PROSJETSKISSE: ENERGISAMARBEID I SØR-ØSTERDAL

Transkript

1 PROSJETSKISSE: ENERGISAMARBEID I SØR-ØSTERDAL UTKAST: Versjon 04 av 12. mai 2014 FRA: Alf Kristian Enger 1.0 BAKGRUNN, ANBEFALING Kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot arbeider sammen i prosjektet ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal. Prosjektet ledes av Regionrådet for Sør-Østerdal som rapporterer til kommunene. Målsetting er å redusere energibruken i kommunenes egne formålsbygg med %, noe som vil være et vesentlig bidrag til å oppfylle kommunenes egne Energi- og Klimaplaner. Prosjektet har derfor oppnådd bred støtte og engasjement fra mange hold, både i og utenfor Sør-Østerdalen. "ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal" og det senere tilknyttede EU-støttede ENSAMB-prosjektet har brakt regionen mye verdifull kompetanse, nettverk og midler. Begge de ovenfor nevnte prosjekt avsluttes imidlertid sommeren Det er fra mange hold ytret ønske om en videreføring for å bruke resultater i regionens videre utvikling. Erfaring fra begge prosjektene er at et interkommunalt samarbeid i regi av Regionrådet gir konkrete og håndfaste resultater til en moderat kostnad. Med dette som bakgrunn foreslås under at det opprettes et nytt felles 3-årig prosjekt for Sør-Østerdalskommunene som skal vare fra Det redegjøres her kort for mål, oppgaver, organisering og kostnadsramme. Finansiering vil være et mix av eksterne kilder, spleiselag fra kommunene, og ikke-forbrukte midler fra de løpende prosjektene nevnt ovenfor. Med nøktern ressursbruk videre, forventes at disse restmidlene kan fullfinansiere virksomheten i Det omtalte finansieringsbehovet er altså for årene 2016, 2017 og 1. halvår Det forutsettes at denne prosjektskisse ved en eventuell prosjektstart videreutvikles til en tilstrekkelig detaljert prosjektplan som grunnlag for styring og ledelse. Denne vil være forankret i tiltaksdelen i kommunenes Energi- og Klimaplaner.

2 2.0 MÅL 2.1. Effektmål Foreslått ambisjon målt som ønsket effekt av prosjektet er: Sør-Østerdal skal beholde og videreutvikle sin posisjon som å være blant de mest energi- og klima-bevisste kommunene i Norge. Sør-Østerdal skal gi et signifikant bidrag til de nasjonale målsettingene om et klimanøytralt samfunn, deriblant en reduksjon av CO2e-utslipp med 30% innen Sør-Østerdal skal være i front i energiarbeidet, og skal tilstrebe å bli brukt som gode eksempler regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sør-Østerdal skal systematisk følge sine vedtatte Energi- og Klimaplaner på alle områder, både i handling, øvrig planarbeid, og i oppdatering / modernisering / rullering av slike planer. Sør-Østerdal skal ha skolerte og motiverte medarbeidere som aktivt arbeider for energimålene både i egen organisasjon og i samfunnet for øvrig. Sør-Østerdal skal ha en aktiv posisjon i energi- og klimasaker også ovenfor lokal industri og næringsliv for øvrig. Vi skal kunne tilby kompetanse og være en ressurs for gode og bærekraftige løsninger. Sør-Østerdal skal gjennom sine holdninger til energi i et globalt perspektiv, gjøre regionen til et attraktivt sted for arbeid, utvikling og bosetting Resultatmål For å kunne ta ut målsatt effekt foreslås at følgende resultatmål må nås i løpet av prosjektet: Følge opp at de igangsatte tiltak (deriblant EPC) når de omforente mål, og igangsetter tiltak ved eventuelle avvik Gjennomfører en planmessig kursing av kommunenes nøkkelpersonell innenfor relevante energitekniske områder. Konkretisert til min 4 seminar pr. år. Være "navet" i interkommunale faglige nettverk, samt løpende vurdere involvering av andre for å fremme kommunal og samfunnsmessig lønnsomhet. Arrangerer årlige Energidager i alle kommunene. Bidra konkret i rullering (oppdatering) av kommunenes Energi- og Klimaplaner, samt implementering og gjennomføring av disse. Eksempel på dette er vårt bidrag i arbeidet med den oppdatering av strategisk plan: Energi- og Klimaplan i Elverum for (som nå er på høring). Etter avtale bidra ved revisjon av Energi- og Klimaplaner i kommunene Gjennom vår posisjon som lokalt kompetansesenter skal prosjektet være en ressurs for kommunene i energitekniske forordninger og andre rammebetingelser som vil ha betydning for kommunal eiendom og anlegg, samt driften av disse. Eksempel: Årlig oppdatering av kommuner i saker som: Nye forskrifter, Kommende EU-direktiv, Krav til lyskilder, Krav til inneklima, Radon-forhold etc. Ta konkrete initiativ for samarbeid med offentlige og private aktører for å bidra til en samfunnsmessig og forretningsmessig gunstig utvikling i tilsvarende saker. Være løpende engasjert i samarbeidprosjekt regionalt, nasjonalt, nordisk og europeisk. Fortrinnsvis med ekstern finansiering. Være oppdatert på relevante EU/EØS-støtteprogram, og være en selektiv men aktiv partner i slike prosjekt med tanke på gjensidig kunnskapsutvikling. Bidra til at sentrale føringer om økt internasjonalisering på lokalt nivå oppfylles. Årlig rapportering av resultater til administrasjon og folkevalgte.

