DETALJREGULERING FOR Tørresvangen hyttefelt. Planbeskrivelse. Tynset kommune

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR Tørresvangen hyttefelt Planbeskrivelse Plankartet er datert: Bestemmelsene er datert:

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Forslagsstiller Planlegger/konsulent BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet og planavgrensning Dagens- og tilstøtende arealbruk og landskap Eiendomsforhold Flom, ras og grunnforhold Teknisk infrastruktur Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Miljøforhold støy og annen forurensning PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Kommunale planer og føringer PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar... 8 (Se vedlegg 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål Grad av utnytting og byggehøyder Terrenginngrep Estetikk utforming av plan- og bebyggelse Veger Friluftsliv Bekker i området Naturområde i sjø og vassdrag Vann og avløp Risiko- og sårbarhetsanalyse Vurdering iht Naturmangfoldloven Vedlegg 1 Vedlegg 2 Uttalelser etter varsel om oppstart ROS analyse

3 2 1. INNLEDNING Bakgrunn Tørresvangen hyttefelt er et etablert hyttefelt, regulert gjennom reguleringsplan for Tørresvangen hyttefelt fra Tiltakshaver ønsker en omregulering av området, hvor det i tillegg vil bli tatt med et noe utvidet område mot nord og vest. Dette for å inkludere hele gårdstunet Tørresvangen i planområdet, samt eksisterende hytter som ligger mellom gårdstunet og RV3. På kartet under er plangrensen vist. Kart 1.1: Grense for planområdet er vist med sort stiplet strek. Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet: Legge til rette for nye hytter/fortetting innenfor planområdet. Det ligger i dag eksisterende hyttetomter innenfor planområdet. Disse vil bli inkludert som del av den nye reguleringsplanen, men da med en videreføring av tomtestørrelsen og utbyggingsmuligheten de har i dag. Forslagsstiller Marianne Rønning, grunneier av området. Planlegger/konsulent Konsulent for planarbeidet har vært Feste NordØst as, landskapsarkitekter mnla ved arealplanlegger Anja Øren Ryen og landskapsarkitekt Helge Bakke.

4 3 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet og planavgrensning Området ligger øst for RV 3, sørøst for Yset på Kvikne i. Reguleringsplanområdet er ca 195 daa med friluftsområder, turveger, veger og spredt hyttebebyggelse. Dagens og tilstøtende arealbruk og landskap Området består av landbrukslandskap, skedkledt landskap og myr. Hytteområdet ligger sør for gårdstunet på Tørresvangen, øst for RV3. Eksisterende reguleringsplan har 10 regulerte hyttetomter, hvorav 9 av disse er bebygd. Kart 2.1: Ortofoto med Tørresvangen hyttefelt sentralt i bildet. Eiendomsforhold Planområdet innebefatter hele eller deler av eiendommene: gnr/bnr 139/1, 139/1/1, 139/4, 139/5, 139/6, 139/7, 139/8, 139/9, 139/10, 139/11, 139/12, 139/13, 139/14, 139/15, 139/16, 139/17. Flom, ras og grunnforhold Ifølge registreringer på skredatlas.no er det ingen registreringer av fare for skred, eller risiko for kvikkleire. Løsmassekart fra NGU viser at området består av bresjø-/innsjøavsetning, og resterende av området av tynt humus-/torvdekke og torv/myr.

5 4 Det er en liten bekk innenfor planområdet. Etter samtale med lokalkjente har denne liten eller ingen flomfare. Det ligger heller ingen eksisterende eller planlagt bebyggelse i nærheten av bekken. Figur 2.2: Kartet fra NGU viser løsmasser i området. Teknisk infrastruktur Plangrensen i vest følger RV3. Avkjørsel til Tørresvangen ligger i nordre del av planområdet. Avkjørselen benyttes også som atkomst til hytteområdet. Lengst nord i planområdet ligger noen eksisterende hyttetomter. Disse har egen avkjørsel fra RV3, men er også knyttet til det øvrige vegnettet for øvrig innenfor planområdet. Midt gjennom planområdet, i nord-sør-retning, går gamlevegen. Deler av denne benyttes i dag som atkomstveg til hytteområdet. Innen planområdet finnes i tillegg noen mindre atkomstveger med enkel standard. Disse benyttes delvis som turveger i dag. Naturverdier Ifølge miljostatus.no er det ingen registrerte rødlistearter eller prioriterte arter innenfor planområdet. Området ligger innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna, men i og med at dette er et etablert hytteområde, vurderes ikke en fortetting av området til å ha betydning for villreinområdet. Kulturminner og kulturmiljø Det ble foretatt arkeologisk registrering ved Hedmark fylkeskommune Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner i form av fangstgroper sør i planområdet. Disser er avmerket på plankartet, og ligger utenfor byggeområdene. Det er ingen registrerte nyere tids kulturminner innenfor planområdet.

