Detaljregulering av Tørresvangen hyttefelt

Transkript

1 Detaljregulering av Tørresvangen hyttefelt Planbeskrivelse Tynset kommune Plankartet er datert: Bestemmelsene er datert:

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Forslagsstiller BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet og planavgrensning Dagens og tilstøtende arealbruk og landskap Eiendomsforhold Flom, ras og grunnforhold Teknisk infrastruktur Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Miljøforhold støy og annen forurensning PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Kommunale planer og føringer PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt planarbeid Første gangs høring og offentlig ettersyn Behandling av merknader BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål Grad av utnytting og byggehøyder Terrenginngrep Estetikk utforming av plan og bebyggelse Veger Friluftsliv Bekker i området Naturområde i sjø og vassdrag Vann og avløp Risiko og sårbarhetsanalyse Vurdering iht. Naturmangfoldloven... 16

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Tørresvangen hyttefelt er et etablert hyttefelt, regulert gjennom reguleringsplan for Tørresvangen hyttefelt fra Tiltakshaver ønsker en omregulering av området, hvor det i tillegg vil bli tatt med et noe utvidet område mot nord og vest. Dette for å inkludere hele gårdstunet Tørresvangen i planområdet, samt eksisterende hytter som ligger mellom gårdstunet og Rv3. På kartet under er plangrensen vist. 1.2 Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Legge til rette for fortetting og utvidelse av hytteområdet. Det ligger i dag eksisterende hyttetomter innenfor planområdet. Disse vil bli inkludert som del av den nye reguleringsplanen, men da med en videreføring av tomtestørrelsen og utbyggingsmuligheten de har i dag. 1.3 Forslagsstiller Marianne Rønning, grunneier av området. 1

4 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1 Beliggenhet og planavgrensning Området ligger øst for Rv3, sørøst for Yset på Kvikne i Tynset kommune. Reguleringsplanområdet er ca. 195 daa med friluftsområder, turveger, veger og spredt hyttebebyggelse. 2.2 Dagens og tilstøtende arealbruk og landskap Området består av landbrukslandskap, skogkledt landskap og myr. Eksisterende og nye hyttetomter ligger i vest, nord øst og sør for gårdstunet på Tørresvangen, øst for Rv3. Eksisterende reguleringsplan har 10 regulerte hyttetomter, hvorav 9 av disse er bebygd. Kart 2.1: Ortofoto med Tørresvangen hyttefelt sentralt i bildet. 2.3 Eiendomsforhold Planområdet innebefatter hele eller deler av eiendommene: gnr/bnr 139/1, 139/1/1, 139/4, 139/5, 139/6, 139/7, 139/8, 139/9, 139/10, 139/11, 139/12, 139/13, 139/14, 139/15, 139/16, 139/ Flom, ras og grunnforhold Ifølge registreringer på skredatlas.no er det ingen registreringer av fare for skred, eller risiko for kvikkleire. Løsmassekart fra NGU viser at området består av bresjø /innsjøavsetning, og resterende av området av tynt humus /torvdekke og torv/myr. 4 2

5 Det er en liten bekk innenfor planområdet. Etter samtale med lokalkjente har denne liten eller ingen flomfare. Det ligger heller ingen eksisterende eller planlagt bebyggelse i nærheten av bekken. Figur 2.2: Oversikt over løsmasser i planområdet (Kilde: NGU) 2.5 Teknisk infrastruktur Plangrensen i vest følger Rv3, hvorav avkjørselen til Tørresvangen ligger nord vest i planområdet. Avkjørselen benyttes også som atkomst til hytteområdet. Lengst nord i planområdet er det eksisterende hyttetomter som har egen avkjørsel fra Rv3, men disse er også knyttet til det øvrige vegnettet innenfor planområdet. Midt i planområdet, i nord sørretning, går Gamlevegen. Deler av denne benyttes i dag som atkomstveg til hytteområdet. Innen planområdet finnes i tillegg noen mindre atkomstveger med enkel standard. Disse benyttes delvis som turveger i dag. 2.6 Naturverdier Ifølge miljostatus.no er det ingen registrerte rødlistearter eller prioriterte arter innenfor planområdet. Området ligger innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna, men i og med at dette er et etablert hytteområde, vurderes ikke en fortetting av området til å ha betydning for villreinområdet. 2.7 Kulturminner og kulturmiljø Det ble foretatt arkeologisk registrering ved Hedmark fylkeskommune Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner (ID ) i form av fangstgroper sør i planområdet. Disser er avmerket på plankartet, og ligger utenfor byggeområdene. Det er to 3