3 3.0 OPPGAVER Oppgaver er skissert i vedlagte tabell. Denne må kontinuerlig vurderes etter kommunenes direkte behov, og hensyntatt de fagressurser som virksomheten har eller kan skaffe seg. De fleste oppgavene er knyttet til EPC/Energispare-prosjekter, og til bruk av våre felles ressurser i prosjektsammenheng. Begge deler har store økonomisk fordeler for kommunene. 4.0 KOMMUNEFORDELER Det vises igjen til vedlagte tabell. Denne er et resultat av dialog med kommunene der ønsker og behov fra kommunene framkommer som aktiviteter finansiert av prosjektet. Mye av dette er tjenester hvor alternativet er at de kjøpes eksternt med tilhørende kostnader. Det skapes i tillegg en arena der små kommuner både kan få avlastning og støtte til spesielle oppgaver, samtidig som spesialkompetanse enkeltpersoner tilegner seg kan få en bredere (og betalt) anvendelse. Slik kompetanse kan også anvendes videre, for eksempel i fremmedfinansierte prosjekt (eksempelvis EU) eller fra andre offentlige aktører. Det må kontinuerlig vurderes hvor langt man ønsker å gå her, "markedet" er stort. En tilleggs "spin-off" er at kommunene får markert seg som dynamiske og framtidsrettede, samtidig som det kan krydre arbeidsdagen til medarbeidere som ønsker mer varierte arbeidsoppgaver og en videre horisont. Dette skal gjøre kommunene og regionen mer interessant som arbeids-plass/-sted. I tabellen er (et konservativt) anslag på verdisetting de tjenester kommunene bør forvente seg fra prosjektet, anslått til > kr ,- årlig pr. kommune. Dette er selvsagt en gjennomsnittsbetraktning, individuelle og tidsmessige variasjoner vil forekomme. 5.0 ORGANISERING Ut fra virksomhetens antatte omfang i en startfase har vi valgt å tenke enkelt. Prosjektformen har vist seg å være effektiv for å løse samarbeidsoppgaver samtidig som den er fleksibel nok til å takle de fleste utfordringer. Vi foreslår derfor at det etableres som et samarbeidsprosjekt under Regionrådet. Det er viktig at både de folkevalgte organ og administrasjonen har en hånd på rattet. Derfor bør virksomheten regelmessig rapportere til Regionrådet (v/ordførerne), samtidig som det faglige ivaretas gjennom en styringsgruppe sammensatt av senior fagfolk i administrasjonen. Disse bør gjerne være engasjert i kommunenes praktiske oppfølging og utvikling av kommunens Energi-strategier og planer. Selve arbeidet utføres i hovedsak av personell tilknyttet Regionrådet, men det må åpnes for at det i tillegg kan benyttes fagpersonell fra kommunene til dedikerte oppgaver. Dette må planlegges og budsjetteres i tett dialog med kommunene.