6 5 Miljøforhold støy og annen forurensning Deler av planområdet ligger innenfor rød og gul støysone fra RV3. Støysonene er lagt inn i plankartet. Reguleringen legger ikke opp til ny bebyggelse innenfor disse sonene. Det går en høyspentlinje i området. Denne er vist med faresone på plankartet, og det er satt i bestemmelsene at det ikke er tillatt med bygninger ment for varig opphold innenfor sonen.

7 6 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn- og unge i planlegging (1989) Formålet med RPR for barn og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. RPR skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Vurdering: Planforslaget kommer ikke i konflikt med RPR for barn og unge. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordna areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning. Det skal legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Vurdering: Planområdet er et etablert hyttefelt med spredt fritidsbebyggelse. Reguleringen endrer ikke dette, og er således ikke i strid med RPR for samordna areal- og transportplanlegging. Kommunale planer og føringer Kommundelplan for Kvikneskogen Forslag til omregulering er i tråd med kommundelplan for Kvikneskogen. I gjeldende kommunedelplan for Kvikneskogen ble byggeområdet ved Tørresvangen utvidet. Det ble også stilt krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan. Det er retningslinjene for hyttebygging som skal legge føringer for utbygging av hytteområdene. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til LNFområde og fritidsbebyggelse. Området er videre unntatt fra rettsvirkning da reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Vurdering: Planlagt formål er i tråd med overordnet plan, kommunedelplan for Kvikneskogen, der det stilles krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan for hytteområdet. Da planområdet ligger inne i vedtatt kommuneplan og kommunedelplan, og er i samsvar med disse, anses det ikke nødvendig med konsekvensutredning eller planprogram, noe oppstartsmøtet med den konkluderte med.

8 7 Reguleringsplanen for Tørresvangen hyttefelt fra 1985 Reguleringsplanen regulerer 10 hyttetomter nord for gårdstunet, og øst for RV3. Vurdering: Nytt forlag til reguleringsplan legger opp til en fortetting av hyttefeltet med flere tomter. De nye tomtene blir imidlertid mindre enn de eksisterende, og det blir lagt opp til mindre hytter. I forslag til reguleringsplan er det i tillegg tatt med et utvidet område mot nord og vest. Dette er gjort for å inkludere hele gårdstunet Tørresvangen i planområdet. I tillegg inkluderes eksisterende hytter beliggende mellom gårdstunet og RV. 3. Dette gir en helhetlig plan for hele området.

9 8 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det er gjennomført oppstartsmøte for reguleringen med den De krav som følger plan og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer I tillegg ble det annonsert i Arbeidets Rett, på kommunens og Feste sine nettsider. Frist for uttalelser til oppstartsvarselet var satt til Totalt er det mottatt seks merknader, fire fra offentlige instanser, og to private. Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar (Se vedlegg 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) Offentlige: Hedmark fylkeskommune, brev av og Det forutsettes av planarbeidet søker tilfredsstillende løsninger som tar hensyn til terreng, vegetasjon, landbruksarealer, vegløsninger, lekearealer, grøntarealer, vann og avløp, eksisterende bebyggelse og trafikksikkerhet. Universell utforming skal legges til grunn ved utarbeidelse av planen. Det må legges til rettefor medvirkning så tidlig som mulig i planprosessen. Det er spesielt viktig å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt på en god måte, jfr. rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser og utfyllende skriv T 2/08. Det er ingen registrerte nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Det er ikke foretatt kulturminneregistrering i området tidligere. Planen dekker et område hvor det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. På grunnlag av potensialet for forekomst av automatisk fredete kulturminner, må det derfor foretas arkeologisk registrering av planområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner 9. Forslagsstillers kommentar: Planarbeidet har søkt å ivareta de forhold som nevnes. Det er foretatt arkeologisk registering Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner i form av fangstgroper sør i planområdet. Disser er avmerket på plankartet med hensynssone 730, og ligger utenfor byggeområdene. Fylkesmannen i Hedmark, ved brev datert Fylkesmannen forutsetter at reguleringsplanen utarbeides i tråd med overordnet plan. Fylkesmannen forstår det slik at planens hensikt er å lage en felles avløpsplan for hytteområdet, der grunnforholdene undersøkes og det dokumenteres miljømessige, forsvarlige avløpsløsninger. Dette er i tråd med forurensingsloven 11 og er et positivt tiltak siden det går en bekk gjennom området.