6 merkesteiner i området, som står langsmed gamlevegen. Steinene er av uviss opprinnelse. Kulturminnemyndighetene er blitt informert om disse. Merkesteinene befinner seg utenfor hyttetomtene, men skal likevel tas hensyn til i forbindelse med utbyggingsarbeid. I bestemmelsene 2.2 er det satt krav til at utbyggingsarbeid skal stanses dersom det berører ukjente kulturminner eller sikringssonen på 5 m. Melding skal straks sendes til kulturminnemyndighetene Sametinget og Hedmark fylkeskommune. 2.8 Miljøforhold støy og annen forurensning Deler av planområdet ligger innenfor rød og gul støysone fra Rv3. Støysonene er lagt inn i plankartet. Reguleringen legger ikke opp til ny bebyggelse innenfor disse sonene. Det går en høyspentlinje i området. Denne er vist med faresone på plankartet, og det er satt i bestemmelsene at det ikke er tillatt med bygninger ment for varig opphold innenfor sonen PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge i planlegging (1989) Formålet med RPR for barn og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. RPR skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Vurdering: Planforslaget kommer ikke i konflikt med RPR for barn og unge. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordna areal og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning. Det skal legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Vurdering: Planområdet er et etablert hyttefelt med spredt fritidsbebyggelse. Reguleringen endrer ikke dette, og er således ikke i strid med RPR for samordna areal og transportplanlegging. 3.2 Kommunale planer og føringer Kommundelplan for Kvikneskogen Forslag til omregulering er i tråd med kommunedelplan for Kvikneskogen. I gjeldende kommunedelplan for Kvikneskogen ble byggeområdet ved Tørresvangen utvidet. Det ble også stilt krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan. Det er retningslinjene for hyttebygging 4

7 som skal legge føringer for utbygging av hytteområdene. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til LNF område og fritidsbebyggelse. Området er videre unntatt fra rettsvirkning da reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Vurdering: Planlagt formål er i tråd med overordnet plan, kommunedelplan for Kvikneskogen, der det stilles krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan for hytteområdet. Da planområdet ligger inne i vedtatt kommuneplan og kommunedelplan, og er i samsvar med disse, anses det ikke nødvendig med konsekvensutredning eller planprogram, noe oppstartsmøtet med Tynset kommune den konkluderte med. 7 Reguleringsplanen for Tørresvangen hyttefelt fra 1985 Reguleringsplanen regulerer 10 hyttetomter nord for gårdstunet, og øst for Rv3. Vurdering: Nytt forlag til reguleringsplan legger opp til en fortetting av hyttefeltet med flere tomter. De nye tomtene blir imidlertid mindre enn de eksisterende, og det blir lagt opp til mindre hytter. I forslag til reguleringsplan er det i tillegg tatt med et utvidet område mot nord og vest. Dette er gjort for å inkludere hele gårdstunet Tørresvangen i planområdet. I tillegg inkluderes eksisterende hytter beliggende mellom gårdstunet og Rv3. Dette gir en helhetlig plan for hele området PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det er gjennomført oppstartsmøte for reguleringen med Tynset kommune den De krav som følger plan og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer I tillegg ble det annonsert i Arbeidets Rett, på kommunens og regulant Feste AS sine nettsider. Frist for uttalelser til oppstartsvarselet var satt til Totalt er det mottatt seks merknader, fire fra offentlige instanser, og to private. Offentlige: Hedmark fylkeskommune, brev av og Det forutsettes av planarbeidet søker tilfredsstillende løsninger som tar hensyn til terreng, vegetasjon, landbruksarealer, vegløsninger, lekearealer, grøntarealer, vann og avløp, eksisterende bebyggelse og trafikksikkerhet. Universell utforming skal legges til grunn ved utarbeidelse av planen. Det må legges til rette for medvirkning så tidlig som mulig i planprosessen. Det er spesielt viktig å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt på en god måte, jfr. rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser og utfyllende skriv T 2/08. Det er ingen registrerte nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Det er ikke foretatt kulturminneregistrering i området tidligere. Planen dekker et område hvor det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. På grunnlag av potensialet for forekomst av 5