4 6.0 ØKONOMI / FINANSIERING Erfaring fra ENØK-prosjektet og andre prosjekt av tilsvarende art, er at det er nødvendig med en kapasitet på minimum ett årsverk, samt noen midler til aktiviteter. Omregnet i penger betyr dette ca. 1'5 MNOK pr. år. Dersom oppgaver utvikler seg til å kreve mer kapasitet, så vil selvsagt dette beløpet øke. Da snakker vi om enten en vekst som skyldes eksterne (betalte) oppgaver, eller at kommunene ser så store fordeler å få interne oppgaver løst at et interkommunalt samarbeid er den økonomisk mest gunstige måte for å få oppgavene utført. Grunnfinansieringen må komme fra kommunene. Imidlertid vil det alltid være mulige tilleggsfinansieringskilder, mange av disse er nevnt i tabellen. Vi vil peke på de to mest opplagte: (Inter)nasjonale prosjekt, og bistand til andre kommuner. Andelen egenfinansiering fra kommunene er vanskelig å anslå. For ENØK/ENSAMB er den under 50 %, mens Energiråd Innlandet regner 80 % for sin virksomhet. Også andre aktører vi kjenner til gjennom FEM-nettverket har et tilsvarende bilde. Settes egenfinansieringen for lavt, så tvinges man til i større grad å fakturere kommunene for oppgaver / utredninger som ønskes utført. Det er ikke ønskelig. Ekstern finansiering er mulig fra en rekke kilder. Systematisk utadvendt arbeid har vist at vår kompetanse og kreativitet er etterspurt, noe som åpner en rekke muligheter. Det vises igjen til tabellen, og kan kommentere følgende aktiviteter som de mest sannsynlige til inntjening: Mulige arbeidsområder med fremmedfinansiering. Aktivitet 4 Kompetansebygging 6 Rådgivning EPC 7 EU / EØS Prosjekter Eksempel Det foreligger muntlig forespørsel om driftspersonell fra andre kommuner kan delta på våre kompetanse-seminar. Dette er inntil videre satt på vent. (Kapasitetsgrunner) Vi kan også kjøre tilsvarende i andre regioner. Begge deler mot honorar. I etterkant av en rekke planlagte seminarer innenfor ENSAMB, er det naturlig å tilby dette ENSAMB har gitt oss et tilskudd på ca 1 MNOK årlig. Selv om dette neppe kan kopieres, så er vi i kjølvannet av dette tilbudt partnerskap i: - Ungarn-prosjekt med andel ,- over 2 år - Grenseprosjekt Nor/Sve til ,- over 2 år Det åpnes stadig muligheter! 10 FEM III Vi er med i utforming av ny søknad, og bør ha en (realistisk) målsetting om en sterkere stilling enn FEM II. Skissert en økning fra , ,- over 2 år. Etter en samlet vurdering setter vi derfor en ambisiøs målsetting om 1/3 fremmedfinansiering og 2/3 finansiering fra kommunene, altså et årlig tilskudd på 1 MNOK. (Til sammen 3 MNOK over 3 år. ) Her kan denne reduseres med NOK ,- som er ikke anvendte prosjektmidler fra løpende prosjekt. Det samlede finansieringsbehovet vil derfor være 2'5 MNOK.

