DETALJREGULERING FOR KAMSTEINEN HYTTEOMRÅDE. Planbeskrivelse

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR KAMSTEINEN HYTTEOMRÅDE Planbeskrivelse Plankartet Bestemmelsene er Kart 1: Planområdets beliggenhet (planområdet er markert med rødt).

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Forslagsstiller Planlegger/konsulent BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet og planavgrensning Dagens- og tilstøtende arealbruk og landskap Eiendomsforhold Flom, ras og grunnforhold Teknisk infrastruktur Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Miljøforhold støy og annen forurensning PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Kommunale planer og føringer PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar... 6 (Se vedlegg 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål Grad av utnytting og byggehøyder Estetikk utforming av plan- og bebyggelse Veger Terrenginngrep Friluftsliv Bekker i området Vann og avløp Risiko- og sårbarhetsanalyse Vurdering iht Naturmangfoldloven Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Uttalelser etter varsel om oppstart ROS-analyse VA-rapport fra Norconsult

3 2 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Kamsteinen hytteområde er et etablert, men uregulert hyttefelt, avsatt som LNF med spredt hyttebebyggelse i kommuneplan for Tynset. Det er ønske om å utvikle hytteområdet med vann/avløp, samt muligheter for økt BYA og muligheter for å øke den totale bebyggelsen på tomta. Dette medfører behov for utarbeidelse av reguleringsplan. På kartet under er plangrensen vist. Kart 1.1: Grense for planområdet er vist med sort stiplet strek. Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Utvikle hytteområdet med vann/avløp. Det er foretatt undersøkelser og vurderinger knyttet til vann og avløp, parallelt med reguleringsplanen. Muliggjøre å utvide størrelsen på eksisterende bebyggelse. Det legges ikke opp til at det skal reguleres nye hyttetomter ut over de som ligger i feltet dag. Ubebygde hyttetomter er tatt med i planen. Justere eiendomsgrenser til hyttetomter der bygninger ligger utenfor grenser i kartgrunnlaget Forslagsstiller Forslagsstiller til reguleringsplanen er Kamsteinen hytteområde. Planen finansieres gjennom en økonomisk «dugnad» blant hytteeierne. Eiendommen, gnr/bnr 157/24 er i utgangspunktet ikke en del av hytteområdet, men har vært invitert til å delta i arbeidet med planen, men har takket nei, til tross for flere henvendelser. Plangrensa er derfor trukket utenom denne eiendommen Planlegger/konsulent Konsulent for planarbeidet har vært Feste NordØst as, landskapsarkitekter mnla ved landskapsarkitekt Stine Ringnes og arealplanlegger Anja Øren Ryen.

4 3 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Beliggenhet og planavgrensning Området ligger øst for RV 3, sørøst for Yset på Kvikne i. Reguleringsplanområdet er ca 195 daa med friluftsområder, turveger, veger og spredt hyttebebyggelse Dagens- og tilstøtende arealbruk og landskap Området består i hovedsak av ei skogkledt li med spredt hyttebebyggelse. Hytteområdet ligger ned mot gårdsbebyggelse og dyrka mark i sørvest. Kart 2.1: Ortofoto med Kamsteinen hytteområde sentralt i bildet Eiendomsforhold Planområdet innebefatter hele eller deler av eiendommene: gnr/bnr 157/14, 157/23, 157/25, 157/38, 157/40, 157/42, 167/1, 167/1/1, 167/1/2, 167/1/3, 167/1/4, 167/1/5, 167/3, 167/8, 167/16, 167/22, 167/22/2, 167/27, 167/27/6, 167/30, 167/138, 167/148, 167/191, 167/192, 167/197, 167/198, 167/239, 167/241, 167/243, 167/254, 167/258, 167/259, 167/264, 167/ Flom, ras og grunnforhold Ifølge registreringer på skredatlas.no er det ingen registreringer av fare for skred, eller risiko for kvikkleire. Løsmassekart fra NGU viser at området består av tykk morene, breelvavsetninger, elveavsetninger og torv/myr. Det går en bekk gjennom området. Denne har normalt liten vannføring, og er tørr store deler av sommeren. Det er ingen erfaring med at bekken kan betegnes som flombekk.

