. 15

16 På sikt ønsker man at mastergradsstudenter tar en 30 vekttallsenhet ved ECNU, men regner med at det vil være en lang veg før dette kommer på plass. Fra kinesisk side er det ikke aktuelt å sende studenter til Norge for å ta tilsvarende kurs, men feltarbeid i Norge vil være mulig. Høgskolens samarbeid med ECNU utvides nå videre til å omfatte grunnskole. Inntrykket er at midlene fra SIU har bidratt til å ta samarbeidet videre etter intensjonen, og at ledelsen ved Høgskolen har blitt mer involvert. Samarbeidet i dette prosjektet tas videre med Utforsk finansiering tildelt høsten f. Juridisk fakultet ved UiB kunne bygge på relasjoner til juridisk fakultet ved Renmin University tilbake til 2006, en avtale om studentutveksling. Men til tross for gjentatt kontakt hadde lite skjedd ettersom ingen av de to institusjonene hadde relevante engelskspråklige kurs å tilby. For første gang skulle UiB sende studenter til Renmin høsten De har alt sendt studenter ut til andre institusjoner i Kina. Renmin oppgis å være svært vel ansett innenfor juridiske fag, og begge universiteter har sterke fagfelt som matchet godt. Mål for selve prosjektet var å videreutvikle undervisningstilbud på engelsk, men mest av alt å etablere forsker- og ph.d. kontakt. Med utgangspunkt i utveksling av studenter ville en gå videre til en form for samarbeid som kunne bidra til å profilere norsk forskningskompetanse. Renmin pekte på menneskerettigheter som det de var mest interessert i. I tillegg kom kriminal lov der Renmin har et eksellensesenter, som er ett av ni slike som er etablert i Kina. Målet for prosjektet ble da først og fremst å drive aktiv match-making av forskere med felles interesser fra de to institusjonene, og koble dette til tilsvarende matchmaking mellom doktorgradskandidater. Ettersom avtalen mellom de to institusjonene var på dekan nivå, ble det ansett som viktig å bidra til at andre forskerressurser ble involvert i samarbeidet. Fem faglig ansatte fra UiB besøkte Renmin for et seminar, som ble fulgt av et seminar for ph.d. studenter fra begge institusjoner, finansiert ved egne midler. Tilsvarende besøkte seks personer fra Renmin UiB for to seminarer, og deretter individuelle oppfølgingsmøter. Matchmakingen rapporteres å ha blitt svært vellykket. Prosjektet hadde håpt å involvere flere forskere fra UiB, i ettertid har det også vist seg at flere arbeider for å inkludere forskere fra Renmin i andre tiltak. Prosjektleder understreker imidlertid at også Fudan har vært og vil fortsette være en svært nyttig plattform for videreutvikling av kontakter i Kina. Studentutvekslingen vil fortsette uavhengig av videre finansiering, ettersom begge universiteter nå kan tilby faglig relevante engelskspråklige kurs. Ved UiB arbeides det også med å utvikle et engelskspråklig tilbud til studenter fra Renmin på lavere grads nivå. Kontakten med Renmin vedlikeholdes i etterkant gjennom besøk mellom ledere og faglig ansatte finansiert fra andre kilder. 16

17 Inntrykket er at selv om ikke Renmin har en unik posisjon for UiB, er de grep man har kunnet gjøre gjennom prosjektet vært formålstjenlige for å styrke et samarbeid som absolutt er ønsket. Prosjektet har også bidratt til at studentutveksling har kommet i gang. g. Sammenlignende politikk ved UiB har et samarbeid med Fudan University som går 30 år tilbake. En forskerkontakt ble institusjonalisert, og man mottok forskere på lengre opphold fra Institute of International Relations and Public Affairs (SIRPA) ved Fudan til UiB. Instituttet v/prosjektkoordinator var aktivt involvert i etableringen av Nordisk senter i 95. Prosjektkoordinator er i dag med i styret for senteret. Instituttet har i mange år arrangert et kurs om skandinavisk og europeisk politikk for studenter ved Fudan, etter hvert ble det også etablert et årlig kurs på mastergradsnivå om kinesisk politikk i samarbeid med ansatte ved Fudan universitetet. Det har også vært en hel rekke andre kurs av forskjellig format. I 2012, lenge før det var klart om UiB ville få midler fra SIU, ble det etablert et semesterkurs på master/avansert bachelornivå, «Chinese Politics in a Globalized World», som samarbeidsprosjekt med Københavns universitet (NIAS) og Fudan, ved (SIRPA). 