10 9 Det kan stilles krav i bestemmelsene og settes av areal på plankartet for infiltrasjon/avløpsanlegg, samt vann og renovasjon. Området ligger innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna. En påvirkninga av villreinområdet bør framgå av planbeskrivelsen. Reguleringsplanen bør ivareta skiløype som begynner i området. Samfunnssikkerhets og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i reguleringsplanen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet, jfr. plan og bygningsloven 3 1 pkt. h og 4 3. Fylkesmannen forutsetter at bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, og ber om at et eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil til alle arealplaner som sendes på høring oversendes kartverket på Hamar for kontroll. Fylkesmannen minner om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder medvirkning (pbl 5-1), bevaring av dyrka mark, vurderinger av naturmangfold ( 8 12 i naturmangfoldloven), universell utforming, tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk, ROS-analyse av planforslaget, sikre miljømessig forsvarlig løsninger for vannforsyning og avløp, utbygging godt tilpasset landskapet, kartlegging og sikring av støy (jfr T-1442) Forslagsstillers kommentar: Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet iht overordnet plan og iht nasjonale spesifikasjoner og standarder. Området beliggenhet innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna er vurdert i planbeskrivelsens kap Skiløype gjennom området er regulert som en del av området. Det er i bestemmelsene lagt føringer for hvordan vann og avløp skal utvikles innenfor planområdet. Det skal etableres vannposter i rimelig nærhet til hyttene. Det er ikke tillatt med nye borehull uten søknad og godkjennelse fra kommunen og grunneier. Det tillates kun bio /komposterings eller forbrenningstoalett i hyttene. Bestemmelsene vil bidra til å rydde opp og klargjøre i forhold til dagens praksis. NVE, ved brev datert Planområdet omfatter så langt de kan se både vassdrag og potensielt skredutsatt areal. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred skal være dokumentert før bygging kan starte. Forslagsstillers kommentar: Det går en liten bekk innenfor søndre del av planområdet. Denne har ifølge lokalkjente liten eller ingen flomproblematikk. Potensielt rasutsatt område avmerket på skrednett.no ligger i sin helhet innenfor område avsatt til LNF innenfor planområdet.

11 10 Statens vegvesen, ved brev datert RV3 er i Vegnettsplan for Hedmark klassifisert som nasjonal hovedveg med meget streng holdning til avkjørsler. Den generelle byggegrensen langs vegen er 50m fra vegens midtlinje. Dette kriteriet mener de bør videreføres i reguleringsplanen. Det medfører at dagens hovedatkomst til Tørresvangen beholdes uten at det legges til rette for nye avkjørsler fra riksvegen. Støysituasjonen må avklares. Forslagsstillers kommentar: Det er lagt inn 50m byggegrense fra RV3. Støysoner er lagt inn som hensynssoner på plankartet. Ny regulert bebyggelse innenfor planen er tilknyttet eksisterende avkjørsler fra RV3. NØK, ved e post datert Planområdet ligger i KRK sitt nettområde, og NØK har derfor ingen innspill til dette. Forslagsstillers kommentar: Oppstartvarsel er blitt sendt KRK. Det er ikke mottatt merknader fra dem. Anne Grethe S og Knut Ivar Grue, ved brev datert Eier av hytte bygget i 1986 innenfor hyttefeltet. Positive til de foreslåtte formålene som fremkommer i oppstartsvarsel. Opplever at krav til fasiliteter har endret seg siden 1986, og ser det som formålstjenlig at det planlegges vann og avløpsløsninger. Har over lengre tid arbeidet med å utvide vår hytte for å oppnå ønsker om flere og større soverom, samt utvidelse av kjøkken. Vår dialog har pågått med og Kviknehytta AS. Vi opplever utfordringer i forhold til dagens reguleringsbestemmelser og at uttegnet forslag fra Kviknehytta AS ikke faller direkte inn under dagens reguleringsplan. Vi mener at de løsningene fra Kviknehytta AS bør kunne la seg gjøre etter at omregulering av reguleringsplanen er gjennomført. Forslagsstillers kommentar: Søknad om tiltak må forholde seg til planforslagets bestemmelser eller søke om dispensasjon.