8 automatisk fredete kulturminner, må det derfor foretas arkeologisk registrering av planområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner 9. Forslagsstillers kommentar: Planarbeidet har søkt å ivareta de forhold som nevnes. Det er foretatt arkeologisk registering Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner i form av fangstgroper sør i planområdet. Disser er avmerket på plankartet med hensynssone 730, og ligger utenfor byggeområdene. Fylkesmannen i Hedmark, ved brev datert Fylkesmannen forutsetter at reguleringsplanen utarbeides i tråd med overordnet plan. Fylkesmannen forstår det slik at planens hensikt er å lage en felles avløpsplan for hytteområdet, der grunnforholdene undersøkes og det dokumenteres miljømessige, forsvarlige avløpsløsninger. Dette er i tråd med forurensingsloven 11 og er et positivt tiltak siden det går en bekk gjennom området. 9 Det kan stilles krav i bestemmelsene og settes av areal på plankartet for infiltrasjon/ avløpsanlegg, samt vann og renovasjon. Området ligger innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna. En påvirkning av villreinområdet bør framgå av planbeskrivelsen. Reguleringsplanen bør ivareta skiløype som begynner i området. Samfunnssikkerhets og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i reguleringsplanen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet, jfr. plan og bygningsloven 3 1 pkt. h og 4 3. Fylkesmannen forutsetter at bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, og ber om at et eksemplar av SOSI fil og pdf fil til alle arealplaner som sendes på høring oversendes kartverket på Hamar for kontroll. Fylkesmannen minner om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder medvirkning (pbl 5 1), bevaring av dyrka mark, vurderinger av naturmangfold ( 8 12 i naturmangfoldloven), universell utforming, tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk, ROS analyse av planforslaget, sikre miljømessig forsvarlig løsninger for vannforsyning og avløp, utbygging godt tilpasset landskapet, kartlegging og sikring av støy (jfr T 1442). Forslagsstillers kommentar: Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet iht overordnet plan og iht nasjonale spesifikasjoner og standarder. Området beliggenhet innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna er vurdert i planbeskrivelsens kap Skiløype gjennom området er regulert som en del av området. 6

9 Det er i bestemmelsene lagt føringer for hvordan vann og avløp skal utvikles innenfor planområdet. Det skal etableres vannposter i rimelig nærhet til hyttene. Det er ikke tillatt med nye borehull uten søknad og godkjennelse fra kommunen og grunneier. Det tillates kun bio /komposterings eller forbrenningstoalett i hyttene. Bestemmelsene vil bidra til å rydde opp og klargjøre i forhold til dagens praksis. NVE, ved brev datert Planområdet omfatter så langt de kan se både vassdrag og potensielt skredutsatt areal. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred skal være dokumentert før bygging kan starte. Forslagsstillers kommentar: Det går en liten bekk innenfor søndre del av planområdet. Denne har ifølge lokalkjente liten eller ingen flomproblematikk. Potensielt rasutsatt område avmerket på skrednett.no ligger i sin helhet innenfor område avsatt til LNF innenfor planområdet. 10 Statens vegvesen, ved brev datert RV3 er i Vegnettsplan for Hedmark klassifisert som nasjonal hovedveg med meget streng holdning til avkjørsler. Den generelle byggegrensen langs vegen er 50m fra vegens midtlinje. Dette kriteriet mener de bør videreføres i reguleringsplanen. Det medfører at dagens hovedatkomst til Tørresvangen beholdes uten at det legges til rette for nye avkjørsler fra riksvegen. Støysituasjonen må avklares. Forslagsstillers kommentar: Det er lagt inn 50m byggegrense fra RV3. Støysoner er lagt inn som hensynssoner på plankartet. Ny regulert bebyggelse innenfor planen er tilknyttet eksisterende avkjørsler fra RV3. NØK, ved e post datert Planområdet ligger i KRK sitt nettområde, og NØK har derfor ingen innspill til dette. Forslagsstillers kommentar: Oppstartvarsel er blitt sendt KRK. Det er ikke mottatt merknader fra dem. Anne Grethe S og Knut Ivar Grue, ved brev datert Eier av hytte bygget i 1986 innenfor hyttefeltet. Positive til de foreslåtte formålene som fremkommer i oppstartsvarsel. Opplever at krav til fasiliteter har endret seg siden 1986, og ser det som formålstjenlig at det planlegges vann og avløpsløsninger. Har over lengre tid arbeidet med å utvide vår hytte for å oppnå ønsker om flere og større soverom, samt utvidelse av kjøkken. Vår dialog har pågått med Tynset kommune og Kviknehytta AS. Vi opplever utfordringer i forhold til dagens reguleringsbestemmelser og at uttegnet forslag fra Kviknehytta AS ikke faller direkte inn under dagens reguleringsplan. Vi mener at de løsningene fra Kviknehytta AS bør kunne la seg gjøre etter at omregulering av reguleringsplanen er gjennomført. Forslagsstillers kommentar: 7