5 Kostnadsbildet er satt sammen av aktiviteter som er både uavhengig og avhengig av kommunestørrelsen. Vi antar at: - 25 % eller ,- er faste kostnader som ikke påvirkes av kommunestørrelsen. (betyr ,- pr kommune og hele år) - 75 % eller ,- knyttes til kommunestørrelse og anbefales fordelt etter innbyggertall. Denne finansieringen vil gjelde fra sommeren (til sommeren 2018) Utregnet pr. kommune blir det: Kommune Innbyggere Kroner pr. år Sum (SSB 2013) 2015 *) Elverum ' Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Sum ' *) For 2015 vil ikke-anvendte midler fra løpende prosjekt dekke kommunenes bidrag. 7.0 REKRUTTERING Innlandet generelt, og Sør-Østerdal spesielt, opplever store vanskeligheter med å rekruttere stabilt og kvalifisert personell. Samtidig arbeides det intenst for å skape kompetanse-arbeidsplasser, samt stimulere til innflytting av unge. Å lede et Energi- og Klima-arbeide krever ikke bare teknisk fagkunnskap, men kanskje i særlig grad motivasjon, indre kraft, utholdenhet, og evne til å arbeide på tvers av alle organisasjoner / alle nivå. Denne type mennesker er ikke lett å finne gjennom vanlige søknadsprosesser. Umiddelbart ser vi likevel noen muligheter: Egnet person kan "dukke opp" gjennom vårt uformelle nettverk. Vi søker målrettet etter en person "midt i livet" fra jord/skogbrukssektoren som har nødvendig teoretisk tyngde (min. høgskole), og viktigere: Innehar øvrige personlige egenskaper. For en slik person kan en stillingsbrøk i område % også være aktuell. En person med tilsvarende egenskaper fra et informasjons- eller pedagogisk miljø, forutsatt evne og motivasjon til å tilegne seg de nødvendige teknologiske basiskunnskapene. Det kan finnes egnede personer i kommunenes tekniske miljø som ønsker slike oppgaver i en periode. Vi tror det er bedre å gi en dyktig medarbeider en slik mulighet framfor å miste hun/han til mer urbane strøk og/eller oljeindustrien. Uansett så vil virksomheten gi åpning for at kommunene kan gi dyktige og interesserte medarbeidere en mulighet til å ta (avtalte og finansierte) oppgaver som utvikler både person og miljø. Vi tror at spesielt delfunksjoner i internasjonale prosjekt kan være med på å gjøre hverdagen mer interessant. Dette kan både lette den generelle rekruttering til kommunale stillinger, bidra til å videreutvikle talenter, og bidra til å på holde på de kompetanse-personer vi har.

6 8.0 TIDSPLAN / FRAMDRIFT. Selv om ENØK / ENSAMB er finansiert til et stykke inn i 2015, så må arbeidet startes tidligere. Dette for å sikre en god overføring av nettverk / kunnskap, og for å minske sårbarhet knyttet til kunnskap hos enkeltpersoner. Vi tenker oss følgende plan: - Vedtak / tilslutning i kommunene: 1. halvår Etablering, prosjektplan og forberedelse til rekruttering: 2. halvår Overlapps periode ned løpende prosjekt 1. halvår Oppstart OPPSUMMERT Energi- og Klimaarbeidet vil uansett politisk eller økonomisk utvikling få en sentral rolle i de neste ti-årene. Sør-Østerdal har skaffet seg en fantastisk base for å holde på den framoverlente posisjonen regionen nå har. En videreutvikling av denne har så mange fordeler at de langt overstiger de etter forholdene beskjedne kostnader det fører med seg. Vi kan her peke på: - Klimautfordringen - Økonomisk gevinst ved energisparing - Økonomisk gevinst ved samarbeid - Faglige nettverk lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt - Gjøre kommunene attraktive gjennom å tilby mer varierte arbeidsoppgaver til enkelte grupper ansatte - Generelt økt image. Vi understreker at en slik funksjon ikke på noen måte kommer i konflikt med Energiråd Innlandet, snarere komplettere det.