12 11 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål Planområdet er totalt på ca 493 daa, hvorav ca 65 daa er arealer til byggeområder og samferdsel, 44 daa til landbruksformål med tilhørende bebyggelse, og ca 380 daa til friluftsformål. En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene framgår i tabellen nedenfor. Figur 5.1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSIkode Areal (daa) Bebyggelse- og anlegg Fritidsbebyggelse - frittliggende FF ,7 daa Sum Energianlegg EA ,1 daa Vannforsyningsanlegg VF ,1 daa 54,9 daa Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Kjøreveg KV ,6 daa Annen veggrunn teknisk anlegg ,7 daa Parkering P ,2 daa Sum 12,5 daa Grønnstruktur Turveg TV ,3 daa Sum 3,3 daa Landbruk, natur- og friluftsformål Landbr. natur- og friluftsform. LNF ,7 daa Friluftsformål LF ,5 daa Sum 413,2daa Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag NV ,3 daa Sum Samlet areal 9,3 daa 493,2 daa Figur 5.2: Hensynssoner i planforslaget (sonene inngår i andre arealformål) Hensynssone Benevnelse SOSIkode Sone a1) Sikringssone Støysone, rød H210_1 210 Sone a1) Sikringssone Støysone, gul H220_1 220 Sone a3) Faresone Høyspenningsanlegg H370_2 370 Sone d) Båndleggingssone Lov om kulturminner H730_1 730 Grad av utnytting og byggehøyder Eksisterende hyttetomter i planen har en størrelse på ca 2000 m2. De nye tomtene får en størrelse i overkant av 1000 m2. FF1 3 og FF7 omfatter eksisterende hyttetomter. Her kan det føres opp inntil fire bygninger pr tomt. Total utnyttelse pr tomt beregnes til maksimalt 180 m2 BYA. Innenfor FF4 6 og FF8 tillates det oppført inntil fire bygninger per tomt, gjerne i tun. Total utnyttelse per tomt beregnes til maksimalt 130 m2 BYA, hvor maksimal strørrelse per hus er 80 m2. Innenfor FF9 tillates det oppført inntil fire bygninger per tomt. Total utnyttelse per tomt beregnes til maksimalt 120 m2 BYA, hvor maksimal strørrelse per hus er 60 m2.

13 12 Biloppstillingsplasser skal regnes med i bebygd areal med 18 m2 per oppstillingsplass. Terrenginngrep Det er i bestemmelsene lagt stor vekt på terrengtilpasning, og det skal leveres detaljerte tegninger/snitt ved søknad om tiltak. Nye hytter kan med fordel bygges inn i terrenget. Dette gjelder spesielt innenfor FF9 hvor hyttetomtene ligger i skrått terreng. Det er satt klare bestemmelser for terrenginngrep. Estetikk utforming av plan og bebyggelse Planbestemmelsene skal ivareta en god og helhetlig estetisk utførelse innen planområdet. Hyttetomtene er plassert slik at hyttene skal legges godt inn i landskapert og være til liten sjenanse for hverandre. Bygg skal ha utforming, material og fargebruk som passer inn i det lokale bygningsmiljøet og som er tilpasset natur og vegetasjon i området. Det skal brukes farger som ligger innen jordfargeskalaen i grått til brunt og være matt i overflaten. Takmaterialet skal ha en mørk og matt fargevirkning. Blanke takplater er ikke tillatt. Hovedmøneretning på hovedhytta skal ligge mest mulig parallelt med terrengkotene. For å i større grad muliggjøre hytter som blir bygd inn i terrenget og for å muliggjøre større arkitektonisk frihet er ikke kommuneplanens bestemmelser og saltak tatt inn i reguleringsplanen. Slike hytter har i både fjell og sjønære områder blitt svært vellykket, og arkitekturen fører til at de faller svært godt inn i landskapet. Reguleringsplanen legger opp til at det på de nye tomtene i større grad blir bygget flere små bygninger framfor en stor. Innenfor FF9 maksimal størrelse per hus 60 m2. Under vises noen eksempler. Figur 5.3: Eksempel 1. Arkitekt Marianne Borge har tegnet ferdighytta Woody. Hyttene har grunnflate på 35 50m2.

14 13 Figur 5.4: Eksempel 2. Bildet viser Rindalshyttas småhus serie. Hyttene kan med fordel plasseres i tun. Figur 5.5: Eksempel 3. Denne prisbelønnede hytta i sørlandsskjærgården er bygget i terrenget og vises knapt på avstand. Det tillates bygninger inntil 1 ½ etasje, av typen «ramloft» eller «kaffekvernhus». Synlig grunnmur over planert terreng skal ikke overstige 0,7 meter. Maksimal tillatt mønehøyde er 6,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. For 1 etasjes bygning tillates gesimshøyde på 3,5 m, og for 1 ½ etasje bygning tillates gesimshøyde på 5,0 meter.