10 Søknad om tiltak må forholde seg til planforslagets bestemmelser eller søke om dispensasjon. 4.2 Første gangs høring og offentlig ettersyn Formannskapet vedtok å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn den Fristen ble satt til Det er mottatt seks merknader til saken; Dagrunn Vaaland, ved brev Bemerker at i plankartet er hytten lengst sør i planområdet merket FF1, mens de andre FF1 hyttene er tilknyttet gårdstunet i nord. Det vil ikke være hensiktsmessig å ha felles plan for teknisk infrastruktur med denne hytta. Videre antas det at hytten burde være merket FF7 det samme som de omliggende, eksisterende hyttene. Kommentar: I forbindelse med innkommet merknad er plankartet redigert, slik at hytten som var merket som FF1 nå er endret til FF7. Statens vegvesen, ved brev Som påpekt i vår uttalelse til varsel om planoppstart er Statens vegvesen opptatt av byggegrense og avkjørsel fra riksveg 3. Videre at støysituasjonen er avklart. Våre merknader er hensyntatt og innarbeidet i planen. Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget og vi vil ikke motsette oss at det egen godkjennes i kommunen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), ved brev NVE har ingen spesielle merknader til planen. Hedmark Fylkeskommune, ved brev Planfaglige forhold: Planforslaget viser en tydelig intensjon om god innpassing av ny bebyggelse i området, med reguleringsbestemmelser om utforming, fargebruk og terrengtilpasning. Fylkesdirektøren stiller imidlertid spørsmål ved om utbygging i henhold til bestemmelsene er mulig når det gjelder de nye tomtene innenfor område FF9. Fem slike tomter er plassert i svært bratt terreng, med helning opp mot 1:1 (45 % helning). Terreng med brattere fall en 1:4 bør ikke bygges ut j.fr. Veileder T 1450 «planlegging av fritidsbebyggelse» fra Miljøverndepartementet. Utbygging vil gi store terreng og vegetasjonsinngrep. Områder med helning mellom 1:4 1:6 kan bygges ut når det tas spesielle hensyn til terrengtilpasning, f. eks maksimal tillatt bredde på bygninger på m. De nevnte tomtene har noe flatere partier oppe på høyderyggen (mot vest) men har samtidig atkomst nedenfor skrenten og på østsiden av tomten. Ut fra dette bør planforslaget revurderes med hensyn til plassering av disse tomtene. 8