5 4 Figur 2.2: Kartet fra NGU viser løsmasser i området Teknisk infrastruktur Langs nord-vestre del av planområdet går en privat veg. Alle hyttetomtene innenfor planområdet har atkomst via denne vegen. Innen planområdet finnes i tillegg noen mindre atkomstveger med enkel standard. Disse benyttes delvis som turveger i dag Naturverdier Ifølge miljostatus.no er det ingen registrerte rødlistearter eller prioriterte arter innenfor planområdet. Området ligger innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna Kulturminner og kulturmiljø Det ble foretatt arkeologisk registrering ved Hedmark fylkeskommune Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner innenfor området. Det er ingen registrerte nyere tids kulturminner innenfor planområdet Miljøforhold støy og annen forurensning Det er ikke kjent støy eller annen forurensning i området.

6 5 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1. Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn- og unge i planlegging (1989) Formålet med RPR for barn- og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. RPR skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Vurdering: Planforslaget kommer ikke i konflikt med RPR for barn- og unge. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordna areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning. Det skal legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Vurdering: Planområdet er et etablert hyttefelt med spredt fritidsbebyggelse. Reguleringen endrer ikke dette, og er således heller ikke i strid med RPR for samordna areal- og transportplanlegging Kommunale planer og føringer Forslag til omregulering er i tråd med kommuneplanens arealdel for og kommunedelplan for Yset Her er området avsatt til LNF med spredt fritidsbebyggelse. Vurdering: Da planområdet ligger inne i vedtatt kommuneplan og kommunedelplan, og er i samsvar med disse, anses det ikke nødvendig med konsekvensutredning eller planprogram, noe oppstartsmøtet med konkluderte med. Figur 3.1 Utsikt fra Kamsteinen hytteområde.

7 6 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det er gjennomført oppstartsmøte for reguleringen med den De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer I tillegg ble det annonsert i Arbeidets Rett, på kommunens og Feste sine nettsider. Frist for uttalelser til oppstartsvarselet var satt til Totalt er det mottatt fire merknader fra offentlige instanser Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar (Se vedlegg 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) Offentlige: Hedmark fylkeskommune, brev av og Det er ikke foretatt kulturminneregistrering i området tidligere. Planen dekker et område hvor det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner, som f.eks. jernvinneanlegg og fangstgroper. Tilsvarende kulturminner er tidligere registrert i denne delen av kommunen. På grunnlag av potensialet for forekomst av automatisk fredete kulturminner, må det derfor foretas arkeologisk registrering av planområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner 9. Fylkeskommunen forutsetter at planarbeidet skjer iht overordna plan, dersom ikke vil dette ha konsekvens for utredningsbehov og planprogram. Forslagsstillers kommentar: Det er foretatt arkeologisk registering Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringen er i tråd med overordna plan. Fylkesmannen i Hedmark, ved brev datert Fylkesmannen forutsetter at reguleringsplanen utarbeides i tråd med overordnet plan. Fylkesmannen forstår det slik at planens hensikt er å lage en felles avløpsplan for hytteområdet, der grunnforholdene undersøkes og det dokumenteres miljømessige, forsvarlige avløpsløsninger. Dette er i tråd med forurensingsloven 11 og er et positivt tiltak siden det går en bekk gjennom området. Det kan stilles krav i bestemmelsene og settes av areal på plankartet for infiltrasjon/avløpsanlegg, samt vann og renovasjon. Området ligger innenfor bygdenære areal i regionalplan for Forollhogna. Reguleringsplanen må ivareta stier og veger for turbruk. Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i reguleringsplanen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven 3-1 pkt. h og 4-3. Fylkesmannen forutsetter at bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, og ber om at et eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil til alle arealplaner som sendes på høring oversendes kartverket på Hamar for kontroll.