15 14 Det er ikke tillatt å sette opp veranda eller terrasse på en slik måte, at den blir dominerende i forhold til bygningens øvrige utseende. Slike installasjoner skal i størst mulig grad ligge på bakkenivå. Høye murer for terrasse tillates ikke. Veger Regulerte veger stadfester langt på veg eksisterende vegsituasjon. Det er i tillegg regulert noen atkomstveger til nye hytter. Disse har begrenset lengde, og er lagt slik i terrenget at de vil gjøre minst mulig inngrep. Det er i tillegg sikret gjennom bestemmelsene at de kan justeres noe ved utstikking dersom det påvises at dette vil fornbedre traseen ytterligere. Friluftsliv Reguleringen har ingen betydning for muligheter til utøvelse av friluftsliv innenfor planområdet. Det er skiløyper og stier gjennom planområdet. Reguleringen av fritidsbebyggelse berører ikke eksisterende stier/skiløyper. Eksisterende turløyper/skiløyper er lagt inn i reguleringsplankartet som regulert turveg (TV1 2). Bekker i området I kartgrunnlaget er det vist en bekk sør i planområdet. Etter befaring og samtale med lokalkjente, konkluderes det med at denne har begrenset vannføring. Det vurderes til at bekken ikke utgjør noen flomfare, men det er uansett ikke lagt ny bebyggelse nær bekken. Naturområde i sjø og vassdrag Vannområder i myr reguleres til naturområde i sjø og vassdrag. Formålsgrense er lagt i kartgrunnlagets SOSI kode for innsjøkant. Kartgrunnlaget er fra Grunneier for området opplyser at vannstanden i disse myrvannene varierer mellom årstidene, og etter nedbørsmengden den siste tiden. Det er ikke fisk i vannene. NV1 2 ligger omkranset av LNF1, og det er derfor naturlig at også disse områdene kan benyttes til landbruk, natur og friluftsaktiviteter. Vann og avløp Det er i bestemmelsene lagt føringer for at hyttene innenfor området skal utvikles med enkel standard. Det tillates ikke vannklosett, men bio /komposterings eller forbrenningstoalett i hyttene. For å forhindre at det blir etanlert for mange borehull i nærheten av hverandre, og som kan forstyrre vanntilførselen til hverandre, er der laget bestemmelser som skal sikre samråd for nye hyll blir borret. Ved planlegging/tilrettelegging av teknisk infrastruktur skal flere hyttetomter ses i sammenheng. Ved nye borehull skal det tas hensyn til eksisterende nærliggende borehull. Det er ikke tillatt med nye borehull på hyttetomter (FF1 9) uten godkjennelse fra tilstøtende eiendommer. Risiko og sårbarhetsanalyse Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget, vedlegg 2. Etter vår vurdering av området finner vi det ikke sannsynlig at reguleringsplanforslaget medfører spesielle risikoforhold.

16 15 6. Vurdering iht Naturmangfoldloven Figur 6.1: Vurdering etter bestemmelsene i Naturmangfoldloven 8 12: Sentrale tema Planleggers vurderinger 1 Dagens situasjon Planområdene framstår som landbrukslandskap med innmark, skogkledde områder, og myr. 2 Hvilke landskap, økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen? 3 Hvilke effekter vil tiltaket ha på landskap, økosystemer, naturtyper eller arter? 4 Hvordan er tilstanden for landskapet, økosystem og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet? 5 Foreligger det faglige rapporter og utredninger om naturmangfold i planområdet? 6 Foreligger det erfaringsbasert kunnskap (fra lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet? 7 Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? 8 Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2012? Planområdene berører ikke områder med: Utvalgte naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftslivsområder, INON, MiS og rødlistearter. Tiltaket vil ikke ha negative effekter for landskap, økosystemer, naturtyper eller arter. Naturindeksen for skog i Norge, viser lave verdier. Det er ikke registrert noen MiS figurer i planområdet. (skogoglandskap.no) Nei Ja. Ikke noe spesielt registrert. Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert. (miljostatus.no) Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert. (miljostatus.no) 9 Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? 10 Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? 11 Vil planen påvirke tilstanden i sjø eller vannforekomster? 12 Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? 13 Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? Nei. Ingen utvalgte naturtyper eller prioriterte arter er registrert innenfor planområdet. (miljostatus.no) Nei Nei Nei Nei. Det er ikke MiS registreringer innenfor planområdet. (skogoglandskap.no) 14 Vil planen påvirke inngrepsfrie Nei vil ikke gi bortfall av INON.

17 16 naturområder (INON)? 15 Vil planen påvirke områder eller Nei naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold? 16 Er det kunnskapsmangel? Nei 17 Hva er det vi eventuelt mangler kunnskap Ikke relevant om? 18 Andre databaser som kan være aktuelle? Nei