11 Kulturvernfaglige forhold: Automatisk fredete kulturminner i form av to fangstgroper (Askeladden ID ) ligger utenfor byggeområdet og er ivaretatt med hensynssone H730 på plankartet. Videre er varslingsplikt jf. kulturminneloven tatt med i planens fellesbestemmelser. Fylkesdirektøren har derved ingen merknader til planforslaget vedrørende automatisk fredete kulturminner. Kommentar: Det er foretatt en ny befaring og vurdering av den enkelte hyttetomt i felt FF9. Det er blitt konkludert med at tomtegrensene til de fem hyttetomtene som ble omtalt i innkommet merknad flyttes, slik at det enklere legges til rette for at hytteutbyggingen kan plasseres på de flatere partiene, samtidig som det er tatt hensyn til at det skal være enklere atkomstmuligheter for hyttene. Den nordligste tomten innen FF9 får ny atkomst fra KV3. Det reguleres inn en ny vei (KV9) som gir atkomst til to av hyttene i FF9. Når det gjelder de tre tomtene som ligger midt i FF9, tas den ene tomten ut, slik at de to resterende tomtene får en liten økning i areal samtidig som at det muliggjør en best mulig utnytting av terrenget i forbindelse med atkomstvei. Det er i bestemmelsene satt krav til maksimal tillatt bredde for utbygging for områder med helning mellom 1:4 1:6. Ketil Harald Brønner, ved brev Som nabo har jeg følgende merknader til planforslaget: Påpeker at det eksisterende hytteområdet har 9 bebygde hytter, og at planforslaget vil føre til en firedobling av dagens hyttebebyggelse med 24 nye hyttetomter. Denne utvidelsen ikke vil være en fortetting da de planlagte nybyggene er plassert på utvidet planareal langs gammel grasgrodd riksvei (Gamleveien). Bevaring av Gamleveien som turvei, skiløype og kulturhistorisk vei: Planbeskrivelsen hevder at planforslaget langt på vei stadfester eksisterende veisituasjon, og videre at reguleringen ikke berører eksisterende stier/skiløyper. Av plankartet fremgår det at Gamleveien TV2 (turvei 2) skal tas i bruk som atkomstvei for de 9 hyttene sør i planområdet. Bemerker at dette ikke fremgår av planbeskrivelsen. En overgang fra kjerreveg til bilkjørevei om sommeren vil kreve oppgradering, og om vinteren kreves full vinterbrøyting for bilvei. Veien benyttes i dag som turvei om sommeren, og som skiløype om vinteren. Den endrete bruken vil eliminere dagens bruk til friluftsformål. Hevder videre at brøyting av Gamleveien vil være i konflikt med vedtatt plan for turløyper i Tynset kommune. Omregulering til kjørevei her vil også være i konflikt med de kulturhistoriske interesser som knytter seg til denne gamle ferdselsveien, da veien antakeligvis er en del av Gamle Kongevei og det finnes historiske merkesteiner langs den aktuelle veistrekningen. Turvei merket TV1 (turvei 1) på plankartet eksisterer ikke i pr i dag. Veien inngår derfor ikke i eksisterende veisituasjon, og er heller ikke omtalt i planbeskrivelsen. Inntegnet trasé ligger i myr og er uegnet som plassering av turvei og/eller skiløype. 9

12 Planforslaget er med andre ord ikke i samsvar med eksisterende veisituasjon, slik det er opplyst i saksdokumentene. Reguleringsforslaget griper klart inn i eksisterende stier/skiløyper og er i konflikt med vedtatte friluftslivs og idrettsinteresser samt kulturhistoriske interesser. Påpeker at østre del av planområdet består av myr. Nytt regelverk krever at myrer skal tas vare på da disse har evner til å holde på flomvann og motvirker oversvømmelse jf. Eudirektiv som er implementer i blant annet plan og bygningsloven. Økt og hyppigere ekstremvær gjør at myrvern er viktig i en større geografisk sammenheng og ikke bare for nærområdet. Myrområdet i planforslaget må derfor ikke dreneres eller grøftes og vil av den grunn være uegnet for hyttebygging. Planforslaget bør som følge av dette begrenses, og delen bestående av myr må tas ut av planen. Ønsker at vurderingen av planforslaget skal sees i lys av at eieren av Tørresvangen ønsker å selge eiendommen, og at planforslaget trolig er motivert av eierens ønske om større profitt ved det planlagte salget av hele eiendommen. Kommentar: Riktig at det er fortetting av gårdstunet, men planen legger også opp til en utvidelse slik det er beskrevet innledningsvis. Planbestemmelsene og planbeskrivelsen sier følgende: «reguleringen stadfester eksisterende situasjon, samt veger til nye hyttetomter». For en mer tydeliggjøring er vegene nærmere beskrevet i oppdatert planbeskrivelse, samt forholdet mellom KV8 og TV2, hvorav sistnevnte nå er endret til TV. Gamleveien vil fortsatt kunne benyttes som friluftsformål. Det vil være begrenset med trafikk på Gamleveien, og det vil være gode muligheter til å fortsette å bruke veien som turvei om sommeren og eventuelt vinteren, med mindre det ønskes at veien skal vinterbrøytes. Dersom veien brøytes, vil den alternative traséen BST kunne benyttes som skiløype. Når det gjelder kulturhistoriske interesser knyttet til Gamleveien er det ingen kjente tilfeller eller registreringer knyttet til denne. Kulturminnemyndighetene er blitt informert om merkesteinene, og de er omtalt i planbeskrivelsen hvor de skal tas hensyn til ved utbygging. Det er viktig å ta vare på myrområder med tanke på klimautfordringer. Bebyggelsen innen planområdet som vil berøre myren er hovedsakelig KV7, som vil gi atkomst til felt FF5. Denne ligger i utkanten av myren, et område av myren som allerede er preget av drenering. Enhet for landbruk og miljø kan ikke se at det er noen konflikter knyttet til utbyggingen. Fylkesmannen i Hedmark, ved brev datert Fylkesmannen merker seg positiv til at våre innspill er tatt hensyn til og innarbeidet i planen, at det er gjort vurderinger etter naturmangfoldloven 8 12, samt at hensynet til naturmangfoldet synes ivaretatt, jf. naturmangfoldloven 7. 10