8 7 Fylkesmannen minner om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder medvirkning (pbl 5-1), bevaring av dyrka mark, vurderinger av naturmangfold ( 8 12 i naturmangfoldloven), universell utforming, tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk, ROS-analyse av planforslaget, sikre miljømessig forsvarlig løsninger for vannforsyning og avløp, utbygging godt tilpasset landskapet, kartlegging og sikring av støy (jfr T-1442) Forslagsstillers kommentar: Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet iht overordnet plan og iht nasjonale spesifikasjoner og standarder. NVE, ved brev datert NVE påpeker at det ikke ligger noe kart ved varsel om oppstart, og at det derfor er vanskelig å få oversikt over nøyaktig beliggenhet av planområdet. Dersom det finnes vassdrag innenfor planområdet må det i forbindelse med reguleringsarbeidet gjøres en vurdering av flomfare og hvordan sikkerheten vil bli ivaretatt dersom det er relevant mhp. utbygging. Kravene til sikkerhet i forhold til flom er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-2. Dersom man ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforholdene anbefaler NVE at det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker, jf. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, og skal i henhold til pbl 12-6 avmerkes som hensynssone flomfare på plankartet, og tilknyttes bestemmelser som enten forbyr utbygging eller bestemmer at utbygging bare er tillatt på bestemte vilkår som avbøter flomfaren. Vi gjør også oppmerksom på at klimafremskrivingene tyder på at det i alle deler av landet vil bli mer nedbør og hyppigere episoder med styrtregn, og derfor hyppigere og større flommer i små vassdrag. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km2 må en regne med minst 20 % økt flomvannføring i løpet av de neste årene. NVE anmoder om at man prøver å unngå direkte inngrep i vassdrag. Nye bruer, kulverter og stikkrenner må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs. de må kunne ta unna en 200-års flom + sikkerhetsmargin. NVE vil også påpeke viktigheten av at eksisterende kantvegetasjon tas vare på (jf. vannressurslovens 11). Forslagsstillers kommentar: Det var medsendt to kart som beskriver planområdets plassering og avgrensning i oppstartsvarselet. Det går en bekk gjennom planområdet. Det er ikke registrert flomproblemer selv med store nedbørsmengder. Bekken ligger flere høydemeter lavere enn byggeområdene og eksisterende fritidsbebyggelse. Det planlegges ingen nye veger/bruer etc i forbindelse med planforslaget, men krav vedrørende dette dersom det skal bli behov for nye stikkrenner etc. i fremtiden, er lagt inn i bestemmelsene. Sametinget, ved brev datert (mottatt ): Sametinget har ingen spesielle kulturminnefaglige, eller planfaglige merknader til planforslaget.

9 8 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1. Reguleringsformål Planområdet er totalt på 193 daa, hvorav ca 43 daa er arealer til byggeområder og samferdsel. En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene framgår i tabellen nedenfor. Figur 5.1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSIkode Areal (daa) Bebyggelse- og anlegg Fritidsbebyggelse - frittliggende FF ,95 daa Sum Vannforsyningsanlegg VF ,1 daa 32,1 daa Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Veg a_v ,1 daa Sum Kjøreveg a_kv ,0 daa Annen veggrunn teknisk anlegg ,6 daa Parkering f_p ,5 daa 11,2 daa Grønnstruktur Turveg a_tv ,4 daa Sum 2,4 daa Landbruk, natur- og friluftsformål Skogbruks- og friluftsformål SF ,0 daa Friluftsformål LF ,2 daa Sum 147,2 daa Samlet areal 193 daa Figur 5.2: Hensynssoner i planforslaget (sonene inngår i andre arealformål) Hensynssone Benevnelse SOSIkode Sone a1) Sikringssone Nedslagsfelt drikkevann H110_1 110 Sone a3) Faresone Høyspenningsanlegg H370_ Grad av utnytting og byggehøyder Tomtene har ulik størrelse, og kan bebygges med hytte, uthus og anneks. Det tillates tre bygninger pr tomt. Maksimalt tillatt grad av utnytting er 180 m2 BYA. Det tillates én boenhet pr tomt. Det tillates bygninger inntil 1 ½ etasje, av typen «ramloft» eller «kaffekvernhus». Synlig grunnmur over planert terreng skal ikke overstige 0,7 meter. Maksimal tillatt mønehøyde er 6,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. For 1 etasjes bygning tillates gesimshøyde på 3,5 m, og for 1 ½ etasje bygning tillates gesimshøyde på 5,0 meter. Gesimshøyden måles ut fra gjennomsnittlig planert terreng Estetikk utforming av plan- og bebyggelse Planbestemmelsene skal ivareta en god og helhetlig estetisk utførelse innen planområdet. I tillegg er hyttene, slik de ligger plassert, svært godt tilpasset landskapet, og er til liten sjenanse for hverandre. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende forhold på en best mulig måte og slik at terrenginngrep blir mest mulig begrenset; reguleringsbestemmelse og og Eksisterende vegsystem blir opprettholdt.