11 kinesiske og 11 norske studenter fulgte første modul av kurset, mens de øvrige to modulene bare ble fulgt av de nordiske studentene. Med basis i dette kurset har man villet utvikle forsknings- og utdanningssamarbeidet videre. For institutt for sammenlignende politikk var målet å bidra inn mot instituttets strategi for mer og bedre undervisning og forskning om Kina, og for en generell styrking av samarbeidet med Fudan innen forskning og utdanning. Semesterkurset ble også arrangert våren Flere studenter norske studenter deltok her, men uten finansiering fra prosjektet. Som del av prosjektet besøkte en kinesisk professor våren 2013 UiB for å gi en forelesning, delta på et forskningsseminar og planlegge videre samarbeid. En felles work shop for forskere ble organisert i Fudan våren 2013, i tilknytning til semesterkurset. Det var ni tilreisende faglig ansatte fra Bergen, delvis finansiert av prosjektet. Tre faglig ansatte fra UiB underviste ved kurset våren Dekanus fra Fudan (SIRPA) besøkte sammen med en kollega UiB samme høst, der de ga et seminar. Det oppgis også at man har hatt felles veiledning av tre kinesiske kandidater. I løpet av prosjektperioden ble norsk prosjektkoordinator invitert til å være medredaktør for Fudan Political Science Review, i et nummer som spesielt tar opp den globale finanskrisen og utviklingen i sosialpolitikk i Europa og Øst-Kina/Asia. Medredaktør var prosjektkoordinator ved Fudan, som nå er direktør for Fudan senteret i København. Det forventes at et tilsvarende semesterkurs kan bli gitt igjen, men først våren Grunnen til pausen oppgis å være at nøkkelpersoner er opptatt med annet arbeid. Videre planer for samarbeidet diskuteres også, men instituttet ser ikke ut til å ha lyktes i å hente inn ytterligere midler til forsknings- og utdanningssamarbeid i denne runden. Midlene fra SIU kan se ut til å ha hatt begrenset tilleggseffekt i dette prosjektet. Det har bidratt til finansiering av et allerede institusjonalisert samarbeid. 4 Kilde: 17

18 h. Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo har sammen med universitetene i København og Århus tatt kontakt med Zheijang University for å etablere det de kaller en «double badged master degree in China Studies». Det nordiske samarbeidet er seinere utvidet til også å omfatte Stockholms universitet. Prosjektet hadde som mål å føre dette arbeidet videre, gjennom å skaffe finansiering til utveksling av faglig ansatte. Pedagogikk vil også være en del av samarbeidet. Til tross for forsinkelser første år, er prosjektet fullt gjennomført. En lærer fra Zheijang underviste i fire uker ved UiO, to fra UiO underviste en ukes intensivkurs hver ved Zheijang. Et stormøte ble holdt med 30 studenter og involverte faglig ansatte i Danmark. Tilbudet ved Zheijang University har blitt populært blant norske studenter, noe som slett ikke var regnet som sikkert i utgangspunktet. Instituttet ønsker ikke å sende mer enn fem studenter fra Oslo hvert år, det er nå konkurranse om å komme med. Disse studentene reiser uten finansiering fra prosjektet. IKOS tar imot kinesiske studenter, men det har ikke vært aktuelt å sende studenter i kinesisk gjennom denne forbindelsen. Derimot tar UiO imot studenter fra naturvitenskapene fra Zheijang. Samarbeidet om «doble badged master» er i 2014 i sitt fjerde år. Det er institusjonalisert, forankret i ledelsen på alle universiteter, det har blitt formalisert. Man har også funnet måter å håndtere spesifikke krav fra kinesisk side som at fem lærere skal være til stede ved muntlig eksamen. Fra kinesisk side er det stor interesse i å følge opp samarbeidet gjennom å etablere et Nordic Center for China Studies som kan bli del av deres nye International Campus. Det norske fagmiljøet