7 Noen aktiviteter som er velegnet for interkommunalt samarbeid: (Ikke begrenset til dette, opplistet uprioritert) Nr Tema / innhold / begrunnelse Finansiering Erstatte andre kommunale kostnader? 1 Oppfølging EPC Alle kommunene har gått videre i en fase 2 i EPC, og ved årsskiftet 2014/15 vil alle være inne i garantifasen (fase 3), noe som krever koordinering og kapasitet fra kommunenes side. Dette arbeidet går innenfor løpende prosjekt fram til våren 2015, men i det videre løpet (til ca 2020) trengs koordinering og samordning. 2 Rullering av Energi- og Klima-planer Flere av E&K-planene skal rulleres jevnlig med tanke på mindre justeringer, endrede forutsetninger, og nye innspill. Dette er ikke tatt tak i på en systematisk måte. 3 Revisjon av Energi- og Klimaplaner Alle kommunene skal i de kommende årene oppdatere sine planer, Trysil er først med oppstart allerede Det er trolig et ønske om at neste versjon blir mer konkret på alle områder, og at det settes i gang konkrete tiltak på områder som landbruk, transport, privat-markedet etc. Svært få tanker er ferdigtenkt her, men disse prosessene må startes opp. Kommunene har begrenset kapasitet, så alternativet til samarbeid er innleide konsulenter 4 Opplæring av teknisk og annet personell (Energirelatert) Vi registrerer at det systematiske opplegget vi har satt i gang fyller et lenge følt savn og behov. Oppslutningen gir oss klare signaler på det. Dette må drives videre da teknologien utvikler seg stadig og nye generasjoner kommer til. 5 Energidager og holdningsskapende arbeid Er omtalt i Energi- og klimaplanene, men (med noen unntak) ikke tatt tak i utover det ENØK-prosjektet har gjennomført 6 Rådgivning EPC Omfanget av denne arbeidsformen i kommunene øker, det er nå minst 24 andre kommuner i tilsvarende prosess. Vi registrer stor interesse også hos en rekke andre kommuner og fylker, så tallet forventes å øke sterkt. Også andre organisasjoner orienterer seg rundt fagområdet. Kunnskap om metoden på rådgiversiden er svært begrenset, markedet "roper" etter alternative rådgivere. Forretningsmulighet Vekstmulighet Prosjektet 1 uke = ,- Nei Neppe Prosjektet 1 uke = ,- Nei Neppe Kommuner i Sør- Østerdal etter avtale Prosjektet Andre kommuner Prosjektet Andre kommuner Andre kommuner Kommunale, offentlige, og andre eiendomseiere? Neppe (Usikkert) 6 personer x 4 seminar x 3000,- = ,- Ja Neppe Trolig 1 uke = ,- Mulig Trolig? Ja Ja

8 7 EU-prosjekter, EØS-prosjekter Innenfor de ulike program som løper, og spesielt det kommende "Horizon 2020", vil det være mulig å søke om midler til prosjekter som er egnet for små aktører. Sør-Østerdal kan være koordinator eller partner, noe de nylige henvendelsene fra Ungarn og Energiråd Innlandet er gode eksempler på. Sør-Østerdal bør ha en målsetting om også å være initiativtager til slike prosjekt. Prosjekter kan gå i Sør-Østerdal regi, andre innlandskommuner og/eller andre offentlige eller private aktører. Dette er ikke nødvendigvis begrenset til Energi, for metodikk og rutiner er ganske like og representerer et "fag" i seg selv. 8 Covenant of Mayors Sør-Østerdal er med i dette nettverket. Det er i liten grad blitt utnyttet, men det finnes her en mulighet til å hente internasjonale erfaringer. Noen må være kontaktpunkt / koordinator / kunnskapsbærer om CoM 9 Generelt internasjonalt arbeid Kommunene i Sør-Østerdal har et nettverk som med stor fordel kan videreutvikles med tanke på læring for utvikling av egen organisasjon og/eller kommune. Dette arbeidet bør systematiseres og målrettes? 10 Skaffe Sør-Østerdal en sentral rolle i FEM III FEM II er avsluttet, men det tas sikte på en revitalisering i Søknad til Horizon 2020 skal skrives i Med vår kunnskap, og vår strategiske plassering i Hedmark er det naturlig at vi trekkes sterkt inn i dette arbeidet og får en sentral rolle 11 Medarbeider i energiprosjekt, andre oppgaver Vårt team besitter kompetanse og nettverk innen mange og varierte energiretninger, og spesielt i tverrfaglige prosjekter. Kunnskap bør være salgbar til utredninger / forprosjekt / planarbeid / prosjekt. EU, Andre kommuner, Andre aktører Fremmedfinansiering Ja Trolig Prosjektet 20 timer: ,- Nei Nei Prosjektet Kommuner i Sør- Østerdal etter avtale. EU HFK / AFK Kommuner etter avtale? Nei Neppe Fremmedfinansiering Sum pr. kommune og år ,- +++ Ja Ja? Ja Ja Elverum, Alf Kristian Enger