13 I følge oppstartsvarselet til planen skulle det utarbeides en plan for vann og avløp parallelt med reguleringsplanen. Vi uttalte i vårt brev av at dette var positivt og i tråd med forurensningsloven 11. Vi kan ikke se av det oversendte planforslaget hvordan dette er fulgt opp Den valgte løsningen for vann og avløp er av enkel standard og erfaringsmessig er det mange hytteområder der det over tid kommer et ønske om standardheving. Fellesløsninger er å foretrekke fremfor at dette skal løses for en og en hytte, jf. forurensningsloven 11. Vi ber derfor kommunen vurdere å utrede felles avløpsløsning og følge opp dette i bestemmelser til planen. Forholdet til samfunnssikkerhet og beredskap synes å være ivaretatt i planforslaget. Vi forutsetter at plankart er utformet i samsvar med kart og planforskriften 9. Vi kan ikke se at planforslaget er oversendt Statens kartverk Hamar til teknisk kontroll. Vi forventer at dette blir gjort ved senere høringer av planforslaget. Fylkesmannen har utover det ovenstående ingen vesentlige merknader til planforslaget. Kommentar: Felles plan for vann og avløp ble gått bort i fra da tiltakshaver ønsker at hytteområdet skal ha enkel standard, som omtalt i punkt 5.9 i oppdatert planbeskrivelse. 4.3 Behandling av merknader De innkomne merknadene er innarbeidet i den videre planprosessen. Merknad vedrørende plankartet er rettet opp. I forbindelse med merknaden til Hedmark Fylkeskommune er det utført befaring og en gjennomgang av de enkelte tomtene for å tilrettelegge for plassering av hytteutbygging som fører til minst mulig terrenginngrep, samt forbedret atkomsten til den enkelte tomt. Endringer og tydeliggjøring i forhold til veg og friluftsinteresser er beskrevet i pkt. 5.5 og 5.6. Kulturminnemyndighetene er informert om potensielle kulturhistoriske interesser, og det er satt krav til at det skal informeres om eventuelle oppdagede ukjente kulturminner under bygningsarbeid. I forbindelse med merknaden til Fylkesmannen i Hedmark er forholdene rundt felles plan for V/A omtalt i oppdatert planbeskrivelse (se punkt 5.9) og planbestemmelser. 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Reguleringsformål Planområdet er totalt på ca. 493 daa, hvorav ca. 65 daa er arealer til byggeområder og samferdsel, 44 daa til landbruksformål med tilhørende bebyggelse, og ca. 380 daa til friluftsformål. En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene framgår i tabellen nedenfor. 11

14 Tabell 1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSIkode Areal (daa) Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse frittliggende FF ,8 daa Energianlegg EA ,1 daa Vannforsyningsanlegg VF ,1 daa Skiløypetrasé BST ,6 daa Sum 57,6 daa Samferdselsanlegg og teknisk Kjøreveg KV ,8 daa infrastruktur Annen veggrunn grønt areal ,7 daa Parkering P ,2 daa Sum 12,5 daa Grønnstruktur Turveg TV ,7 daa Sum 0,7 daa Landbruk, natur og Landbruk, natur og LNF ,7 daa friluftsformål friluftsformål Friluftsformål LF ,4 daa Sum 413,1 daa Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag NV ,3 daa Sum 9,3 daa Samlet areal 493,2 daa Hensynssoner i planforslaget (sonene inngår i andre arealformål) Hensynssone Benevnelse SOSIkode Sone a1) Sikringssone Frisikt H Sone a2) Støysone Støysone, rød H210_1 210 Sone a2) Støysone Støysone, gul H220_1 220 Sone a3) Faresone Høyspenningsanlegg H370_2 370 Sone d) Båndleggingssone Lov om kulturminner H730_ Grad av utnytting og byggehøyder Eksisterende hyttetomter i planen har en størrelse på ca m 2. De nye tomtene får en størrelse på m 2. FF1 3 og FF7 omfatter eksisterende hyttetomter. Her kan det føres opp inntil fire bygninger pr tomt. Total utnyttelse pr tomt beregnes til maksimalt 180 m 2 BYA. Innenfor FF4 6 og FF8 tillates det oppført inntil fire bygninger per tomt, gjerne i tun. Total utnyttelse per tomt beregnes til maksimalt 130 m 2 BYA, hvor maksimal størrelse per hus er 80 m 2. Innenfor FF9 tillates det oppført inntil fire bygninger per tomt. Total utnyttelse per tomt beregnes til maksimalt 120 m 2 BYA, hvor maksimal størrelse per hus er 60 m Biloppstillingsplasser skal regnes med i bebygd areal med 18 m 2 per oppstillingsplass. 12