10 9 Kart 5.3: Utsnitt av reguleringsplan for Kamsteinen hytteområde. Bygg skal ha utforming, materialbruk, dimensjoner og fargebruk som passer inn i det lokale bygningsmiljøet og som er tilpasset natur og i området. Det er forbudt å bruke farger som ligger langt unna jordfargeskalaen. Dette er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Bygg skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 30 grader. Mindre tak over inngangsparti m.m. kan ha annen takvinkel. Tekkematerialet skal ha en mørk og matt fargevirkning. Blanke takplater er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å sette opp veranda eller terrasse på en slik måte, at den blir dominerende i forhold til bygningens øvrig utseende. Slike installasjoner skal i størst mulig grad ligge på bakkenivå Veger Det er ikke regulerte vegadkomster til hver enkelt tomt. Hytteeierne benytter felles parkeringsplasser som er vist i planen, og har gangadkomst til hyttene. Vegfremføring til hver enkelt hytte vil føre til terrenginngrep og sår i landskapet, noe som ikke er ønskelig fra grunneiere og hytteeiere. Dagens vegstruktur ønskes videreført i reguleringsplanen Terrenginngrep Terrenginngrepene ved gjennomføring av reguleringsplanen vil bli minimale. Det legges ikke opp til bygging av veger. Noe terrenginngrep vil være nødvendig ved påbygg av enkelte hytter, men dette vil være begrensede inngrep da det er satt krav om at nybygg skal tilpasses terrenget og omkringliggende arealer. Terrenginngrepene ønskes minimalisert, da landskapspreget er viktig å bevare Friluftsliv Reguleringen har ingen betydning for muligheter til utøvelse av friluftsliv innenfor planområdet. Det er skiløyper og stier gjennom planområdet. Reguleringen av fritidsbebyggelse berører ikke eksisterende stier/skiløyper. Eksisterende turløyper/skiløyper er lagt inn i reguleringsplankartet som regulert turveg (TV1-3).

11 Bekker i området I kartgrunnlaget er det vist bekker i planområdet. Etter befaring og samtale med lokalkjente, konkluderes det med at disse har svært begrenset vannføring. De er normalt tørre om sommeren, og vurderes derfor til å være lite flomutsatt Vann og avløp Norconsult har gjennomført befaring og vurdering av planområdet med tanke på vann og avløp. Resultatene fra disse undersøkelsene kommer fram av rapporten «Grunnundersøkelser. Vurdering av løsning for avløpsrensing i Kamsteinen Hytteområde på Kvikne i», datert (Vedlegg 3) Det ble foretatt grunnundersøkelser med uttak av jordprøver høsten Prøvehullenes lokalisering er vist i figur 5.3. Figur 5.3: Kart som viser prøvehull ved uttak av jordprøver. Planområdet består i hovedsak av finkornete masser. Massene har en rødlig farge med jernutfelling som tyder på at jordprofilene i lengre perioder er tørre med god lufttilgang. Grunnforholdene viser moreneavsetning med mye finstoff i jordprøvene. Jordmassene er marginale for bruk til rensing av avløpsvann i grunnen. Prøvehull 1 viser siltige masser men med noe grovere kornfordeling. Prøvehull 2 viser masser ikke egnet for infiltrasjon. Prøvehull 3 har finkornete masser, med kort avstand ned på fjell. «Det kan bygges infiltrasjonsanlegg i områdene ved prøvehull 1 og 3. Arealbelastningen for tilført mengde spillvann per kvadratmeter må settes henholdsvis lav og svært lav ned mot 10 l/m2. I midtre del av hytteområdet ved prøvehull 2 er det ikke aktuelt med infiltrasjon. Her renner en bekk som kan være aktuell resipient for renset vann fra et minirenseanlegg for et begrenset antall hytter. Grunnforholdene gjør at det ligger lite til rette for en løsning med behandling av avløpsvann i store infiltrasjonsanlegg. Det har tidligere vært vurdert å anlegge rørgrøft fra hytteområdet ned til kommunal spillvannsledning i nærheten av Rv3. Kommunal tilknytning vil ha høye anleggskostnader avhengig av lengde på grøftetraseen. Dette synes imidlertid som en sikrere løsning for hytteeiendommene med de foreliggende grunnforhold, og hytteeierne fritas for ansvar med tilsyn og drift av eget renseanlegg. Med grunnlag i grunnundersøkelsene anbefales kommunal tilknytning for spillvann fra Kamsteinen hytteområde.»