ønsker å kunne gi et tilbud på bachelornivå, noe som vil kunne gjøre senteret til en inngangsport for andre av UiOs masterstudenter som kommer til Kina for å ta sitt feltarbeid. Prosjektleder kommenterer at kinesisk side har flere studenter og lærere, flere midler til disposisjon og de er mer forpliktet i forhold til dette samarbeidet enn deres nordiske partnere kan virke å være med sine små midler. Norden må kunne bidra mer økonomisk inn i dette for at et partnerskap skal kunne lykkes. Fra kinesisk side er det ønske om å få inn nordiske professorer i 20% stillinger knyttet til nordisk senter. Ved den kinesiske institusjonene er det generelt stort behov for kompetanse, og stor vilje til rekruttering internasjonalt, men man ser i liten grad ut til å lykkes. For professorene fra Norden er det ikke på noen måte avklart om de vil gå inn som bidragsytere til et senter, en ønsker først og fremst et reelt samarbeid. Det kan synes som et slikt balansert samarbeid av nytte for begge parter, vil kreve at man også har mer ressurser å sette inn fra nordisk side. Slike midler er ikke tilgjengelige i dag. 4. Noen nøkkelspørsmål Ressurssituasjonen ved kinesiske partnerinstitusjoner Vi spurte deltakerne om deres erfaring med ulike sider av kinesiske institusjoner som er viktige for internasjonalt samarbeid. Svarene vi fikk sprikte en del. På spørsmål og i noen tilfelle uten oppfordring, nevner de fleste at språk er en utfordring, men det er unntak fra dette. Forelesere kan ikke godt nok engelsk, kurs som tilbys i Kina tilbys på et engelsk det kan ta tid å vende seg til. De 18

19 engelskspråklige kursene ved kinesiske institusjoner nevnes eksplisitt som en ressurs av bare to prosjekter, det gjelder Gjøvik og Juridisk miljø ved UiB. Juridiske studenter har også gjennomført kursene i Kina. Enkelte framhever at det var svært gode forelesere, andre sier at nivået på kursene var litt varierende. Gjøvik har ikke sendt studenter ettersom ingen av de engelskspråklige kursene ville kunne godkjennes hjemme. Stipend fra China Scholarship Council er kjent av flere prosjekter, og man har tatt imot en eller flere forskere med slik finansiering tidligere. Stipendiene er ikke direkte knyttet til noe prosjekt. Forskningsmidler ble spesielt nevnt i hydrologiprosjektet fra Universitetet i Oslo. Deres erfaring er at det er langt lettere for kinesisk partner å få forskningsmidler enn det er for dem selv i Norge. Ressurssituasjonen ved de kinesiske institusjonene bemerkes av flere prosjekter, institusjonene har godt med midler, og i flere tilfelle er tilgangen til dyre fysiske installasjoner en viktig bakgrunn for norsk interesse. De har også mange lærere og mange studenter, langt flere enn den norske partneren. I tillegg rapporteres at kinesisk side utmerker seg med å være mer forpliktet enn norsk side, når de virkelig går inn i et samarbeid. Gjensidig godkjenning av eksamener tatt ved partnerinstitusjonen er et sikkert tegn på grad av institusjonalisering av et samarbeid. Flere prosjekter har som ambisjon å få på plass mekanismer for godkjenning. Det ble nevnt at en normal prosedyre i Kina, trolig ikke den eneste, vil være å undersøke om man kan finne like kurs, slik at en eksamen tatt i utlandet kan erstatte en hjemlig eksamen. «Extra credits» er ellers en vanlig form for godkjenning av eksterne eksamener. Ingen av prosjektene kunne rapportere om at kinesiske studenter hadde fått direkte godkjent eksamener tatt i Norge. Men intensivkurs gitt i Kina av norske forelesere er et eksempel (Supercomputing) på at studentene har fått full uttelling. Kurs i sammenlignende politikk tilbudt ved Nordic Center Fudan i samarbeid med kinesiske forelesere et annet, det godkjennes ved Fudan universitetet, men UiB kommenterer at det ikke er kjent hvilken status disse poengene har (som obligatoriske eller valgfrie emner, eller som såkalte frie studiepoeng). For samarbeidet med Renmin University er det enighet om gjensidig godkjenning av eksamener, men