15 5.3 Terrenginngrep Det er i bestemmelsene lagt stor vekt på terrengtilpasning, og det skal leveres detaljerte tegninger/snitt ved søknad om tiltak. Nye hytter kan med fordel tilpasses terrenget, ved å bygges med hensyn til terrengets utfordringer og muligheter. Dette gjelder spesielt innenfor FF9 hvor hyttetomtene ligger i skrått terreng. Det er satt klare bestemmelser for terrenginngrep, og ved utbygging i bratt terreng er det satt krav til maksimal tillatt bredde. Det er videre ikke tillatt å utføre sprengningsarbeid. 5.4 Estetikk utforming av plan og bebyggelse Planbestemmelsene skal ivareta en god og helhetlig estetisk utførelse innen planområdet. Hyttetomtene er plassert slik at hyttene skal legges godt inn i landskapet og være til liten sjenanse for hverandre. Bygg skal ha utforming, material og fargebruk som passer inn i det lokale bygningsmiljøet og som er tilpasset natur og vegetasjon i området. Det skal brukes farger som ligger innen jordfargeskalaen i grått til brunt og være matt i overflaten. Takmaterialet skal ha en mørk og matt fargevirkning. Blanke takplater er ikke tillatt. Hovedmøneretning på hovedhytten skal ligge mest mulig parallelt med terrengkotene. For og i større grad muliggjøre hytter som blir bygd inn i terrenget og for å muliggjøre større arkitektonisk frihet er ikke kommuneplanens bestemmelser om saltak tatt inn i reguleringsplanen. Slike hytter har i både fjell og sjønære områder blitt svært vellykket, og arkitekturen fører til at de faller svært godt inn i landskapet. Reguleringsplanen legger opp til at det på de nye tomtene i større grad blir bygget flere små bygninger framfor en stor. 13

16 13 Det tillates bygninger inntil 1 ½ etasje, av typen «ramloft» eller «kaffekvernhus», hvor synlig grunnmur over planert terreng ikke skal overstige 0,7 m. For bygninger med 1 ½ etasje er maksimal tillatt mønehøyde 6,5 m over gjennomsnittlig planert terreng, og det tillates en gesimshøyde på 5 m. For 1 etasjes bygning tillates mønehøyde på 5 m, og en gesimshøyde på 3,5 m. 14 Det er ikke tillatt å sette opp veranda eller terrasse på en slik måte, at den blir dominerende i forhold til bygningens øvrige utseende. Slike installasjoner skal i størst mulig grad ligge på bakkenivå. Høye murer for terrasse tillates ikke. 5.5 Veger Regulerte veger stadfester eksisterende vegsituasjon, men det er i tillegg regulert atkomstveger til de nye eiendommene (KV5, KV7, KV8, KV9, forlengelse av KV3). Disse har begrenset lengde, og er lagt slik i terrenget at de vil gjøre minst mulig inngrep. Det er i tillegg sikret gjennom bestemmelsene at de kan justeres noe ved utstikking dersom det påvises at dette vil forbedre traseen ytterligere. 14