12 11 Med bakgrunn i konklusjoner og anbefalinger i rapporten fra Norconsult, er det i reguleringsplanen åpnet for at man kan legge inn vann i hyttene, dersom fritidseiendommene/hyttene kobles på kommunalt avløpsnett. Vannposter finnes i dag, og tillates videreført i planen. For å bidra til god drikkevannskvalitet er det viktig at aktivitet i nedslagsfeltet til drikkevannskildene reguleres. Det er derfor vist hensynssone, sikringssone nedslagsfelt drikkevann, i tilknytning til eksisterende drikkevannskilder. Videre er det foreslått bestemmelser som har til hensikt å ivareta ressursenes drikkevannskvaliteter Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget, vedlegg 2. Etter vår vurdering av området finner vi det ikke sannsynlig at reguleringsplanforslaget medfører spesielle risikoforhold. 6. Vurdering iht Naturmangfoldloven Figur 6.1: Vurdering etter bestemmelsene i Naturmangfoldloven 8-12: Sentrale tema Planleggers vurderinger 1 Dagens situasjon Planområdene framstår som skogkledde områder med innslag av enkelte myrpartier. Planområdet grenser til dyrka mark i sør. 2 Hvilke landskap, økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen? Planområdene berører ikke områder med: Utvalgte naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftslivsområder, INON, MiS og rødlistearter. 3 Hvilke effekter vil tiltaket ha på landskap, økosystemer, naturtyper eller arter? Tiltaket vil ikke ha negative effekter for landskap, økosystemer, naturtyper eller arter. 4 Hvordan er tilstanden for landskapet, Naturindeksen for skog i Norge, viser lave verdier. økosystem og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og Det er ikke registrert noen MiS - figurer i planområdet. (skogoglandskap.no) på stedet? 5 Foreligger det faglige rapporter og Nei utredninger om naturmangfold i planområdet? 6 Foreligger det erfaringsbasert kunnskap (fra Ja. Ikke noe spesielt registrert. lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet? 7 Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert. (miljostatus.no) 8 Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert. (miljostatus.no) 2012? 9 Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Nei. Ingen utvalgte naturtyper eller prioriterte arter er registrert innenfor planområdet. (miljostatus.no) 10 Vil planen påvirke verneområder, nærområder Nei til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? 11 Vil planen påvirke tilstanden i sjø eller Nei vannforekomster? 12 Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? Nei 13 Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? Nei. Det er ikke MiS registreringer innenfor planområdet. (skogoglandskap.no)

13 12 14 Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder Nei - vil ikke gi bortfall av INON. (INON)? 15 Vil planen påvirke områder eller naturtyper Nei som er spesielt verdifulle for naturmangfold? 16 Er det kunnskapsmangel? Nei 17 Hva er det vi eventuelt mangler kunnskap om? Ikke relevant 18 Andre databaser som kan være aktuelle? Nei