juridisk ved UiB har ikke informasjon om hvorvidt studenter som har tatt eksamener ved UiB faktisk har fått disse godkjent når de har kommet tilbake. Høgskolen i Bergen arbeider med sikte på å etablere en felles modul som skal gi full godkjenning begge steder. Utveksling som feltarbeid slik det praktiseres i dag, innebærer at studentene ikke tar eksamen ved institusjonen som besøkes. For IKOS ved Universitetet i Oslo var det en utfordring at norske studenter skulle få avlagt eksamen innen sin «double badged degree» der formelle krav fra Kina om fem lærere tilstede ved muntlig eksamen. Prosjektet lyktes i å få en tilpasning av dette kravet, men eksempelet viser hvilke uventede problemer som kan oppstå. For JRC senteret til NTNU legges det opp til opphold der studentene arbeider med prosjekt. Det betyr at de unngår problemer som kan oppstå i forbindelse med godkjenning. For Gjøvik der man i samarbeid med kinesisk partner legger opp et løp for kinesiske studenter (1. og 3. år i Kina, 2. år i Norge), er det noen utfordringer knyttet til at mastergradsprogrammer er ulikt utformet i de to land; i Kina vil studentens oppgave være del av et arbeid han/hun gjør for professoren, mens det i Norge skal være et selvstendig arbeid. Det er fortsatt ikke helt klart om dette vil falle på plass. Generelt kan vi si at til nå kjenner vi ikke til at noen kinesiske 19

20 studenter har tatt deleksamener i Norge og fått dette godkjent inn i sin grad på en slik måte at de ikke taper tid. En kommentar fra ekspertmiljøene i Norge er at utenlandsstudier uansett er prestisjefylt, og det er liten fare for at studentene vil oppleve dette som bortkastet tid. Visum Visum var et problem for de aller fleste prosjekter i I 2013 ser det ut til at problemet var løst, det samme ser ut til å gjelde for Dette har delvis med en litt uforutsigbar praksis fra Kinas ambassade i Norge, delvis skyldes det at ledere ved partneruniversitetet holder igjen og ikke utsteder de nødvendige papirer. Vi kjenner til at Høgskolen i Gjøvik forsøkte å få til to rektorbesøk som begge ble avvist, noe som muligens kan tilskrives at institusjonsledere lettere får problemer med kinesiske myndigheter. For et enkelt prosjekt kan problemer med visum kanskje tilskrives den kinesiske institusjonens spesielle status (National Defense University) og derav sterkere sikkerhetsregime rundt sine studenter. Fra norsk side har man kunnet legge møter hos en dansk partner i prosjektet (IKOS og prosjektet med nordiske partnere), og dermed bidra til at man fikk kontroll på situasjonen. Balanse i partnerskapene 985 institusjonene er alle pålagt et mål fra kinesiske myndigheter om å komme med blant verdens ledende institusjoner (rankinglister). Dette kan være en utfordring for norske høgskoler og nye universiteter som ikke synes på slike lister. Men en oversikt viser at for disse prosjektene var balansen motsatt, i hovedsak tilhørte de norske miljøene institusjonene med høyest ranking. Norsk institusjon Kinesisk institusjon Universitetet i Oslo Kinastudier (75) 5 Zhejiang University ( ) Universitetet i Oslo Hydrologi (75) Wuhan University ( ) Universitetet i Oslo Supercomputer (75) National University of Defense Technology (-) Universitetet i Bergen Sam.pol. ( ) Fudan University ( ) Universitetet i Bergen Juridisk ( ) Renmin University (-) NTNU Lettmetaller ( ) Chongquing University (-) Høgskolen i Gjøvik Trykkeri (-) South China Univ. of Technology (-) 6 Høgskolen i Bergen Småbarnsped. (-) East China Normal University (-) Bare tre av de kinesiske institusjonene var inne på Jiao Tong rankinglisten over «verdensuniversiteter». I tillegg kom ett av dem, South China University of Technology som var 5 Plassering i den internasjonale rankinglisten til Shanghai Jiao Tong University(ARWU) 5 på søknadstidspunktet er oppgitt i parantes. 6 South China University of Technology har i 2014 rykket opp blant de beste, Fudan har gått til gruppen, mens for de øvrige er situasjonen den samme. 20