17 5.6 Friluftsliv Reguleringen har ingen betydning for muligheter til utøvelse av friluftsliv innenfor planområdet. Det er skiløype, turvei og stier gjennom planområdet. Tur og skiløypen sammenfaller med veien som reguleres til KV8. Reguleringen av KV8 gjør at den tilstøter turstien TV. Muligheten til å benytte KV8 som turløype vil vedvare. Dersom atkomstvei KV8 ønskes å vinterbrøytes er det lagt inn en alternativ trasé til skiløypen, markert i plankartet som BST. 5.7 Bekker i området I kartgrunnlaget er det vist en bekk sør i planområdet. Etter befaring og samtale med lokalkjente, konkluderes det med at denne har begrenset vannføring. Det vurderes til at bekken ikke utgjør noen flomfare, men det er uansett ikke lagt ny bebyggelse nær bekken. 5.8 Naturområde i sjø og vassdrag Vannområder i myr reguleres til naturområde i sjø og vassdrag. Formålsgrense er lagt i kartgrunnlagets SOSI kode for innsjøkant. Kartgrunnlaget er fra Grunneier for området opplyser at vannstanden i disse myrvannene varierer mellom årstidene, og etter nedbørsmengden den siste tiden. Det er ikke fisk i vannene. NV1 2 ligger omkranset av LNF1, og det er derfor naturlig at også disse områdene kan benyttes til landbruk, natur og friluftsaktiviteter. 5.9 Vann og avløp Det ble i starten av prosjektet diskutert å lage en felles vann og avløpsløsning parallelt med reguleringsplanen som nevnt i oppstartsvarselet. Dette som følge av og best mulig kunne løse utfordringer knyttet til grunnforholdene og terreng innen planområdet. I løpet av planprosessen har tiltakshaver valgt å beholde en enkel standard for hytteområdet, dette basert på at en felles V/A plan vil være kostbar, i tillegg til at det er et ønske om å tilby hytter av en enklere utforming, standard og dermed lavere pris. Innlagt vann tillates ikke i hyttene. Det legges derfor opp til at hytteeierne kan benytte felles vannposter (VF1 2) innen hytteområdet. Videre tillates det ikke vannklosett, men bio /komposterings eller forbrenningstoalett i hyttene. Det er i bestemmelsene satt krav til at flere hyttetomter skal ses i sammenheng ved planlegging/tilrettelegging av teknisk infrastruktur. Dersom det ved en senere anledning ønskes en standardheving av vann og avløpsplanen, setter bestemmelsene krav til at det må foreligge en felles V/A plan for hele hytteområdet, av like årsaker som nevnt ovenfor Risiko og sårbarhetsanalyse Det er utført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) av planforslaget. Etter vår vurdering av området finner vi det ikke sannsynlig at reguleringsplanforslaget medfører spesielle risikoforhold

18 6. Vurdering iht. Naturmangfoldloven Figur 6.1: Vurdering etter bestemmelsene i Naturmangfoldloven 8 12: Sentrale tema Planleggers vurderinger 1 Dagens situasjon Planområdene framstår som landbrukslandskap med innmark, skogkledde områder, og myr. 2 Hvilke landskap, økosystemer, Planområdene berører ikke områder med: naturtyper eller arter berøres av Utvalgte naturtyper, prioriterte arter, planen? verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftslivsområder, INON, MiS og 3 Hvilke effekter vil tiltaket ha på landskap, økosystemer, naturtyper eller arter? rødlistearter. Tiltaket vil ikke ha negative effekter for landskap, økosystemer, naturtyper eller arter. 4 Hvordan er tilstanden for landskapet, økosystem og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet? 5 Foreligger det faglige rapporter og utredninger om naturmangfold i planområdet? 6 Foreligger det erfaringsbasert kunnskap (fra lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet? 7 Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? 8 Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2012? 9 Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? 10 Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? 11 Vil planen påvirke tilstanden i sjø eller vannforekomster? 12 Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? 13 Vil planen påvirke miljøregistreringer i Skog? 14 Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder (INON)? Naturindeksen for skog i Norge, viser lave verdier. Det er ikke registrert noen MiS figurer i planområdet(skogoglandskap.no). Nei Ja. Ikke noe spesielt registrert. Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert (miljostatus.no). Nei. Ingen truete eller nært truete arter Registrert (miljostatus.no). Nei. Ingen utvalgte naturtyper eller prioriterte arter er registrert innenfor planområdet (miljostatus.no). Nei Nei Nei Nei. Det er ikke MiS registreringer innenfor planområdet (skogoglandskap.no). Nei vil ikke gi bortfall av INON. 16

19 15 Vil planen påvirke områder eller Nei naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold? 16 Er det kunnskapsmangel? Nei 17 Hva er det vi eventuelt mangler Ikke relevant kunnskap om? 18 Andre databaser som kan være Nei aktuelle? 17